Dato: 29. juli Komite- og utvalgstruktur for valgperioden

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Notat Saksnr.: Saksbehandler: FRWE Emnekode: BYST-0320 Til: Fra: Medlemmer i arbeidsgruppen fullmaker og reglement Bystyrets kontor Dato: 29. juli 2011 Komite- og utvalgstruktur for valgperioden Hva notatet gjelder Bystyrets kontor vil i dette notatet fremlegge noen forslag til komite- og utvalgsstruktur. Forslagene er ment å danne utgangspunkt for en diskusjon om hvordan komite- og utvalgsstrukturen skal være i neste bystyreperiode. I notatet diskuteres ulike måter å fordele ansvarsområdene på komiteer og utvalg. Følgende områder og oppgavefelt vurderes nærmere: Fordeling av ansvarsområdene som i dag ligger i fagkomiteene KHSO, KOPP og KKIN Om KMBY fortsatt skal behandle klagesaker etter plan- og bygningsloven Hvordan saker som dreier seg om politisk styringssystem, internasjonalt og regionalt samarbeid, systemer for overordnet planlegging mv, skal håndteres Selv om det ikke blir en endelig avklaring av komitestrukturen før etter valget, bør hovedstrukturen være avklart i god tid før det nye bystyret velger medlemmer til komiteene på sitt konstituerende møte 31.oktober Faste utvalg eller bystyrekomiteer? Bystyret har i denne perioden vært delt inn i 5 bystyrekomiteer som forbereder saker og innstiller overfor bystyret. Komiteene har vært opprettet med hjemmel i kommunelovens 10, faste utvalg. Slike utvalg kan ha både innstillende og besluttende myndighet. Ut i fra bystyrets egenbestemmelse skal valg av medlemmer foretas blant bystyrets medlemmer og varamedlemmer, så langt det lar seg gjøre. Som 10 utvalg gjelder lovens krav til kjønnssammensetning, uten at det i denne perioden har vært nødvendig å velge andre enn bystyrets medlemmer.

2 I august 2006 kom det en ny bestemmelse som åpnet opp for at kommunestyrer kan opprette kommunestyrekomiteer som saksforberedende organ for kommunestyret (kommuneloven 10a). Hovedpunktene i denne bestemmelsen er: a. Ut i fra 10a er samtlige medlemmer av bystyret valgbare å sitte i en kommunestyrekomite, med unntak av medlemmer av kontrollutvalget som også sitter i bystyret. Bystyret tar selv stilling til om ordfører skal være fritatt fra valg. Det er bare varamedlemmer til bystyret som er valgbare som varamedlemmer til slike komiteer. b. Når det gjelder krav til kjønnsbalanse i komiteer opprettet med hjemmel i 10a, fastsetter loven at komiteene hver for seg skal gjenspeile den kjønnsmessige sammensetningen av det velgende organet. Valg til alle komiteer må derfor skje samlet. Regelen innebærer dersom det for eksempel er 30 % kvinner og 70 % menn blant de som skal velges til komiteene, skal dette fordelingstallet legges til grunn ved valget til den enkelte komite. Tilsvarende fordeling skal gjenspeiles når det gjelder valg av varamedlemmer. c. I valg til bystyrekomiteer er det nok med simpelt flertall for å anse valget gjennomført, jfr. kl. 10a nr. 3. d. Komiteer opprettet etter bestemmelsene i 10a kan ikke tillegges beslutningsmyndighet, men har kun myndighet til å avgi innstilling i saker som skal avgjøres av bystyret. e. Dersom et medlem av bystyret trer endelig ut, skal vedkommende varamedlem tre inn, ikke bare i den ledige plassen i bystyret, men også i den komiteen som den uttredende tilhørte. Regelen om at det skal avholdes nyvalg når et medlem trer ut av et fast utvalg, gjelder dermed ikke for bystyrekomiteer. Hvis det er viktig å sikre at det bare er bystyremedlemmer som er valgbare til bystyrekomiteene, må de opprettes med hjemmel i 10a - 1. Konsekvensen av en slik endring er at bystyret ikke kan tillegge komiteene beslutningsmyndighet, selv om bestemmelsene ikke er helt entydig, jfr veileder H-10/07 fra departementet hvor det til spørsmålet om en bystyrekomite med hjemmel i 10a kan fungere som fast utvalg for plansaker, pekes på at: "Formelt vil en slik personkombinasjon ikke være utelukket såfremt lovens krav til kjønnsmessig balanse for faste utvalg oppfylles for planutvalget. Videre må møtene i planutvalget settes som slike møter, med innkalling, saksliste, saksfremlegg og protokollering." Hvis de folkevalgte ønsker å videreføre dagens ordning med bystyrekomiteer opprettet som 10 utvalg, er det ingen ting i veien for å gjøre dette kombinert med dagens egenbestemmelser om at "komiteene (så langt det lar seg gjøre) skal sammensettes av bystyrets medlemmer og varamedlemmer. " Det er heller ingen ting i veien for at bestemmelsene om gjennomgående representasjon styrkes, slik f. eks Oslo har gjort med formuleringene: "Bystyret velger i det konstituerende møte medlemmer og varamedlemmer av bystyrekomiteene samt leder og nestleder. Valget foretas for den kommunale valgperiode. Bystyrets faste medlemmer og varamedlemmer fordeles på komiteene. Det kan i tillegg velges ett varamedlem til den enkelte komitè fra hver gruppe som etter nevnte fordeling bare har ett varamedlem til komiteen." Såfremt bystyret har en kjønnsfordeling på vil det ikke være noe problem å videreføre dagens ordning med bystyrekomiteene som faste utvalg kombinert med bestemmelser om en gjennomgående representasjon. av 14 2

3 3. Kriterier og premisser for komitestruktur Den endelige fastsettelse av antall komiteer/øvrige utvalg og hvordan oppgaver og ansvar skal fordeles, vil til en viss grad være avhengig av valgresultat og byrådsorganisering. Det sittende bystyret må velge en hovedstruktur som skal danne utgangspunkt for valg av medlemmer og varamedlemmer til ulike komiteer og utvalg i bystyrets konstituerende møte. Antall komiteer bør bl.a. avgjøres ut fra hva som er en hensiktsmessig fordeling og samordning etter gitte kriterier. Følgende kriterier bør stå sentralt ved vurdering og valg av en fremtidig komite- og utvalgsstruktur: beslektede oppgaver behandles i en komite komiteenes ansvarsområder er klart adskilt fra hverandre alle komiteer må ha en tilstrekkelig med saker og oppgaver ingen komiteer må ha så stor oppgavemengde at saker og oppgaver ikke blir ivaretatt godt nok 4. Hvilke områder er det behov for å foreta endringer på?. Når det gjelder behov for endringer i eksisterende komite- og utvalgsstruktur bør følgende områder og oppgavefelt vurderes nærmere: Fordeling av ansvarsområdene mellom komiteene Om KMBY fortsatt skal behandle klagesaker etter plan- og bygningsloven Hvordan saker som dreier seg om politisk styringssystem mv skal håndteres 5. Fordeling av ansvarsområdene mellom komiteene Ut fra erfaringer i tidligere og inneværende periode, saksmengde og annen aktivitet i komiteene og politiske signaler, legges det til grunn at det bør være fire eller fem komiteer. I de to foregående valgperiodene har de kommunale oppgaveområdene vært fordelt på 4 komiteer. I denne perioden har det vært 5 komiteer. Ansvarsområdene kultur og næring som tidligere var underlagt finanskomiteen, og ansvarsområdet idrett som tidligere var underlagt Komite for oppvekst, ble lagt til den nye Komite for kultur, idrett og næring.. En av grunnene for å etablere en egen komite for kultur var å samordne alle delområder innenfor kulturfeltet i en komite. I perioden 2003 til 2007 var ansvar for kulturfeltet delt på Komite for finans og Komite for oppvekst. Det kan stilles spørsmål om det ut i fra den eksisterende fullmaktsfordelingen mellom byrådet og bystyrets organer er tilstrekkelig saker for drift av 5 komiteer. Det kan også stilles spørsmål om grupperingen av oppgaver er den riktige, eller om andre måter er bedre. Dersom antall komiteer blir 4, kan oppvekstfeltet gå sammen med kultur og idrett. Ansvaret for næringspolitikken kan overføres til Komite for finans, slik det er gjort i Oslo. Barnevernet kan eventuelt overføres fra oppvekstfeltet til helse. av 14 3

4 Dersom ordningen med 5 komiteer videreføres, bør en både prøve å få til en jevnere fordeling av oppgaver og å utvide fullmaktene innenfor noen av oppgaveområdene. 6. Skal KMBY videreføre behandling av klagesaker etter plan- og bygningsloven? Det er både faglig og politisk stor grad av sammenheng mellom de ansvarsområdene som i dag sorterer under Komite for miljø og byutvikling, og disse bør derfor i størst mulig grad ligge til en og samme komite uavhengig av om en velger en modell med fire eller fem komiteer. Komiteens har i inneværende periode hatt svært stor arbeidsbelastning. Dette har vært problematisert flere ganger, og senest i sak for KMBY i januar i år. På bakgrunn av det store antallet klagesaker i KMBY (mer enn 2/3 av totalt antall saker), ble det foreslått å delegere en god del av klagesakene til byrådet. KMBY fattet imidlertid følgende vedtak i saken: KMBY ønsker ikke å overføre flere saker fra bystyret til byrådet, med særlig hensyn til innbyggernes rettsikkerhet og demokratiske prinsipper. Komiteen mener at den beste løsningen for å balansere ivaretakelsen av demokratisk styring og arbeidsbelastningen for fritidspolitikere vil være at komiteens medlemmer får tilbud om en form for frikjøpsordning for å få tid til å sette grundig nok inn i sakene til å ivareta en forsvarlig saksbehandling. I tillegg fikk følgende merknad flertall: "Komite for miljø og byutvikling mener den store arbeidsmengden som komiteen har i stor grad må søkes løst gjennom det pågående arbeid med gjennomgang av fullmakter for komiteene og andre utvalg." Bystyredirektøren mener det i pågående vurdering av komite- og utvalgsstruktur heller bør legges opp til å fordele oppgavene på en bedre måte heller enn å innføre en frikjøpsordning. Som alternativ til å gi byrådet fullmakt til å behandle flere typer klagesaker, kan følgende trekkes fram: opprette et eget klageutvalg for klagesaker etter plan- og bygningsloven opprette et underutvalg under KMBY for behandling av klagesaker overføre klagesaker etter plan- og bygningsloven til den kommunale klagenemnden. Bystyredirektøren vil frarå den siste løsningen ut fra at den kommunale klagenemnden allerede har relativt stor saksmengde og at byggesaksklager med stort påtrykk fra parter, kan ta fokus fra viktige helsesaker uten slikt påtrykk. Et eget utvalg for behandling av klagesaker vil gi komiteen bedre tid og mulighet til å arbeide med overordnete saker og planer innenfor fagfeltene klima, miljø og byutvikling. Om et eventuelt klageutvalg skal behandle alle klagesaker etter plan- og bygningsloven eller om noen typer fortsatt bør tilligge KMBY, kan vurderes i eget notat dersom arbeidsgruppen ønsker mener det kan være aktuelt med et eget klageutvalg eller underutvalg. av 14 4

5 7. Hvordan skal saker som dreier seg om politisk styringssystem mv., håndteres? I begynnelsen av nåværende bystyreperiode ble det Utvidete Forretningsutvalget lagt ned. Oppgavene ble overført til Forretningsutvalget og Komite for finans. Komite for finans fikk overført ansvar for å innstille til bystyret i alle saker knyttet til utforming og utvikling av det politiske styringssystemet. Forretningsutvalget fikk ansvar for å avgi innstilling til Komite for finans i denne type saker (jf punkt 2 o i reglement for Forretningsutvalget og punkt 22c i reglement for bystyrekomiteene.) Forretningsutvalget har også hatt ansvar for å være førstebehandler av saker om internasjonalt samarbeid, folkevalgtopplæring, overordnet planlegging og styring o.l. Erfaringene med denne løsningen har vært noe blandet. Forretningsutvalget har i inneværende periode nedsatt flere arbeidsgrupper for å jobbe med spørsmål knyttet til utforming og videreutvikling av det politiske styringssystemet. Temaer for disse ulike arbeidsgruppene har blant annet vært etablering og evaluering av bydelsstyreordning, organisering av internasjonalt arbeid, opplegg for behandling av budsjett og lovlighetskontroller og ikke minst vedlikehold og revidering av fullmakter og reglement for de ulike politiske organer. I mange tilfeller har det blitt en tidkrevende behandling i 3 ledd av denne type saker før de har gått til beslutning i bystyret. Arbeidsgruppenes forslag og konklusjoner har blitt oversendt til Forretningsutvalget som har avgitt innstilling til Komite for finans som igjen har innstilt til bystyret. Erfaringer viser at selv om det er brukt mye tid og lagt ned betydelig politisk innsats for å få en enighet i arbeidsgruppene, så er den politiske behandlingen i de andre politiske organene bare delvis forankret i det som arbeidsgruppene har gjort. De øvrige organer har også i begrenset grad oppmerksomhet og prioritet rundt disse områdene. Et annet resultat av dagens håndtering, er at denne type spørsmål ikke har fått den samme brede politiske forankring som i de foregående periodene. Det bør derfor vurderes å gjøre endringer som tydeliggjør ansvaret, sikrer en bredere forankring og forenkler behandlingsformen. Dette kan gjøres ved å legge ansvaret helt entydig til en komite, etablere et eget utvalg bestående av gruppelederne, eller la forretningsutvalget ha ansvaret. Selv om det kan gjøres på flere måter, er mange argumenter for at et eget utvalg bestående av gruppelederne, er den beste måten å gjøre det på. Et slikt utvalg vil få et helhetlig ansvar og kan bidra til å effektivisere og samordne den politiske behandlingen. Videre kan et slikt utvalg bidra til at denne type saker får en større prioritet og en bredere politisk forankring enn det som har vært tilfelle i denne perioden. 8. Antall medlemmer og partienes representasjon i komiteene Det foreslås at ordningen med at alle bystyremedlemmer skal sitte i en bystyrekomite eller i kontrollutvalget videreføres i neste bystyreperiode. Varamedlemmer i bystyrekomiteene skal rekrutteres blant bystyrets varamedlemmer. Nåværende ordningen med at alle partier er representert i finanskomiteen bør videreføres. Bystyredirektøren foreslår at antall medlemmer i de enkelte komitene avgjøres etter at endelig antall komiteer og komitestruktur er avklart. av 14 5

6 9. Kontrollutvalget Det foreslås ikke noen endringer i kontrollutvalgets arbeidsområder, men det bør foretas en vurdering av Kontrollutvalgets størrelse og hvor mange av utvalgets medlemmer skal velges blant bystyrets medlemmer. 10. Andre rådgivende organ/utvalg I perioden hadde bystyret opprettet egne (rådgivende) utvalg for områdene likestilling, integrering av flyktninger og rusmiddelpolitikk. I inneværende bystyreperiode ble det overlatt til de enkelte bystyrekomiteene om de ville opprette utvalg for disse områdene Alle berørte komiteer bestemte seg for å integrere arbeidet med disse temaer i komiteens arbeid og å ikke opprette egne rådgivende utvalg. 12. Konklusjon - anbefalinger Bystyredirektøren anbefaler å opprette fire komiteer med hjemmel i kommunelovens 10 (Faste utvalg. Komiteer) i neste bystyreperiode. Bystyredirektøren mener at, ut i fra det totale antallet saker som oversendes bystyrets organer, vil det være tilstrekkelig med fire bystyrekomiteer. I tillegg til det fire komiteene anbefales det å opprette et eget utvalg for behandling av klagesaker etter plan- og bygningsloven og et utvalg for behandling av saker knyttet til utforming og utvikling av det politiske styringssystem mv. Utvalget for behandling av saker knyttet til utforming og utvikling av det politiske styringssystem mv., bør bestå av gruppelederne og gis innstillingsrett til bystyret. Videre anbefales det at komiteene selv får bestemme om de vil opprette underutvalg for likestilling, integrering av flyktninger og rusmiddelpolitikk eller om disse områdene integreres i komiteenes arbeid. Roar Kristiansen Bystyredirektør Frank Wessels Rådgiver Vedlegg 1: Vedlegg 2 Vedlegg 3 Fordeling av ansvarsområder i nåværende komitestruktur Oversikt over hovedforskjell mellom utvalg etter 10 og komiteer eller 10 A i kommuneloven Oslo kommune: Om ordningen med kommunestyrekomiteer. Saksframlegg til Forretningsutvalget av 14 6

7 Vedlegg 1: Fordeling av ansvarsområder i nåværende komitestruktur Komite for finans budsjett- og økonomistyring skatt, avgifter, gebyr og andre inntekter opptak og innfrielse av lån politisk styring med kommunale foretak og del- eller heleide kommunale aksjeselskap innkjøpspolitikk arbeidsgiverpolitikk organisasjonsutvikling konkurranseutsetting av tjenesteproduksjon IKT-politikk eiendomsforvaltning beredskap regionalt og internasjonalt samarbeid. styringssystem og konstitusjonelle spørsmål Komite for miljø og byutvikling arealpolitikk/ saker etter plan- og bygningsloven boligpolitikk klima- og miljøspørsmål samferdsel og kollektivtilbud parker, grøntstruktur, landbruk og friluftsliv kulturminneforvaltning vannforsyning avløpshåndtering Behandling av klagesaker etter plan- og bygningsloven Komite for helse og sosial helsetjenester pleie- og omsorgstjenester sosialtjenester retningslinjer for tildeling av skjenkebevillinger, m.v. Komite for oppvekst utdannings- og barnehagefeltet barnevernsektoren andre politiske saker som gjelder barn og unges oppvekstvilkår integreringspolitikk av 14 7

8 Komite for kultur, idrett og næring næringsutvikling kulturpolitikk idrettspolitikk frivillighetsfeltet av 14 8

9 Vedlegg 2 Oversikt over hovedforskjell mellom utvalg etter 10 og komiteer eller 10 A i kommuneloven 10 Utvalg 10 a komiteer Egne bestemmelser/ Nåværende praksis i Bergen Oppgaver/ myndighet Innstillings- og beslutningsmyndighet Bare innstillingsmyndighet Både innstillings- og beslutningsmyndighet Valgbarhet Det kan også velges andre enn medlemmer / Varamedlemmer i bystyret Bare medlemmer i bystyret kan velges som medlemmer. Bara varamedlemmer i bystyret kan velges som varamedlemmer. Medlemmer og varamedlemmer er valgbare til komiteene: - så langt det la seg gjøre Krav til kjønnssammensetning 60 : 40 i alle komiteer 37 nr 3 og 4 Samme fordeling i alle komiteene som i bystyret (fast medlemmer) 10 a nr 4 Ingen egne bestemmelser Krav til fremgangsmåte ved valg og endring i komiteene Forholdstallsvalg; ved fratreden eller endringer i komiteenes sammensetning foretas suppleringsvalg Simpelt flertallsvalg. Alle komiteer velges under ett; ved fratreden rykker neste på listen inn; ved endringer i en komite må alle medlemmer velges på nytt. "Komiteens faste medlemmer velges av og blant bystyrets medlemmer. Komiteens varamedlemmer velges fortrinnsvis blant bystyrets varamedlemmer." ( 6 reglement for bystyrekomiteene) av 14 9

10 Vedlegg 3 Oslo kommune: Om ordningen med kommunestyrekomiteer. Saksframlegg til Forretningsutvalget Saksframlegg Til: Forretningsutvalget Dato: Fra: Direktøren Vår ref(saksnr): Saksbeh: Telefon: OM ORDNINGEN MED KOMMUNESTYREKOMITEER Saken gjelder: I forbindelse med bystyrets behandling av sak 396/2008 om endring i bystyrekomiteenes sammensetning ble det reist spørsmål om bystyrekomiteene burde organiseres som kommunestyrekomiteer i henhold til kommuneloven (kl) 10a. I saken redegjøres det nærmere for reglene knyttet til "komitemodellen", forskjellene i forhold til reglene for faste utvalg og praksis i Oslo. Om bakgrunnen for lovfestingen av ordningen med kommunestyrekomiteer I forarbeidene til lovendringen (Ot.prp. nr. 96 ( ) viser departementet til at: "I de siste årene er det utviklet en organisasjonsmodell i kommunene der kommunestyrets medlemmer deler seg inn i komiteer til forberedende behandling av saker som skal avgjøres i kommunestyret/fylkestinget. Komitémodellen brukes som betegnelse på denne type organisering og er ikke lovregulert særskilt i kommuneloven. I en rendyrket modell er det kun kommunestyrets representanter som inngår som medlemmer i komiteene. Komiteene er saksforberedende organ som avgir innstilling i saker som skal behandles og avgjøres i kommunestyret/fylkestinget. I det å være saksforberedende organ kan det også ligge myndighet til for eksempel å arrangere høringer og til selv å initiere saker. Komiteene har imidlertid ikke avgjørelsesmyndighet". Departementet har tidligere uttalt at slike komiteer må betraktes som en arbeidsordning og ikke som folkevalgte organ. Denne tolkningspraksis har vært kritisert av bl.a. av Sivilombudsmannen som har ment at komiteene må anses som egne folkevalgte organ. Dette, samt det faktum at flere kommuner er organisert etter denne modellen, var bakgrunnen for departementets forslag om lovfesting av komitémodellen. Kommunestyret oppretter selv faste utvalg og kommunestyrekomiteer, jfr. kl. 10 nr. 1 og 10a nr. 1. Beslutningsmyndighet av 14 10

11 Det som i første rekke skiller faste utvalg og kommunestyrekomiteer er at kommunestyrekomiteer etter kl. 10a nr. 1 ikke kan gis avgjørelsesmyndighet. Komiteene er rent saksforberedende organ for kommunestyret. I Oslo har to av komiteene avgjørelsesmyndighet; byutviklingskomiteen er også fast utvalg for plansaker og finanskomiteen er delegert beslutningsmyndighet i saker om rettstvister, erstatningskrav mv, jfr. pkt. 7 i rettsinstruksen. Oslo kommune uttalte i sin høringsuttalelse til lovendringen ( sak 480): "Oslo kommune anser det som positivt at den såkalte komitemodellen lovfestes og at disse komiteene blir å anse som folkevalgte organer med blant annet den konsekvens at lovens saksbehandlingsregler kommer til anvendelse. Slik Oslo bystyre organiserer sitt arbeid, vil det også være behov for å lovfeste en adgang til å gi komiteer beslutningsmyndighet." På spørsmål om en kommunestyrekomite kan fungere som fast utvalg for plansaker svarer departementet i veileder av (H-10/07): "Formelt vil en slik personkombinasjon ikke være utelukket såfremt lovens krav til kjønnsmessig balanse for faste utvalg oppfylles for planutvalget. Videre må møtene i planutvalget settes som slike møter, med innkalling, saksliste, saksfremlegg og protokollering." Valgbarhet Kun kommunestyremedlemmer er valgbare til kommunestyrekomiteer. Gjennomgående representasjon er her lovfestet, jfr. kl. 10a nr. 2 der det fremgår at kommunestyret selv deler alle medlemmer inn i kommunestyrekomiteer. For faste utvalg gjelder ingen lovregel om gjennomgående representasjon. Her gjelder kun de "vanlige" valgbarhetsreglene i kl. 14. Alle som har stemmerett og som på valgdagen står innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen er i utgangspunktet valgbare til faste utvalg. Personer som innehar visse funksjoner i kommunen er imidlertid utelukket (administrasjonssjef, revisor mv). I Oslo praktiseres en ordning med gjennomgående representasjon og denne er også reglementsfestet, jfr. komitereglementet punkt 2 andre avsnitt. Valgreglene - Kjønnsmessig fordeling Kommunestyrekomiteer: Valg til kommunestyrekomiteer skjer etter innstilling fra en valgkomité. Det er nok med simpelt flertall for å anse valget gjennomført, jfr. kl. 10a nr. 3. Etter kl. 10a nr. 4 skal kommunestyrekomiteene sammensettes forholdsmessig etter den kjønnsmessige fordeling blant de som skal velges (kommunestyret). Regelen innebærer at komiteene hver for seg skal gjenspeile den kjønnsmessige sammensetningen av det velgende organ (kommunestyret). Valg av komiteer må derfor skje samlet. Faste utvalg: Kl. 35 nr. 4 fastsetter at valg av kommunale nemnder skal holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, og ellers som avtalevalg. Ved avtalevalg kreves enstemmighet for å anse valget gjennomført, jfr. kl. 38a. Ved avtalevalg, som blir benyttet ved valg av bystyrekomiteer, gjelder kravet til kjønnsmessig balanse til organet som sådan, dvs. den enkelte komite. Dette gjelder selv om innstillingen innholder forslag til valg av flere av 14 11

12 organ/komiteer. Etter kl. 38a er det krav om at hvert kjønn skal være representert med minst 40 prosent blant dem som velges når det skal velges fire medlemmer eller flere. Oslo kommune uttalte i sin høringsuttalelse følgende til dette: "Kommunen vil videre peke på at departementet i sitt forslag tar hensyn til at lovens krav om kjønnsmessige sammensetning kun skal gjelde for komitemodellen så langt det er mulig. Kommunen viser til at den i tidligere henvendelser har bedt om at det vurderes om det kan gis tilsvarende bestemmelse for de situasjoner hvor kommunestyret har organisert sitt arbeid i kommunestyrekomiteer som faste utvalg og med representasjon kun av kommunestyrets medlemmer." Ot. prp. nr. 96 ( ) s 36 pkt heter det om dette: "Et par av høringsinstansene reiser spørsmål ved om det bør være muligheter for gjennomgående representasjon også i faste utvalg. Spørsmålet ble vurdert i Ot.prp. nr. 20 ( ). Departementet foreslo, med tilslutning fra Stortinget, at regler for kjønnsmessig balanse ved valg av faste utvalg bør slå igjennom i forhold til kommunestyrets vedtak om gjennomgående representasjon. Det ble fremholdt at det enkelte kommunestyrets eventuelle vedtak om gjennomgående representasjon, bare vil ha full realitet dersom det sitter et tilstrekkelig antall personer av begge kjønn i kommunestyret/fylkestinget. At grunnlaget i kommunestyret/fylkestinget er godt nok, vil partiene kunne påvirke gjennom nominasjonsprosessen. I de tilfeller grunnlaget ikke er tilstrekkelig, vil partiet måtte gå utover de valgte representantene for å oppfylle kravet til kjønnsmessig balanse. Departementet ser ingen grunn til å ta dette spørsmålet opp til ny vurdering." Tabellen viser den kjønnsmessige fordelingen i dagens bystyrekomiteer og i forretningsutvalget og valgstyret som også er definert som faste utvalg og valgt etter reglene om avtalevalg i kl. 38a. Kvinner Menn 40 % - kravet Finanskomiteen 4 7 Ikke oppfylt Byutviklingskomiteen 6 7 Oppfylt Helse- og sosialkomiteen 6 7 Oppfylt Kultur- og utdanningskomiteen 5 6 Oppfylt Samferdsels- og miljø komiteen 6 5 Oppfylt Forretningsutvalget 2 5 Ikke oppfylt Valgstyret 6 9 Oppfylt Virkninger av at organet ikke er sammensatt i tråd med reglene om kjønnsmessig sammensetning I nevnte veiledning (H-10/07) er inntatt følgende om virkninger av at et organ som ikke er sammensatt i samsvar med kommunelovens regler om kjønnsmessig sammensetning treffer vedtak: "Departementet mener at feil m.h.t. kjønnsmessig sammensetning ikke automatisk fører til at de vedtak organet har truffet blir ugyldige. Det må stilles krav om sammenheng mellom resultatet av avgjørelsen og det forhold at et medlem som har deltatt i organet er valgt i strid med kommunelovens regler. Dette fører til ugyldighet: av 14 12

13 1) dersom vedkommendes stemmegivning kan tenkes å ha påvirket resultatet 2) dersom vedkommendes stemmegivning ikke er direkte utslagsgivende for resultatet, men det kan dokumenteres at vedkommende har øvet innflytelse på utfallet av saken (for eksempel dersom vedkommende er forslagsstiller, eller har talt sterkt for vedtaket). Eksempel: 1) Organet treffer vedtak med 5 mot 4 stemmer. Blant flertallet er et medlem som er valgt i strid med kvoteringsreglene. Vedtaket er ugyldig. 2) Organet treffer et vedtak med 5 mot 4 stemmer. Blant mindretallet er et medlem som er valgt i strid med kvoteringsreglene. Vedtaket er gyldig." Suppleringsvalg Da gjennomgående representasjon er lovfestet for kommunestyrekomiteer innebærer uttreden fra kommunestyrekomite også uttreden fra kommunestyre. Dersom et medlem trer endelig ut av kommunestyre, trer varamedlem fra vedkommende gruppe inn, jfr. kl 16 nr. 2. Etter kl. 10a nr. 5 skal vedkommende varamedlem ikke bare tre inn i den ledige plassen i kommunestyret, men også i den kommunestyrekomiteen som den som har trådt ut tilhørte. Ved uttreden fra faste utvalg gjelder reglen i kl. 16 nr. 3 om at det skal velges nytt medlem til utvalget. Omorganisering Kommunestyret kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge faste utvalg og kommunestyrekomiteer, jfr. kl. 10 nr. 6 og 10a nr. 7. Ved omorganisering av kommunestyrekomiteer kreves nyvalg av samtlige komiteer. Ved omorganisering av faste utvalg er det tilstrekkelig å velge de(t) utvalg hvor det er endringer. Direktøren anbefaler forretningsutvalget å fatte følgende vedtak: Direktørens redegjørelse for ordningen med kommunestyrekomiteer etter kommuneloven 10a tas til orientering. Sak 20 Om ordningen med kommunestyrekomiteer Sendt til sekretariatet. Forretningsutvalget har behandlet saken i møte 26/01/2009 sak 20 Følgende representanter deltok under behandlingen av saken: Fabian Stang (H), Aud Kvalbein (KrF), Rune Gerhardsen (A), Bård Folke Fredriksen (H), Mazyar Keshvari (F), Knut Even Lindsjørn (SV), Rina Mariann Hansen (A) MERKNAD: av 14 13

14 Forretningsutvalget ba ordføreren i brev til kommunalministeren redegjøre for de problemstillinger reglene om kjønnsmessig sammensetning av faste utvalg/kommunestyrekomite reiser i en parlamentarisk styringsmodell med gjennomgående representasjon, med sikte på en god samforståelse med departementet i disse spørsmålene. Sekretariatet ble bedt om å legge fram oversikt over sammensetningen av Stortingets komiteer. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Etter dette er forretningsutvalgets vedtak: Direktørens redegjørelse for ordningen med kommunestyrekomiteer etter kommuneloven 10a tas til orientering. av 14 14