Veiledning i språkpermmetodikk. for lærere som underviser voksne innvandrere

Transkript

1 Veiledning i språkpermmetodikk for lærere som underviser voksne innvandrere

2 Veiledning i språkpermmetodikk for lærere som underviser voksne innvandrere

3 Vox 2008 ISBN Grafisk produksjon 07 Gruppen AS, 2008 Opplag 1 000

4 3 Innhold Forord... 5 Del 1 Forankring... 7 Opplæringens forankring i lovverk... 7 Det europeiske rammeverket for språk... 8 Læreplanene... 9 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter... 9 Europeisk språkperm for voksne innvandrere og Språkperm for spor 1 og Struktur Språkbiografien og sjekklistene Språkmappen Bruk av språkpermen i arbeidet med individuell plan Del 2 Sentrale elementer i språkpermmetodikken Autonomi Lærerens rolle i arbeidet med autonomi Egenvurdering Refleksjon Å trene på refleksjon Logg Språkpermmetodikk sett i et utvidet læringsperspektiv Begrepsavklaring Språkpermen som et redskap for formativ vurdering Del 3 Praktisk bruk av språkperm Tips til læreren Å introdusere språkperm for deltakerne Forslag til undervisningsopplegg for alle spor ) Tominutters egen tale ) Treminutters skriving ) Læringsstrategier ) Kulturelle erfaringer ) Ukeplan med «Jeg kan»-metodikk ) Øvelse i egenvurdering i forhold til Rammeverket Språkperm for spor 1 og Innledning Råd om hvordan man kan arbeide med metodikken Logoarkene Hva slags perm?

5 4 Spor 1-permens deler ) Grunnleggende del Illustrasjonsark Sjekklister i G-delen Metode for den første lese- og skriveopplæringen ) Språkbiografidelen Kartlegging av medbrakt kompetanse Om nivåer og hvordan man lærer et fremmedspråk Om å se framover og bakover Ark om kontakt med kultur og samfunn ) Sjekklistedelen Hva er en åpen sjekkliste? Hvordan kan man jobbe med sjekklistene på A1- og A2-nivå? ) Mappedelen Del 4 Vurdering for læring Summativt eller formativt? Hva skjer i klasserommet? Gir det resultater? «It s all in the feedback!» Vanskeligheter eller bare utfordringer? Skole for læring Mappevurdering Tilbakemelding Språkperm som mappemetodikk Tilbakemelding på elevtekster Rettepraksis Råd til lærere Litteraturliste Lenker Bidragsytere... 56

6 5 Forord Denne veiledningen i språkpermmetodikk er ment for lærere som bruker eller som ønsker å bruke språkperm i undervisningen av voksne minoritetsspråklige deltakere. Det er utviklet to språkpermer på norsk for voksne minoritetsspråklige deltakere: - Europeisk språkperm for voksne innvandrere - Språkperm for spor 1 og 2 Språkperm for spor 1 og 2 er en tilrettelegging av Europeisk språkperm for voksne innvandrere. Begge permene bygger på European Language Portfolio (ELP). Fordi tilnærmingen er den samme, har det vært naturlig å utarbeide en felles veiledning. Språkperm er et pedagogisk verktøy som kan brukes for å nå målene i læreplanen. Språkperm kan brukes både som kartleggingsverktøy, til oppøving av egenvurdering og som dokumentasjon. Bruk av språkperm er godt egnet når individuell plan skal utarbeides og følges opp. Målet for veiledningen er å gi en teoretisk forståelse av pedagogikken som er knyttet til bruk av språkperm og mapper, og en praktisk innføring i bruken av permene. Veiledningen består av fire deler. I første del presenteres språkpermenes forankring i lovverk knyttet til opplæring og Det europeiske rammeverket for språk (CEFR). I andre del beskrives sentrale prinsipper i språkpermmetodikk. I tredje del gis en praktisk innføring i bruk av språkperm, med særlig vekt på Språkperm for spor 1 og 2. Fjerde og siste del inneholder to artikler utarbeidet av Bente Bergesen ved Johannes Læringssenter i Stavanger. Bergesen tar for seg mappemetodikk som et redskap for formativ vurdering (vurdering for læring). I tilknytning til disse to artiklene følger en dvd som viser formativ vurdering i praksis. Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Utdanningsdirektoratet har finansiert deler av utviklingen gjennom prosjektstøtte til Arendal voksenopplæring. Prosjektet har vært ledet av seniorrådgiver Vibeche Holte. Faglig ansvarlig for veiledningen er underdirektør, Helga Arnesen, i avdeling for utvikling og integrering. Forøvrig viser vi til listen bak over andre bidragsytere. Oslo, 1. juni 2008 Turid Kjølseth direktør

7 6

8 DEL 1 Forankring

9 7 Del 1 Forankring I Norge er det utarbeidet to språkpermer for voksne innvandrere, Europeisk språkperm for voksne innvandrere 1 og Språkperm for spor 1 og 2 2. Språkperm er et pedagogisk verktøy til bruk i norskopplæringen. Metodikken er én av flere framgangsmåter som legger til rette for en individuelt tilpasset opplæring. I likhet med Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 3 er de to språkpermene basert på språksynet og språkbeskrivelsene i Europeisk rammeverk for språk 4, heretter kalt Rammeverket. Rammeverket utgjør det felles grunnlaget for både undervisning, læring og vurdering av språkferdigheter i norsk som andrespråk og fremmedspråk. I tillegg skal Rammeverket være det faglige fundamentet for refleksjon om mål og metoder. Rammeverket beskriver språkferdigheter på seks nivåer og innenfor fem domener. Nivåbeskrivelsene viser hvilke kunnskaper og delferdigheter en person må ha for at en kan si at hun eller han er på et gitt språknivå i følge Rammeverket. Rammeverket er utviklet gjennom et initiativ fra Europarådet. Rådet mente at det også burde utvikles et pedagogisk verktøy som kunne gjøre det mulig å sette det kommunikative språksynet og målsettingene i Rammeverket ut i praksis i den pedagogiske hverdagen. En internasjonal ekspertgruppe utviklet den første språkpermen, European Language Portfolio (ELP), som forelå i De norske språkpermene er sterkt inspirert av strukturen og tankegangen i European Language Portfolio. Sammen med læreplanen danner språkpermene et system for kartlegging av språkferdighet, planlegging av undervisning, samt læring og vurdering. Opplæringens forankring i lovverk Rett til opplæring for voksne innvandrere er forankret i henholdsvis Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) og Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven). Norskopplæring og grunnskole for voksne er et kommunalt ansvar, og et flertall av de kommunale voksenopplæringssentrene tilbyr derfor både norskopplæring og grunnskole for voksne. I det følgende gir vi en kort redegjørelse for lovverk og tilhørende læreplaner og forholdet mellom dem. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere tilbys alle som omfattes av bestemmelsene i introduksjonsloven, uavhengig av tidligere skolegang. Opplæring etter læreplanene i Kunnskapsløftet 5 er hjemlet i opplæringsloven. Dette gjelder både opplæring for voksne og opplæring for barn og unge 6, og innebærer at voksne innvandrere kan ha rettigheter både etter introduksjons- og opplæringsloven. 1 Utdanningsdirektoratet Denne språkpermen er tilpasset deltakere på spor 2 og 3. 2 Vox 2007, pilotutgave, tilpasset deltakere med svake ferdigheter i lesing og skriving. 3 Lovendring i introduksjonsloven fra Læreplanen som forskrift gjelder fra samme dato. 4 The Common European Framework of Reference for Languages: Learning, teaching, assessment (CEFR), Cambridge University Press, Læreplanverket for grunnopplæringen i Norge, innført skoleåret 2007/ Se opplæringsloven 4A 1, 2 og 3, som omhandler tilbud til voksne.

10 8 Voksne som har rett til opplæring etter opplæringsloven, får tilbud om videre skolegang ut fra behovet for utdanning, ikke ut fra behovet for norskopplæring. For elever og voksne deltakere som ikke har tilstrekkelige forkunnskaper i norsk til å kunne delta i norskopplæring etter ordinær læreplan i norsk, er det utviklet en egen læreplan: Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter 7. Planen er en overgangsplan som er nivåbasert og aldersuavhengig. Den gjelder for alle innvandrere som omfattes av opplæringsloven. Opplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk avsluttes med vurdering uten karakter 8. De deltakerne som følger denne planen og som har behov for en avsluttende karakter, må ta eksamen etter ordinær norskplan i Kunnskapsløftet, henholdsvis på grunnskolens eller den videregående skolens nivå. Det europeiske rammeverket for språk Rammeverket er et faglig dokument og et oppslagsverk som beskriver hva det vil si å bruke språk hensiktsmessig, muntlig og skriftlig, på ulike nivåer og i ulike kontekster. Tilnærmingen til språkbruk og språklæring er handlingsorientert og kommunikativ. Kompetansemålene i rammeverket er for mulert som «Can do s» innenfor de fem ferdighetene lytte, lese, skrive, snakke/egen tale og samtale. Kompetansemålene kan brukes som utgangspunkt for utforming av læringsmål, valg av læringsak tiviteter og vurdering av læringsresultat for forskjellige elevgrupper og på ulike nivåer i språkundervisningen. I Rammeverket er språkferdighetene uttrykt som kompetansemål på tre hovednivåer: elementært (A), selvstendig (B) og avansert nivå (C). Hovednivåene kan igjen deles inn i flere undernivåer der det er hensiktsmessig eller ønskelig: A1 Gjennombrudds-nivå Elementært nivå A A2 Underveis-nivå B1 Terskelnivå Selvstendig nivå B B2 Oversiktsnivå C1 Effektivt språkbruksnivå Avansert nivå C C2 Fullt mestrings-nivå I Rammeverket plasseres A2 som halvveis til B1, og B1 som halvveis til B2, men de fleste vil bruke mer enn dobbelt så lang tid fra A2 til B1 som fra «null» til A2, og mer enn dobbelt så lang tid fra B1 til B2 som fra A2 til B1. 7 Læreplanen ble innført skoleåret 2007/2008, og kan lastes ned fra Kunnskapsloeftet/Lareplan_i_grunnleggende_norsk_for_spraklige_minoriteter.rtf 8 Det er ikke utviklet kriterier for an avsluttende vurdering, men kartleggingsverktøyet skal brukes for å sluse eleven inn på riktig årskurs i norsk.

11 9 Grafisk fremstilt vil forholdene se omtrent slik ut: A1 A2 B1 B2 C1 C2 Læreplanene Rammeverket er det faglige grunnlaget for beskrivelsene av kompetansemålene i både Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og i Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter 9. I innledningen til læreplanen i norsk og samfunnskunnskap slås det fast at språknivåene i planen tar utgangspunkt i Rammeverket, mens det i planen i grunnleggende norsk blir uttrykt slik: «Planen i grunnleggende norsk er utarbeidet i tråd med føringene i det europeiske rammeverket for språklæring» 10. Bruk av språkperm vil derfor være et aktuelt pedagogisk verktøy for lærere som underviser etter læreplanene i begge skoleslag. Læreplan i norsk og samfunnskunnskap I Rammeverket beskrives kompetansemål i forhold til tre hovednivåer A, B og C. I Læreplan i norsk og samfunnskunnskap er det bare nivå A og B som beskrives. Disse hovednivåene er igjen delt i to og inneholder beskrivelser av kompetansemål innenfor de fem ferdighetene lytte, lese, snakke/egen tale, skrive og samtale. De to avsluttende norskprøvene, Norskprøve 2 og Norskprøve 3, skal måle ulike ferdighets nivåer. At en deltaker har fått «bestått» på Norskprøve 2, vil si at han eller hun har språkferdigheter til svarende beskrivelsene på A2-nivå, mens en deltaker som har bestått Norskprøve 3, har språkferdigheter tilsvarende B1-nivået. Prøvenes tilknytning til Rammeverket kan illustreres ved hjelp av følgende figur: Elementært nivå A Selvstendig nivå B A1 A2 B1 B2 Norskprøve 1 lokal prøve Norskprøve 2 nasjonal prøve Norskprøve 3 nasjonal prøve Nivået som gir inntak til høyere utdanning Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter er strukturert i fire hovedområder. Ferdighetsmålene, lytte, lese, snakke/egen tale, skrive og samtale, er satt sammen til «lese og skrive» og «lytte og tale», Det er formulert kompetansemål innenfor hvert av hoved- 9 Planen for grunnleggende norsk har i tillegg til kompetansemålene for språkferdighet på de ulike nivåene også en gjennomgående modul kalt språk og kultur. Denne modulen er ikke knyttet til Rammeverket. 10 Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, side 1.

12 10 områdene. De tre hovedområdene «lytte og tale», «lese og skrive» og «språklæring» er for en stor del utarbeidet med utgangspunkt i de fire første nivåene i Rammeverket (A1, A2, B1 og B2). Det fjerde hovedområdet, «språk og kultur», er ikke knyttet til Rammeverket. Til planen for grunnleggende norsk er det utviklet et kartleggingsverktøy 11 som kan hjelpe lærerne til å gi opplæring på riktig nivå. Kartleggingsverktøyet bygger på ELP, men inneholder ikke en del for egenvurdering. Sjekklistene skal brukes av lærerne for at de skal kunne vurdere hvilket nivå eleven er på. Europeisk språkperm for voksne innvandrere og Språkperm for spor 1 og 2 Europeisk språkperm for voksne innvandrere (European Language Portfolio) skal gi deltakere, elever, studenter og andre som lærer seg et andrespråk/fremmedspråk, mulighet til å følge med i egen språk læringsprosess og se framgang i forhold til delmål og endelige mål. Språkpermen skal være et pedagogisk hjelpemiddel i det daglige arbeidet både for lærer og deltaker. Deltakerne skal få hjelp til å planlegge læringen sin, sette seg mål og bli seg bevisste læringsprosessen og egen framgang. Ved hjelp av Språkpermen skal deltakerne etter hvert bli mer autonome 12 og få stadig større trening i å vurdere egne ferdigheter. Deltakerne skal også lære å se egne ferdigheter i forhold til nivåbeskrivelsene i Rammeverket. Gjennom å bruke Språkpermen kan deltakerne dokumentere språkutviklingen sin og legge fram resultater og erfaringer for forskjellige mottakere, som lærere, utdanningsinstitusjoner og arbeids givere. Språkpermen er deltakernes eiendom. Den enkelte deltaker har ansvar for den og for å holde den oppdatert. Struktur De norske språkpermene skiller seg noe fra ELP fordi de ikke inneholder språkpass 13, og fordi sjekklistene er skilt ut fra biografien. Europeisk språkperm for voksne innvandrere består av tre deler: språkbiografi sjekklister (nivå A1 C1) språkmappe Språkperm for spor 1 og 2 er en tilrettelagt versjon av Europeisk språkperm for voksne innvandrere. Tilretteleggingen består i at den er noe forenklet, og at den har en grunnleggende del for den første lese- og skriveopplæringen. Språkbruken er enklere, og mengden ord per ark er noe mindre Kan lastes ned fra 12 Se del 2: Sentrale begreper i språkpermmetodikken. 13 Språkpasset er en standardisert europeisk modell som skal gi en sammenfatning av personens språkkunnskaper og ferdigheter gjennom oppnådde formelle resultater og dokumentasjon av kvalifikasjoner. Et sentralt element i språkpasset er en egenvurderingsprofil for fem ferdigheter i ulike språk i henhold til språkbeskrivelsen i Rammeverket. Språkpasset kan godt inkluderes og lastes ned fra www. europass.org eller fra 14 I det følgende vil vi bruke begrepet «språkpermen» generelt når vi snakker om det som er felles for begge språkpermene. Ellers vil vi bruke henholdsvis Europeisk språkperm for voksne innvandrere eller Språkperm for spor 1 og 2 når vi snakker om en spesifikk språkperm.

13 11 Språkperm for spor 1 og 2 består av fire deler15: grunnleggende del språkbiografi sjekklister (nivå A1 og A2) språkmappe Språkperm Europeisk språkperm for spor e For voksne innvandrer COUNCIL OF EUROPE CONSEIL DE L'EUROPE Språkbiografien og sjekklistene I European Language Portfolio (ELP) er sjekklistene en del av språkbiografien. Selv om sjekk listene er skilt ut som en egen del i de norske versjonene, er det viktig å se disse i sammenheng med biografidelen. Både biografidelen og sjekklistene er arbeidsverktøy i forhold til egenvurdering. De representerer to ulike måter å vurdere egen kompetanse på, men det er samme type spørsmål som må stilles: «Hva kan jeg?», «Hva må jeg lære?», og «Hvilke delmål og mål vil jeg sette for læringen min?» Egenvurdering og refleksjon omkring disse spørs målene kan sette deltakerne i stand til å lage sin egen læringsprofil, der styrke og svakheter i forhold til forskjellige ferdigheter kommer fram. Dette kan hjelpe dem til å legge en plan for hva som må læres, i samarbeid med læreren. Språkbiografien skal vise deltakernes medbrakte språklige kompetanse og gi et bilde av deres språklige identitet. Mange minoritetsspråklige har kunnskaper i flere språk enn sitt morsmål. Men ferdighetene kan være forskjellige innenfor de ulike språkene. Språkbiografien skal gi en oversikt over når, hvor og hvordan deltakerne har lært de forskjellige språkene. Biografidelen kan også si noe om læringsprosessen i vertslandet. Språkbiografien består av to deler: Del 1: Om meg selv Del 2: Slik lærer jeg norsk I del 1, «Om meg selv», skal deltakerne øve seg på å presentere seg selv, med fokus på person opplysninger, utdannelse, yrkeserfaring og framtidige planer og mål. I del 2, «Slik lærer jeg norsk», er fokuset på deltakernes refleksjon rundt egen læring, læringsstrategier og progresjon. I denne delen kan deltakerne beskrive delmål og avsluttende mål ved hjelp av ark fra biografien16 for egenvurdering. Språkbiografien gjør det også mulig for deltakeren å sette seg læringsmål, oppsummere erfaringer og vurdere egen framgang. Sjekklistedelen består av sjekklister for de fem ferdighetene: samtale egen tale lese lytte skrive 15 Spesielt tilpasset opplæring på spor I Språkperm for spor1 og 2 kan noen av biografiarkene ha et sjekklistepreg uten å være sjekklister.

14 12 Jeg kan skrive adressen min. Skriving A1 2 Språkhandling Jeg kan skrive enkle meldinger på e-post og sms. Språkbeskrivelse Du kan skrive personlige opplysninger som navn og adresse. Du kan også kopiere ord og korte setninger fra et eksempel. Aktuelle situasjoner Jeg kan det ikke. Jeg kan det delvis. Jeg kan det. Du finner internettsiden til et forsikringsselskap. Du sender dem navn og adresse for å få tilsendt informasjon. Du er på norskkurs. Du øver deg på PC-en. Du skriver en kort e-post til en annen deltaker. For eksempel: Klokken er halv elleve, blir du med til kantinen? Du har en avtale, men kan ikke komme fordi du er syk. Du sender en sms. Jeg kan det. Jeg kan det delvis. Jeg kan det ikke. Egne kommentarer: Navn: Dato: 11 UTKAST FØR godkjenning I EUROPARÅDET SJEKKLISTER SKRIvIng 124 (Språkperm for Spor 1 og 2) (Europeisk språkperm for voksne innvandrere) Ved bruk av sjekklistene og eksempelsituasjoner blir nivåbeskrivelsene i læreplanen konkretisert. På denne måten kan deltakerne etter hvert bli seg bevisste sitt eget ferdighetsnivå i norsk og vurdere hva som kan være realistiske mål på kort og lang sikt. Det er lærerens oppgave å hjelpe deltakerne i denne prosessen og se til at de holder oppmerksomheten rettet mot målet. Her kan jevnlige sam taler om kortsiktige og langsiktige mål være til god hjelp. Europeisk språkperm for voksne innvandrere inneholder 104 sjekklister for de fem ferdighetene fra nivå A1 C1. Språkperm for spor 1 og 2 17 inneholder flere sjekklister på nivå A1 og A2 i alle ferdigheter. Hvis en spor 1-deltaker skal jobbe med for eksempel muntlige ferdigheter på et høyere nivå enn A2, må læreren imidlertid hente sjekklistene fra Europeisk språkperm for voksne innvandrere. Sjekklistene omfatter språkhandlinger og situasjoner som er knyttet til de målene, nivåene, domenene og ferdighetene som er beskrevet i læreplanen. 17 Språkperm for spor 1 og 2 er foreløpig en pilotutgave. Den har langt færre sjekklister enn Europisk språkperm for voksne innvandrere.

15 COUNCIL OF EUROPE CONSEIL DE L'EUROPE 13 Sjekklistene har følgende funksjoner: beskriver en ferdighet og en språkhandling som skal vurderes på et gitt nivå er et verktøy for læring og underveisvurdering gjør det lettere for deltakerne å se framskritt og oppleve mestring kan brukes for å se om deltakerne har nådd et delmål er et verktøy for egenvurdering læreren veileder deltakerne i prosessen kan brukes som kartlegging og i forbindelse med en sluttevaluering Strukturen i sjekklistene i de norske permene er den samme som i European Language Portfolio. Sjekklistene åpner med kompetansemålene fra læreplanen som utdypes gjennom en nærmere språkbeskrivelse og deretter følger én eller flere eksempelsituasjoner til utprøving i klassen. Nederst på arket er det et felt for deltakerens egenvurdering. Egen tale A1 1 Språkhandling og beskrivelse Jeg kan gi enkle opplysninger om meg selv. Språkbeskrivelse Det er snakk om korte, faste uttrykk. Du snakker langsomt, og det kan forekomme feil Aktuelle situasjoner På norskkurset presenterer alle deltakerne seg. Du forteller hva du heter, hvor du kommer fra, om du har barn osv. Du kan legge igjen beskjed på telefonsvarer: Du kan fortelle hvem du er, og hvorfor du ringer. Du kan oppgi ditt eget telefonnummer. Jeg kan det ikke. Jeg kan det delvis. Jeg kan det. Kompetansemål fra læreplanen/rammeverket Her beskrives kvaliteten på utførelsen av språkferdigheten. Deltakeren krysser av for sin vurdering av egen mestring. Du er på besøk hos naboen. Du forteller hvordan du levde i ditt eget land, om du bodde i en by eller på landet, og hva slags hus du bodde i. Eksempel situasjoner til utprøving i klassen Egne kommentarer: Her skriver deltakeren kommentarer til hva de må øve mer på, ev. dato. UTKAST FØR GODKJENNING I EUROPARÅDET SJEKKLISTER EGEN TALE 111 Strukturen i sjekklistene ligger fast, og sjekklistene i Europeisk språkperm for voksne innvandrere er den samme som i ELP.

16 14 Språkmappen Språkmappen skal inneholde dokumentasjon på deltakerens språkferdigheter og kunnskaper, og består av to deler: Del 1: forside til en samle-/arbeidsmappe Del 2: forside til en visningsmappe Samle-/arbeidsmappen skal vise læringsprosessen for den enkelte deltaker. Den skal inneholde ulike arbeider som synliggjør progresjonen i deltakerens språkutvikling. 18 Produktene i mappen skal hjelpe læreren til å følge med i deltakernes språkutvikling og framgang, og se hvilke ferdigheter de mestrer godt, og hvor de har problemer. Deltakerne kan på sin side gjennom å arbeide med mappen få mulighet til å følge med i egen språklæring, bli kjent med egen styrke og svakhet og se konkrete bevis på mestring av ulike sider ved målspråket. Bruk av mappevurdering i undervisningen blir ofte assosiert med prosessorientert skriving, som var en ny metode i Norge på 1980-tallet. Det er metodisk slektskap mellom arbeidet med mappedelen i språkpermen og prosessorientert skriving. Deltakerne utvikler en tekst, muntlig eller skriftlig gjennom en prosess fra idé til kladd, via flere utkast til et endelig produkt. Bruk av mapper framheves også i Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap som et verktøy for vurdering underveis (formativ vurdering 19 ) for å dokumentere hvor langt deltakerne har kommet i språklæringen. 20 Det er også vanlig at lærerens tilbakemeldinger og deltakernes refleksjoner/logg inngår i samlemappen. 21 I samlemappen kan deltakerne legge produkter som besvarelser/øvelser, tekster, relevante bilder, lydfiler og cd-er. Visningsmappen skal inneholde ferdige arbeider som eieren ønsker å vise fram. Det kan også være nyttig å inkludere deler av språkbiografiens del 1, siden visningsmappen skal være en presentasjon av eieren og hans/hennes bakgrunn. For deltakere som har kompetanse i flere språk, kan også Europass/europeisk språkpass 22 inngå her. Kopier av testbevis fra norskprøven(e), i tillegg til dokumentasjon av kompetanse, CV og attester vil inngå naturlig i en visningsmappe. Stikkord for arbeid med språkmappen er: produksjon vurdering og refleksjon korreksjon utvelgelse presentasjon 18 Se Bente Bergesens artikkel side Vurdering underveis blir tatt opp i Bente Bergesens artikkel, side Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, side Se del fire om mappemetodikk for mer utfyllende informasjon. 22 Kan lastes ned fra www. europass.org eller

17 15 Bruk av språkpermen i arbeidet med individuell plan Et overordnet prinsipp for all opplæring og utdanning i Norge er kravet om tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring gjelder både barn, unge og voksne. I Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere er progresjon, dvs. den forventede tid en deltaker trenger for å nå et gitt nivå, avhengig av hans eller hennes tidligere skolegang og morsmål. Denne tilpasningen er konkretisert gjennom begrepet «spor», et begrep som ikke er brukt i Rammeverket. At deltakerne i norskopp læringen for voksne innvandrere får opplæring på ulike spor, er en organisatorisk differensiering ut fra en forventet progresjon. Det er en praktisk tilnærmingsmåte ut fra deltakernes forutsetninger. Nivåene som uttrykker språkferdighet, er de samme på spor 1, 2 og 3. Men deltakerne i spor 1 ventes å bruke mye lengre tid på å nå et gitt nivå enn deltakerne som følger spor 3. I henhold til Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere skal alle deltakerne ha en individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med deltakerne på bakgrunn av den enkeltes kompetanse, forutsetninger, livssituasjon og planer for livet i Norge. Bruk av språkperm er et godt egnet redskap i arbeidet med å utforme en individuell plan, både fordi språkpermen tar utgangspunkt i læreplanens nivåbeskrivelser, og fordi prinsippet om å verdsette og bygge på innvandrerens medbrakte kompetanse og erfaringer står sentralt i språkpermmetodikken. Språkpermen kan være lærerens verktøy for å identifisere deltakernes læringsbehov. Men språk permen er først og fremst et nyttig verktøy for deltakerne selv, fordi den kan hjelpe dem til å få innsikt i hvordan de lærer best, og hva som er spesielt vanskelig. Den er et ledd i arbeidet med å utvikle ansvar for egen læring og oppøve evnen til å vurdere egne språkferdigheter. Ved å sette søkelyset på prosessen vil arbeidet med permen få konsekvenser både for deltakerne og for den pedagogiske tilretteleggingen.

18 16 Til egne notater:

19 DEL 2 Sentrale elementer i språkpermmetodikken

20 17 Del 2 Sentrale elementer i språkpermmetodikken Intensjonen med bruk av språkpermmetodikken er at deltakerne etter hvert skal kunne ta stadig større ansvar for egen språkinnlæring. Deltakerne skal få bevissthet om og kunne dra nytte av at målspråket læres overalt i samfunnet, ikke bare i klasserommet. Bruk av medbrakt kompetanse og interkulturelle erfaringer er også sentrale elementer. For å nå målet om autonomi går veien om egenvurdering og refleksjon knyttet til egen læringsprosess. Sentrale elementer i språkpermmetodikken er autonomi, egenvurdering og refleksjon. De tre begrepene henger tett sammen, men autonomi er overordnet de to andre. Autonomi Autonomi i språklæring innebærer at deltakerne får stadig mer innsikt i egen læring slik at de etter hvert kan bli selvregulerende og selvstyrte. Gjennom bruk av språkperm kan deltakerne utvikle seg til å bli autonome, slik at de lærer å mestre egenvurdering og refleksjon omkring læring. Den autonome deltaker har en forståelse for hva som skal læres, hvordan det skal læres, og hvorfor det skal læres. En autonom deltaker vil også være i stand til å overføre kunnskap lært i skolesammenheng til dagliglivet. Den autonome deltaker forventes å kunne: reflektere over egen læring: prosess, læringsstrategier og progresjon vurdere seg selv og sine arbeider planlegge egen progresjon og sette seg mål se framover og bakover i egen læringsprosess vurdere tidsbruken som kreves for å nå et mål bli klar over hvilket språklig nivå han/hun trenger å oppnå, og hvorfor Professor David Little 23 peker på autonomi som den viktigste drivkraften i læringsprosessen: «Autonomy should produce more focused and more purposeful learning; because responsibility for the learning and other areas of life lies with the learner, there should be no barriers between formal learning and other areas of life; and this allows learners to transfer their growing capacity for autonomous behaviour to other spheres of activity. In other words, language teaching that is intent on developing learner autonomy can give refugee learners a great deal more than proficiency in the language of their host society.» Ved Trinity College, Dublin :8

21 18 Lærerens rolle i arbeidet med autonomi Læreren har en sentral rolle som tilrettelegger og veileder i arbeidet med utvikling av deltaker autonomi. De fleste voksne vil trenge tid på «å lære å lære», og deltakernes tidligere skoleerfaring og faglige forutsetninger vil avgjøre hvor mye støtte som må gis av læreren, og hvor lang tid som er nødvendig. Deltakernes læring skal stå i fokus, ikke lærernes undervisning. En forutsetning for deltakerautonomi er at læreren har faglig og pedagogisk innsikt. Hun/han må ha oversikt over kompetansemålene, kjenne de aktuelle nivåene i læreplanen og ha god kjennskap til deltakernes ferdighetsnivå, hva de mestrer godt, og hva de har problemer med. Ikke minst må læreren være støttende og oppmuntrende. Læreren må hjelpe deltakerne til å sette seg realistiske mål for opplæringen ut fra deres forutsetninger og behov. Dette kan gjøres ved å involvere dem i avgjørelser som omhandler hva de skal lære, og hvordan de skal lære det. Jo svakere språklig nivå deltakerne har i utgangspunktet, jo mer støtte trenger de for å kunne arbeide systematisk med å sette seg egne mål og evaluere framgang, slik at de kan utvikle seg til autonome språkinnlærere. David Little beskriver lærerrollen som tredelt. Læreren bør være både ekspert, veileder og formidler. Dette innebærer at læreren har kunnskaper både om voksenpedagogikk og andrespråkslæring. Læreren bør være ekspert på målspråket og vite hvilke språklige elementer som inngår i de ulike kompetansemålene, for deretter å kunne forklare disse for deltakerne. I tillegg må læreren fungere som veileder og hjelper for at deltakerne etter hvert selv skal kunne identifisere egne læringsbehov. Læreren må også utarbeide og følge opp de språklige oppgavene som er nødvendige for at deltakermedvirkning, refleksjon og hensiktsmessig og korrekt bruk av målspråket skal finne sted. 25 Egenvurdering En viktig målsetning i arbeidet med språkperm er at deltakerne skal lære seg å vurdere egen språkkompetanse og sette seg egne læringsmål. Egenvurdering innebærer å kunne vurdere seg selv både når det gjelder språklig nivå, kvaliteten på egne arbeider og egen progresjon. Både i biografidelen og i sjekklistene i språkpermen er det øvelser som gjør det mulig for deltakerne å vurdere seg selv. Gjennom å arbeide med sjekklister vil deltakerne litt etter litt få en forståelse av hvilke ferdigheter som kreves på et gitt nivå, og hva som skiller ett nivå fra et annet. På denne måten kan sjekklistene hjelpe deltakerne til å bli seg mer bevisst delmålene og det endelige mål for opplæringen. Egenvurdering er en kontinuerlig prosess som må læres og gis plass i undervisningen. Mange av deltakerne kommer fra en skolekultur der det ikke er vanlig at de vurderer egne og andres ferdigheter og kunnskaper. En vanlig deltakerkommentar er at «læreren vet best». I starten vil derfor lærerens veiledning være sentral, men etter hvert vil deltakerne være i stand til å vurdere seg selv og hverandre. 25 Jf. artikkelen «Rammeverket - teoretisk forankring for Læreplan 2005», Metodisk veiledning, side 24.