Nordkraft Samfunnsnytte og lokal betydning

Transkript

1

2

3 Nordkraft Samfunnsnytte og lokal betydning Av Gisle Solvoll Frode Kjærland Handelshøgskolen i Bodø Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SIB AS) gso@uin.no fkj@uin.no Tlf Fax SIB-rapport 3/2011 Utgivelsesår: 2011 ISSN

4

5 FORORD Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Nordkraft. Arbeidet er utført i perioden oktober 2010 til august Forfattere er forskningsleder Gisle Solvoll og førsteamanuensis Frode Kjærland. Solvoll har vært prosjektleder. Kjærland har hatt hovedansvaret for kapittel 3.2 og 3.3 mens Solvoll har hatt hovedansvaret for de resterende kapitlene. Vi vil takke rådmennene i Narvik og Tysfjord, daglig leder i Narvik og omegn turistforening og Narvikregionens næringsforening samt rektor ved Høgskolen i Narvik for nyttige bidrag i forhold til å belyse Nordkraft sin betydning og rolle i regionen. Videre vil vi takke alle i Nordkraft som har brukt tid på å fremskaffe mye av det datamaterialet som har vært nødvendig for å kunne skrive rapporten. Vår kontaktperson i konsernet har vært informasjonsleder Sverre Mogstad. Bodø, 15. august Gisle Solvoll Forskningsleder I

6 INNHOLD SAMMENDRAG... III 1. INNLEDNING FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER ANALYSEMODELL Direkte virkninger Indirekte virkninger Induserte virkninger Katalytiske virkninger EKSEMPLER PÅ SAMFUNNSREGNSKAP DATAMATERIALET KOMMENTARER TIL ANALYSEN RAPPORTENS OPPBYGGING NORDKRAFT KONSERNET NORDKRAFT VANNKRAFTVERKENE Tradisjonelle vannkraftverk Vindkraftverk Småkraftverk OVERSIKT OVER KRAFTPRODUKSJONEN OPPSUMMERING DIREKTE VIRKNINGER PRODUKSJONSOMFANG KRAFTRESSURSENES VERDI KONSESJONSKRAFTENS VERDI SYSSELSETTING OG ARBEIDSKRAFTKOSTNADER SKATTER OG AVGIFTER Nordkraft - betaling av skatter og avgifter i Kraftnæringens samlede skatte- og avgiftsbidrag Inntektssystemet og kraftinntekter Vannkraft versus vindkraft KONSESJONSVEDERLAG SAMFUNNSENGASJEMENT OG SPONSORVIRKSOMHET Ordinær sponsorvirksomhet Andre bidrag og engasjement OPPSUMMERING INDIREKTE VIRKNINGER KJØP AV VARER OG TJENESTER TIL DRIFTEN INVESTERINGER Gjennomførte investeringer Investeringsplaner OPPSUMMERING INDUSERTE VIRKNINGER SYSSELSETTINGSVIRKNINGER Privat sektor Offentlig sektor Samlede sysselsettingsvirkninger OPPSUMMERING KATALYTISKE VIRKNINGER AVSLUTNING II

7 SAMMENDRAG Denne rapporten dokumenterer ulike virkninger av konsernet Nordkraft sine aktiviteter med spesiell vekt på Ofotenregionen. Dokumentasjonen er utformet som et samfunnsregnskap for aktiviteten, der konsernets direkte, indirekte, induserte og katalytiske virkninger synliggjøres. Direkte virkninger er driftsavhengige virkninger som i sin helhet, eller i det alt vesentligste, kan knyttes til Nordkraft sin virksomhet i regionen. Indirekte virkninger (virkninger for underleverandører) av Nordkraft sin virksomhet genereres av den etterspørsel som de direkte virkningene avstedkommer. Induserte virkninger oppstår ved at Nordkraft sin virksomhet bidrar til økt produksjon og sysselsetting i regionen, noe som gir økte inntekter som igjen bidrar til økt privat og offentlig konsum. Katalytiske virkninger er lokaliseringsvirkninger for andre bedrifter og næringer grunnet Nordkraft sin virksomhet i regionen. Virksomhet Nordkraft eies av Narvik kommune (50,01 %), Troms Kraftforsyning og Energi AS (33,33 %) og Hålogaland Kraft AS (16,66 %). Konsernet er engasjert i aktiviteter knyttet til tradisjonell vannkraft, småkraftverk, vindkraft til lands og til vanns samt annen energirelatert virksomhet. Konsernet eier 5 tradisjonelle vannkraftverk. Satsingen på småkraftverk skjer gjennom det heleide datterselskapet Fjellkraft AS, mens satsingen på vindkraft skjer gjennom 4 selskaper; Nordkraft Vind AS, Vesterålskraft Vind AS, Lofotkraft Vind AS og Nordnorsk Havkraft AS, som Nordkraft har eierinteresser i. Konsernet er også engasjert i nettdrift gjennom eierskap i Narvik Energinett AS, kraftomsetning gjennom eierskap i Kraftinor AS og energirådgivning gjennom det heleide selskapet Enerconsult AS. Konsernet er også direkte engasjert i næringsutvikling gjennom blant annet Futurum AS, Forskningsparken i Narvik AS, Narvik Kapital AS og Narvikregionens næringsforening. Direkte virkninger I 2010 sysselsatte Nordkraft 144 ansatte (141 årsverk). 92 % av disse har sitt bosted i Ofoten, de aller fleste i Narvik kommune. Nordkraft sin vannkraftproduksjon er vel 750 GWh, mens vindkraftproduksjonen utgjør 25 GWh. Når det gjelder Nordkraft sin kraftproduksjon, og de direkte virkninger av denne, kan følgende framheves: Produksjonsverdi. Nordkraft sine kraftressurser i 2010 har en verdi på nærmere 7 mrd. kr. Utbytte. Gjennom sin eierandel i Nordkraft AS mottok Narvik kommune et utbytte på 35 mill. kr i Konsesjonskraftens verdi. Konsesjonskraften (ca. 56 GWh) som kommunene Narvik og Tysfjord mottar fra Nordkraft har en estimert samlet årlig verdi på ca. 15 mill. kr. Nåverdien er ca. 330 mill. kr. 1 Betalte skatter og avgifter. I 2010 betalte Nordkraft 27,8 mill. kr i eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgift til 5 kommuner og Nordland fylkeskommune. Narvik kommune, 1 Når det gjelder Narvik kommune sin estimerte verdi på 9 mill. kr, så ligger denne indirekte inne i det årlige utbyttet kommunen mottar fra konsernet. III

8 Tysfjord kommune og Sørfold kommune mottok henholdsvis 13,5 mill. kr, 9,1 mill. kr og 3,1 mill. kr. I tillegg kommer ulike vederlag knyttet opp mot konsesjonstildelingene. Betydning for kraftkommunene. Kraftinntektene fra Nordkraft (ekskl. verdien av konsesjonskraften og eierutbytte) utgjorde i 2010 henholdsvis 5 % og 1,2 % av driftsinntektene til Tysfjord kommune og Narvik kommune. Sponsorvirksomhet. Sponsorvirksomheten til Nordkraft AS med datterselskaper, berører flere kommuner i Ofoten samt delvis Lofoten og Vesterålen. Tilgodesette formål er friluftsliv, idrett, kultur, skole/høgskole, velorganisasjoner og aktiviteter som bidrar til attraktive lokalsamfunn. I 2010 var sponsormidlene 1,6 mill. kr. Disse øker betydelig fra 2011 med en ytterligere kraftig økning fra Indirekte virkninger Når det gjelder Nordkraft sine kjøp av varer og tjenester og virkningene av disse innkjøpene for næringslivet i Nord-Norge, vil vi fremheve følgende: Omfang av vare- og tjenestekjøp. Nordkraft AS (inkl. datterselskaper) kjøpte varer og tjenester for til sammen 307,5 mill. kr i tre års perioden , der Nordkraft Produksjon AS stod for vel 50 % av innkjøpene. Geografisk fordeling. Om lag halvparten av innkjøpene i perioden foretas fra leverandører med adresse i Sør-Norge, mens leverandører med adresse i Nordland står for 44 % av leveransene. De resterende 6 % av innkjøpene skjer fra leverandører med adresse i Troms og utlandet (Sverige). Knapt 36 % av innkjøpene ble foretatt i Ofoten, der leverandører i Narvik hadde 82 % av leveransene fra regionen (målt i kroner). Gjennomførte investeringer. Mellom 2004 og 2010, gjennomførte Nordkraft AS (med datterselskaper) investeringer for 543 mill. kr. 70 % av leverandørene er i Sør-Norge, mens 30 % befinner seg i Nord-Norge. Lokale leveranser til investeringer i den aktuelle perioden hadde en verdi på 139 mill. kr. Ca. ¼ av investeringene foretatt i perioden ble således utført av regionale leverandører. Dette er en noe høyere lokal andel enn i flere andre studerte prosjekter. Planlagte investeringer. Nordkraft har betydelige vekst- og investeringsplaner. I perioden forventes investeringer på mellom 2,5 mrd. kr og 3 mrd. kr (vindkraftprosjekter holdt utenfor). En del av leveransene til investeringene vil nok komme fra bedrifter i Ofoten. Induserte og katalytiske virkninger Hva angår sysselsettings- og lokaliseringsvirkninger av økt privat og offentlig konsum pga. økte inntekter i Nord-Norge som Nordkraft AS sin virksomhet fører med seg, kan følgende fremheves: Sysselsettingsvirkninger i privat sektor. Årlige innkjøp av varer og tjenester til driften i Nordkraft gir grunnlag for mellom 225 og 275 arbeidsplasser i privat sektor (underleverandører). Mellom 94 og 115 av arbeidsplassene er i Ofoten. Sysselsetting knyttet til investeringer. Investeringer vil ha betydelige sysselsettingsvirkninger i privat sektor i regionen, selv om dette kun gjelder i anleggsperioden. Dersom Nordkraft i perioden 2011 til 2019 gjennomfører investeringer for nærmere 3 mrd. kr er det rimelig å anta at del av leveransene til investeringene vil komme fra bedrifter i Ofoten. Sysselsettingsvirkninger i kommunal sektor. Skatter og avgifter som Nordkraft betalte i 2010 i form av eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgift samt inntektsskatten fra de ansatte i IV

9 konsernet og verdien av konsesjonskraft og utbytte, gir grunnlag for 88 til 108 arbeidsplasser i kommunal sektor, i primært Narvik og Tysfjord. Sysselsetting i statlig sektor. Skatter og avgifter som Nordkraft betalte i 2010 i form av ENOVAavgift, elavgift, merverdiavgift og skatt på overskudd, gir grunnlag for 106 til 130 arbeidsplasser, primært i statlig sektor. Samlede sysselsettingsvirkninger. Aktiviteten til Nordkraft genererer direkte og indirekte mellom 586 og 716 årsverk i privat og offentlig sektor, investeringer holdt utenfor. Om lag 60 % av sysselsettingsvirkningene kommer i Ofoten. V

10 1. INNLEDNING Nedenfor redegjøres det for bakgrunn for, formålet med og de problemstillinger som tas opp i rapporten. Den metodiske tilnærmingen gjennomgås, og begrepet ringvirkninger knyttet til kraftproduksjon diskuteres. Det gis videre en kortfattet gjennomgang av beregninger av samfunnsnytte i andre næringer, før det gis en beskrivelse av det datamaterialet vi har benyttet. Nordkraft er i dag et offentlig eid konsern som er engasjert i flere kraftrelaterte aktiviteter. Konsernet har 5 heleide datterselskap og betydelige eierinteresser i 7 andre selskap. Med utgangspunkt i den betydelige aktiviteten i konsernet ønsker ledelsen å fremskaffe dokumentasjon over den betydningen selskapet har lokalt, men også totalt. Dette arbeidet er et forsøk på å dokumentere konsernets betydning både direkte og mer indirekte, med spesiell vekt på Ofotenregionen. 1.1 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Formålet med denne rapporten er å dokumentere de virkninger som Nordkraft sin virksomhet i Ofoten gir. I prosjektet legges det opp til å besvare følgende tre problemstillinger: 1. Hva er de direkte og indirekte virkninger gir Nordkraft sin virksomhet i Ofoten? 2. Hvilke induserte virkninger gir Nordkraft sin virksomhet i Ofoten? 3. Hvilke katalytiske virkninger gir Nordkraft sin virksomhet i Ofoten? Besvarelsen av problemstillingene ovenfor vil gi en solid dokumentasjon av Nordkraft sin samfunnsnytte. Studieområdet er Nordland, med særskilt vekt på regionen Ofoten avgrenset til kommunene Narvik, Tysfjord, Ballangen, Tjeldsund og Evenes. Prosjektet vil dokumentere det vi kan omtale som de regionale virkningene eller ringvirkningene av Nordkraft sin virksomhet i Ofoten. 1.2 ANALYSEMODELL Den metodiske tilnærmingen som er benyttet følger tradisjonell prosedyre for gjennomføring av samfunnsmessige analyser av næringer eller enkeltbedrifter der regionale virkninger vektlegges særskilt. Figur 1-1 viser virkningene av kraftproduksjon i fire kategorier (uthevet) og sammenhengene mellom dem 2. Det skilles mellom direkte-, indirekte, induserte, og katalytiske virkninger. Det vi kan omtale som regionale virkninger eller ringvirkninger omfatter de tre kategoriene indirekte, induserte og katalytiske virkninger. Med utgangspunkt i figur 1-1 kan vi skille mellom virkninger som genereres av etterspørselen etter varer og tjenester fra Nordkraft, dvs. virkninger som er nødvendige for, og en direkte konsekvens av, konsernets tilstedeværelse i Ofoten, og de mer dynamiske tilbudssideeffektene. Tilbudssideeffektene (katalytiske virkninger) skapes av den betydning Nordkraft sin virksomhet har som lokaliseringsfaktor for næringslivet (og befolkningen). I de følgende avsnittene vil vi gjøre nærmere rede for de ulike virkningene. 2 Kategoriseringen er generell men oppsettet i figuren er hentet fra en analyse av ringvirkninger i luftfarten av Hanssen m.fl. (2008), som bygger på en rapport av Cooper & Smith (2005). 1

11 Kraftproduksjon Omsetning for kraftprodusenter Katalytiske virkninger Lønn ansatte Direkte virkninger Skatt av overskudd Kjøp av varer og tjenester Indirekte virkninger Kundenes nytte Økonomiske Virkninger Miljø og sosiale virkninger Ansattes forbruk på andre varer og tjenester Induserte virkninger Positive: Eks. investeringer inn i regionen Negative: Eks. investeringer ut av regionen Figur 1-1: Ringvirkninger av kraftproduksjon Direkte virkninger Direkte virkninger er driftsavhengige virkninger som i sin helhet, eller i det alt vesentligste, kan knyttes til Nordkraft sin virksomhet. De direkte virkningene (eksempelvis antall ansatte, lønn, omsetning fordelt på virksomhetsområder etc. samt betalte skatter og avgifter) finnes det rimelig sikre tall for. I tillegg vil Nordkraft sitt produksjonsomfang (målt i volum og verdi av kraftproduksjonen) beregnes. Vi vil også sammenholde omfanget av kraftproduksjonen med andre kraftprodusenters produksjon i regionen. De direkte virkningene er de virkninger som er sikrest å anslå. Beregningene vil skje gjennom bruk av sekundærdata og korrespondanse med aktuelle personer i Nordkraft AS som har oversikt over regnskapene og annen relevant informasjon om Nordkraft sin virksomhet Indirekte virkninger Indirekte virkninger (virkninger for underleverandører) av Nordkraft sin virksomhet, genereres av den etterspørsel som de direkte virkningene avstedkommer. Underleverandørene vil være lokalisert flere steder. I en analyse av Nordkraft sine regionale effekter er det derfor nødvendig å gi et best mulig anslag på hvor stor andel av underleveransene som kommer fra Ofoten, og hvor stor andel som kommer fra andre steder i Norge eller utlandet. Indirekte virkninger kan måles både langs en næringsmessig dimensjon (hvilke type innkjøp foretas?), og en geografisk dimensjon (hvor foretas innkjøpene?). Vi vil konsentrere oss om den geografiske dimensjonen ved at innkjøpene fordeles geografisk ut fra leverandørenes fakturaadresse. Dette vil være noe usikre tall, siden innkjøpene ikke nødvendigvis trenger å være levert fra det stedet der leverandøren har sin fakturaadresse. 2

12 1.2.3 Induserte virkninger Induserte virkningene oppstår ved at Nordkraft sin virksomhet bidrar til økt produksjon og sysselsetting i regionen, og dermed til økte inntekter, både på grunn av de direkte og indirekte virkningene. Større inntekter øker privat og offentlig konsum, som vil fordele seg på forskjellige vareog tjenestekategorier. Det økte konsumet vil gi en positiv sysselsettingseffekt. Indirekte og induserte virkninger kan anslås samtidig, dersom man for eksempel bruker modellverktøy som PANDA 3 eller Econ Pöyrys ringvirkningsmodell, Econ Pöyry (2009). For eksempel beregner Lian m.fl. (2005) ringvirkninger av luftfarten målt i antall årsverk. Antall årsverk som er direkte knyttet til luftfart blir oppjustert med en multiplikator for å angi den samlede sysselsettingseffekten. Multiplikatoren er 1,3 2,0 for indirekte og induserte virkninger og omtrent 3,4 dersom man også inkluderer katalytiske virkninger 4. I motsetning til i luftfarten er det i kraftbransjen en mindre klar sammenheng mellom antall ansatte og de induserte sysselsettingsvirkningene. Når kraftanlegget først er bygget, generer det store inntekter samtidig som driften av anlegget krever relativt få ansatte. Når vi beregner induserte sysselsettingseffekter benytter vi derfor tall for direkte og indirekte virkninger målt i kroner gjennom betalte skatter og avgifter samt gjennom kjøp av varer og tjenester. Dette muliggjør en mer direkte beregning av de induserte sysselsettingsvirkningene der vi anvender multiplikatorer beregnet i andre undersøkelser fra kraftbransjen. Vi vil benytte multiplikatorer som er utledet for Agder Energi (2006), og benytte disse til Nordkraft sin virksomhet i Ofoten. Dette er også gjort i Kjærland, Mathisen og Solvoll (2009a), (2009b) og (2010) Katalytiske virkninger De mest usikre effektene er de katalytiske virkningene (eller tilbudssidevirkningene) av en nærings eller bedrifts virksomhet. Dette er virkninger som oppstår ved at en næringens eller bedrifts virksomhet påvirker andre bedrifters lokaliseringsvalg eller personers bostedsvalg. I figur 1-1 er de katalytiske virkningene delt i tre grupper; brukernytte, økonomiske ringvirkninger og miljø- og sosiale virkninger. Av disse tre er det spesielt de to sistnevnte virkningene vi fokuserer på. Miljø og sosiale virkninger kan for eksempel være relatert til inngrep i naturen eller en positiv drive i befolkningen som utløses av optimisme relatert til kraftutbygging og kraftproduksjon. Dette vil bli forsøkt belyst gjennom intervjuer. Økonomiske katalytiske virkninger kan anslås på to måter. Den ene er å vurdere effektene av en bedrifts virksomhet i forhold til virksomheten til andre bedrifter/næringer som vi kjenner de katalytiske effektene til, og så trekke paralleller. Den andre er å intervjue aktuelle bedrifter i en region for å kartlegge i hvilken grad de tror at aktiviteten til en større bedrift eller næring påvirker deres lokaliseringsatferd. Dette er for eksempel gjort i Bråthen m.fl. (2006b) i et forsøk på å anslå de katalytiske virkningene av Molde lufthavn og i Henriksen m.fl. (2009) for å anslå de katalytiske virkningene av Skarv-utbyggingen på Helgelandskysten. Generelt har det vist seg at lokalisering, handel og investeringer er viktige katalytiske effekter. For kraftbransjen vil lokaliseringseffekter være spesielt viktig siden bedrifter vil tiltrekkes kraftkommuner 3 PANDA-modellen (forkortelse for Plan- og Analysemodell for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked) er for eksempel benyttet til å beregne sysselsettingsvirkninger av virksomheten til Agder Energi (2006) og et eventuelt OL i Tromsø i 2018, NORUT (2008). Denne modellen er også benyttet av Lian m.fl. (2005) for beregninger av ringvirkninger i luftfarten. 4 Ifølge Lian m.fl. (2005) er multiplikatoren, M, definert som: M = (direkte + indirekte + induserte) / (direkte). 3

13 som både er rikere (god kvalitet på kommunalt tjenestetilbud) og kan tilby stabil tilgang til kraft. Det er likevel langt fra sikkert om det er kraftutbyggingen som gir bedriftsetablering eller bedriftenes energibehov som fører til kraftutbygging, jf. høna og egget. To eksempler er Sunndalsøra (Møre og Romsdal) og Rana (Nordland), hvor kraftutbygging var en nødvendig forutsetning for oppbyggingen av prosessindustrien på disse stedene. 1.3 EKSEMPLER PÅ SAMFUNNSREGNSKAP Det er ofte behov for å kunne synliggjøre samfunnsnytten av en gitt aktivitet. Det finnes eksempler på samfunnsregnskap både innen kraftproduksjon, olje- og gassvirksomhet, samferdselsinvesteringer og kulturarrangementer. Alle slike vurderinger har relevans i forhold til arbeidet med denne rapporten. I forhold til kraftproduksjon dokumenterer Asplan Viak (2006) ringvirkningene av Agder Energi AS sine aktiviteter. Det er dessuten utført en evaluering i etterkant av utbyggingen av Hitra vindmøllepark hvor det gis en vurdering av de miljømessige aspektene og effektene for lokalt næringsliv i utbyggingsfasen (Statkraft, 2010). Byggingen av vindparken i 2004 med 24 møller kostet vel 480 mill. kr. De norske leveransene utgjorde 124 mill. kr, hvorav 70 % (87 mill. kr) gav verdiskapning i Midt-Norge. Lokalt ble det kjøpt varer og tjenester for 29 mill. kr (6 % av innkjøpsverdien). Første hele driftsår (2005) hadde lokale interesser rundt 5 mill. kr i inntekter fra parken. Den kommunale eiendomsskatten utgjorde 3 mill. kr og førte til at kommunen kunne utvide tjenesteproduksjonen overfor. Førde, Holmlien, Klavenes og Riise (2010) har studert lokale og regionale ringvirkninger av vindkraftutbygging ved 5 vindparkanlegg (Smøla I, Smøla II, Hitra, Bessakerfjellet og Kjøllefjord). De finner at den norske andelen av verdiskapingen i anleggsfasen varierer fra 21 % for Bessakerfjellet til 26 % for Kjøllefjord. Norsk verdiskaping er hovedsakelig knyttet til terrengarbeid og fundamentering, men også interne kraftkabler, kraftlinjer samt planlegging og administrasjon. Siden vindturbinene utgjør ¾ av totalkostnadene, og disse produseres i utlandet, er det vanskelig å få opp den norske andelen av verdiskapingen. Den regionale andelen av den norske verdiskapingen varierte fra 33 % i Kjøllefjord til 84 % ved Bessakerfjellet, og er direkte knyttet til regionens størrelse og industrielle tyngde. Den lokale andelen av den norske verdiskapingen varierte fra 10 % (Smøla II) til 58 % for Bessakerfjellet. Når det gjelder utbyggingen av Nygårdsfjellet vindmøllepark fase 2 viser foreløpige beregninger fra Nordkraft at om lag 27 % av leveransene til prosjektet kommer fra norske leverandører. Den lokale/regionale andelen av de norske leveransene ligger på mellom 75 % og 85 %. Lokale og regionale leveranser er knyttet til veianlegg, koblingsanlegg og kabling, fundamenter og servicebygg m.m. (ca. 70 % av de lokale/regionale leveransene) samt prosjekteringstjenester (ca. 30% av lokale/ regionale leveranser). Når det gjelder driftsfasen, finner Førde, Holmlien, Klavenes og Riise (2010) at den norske andelen av verdiskapingen varierer fra 50 % for Kjøllefjord til 68 % for Bessakerfjellet. Regional andel av den norske verdiskapingen varierer fra 60 % ved Smøla til 96 % ved Bessakerfjellet. En avgjørende faktor knyttet til den regionale verdiskapingen er hvorvidt eier av vindparken er et nasjonalt eller regionalt selskap. Lokal andel av den norske verdiskapingen i driftsfasen varierer fra 50 % ved Bessakerfjellet til 64 % på Hitra. Drift av vindparker er således i stor grad en lokal virksomhet. I tillegg til den kommunale eiendomsskatten genererer vindparkene også vare- og tjenesteleveranser fra varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, transport og bygg- og anleggsvirksomhet for betydelige beløp. I tillegg kommer de lokale konsumvirkningene fra de driftsansatte i vindparkene. 4

14 Vedrørende olje- og gassproduksjon finnes flere rapporter om samfunnsnytte og vi vil trekke frem noen eksempler. Econ Pöyry (2009) fastslår at olje- og gassaktiviteten i Nord-Norge vil gi et betydelig løft for næringsvirksomheten i landsdelen. I et tenkt scenario hvor det etableres en oljeterminal med utbyggingskostnad på 5 mrd. kr beregnes virkningene i anleggsfasen (målt i sysselsetting) å være om lag årsverk og de varige årlige virkningene i driftsfasen å være om lag 220 årsverk. I en analyse av ringvirkningene relatert til Snøhvit sier NHO (2006) at anlegget på Melkøya i driftsfasen vil etterspørre varer og tjenester fra underleverandører for ca. 550 mill. kr årlig, hvorav ca. 80 mill. kr (15 %) kan knyttes til bedrifter i Finnmark. Tilsvarende beregninger er foretatt i konsekvensanalysen til Skarv-utbyggingen (BP, 2006). Videre anslås at sysselsettingseffektene fra Snøhvit vil gi en vekst på rundt 460 årsverk i Finnmark. Direkte sysselsetting på Snøhvit-anlegget utgjør halvparten av disse årsverkene. Årlige skatter og avgifter til det offentlige kan i 2025 trolig finansiere mer enn kommuneansatte eller over barnehageplasser. Allerede i 2010 vil skatter og avgifter fra Snøhvit gi betydelige offentlige inntekter som kan bidra til å trygge samfunnets velferd og utviklingen lokalt. Ringvirkninger er også sentrale i argumentasjonen for utbygging av fellesgoder som for eksempel samferdsel og kulturarrangementer. For vegprosjekter omtales ringvirkninger som ikke-prissatte konsekvenser (Statens vegvesen, 2006). Her anbefales det at ulike virkninger som ikke kan prissettes tillegges en gradering etter viktighet og omfang. Eksempelvis kan en svært sentral virkning være viktig selv om omfanget er lite. Kulturaktiviteter har som regel en betydelig kostnadsside som ikke uten videre kan forsvares bedriftsøkonomisk. Det er da viktig å kunne synliggjøre de positive ringvirkningene som følger med slike aktiviteter. Et eksempel er et stort arrangement som et mulig OL i Tromsø, hvor ringvirkningene er beregnet til mill. kr og der det bl.a. antas at den økte turismen vil gi en permanent sysselsettingsvekst på personer (NORUT, 2008). 1.4 DATAMATERIALET Til arbeidet med rapporten har vi benyttet flere datakilder. De viktigste sekundærdatakildene er: Nordkraft AS: (Informasjon om kraftproduksjon, antall ansatte, personalkostnader, betalte skatter og avgifter, konsesjonskraft, sponsoraktivitet og informasjon vedrørende innkjøp til driften og investeringer m.m.). Nord Pool Spot: (Data vedrørende spotpriser på kraft) og NASDAQ OMX. (Data vedrørende futures- og forwardpriser). Norges vassdrags- og energidirektorat; NVE: (Informasjon om alle konsesjonshavere av kraftproduksjon i Norge). Statistisk sentralbyrå; SSB: (Informasjon om kommunale regnskapstall fra KOSTRA-databasen). I tillegg til sekundærdataene nevnt ovenfor, har vi gjennomført telefonintervjuer med fem personer. Dette er: Rådmann Wiggo Lauritzen i Narvik kommune. Rådmann Konrad Sætra i Tysfjord kommune. Daglig leder Jon Sommerseth i Narvik og omegn turistforening. Rektor Arne Erik Holdø ved Høgskolen i Narvik. Daglig leder Åsunn Lyngedal i Narvikregionens næringsforening. 5

15 Intervjuene ble gjennomført i uke 21 og 22 og hadde en varighet på minutter. Ved avtale om intervju fikk respondentene tilsendt en liste med temaer som dannet grunnlaget for de semistrukturerte intervjuene (se vedlegg). 1.5 KOMMENTARER TIL ANALYSEN Det er naturlig nok en ikke ubetydelig usikkerhet beheftet med den type analyser som vi her gjennomfører. Dette gjelder både beregninger av sysselsettingsvirkninger, konsesjonskraftens estimerte verdi for de berørte kommuner samt representativiteten til vårt utvalg av interessenter (intervjuobjekter). Beregning av sysselsettingsvirkninger. Som redegjort for i avsnitt 1.2.3, beregnes sysselsettingsvirkningene (induserte virkninger) ved hjelp av multiplikatorer som i sin natur er usikre. Vi har forsøkt å møte denne usikkerheten ved å operere med intervaller på sysselsettingsvirkningene (høy, middels og lav) samt at vi i tillegg har gjennomført intervjuer med ulike interessenter i Ofoten-regionen både for å få kvalitetssikret noe av vårt tallmateriale samt få mer kvalitativ informasjon knyttet til betydningen av Nordkraft sin virksomhet i regionen. Beregning av konsesjonskraftens verdi. Konsesjonskraftens verdi for en kommune avhenger av flere forhold og er således forbundet med usikkerhet. Våre beregninger er forsiktige estimater på verdien av denne. Videre vil anvendelsen av konsesjonskraften kunne ha stor betydning for hvilke verdier denne kraften tilfører kommunene. Anvendelse kan eksempelvis være videresalg, inngåelse av langsiktige salgskontrakter, egen bruk av kraften eller satsing på markedsinstrumenter med relativt høy risiko. Vi har i våre beregninger sett bort fra anvendelsen og lagt til grunn de potensielle pengemessige verdiene som kunne ha vært relatert til kraften dersom den hadde vært realisert til markedspris. Utvalg av interessenter. Vurderingen av Nordkraft sin regionale betydning (både positivt og negativt) vil naturlig nok også variere alt etter hvem man spør. Ulike interessenter vil kunne ha forskjellig oppfatning om hvilke forhold som bør inngå i beregninger av samfunnsnytte, samt hvor mye vekt som skal tillegges de ulike forholdene. Det er for eksempel lite trolig at miljøvernere vil godta utbygging av et vassdrag uansett størrelse på positive ringvirkninger. Vårt utvalg av respondenter for de kvalitative intervjuene er gjort i samråd med Nordkraft AS. 1.6 RAPPORTENS OPPBYGGING Rapporten er strukturert som følger: I kapittel 2 gis en kort presentasjon av Nordkraft sine aktiviteter med spesiell vekt på de ulike anleggene for kraftproduksjon i Ofoten. I kapittel 3 dokumenteres de direkte virkningene av Nordkraft sine aktiviteter i Nordland. Dette gjelder antall ansatte samt betalt lønn og arbeidsgiveravgift, produksjonsomfang og produksjonsverdi, verdien av vertskommunenes konsesjonskraft, betalte skatter og avgifter samt omfanget av sponsorvirksomhet. I kapittel 4 fokuseres det på de indirekte virkningene av Nordkraft sine aktiviteter. Dette vedrører omfanget av innkjøp til drift og investeringer. 6

16 I kapittel 5 anslås sysselsettingsvirkningene av de direkte og indirekte aktivitetene til Nordkraft. Dette omtales som induserte virkninger. I kapittel 6 gis det en vurdering av den betydning Nordkraft har for befolkning og næringsliv i Ofotenregionen, samt de miljøvirkninger aktivitetene medfører. Dette omtales som katalytiske virkninger. I kapittel 7 oppsummeres resultatene fra arbeidet, og det gis noen avsluttende kommentarer. 7

17 2. NORDKRAFT Nedenfor redegjøres det for konsernet Nordkraft og de ulike aktivitetene konsernets forskjellige selskaper en engasjert i. 2.1 KONSERNET NORDKRAFT Konsernet Nordkraft eies av Narvik kommune (50,01 %), Troms Kraftforsyning og Energi AS (33,33 %) og Hålogaland Kraft AS (16,66 %). Som figur 2-1 viser, har konsernet eierinteresser i flere virksomheter. Figur 2-1: Utdrag av organisasjonsstrukturen for Nordkraft i Nordkraft er engasjert i aktiviteter knyttet til tradisjonell vannkraft, småkraftverk, vindkraft til lands og til vanns samt annen energirelatert virksomhet. Tradisjonell vannkraft Produksjon av miljøvennlig elektrisk kraft av rene fornybare energikilder er Nordkraft sitt viktigste forretningsområde. Konsernet eier 4 tradisjonelle vannkraftverk (magasinkraftverk). Disse er nærmere beskrevet i kapittel 2.2. Småkraft Nordkrafts satsing på småkraftverk skjer gjennom Fjellkraft AS, som er et heleid datterselskap. Fjellkraft AS ble etablert i 2003 og er Norges nest største utvikler av småkraftverk og den største i Nord-Norge. Nordkraftkonsernet ble eier i Selskapet har sitt hovedkontor i Oslo. Ansatte i Nordkraft Produksjon AS i Narvik jobber med prosjektering, konsesjonssøknader, utbygging og drift. I tillegg bistår avdelingskontoret i Mo i Rana med realisering av prosjekter. Nordkraft eier 9 småkraftverk, ett i Nordkraft Produksjon og 8 i Fjellkraft. I Ofoten er det ett som eies av Nordkraft Produksjon og 5 som eies av Fjellkraft. Vindkraft Nordkraft sin satsing på vindkraft skjer gjennom 4 selskaper som Nordkraft har eierinteresser i. Dette er Nordkraft Vind AS, Vesterålskraft Vind AS, Lofotkraft Vind AS og Nordnorsk Havkraft AS. Nordkraft Vind AS har siden 2006 hatt 3 vindmøller i drift på Nygårdsfjellet. Etter at selskapet i juli 2009 fikk investeringsstøtte fra ENOVA, ble det tatt en beslutning om å bygge ut trinn 2 med 11 nye møller. 8

18 Nordkraft Vind AS har som formål å utvikle områder for kommersiell produksjon av vindkraft, fortrinnsvis i Nord-Norge og Nord-Sverige. Det skal skje gjennom å bringe frem gode prosjekter i forhold til målsettinger om bla. økonomi, driftsikkerhet og mål om fornybar energi og vindressurser. Det jobbes med ulike prosjekter, blant annet en utvidelse av Nygårdsfjellet vindpark i Narvik og utvikling av Sørfjord vindpark i Tysfjord. Vesterålskraft Vind AS. Selskapets formål er å kartlegge mulighetene for lønnsom vindkraftproduksjon og småskala vannkraftproduksjon i Vesterålen. Selskapet har ingen ansatte og kjøper administrative tjenester og prosjekttjenester fra eierselskapene. Selskapet sendte våren 2011 inn konsesjonssøknad på Ånstadblåheia vindkraftverk til NVE. Denne er til behandling i NVE og ble våren 2011 sendt på høring. Ånstadblåheia er på inntil 50 MW i installert effekt med et anslag på 88 GWh i årsproduksjon. Lofotkraft Vind AS. Lofotkraft Vind AS eies av Nordkraft AS og Lofotkraft Holding AS med 50 % av aksjene hver. Selskapets formål er å kartlegge mulighetene for lønnsom vindkraftproduksjon i Lofoten, samt å utvikle mulige vinkraftområder frem til konsesjonsbehandling og realisering. Selskapet har ingen ansatte og leier alle sine tjenester hos sine eiere. Nordnorsk Havkraft AS. Selskapet ble stiftet i 2008 og er eid med like deler av Troms Kraft AS, SKS Eiendom AS, Lofotkraft Holding AS og Nordkraft AS. Hovedkontoret er i Narvik. Nordnorsk Havkraft AS har som formål å kartlegge mulighetene for lønnsom havbasert vindkraftproduksjon i økonomisk sone primært utenfor Nord-Norge, samt foreta nødvendige forberedelser for å utvikle og realisere vindmølleparker til havs. Annen energirelatert virksomhet Gjennom selskapet Narvik Energinett AS er Nordkraft AS engasjert i tradisjonell nettdrift. Selskapet eies sammen med Hålogaland Kraft AS der Nordkraft AS har 51 % av aksjene. Gjennom Kraftinor AS, som Nordkraft AS eier sammen med Lofotkraft Holding AS, drives omsetning av elektrisk kraft og annen virksomhet som hører naturlig sammen med det. Selskapet leverer kraft til forbrukere, og skal være åpent for samarbeid med, og deltagelse i, andre selskaper som har lignende virksomhet. Nordkraft AS er også engasjert i energirådgivning relatert til energiøkonomisering gjennom det heleide selskapet Enerconsult AS. Selskapet er en rådgivningsbedrift som tilbyr prosjekteringstjenester innenfor fornybar energi og løsninger som bidrar til en mer effektiv og miljøvennlig energibruk. Enerconsult driver ENOVAs nasjonale svartjeneste for energisparing og i tillegg ordningen med energimerking av bygg. Andre engasjementer I Narvik deltar Nordkraft i direkte næringsutviking gjennom sitt engasjement i Futurum AS (eierandel 20,3 %) der selskapet gikk inn med kr i kapital i Videre er selskapet involvert i Forskningsparken i Narvik AS (eierandel 13 %). 5 Her gikk Nordkraft inn med 1 mill. kr i Nordkraft er også inne i Narvik Kapital AS (eierandel 30,5 %). Her gikk selskapet inn med vel 6 mill. kr i Nordkraft er også medlem i Narvikregionens næringsforening. Her bidrar de årlig med kr. Gjennom sitt engasjement i Funn IT AS (eierandel 50 %) og Hurtigruten ASA (eierandel 3 %) driver også Nordkraft et mer direkte næringsengasjement blant annet knyttet til å sikre arbeidsplasser lokalt. Det kan her nevnes at Nordkraft (da Narvik Energi) i 2007 gikk inn med vel 30 mill. kr og deretter i 2009 deltok med vel 9 mill. kr i aksjeemisjonen i Hurtigruten ASA for å kunne opprettholde sin eierandel, (Fremover 23. desember 2008). 5 Forskningsparken i Narvik AS og Futurum arbeider med nyskapings- og næringsutvikling i kommunen. I forskningsparken fokuserer en på den teknologiske nyskapingen og vekstbedriftene mens Futurum arbeider med å tiltrekke nye bedrifter samt nyskaping innenfor transport, distribusjon og reiseliv-handel-kultur. 9

19 Nordkraft gikk også i 2009 inn med 1 mill. kr i egenkapital til et næringsutviklingsselskap i Tysfjord kommune som er planlagt opprettet. Samtidig tilbød selskapet Tysfjord kommune vederlagsfri leie av konsernets næringsbygg og to personalboliger på Storjord i en periode på 3 år. 2.2 VANNKRAFTVERKENE TABELL 2-1I tabell 2-1 er det gitt en oversikt over installert effekt og midlere produksjon i de kraftverkene som Nordkraft eier. Alle aktiviteter knyttet til produksjon ved vannkraftverk utføres av Nordkraft Produksjon AS, som er et datterselskap i konsernet Tradisjonelle vannkraftverk Nedenfor gis en beskrivelse av Nordkraft sine 4 tradisjonelle vannkraftverk. Nygård kraftverk Nygård kraftverk er et magasinkraftverk, hvor man regulerer totalt 9 magasiner med 18 store og små dammer. Tapping mellom de forskjellige vannene foregår delvis i tunneler og åpne kanaler. Det utnytter til slutt fallet på opptil 259 meter fra Trollvann, hvor vannet kommer gjennom en driftstunnel på meter, og deretter en rørgate på 590 meter ned til stasjonen. Kraftstasjonen er bygget i dagen, med tre aggregat på henholdsvis 2 x 8 MW og 9 MW installert. Kraftverket produserer 112 GWh per år. Den siste store modernisering på stasjonen ble gjennomført i 1997/1998. Da ble magnetisering, turbinregulator, høyspentanlegg, kjølevannsanlegg og kontrollanlegg byttet ut. Stasjonen fremstår derfor i dag som et moderne anlegg som er fullt rustet til å delta i dagens markedskjøring. Håkvik kraftverk Håkvik kraftverk er et magasinkraftverk med to magasiner; Storvann og Nedstevann. Fra Storvann går vannet i tunnel på m til Nestevann. Fra Nedstevann, som er inntaksmagasinet, utnyttes til slutt fallet på opptil 220,6 meter. Vannet kommer gjennom en driftstunnel på meter, og deretter gjennom en stålforet trykksjakt på 380 meter ned til stasjonen. Kraftstasjonen er bygget i fjell, med to aggregat hver på 6 MW installert. Kraftverket produserer ca. 46 GWh. Den siste store modernisering ble gjennomført 2001/2002. Da ble magnetisering, høyspentanlegg og kontrollanlegg byttet ut. I 2010 ble dammene i Storvann rehabilitert. Kraftverket fremstår i dag som et moderne anlegg rustet til å møte fremtiden. Sildvik kraftverk Sildvik Kraftverk er et magasinkraftverk. Det utnytter fallet på opptil 680 meter mellom Sildvikvannet og kraftstasjonen som er bygget meter inne i fjellet i Rombaksfjorden. Sildvik kraftverk produserer hvert år ca. 245 GWh. Vannet samles i Sildvikvannet fra to overføringer: En fra vest med fire mindre bekkeinntak og fra Hundalen hvor største del av nedslagsfeltet ligger. Sildvikvannet ble ved utbyggingen i 1982 regulert 60 meter med steinfyllingsdam, lengde 550 meter og høyde 35 meter i Sildvikskaret. Ved høyeste regulerte stand inneholder magasinet 95 millioner m 3 10

20 vann. I Rombakselva som har fått sterkest redusert vannføring er det gjort tiltak ved å samle vannet i ett løp for å bedre oppgangsforholdene for fisk. Kraftverket gjennomgikk en omfattende rehabilitering i 2009 og 2010, med blant annet installasjon av nytt turbinhjul og kontrollanlegg. Sørfjord kraftverk Sørfjord kraftverk består av to stasjoner; Sørfjord 1 på 60 MW som utnytter fallet på opptil 515 meter mellom Brynvatn og kraftstasjonen som er bygget 400 meter inne i fjellet. Sørfjord 2 utnytter fallet på opptil 62 meter mellom Kjerringvann og Brynvatn. Denne er på 4 MW. Sørfjord 2 produserer årlig ca. 10 GWh, og i Sørfjord 1 er årsproduksjon på ca. 300 GWh. Ved ferdig utbygging i 1983 ble Brynvatn regulert 80 meter ved bygging av en steinfyllingsdam med lengde 185 meter og høyde 31 meter. Ved høyeste regulerte vannstand inneholder magasinet 72,5 millioner m 3 vann. I 1998 ble Gammelofvatn regulert med en tappetunnel til eksisterende tunnelsystem mot Brynvatn. Gammelofvatn er et toårsmagasin som tappes om vinteren. Bytte av turbinhjul i Sørfjord 1 i 2003 ga effektøkning til 67 MW. I Austerdalselva er det konsesjonspålagt minstevannsføring og det slippes årlig 3 lokkeflommer. Det er for å bedre muligheten for oppgang av fisk i øvre del av elva som spesielt er berørt av utbyggingen. Det er også bygd laksetrapp i nedre deler av vassdraget fra Brynvann Vindkraftverk Nygårdsfjellet vindpark trinn 1 ble etablert i 2006, og består av 3 Siemens 2,3 MW turbiner. Til sammen 6,9 MW. Forventet produksjon er på 25 GWh per år. Vindparken er lokalisert ved Skitdalshøgda, 30 km øst for Narvik. Nygårdsfjellet var for øvrig i 2009, Norges beste vindpark, med en produksjon på 26,3 GWh, dvs fullasttimer. Nygårdsfjellet trinn 2 er en utvidelse av Nygårdsfjellet vindpark. Trinn 2 medfører en økning på 11 vindturbiner, altså 14 totalt. Anlegget er klart til produksjon i slutten av Småkraftverk I tillegg til de fire tradisjonelle vannkraftverkene nevnt ovenfor, eier Nordkraft også 5 småkraftverk (Taraldsvik, Sørfjord 2, Storå, Virakelva og Lappvikelva) og ett minikraftverk (Sirkelvann) i Ofoten. Ifølge NVE er småkraftverk definert som anlegg med installert effekt mellom 1 og 10 MW, mens minikraftverk er de med effekt mellom 0,1 og 1 MW. Bildet er fra anlegget i Virakelva. Nasjonalt eier Nordkraft gjennom Fjellkraft 9 småkraftverk som er i drift. 6 er under utbygging, og det er gitt konsesjoner til over 20 nye. Den samlede prosjektporteføljen er på ca. 1,7 TWh, fordelt på vel 140 prosjekter. 2.3 OVERSIKT OVER KRAFTPRODUKSJONEN Effekt og årsproduksjon ved anleggene beskrevet ovenfor er dokumentert i tabell 2-1 mens anleggenes beliggenhet vises på kart i figur

21 Tabell 2-1: Kraftverk i Ofoten som direkte og indirekte kontrolleres av Nordkraft. (Kilde: Nordkraft AS). Kommune Enhet Driftsoppstart (MW) (GWh) a Installert effekt Middelproduksjon Narvik Nygård kraftverk ,0 112,1 Narvik Håkvik kraftverk ,0 45,7 Narvik Sildvik kraftverk ,0 244,9 Tysfjord Sørfjord kraftverk ,0 300,0 Narvik Taraldsvik kraftverk ,4 10,1 Narvik Nygårdsfjellet vindpark b ,9 25,0 Narvik Sirkelvann ,7 3,9 Tysfjord Sørfjord ,0 10,8 Narvik Virakelva ,0 11,8 Narvik Lappvikelva ,7 7,0 Tysfjord Storå ,9 4,5 Alle - 188,6 775,8 a Middelproduksjonen er gjennomsnittsproduksjonen de siste 10 år. Tall for Storå er forventet produksjon. b Når byggetrinn 2 ved Nygårdsfjell vindpark er ferdig, vil 14 møller produsere til sammen ca. 106 GWh. Det fremkommer av tabell 2-1 at Nordkraft sin kraftproduksjon (middelproduksjon) er om lag 776 GWh. I tillegg kommer produksjonen fra Kobbelv kraftverk, som eies av Statkraft AS (82,5 %) og Nordkraft AS (17,5 %). 6 Ved en middelproduksjon på 594 GWh i Kobbelv, tilsvarer eierandelen til Nordkraft om lag 104 GWh. Til sammen gjør det at produksjonen til Nordkraft utgjør om lag 880 GWh, hvorav 25 GWh (2,8 %) er vindkraft. 1. Storå 2. Sørfjord 2 3. Sørfjord kraftverk 1 4. Lappvikelva 5. Virakelva 6. Håkvik kraftverk 7. Taraldsvik 8. Sildvik kraftverk 9. Nygård kraftverk 10. Sirkelvann 11. Nygårdfjell vindmøllepark Figur 2-2: Lokalisering av Nordkraft sine vann- og vindkraftanlegg i Ofoten. (Kilde: Nordkraft AS). 6 I følge Harnang (2008), har Nordkraft en evig uttaksrett på 17,5 % fra Kobbelv kraftverk. Disse 17,5 prosentene var opprinnelig medeiendomskraft til Nordland fylkeskommune, som via mange omveier havnet hos Nordkraft, som igjen ble kjøp opp av Narvik Energi AS. Imidlertid skal 13 % av denne kraften avgis til Lund Energi AB frem til

22 2.4 OPPSUMMERING I dette kapitlet har vi redegjort for Nordkraft sin virksomhet, og de ulike aktivitetene konsernets forskjellige selskaper en engasjert i. Vi vil her fremheve følgende: Eierforhold og virksomhetsområder. Nordkraft AS eies av Narvik kommune (50,01 %), Troms Kraftforsyning og Energi AS (33,33 %) og Hålogaland Kraft AS (16,66 %), og konsernet har eierinteresser i flere virksomheter innenfor tradisjonell vannkraft, småkraftverk, vindkraft til lands og til vanns samt annen energirelatert virksomhet. Tradisjonell vannkraft. Produksjon av miljøvennlig elektrisk kraft av rene fornybare energikilder er Nordkraft sitt viktigste forretningsområde. Konsernet eier 4 tradisjonelle vannkraftverk (magasinkraftverk); Nygård kraftverk, Håkvik kraftverk, Sildvik kraftverk og Sørfjord kraftverk som til sammen har en midlere årsproduksjon på om lag 703 GWh. Småkraftverk og vindkraft. Nordkraft sin satsing på småkraftverk skjer gjennom Fjellkraft AS, som er et heleid datterselskap, mens konsernets engasjement i vindkraft skjer gjennom Nordkraft Vind AS, Vesterålskraft Vind AS, Lofotkraft Vind AS og Nordnorsk Havkraft AS som Nordkraft AS har eierinteresser i. Fjellkraft AS driver 5 småkraftverk (og Nordkraft Produksjon AS ett minikraftverk) i Ofoten, mens Nordkraft Vind AS driver 3 møller på Nygårdsfjellet, og 11 nye møller vil være driftsklare ved utgangen av Annen energirelatert virksomhet. Gjennom Narvik Energinett AS er Nordkraft engasjert i tradisjonell nettdrift, og gjennom Kraftinor AS, drives kraftomsetning og annen energirelatert virksomhet. Gjennom selskapet Enerconsult AS er også Nordkraft engasjert i energirådgivning spesielt relatert til energiøkonomisering. Andre engasjement. Gjennom eierskap i Funn IT AS og Hurtigruten ASA driver Nordkraft et mer direkte næringsengasjement. Nordkraft er i tillegg engasjert i arbeid med næringsutvikling gjennom engasjement i Futurum AS, Forskningsparken i Narvik AS og Narvik Kapital AS, som alle arbeider med nyskapings- og næringsutvikling i Narvik, samt gjennom medlemskap i Narvikregionens næringsforening. 13

23 3. DIREKTE VIRKNINGER Nedenfor redegjøres det for de direkte virkninger av Nordkraft sin virksomhet i Ofoten. Direkte virkninger er driftsavhengige virkinger som helt, eller i all vesentlighet, kan knyttes til Nordkraft sin virksomhet. Innledningsvis beskrives omfanget på kraftproduksjonen i Nordkraft og denne sammenholdes med produksjonen til andre aktører i regionen. Det gis videre en verdivurdering av kraftressursene til selskapet. I tillegg beregnes årlig verdi av den konsesjonskraften som tilfaller kommuner og fylkeskommuner. Det redegjøres videre for antall sysselsatte og antall årsverk i Nordkraft, og hvor mye som er utbetalt i lønn og arbeidsgiveravgift knyttet til de ansatte de seneste 3 år. Det redegjøres også for hvor mye Nordkraft har betalt i eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgifter i 2010 samt omfanget og verdien av sponsorvirksomheten til selskapet de seneste 3 år. 3.1 PRODUKSJONSOMFANG Nordkraft er en betydelig kraftaktør i Ofoten. Med utgangspunkt i produksjonen ved de ulike kraftverkene, jf. avsnitt 2.2, har vi i figur 3-1 visualisert produksjonen ved Nordkraft sine vannkraftverk og sin ene vindpark. Samlet middelproduksjon ved alle kraftverkene er ca. 776 GWh. Sørfjord kraftverk Sildvik kraftverk 245 Nygård kraftverk 112 Håkvik kraftverk 46 Nygårdsfjellet vindpark 25 Virakelva 12 Sørfjord 2 11 Taraldsvik 10 Lappvikelva 7 Storå 5 Sirkelvann Midlere årsproduksjon (GWh) Figur 3-1: Middelproduksjon ved Nordkraft sine kraftverk i Ofoten. (Kilde: Nordkraft AS). Det fremkommer av figur 3-1 at det er Sørfjord kraftverk 1 og Sildvik kraftverk som bidrar med den klart største produksjonen. Av den totale produksjonen skjer vel 70 % (545 GWh) ved disse to kraftverkene. 14

24 Dersom vi sammenholder kraftproduksjonen til Nordkraft AS med de andre kraftprodusentene i Ofoten, får vi en situasjon som vist i tabell Tabell 3-1: Sammenligning av kraftproduksjonen i Ofoten mellom Nordkraft og andre betydelige aktører. (Kilde Nordkraft AS og NVE). Selskap Middelproduksjon (GWh) Andel av kraftproduksjon i Ofoten Statkraft AS ,8 % Nordkraft AS ,5 % Niingen Kraftlag AS 68 3,1 % Ballangen Energi 35 1,6 % Samlet produksjon Ofoten ,0 % Av den samlede middelproduksjonen på GWh i Ofoten, er Statkraft AS med sine GWh den klart største kraftprodusenten. Fordelingen av kraftkaken er vist i figur 3-2. Niingen Kraftlag AS; 68; 3 % Ballangen Energi; 35; 2 % Nordkraft AS; 776; 35 % Statkraft AS; 1306; 60 % Figur 3-2: Ulike produsenters kraftproduksjon i Ofoten. Tall i GWh. (Kilde: Nordkraft AS og NVE). Ut fra figur 3-2 ser vi klart hvor dominerende Statkraft AS er i Ofoten med en middelproduksjon som tilsvarer 60 % av regionens produksjon av kraft. Med en middelproduksjon på 776 GWh, står 7 Det kan her nevnes at Hålogaland Kraft AS produserer 61 GWh i 3 kommuner i Sør-Troms (som vi ikke har definert inn i Ofoten). Dette er Harstad (12,1 GWh), Skånland (35,3 GWh) og Ibestad (13,5 GWh). 15

25 Nordkraft AS for vel 35 % av kraftproduksjonen i regionen. De resterende 5 % av produksjonen (103 GWh) kommer fra de to mindre produsentene Niingen Kraftlag AS og Ballangen Energi. Gjennom investeringer i småkraftverk, modernisering av magasinkraftverkene og utbygging av vindkraft, forventer Nordkraft å øke sin samlede produksjon til om lag GWh i Investeringene i småkraftverk vil skje flere steder i landet. Anslagsvis 2/3 av investeringene vil skje i Nordland og Troms. Se avsnitt KRAFTRESSURSENES VERDI Kraftressursene som Nordkraft eier representerer store verdier. Disse verdiene fordeles til ulike stakeholders (eiere, ansatte, lokale, regionale og sentrale myndigheter, kunder og leverandører). Således gir disse verdiene relevant informasjon i forhold til en ringvirkningsanalyse, selv om en alltid må være bevisst verdsettelsessituasjonen (verdi for hvem?) i slike beregninger. Å anslå størrelsen på verdiene betinger at det tas en del sentrale forutsetninger. De to viktigste komponentene i et verdiestimat er forventningen om framtidige prisbaner på kraft, samt vurdering av et relevant avkastningskrav for aktiviteten. Når det gjelder å beregne et relevant avkastningskrav til kapital investert i kraftproduksjon, benytter vi anbefalingene til Gjølberg og Johnsen (2009). Med bakgrunn i deres anbefalinger om en beta på 0,7 for vannkraftproduksjon, en risikofri rente på 3,5 % får vi et nominelt avkastningskrav før skatt på 7 %. Ved å ta hensyn til en forventet inflasjon på 2,5 % får en et realavkastningskrav på 4,4 %. I forhold til framtidig kraftpris, baserer vi oss på de lengste forwardkontraktene som omsettes på kraftbørsen Nord Pool. De lengste helårskontraktene har vinteren 2010/2011 ligget nokså stabile på om lag pr. MWh. Dette til tross for at kortere kontrakter har vært betydelig mer volatile. En forventet framtidig kraftpris på 46 pr. MWh tilsvarer ca. 360 kr pr. MWh 8. De kraftverkene som Nordkraft kontrollerer har god reguleringsgrad. Det vil si at man har god evne til å tilpasse seg produksjon til de timene med høyest pris (dagtid ukedager og vinter). I følge årsrapporten for 2009 har derfor Nordkraft oppnådd over 30 % høyere gjennomsnittlig pris enn områdeprisen. Det er derfor ikke urimelig å i hvert fall heve estimert oppnådd pris med 10 % i en verdivurdering, noe som er gjennomført i beregningene i tabell 3-2. Dette er i tråd med Lehmann Brothers verdsettelse av Statkraft i 2006 (Lehmann Brothers, 2007). Tabell 3-2: Vurdering av verdien av kraftressursene til Nordkraft i Ofoten pr. mai Mill kr. Område Narvik kommune (461 GWh) Tysfjord kommune (315 GWh) Ofoten (776 GWh) Gjennomsnittlig framtidig kraftpris (Kr/MWh) Markedsverdi (Mill. kr) Prisene er hentet fra Nord Pool ( Vi har satt 1 = 7,90 NOK. 16