Vurdering for læring. Et eksempel på formativ praksis ved Johannes Læringssenter i Stavanger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurdering for læring. Et eksempel på formativ praksis ved Johannes Læringssenter i Stavanger"

Transkript

1 Vurdering for læring Et eksempel på formativ praksis ved Johannes Læringssenter i Stavanger

2 2 3 Presentasjon av Vurdering for læring Vurdering er kanskje en av lærerens vanskeligste og viktigste oppgaver. Man skiller mellom formativ og summativ vurdering. Formativ vurdering blir også kalt vurdering for læring, og er den løpende vurderingen som skjer i undervisningen mellom læreren og den enkelte deltaker. Målet er å støtte læringen og få deltakeren til å se hvor han eller hun står i læringsprosessen. Gjennom arbeid med egenvurdering får deltakerne innsikt i egne læringsbehov. Summativ vurdering, vurdering av læring, er derimot den formelle tilbakemeldingen på for eksempel eksamen eller prøver. Denne vurderingen gis etter at et arbeid er avsluttet, og inneholder sjelden noe forbedringspotensial eller kommentarer. Sentrale elementer i en formativ tilnærming: å diagnostisere læringsbehov og å sette seg læringsmål å skape en god relasjon i klasserommet ved hjelp av dialog og peer evaluation å ta i bruk teknikker som hyppig feedback, spørreteknikker og stillasbygging å utvikle deltakerautonomi å gjenkjenne progresjon og framskritt (Teaching, Learning and Assessment for Adults Improving Foundation Skills, OECD 2008) Filmen illustrerer hvordan lærere på Johannes Læringssenter i Stavanger jobber aktivt med vurdering for læring i en grunnskoleklasse for voksne. Filmen viser muntlige framføringer, minikonferanser, responsgrupper og gjennomgang av mappe. Deltakernes syn på en formativ praksis kommer også fram. Filmen er en selvstendig del av Veiledning i språkpermmetodikk for lærere som underviser voksne innvandrere i norsk. Hvordan bruke filmen? Filmen er delt inn i tre sekvenser som kan sees sammenhengende eller del for del. I dette tekstheftet er det også en bakgrunnsartikkel skrevet av Bente Bergesen ved Johannes Læringssenter. Se også artikkelen «Mappevurdering» i Veiledning i språkpermmetodikk, s Oppgaver til refleksjon 1. Filmen introduserer innledningsvis de fem elementene som kjennetegner en formativ tilnærming i læringsprosessen (jf. OECD). Identifiser disse elementene i de ulike filmsekvensene. 2. Hva legger du i begrepet «autonome» deltakere? Hvordan legger lærerne i filmen til rette for at deltakerne kan bli mer autonome i læringsprosessen? 3. Hvilke aktiviteter i din egen undervisningspraksis kan betegnes som del av en formativ tilnærming? Reflekter over mulige endringer for at vurdering for læring skal kunne bli en gjennomgående prosess. 4. Læreren sier at hun liker store og heterogene grupper. Hva er dine synspunkter på gruppestørrelse og -sammensetning?

3 4 5 Vurdering for læring Av Bente Bergesen, Johannes Læringssenter Vurdering blir ofte sett på som en tung plikt læreren er satt til å gjøre, men helst vil slippe. I virkeligheten er vurdering kanskje den viktigste delen av en lærers arbeid. Det er viktig at vurdering blir gjort til en integrert del av den pedagogiske praksisen, og ikke først og fremst blir koblet til det å sette karakterer. Man kan alltid flykte fra dårlig opplæring, men aldri fra dårlig vurdering. Det er her læreren virkelig utøver sin makt. Den skal vi være oss bevisst og utøve med så stor kyndighet og respekt som mulig. Vurdering for læring omtales i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og i faglitteratur som formativ vurdering. Med formativ vurdering mener vi det å bruke vurdering til å identifisere læringsbehov for så å svare på dem. I stedet for vurdering av læring, vurderer man for læring, det vil si for å øke læringsutbyttet. Vurdering blir betraktet som noe interaktivt som foregår mellom lærer og deltaker. De finner sammen frem til hvilke læringsbehov den enkelte deltaker har. Læreren prøver så å svare på disse behovene. Hun intervenerer, kan vi si, for å hjelpe læringen. De fleste lærere vil nikke gjenkjennende til en slik beskrivelse og si at det har de gjort i mange år. Det er da heller ikke noe nytt i en slik pedagogikk. Det nye består i å drive med formativ vurdering som en systematisk tilnærmingsform som preger hele undervisningen, klasseromskulturen, interaksjonen med deltakerne, rettingen og vurderingsarbeidet. Summativt eller formativt? Summativ vurdering er vurdering i forhold til et mål, ofte definert i en læreplan. Den gis etter at et arbeid er avsluttet, gjerne som en standpunktkarakter eller som en eksamenskarakter. Den inneholder sjelden noe forbedringspotensial eller kommentarer. Vurderingen er satt for å rangere, godkjenne eller kontrollere deltakerens kompetanse. Summativ vurdering kan også si noe om skolens nivå eller det nasjonale nivået. Formativ vurdering kan også være målrelatert, men vil kanskje oftest være individrelatert. Den gis underveis for å støtte læringen. Den vil alltid inneholde en kommentar, skriftlig eller muntlig, slik at deltakeren kan se sitt forbedringspotensial. Tilsynelatende står vi her overfor to motstridende pedagogiske retninger, to verdener som ikke kan forenes. Men er det egentlig slik at vi må velge å vurdere enten formativt eller summativt? Enkelte forskere har ment at dersom man prøver å forene de to, vil den formative vurderingen tape, nærmest bli et slags gissel for den summative vurderingen, som har så mye lengre og sterkere tradisjoner i skolen. En del forskning 1 viser imidlertid at formativ vurdering kan brukes til å støtte deltakerne frem mot eksamen. Formativ vurdering kan hjelpe deltakeren til å lukke gapet mellom egne forutsetninger og standardiserte tester. Språkpermen er et eksempel på et verktøy som kan brukes til nettopp dette.

4 6 7 Den hjelper læreren til å identifisere deltakernes læringsbehov gjennom «Jeg kan»-utsagnene. Deretter kan læreren hjelpe deltakerne med å forbedre det de er svakest på, slik at det blir lettere for dem å klare norskprøvene. Språkpermen gir rikelige muligheter til underveisvurdering, for eksempel ved bruk av sjekklistene, interaksjon mellom lærere og deltakere og refleksjon rundt læring. Men det formative aspektet utelukker ikke at språkpermen også kan brukes summativt. Prinsipielt sett kan den hjelpe læreren med å kartlegge, rangere og plassere deltakerne på riktig nivå i forhold til gruppeinndeling 2. Det formative trenger slett ikke å komme i konflikt med det summative. Tvert imot kan de to vurderingsformene nyte godt av hverandre. Hva skjer i klasserommet? De fleste lærere som tar i bruk formativ vurdering, oppdager at noe begynner å skje i klasserommet. For å få til den interaksjonen som kreves slik at lærer og deltaker kan arbeide sammen om læringsutbyttet, må læreren skape autonome, det vil si «selvgående», deltakere. «Ansvar for egen læring» er et velkjent og ofte ganske misbrukt slagord i norsk skole. For å utvikle ansvar og autonomi hos deltakerne trengs det involvering og refleksjon rundt det som foregår i klasserommet. Den beste måten å stimulere til dette på er gjennom egenvurdering. Læreren må sørge for at deltakerne har de redskapene de trenger for å vurdere kvalitet, både hos seg selv og andre. Det gjør hun best ved til enhver tid å fokusere på læring. Et klart råd fra forskningsmiljøene er å bruke mindre tid på å planlegge aktiviteter og mer på å planlegge læring. 3 Systematisk bruk av logg, mappevurdering eller andre midler til å dokumentere deltakerens fremskritt er hjelpere i denne prosessen. På den måten blir også selve suksessbegrepet endret. Det blir lov for deltakeren å gjøre feil, og det blir rom for å vise at man ikke forstår. Nederlag blir å prøve å holde sine feil skjult, suksess blir å identifisere egne svakheter og gjøre noe med dem. Mange lærere finner ut at de må bli flinkere til å variere instruksjonsmåtene og ikke minst avsløre misforståelser hos deltakerne. De må legge mer merke til hva som virker for den enkelte deltaker og under hvilke forhold. Det viktigste blir å utvikle en kultur for tillit, sympati og støtte i klasserommet. Alt annet underordnes dette overordnede målet. Læreren skaper sitt eget klasserom, det er ikke noe som bare er der. Gir det resultater? I 2004 foretok OECD en større undersøkelse av læringsutbyttet i ungdomsskoler i åtte medlemsland som drev systematisk med formativ vurdering. Resultatet ble publisert i rapporten Formative Assessment: Improving Learning in Secondary Classrooms. I forbindelse med publiseringen av rapporten ble det holdt en konferanse med navnet «What works». I rapporten kom det frem at læringsutbyttet kan økes dramatisk for den enkelte deltaker ut fra de valg skolen og læreren gjør. Resultatene blir omtalt som overveldende: «The achievments are among the largest ever reported.» Det ble påpekt at formativ vurdering gir utslag både på deltakernes evne til å beholde kunnskap og til å lære nytt. Resultatene viste seg å være særlig overbevisende for svake deltakere og såkalte «dislocated students 4».

5 8 9 OECD utførte denne studien på oppdrag fra sine medlemsland etter at andre runde med PISA-undersøkelser var offentliggjort. Der kom det tydelig frem at en del land hadde klart å snu utviklingen i skolen og forbedret resultatene betydelig på rangeringslisten. 5 Dette fikk de mindre vellykkede til å spisse ører og spørre hva det var de andre gjorde som fikk til et både høyere gjennomsnitt og større likhet mellom deltakerne. Norge gjorde det som kjent ikke særlig godt verken i den første eller i den andre PISA-undersøkelsen. Særlig bekymringsfullt var det at vi både i rapportene fra 2000 og 2004 viste at vi i Norge hadde svært store forskjeller mellom de flinkeste og de dårligste deltakerne. Etter offentliggjøringen av undersøkelsen om formativ vurdering på ungdomstrinnet gikk OECD ut med invitasjon til medlemsland som ville være med på en liknende studie om formativ vurdering for voksne med behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter. Denne gang meldte Norge seg på og bidro med tre «case-studier». Johannes Læringssenter utgjorde den ene studien. 6 I den forbindelse ble skolen bedt om å fremlegge «bevis» for at formativ praksis hadde en god virkning på deltakernes læringsutbytte. Hvis man kunne vise at skolens minoritetsspråklige ungdommer, som starter på et lavere nivå enn den gjennomsnittlige norske deltaker på ungdomstrinnet, klarer å gjennomføre videregående skole med samme frafallsprosent som landsgjennomsnittet, kunne man si at det virket. Tallene fra undersøkelsen viste at av de 94 deltakerne som hadde gått ut fra læringssenteret i perioden 2001 til 2004, hadde 21 % falt ut av videregående skole. Landsgjennomsnittet for samme periode var 30 %. Men for deltakere med minoritetsbakgrunn lå frafallsprosenten enda høyere. Med andre ord lå skolen betydelig under landsgjennomsnittet med hensyn til frafallsprosent. Iblant kan man høre innvendinger om at undervisning av denne type favoriserer de svake og ikke gir de flinkeste den stimulansen de har krav på. Dette viser seg å ikke være tilfelle. I rapporten fra ungdomstrinnet viser OECD at de skolene som gjorde det godt med denne undervisningsformen, klarte det fordi de fikk opp og frem den svakeste deltakergruppen, samtidig som de klarte å beholde de gode resultatene på toppen. Med andre ord skåret de bedre både på likhet («equity») og på gjennomsnitt. Her ser vi klart Norges forbedringspotensial. Dersom vi får opp den svakeste elevgruppen, vil vi score bedre på likhet og dermed kunne krype oppover på rangeringslisten. I OECDrapporten fra siteres en engelsk lærer som deltok i studien. Han sier: «Giving every single child the chance to do the best he can, is not the betrayal of excellence, but the fulfilment of it.» 8

6 11 10 «It s all in the feedback!» Tilbakemelding eller «feedback» får stor betydning for den som vil drive med formativ vurdering, faktisk større og større jo mer man blir involvert. Både praktikere og forskere er enige om at man bør bruke mindre tid på karaktersetting og mer tid på kommentarer. Det gir større læringseffekt. Lærerens kommentarer kan komme i form av skriftlige eller muntlige tilbakemeldinger. Det er viktig at de kommer til rett tid, som regel ganske snart etter at et arbeid er gjort, eller et utkast er levert. Tilbakemeldingen kan gis muntlig eller skriftlig, og bør alltid være så konkret som mulig og knyttet til klare kriterier. Korte samtaler med deltakerne i timene eller rett etter en fremføring er god bruk av tid. Lærere bør bruke minst hver 6. time av undervisningen på «feedback», ifølge OECD. For at en feedback skal fungere, må deltakerne både være motivert for, kjent med, og i stand til å ta inn over seg tilbakemeldingen. Å ta imot feedback er ikke det samme som å absorbere kunnskap. Det handler om å organisere og bearbeide tilbakemeldinger for å tolke dem på sin egen måte og til slutt å internalisere og integrere den nye kunnskapen i sin egen viten. Det krever deltakere som er selvstyrte9.

7 12 13 Vanskeligheter eller bare utfordringer? Forskning har vist at det kunne være klare hindringer i veien for å drive med formativ vurdering i klasserommet. Svært store grupper var en hindring. Det samme var lærere som var alene om sitt ønske om å drive med utviklingsarbeid, og skoler som har mange forskjellige satsingsområder, slik at viljen og ressursene blir for spredt. Det ble også påpekt at for mye «administrasjonsbråk» hindret lærerne i å fokusere på læring. Ledelsen bør skjerme lærerne fra for mange administrative oppgaver, slik at de kan konsentrere seg om de pedagogiske oppgavene. Skole for læring Vi vet i dag en hel del om hva som gir godt læringsutbytte. Alle resultatene peker mot læreren. 10 Det er den gode lærer som gir god læring. Men hvordan er den gode lærer? Alle gjenkjenner en god lærer når de ser henne, men det er ofte vanskelig å sette ord på hvilke kvaliteter hun har. Men noe kan vi si: En god lærer involverer seg i deltakernes læring. Hun lytter til deres behov og lar det styre undervisningen. Hun skaper autonome deltakere og et klasserom hvor det er rom for å gjøre feil. Hun samhandler med deltakerne og setter av mye tid til å vurdere. Gjennom forskjellige former for «feedback» viser hun deltakerne hvordan de kan bli flinkere. Hun setter av god tid til deltakernes refleksjon og egenvurdering, og hjelper dem til å se kvaliteten i eget og andres arbeid. Hun tenker med andre ord formativt. Skolen har alltid hatt mange oppgaver. Den skal formidle kunnskaper, gi opplevelser og kulturelle stimulanser samt demokratiske holdninger, og den skal kontrollere og godkjenne. Noen ganger er det så mange ting en lærer skal drive med at man nesten glemmer at skolens første og eneste eksistensberettigelse er bare dette ene: læring. Det er derfor vi har skole, og bare når skolen oppnår å skape læring, er den en god skole.

8 14 15 NOTER 1. For eksempel kap. 9 i The Common European Framework of Reference for Languages: Learning, teaching, assessment (CEFR) om vurdering, Europarådet Men det er ikke vanlig å bruke språkpermen summativt på den måten i Norge. Formative Assessment Improving Learning in Secondary Classrooms, OECD 2005 «Dislocate» kan oversettes med «å komme ut av ledd», dvs. elever som har problemer på skolen. For eksempel i England De to andre var Arendal VO, som jobbet med språkpermmetodikk, og Lese- og skrivesirkelen i Verdal, som jobbet med en likemannsmodell i opplæringen av deltakere med lese- og skrivevansker/dysleksi. Formative Assessment Improving Learning in Secondary Classrooms, OECD 2005 «Å gi ethvert barn sjansen til å gjøre sitt beste, er ikke å undergrave det storslagne, men å oppfylle det.» Jf. CEFR 2001: 186 (egen oversettelse) Teachers Matter: Attracting, Retaining and Developing Effective Teachers, OECD 2005 Opptakene er gjort på Johannes Læringssenter i Stavanger 14. april Takk til deltakerne på Johannes Læringssenter, spesielt Aset Idrisova, Joseph Cung Zing, Lydia Kassimi og Sadiya Abdi Mohamud. Faglig ansvarlig: Helga Arnesen, Vox Tove-Dina Røynestad, Vox Produsert av

9 Vox Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet Olaf Helsets vei 5B Postboks 6139 Etterstad 0602 Oslo Telefon Telefaks

DEN EUROPEISKE SPRÅKPERMEN Heike Speitz Telemarksforsking-Notodden

DEN EUROPEISKE SPRÅKPERMEN Heike Speitz Telemarksforsking-Notodden DEN EUROPEISKE SPRÅKPERMEN Heike Speitz Telemarksforsking-Notodden Den europeiske språkpermen (European Language Portfolio / Portfolio européen des langues) er et pedagogisk verktøy som skal gi elever,

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Innkalling. Forfall. Knut J. Tveit

Innkalling. Forfall. Knut J. Tveit Innkalling OPPVEKST OG LEVEKÅR Johannes Læringssenter Gruppe: Styre for Johannes Læringssenter Møtested: Johannes Læringssenter møterom 105 Møtedato/ -tid: Tirsdag 28. oktober 2008 - kl 1215 Deltakere:

Detaljer

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox Læringsmappe for arbeidslivet Nina Jernberg, rådgiver Vox Dagens program Arbeidsrettet norskopplæring og Læringsmappe for arbeidslivet Eksempler fra Læringsmappe for pleieassistenter Erfaringer fra utprøving

Detaljer

Digital Mappevurdering. Mattias Øhra

Digital Mappevurdering. Mattias Øhra Digital Mappevurdering Søknad vedrørende digitale mapper 12 år siden Transparente læreprosesser Jmfr. J.Ha1e. Visible Learning 2009 Digitale mapper Digitale mapper og formativ vurdering: En sentral årsak

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Samling for ressurspersoner 9. og 10. september 2010 Anne Husby, Dag Johannes Sunde, Hedda. B. Huse, Ida Large, Trude Saltvedt Presentasjonsrunde Navn, kommune, arbeidssted

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Underveisvurderingens paradoks

Underveisvurderingens paradoks Underveisvurderingens paradoks Foto: fotolia.com/nadezhda1906 av dordy wilson Lærere og elever er blitt intervjuet og observert med hensyn til hvordan underveisvurdering blir gitt i praksis og hva slags

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning

Detaljer

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Møte om eksamen og vurdering i Molde 15.02.13 Hedda Birgitte Huse, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Forskning

Detaljer

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET:

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET: Temaene i Lærerundersøkelsen En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 18.09.2014 Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen kartlegger de viktigste

Detaljer

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen Vurdering Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen Vurdering av undervisning Film 8 x 6. Fram til ca 5:30. I deler av diskusjonen er elevene nokså stille. Drøft mulige årsaker til det og se spesielt på

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Vurderingskonferanse 10.09.2009 Grete Sevje 1 Innhold Vurderingskompetanse i praksis Å arbeide med et undervisningsforløp Planlegging

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14

Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 1. Innledning Utdanningsdirektoratet skal, i henhold til oppdragsbrev

Detaljer

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk Lærerens glede Tillit Faglig og pedagogisk selvutvikling Frihet Byråkratiets

Detaljer

Underveisvurdering og VFL

Underveisvurdering og VFL 1 Underveisvurdering og VFL Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn Inger Langseth Program for lærerutdanning 2 Hva virker? Vi vet nok om læring til å si hva som virker Alle lærer på samme måte Noen har

Detaljer

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER Læreplan i grunnleggende norsk Opplæringen etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal fremme

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.

Detaljer

Camilla G. Hagevold, Utdanningsdirektoratet 20/9-16. Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering

Camilla G. Hagevold, Utdanningsdirektoratet 20/9-16. Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering Hva er kompetanse? Kunnskap presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier Ferdigheter

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik Vurdering for læring John Vinge, Norges musikkhøgskole Kulturskoledagene Øst, Larvik 010217 John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole

Detaljer

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Kontinuerlige veilednings- og vurderingssamtaler med elevene er kjernen i faget. Her finner du eksempel på vurderingssamtaler og oversikt over progresjonen i

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles." En kort reise inn i vurderingens rike verden. Utdanningens funksjoner (Biesta

Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles. En kort reise inn i vurderingens rike verden. Utdanningens funksjoner (Biesta Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles." En kort reise inn i vurderingens rike verden Professor Universitetet i Bergen Kari.smith@uib.no Bodø, 19.10.10 Utdanningens funksjoner

Detaljer

Vurdering i musikkfaget

Vurdering i musikkfaget Vurdering i musikkfaget KORT OM RESSURSEN I denne artikkelen vil Vidar Sæther (bildet) fra Fagerlia Videregående Skole i Ålesund se på hvordan vi kan jobbe med vurdering i musikkfagene på videregående

Detaljer

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Vurdering og klasseledelse. Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013

Vurdering og klasseledelse. Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013 Vurdering og klasseledelse Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013 Område Effekt-størrelse Effekt-vurdering Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt Baseskoler/Åpne skoler 0,01 Ingen

Detaljer

22.01.2013 v/ Line Tyrdal

22.01.2013 v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 22.01.2013 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to

Detaljer

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?

Detaljer

Kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk

Kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk Kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk Skoleeiernettverket grunnskole 18.11.2013 Else Ryen MultiLing, UiO / NAFO Kartleggingsverktøy for norskferdigheter: Kartleggingsmateriell Språkkompetanse

Detaljer

Veiledning i språkpermmetodikk. for lærere som underviser voksne innvandrere

Veiledning i språkpermmetodikk. for lærere som underviser voksne innvandrere Veiledning i språkpermmetodikk for lærere som underviser voksne innvandrere Veiledning i språkpermmetodikk for lærere som underviser voksne innvandrere Vox 2008 ISBN 82-7724-099-6 Grafisk produksjon 07

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Underveisvurdering. Forsøk med fremmedspråk på trinn. Inger Langseth Program for lærerutdanning

Underveisvurdering. Forsøk med fremmedspråk på trinn. Inger Langseth Program for lærerutdanning Underveisvurdering Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn Inger Langseth Program for lærerutdanning Teorigrunnlag: Vurdering for læring Vurdering for læring er arbeidet med å søke etter og tolke bevis

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 18.09.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: Klær Trinn: 2. Tidsramme: ca. 4 uker 4-5 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Arbeidslivsfag Tema: HMS Trinn: 8 Tidsramme: 8 uker (Undervisningen pr uke er lagt opp slik at elevene har en undervisningstime 45 min i klasserom, og tre praktiske undervisningstimer

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger

Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 20.04.2012 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Hva er vurdering for læring? Assessment for Learning is the process

Detaljer

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold i emnet: Lærerutdanningsfaget samfunnsfag kvalifiserer kandidaten til profesjonsrollen som samfunnsfaglærer for 5.-10.trinn. Dette fordrer bred

Detaljer

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger 9 Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger Elever sier de ønsker mer formativ tilbakemelding i læringsaktivitet, altså tilbakemeldinger som kan støtte deres læringsprosesser, noe som igjen kan

Detaljer

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

Vurdering for læring. Åshild Wåle Mette Bunting Høgskolen i Telemark. Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark

Vurdering for læring. Åshild Wåle Mette Bunting Høgskolen i Telemark. Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark Vurdering for læring Åshild Wåle Mette Bunting Høgskolen i Telemark Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark Innhold Tema 1: Hvorfor vurdere? Statlig styring Læreplanarbeid Forskning Erfaringer fra vurderingspraksis

Detaljer

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving. INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 13/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 13/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/6864-1 Dato: 22.05.2013 VURDERING AV LÆRERNES UNDERVISNING â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Rådmannens

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Skoleåret 2015/2016 1

Skoleåret 2015/2016 1 1 Skoleåret 2015/2016 INNHOLD REGLER FOR SLUTTVURDERING I FAG... 1 Overordnet mål og grunnlag for vurdering i fag, forskrift til Opplæringsloven 3-1, 3-2 og 3-3:... 1 Sammenhengen mellom underveisvurdering

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper 19.03.13 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes

Detaljer

Oppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen

Oppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen Oppvekst- og utdanningsavdelinga Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen 2015 Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Forskrift til opplæringsloven kapittel 3....

Detaljer

UNDERVISNINGSVURDERING hva, hvorfor, hvordan? Utdanningskonferansen i Bodø, Einar O. Standal

UNDERVISNINGSVURDERING hva, hvorfor, hvordan? Utdanningskonferansen i Bodø, Einar O. Standal UNDERVISNINGSVURDERING hva, hvorfor, hvordan? Utdanningskonferansen i Bodø, 26.01.2016 Einar O. Standal Undervisningsvurdering hva? Undervisningsevaluering (også kalt undervisningsvurdering) går ut på

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag 1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD11PH og 1NAD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise

Detaljer

INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG

INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG Skoleåret 2015/2016 Innhold Regler for sluttvurdering Fastsettelse

Detaljer

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Samarbeid skole og lærebedrift Vurdering og læreplaner Utgangspunkt i prosjekt til fordypning BA, EL, TIP og HS Tirsdag 13.03.12 Parallellsesjon 5

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag 1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD21PH og 1NAD21PD Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 12.11.2012 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners

Detaljer

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE 1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016 Vurdering for læring Første samling for pulje 7, dag 2 13. mai 2016 Program dag 2 08:30 09:15 Innledning v/utdanningsdirektoratet 09:15 09:30 Pause 09:30 11:30 (inkl. pause) Learning and Assessment. Changing

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Agenda for foredraget og praksis mål og vei resultater og innhold homogene og heterogene grupper Nyttige adresser: Lozanov-metoden på norsk suggestopedi.no Norsk Suggestopediforening

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: The body Trinn: 1.trinn Tidsramme:4 undervisningstimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartlegging Systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon for å få et helhetlig bilde av elevens språkferdigheter

Detaljer

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Formålet med utdanningen er å gjøre studentene i stand til å utøve relasjonsbasert klasseledelse på

Detaljer

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir

Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir Mål, kjennetegn og kriterier Ida Large Udir Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elever og lærlinger skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem 2. Elever og lærlinger skal ha tilbakemeldinger

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer