Formannskapets forslag

Transkript

1 Midsund kommune Økonomiplan Budsjett 2008 Formannskapets forslag

2 Innhaldsliste 1. Økonomiplan vedtak- formannskapets behandling av rådmannens budsjettforslag s Formannskapets budsjettvedtak s Hovudoversikt drift s Hovudoversikt investering.. s Anskaffelse og anvendelse av midlar.... s Budsjettskjema 1A/1B Drift.... s Budsjettskjema 2A/2B Investering.... s Netto driftsrammer pr ansvar...s Rådmannens kommentarar.... s. 16 Til lesaren Kommunane skal utarbeide ein realistisk og oversiktleg økonomiplan, jf. kommunelova 44. For Midsund kommune er økonomiplanen kommunen sitt viktigaste styringsdokument. Saman med andre planer, legg økonomiplan og budsjett føringar for kommunen sitt vidare arbeid med å utvikle kommunen i ei positiv retning. Om du har kommentarar eller synspunkt til økonomiplanen, kan du sende dei til: Midsund kommune, Servicekontoret, 6475 Midsund Du kan og ringje telefon: , sende telefaks: eller skrive e-post: postmottak@midsund.kommune.no Nettstaden til kommunen er: 2

3 1. Økonomiplanvedtak- formannskapets behandling av rådmannens budsjettforslag Formannskapsmøte sak 07/101 Budsjett 2008 Forslag til vedtak: 1 Kommunestyret vedtek Økonomiplan i samsvar med framlegget frå formannskapet 2 Kommunestyret vedtek Budsjett 2008 i samsvar med framlegget frå formannskapet 3 Budsjettet for 2008 er bindande for drifta i kommunen. Alle med budsjettansvar må syte for å legge opp aktivitetsnivået slik at drifta held seg innan gitte rammer. Budsjettet må ikkje overskridast utan at det kan visast til dekning innfor eige budsjett eller i heilt spesielle tilfelle gjennom tilleggsløyving. 4 Ordføraren si godgjersle for 2008 blir sett til kr. 5 Til finansiering av investeringar i 2008 kan det takast opp lån på kr... 6 Kommunestyret ber administrasjonen rapportere kvartalsvis i 2008 om utviklinga i kommunens økonomi og tenesteyting. Behandling i Formannskapet Oversendingsforslag til administrasjonen frå Ann Heidi Orvik (AP): Innspill til budsjett 2008, og økonomiplan , Midsund kommune Fra Midsund Arbeiderparti, Til Midsund kommune, Formannskapet Forslag 1, Sammenslåing av Midøy skule og Raknes skule, til Midøy skule Forutsetninger; Kommunen starter planlegging av en samlet sentralskole i Midsund, der første byggetrinn startes innen januar Skal tas i bruk fra høst Første byggetrinn ny sentralskole klasse skal inneholde klasserom, grupperom og lærerarbeidsplasser for klasse Forutsetter investeringer i uteområdet/ lekeområdet, kr i 2008 Forutsetter påbygg av ekstra klasserom på Midøy i 2008 Bibliotek, lærerarbeidsplasser ungdomsskolen byggestart høst Ombygging/ rehabilitering dagens ungdomsskole, oppstart vinter/ vår

4 Forslag 2, Sammenslåing av barnehager til en stor barnehage; Raknes barnehage, Bukta Raknes barnehage, ute Raknes barnehage, Bygdheim Midøy familiebarnehage (tilbys lokale opp til dem selv å ta i mot) 2 av 3 avdelinger ved Midsund barnehage flyttes til Raknes skule 1 avdeling ved Midsund barnehage videreføres og sees i sammenheng med aktivitet i Midsund vaksenopplæring (utlikne sosiale forskjeller) Forutsetter; Nord Heggdal drives videre i dagens omfang 1 avdeling blandet 0-6 år drives videre i dagens lokaler i Midsund barnehage Ledige lokaler i Midsund barnehage blir undervisningslokaler for Midsund vaksenopplæring Forutsetter at dagens differensierte tilbud med hensyn til driftsopplegg i de ulike barnehagene kan videreføres, og videreutvikles Bedre tilrettelegging for barn med spesielle behov Forutsetter opprusting av dagens lokaler og uteområder slik at disse er tilpasset mindre barns behov foreløpig investeringsramme kr Økning kursbudsjett i 2008 slik at personalet kan reise på studietur, og få nye ideer til tverrfaglig samarbeid og drift i en større enhet. Kr Forslag 3, Ny samlet skolefritidsordning I et nytt SFO-tilbud på Midøy skule skal det legges til rette for at tilbudet inkluderer; Tilbud før og etter skoletid På skolefridagen I skoleferier SFO-tilbudet skal inneholde kvaliteter som tilrettelegging for felles frokost om morgenen Voksenstyrt fysisk aktivitet hver dag for alle elever, minimum 1 time ved skolestart. Tas av SFO-tid. Tilrettelegging for felles skolelunsj Felles 1 time SFO-pause for alle elever hver dag lagt i samband med matfri. Tiden tas av den kommunale SFO-tiden som oppstår grunnet tilpasninger til busskyss. Medfører ikke økte lærerutgifter, da aktiviteten er styrt av assistenter og er innenfor lærernes bundne arbeidstid. Assistert leksehjelp hver ettermiddag etter skoletid og til SFO-slutt. SFO-pris for fullt tilbud per måned maksimalt samme pris som full barnehagesats. Sats for ukesopphold i ferier må en vurdere nærmere ut i fra forslag til driftsopplegg. Forslag 4, Pleie og omsorg Det bygges nye omsorgsboliger for eldre og pleietrengende på Bøen-området Det bygges 3 ganger 8 boenheter med felles sosiale områder, og der omsorgsbehov samordnes ut i fra individuelle vedtak, og en tar sikte på at samordningen av tiltak samlet gir heldøgnstilbud i bofellesskapet. Beboerne i disse boenhetene betaler ordinær husleie, og søker bostøtte fra Husbanken til sine boutgifter 4

5 Beboerne koster møbler og inventar i den grad de ønsker det, ut over spesielle behov dekket gjennom Hjelpemiddelsentralen Beboerne betaler egenandel på medisiner på Blå reseptordning Ved inntak til omsorgsboligene skal beboerne gjøres kjent med en sørviserklaring som omhandler kommunens ansvar og forventningsavklaring mellom beboer, omsorgstjeneste og pårørerende Ved endringer i pleie- eller hjelpebehov skal ny vurdering gis Omsorgs- og hjelpebehov ut over sørviserklæring kan legges til rette av kommunen med full dekning fra beboer. Vi forutsetter at en slik omlegging medfører at 1 sykehjemsavdeling kan legges ned tilsvarende 10 plasser. Lokalene benyttes til omsorgsboliger for brukere under rehabilitering, med samme driftsform som ute i nye omsorgsboliger. Øverste etasje som nå pusses opp for å gi midlertidig tilbud til de på Høgda, benyttes til pårørenderom og terminalomsorg etter utflytting til nye Høgda. Samdrift av sjukeheim og åpen omsorg, for å sikre en best mulig bruk av ressursene Skal kjøres prosjekt med sikte på å få flest mulig heltidsstillinger, og ingen stillinger mindre enn 70 % for å redusere behov fro vikarer, bakvakter, fremme arbeidsnærvær, redusere sykefravær, øke opplevd kvalitet på tjenester hos brukerne Starte opp forsøk i samarbeid med fagorganisasjonene i forhold til nye driftsopplegg i forhold til skift, sette personalbehov ut i fra erklært servicenivå og kvalitet på tjenester. Innsparingsmål; 2 millioner fra 2009 forutsatt boliger på plass samlet fra sjukeheim og åpen omsorg Forslag 5, Ny samlet kommuneadministrasjon på Bøen-området Det nedsettes en komite som ser på mulighetene for å flytte dagens kommuneadministrasjon til omsorgssenterområdet, og det legges til rette for en felles lokalisert kommuneadministrasjon. Komiteen skal bestå av tverrpolitisk representasjon, fagorganisasjonene og administrasjonsleder. Dagens Teigene forutsettes solgt eller avhendet i denne Økonomiplanperioden. Innsparing; Drift Teigene kontra nytt areal/ bygg. Vanskelig å anslå kronebeløp. Forslag 6, Nytt voksenopplæringssenter ved tidligere Midsund barnehage Lokalene til 2 av dagens tre avdelinger benyttes til undervisningslokaler og grupperom til Midsund vaksenopplæring. Dagens lokaler til Midsund vaksenopplæring, samt nye lokaler ved Midsund barnehage benyttes til nye aktiviteter for PU og psykiatri (aktivitetssenter) Aktivitørkompetanse på dagens aktivitetssenter for eldre sees i sammenheng med nye tilbud i aktivitetssenter PU/ psykiatri. Det settes i gang et prosjekt med sikte på å utvikle det tverrfaglige arbeidet og tjenesteproduksjon innen sosialtjenester/ NAV, vaksenopplæring, fornyet grunnopplæring, aktivitetstilbud for psykisk utviklingshemma og psykiatri med sikte på bedre kvalitative tjenester til brukerne som øker deres samfunnsdeltakelse og selvforsørgelsesevne. Forslag 7, Lokaler ved Idavoll ungdomsklubb utvikles videre til Frivillighetssentral på dagtid. 5

6 Alle tjenester skal se på sine tjenester og vurdere dem i forhold til muligheter for frivillighet som et supplement til det ordinære tjenestetilbud Det skal være lett å tilby frivillig arbeid til kommunen Det skal være lett å ta i mot frivillig arbeid inn i offentlige tilbud Forslag 8, Teknisk avhending av kommunale bygg Det settes i gang et prosjekt med utarbeiding av serviceerklæringer mellom tekniske tjenester/ uteavdelinga og den enkelte kommunale enhet i forhold til servicenivå og oppfølgingsansvar av bygninger, eiendommer og tekniske installasjoner. Representanter fra politikere, administrasjon og fagorganisasjoner. Investeringer i vann- og avløp settes bort til eksterne entrepenører ut i fra bestilling. Det fremmes sak på hvilken rolle tekniske tjenester skal ha i kommunal tjenesteproduksjon, og maskinbehov ut i fra forventet tjenesteproduksjon. Tekniske tjenester avhender eiendommer og maskinpark ut over det som benyttes i daglig tjenesteproduksjon til markedspris. Forslag 9, Gjeldssituasjonen Midsund kommune omsetter våre aksjer og verdipapirer i selskaper som ONA as, Romsdal processing etc (likvide verdipapirer utover Istad-pengene) Vi setter spørsmålstegn ved riktigheten av å selge Istad-pengene nå for å betale gjelda. Spørsmål til administrasjonen; Hvordan kan den økonomiske situasjonen få lov til å utvikle seg fra status desember 2006 til november 2007 uten at kommunestyret er informert og utfordret på tiltak underveis? Behandling av Økonomiplan og Budsjett 2008: 1. Forslag fremma av Frits Inge Godø (V) til investeringer: Flytte kr i 2008 frå Midsund sentrum til Asfalt kommunale vegar 2. Forslag fremma av Helge Orten (H) til investeringer: Trafikktrygging kr i Forslag fremma av Helge Orten (H) til investeringer: Stryk: Raknes skule. Tilrettelegging for felles barnehage kr i Forslag fremma av Helge Orten (H) til investeringer: Midsund skule: Opprustning uteområde kr i 2008 og kr i 2009 i staden for kr i Forslag fremma av Helge Orten (H) til investeringer: Endring av tekst: Midøy skule tiltak for felles skule. Endrast til: Tiltak for felles skule. 6. Revidert forslag frå rådmannen til investeringer: 6

7 Ambulansekai Sundsbøen kr i Forslag fremma av Ann Heidi Orvik (AP) til drift: 1. Forslag fra Midsund Arbeiderparti til tiltak innen SFO, Frivillighetssentralen, nytt vaksenopplæringssenter oversendes rådmannen til videre arbeid med drift Barnetrinnet klasse samles ved Midøy skule. Arbeidet med ny sentralskole for barnetrinnet startes opp i 2008, med sikte på byggestart innen Innsparingsmål: 1,2 mill. kroner hvert år fra , drift. 3. Barnehagene Raknes med alle avdelinger, Midøy barnehage, og 2 av 3 avdelinger ved Midsund barnehage lokaliseres ved Raknes skule, innsparingsmål kr i 2008, og kr hvert av åra fremover. - Nord Heggdal barnehage videreføres slik i dag - 1 avdeling ved Midsund barnehage videreføres som et tilbud for barn i alderen 0 6 år i dagens lokaler. 4. Pedagogiske og assistentressurser i form av rammetimer og ekstrahjelp ved skolene forstrekes med kr årlig i økonomiplanperioden. Fordeling etter nærmere pedagogisk vurdering mellom skolene. 5. Innsparing forutsettes tatt slik: - Omfordeling fra politisk virksomhet - Samordning av styrer- og styrerassistentressurser som forutsatt for de enkelte enheter av rådmannen i budsjettfremlegget. - Opprustning av uteområde, kr , forutsettes dekt gjennom foreslått investering ved Midsund barnehage i Ombygging omdisponeres innenfor eks. rammeinvestering kr Innsparinger tas og fra drift av mindre bygninger som følge av avhending og omdisponering av bygningsmasse (Bygdheim, Raknes barnehage) brukes til ombygging. - Videre ses disse investeringer opp mot alternative kostnader ved nybygging av lokaler til PU-aktivitetssenter og voksenopplæring, og ved alternativ bruk av dagens lokaler, voksenopplæring og Midsund barnehage. - Økning i kursutgifter 2008 i barnehage er en årseffekt kun i 2008 for å tilpasse drift og kvalitet best mulig. 2. Forslag fremma av Magne Reiten (SP) til drift: Ansvar 1000: Kommunestyret går attende til seinare møtetidspunkt, innsparing kroner i heile perioden. Ansvar 1007: Utviklingskomiteane vert permitterte for Innsparing kroner i Forslag fremma av Magne Reiten (SP) til drift: Ansvar 4330/1210 Næringsfondet skal delfinansiere tilskuddet Midsund kommune yter til Midsund Vekst AS. Tiltaket reduserer ansvar 1210 med kroner i heile perioden. 4. Forslag fremma av Frits Inge Godø (V) til drift: Innsparingsmål administrasjon f.o.m kr Forslag fremma av Magne Reiten (SP) til drift: Skule/Oppvekst 7

8 - Valg av framtidig skule, Midøy eller Raknes vert ikkje gjort i samband med budsjett og økonomiplan. Kommunestyret må gjere vedtak i dette spørsmålet i eiga sak tidleg i Barnehagetilbudet i kommunen må første vurderast i den nemnda som er nedsett av formannskapet. Kommunestyret må gjere vedtak i dette spørsmålet ei eiga sak tidleg i Midsund skule, ansvar 2100, forslag om å redusere rammetimer med kroner i 2008 og kroner i resten av perioden skal ikkje gjennomførast. - Ny fellesskule, Midøy og Raknes skal styrkes i høve forslaget slik at kuttet for 2008 vert og for resten av perioden Forslag til kutt knytta til etablering av ein storbarnehage med kr i 2008 skal ikkje gjennomførast i perioden forutsett forslaget at barnehagane skal spare pr. år. Dette forslaget vert redusert til kroner pr. år. 6. Forslag fremma av Frits Inge Godø (V) til drift: Omprioriter i lønsmidler for 2008 og 2009 frå teknisk (uteavdelinga) til vatn og avløp. Votering (driftstiltak): 1. Forslag fremma av Ann Heidi Orvik (AP) falt med 1 mot 4 stemmer. 2. Forslag fremma av Magne Reiten (SP) Pkt. 1: Ansvar 1000 Samrøystes vedteke Pkt. 2: Ansvar 1007 Vedteke med 4 mot 1 stemme 3. Forslag fremma av Magne Reiten (SP) samrøystes vedteke 4. Forslag fremma av Frits Inge Godø (V) samrøystes vedteke 5. Forslag fremma av Magne Reiten (SP) Strekpkt. 1: Vedteke med 4 mot 1 stemme Strekpkt. 2: Vedteke med 4 mot 1 stemme Strekpkt. 3: Samrøystes vedteke Strekpkt. 4: Samrøystes vedteke Strekpkt. 5: Samrøystes vedteke 6. Forslag fremma av Frits Inge Godø (V) samrøystes vedteke. Votering (investering): 1. Forslag fremma av Frits Inge Godø (V) samrøystes vedteke 2. Forslag fremma av Helge Orten (H) samrøystes vedteke 3. Forslag fremma av Helge Orten (H) vedteke med 4 mot 1 stemme. 4. Forslag fremma av Helge Orten (H) samrøystes vedteke 5. Forslag fremma av Helge Orten (H) samrøystes vedteke 6. Revidert forslag frå rådmannen samrøystes vedteke 8

9 Endringsforlag i formannskapet i forhold til rådmannen sitt forslag: Utviklingskomiteane Møtetidspunkt komm.styret Finansiering frå næringsf Adm. Innsparing Barnehage Midsund skule Småskular Ressurs frå vedl til VA Endringane i tekstdelen og tabellane blir innarbeid i formannskapet sitt framlegg til økonomiplan og Budsjett 2008, som blir lagt fram for kommunestyret. Forslag fremma av Magne Reiten (SP): Stryk pkt. 5 i forslag til vedtak frå rådmannen. Votering: Pkt. 1 Rådmannen sitt forslag m/endringane gjort i møte, samrøystes vedteke. Pkt. 2 Samrøystes vedteke Pkt. 3 Samrøystes vedteke Pkt. 4 Ordførar Helge Orten (H) gjekk frå møtet under behandling av pkt. 4 4 voterande Formannskapet rår til å legge på 5% på ordføraren si godtgjersle, som då blir kr for Samrøystes vedteke. Pkt. 5 Det vart votert alternativt mellom forslag til vedtak og forslag fremma av Magne Reiten (SP). Forslag fremma av Magne Reiten (SP) vart samrøystes vedteke. Pkt. 6 Samrøystes vedteke. 2. Vedtak i Formannskapet Kommunestyret vedtek Økonomiplan i samsvar med framlegget frå formannskapet 2. Kommunestyret vedtek Budsjett 2008 i samsvar med framlegget frå formannskapet 3. Budsjettet for 2008 er bindande for drifta i kommunen. Alle med budsjettansvar må syte for å legge opp aktivitetsnivået slik at drifta held seg innan gitte rammer. Budsjettet må ikkje overskridast utan at det kan visast til dekning innfor eige budsjett eller i heilt spesielle tilfelle gjennom tilleggsløyving. 4. Ordføraren si godgjersle for 2008 blir sett til kr Kommunestyret ber administrasjonen rapportere kvartalsvis i 2008 om utviklinga i kommunens økonomi og tenesteyting. 9

10 3. Hovudoversikt drift Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2006 Budsjett 2007 Budsjett 2008 Budsjett 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

11 4. Hovudoversikt investering Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års merforbruk Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Overføring fra driftsregnsdkapet Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av disposisjonsfond Sum finansiering

12 5. Anskaffelse og anvendelse av midlar Anskaffelse og anvendelse av midler Regnskap 2006 Budsjett 2007 Budsjett 2008 Budsjett 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital Budsjettskjema 1 A og B drift Budsjettskjema 1 A og B Regnskap 2006 Bud 2007 inkl. endringer Budsjett 2008 Budsjett 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Mottatte avdrag på utlån Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Motpost avskrivinger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet 200 Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Brukt til drift ansvar (politikk og administrasjon) Brukt til drift ansvar (Oppvekst) Brukt til drift ansvar (Helse, pleie og omsorg) Brukt til drift ansvar (tekniske tjenester) Sum brukt til drift ansvar

13 7. Budsjettskjema 2A/2B investeringar Investeringer Prosjekt Sum Teknisk: Digitalt kart Brukt bil til teknisk Ny gravemaskin Traktortilhengar Asfalt kommunale vegar Strøapparat, kommunale vegar Trafikktrygging Midsund sentrum Midsund vassverk Avløp Ambulansekai Sundsbøen Barnehagar: 0 Uteområde Midsund barnehage Midsund barnehage: leikeapparat Tilrettelegging for felles barnehage Skular: 0 Midsund skule: Rom for elev m/spes. Behov Midsund skole: Grupperom, lager, søppelrom Midsund skule: rom for lærarar, blbliotek Midsund skule: opprusting uteområde Raknes skule: skifte tak (gamlefløya) Tiltak for felles skule Pleie og omsorg: 0 Riving av Høgda Bukollektiv ressurskrevande brukarar Bukollektiv for eldre Uteområde Midsund sjukeheim Midsund sokn: 0 Ny prestebustad Gravplass og veg Nord-Heggdal Utskifting av fyringsanlegg m.m Sum Finansiering Sum Salg tomter Salg av eigedomar Tilskott ubygging av bokollektiv, ressurskrevande brukarar Tilskott ubygging av bokollektiv eldre Avgiftsfinansierte lån Lån finansiert over ordinær drift Sum Sum lånebehov

14 8. Netto driftsramme pr ansvar 14

15 15

16 Rådmannens kommentarar Innleiing Utdrag frå Kommunal Rapport, etter at statsbudsjettet for 2008 var lagt fram: Festen over for kommunene - Kommunenes frie inntekter synker neste år. I år (2007) får kommunene uventede skatteinntekter på om lag 3 milliarder kroner. Da blir inntektene så høye at de faktisk kommer til å synke neste år. Kommuner som nå bruker årets skattegevinst på driftsutgifter, vil dermed få økonomiske problemer i Det viser forslaget til statsbudsjett, som ble lagt fram i dag, fredag. Slik veksten beregnes i statsbudsjettet, øker de såkalt frie inntektene til kommunene med 1,5 milliarder kroner. I tillegg reduseres kommunenes andel av utgiftene til ressurskrevende brukere med en halv milliard kroner. Kommunene har dermed teoretisk sett 2 milliarder kroner mer å rutte med neste år - men dette er ren teori. Siden inntektene blir langt høyere enn ventet i 2007, synker de til neste år. De kommunene som ikke bruker årets ekstrainntekter på drift, kan regne med litt mer handlingsrom neste år. Regjeringen mener det vil være nok frie inntekter neste år, til å finansiere nye årsverk innen pleie og omsorg. Rammetilskudd. Om pengene kommer som skatteinntekter eller rammetilskudd, er viktig for kommunene. Den rødgrønne regjeringen fortsetter med å sende pengene som rammetilskudd. Det øker reelt med om lag 1,6 milliarder kroner, mens skatteinntektene synker. Den økonomiske festen som blir omtala har ikkje nådd Midsund kommune. Dette har fleire årsaker, og skuldast både statleg politikk og at kommunen sjølv ikkje i stor nok grad har omstilt seg tidleg nok. I budsjettopplegget for 2007 omtala rådmannen nokre scenarier for korleis kommunen kunne ta tak i desse endra føresetnadane og signala om framtidige rammer. Det vart teke til orde for stor grad av omstilling og endring, slik at kommunen over tid (2-3 år) kunne få eit bedre økonomisk utgangspunkt. Tilrådd scenario gikk på å gi gass m.o.t. å omstille: Det eine er ein slags status quo -situasjon, der ein ut frå ein utflyttings- og forgubbings -situasjon set ressursane inn i ytterlegare eldreomsorg, i oppretthalding av eksisterande strukturar (t.d. i skolesektoren og butenesta), og elles far fokus på å halde fortet slik det er. Dette kan opplevast som trygt og forutsigbart, men det er tvilsamt om det er rette svaret på framtidige krav og utfordringar. Det andre scenariet kan kanskje kallast vilje under tvil, der vi omstiller oss litt etter litt; tilpassar oss på same måte som sentralbanksjefen i små men ikke hyppige skritt. Fokuset er fortsatt på basistenestene, men vi innser kva som egentleg bør gjerast, men blir gåande litt i ring, utan heilt å våge. Frykta for å utfordre tilvante handlingar og haldningar blir eit hinder for endring. 16

17 Det tredje scenariet er å gi gass!. Endrar vi oss ikkje, blir framtida uviss. Altså det motsette synet: Endring blir ein føresetnad for trygghet. Vi må våge for å vinne, og satse på utviklingsretta tiltak og nytenking, men ikkje gløyme at vi skal halde vedlike gode tilbod til brukarar og innbyggarar. Dess meir gass ein gir, dess viktigare blir det å sjå i speilet. Ulempen med dette scenariet er mangel på fri kapital. Det nødvendiggjer omfordeling av ressursbruk, og det skaper naturlegvis motstand. Det blir ei stor utfordring å balansere motstridande syn og interesser. Blant dei områda som rådmannen sette fokus på for mulege omstillingstiltak var endring i bemanning, m.v. som følgje av samlokaliseringstiltak, etc.: o Stillingsstrukturen (tal på stillingar) i stab- og støttefunksjonar o Skolestrukturen o Barnehagestrukturen o Bukollektiv for eldre o Bokollektiv for bebuarar i butenesta o Nytt aktivitetssenter for botenesta Det er gjennomført reduksjonar på det første punktet. Kommunestyret har dessutan vedteke at det skal byggast nye bustader for ressurskrevande brukarar. På dei øvrige punkta er det ikkje gjort vedtak som, dersom det var blitt gjort, kunne ha bidratt til å forbetre den økonomiske situasjonen. No, på grunn av at den økonomiske stillinga til kommunen er enda meir akutt, ser rådmannen seg nødt til å fremme desse forslaga på nytt, med forsterka kraft. Økonomi For å få 2008 i teknisk balanse må utgiftene totalt sett ned med ca. 6 mill. kr. For ein liten kommune er det svært krevjande. Bakgrunnen for dette blir kommentert nedanfor. For å oppnå ein sunn økonomi, må kommunen gå med overskot, slik at det blir disponible midlar (eigenandelar) til investeringar, til nye renter og avdrag, til å oppretthalde standarden på kommunens bygningsmessige kapital, etc. Eit netto driftsoverskot på minimum 3 % er eit mål for dette. Det skal vesentlege kutt og god budsjettdisiplin og -oppfølging til for å få dette til dei næraste åra. 1 Inntekter: Nedanfor blir følgande ansvar kommentert: Ansvar 8000 Skatt på inntekt og formue Ansvar 8400 Rammetilskot Ansvar 8500 Generelle statstilskot Ansvar 8451 Momskompensasjon Ansvar 8460 Generelle statstilskot til flyktningar Eigenbetaling, avgifter og gebyr 17

18 8000 Skatt på inntekt og formue Skatt på inntekt og formue er i utgangspunktet budsjettert i samsvar med statlege styringssignal. Ut frå erfaringstal frå dei seinare åra, med stor aktivitet i næringsliv, høg sysselsetting, etc., har skatteinntektene isolert sett vorte høgare i Midsund enn statens prognosar. På den andre sida er skatteøret no lågare enn tidlegare, og det vil kunne påverke framtidig skattevekst negativt. I budsjettet er det lagt inn kr. meir i forventa skatteinntekter enn det som går fram av statsbudsjettet. Totalt er det lagt inn kr i skatteinntekter, ein auke på 3,1 % frå justert budsjett Utviklinga i skatteintektene er av KRD berekna slik ut frå regjeringas opplegg i statsbudsjettet (heile 1000 kroner). Skatt Formue og inntekt Eigedomsskatt. Midsund har ikkje innført eigedomskatt. Ut frå den økonomiske situasjonen kommunen er i og vil befinne seg i framover er det grunn til å vurdere om inntektspotensialet som kan ligge i eigedomsskatt bør utgreiast nærare Rammetilskot Dersom skatteinngangen isolert sett blir for høg, regulerer staten kommunens inntekter gjennom å redusere rammeoverføringane. Det er difor summen av skatteinntekter og rammetilskot som er viktig. I budsjettet er det lagt inn kr i rammetilskot, ein auke frå 2007 på 3,6 %. (I dette beløpet ligg og skjønstilskotet som Fylkesmannen fordeler på aktuelle kommunar, for Midsunds del er dette kr for 2008). Tabellen nedanfor viser utviklinga i rammetilskottet. MIDSUND (år 2008-prisnivå i perioden ) PROGNOSE 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger Utenfor overgangsord (inkl oppgavediff) Nord-Norge-tilskudd Regionaltilskudd Hovedstadstilskudd (inntil 2003) - Inndelingstilskudd (før 2004 også storby) Ekstraordinært skjønn Ordinært skjønn herav ressurskrevende brukere herav gradvis bortfall av dif.arbeidsgiveravgift Justering overgangsord med mer momskomp Engangskompensasjon - etteroppgjør for 2004 momskomp 389 Kompensasjon manglende bagatellmessig støtte - Skjønn komp for nyere befolkningstall (kun 2003) - Budsjettavtale 04 (flere timer småskolen)/nedgang folketall Strømskjønn feil uttrekk lærerpensj Komp skattesvikt/lønn 2004 / Sum rammetilsk uten selskapsskatt Selskapsskatt Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj "Bykletrekket" (anslag) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 3,7 3,7 5,3 6,9 3,4 0,0-0,3 0,0 18

19 Folketalsutvikling og befolkningssamansetting Innbyggartalet er viktig i og med at dette er eit eige kriterium i inntektssystemet for kommunane. For kvar innbyggar ein kommune har, mottek kommunen eit generelt tilskot på i overkant av kroner. Når folketalet i Midsund er synkande, betyr dette eit betydeleg inntektsbortfall. Befolkningssamansettinga i Midsund er vidare slik at talet på unge og eldre er nokonlunde konstant over tid. Dette inneber at utgiftsbehovet for desse gruppene blir oppretthalde, samstundes som inntektsgrunnlaget blir svakka (Gjennom lågare vekst i rammetilskot og skatteinntekter). Over tid har dette vorte eit økonomisk dilemma. BEFOLKNINGSPROGNOSE 01.jan P R O G N O S E år år år år år år og eldre Sum folketall Samlet befolkning: Årlig %-vis endring -0,8 % -0,4 % -0,9 % -0,9 % -0,2 % -0,7 % -0,8 % -0,2 % -0,9 % -0,3 % Endring fra utgangsåret -0, ,0119-0,0207-0,0295-0,0316-0,0388-0,0466-0,0486-0,0569-0,06 Barn og unge (0-15 år) Vgs og arbeidsliv (16-66 år) Eldre (67 år og over) %-vis endring fra året før: Barn og unge (0-15 år) 0 0-0,0198-0,005-0, ,036-0,0187-0,0109-0,0082 Vgs og arbeidsliv (16-66 år) -0, ,0026-0,0052-0, ,0122-0,0053-0,0036-0,0134-0,01 Eldre (67 år og over) -0,0113-0,0114-0,0087-0,0146 0, , , , ,02254 %-vis endring fra utgangsåret: Barn og unge (0-15 år) 0 0-0,0198-0,0247-0,0395-0,0395-0,0741-0,0914-0,1012-0,1086 Vgs og arbeidsliv (16-66 år) -0, ,0128-0,0179-0,0264-0,0264-0,0383-0,0434-0,0468-0,0596-0,069 Eldre (67 år og over) -0,0113-0,0226-0,0311-0,0452-0,0395-0,0395-0,0254-0,0056 0, , Generelle statstilskot Tilskotet knytta til ressurskrevande brukarar er endra, både system- og beløpsmessig. Frå KS blir dette kommentert slik (utdrag frå KS faktaark ). I 2008 omlegges tilskuddsordningen for ressurskrevende brukere. Ordningen forenkles og gjøres mer forutsigbar, samt at statens samlede støtte økes betydelig. Den statlige finansieringsdelen øker fra 70 % til 85 % for lønnskostnader over kroner per bruker. Dette innebærer rundt 425 millioner kroner i økte inntekter til kommunene neste år. Bakgrunn Ordningen omfatter om lag personer med et stort hjelpebehov for helse- og sosialtjenester fra kommunene. De senere årene har refusjonsordningen blitt endret flere ganger. Fra og med år 2000 og frem til 2003 ble det gitt en særskilt kompensasjon gjennom skjønnsmidlene i Inntektssystemet fra Kommunal og regionaldepartementet. I 2004 foretok Stortinget en omlegging 19

20 med en egen toppfinansieringsordning for ressurskrevende brukere som stort sett har bestått etter samme modell fram til i dag. I Kommuneproposisjonen for 2008 varslet regjeringen på ny en omlegging med virkning fra budsjettåret Ordningen endrer navn til tilskuddsordning for ressurskrevende tjenester. Dagens ordning Med en ressurskrevende bruker menes i tilskuddsordningen fra og med 2004 en person som har behov for og mottar omfattende tjenester innen områdene helse, sosial og pleie og omsorg fra kommunen. Dette kan gjelde psykisk utviklingshemmede, personer med fysiske funksjonsnedsettelser, rusmiddelmisbrukere og personer med psykiske lidelser. Det er et krav at kommunenes netto lønnsutgifter må overstige innslagspunktet som for 2007 er satt til kroner. Først da blir man regnet med under ordningen. Det er de regnskapsførte lønnskostnadene på noen spesifikke regnskapsområder fra forrige regnskapsår (2006) som gir grunnlag for refusjon året etter (2007). Ved fastsetting av netto lønnsutgifter trekkes fra visse spesifikke statstilskudd i Inntektssystemet og andre øremerkede statstilskudd til brukerne. Det er kostnader ut over dette nivå som danner grunnlag for å fastsette kommunenes refusjon. Av beløpet utover en slik detaljert beregning per bruker for hele landet, skal staten dekke 70% av utgiftere og kommunene 30%. Denne satsen fra 2004 satt til 80% for staten, men ble fra 2006 nedjustert til 70%. Forslag til omlegging Dagens refusjonsprosent fra staten foreslås økt fra 70% til 85% i 2008 for lønnskostnader over kroner per bruker (i 2007-priser). Det gjøres også et grep for å forenkle og gjøre refusjonsordningen mer forutsigbar idet man lar alle kommunene få en flat sats med 85% per bruker (man går vekk fra dagens kompliserte beregning som tar utgangspunkt også i innbyggertallet i kommunene). Kommunene skal også fra 2008 inntektsføre refusjonen samme år som kostnadene oppstår. (Til og med 2007 inntektsføres tilskudd knyttet til aktivitet i foregående år.) Staten tilfører mer penger og det forventes at kommunene får om lag 425 mill kr i økte inntekter fra ordningen i Et fåtall kommuner (ca 50) vil kunne tape. Disse kommunene vil bli spesielt vurdert i forbindelse med fordeling av skjønnsmidler i Det foreslås også å endre regelverket slik at det bosettingsstimulerende særtilskuddet for flyktninger med alvorlige funksjonsnedsettelser eller atferdsvansker ikke lenger skal trekkes fra ved utmålingen av tilskuddsordningen. Midsund kommune kjem ikkje fordelaktig ut av endringane i refusjonsordninga. Gjennom tildeling av skjønsmidlar via Fylkesmannen, er Midsund tildelt 1,3 mill. kr. Desse er inkludert i det samla rammetilskotet ovanfor, men er begrunna slik: o Kr grunna spesielle tilhøve innan helse/sosial, skole og helseskyss o Kr ut frå ei generell vurdering Psykiatrimidlane Statlege psykiatrimidlar gir eit svært viktig bidrag til mange tenesteområde i kommunen. Dette går fram av tabellen nedanfor: 20

21 Psykiatrimidler Ansvar Psykiatrisk sjukepleier Informasjon, ny brosjyre Mental helse tilskudd Miljøarbeider 10% stilling Kjøp av tjenester Svanetunet Miljøarbeider psykisk helse Internkjøp aktivitetssenter Sum ansvar Andre ansvar: Sosionom barnevern Aktivitetssenteret, Aktivitør 45% stilling+ driftsstøtte Helsesøster, 50% stilling Ungdomsklubb, leder 22% Ungdomsklubb, drift Sum andre ansvar Sum totalt psykiatrimidler Momskompensasjon Kommunen får refundert moms på investeringar. Slik rekneskapsreglane er i dag, kan attendeført moms brukast til driftsformål. At kommunane kan blåse opp sine driftsbudsjett dess meir ein investerer (ved å påføre kommunen nye faste utgifter og driftsutgifter) er eit usunt prinsipp, og reglane er under vurdering. Momskompensasjon er inntektsført på ansvar Avgifter, gebyrer, betaligssatsar, etc. Slike driftsinntekter er kommentert nærare i eigne saker. 2 Utgifter At kommunen er kome opp i ein særs vanskeleg økonomisk situasjon skuldast mange faktorar som i sum dreg i feil retning. Kommunen styrer i svært liten grad inntektssida i budsjettet. Det vi i utgangspunktet kan endre, er utgiftssida, gjennom endringar i organisering og drift. Andre måtar å organisere det kommunale tenestetilbodet på vil gi innsparingar, men dette har gjerne uønska lokale konsekvensar, og er i tillegg heller ikkje nok til å oppnå eit i økonomisk forstand sunt økonomisk opplegg. Difor må det også skje reduksjonar i tenestetilbodet. Nedanfor blir dette kommentert på generelt grunnlag, og i med at utgiftssida består både av faste og variable kostnader, blir og renteutviklinga, størrelsen på avdrag, etc. kommentert: 21

22 Løns- og prisutvikling i forhold til auken i rammeoverføringar, etc. Løner og lønsrelaterte kostnader (pensjon, trygd, etc.) utgjer ca. 72 % av kommunens driftsutgifter. Når Norge går så det suser, når det er mangel på arbeidskraft, når næringslivet er villig til å betale meir for arbeidskrafta, medfører dette både eit generelt sett høgare lønsnivå i landet, og større konkurranse om arbeidskrafta. Konsekvensen for kommunane er m.a. eit høgt løns- og kostnadsnivå, som ikkje har vorte kompensert gjennom statlege overføringar til kommunesektoren. Når løns- og prisvekst blir høgare enn inntektsutviklinga, må kommunane svare med effektivisering og kostnadskutt. Renteutvikling Sentralbanken har i små men hyppige skritt heva rentenivået vestentleg dei seinaste to åra, med tilsaman 2-3 prosentpoeng. Med Midsund kommunes gjeld utgjer 1 % auke grovt sett i underkant av 1 mill. kr. i auka brutto renteutgifter Renter Avdrag Utviklinga i netto avdrag kan kommunen i noko grad justere. Mulegheitene for å forlenge avdragstida på visse lån er no større, opp mot 40 års avdragstid er muleg. Det forutsettes at dette blir utnytta i budsjettopplegget Avdrag Eigenkapital Ansvar 9400 Disposisjonsfond Andre fond og reservar Gjennom m.a. tidlegare sal av aksjar i ISTAD har kommunen hatt ca. 25 mill.kr. til aktiv forvaltning. Dette har gjeve god avkastning i fleire år, men etterkvart noko mindre. Disposisjonsfondet har difor gradvis vorte redusert, i og med at driftsunderskot i stor grad er finansiert gjennom bruk av desse fondsmidlane. Sjølv ved å gjennomføre både vesentlege struktuelle endringar og kostnadskutt i 2008, vil midlane på disposisjonsfondet vere oppbrukte i løpet av året. Kommunen har no difor ingen buffer for å takle situasjonen dersom ein tenkjer seg at noverande driftsnivå skal bli vidareført. 22

23 Rådmannen finn difor å kunne tilrå at kommunen omdisponerer desse midlane, og nyttar dei til nedbetaling av gjeld. Kommentarar til ansvarsområda Sentral leiing Overordna leiing av kommunen består av politiske organ kommunestyre, formannskap og ordførar (supplert med diverse komitear og råd) - og rådmann med stabs- og støttefunksjonar. På dette budsjettkapitlet blir også andre, frittståande organ budsjettert, som distriktsrevisjon og kontrollutval. Vidare blir Midsund sokn budsjettert her. Folkevalde: Ansvar 1000 Kommunestyre og formannskap Ansvar 1007 Utviklingskomiteane Ansvar 1010 Stortingsval og kommuneval Ansvar 1022 Eldrerådet Ansvar 1023 Ungdomsrådet Ansvar 1024 Råd for funksjonshemma Ansvar 1029 Andre nemnder, råd og utval Av rekneskapstal går det fram at budsjettpostar vedr. folkevalde til dels har vore underbudsjettert. Dette er difor justert noko opp frå og med Den politiske organiseringa vart endra i 2006, ved at hovedutvala vart lagt ned og utviklingskomitear oppretta (to komitear frå oktober 07). Ut frå tilrådingar frå komiteen som la fram forslag om endringar i folkevaldes arbeidstilhøve, vedtok kommunestyret i august 2007 å endre møtetidspunkt, etc. Dette inneber meirutgifter (til frikjøp) på ca. kr Utviklingskomiteane er den største endringa i den politiske organiseringa, og kan avhengig av aktivitet medføre vesentlege meirutgifter. Det bør leggast vekt på at møteaktiviteten i komiteane blir tilpassa dei økoniomiske rammene som no måtte bli vedtatt. Godtgjeringa til ordførar er låg i Midsund samanlikna med andre, omkringliggande kommunar, og kommunestyret bør derfor vurdere å auke godtgjeringa ut over vanleg lønsstigning. Kontrollorgan Ansvar 1100 Distriktsrevisjonen Ansvar 1101 Kontrollutvalet Distriktsrevisjonen er budsjettert ut frå tidlegare erfaringstal, og er kun pris- og lønsjustert. 23

24 Administrasjon/stab Rådmannen har totalansvar, og som del av dette dagleg oppfølgingsansvar for stabs- og støttefunksjonane. Sosialkontortensta er organisatorisk knytta opp mot sentraladministrasjonen. Økonomisjefen og leiar for oppvekst og kultur er delegert dette ansvaret på sine områder. Ansvar 1200 Rådmannskontoret 1201 Felles utgifter 1210 Næringsutvikling 4330 Næringsfond 1220 Overordna planlegging 1400 Personalkontor 1450 HTV/kurs 1500 IKT-avdeling 1800 Servicekontoret 3500 Sosialkontortenester 3510 NAV 3540 Økonomisk sosialhjelp Bortsett frå 1201 Fellesutgifter og 1450 HTV (tillitsvaldordning) er det ingen særlege endringar på desse områda i Med dei store utfordringane heile kommuneorganisasjonen vil stå overfor i 2008, må visse arbeidsgivarpolitiske-/personalpolitiske tiltak iverksettast. Det gjeld t.d. opplæring, stipendordning for (vidare)utdanning og rekruttering, seniortiltak, samt mulege behov for ekstern bistand i enkelte omstillingsprosessar. Det er dessutan slik at enkelte einingar blir ekstra belasta gjennom utgifter knytta til tillitsvaldordningane, og dette kan slå uheldig/skeivt ut. Det er difor avsett midlar til eventuelt å kompensere for store utgifter på dette området. I løpet av 2008 vil det etter planane bli oppretta NAV-kontor i Midsund. Korleis dette vil slå ut økonomisk vil rådmannen kome attende til i eiga sak. Det er no i regi av det sentrale NAVkontoret i Møre og Romsdal nedsett styrings- og prosjektgrupper for å utgreie dette nærare. Generelt: Det er vidare lagt inn ein føresetnad om at det blir etablert eit sjukefråversprosjekt, der aktuelle einingar blir med i eit prosjekt for å få redusert sjukefråveret, som gjennomsnittleg ligg på vel 9 %, men som er høgare i enkelte einingar. Dette i kraft av at det er eit relativt høgt forbruk når det gjeld vikarar, ekstrahjelp, etc. Samla sett er det i budsjettforslaget lagt inn ein reduksjon på slike postar med i alt ½ mill kr. Gevinsten som måtte bli oppnådd gjennom redusert sjukefråver vil da bli kanalisert attende til einingane. Ansvar 1300 Økonomiavdeling Ansvar 2000 Oppvekst- og kulturadministrasjon ( ) 2015 God Helse 2300 Vaksenopplæring 2020 Flyktningeteneste 2200 Kulturskulen 2050 PPT-kontoret 2500 Kulturformål 2140 Tøndergård skule 2510 Bibliotek Prosjektet God helse varer ut 2008, deretter er føresetnaden at dette arbeidet skal vidareførast innan basisorganisasjonen. Etter fleire år med flyktninge- og integreringsarbeid går tilskotsperioden etterkvart ut, og innsatsen på utgiftssida blir difor og trappa ned. 24

25 Når det gjeld vaksenopplæring er det mottatt større statlege tilskot, slik at aktiviteten kan oppretthaldast. Det vil dessutan bli arbeidd for at opplæringstiltak som gjeld butenesta blir gjort i eigen regi og i Midsund, slik at reising til/frå Molde og tilboda der kan reduserast. Musikk- og kulturskulen og øvrige kulturelle formål kan med dette budsjettforslaget halde fram på om lag tilsvarande nivå som no. Rådmannen ser det som svært viktig at denne aktiviteten kan oppretthaldast, som eit viktig signal overfor born og unge. Ansvar 1900 Midsund sokn 1901 Andre religiøse formål Det er berre mindre justeringar på driftsrammene for soknet ( kr.). Det er lagt inn visse tiltak på investeringsbusjettet. Skular Regjeringas politikk er følgande: Regjeringen foreslår å styrke grunnopplæringen med om lag 790 millioner kroner i I tillegg blir det foreslått å videreføre bevilgningen til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen med om lag 1 milliard kroner. Vi vil gi skolebarna en bedre skoledag med mer tid til læring. Vi vil ha bedre faglige resultater, og skolen må bli bedre til å utjevne sosiale ulikheter, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal. Flere timer for de yngste elevene Regjeringen foreslår å utvide timetallet på barnetrinnet frå høsten 2008 med til sammen fem uketimer à 60 minutter fordelt på de fire første trinnene. Av de fem timene går to timer til norsk, to timer til matematikk og en time til engelsk. Det blir foreslått å bevilge 276 millioner kroner til dette i Utvidet skoledag skal bedre elevenes utbytte av opplæringen, medvirke til sosial utjevning og redusere behovet for skolefritidsordning. Forsøkene med utvidet skoledag, skolemat og leksehjelp blir videreført våren Det er foreslått en bevilgning på 20 millioner kroner til dette. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2007 vedtok Stortinget å innføre gratis frukt og grønt for elever på skoler med ungdomstrinn. I 2008 vil dette omfatte elever. Økt satsing på språk Regjeringen foreslår å øke støtten til utviklingsprosjekter ved skoler som har mer enn 25 prosent minoritetsspråklige elever, fra 6 millioner kroner i 2007 til 7 millioner kroner i I tillegg foreslår regjeringen en bevilgning til Språkløftet på 6 millioner kroner. Dette er en økning på 1 million kroner fra Språkløftet skal sikre at barn som har behov for ekstra stimulering etter språkkartlegging på helsestasjonen, skal få tilbud om nærmere oppfølging. 1 milliard kroner til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen Regjeringen fortsetter å satse på økt kvaliteten i skolen og foreslår å videreføre bevilgningene til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen med om lag 1 milliard kroner i Av dette er 375 millioner kroner foreslått satt av til å følge opp prioriteringene i tråd med Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen Midlene skal gå direkte til skoleeiere som skal gjennomføre planer i samråd med partene. I 2008 skal kompetanse knyttet til individvurdering i skolen prioriteres. I tillegg kommer midler til utviklingsarbeid for bedre elevvurdering og lærlinger og støtte til lokalt utviklingsarbeid, blant annet gjennom programmet "Kunnskapsløftet fra ord til handling". Tidlig innsats og økt gjennomføring i videregående opplæring er satsingsområder i programmet. Bevilgningene dekker også utgifter til nødvendige oppgaver som nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, inkludert nasjonale prøver, utvikling av læreplaner og evaluering av Kunnskapsløftet. 25