Forslag til rødliste for norske insekter Del 1. Biller

Transkript

1 031 - Forslag til rødliste for norske insekter Del 1. Biller Oddvar Hanssen Frode Ødegaard Torstein Kvamme NINA NUW NINA Norsk institutt for naturforskning

2 Forslagtil rødlistefor norskeinsekter Del1.Biller OddvarHanssen Frodeødegaard TorsteinKvamme NINANorskinstituttfornaturforskning

3 NINA NIKUs publikasjoner NINA NIKU utgir følgende faste publikasjoner: Hanssen, 0., Ødegaard, F. & Kvamme, T Forslag til rødliste for norske insekter. Del 1. Biller (Coleoptera). - NINA Fagrapport 031: NINA Fagrapport NIKU Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Opplag: Normalt NINA Oppdragsmelding N1KU Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, årsrapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt ) Trondheim, desember 1997 ISSN X ISBN Forvaltningsområde: Bevaring av naturens mangfold Conservation of biodiversity Rettig hetsh aver 0: Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning NINA NIKU Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA NIKU Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper. Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskilte grupper, f. eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvernavdelinger, turist- og friluftlivskretser 0.1. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte publikasjoner. Opplag: arierer Fakta-ark Hensikten med /disse er å gjøre de viktigste resultatene av NINA og N1KUs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte enkeltpersoner). Opplag: tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populærfaglige tidsskrifter og aviser. Redaksjon: Odd Terje Sandlund NINA N1KU, Trondheim Design og layout: Synnøve anvik Sats: NINA NIKU Kopiering: Norservice Opplag: 300 Kontaktadresse: NINA NIKU Tungasletta Trondheim Tel: Fax: Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Prosjekt nr.: Rød-data invertebrater Direktoratet for naturforvaltning Ansvarlig signatur: ( `( 2,

4 Referat Hanssen, 0., Ødegaard, F. & Kvamme, T Forslagtil rødliste for norske insekter. Del 1. Biller (Coleoptera). - NINA Fagrapport031: Emneord:Biller,Coleoptera,Rødliste,truedearter. Oddvar Hanssen & Frode Ødegaard, NINA, Tungasletta2, 7005 Trondheim Torstein Kvamme, Norsk instituttfor skogfortskning,høgskoleveien12, 1432 As Dette er den første helhetligevurderingav billeri forholdtil rødlistekategorii Norge. Den forrige rødlisten (DN 1992) inneholdt kun et lite utvalg av de norske billlefamiliene. Dette forslagettil rødlisteangir status på grunnlagav dagens kunnskapog trusselbilde.faunistiskarbeider en kontinuerligprosess,og for å oppnå et sikrere nivå på rødlisten må innsatsen økes betraktelig. Rødlistene bør revideres med jevne mellomrometterhvertsom kunnskapsgrunnlaget og trusselbildetendres. Alle de omlag 3430 norskebillearteneer i denne rapporten vurderti forholdtil truethet.i den første norskerødlistenvar kun 20% av artene vurdert. Kunnskapsgrunnlagetvedrørende norskebillersforekomstog utbredelsevariererfra art til art. i har få data om bestandsutviklingog spredningsevne hos biller.artenesstatus er derfor i hovedsakvurdert ved å knytte opplysningerom norske funn og artenes økologiopp mot habitatenes utvikling,tilstand og utbredelse. Som en tilpasningtil kunnskapsgrunnlageter definisjonene av rødlistekategorienelitt omarbeidet i forhold til definisjonenei DN (1992). Kategorien «sjelden» (R) er nå utelatt, men kategoriene er likevel sammenlignbare med våre nabolandsrødlistekategorier. Den foreslåtte rødlistenfor biller omfatter 778 arter. Rødlistekategorien (antatt forsvunnet) er gitt for 45 arter. Det er sannsynligat noen av disse i nyere tid er oversett, men deres tilstedeværelsei Norge må eventuelt bekreftes av nye funn. idere er 26 arter vurdert som «direktetruet» (E),117 arter som «sårbare» (), 446 arter som «hensynskrevende»() og 44 arter som «usikker»(i). Hundrearter er gitt status «utilstrekkeligkjent» (K), dvs at det ikke har vært muligå avgjøreom de er truet eller ei. Naturtypeog trusselfaktorer angittfor de aller fleste artene. Nær halvpartenav artene i listen,og nestenalle artene som er «direktetruet», er knyttettil skog. De fleste av disse er knyttet til dødvedhabitaterog trues av ulike skogbruksaktiviteter. Nær 20% av artene i rødlisten representerer forskjelligestrandhabitaterved hav, vann og elver. Omlag 19% av artene tilhører ulike typer eng, lyng- eller kulturmark, 6% tilhørervannhabitater,mens myr og fjell er representert med hhv 1% og 0,4% av artene i rødlisten. Nedbyggingav levestedersom det finnes små arealer av utgjør en trusselfor nesten45% av artene i listen.tørrleggingog gjenfyllingav ulike typer våtmark og strender truer nesten 22% av artene, mens gjengroing og treplanting i åpne områder (eng etc) utgjør en trussel for nesten 17% av de rødlistedebilleartene. DIB.EXTORAITETFD NAT!..1;?ref:-'1',`AL TNINti 3 Norsk institutt for naturforskning (NINA) ennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

5 Abstract Hanssen, 0., Ødegaard, F. & Kvamme, T Proposal to Red List for Norwegian insects. Part 1. Beetles (Coleoptera).- NINA Fagrapport031: This is the first completeassessmentof beetles in Norway, with regardsto the Red List Categories.The previousred List (DN 1992) includesonly a few of the beetle families which occur in Norway. This Red List provides current informationon the status of, and threats to many of the nowegian beetle species. Faunisticalwork is a continuous process.subsequentlyeffortsto make a more reliable Red Listare required.red Listsshouldbe revisedregularlydue to changesin currentknowledgeand possiblethreats. Key words: Beetles, Coleoptera, Red Data List, threatened species. Oddvar Hanssen og Frode Ødegaard, NINA, Tungasletta2, N-7005 Trondheim,Norway Torstein Kvamme, NISK, Høgskoleveien 12, N-1432 As, Norway The approximately3430 species of beetles registered in Norway and included in this report are assessed on the basis of threat. The previousnorwegian Red List included only20% of the species. Knowledgeabout occurrenceand distributionof Norwegianbeetle species varies extensively. Data on populationdevelopmentand spread capabilityof beetles is limited. For this reason, status of the species is principallyassessed by combininginformationabout registrationsand ecology with the development, status, and distributionof the habitats. As an adaptation of the base information,the definitionsof the Red List categories are revised slightly according to the definitions used in DN (1992). We have not usedthe category rare» (R), however, the categories are comparable to those used in neighbouringcountries. This proposedred Listfor beetles comprises778 species. The category «probably extinct» () is selected for 45 species. Some of these species probablyhave been overlookedrecently,and their possibleexistencein Norwayhas yet to be confirmed by new findings. Twenty-six beetle speciesare assessedas «endangered»(e), 117 speciesas «vulnerable»(), 446 speciesas 5<declining,care demanding»() and 44 speciesas «indeterminate»(i). One hundred speciesare given the status «insufficientlyknown»(k), which implies that it has not been possible to decide whetherthey are threatenedor not. Nature types and threat factors are cited for most of the listedspecies. Nearly half of the species, and almostevery one of those that are «endangered», are forest species. Mostof them live in distincthabitatson dead trees and are threatened by forestry.twenty percent of the species are associated with shore habitats along coasts, lakes and rivers. A further 19% of the species are associated with differentkindsof meadows, heather or ruderateareas, 6% with water bodies, while fens and mountains are representedby 1 and 0,4% of the species, respectively.building and constructionwork removing scarce habitats threaten almost 45% of the listed species. Draining and filling of wetlandsand shores threaten almost 22% of the species, while natural succession and afforestationof open areas threatenalmost17% of the redlistedbeetlespecies. 4 Norsk institutt for naturforskning (NINA) ennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

6 Forord Listene over sjeldne arter i Norge har utviklet seg på noen få tiår fra å omfatte et lite antall arter av virveldyr og utvalgte plantegrupper til dagens langt mer omfattende forsøk på å vurdere status for de fleste dyre- og plantearter. Insektene har kommet stadig sterkere med i dette arbeidet i det siste tiåret. I 1987 kom den første utredningen i en Økoforsk-serie som omfattet «Sjeldne insekter». Den foreliggende fagrapporten utgjør det første hefte i en ny serie som vi har gitt navnet «Forslag til rødliste for norske insekter». Denne fagrapporten om biller vil snart etterfølges av fagrapporter om sommerfugler og teger. Arbeidet med disse fagrapportene er utført etter oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN). Som tittelen sier er dette forslag til rødlister. De endelige listene vil bli fastlagt av DN. Innhold Referat Abstract Forord 1 Kunnskapsgrunnlag 6 2 Statusvurdering 6 3 Rødlistekategorier 9 4 Trusselfaktorer 10 5 Naturtyper 10 6 Oppsummering 29 7 Litteratur i vil takke følgende personer for gode tips om funn og levevis, trusselbilder etc: Johan Andersen, Arne Fjellberg, Stig Otto Hansen, Sindre Ligaard, Bjørn A. Sagvolden, Jogeir Stokland, Anders ik og Karl Erik Zachariassen. Takk også til Bjørn Åge Tømmerås for verdifulle kommentarer til manus. Trondheim, januar 1998 Kaare Aagaard prosjektleder 5 Norsk institutt for naturforskning (NINA) ennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

7 Kunnskapsgrunnlag I Norge er det pr i dag påvist ca 3430 arter biller. I dette tallet er inkludert en lang rekke artsfunn som ikke er publiserte.kunnskapsgrunnlagetvedrørende norske billers forekomstog utbredelseer varierende fra art til art. Dette skyldes dels at kun et fåtall personer har arbeidet med dette, men også at mange arter er svært vanskelige å påvise. Det er gjort få økologiskebillestudierher i landet, men vi har likevelrelativtgod kunnskapom de fleste norskearters økologi gjennom studier gjort i våre naboland, Sverige, Finlandog Danmark. Det finnes også en rekke billestudier fra det øvrige Europa,som omhandlermange av de norske artene. Hos noen arter flnner man avvik i levevis mellom ulikedeler av utbredelsesområdet,f eks når det gjeldervalg av vertsplanter.men, for de fleste arter er det likevel store fellestrekk, slik at opplysningerfra andre geografiskeområdermå regnessomoverførbareetter en kritiskvurdering. 2 Statusvurdering I dette forslagettil rødlistefor billerer alle de norskeartene vurdert i forhold til de definerte kategoriene. I den første norske rødlisten(dn 1992) var kun 20% av de norske artene vurdert.urderingeneer gjortpå bakgrunnav litteraturstudierom arters økologi(f eks Saalas 1917, 1922; Strand 1946; Palm , 1951, 1959; Hansen 1964; BEI91982; Lundberg 1984; Lindroth 1933, ; Hansen 1987; Holmen 1987; BFl & Mehl 1989; Koch ; Audisio 1993; Nilsson& Holmen 1995; Palm 1996), litteraturstudier om arters utbredelse (Lindroth 1960; Kvamme & Hågvar 1985; Zachariassen 1990; Lundberg 1995; Hansen 1996; Aagaard & Dolmen 1996), egne felterfaringer,informasjon fra samlinger, NISK's entomologiske databank, NINA-,databaseover billerog informasjonfra mange kolleger. Rødlistene fra andre land har også vært viktig bakgrunninformasjon. De svenske rødlistearbeidene (Ehnstr6m & Waldn 1986; Ehnströmet al. 1993) har vært de mest relevante i denne sammenheng, men den danske (Miljøministeriet 1991), den finske (Ympäristöministerib1992) og den britiskerødlisten(uk Nature Conservation1992) har også gitt nyttiginformasjon.rødlistenefra ulike nasjonerer ikke umiddelbart sammenlignbare pga forskjellig kunnskapsgrunnlag og innhold i definisjonene av kategoriene. En rekke forhold i de ulike land, som f eks driftsformerog økonomisk utnyttelseav arealer, er også forskjellige.de spesielle topografiskeforholdene i Norge gjør at vi har mange områder som er vanskelige å utnytte i næringssammenheng. Disse områdene er ofte også interessante pga gunstig mikroklima(f eks sør- og sørvestvendtelier), som gir livsgrunnlagfor varmekjære og sørlige arter. Sør- Norge har randpopulasjonerav mange sørlige arter som har eller har hatt sin hovedutbredelsepå kontinentet.stor befolkningstetthetog omfattende arealbruk har ført til dramatiskereduksjonerav enkelte naturtyperi Europa. Det kan vise seg at noen av våre randpopulasjonerav sørlige insektarteretterhvertvil utgjøre en stadig større andel av artenes totale populasjon, jf situasjonen i andre dyregrupper, f eks arten hvitryggspett.dette vil i tillegg til det nasjonale ansvaret gi oss økte internasjonaleforpliktelser når det gjelderå ta vare på disseartene. Artenes status, i form av rødlistekategorier,er i hovedsak basert på å knytteopplysningerom norskefunn, utbredelse og levevis sammen med habitatenes utvikling,tilstandog utbredelse.dette er stortsett gjorti overensstemmelsemed vurderingskartetvisti figur 1. i har få data om bestandsutviklingog spredningsevnehos enkeltarterav biller.dersomdet foreliggermangegamle og ingen eller få nyere funn, kan dette tolkes som en indikasjon på tilbakegang hos arten. Slike opplysninger må brukes med forsiktighet,fordi det har vært liten kontinuiteti innsamlingav biller, både geografiskog tidsmessig.derimotvet vi en god del om mange arters levevis(habitatvalg, fenologi, etc), og om hvordan en rekke ulike habitater påvirkes negativt av menneskelig aktivitet. Disse kunn- 6

8 Arter påvist i Norge Arten har eller antas å ha hatt Invasjonsarter og tilfeldige stabile reproduserende populasjoner tilflyvere som normalt ikke har reproduserende populasjoner Bare eldre funn (før 1945) Også nyere funn (etter 1945) Det aktuelle habitatet/lokaliteten for arten synes ikke å være truet Mange funn i nyere tid Ingen vurdering av trussel Svært få funn i nyere tid Trolig oversett og mer utbredt 41, Arten unngår å bli innsamlet med eksisterende metodikk og innsats. Den har derfor trolig eksisterende populasjoner i Norge Det aktuelle habitatet for arten er truet, eller kjente forekomster ligger i områder hvor fare for inngrep vurderes å være tilstede Trolig reelt med få og små bestander og/eller lokaliteter Stabil eller positiv bestandsutvikling Ikke truet Ingen funn de siste 50 år Habitatet er svært begrenset etter ca. 1945) til tross for at funn forekommende, og svært har vært forventet (mht. leteinnsats) Artens habitat utsatt for inngrep. Arten er direkte Eventuelle norske bestander må indikerer at Biologi og utbredelse truet med å forsvinne dersom de bekreftes av nye funn arten er truet utilstrekkelig kjent negative faktorene fortsetter å virke Habitatet er begrenset forekommmende og utsatt for inngrep. Sårbare arter med sterk tilbakegang Habitatet avtar i areal, men arten har ennå gode forekomster mange steder. Artør som pga tilbakegang krever spesielle hensyn og tiltak Negativ bestandsutvikling Ukjent bestandsutvikfing. i 1F 17 FORSUNNET? USIKKER STATUS UTILSTREKKELIG KJENT DIREKTE TRUET I K SARBAR HENSYNSKREENDE USIKKER STATUS UTILSTREKKELIG KJENT Figur 1. urderingskart som viser hvordan vi utnytter bakgrunnskunnskapen til å fastsette rødlistekategorier på de enkelte artene. euiu Poddejtiel L 13

9 skapene utgjørbasisfor vurderingeneav status, og leder til det mest presise valget av rødlistekategori.at arter har populasjoneri eksisterendereservater blir ikke brukt som argument for at artene er mindre truet, selv om trusselfaktorene ikke virker så sterkt der som i landskapet for øvrig. Artersom bare er kjentfra et fåtall lokaliteterkan plasseres i rødlistenselv om det generelle habitatet de lever i ikke synes å være truet. Grunnlagetfor trussel i slike tilfellervil være at lokaliteteneligger i såkalte pressområderog dermed er potensielttruetav ulikeinngrep. Dersomen art viser tegn til bestandsnedgangi Norge eller i våre naboland, kan det være grunn til å ta med denne på listen selv om artens habitat ikke er truet. Forurensninger, konkurranse, parasittisme eller ulike sykdomsforhold (epidemier) kan ligge bak slike tilfeller. Det er imidlertid vanskeligå knytteårsakssammenhengertil disse typene av trusler.i tillegg kan det være vanskeligå peke på hva som er de begrensendefaktorerfor arter i et habitat. Eksempelvis er mange fytofage billearter, som er knyttet til svært utbredte og vanlige vertsplanter, bare kjent fra et fåtall lokaliteter. Rødlistevurderingenei dette arbeidet er gjort i et nasjonalt perspektiv. Faglig sett burde isolerte forekomster (f eks reliktpopulasjoner)vært vurdertuavhengigav habitattrusler, da de teoretisk sett kan representere unike genotyper. Dessutener ikke trusselbildetalltid likt mellom ulike landsdeler. I tillegg til konkrethabitatødeleggelseer fragmentering av habitater en viktigdel av mange arters trusselbilde. Arter med små og isolerteforekomstervil kunne ha store vanskelighetermed rekoloniseringetter perioder med lokal utdøing. ed statusvurderingbør en derfor vurdere de enkelte arters spredningsevneopp mot habitatforekomst. Slike vurderinger krever imidlertid et langt bedre kunnskapsgrunnlagenn det vi harfor invertebrateri dag. Artersom etablererseg som synantrope(i menneskeskapte habitater) skaper forvaltningsmessigeproblemer. De kan være innført med mennesket eller kan ha vandret inn på egen håndetterhvertsomkulturlandskapetbredteseg nordover. De kan også ha hatt gamle bestander i samme område, men skiftetfra et naturlighabitattil et menneskeskapt. I de tilfeller hvor vi ikke kjenner opprinnelsen til disse synantrope bestandene har vi også et faglig problem. Gradenav avhengighettil menneskeskaptehabitaterer ulik fra arttil art. Her finnesalle overgangerfra de som bare kan leve innendørs til de som utelukkende lever i utendørshabitater.noen har innvandretfor svært lenge siden, mens andreer relativtnye i vår fauna. For mange arter er det kun et definisjonsspørsmålhvorvidt de skal betraktes som norskearter eller ei. Av disse artene har vi valgt å ta med kun de som tilhører det gamle kulturlandskapet,og som enten har avtatt i antall eller kan være forsvunnetsom en følge av endringeri jordbruketog generelt bedre hygiene i boliger/bygninger. Invasjonsarter, tilfeldige tilflyvere og innførte arter, som normaltikke har reproduserendebestanderhos oss, er ikke vurdert med hensyntil status. Eksemplerpå dette er løpebilleneagonum gracilipes, Harpalus calceatus og Acupalpus brunnipes. Mange arter er kun representertved eldre funn. Av disse skillervi mellomartersom synes å være forsvunnetog arter som vi tror bare er oversett. Den første gruppen består av arter som vi ville forvente hadde blitt funnet med den innsatsen coleopterologerhar lagt ned i løpet av de siste tiårene. Dette gir ingen garanti for at arten ikke lenger finnes hos oss, men i slike tilfellerhar vi valgt å bruke (antattforsvunnet).den andre gruppenbestår av arter som ut fra en rekke ulike faktorer gjør at de trolig ikke blir innsamletmed eksisterendemetodikkog innsats. Da disse med stor sannsynlighetfremdeles har populasjoner hos oss, har vi inntil videre valgt å betrakte dem som forekommende i vårt land. Disse er vanligvisgitt kategorienei (usikker)og K (utilstrekkeligkjent). Flere av artene i rødlistener kun kjentfra nyere tid. Mange av disse representerertrolig gamle populasjonersom først nå nylig er oppdaget ved hjelp av nye metoder (f eks vindusfeller).at mange arter med få norskefunn ikke er tatt med i rødlisten, skyldes at habitatene eller lokalitetenede er kjentfra ikke synes å være truet, eller at artene antas å være oversett.bakgrunnenfor denne vurderingenkan være at arten har vist seg å være oversett i Sverige eller at den opptreri en habitattypesomvi har storearealer av i Norge. Bernkonvensjonensappendiks Il omfattertre norske billearter, Dytiscus latissimus, Cucujus cinnaberinus og Osmoderma eremita (eremitten). Dette innebærer at Norge har forpliktetseg internasjonalttil å verne om disse artene. I denne rødlistenforeslåstrusselkategoripå de to sistnevnte artene. Når det gjelder D. latissimus, mener vi at både habitat,levevisog utbredelseindikererat arten ikke er truet i Norge. 8

10 3 Rødlistekategorier i har utviklet en modifisert utgave av kategoriene slik de er definert i den første norske rødlisten (DN 1992): - Antatt forsvunnet Omfatter arter som ikke er påvist i Norge de siste 50 år. Eventuelle norske populasjoner må bekreftes av nye funn. Det er metodisk svært vanskelig å påvise at en art har forsvunnet fra et område. Bruken av bør knyttes til både habitatvurdering og leteaktivitet. Hvis det er grunn til å tro at arten er oversett pga mangelfulle data, er de isteden gitt kategoriene usikker (I) eller utilstrekkelig kjent (K). E - Direkte truet Kategorien inkluderer arter som står i fare for å dø ut fra den norske fauna. Deres muligheter til å overleve er små dersom de negative faktorene fortsetter å virke. Til denne gruppen regnes arter som har sterkt reduserte bestander og/eller leveområder, og særlig de som har spesielle krav til et habitat som de finnes lite av. - Sårbar. Arter som kan gå over i kategorien «direkte truet» dersom de negative faktorene fortsetter å virke. Her inkluderes arter som er i tilbakegang pga direkte eller indirekte menneskelige aktiviteter. Artene har fått mange av sine leveområder/lokaliteter ødelagt slik at bestandene har blitt mindre. Artene kan fremdeles være lokalt vanlige. De viktigste forskjellene mellom de rødlistekategorier som er brukt her, og de som ble brukt i forrige rødliste, består i at kategorien R (sjelden) her er utelatt pga problemer med tolkning av kategorien. Definisjonen sier at R skal brukes om arter som har «små bestander som for tiden ikke er direkte truet eller sårbare». Årsakene til en slik tilstand kan være mange, og trusselbildet kan lett feiltolkes. Arten kan generelt forekomme i lav tetthet (naturlig sjeldenhet) eller den kan være oversett pga skjult levevis eller lav innsamlingsaktivitet. I de tilfeller hvor disse forhold har vært åpenbare, har vi utelatt arten fra rødlisten. Har vi kunnet knytte en konkret trussel til artens habitat (jf. trusselfaktorer), velges en av rødlistekategoriene. Andre former for sjeldenhet kan beskrives ved begrenset utbredelse eller sparsomt forekommende habitater. ed begrenset utbredelse har vi vurdert om det er knyttet inngrepstrusler til de kjente lokalitetene, og ved sparsomt forekommende habitater vurderes habitatets generelle trusler. ed fravær av trusler er artene konsekvent utelatt fra rødlisten, og ved konkrete trusler er artene gitt en av de angitte rødlistekategoriene. Kategorien sjelden (R) dekkes med andre ord på en tilfredsstillende måte gjennom de andre kategoriene. - Hensynskrevende. Kategorien omfatter arter som i dag vurderes å være i tilbakegang, fordi deres habitater påvirkes negativt av ulike faktorer. Artene kan være vidt utbredte og/eller ha lokalt store populasjoner. Opprettholdelse av de eksisterende bestandsnivåer krever artsspesifikke hensyn. Slike hensyn bør forhindre at de aktuelle artene senere må plasseres i en strengere trusselkategori. Kategorien er tidligere angitt som «+», men kategoriens innhold er uforandret. I - Usikker. Denne kategorien omfatter arter som er truet, men kunnskapen om deres bestandsutvikling er ikke god nok til å kunne avgjøre om de er direkte truet (E), sårbare () eller hensynskrevende (). Kategorien er også gitt arter som ut fra funntidspunktene ser ut til å ha en negativ bestandsutvikling på grunn av ukjente årsaker, eller der hvor habitattype og forhold i andre land gir grunn til årvåkenhet. Kategorien (+) var ikke inkludert i denne kategorien under definisjonen i DN (1992). K - Utilstrekkelig kjent. Til denne kategorien regnes arter som kan tilhøre en av de ovennevnte kategorier. På grunn av manglende kunnskaper eller taxonomiske uklarheter er det ikke mulig å avgjøre om arten er truet eller ei. Denne rødlistekategorien er derfor ikke nødvendigvis en trusselkategori. 9

11 4 Trusselfaktorer Trusler mot billefaunaenkan grupperes i generelle trusler mot habitaterog spesifikketrusler mot konkrete lokaliteter ellersparsomtforekommendearter. Lokalitetstruslerer gjerne begrenset til naturområderi lavlandet med tett bosetting,som f eks i områdene omkring Oslofjorden. Den høye befolkningstetthetenfører til at pressetpå arealer fra utbyggingsinteresserer stort.habitater som vi i Norge bare finner i begrensede arealer, regnes som særligtruede. Det kan være bestemtehabitateri åpne områder nær sjøen, som f eks intakte strenderog strandenger, eller tørrenger på kalkrikgrunn. Det kan også være bestemte habitater i de skogtyper som forekommer i området, f eks gamle og hule trær, særlig av eik. Svært mange billearterhar hule eiker som sitt viktigstelevested. Da det normalttar flere hundre år å utvikledette habitatet, utgjør effektive driftsformer og skjøtsel en stor trussel overfordettefaunaelementet. Generelle habitattrusler er gruppert i følgende trusselfaktorer: evirksomhet,f eks bygg, anlegg og veger. Nedbygging av levesteder/habitater som det finnes lite av. Jordbr Jordbruk.Bruk av pesticider,endret husdyrhold, oppdyrking,bedrehygienei bygninger. Dren Dreneringav myr og sumpskog,tørrleggingeller gjenfylling av våtmark og strender, vassdragsregulering og utsetting av fisk i fisketomme dammer. oingav åpne områder, som f eks opphør av slåttog beite,samt treplanting. - uk, vedhogst, skogskjøtsel, treslagskifte og effektiv slokkingav skogbrann. Generell reduksjon av dødved-habitater, inkludert brannskaddetrær. Forur Ulike typer forurensning, f eks forsuring eller eutrofiering av vassdrag, oljeutslipp, bruk av pesticider,etc. Ukjent Ukjente trusler, inkluderer her klimaendringer, konkurranse (bl a fra introduserte arter), sykdomsforholdetc. 5 Naturtyper De behandlede billeartene(tabell 1) er inndeltetter naturtyper på grunnlagav vegetasjonsenheteri Fremstad(1997), men med noe endretog tilpassettekst. Hver art er kun gitt en vegetasjonsenhet,selv om habitatet til noen av dem strengttatt forekommeri flere. Det har vist seg å være vanskeligå fordele alle artene på konkrete vegetasjonstyper. Plantesosiologiskeforhold er bare en av mange biotiskefaktorer som bestemmeri hvilke naturtyperde ulike billearteneopptrer. I tillegg kommeralle de abiotiskeforholdene.mange arter lever på helt vegetasjonsløseflater, f eks på strender ved hav, sjøer og elver. egetasjonsenhetene (nivået over vegetasjonstyper) er imidlertidsåpass grove at det har latt seg gjøre å plassere de fleste artene underdisse, dog med en viss modifikasjon. Et fåtall arter har ikke vært mulig å plassere i noen av de bruktenaturtypene,disseer i tabell 1 angittmed «ukjent». Majoritetenav skogsarterer knyttettil habitatersom følger treslag og suksesjoner,og som erstatningfor de tre første vegetasjonsenhetene(a, B og C) har vi valgt å bruke «Bar- /blandingsskog»og. idere har vi valgt å slå sammen vegetasjonstypenef3, F4, G6 og G7, da billefaunaen på de respektive typene har store fellestrekk. Denne naturtypenhar vi kalt «tørrbakke». egetasjonsenheter/typerog naturtyper: A,B,C Bar-/blandingsskog A,B,C Sumpskog F3, F4, G6, G7 (inkl.tørreng) Kulturmark Lyng J-N Myr 0 annkant ann R-T Fjell Strandeng(inkl.strandsump) -W (inkl.driftvollog sanddyne) 10

12 ntna fagrapport 031 Tabell 1. Rødlistede norske billearter. De angitte naturtyper er basert på vegetasjonsenhetene i Fremstad (1997), jf definisjoner. Kolonnene etter naturtype angir hvilke arter som er knyttet til ved, bark eller tresopp (T), hvilke som er knyttet til sene skogsuksesjoner (S) og hvilke som begunstiges av skogbrann (B). Trusselfaktor og status (rødlistekategon) er angitt i henhold til de angitte definisjoner. Nomenklatur på artsnivå følger hovedsakelig Silfverberg (1992), mens systematikken på familienivå følger Lawrence & Newton (1995). Norske familienavn følger i hovedsak NZF (1982); uoffisielle norske navn er hentet fra ulik litteratur og gjengitt med anførselstegn. Naturtype T S B Trusselfaktor Status GYRINIDAE, virviere Gyrinus distinctus Aubå, 1836 ann Gyrinus suffriani Scriba,1855 ann Gyrinus natator (Linnaeus,1758) ann Gyrinus caspius Månåtries,1832 ann I HALIPLIDAE, "vanntråkkere" Blychius elevatus (Panzer, 1794) ann Haliplus variegatus Sturm, 1834 ann Haliplus obliquus (Fabricius,1787) ann Haliplus apicalis Thomson,1868 ann Haliplus fulvicollis Erichson,1837 ann I Haliplus sibiricus Motschulsky,1860 ann K TRACHYPACHIDAE Trachypachus zetterstedtii (Gyllenhal, 1827) DYTISCIDAE, vannkalver Laccophilus biguttatus Kirby,1837 ann, Forur Laccophilus ponticus Sharp, 1882 ann, Forur Laccornis oblongus (Stephens, 1835) ann Bidessus unistriatus (Schrank, 1781) ann Hygrotus parallelogrammus (Ahrens, 1812) Strandeng Hygrotus confluens (Fabricius,1787) ann Hydroporus elongatulus Sturm, 1835 ann Hydroporus nigellus Mannerheim,1853 ann K Agabus nebulosus (Forster,1771) ann Agabus undulatus (Schrank,1776) ann llybius guttiger (Gyllenhal,1808) ann Ilybius quadriguttatus (Lacordaire,1835) ann Ilybius similis Thomson,1856 ann Rhantus grapii (Gyllenhal,1808) ann Rhantus suturalis (MacLeay, 1825) ann Rhantus notaticollis (Aubå, 1837) ann Rhantus frontalis (Marsham, 1802) ann Hydaticus transversalis (Pontoppidan,1763) ann Hydaticus aruspex Clark, 1864 ann Graphoderus cinereus (Linnaeus, 1758) ann Graphoderus bilineatus (Degeer, 1774) ann Dytiscus semisulcatus Müner,1776 ann CARABIDAE, løpebiller Nebria livida (Linnaeus,1758) Notiophilus aesthuans Motschulsky,1864 K Calosoma inquisitor (Linnaeus,1758) Carabus clathratus Linnaeus,1761 annkant Carabus convexus Fabricius,1775, Ukjent Cicindela hybrida Linnaeus,1758 Cicindela maritima Latreille& Dejean, 1822

13 ntna fagrapport031 Naturtype T S B Trusselfaktor Status CARAB1DAE,løpebiller Diacheilaarctica(Gyllenhal,1810) Diachellapofita(Faldermann,1835) ElaphrusuliginosusFabricius,1792 Dyschiriusobscurus(Gyllenhal,1827) Dyschiriusangustatus(Ahrens, 1830) DyschiriusimpunctipennisDawson, 1854 DyschiriusnigricornisMotschulsky,1844 Perileptusareolatus(Creutzer, 1799) Trechusrivularis(Gyllenhal,1810) TrechusfulvusDejean, 1831 Pogonusluridipennis(Germar, 1822) BembidionlapponicumZetterstedt, 1828 BembidionargenteolumAhrens, 1812 Bembidionlitorale(Olivier,1791) BembidionnigricorneGyllenhal,1827 Bembidionpallidipenne(Illiger, 1802) Bembidionsemipunctatum(Donovan, 1806) Bembidionfumigatum(Duftschmid,1812) Bembidiontibiale(Duftschmid,1812) BembidionmckinleyiFall, 1926 BembidionyukonumFall, 1926 Bembidiondauricum(Motschulsky,1844) BembidionstephensiCrotch,1869 Ocysharpaloides(Audinet-Serville,1821) Ocysquinquestriatus(Gyllenhal,1810) Pterostichusaterrimus(Herbst, 1784) PterostichusquadrifoveolatusLetzner, 1852 Laemostenusterricola(Herbst, 1784) Sericodaquadripunctata(Degeer, 1774) Platynusmannerheimii(Dejean, 1828) Agonummunsteri(HeMn, 1935) Agonummarginatum(Linnaeus,1758) Amara littoreathomson,1857 Amara spreta Dejean, 1831 Amara lucida(duftschmid,1812) Amarainfima(Duftschmid,1812) Panagaeuscruxmajor(Linnaeus,1758) Panagaeusbipustulatus(Fabricius,1775) Chlaeniustristis(Schaller,1783) Chlaeniusnigricornis(Fabricius,1787) Oodeshelopioides(Fabricius,1792) Badistersodalis(Duftschmid,1812) Badisterpeltatus(Panzer, 1797) BadisterdilatatusChaudoir,1837 Harpalusgriseus(Panzer, 1797) Harpalusluteicornis(Duftschmid,1812) Masoreuswetterhallii(Gyllenhal,1813) Odacanthamelanura(Linnaeus,1767) Lebiacyanocephala(Linnaeus,1758) Myr Fjell annkant Myr Sumpskog Strandeng Strandeng Lyng Strandeng Fjell annkant Myr annkant Kulturmark annkant annkant annkant ann annkant annkant annkant Kulturmark annkant Dren Ukjent,Forur,Forur Dren Dren,Forur,Forur,,Forur,,Jordbr B,Jordbr B Dren, Dren,Jordbr,,,Jordbr,, Jordbr,, Ukjent 12

14 CARABIDAE, løpebiller Cymindis macularis Mannerheim,1823 LEIODIDAE Sogda ciliaris (Thomson,1874) Leiodes ciliaris (Schmidt,1841) Liocyrtusa vittata (Curtis,1840) Liodopria serricornis (Gyllenhal,1813) Amphicyllis globiformis (Sahlberg, 1833) Agathidium mandibulare Sturm, 1807 Agathidium pallidum (Gyllenhal,1827) Agathidium discoideum Erichson,1845 Nemadus colonoides (Kraatz, 1851) HYDRAENIDAE, "palpebiller" Hydraena nigrita Germar, 1824 Ochthebius lenensis Poppius,1907 PTILIIDAE Ptenidium turgidum Thomson,1855 Ptenidium intermedium Wankowicz, 1869 Micridium halidaii (Matthews,1868) Euryptilium gillmeisteri Flach, 1889 Ptiliolum caledonicum (Sharp, 1871) Ptinella limbata (Heer, 1841) Ptinella aptera (Gu&in-Wn&ille, 1839) Ptinella tenella (Erichson,1845) Pteryx splendens Strand, 1960 Acrotrichis lucidula Rosskothen,1935 SCYDMAENIDAE Euthiconus conicicollis (Fairmaire& LaboulbMe, Nevraphes plicicollis Reitter, 1879 Stenichnus poweri (Fowler,1884) Microscydmus nanus (Schaum, 1844) Microscydmus minimus (Chaudoir,1845) Euconnus pragensis (Machulka,1923) Euconnus wetterhallii (Gyllenhal,1813) Scydmaenus hellwigii (Herbst, 1792) SCAPHIDIIDAE Scaphidium quadrimaculatum Olivier, 1790 Scaphisoma inopinatum Löbl, 1967 Scaphisoma boleti (Panzer, 1793) Scaphisoma balcanicum Tamanini, 1954 Scaphisoma boreale Lundblad,1952 SILPHIDAE, åtselbiller Dendroxena quadrimaculata (Scopoli,1772) Silpha carinata Herbst,1783 Silpha obscura Linnaeus,1758 STAPHYLINIDAE, kortvinger Phyllodrepa salicis (Gyllenhal,1810) Phyllodrepa clavigera (Luze, 1906) Naturtype T S B Trusselfaktor Status S, ann Strandeng Sumpskog Dren, Bar-biskog annkant 1855), Bar-blskog,, annkant, 13

15 Naturtype T S B Trusselfaktor Status STAPHYLINIDAE, kortvinger Hapalaraeapygmaea (Paykull, 1800) OmaliumallardiFairmaire& Brisoutde Barneville, 1859 OmaliummuensteriBemhauer, 1900 PhloeonomuspunctipennisThomson, 1867 annkant Phyllodrepoideacrenata(Gravenhorst,1802) Anthobiumfusculum(Erichson,1839) LestevapunctataErichson,1839 LestevasiculaErichson,1840 BibloporusminutusRaffray, 1914 annkant annkant BibloplectusspinosusRaffray, 1914 Bibloplectusminutissimus(Aubk 1833) Euplectusnanus (Reichenbach,1816) annkant EuplectuskirbiiDenny, 1825 S Euplectusbrunneus(Grimmer,1841) Leptoplectusspinolai(Aubk 1844) BythinusburrelliiDenny, 1825 Biyaxiscurtisii(Leach, 1817) Trichonyxsulcicollis(Reichenbach,1816) Deleasterdichrous(Gravenhorst,1802) ThinobiusbrundiniScheerpeltz,1959 ThinobiusmunsteriScheerpeltz,1959 ThinobiuslongicornisJ.Sahlberg, 1874 ThinobiuspraetorSmetana, 1959 ThinobiusbrevipennisKiesenwetter,1850 Carpelimusimpressus(Lacordaire,1835) Carpelimussubtilicornis(Roubal, 1946) Carpelimussubtilis(Erichson,1839) PlatystethusalutaceusThomson, 1861 Biediustricornis(Herbst,1784) BlediuslittoralisHeer, 1839 Blediuspallipes(Gravenhorst,1806) BlediusvilisMäklin, 1876 BlediusdenticollisFauvel, 1872 BlediustibialisHeer, 1839 Stenusater Mannerheim,1830 StenuslongitarsisThomson,1851 StenussylvesterErichson,1839 StenusprovidusErichson,1839 StenusbimaculatusGyllenhal,1810 StenuskongsbergensisMunster, 1912 StenuslatifronsErichson,1839 StenusbrevipennisThomson,1851 Astenusprocerus(Gravenhorst,1806) Medonfusculus(Mannerheim,1830) ScopaeuscognatusMulsant& Rey, 1855 ScopaeuspusillusKiesenwetter,1843 LathrobiumsphagnetorumMuona, 1977 LathrobiumpallidumNordmann,1837 LathrobiumdilutumErichson,1839 Neobisniusvillosulus(Stephens,1833) annkant annkant annkant annkant Strandeng annkant Sumpskog Sumpskog Lyng annkant Myr Myr annkant Jordbr Dren, Dren Dren Dren Dren 14

16 rtirta fagrapport 031 Naturtype T S B Trusselfaktor Status STAPHYLINIDAE, kortvinger Neobisnius lathrobioides (Baudi, 1848) annkant Philonthus nitidulus (Gravenhorst, 1802) Philonthus lepidus (Gravenhorst, 1802) Philonthus rotundicollis (Wn&ies, 1832) K Philonthus mannerheimi Fauvel, 1868 annkant Philonthus subuliformis (Gravenhorst, 1802) Philonthus subvirescens Thomson, 1884 Gabrius expectatus Smetana, 1952 T Gabrius tirolensis (Luze, 1903) K Staphylinus caesareus Cederhjelm, 1798 Jordbr,, Ukjent Dinothenarus pubescens (Degeer, 1774) Jordbr, Ukjent Quedius cruentus (Olivier, 1795) Quedius brevicornis Thomson, 1860 Quedius microps (Gravenhorst, 1847) EdeHøvskog T S Quedius scitus (Gravenhorst, 1806), Quedius tristis (Gravenhorst, 1802) Quedius fumatus (Stephens, 1833) K Quedius pseudolimbatus Strand, 1938 Sumpskog Dren, Quedius aridulus Jansson, 1939 Acylophorus wagenschieberi Kiesenwetter, 1850 Myr Dren Olisthaerus megacephalus (Zetterstedt, 1828) S Olisthaerus substriatus (Paykull, 1790) Bar-blskog T S Mycetoporus baudueri Mulsant & Rey, 1875 Mycetoporus eppelsheimianus Fagel, 1965 Bar-blskog Mycetoporus laevicollis Eppelsheim, 1877 Dren Ischnosoma bergrothi (HeMn, 1925) Myr Dren Lordithon trimaculatus (Paykull, 1800) T Lordithon pulchellus (Mannerheim, 1830) Sepedophilus bipunctatus (Gravenhorst, 1802) Habrocerus capillaricornis (Gravenhorst, 1806) Sumpskog Dren, K Myllaena elongata (Matthews, 1838) annkant Myllaena masoni A.Matthews, 1883 annkant AIeochara moesta Gravenhorst, 1802 Jordbr I Aleochara lygaea Kraatz, 1862 Oxypoda recondita Kraatz, 1856, Oxypoda lucens Mulsant & Rey, 1853, Oxypoda testacea Erichson, 1837 Chanoma vorbringeri (Bemhauer, 1907), Chilomorpha longitarsis (Thomson, 1867) Parocyusa crebrepunctata (Strand, 1962) Dexiogyia forticornis (Strand, 1939) T ThiasophiIa inquilina (Märkel, 1844), Crataraea suturalis (Mannerheim, 1830) Jordbr, Haploglossa gentilis (Märkel, 1844), Ocalea latipennis Sharp, 1870 Pentanota meuseli Bernhauer, 1905 Amarochara umbrosa (Erichson, 1837) Meotica pallens (Redtenbacher, 1849) K Meotica stockmanni Muona, 1978 K Meotica finnmarchica Benick, 1953

17 Naturtype T S B Trusselfaktor Status STAPHYLINIDAE, kortvinger Dasygnypetavelata(Erichson,1837) Ischnopodaconstricta(Erichson,1837) Ischnopodascitula(Erichson,1837) Dacrilafallax (Kraatz, 1856) Acrotonaexigua (Erichson,1837) Acrotonaconvergens(Strand, 1958) Acrotonaobfuscata(Gravenhorst,1802) Acrotonaconsanguinea(Eppelsheim,1875) TrichomicrasahIbergiana(Bernhauer,1910) Hydrosmectadelicatula(Sharp, 1869) Dilacravilis(Erichson,1837) Aloconotaeichhoffi(Scriba, 1867) Aloconotaplanifrons(Waterhouse, 1864) Aloconotastrandi(Benick,1939) Enalodromahepatica(Erichson,1839) Paranopletainhabilis(Kraatz, 1856) Lundbergiatrybomi(J.Sahlberg,1880) Philhygraterminalis(Gravenhorst,1806) Atheta(sg. Mocyta)clientula(Erichson,1839) Atheta(sg. Mocyta)negligens(Mulsant& Rey, 1873) Atheta(sg. Mocyta)amblystegiiBrundin,1952 Atheta(sg. Microdota)nitellaBrundin,1948 Atheta(sg.Microdota)minuscula(Br.de Barneville,1859) Atheta(sg. Microdota)glabriculoidesStrand, 1958 Atheta(sg. Microdota)sundtiStrand, 1971 Atheta(sg. Alaobia)scapularis(Sahlberg, 1831) Atheta(sg. Alaobia)taxiceroidesMunster,1935 Atheta(sg. Notothecta)confusa(Märkel, 1844) Atheta(s.str.)aquatica(Thomson,1852) Atheta(s.str.)autumnalis(Erichson,1839) Anopletasodermani(Bernhauer,1931) Alevonotarufotestacea(Kraatz, 1856) Alevonotagracilenta(Erichson,1839) Pachyathetamortuorum(Thomson,1867) Thamiaraeacinnamomea(Gravenhorst,1802) Thamiaraeahospita(Märkel, 1844) MyrmecoporalohmanderiBernhauer, 1927 Phymaturabrevicollis(Kraatz, 1856) EuryusacastanopteraKraatz, 1856 SilusarubiginosaErichson,1837 Pseudomicrodotajelineki (Kråsa, 1914) Cypheacurtula(Erichson,1837) CyphealatiuscuIaSjöberg,1934 GyrophaenapseudonanaStrand, 1839 GyrophaenamunsteriStrand, 1935 GyrophaenajoyioidesWüsthoff,1937 GyrophaenatransversalisStrand, 1939 PlacusaincompIetaSjöberg, 1934 PlacusacribrataJohnson& Lundberg,1977 annkant Strandeng Sumpskog Sumpskog Myr Bar-blskog Bar-blskog S Bar-blskog T S Bar-blskog T Jordbr Dren T B Dren Dren Jordbr T S,,,, Forur Jordbr Dren,, 16

18 - nina fagrapport 031 STAPHYLINIDAE, kortvinger Phytosus spinifer Curtis, 1838 Phytosus balticus Kraatz, 1859 Holobus apicatus (Erichson, 1837) Oligota granaria Erichson, 1837 Cypha imitator (Luze, 1902) Cypha ovulum (Heer, 1839) Cypha suecica (Palm, 1936) Cypha nitida (Palm, 1936) Cypha punctum (Motschulsky, 1857) LUCANIDAE, "hjortebiller" Platycerus caprea (Degeer, 1774) Ceruchus chrysomelinus (Hochenwarth, 1785) TROGIDAE Trox sabulosus (Linnaeus, 1758) GEOTRUPIDAE, "tordivier" Geotrupes spiniger (Marsham, 1802) Geotrupes vernalis (Linnaeus, 1758) SCARABAEIDAE, skarabider Aegialia spissipes LeConte, 1878 Aphodius erraticus (Linnaeus, 1758) Aphodius subterraneus (Linnaeus, 1758) Aphodius brevis Erichson, 1848 Aphodius luridus (Fabricius, 1775) Aphodius coenosus (Panzer, 1798) Aphodius contaminatus (Herbst, 1783) Aphodius equestris (Panzer, 1798) Aphodius paykulli Bedel, 1908 Aphodius porcus (Fabricius, 1792) Aphodius merdarius (Fabricius, 1775) Aphodius sordidus (Fabricius, 1775) Aphodius ictericus (Laicharting, 1781) Aphodius niger (Panzer, 1797) Strandeng Aphodius plagiatus (Linnaeus, 1767) Strandeng Aphodius granarius (Linnaeus, 1767) Heptaulacus villosus (Gyllenhal, 1806) Onthophagus ovatus (Linnaeus, 1767) Onthophagus nuchicornis (Linnaeus, 1758) Onthophagus fracticornis (Preyssler, 1790) Anomala dubia (Scopoli, 1763) Osmoderma eremita (Scopoli, 1763) Gnorimus nobilis (Linnaeus, 1758) Liocola marmorata (Fabricius, 1792) HELOPHORIDAE Helophorus fulgidicollis Motschulsky, 1860 Strandeng GEORISSIDAE Georissus crenulatus (Rossi, 1794) annkant HYDROCHIDAE Hydrochus megaphallus van Berge Henegouwen, 1988 ann Naturtype T S B Trusselfaktor Status annkant, Forur, Forur B Jordbr T Bar-bi.skog T S Jordbr Jordbr Jordbr,, Ukjent Jordbr Jordbr Jordbr Jordbr Jordbr Jordbr Jordbr Jordbr Jordbr Jordbr Jordbr Jordbr Jordbr Jordbr Jordbr Jordbr T S, T S, 17

19 Naturtype T S B Trusselfaktor Status HYDROPHILIDAE, vannkjær Berosusspinosus(Steven, 1808) Strandeng Paracymusaeneus (Germar, 1824) ann LaccobiusbiguttatusGerhardt, 1877 ann Enochrusmelanocephalus(Olivier, 1792) ann Enochrusquadripunctatus(Herbst, 1797) Strandeng K Enochrustestaceus(Fabricius,1801) ann Cymbiodytamarginella(Fabricius,1792) ann Hydrocharacaraboides(Linnaeus, 1758) ann I Hydrophiluspiceus(Linnaeus,1758) ann HISTERIDAE, stumpbiller PlegaderussauciusErichson,1834 Plegaderuscaesus(Herbst,1792) T Acritusminutus(Herbst,1792) T AcritushomoeopathicusWollaston, 1857 B Saprinusrugifer(Paykull,1809),Forur SaprinusplaniusculusMotschulsky,1849,Jordbr Hypocaccusrugiceps(Duftschmid,1805),Forur Hypocaccusmetallicus(Herbst, 1792),Forur Gnathoncusnannetensis(Marseul, 1862) Bar-biskog Gnathoncuscommunis(Marseul, 1862) Dendrophiluscorticalis(Paykull, 1798) T Platylomaluscomplanatus(Panzer, 1797) T E Paromalusflavicornis(Herbst, 1792) T Paromalusparallelepipedus(Herbst, 1792) Bar-blskog T Margarinotusobscurus(Kugelann,1792) Jordbr i Margarinotusventralis(Marseul, 1854) Jordbr K Margarinotusneglectus(Germar, 1813) Jordbr K Margarinotuspurpurascens(Herbst, 1792) Jordbr K Margarinotuscarbonarius(Hoffmann, 1803) Jordbr I HisterbissexstriatusFabricius,1801 Jordbr 1 HisterfunestusErichson,1834 Jordbr I Atholuscorvinus(Germar,1817) Hololeptaplana (Sulzer, 1776) T SCIRTIDAE, "hårbiller" Prionocyphonserricornis(Müller, 1821) BUPRESTIDAE, praktbiller Chalcophoramariana(Linnaeus,1758) S BuprestishaemorrhoidalisHerbst, 1780 BuprestisnovemmaculataLinnaeus,1767 E Dicercaaenea (Linnaeus,1761) T E Dicercafurcata(Thunberg,1787) T Dicercamoesta(Fabricius,1792) Poecionotarutilans(Fabricius,1777) E Oxypterisacuminata(Degeer, 1774) B Agrilusbiguttatus(Fabricius,1777) Agriluslaticornis(Illiger,1803) AgrilusrobertiChevrolat,1837 T AgriluscommunisObenberger,1924 Fjell K AgrilusolivicolorKiesenwetter,

20 Naturtype T S B Trusselfaktor Status BUPRESTIDAE, praktbiller Trachys scrobiculatus Kiesenwetter, 1857, BYRRHIDAE, pillebiller Porcinolus murinus (Fabricius, 1794) Curimopsis paleata (Erichson, 1846) DRYOPIDAE, "mudderbiller" Dryops nitidulus (Heer, 1841) HETEROCERIDAE Heterocerus hispidulus Kiesenwetter, 1843 Heterocerus intermedius Kiesenwetter, 1843 Strandeng EUCNEMIDAE Melasis buprestoides (Linnaeus, 1761) Isorhipis marmottani Bonvouloir, 1871 Xylophilus corticalis (Paykull, 1800) Hylis procerulus (Mannerheim, 1823) Hylis cariniceps (Reitter, 1902) Microrhagus lepidus Rosenhauer, 1847 Rhacopus sahlbergi (Mannerheim, 1823) Eucnemis capucina Ahrens, 1812 ELATERIDAE, smellere Lacon conspersus (Gyllenhal, 1808) Lacon fasciatus (Linnaeus, 1758) Hypnoidus consobrinus (Mulsant & Guillebeau, 1855) Cidnopus pilosus (Leske, 1785) Denticollis rubens Piller & Mitterpacher, 1783 Denticollis borealis (Paykull, 1800) Stenagostus rufus (Degeer, 1774) Crepidophorus mutilatus Rosenhauer, 1847 Harminius unduiatus (Degeer, 1774) Ctenicera cuprea (Fabricius, 1775) Calambus bipustulatus (Linnaeus, 1767) Hypoganus inunctus (Lacordaire, 1835) Fleutiauxellus maritimus (Curtis, 1840) Procraerus tibialis (Lacordaire, 1835) Ampedus rufipennis (Stephens, 1830) Ampedus cinnabarinus (Eschscholtz, 1829) Ampedus sanguinolentus (Schrank, 1776) Ampedus nigroflavus (Goeze, 1777) Ampedus hjorti (Rye, 1905) Ampedus suecicus Palm, 1976 Ampedus praeustus (Fabricius, 1792) Ampedus cardinalis (Schiödte, 1865) Melanotus villosus (Geoffroy, 1785) Agriotes sputator (Linnaeus, 1758) Adrastus pallens (Fabricius, 1792) Dicronychus equiseti (Herbst, 1784) Bar-blskog Bar-blskog S T? T T T,,,,, LYCIDAE Lopheros rubens (Gyllenhal, 1817) Bar-blskog T 19

21 nina fagrapport031 Naturtype T S B Trusselfaktor Status CANTHARIDAE, bløtvinger Ancistronychacyanipennis(Faldermann,1835) Cantharisnigra (Degeer, 1774) MalthinusfacialisThomson,1864 MalthinusbalteatusSuffrian,1851 DERMESTIDAE, klannere Megatomapubescens(Zetterstedt,1828) Globicomisemarginata(Gyllenhal,1808) Ctesiasserra (Fabricius,1792) BOSTRICHIDAE Stephanopachyssubstriatus(PaykuH,1800) Stephanopachysfinearis(Kugelann,1792) Lyctuslinearis(Goeze, 1777) ANOBIIDAE, borebiller (inkl. tyvbiller) PtinussexpunctatusPanzer, 1795 Xestobiumrufovillosum(Degeer, 1774) Gastrallusimmarginatus(Müller, 1821) AnobiumnitidumFabricius,1792 AnobiumfulvicorneSturm, 1837 Microbregmaemarginata(Duftschmid,1825) Xylefinuslaticollis(Duftschmid,1825) Xyletinuspectinatus(Fabricius,1792) XyletinuslongitarsisJansson,1942 StagetusborealisIsraelson,1971 Dorcatomaflavicornis(Fabricius,1792) DorcatomapunctulataMulsant& Rey, 1864 DorcatomarobustaStrand, 1938 Anitysrubens(Hoffmann,1803) LYMEXYLIDAE Lymexylonnavale (Linnaeus,1758) TROGOSSITIDAE Peltisgrossa(Linnaeus,1758) ThymalussubtilisReitter,1889 Grynocharisoblonga(Linnaeus,1758) Calitysscabra (Thunberg,1784) CLERIDAE Opilomollis(Linnaeus,1758) Necrobiaruficollis(Fabricius,1775) Necrobiarufipes(Degeer, 1775) MELYRIDAE Aplocnemusimpressus(Marsham, 1802) Trichoceblefloralis(Olivier,1790) Trichoceblememnonia(Kiesenwetter,1861) Dasytesaerosus Kiesenwetter,1867 MALACHIIDAE Hypebaeusflavipes(Fabricius,1787) EbaeuslapplandicusEvers, 1993 Nepachyscardiacae(Linnaeus,1761) Axinotarsuspulicarius(Fabricius,1775) Malachiusaeneus (Linnaeus,1758) annkant T T T T T T T, Ukjent B B,, Jordbr,,,,, Jordbr Jordbr, Ukjent 20

22 Naturtype T S B Trusselfaktor Status BRACHYPTERIDAE Brachypterolus pulicarius (Linnaeus, 1758), K NITIDULIDAE, glansbiller Epuraea guttata (Olivier, 1811), Epuraea rugulosa J.Sahlberg, 1889 Bar-biskog T I Epuraea fussi Reitter, 1885* K Meligethes caudatus Guillebeau, 1897, Meligethes bidens Brisout de Barneville, 1863, Meligethes morosus Erichson, 1845, Meligethes maurus Sturm, 1845, Meligethes norvegicus Easton, 1959, E Meligethes tristis Sturm, 1845, Nitidula rufipes (Linnaeus, 1767) Jordbr Cryptarcha strigata (Fabricius, 1787), Cryptarcha undata (Olivier, 1790), Glischrochilus quadriguttatus (Fabricius, 1777) MONOTOMIDAE Cyanostolus aeneus (Richter, 1820) Rhizophagus perforatus Erichson, 1845 Jordbr Rhizophagus picipes (Olivier, 1790) Monotoma testacea Motschulsky, 1845 Jordbr I SILANIDAE Airaphilus elongatus (Gyllenhal, 1813) Silvanus unidentatus (Olivier, 1790) Bar-biskog T CUCUJIDAE, "flatbiller" Cucujus cinnaberinus (Scopoli, 1763) T E Pediacus depressus (Herbst, 1797) T LAEMOPHLOEIDAE Laemophloeus monilis (Fabricius, 1787) Laemophloeus muticus (Fabricius, 1781) T B Cryptolestes corticinus (Erichson, 1846) PHALACRIDAE Phalacrus fimetarius (Fabricius, 1775) annkant Ukjent Olibrus corticalis (Panzer, 1797) CRYPTOPHAGIDAE, muggbiller Hypocoprus latridioides Motschulsky, 1839 Jordbr Cryptophagus fallax Balfour-Browne, 1953 Jordbr, Cryptophagus quercinus Kraatz, 1852 T Cryptophagus populi Paykull, 1800 T Cryptophagus lysholmi Munster, 1932 Dren, Cryptophagus plagiatus Poppius, 1900 T Cryptophagus fuscicornis Sturm, 1845 T Cryptophagus labilis Erichson, 1846 Cryptophagus confusus Bruce, 1934 Cryptophagus intermedius Bruce, 1934, Cryptophagus corticinus Thomson, 1863 T Cryptophagus lycoperdi (Scopoli, 1763) Atomaria munda Erichson, 1846 Jordbr Atomaria nigripennis (Kugelann, 1794) Jordbr 21

23 CRYPTOPHAGIDAE, muggbiller Atomariafuscipes(Gyllenhal,1808) Atomariapusilla(Paykull,1798) AtomariaalpinaHeer, 1841 AtomariasubangulataJ.Sahlberg, 1926 AtomariapseudaffinisJohnson& Strand, 1968 AtomariastrandiJohnson,1967 EROTYLIDAE Combocerusglaber (Schaller,, 1783) BIPHYLLIDAE Biphylluslunatus(Fabricius,1792) Diplocoelusfagi 1844 BOTHRIDERIDAE Bothriderescontractus(Geoffroy,1785) CERYLONIDAE CerylonimpressumErichson,1845 ENDOMYCHIDAE Leiestesseminigra(Gyllenhal,1808) Lycoperdinasuccincta(Linnaeus,1767) COCCINELL1DAE,marlhoner Nephuslimonii(Donisthorpe,1903) HyperaspispseudopustulataMulsant, 1853 Platynaspisluteorubra(Goeze, 1777) Hippodamiavariegata(Goeze, 1777) Sospitavigintiguttata(Linnaeus,1758) CORYLOPHIDAE OrthoperuspunctatusWankowicz, 1865 OrthoperuspunctulatusReitter, 1876 OrthoperusmundusMatthews,1885 CORTICARIIDAE Latridiusbrevicollis(Thomson,1868) Enicmusbrevicornis(Mannerheim,1844) EnicmuslundbladiPalm, 1956 EnicmusplanipennisStrand, 1940 EnicmusapicalisJ.Sahlberg,1926 Stephostethusalternans(Mannerheim,1844) Corticariapineti Lohse,1960 Corticarialapponica(Zetterstedt,1838) CorticariapolyporiJ.Sahlberg,1900 CorticariacrenicollisMannerheim,1844 CorticarialateritiaMannerheim,1844 CorticariaobsoletaStrand, 1940 Corticarinalambiana(Sharp, 1910) MYCETOPHAGIDAE Mycetophagusquadripustulatus(Linnaeus,1761) Mycetophaguspiceus(Fabricius,1777) MycetophagussalicisBrisoutde Barneville,1862 MycetophagusfulvicollisFabricius,1792 MycetophaguspopuliFabricius,1798 Naturtype T S B Trusselfaktor Bar-blskog Strandeng Sumpskog T Bar-blskog T T T S S S B Ukjent Ukjent T B S, Ukjent,Ukjent Dren,, Status 22