Vurdering for læring. Et eksempel på formativ praksis ved Johannes Læringssenter i Stavanger

Transkript

1 Vurdering for læring Et eksempel på formativ praksis ved Johannes Læringssenter i Stavanger

2 2 3 Presentasjon av Vurdering for læring Vurdering er kanskje en av lærerens vanskeligste og viktigste oppgaver. Man skiller mellom formativ og summativ vurdering. Formativ vurdering blir også kalt vurdering for læring, og er den løpende vurderingen som skjer i undervisningen mellom læreren og den enkelte deltaker. Målet er å støtte læringen og få deltakeren til å se hvor han eller hun står i læringsprosessen. Gjennom arbeid med egenvurdering får deltakerne innsikt i egne læringsbehov. Summativ vurdering, vurdering av læring, er derimot den formelle tilbakemeldingen på for eksempel eksamen eller prøver. Denne vurderingen gis etter at et arbeid er avsluttet, og inneholder sjelden noe forbedringspotensial eller kommentarer. Sentrale elementer i en formativ tilnærming: å diagnostisere læringsbehov og å sette seg læringsmål å skape en god relasjon i klasserommet ved hjelp av dialog og peer evaluation å ta i bruk teknikker som hyppig feedback, spørreteknikker og stillasbygging å utvikle deltakerautonomi å gjenkjenne progresjon og framskritt (Teaching, Learning and Assessment for Adults Improving Foundation Skills, OECD 2008) Filmen illustrerer hvordan lærere på Johannes Læringssenter i Stavanger jobber aktivt med vurdering for læring i en grunnskoleklasse for voksne. Filmen viser muntlige framføringer, minikonferanser, responsgrupper og gjennomgang av mappe. Deltakernes syn på en formativ praksis kommer også fram. Filmen er en selvstendig del av Veiledning i språkpermmetodikk for lærere som underviser voksne innvandrere i norsk. Hvordan bruke filmen? Filmen er delt inn i tre sekvenser som kan sees sammenhengende eller del for del. I dette tekstheftet er det også en bakgrunnsartikkel skrevet av Bente Bergesen ved Johannes Læringssenter. Se også artikkelen «Mappevurdering» i Veiledning i språkpermmetodikk, s Oppgaver til refleksjon 1. Filmen introduserer innledningsvis de fem elementene som kjennetegner en formativ tilnærming i læringsprosessen (jf. OECD). Identifiser disse elementene i de ulike filmsekvensene. 2. Hva legger du i begrepet «autonome» deltakere? Hvordan legger lærerne i filmen til rette for at deltakerne kan bli mer autonome i læringsprosessen? 3. Hvilke aktiviteter i din egen undervisningspraksis kan betegnes som del av en formativ tilnærming? Reflekter over mulige endringer for at vurdering for læring skal kunne bli en gjennomgående prosess. 4. Læreren sier at hun liker store og heterogene grupper. Hva er dine synspunkter på gruppestørrelse og -sammensetning?

3 4 5 Vurdering for læring Av Bente Bergesen, Johannes Læringssenter Vurdering blir ofte sett på som en tung plikt læreren er satt til å gjøre, men helst vil slippe. I virkeligheten er vurdering kanskje den viktigste delen av en lærers arbeid. Det er viktig at vurdering blir gjort til en integrert del av den pedagogiske praksisen, og ikke først og fremst blir koblet til det å sette karakterer. Man kan alltid flykte fra dårlig opplæring, men aldri fra dårlig vurdering. Det er her læreren virkelig utøver sin makt. Den skal vi være oss bevisst og utøve med så stor kyndighet og respekt som mulig. Vurdering for læring omtales i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og i faglitteratur som formativ vurdering. Med formativ vurdering mener vi det å bruke vurdering til å identifisere læringsbehov for så å svare på dem. I stedet for vurdering av læring, vurderer man for læring, det vil si for å øke læringsutbyttet. Vurdering blir betraktet som noe interaktivt som foregår mellom lærer og deltaker. De finner sammen frem til hvilke læringsbehov den enkelte deltaker har. Læreren prøver så å svare på disse behovene. Hun intervenerer, kan vi si, for å hjelpe læringen. De fleste lærere vil nikke gjenkjennende til en slik beskrivelse og si at det har de gjort i mange år. Det er da heller ikke noe nytt i en slik pedagogikk. Det nye består i å drive med formativ vurdering som en systematisk tilnærmingsform som preger hele undervisningen, klasseromskulturen, interaksjonen med deltakerne, rettingen og vurderingsarbeidet. Summativt eller formativt? Summativ vurdering er vurdering i forhold til et mål, ofte definert i en læreplan. Den gis etter at et arbeid er avsluttet, gjerne som en standpunktkarakter eller som en eksamenskarakter. Den inneholder sjelden noe forbedringspotensial eller kommentarer. Vurderingen er satt for å rangere, godkjenne eller kontrollere deltakerens kompetanse. Summativ vurdering kan også si noe om skolens nivå eller det nasjonale nivået. Formativ vurdering kan også være målrelatert, men vil kanskje oftest være individrelatert. Den gis underveis for å støtte læringen. Den vil alltid inneholde en kommentar, skriftlig eller muntlig, slik at deltakeren kan se sitt forbedringspotensial. Tilsynelatende står vi her overfor to motstridende pedagogiske retninger, to verdener som ikke kan forenes. Men er det egentlig slik at vi må velge å vurdere enten formativt eller summativt? Enkelte forskere har ment at dersom man prøver å forene de to, vil den formative vurderingen tape, nærmest bli et slags gissel for den summative vurderingen, som har så mye lengre og sterkere tradisjoner i skolen. En del forskning 1 viser imidlertid at formativ vurdering kan brukes til å støtte deltakerne frem mot eksamen. Formativ vurdering kan hjelpe deltakeren til å lukke gapet mellom egne forutsetninger og standardiserte tester. Språkpermen er et eksempel på et verktøy som kan brukes til nettopp dette.

4 6 7 Den hjelper læreren til å identifisere deltakernes læringsbehov gjennom «Jeg kan»-utsagnene. Deretter kan læreren hjelpe deltakerne med å forbedre det de er svakest på, slik at det blir lettere for dem å klare norskprøvene. Språkpermen gir rikelige muligheter til underveisvurdering, for eksempel ved bruk av sjekklistene, interaksjon mellom lærere og deltakere og refleksjon rundt læring. Men det formative aspektet utelukker ikke at språkpermen også kan brukes summativt. Prinsipielt sett kan den hjelpe læreren med å kartlegge, rangere og plassere deltakerne på riktig nivå i forhold til gruppeinndeling 2. Det formative trenger slett ikke å komme i konflikt med det summative. Tvert imot kan de to vurderingsformene nyte godt av hverandre. Hva skjer i klasserommet? De fleste lærere som tar i bruk formativ vurdering, oppdager at noe begynner å skje i klasserommet. For å få til den interaksjonen som kreves slik at lærer og deltaker kan arbeide sammen om læringsutbyttet, må læreren skape autonome, det vil si «selvgående», deltakere. «Ansvar for egen læring» er et velkjent og ofte ganske misbrukt slagord i norsk skole. For å utvikle ansvar og autonomi hos deltakerne trengs det involvering og refleksjon rundt det som foregår i klasserommet. Den beste måten å stimulere til dette på er gjennom egenvurdering. Læreren må sørge for at deltakerne har de redskapene de trenger for å vurdere kvalitet, både hos seg selv og andre. Det gjør hun best ved til enhver tid å fokusere på læring. Et klart råd fra forskningsmiljøene er å bruke mindre tid på å planlegge aktiviteter og mer på å planlegge læring. 3 Systematisk bruk av logg, mappevurdering eller andre midler til å dokumentere deltakerens fremskritt er hjelpere i denne prosessen. På den måten blir også selve suksessbegrepet endret. Det blir lov for deltakeren å gjøre feil, og det blir rom for å vise at man ikke forstår. Nederlag blir å prøve å holde sine feil skjult, suksess blir å identifisere egne svakheter og gjøre noe med dem. Mange lærere finner ut at de må bli flinkere til å variere instruksjonsmåtene og ikke minst avsløre misforståelser hos deltakerne. De må legge mer merke til hva som virker for den enkelte deltaker og under hvilke forhold. Det viktigste blir å utvikle en kultur for tillit, sympati og støtte i klasserommet. Alt annet underordnes dette overordnede målet. Læreren skaper sitt eget klasserom, det er ikke noe som bare er der. Gir det resultater? I 2004 foretok OECD en større undersøkelse av læringsutbyttet i ungdomsskoler i åtte medlemsland som drev systematisk med formativ vurdering. Resultatet ble publisert i rapporten Formative Assessment: Improving Learning in Secondary Classrooms. I forbindelse med publiseringen av rapporten ble det holdt en konferanse med navnet «What works». I rapporten kom det frem at læringsutbyttet kan økes dramatisk for den enkelte deltaker ut fra de valg skolen og læreren gjør. Resultatene blir omtalt som overveldende: «The achievments are among the largest ever reported.» Det ble påpekt at formativ vurdering gir utslag både på deltakernes evne til å beholde kunnskap og til å lære nytt. Resultatene viste seg å være særlig overbevisende for svake deltakere og såkalte «dislocated students 4».

5 8 9 OECD utførte denne studien på oppdrag fra sine medlemsland etter at andre runde med PISA-undersøkelser var offentliggjort. Der kom det tydelig frem at en del land hadde klart å snu utviklingen i skolen og forbedret resultatene betydelig på rangeringslisten. 5 Dette fikk de mindre vellykkede til å spisse ører og spørre hva det var de andre gjorde som fikk til et både høyere gjennomsnitt og større likhet mellom deltakerne. Norge gjorde det som kjent ikke særlig godt verken i den første eller i den andre PISA-undersøkelsen. Særlig bekymringsfullt var det at vi både i rapportene fra 2000 og 2004 viste at vi i Norge hadde svært store forskjeller mellom de flinkeste og de dårligste deltakerne. Etter offentliggjøringen av undersøkelsen om formativ vurdering på ungdomstrinnet gikk OECD ut med invitasjon til medlemsland som ville være med på en liknende studie om formativ vurdering for voksne med behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter. Denne gang meldte Norge seg på og bidro med tre «case-studier». Johannes Læringssenter utgjorde den ene studien. 6 I den forbindelse ble skolen bedt om å fremlegge «bevis» for at formativ praksis hadde en god virkning på deltakernes læringsutbytte. Hvis man kunne vise at skolens minoritetsspråklige ungdommer, som starter på et lavere nivå enn den gjennomsnittlige norske deltaker på ungdomstrinnet, klarer å gjennomføre videregående skole med samme frafallsprosent som landsgjennomsnittet, kunne man si at det virket. Tallene fra undersøkelsen viste at av de 94 deltakerne som hadde gått ut fra læringssenteret i perioden 2001 til 2004, hadde 21 % falt ut av videregående skole. Landsgjennomsnittet for samme periode var 30 %. Men for deltakere med minoritetsbakgrunn lå frafallsprosenten enda høyere. Med andre ord lå skolen betydelig under landsgjennomsnittet med hensyn til frafallsprosent. Iblant kan man høre innvendinger om at undervisning av denne type favoriserer de svake og ikke gir de flinkeste den stimulansen de har krav på. Dette viser seg å ikke være tilfelle. I rapporten fra ungdomstrinnet viser OECD at de skolene som gjorde det godt med denne undervisningsformen, klarte det fordi de fikk opp og frem den svakeste deltakergruppen, samtidig som de klarte å beholde de gode resultatene på toppen. Med andre ord skåret de bedre både på likhet («equity») og på gjennomsnitt. Her ser vi klart Norges forbedringspotensial. Dersom vi får opp den svakeste elevgruppen, vil vi score bedre på likhet og dermed kunne krype oppover på rangeringslisten. I OECDrapporten fra siteres en engelsk lærer som deltok i studien. Han sier: «Giving every single child the chance to do the best he can, is not the betrayal of excellence, but the fulfilment of it.» 8

6 11 10 «It s all in the feedback!» Tilbakemelding eller «feedback» får stor betydning for den som vil drive med formativ vurdering, faktisk større og større jo mer man blir involvert. Både praktikere og forskere er enige om at man bør bruke mindre tid på karaktersetting og mer tid på kommentarer. Det gir større læringseffekt. Lærerens kommentarer kan komme i form av skriftlige eller muntlige tilbakemeldinger. Det er viktig at de kommer til rett tid, som regel ganske snart etter at et arbeid er gjort, eller et utkast er levert. Tilbakemeldingen kan gis muntlig eller skriftlig, og bør alltid være så konkret som mulig og knyttet til klare kriterier. Korte samtaler med deltakerne i timene eller rett etter en fremføring er god bruk av tid. Lærere bør bruke minst hver 6. time av undervisningen på «feedback», ifølge OECD. For at en feedback skal fungere, må deltakerne både være motivert for, kjent med, og i stand til å ta inn over seg tilbakemeldingen. Å ta imot feedback er ikke det samme som å absorbere kunnskap. Det handler om å organisere og bearbeide tilbakemeldinger for å tolke dem på sin egen måte og til slutt å internalisere og integrere den nye kunnskapen i sin egen viten. Det krever deltakere som er selvstyrte9.

7 12 13 Vanskeligheter eller bare utfordringer? Forskning har vist at det kunne være klare hindringer i veien for å drive med formativ vurdering i klasserommet. Svært store grupper var en hindring. Det samme var lærere som var alene om sitt ønske om å drive med utviklingsarbeid, og skoler som har mange forskjellige satsingsområder, slik at viljen og ressursene blir for spredt. Det ble også påpekt at for mye «administrasjonsbråk» hindret lærerne i å fokusere på læring. Ledelsen bør skjerme lærerne fra for mange administrative oppgaver, slik at de kan konsentrere seg om de pedagogiske oppgavene. Skole for læring Vi vet i dag en hel del om hva som gir godt læringsutbytte. Alle resultatene peker mot læreren. 10 Det er den gode lærer som gir god læring. Men hvordan er den gode lærer? Alle gjenkjenner en god lærer når de ser henne, men det er ofte vanskelig å sette ord på hvilke kvaliteter hun har. Men noe kan vi si: En god lærer involverer seg i deltakernes læring. Hun lytter til deres behov og lar det styre undervisningen. Hun skaper autonome deltakere og et klasserom hvor det er rom for å gjøre feil. Hun samhandler med deltakerne og setter av mye tid til å vurdere. Gjennom forskjellige former for «feedback» viser hun deltakerne hvordan de kan bli flinkere. Hun setter av god tid til deltakernes refleksjon og egenvurdering, og hjelper dem til å se kvaliteten i eget og andres arbeid. Hun tenker med andre ord formativt. Skolen har alltid hatt mange oppgaver. Den skal formidle kunnskaper, gi opplevelser og kulturelle stimulanser samt demokratiske holdninger, og den skal kontrollere og godkjenne. Noen ganger er det så mange ting en lærer skal drive med at man nesten glemmer at skolens første og eneste eksistensberettigelse er bare dette ene: læring. Det er derfor vi har skole, og bare når skolen oppnår å skape læring, er den en god skole.

8 14 15 NOTER 1. For eksempel kap. 9 i The Common European Framework of Reference for Languages: Learning, teaching, assessment (CEFR) om vurdering, Europarådet Men det er ikke vanlig å bruke språkpermen summativt på den måten i Norge. Formative Assessment Improving Learning in Secondary Classrooms, OECD 2005 «Dislocate» kan oversettes med «å komme ut av ledd», dvs. elever som har problemer på skolen. For eksempel i England De to andre var Arendal VO, som jobbet med språkpermmetodikk, og Lese- og skrivesirkelen i Verdal, som jobbet med en likemannsmodell i opplæringen av deltakere med lese- og skrivevansker/dysleksi. Formative Assessment Improving Learning in Secondary Classrooms, OECD 2005 «Å gi ethvert barn sjansen til å gjøre sitt beste, er ikke å undergrave det storslagne, men å oppfylle det.» Jf. CEFR 2001: 186 (egen oversettelse) Teachers Matter: Attracting, Retaining and Developing Effective Teachers, OECD 2005 Opptakene er gjort på Johannes Læringssenter i Stavanger 14. april Takk til deltakerne på Johannes Læringssenter, spesielt Aset Idrisova, Joseph Cung Zing, Lydia Kassimi og Sadiya Abdi Mohamud. Faglig ansvarlig: Helga Arnesen, Vox Tove-Dina Røynestad, Vox Produsert av

9 Vox Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet Olaf Helsets vei 5B Postboks 6139 Etterstad 0602 Oslo Telefon Telefaks postmottak@vox.no