Undersøkelse av billefaunaen i lindedominert rasmark i Buskerud

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Undersøkelse av billefaunaen i lindedominert rasmark i Buskerud"

Transkript

1 SABIMA kartleggingsnotat Undersøkelse av billefaunaen i lindedominert rasmark i Buskerud Av Per Kristian Solevåg Barlindveien 9D 3408 Tranby Side 1 av 18

2 Undersøkelse av billefaunaen i lindedominert rasmark i Buskerud Emneord: biller, rasmark, lind Innledning Lindeskog har sin europeiske nordgrense i Skandinavia, og hos oss er det Tilia cordata (Miller) som er den ville formen. Den finnes på solrik og veldrenert jord, edelløvskog, berg og urer på Østlandet nord til Stor Elvdal, og i kyststrøk til ytre deler av Møre og Romsdal (Lid, 1994). Der linden vokser på kalkrik jord, kalles den kalklindeskog, og er etter den nye rødlisten for naturtyper, prioritert som svært viktig. Se for øvrig DN sin rapport (2009) om kalklindeskog for mer informasjon. Selv om lindeskog er relativt vanlig i Sør Norge, så skjer det svært lite generativ foryngelse grunnet for kalde sommertemperaturer. Lindeforekomstene i Norge i dag er derfor preget av individer som sprer seg ved vegetativ generering gjennom stubbeskudd og rotskudd, dvs kloning. Dette fører til at lindeskogen i Norge er å regne som «levende fossiler», og er en relikt fra den postglasiale varmeperioden (DN rapport, 2009). Lind har en egen evne til å sette røtter i bratte lier og urer, da den kan trenge røttene ned i sprekker og forkastinger og etablere nye trær på steder der få andre trær kan vokse. Dette gjør at linden ofte dominerer i rasmarker med ustabil jord, og da særlig der soleksponeringen er stor. På grunn av dette, så er disse lokalitetene ideelle for varmekjære insekter som er avhengig av lind til utviklingen. Disse artene er trolig levninger fra den postglasiale varmeperioden, og er dermed svært utsatt for å forsvinne fra norsk fauna ved påvirkning eller ødeleggelse av disse lokalitetene. En interessant observasjon under feltarbeidet er den store mengden steinsprang fra berget over lokalitetene, og de skader det fører til på trærne. Dette er trolig med på å danne store mengder døde og skadede grener som er potensielle levesteder for trelevende biller, og gjør samme nytten som misteltein på andre lokaliteter. Forekomst av misteltein er ofte forbundet med flere arter av trelevende biller på lind. Denne undersøkelsen skulle i første rekke konsentrere seg om lindepraktbillen, Lamprodila rutilans (Fabricius, 1777) og trebukken Chlorophorus herbstii (Brahm, 1790). Lindepraktbillen har kategori CR i den norske rødlista, og Norge er det eneste landet i Skandinavia som har forekomster av denne arten. Den er i nyere tid bare funnet ved Skaugumåsen, Asker, og på Dronningberget (Hengsenga) på Bygdøy i Oslo. Det er tidligere antatt at arten utvikler seg i trekronene av lind, men nyere funn kan tyde på at den utvikler seg i lavereliggende grener og stokker, ikke langt fra bakken, der temperaturen er høyere enn i trekronene. Søk etter arten bør derfor konsentreres om lave grener og stokker. Klekkehull fra lindepraktbillen kan til forveksling ligne på hullene til lindebukken Oplosia cinerea (Mulsant, 1839). Denne arten har ovale klekkehull med en diameter på ca. 5 mm, og ligger gjerne i lengderetningen av grenene. Klekkehullene til lindepraktbillen er også ca. 5 mm brede, men er mer spissovale i utforming, som hos de fleste praktbiller, samt at de ofte ligger på tvers av lengderetningen av treet (Rolf Svanevik, pers.com). Det er Side 2 av 18

3 antatt at arten har 2-årig utvikling, og vil derfor ikke kunne finnes på lokalitetene hvert år. Trebukken Chlorophorus herbstii (Brahm, 1790) er bare funnet 1 gang i Norge (Solevåg og Ødegaard, 2012), og da bare ett levende eksemplar. Denne arten kom ikke med i siste utgave av rødlista, men bør få kategori CR i senere utgaver. Denne arten har 2-3 årig utvikling (Ehnström, og Axelsson, 2002) og er da trolig enda vanskeligere å finne enn lindepraktbillen. Søk på hvite blomster i juni og juli er en måte å finne den på, og da særlig mjødurt (Filipendula ulmaria). Klekkehull av denne arten er sirkelrunde og ca. 4 mm bred. Den utvikler seg inne i veden av harde og døde grener på lind og andre løvtrær, og størrelsen på klekkehullet gjør at det vanskelig kan forveksles med andre arter der den utvikler seg i lind. Lokalitetene Kinnartangen, Røyken kommune, Buskerud (UTM N Ø). Denne lokaliteten ligger på nordsiden av Drammensfjorden, og strekker seg ca. 200 meter i øst/vest retning. Dette er den tetteste lindeforekomsten i et område som strekker seg fra Gullaug i Lier til Hyggen i Røyken. På denne strekningen forekommer det også eik av små til middels store dimensjoner i tillegg til alm og andre løvtrær. Lokaliteten er sørvendt, og strekker seg opp mot Kolåsen. Noen partier (steinur) er åpne med sterk solinnstråling, og noen forekomster av krypende lind forekommer, særlig nede ved veien. Der skogen er tettere, er bakken dominert av steiner, til dels overgrodd med mose og annet plantedekke. Graden av gadd er relativt stor, og noen av lindene øverst i lokaliteten har hulheter. De fleste lindetrærne er av middels størrelse, med en diameter på cm, og høyde på opp til meter. Det ligger en del hytter mellom lokaliteten og veien, og hogst bør unngås. Etter første besøk på lokaliteten ble det ikke funnet noen potensielt interessante klekkehull. Denne lokaliteten ble derfor ikke prioritert med tanke på innsamling. Det ble derimot fanget en del individer av trebukken Exocentrus lusitanus (L, 1767), som er helt avhengig av lind for sin utvikling, i tillegg til 2 rødlistede arter som beskrives nedenfor. Det ble samlet inn klekkemateriale i april måned, og vindusfeller ble hengt opp. I tillegg ble det samlet manuelt med skjermbrett når lokaliteten ble besøkt. Side 3 av 18

4 Tabell 1. Artsliste Kinnartangen. Familie Art Rødlistekategori Carabidae Dromius agilis (Fabricius, 1787) Scarabaeidae Gnorimus nobilis (L, 1758) Cantharidae Cantharis pellucida Fabricius, 1792 Rhagonycha lignosa (Müller, 1764) Elateridae Dalopius marginatus (L, 1758) Ampedus balteatus (L, 1758) Melanotus castanipes (Paykull, 1800) Anobiidae Hemicoelus fulvicornis Sturm, 1837 VU Erotylidae Dacne bipustulata (Thunberg, 1781) Endomychidae Leiestes seminiger Gyllenhal, 1808) NT Tenebrionidae Mycetochara flavipes (Fabricius, 1792) Dasytidae Dasytes niger (L, 1761) Aplocnemus nigricornis (Fabricius, 1792) Cerambycidae Exocentrus lusitanus (L, 1767) Kart 1. Kartutsnitt som viser lokaliteten markert med en rød ellipse. Kartutsnitt fra Norgeskart.no Hemicoelus fulvicornis Sturm, 1837 VU Denne borebillen angriper først og fremst harde og soltørkede stående stammer av ulike løvtrearter, i Danmark særlig lind (Ehnström og Axelsson, 2002). De samme grenene og stammene kan angripes over flere år (Ehnström, 1999), og store deler av trevirket kan derfor spises opp. I Norge er den kjent fra hasselkratt, og har bare gamle funn fra Buskerud (Modum). Den regnes som på tilbakegang i Norge på grunn av utbyggingspress og vedhogst. Det ble ikke funnet hassel på denne lokaliteten, og fellene hang på lindetrær. Det er derfor nærliggende å tro at denne arten utvikler seg i lind i Norge også. Side 4 av 18

5 Leiestes seminiger Gyllenhal, 1808) NT Denne ca. 3 mm lange og vakre ble funnet i en vindusfelle som hang rett ved en hulhet i en stående lind. Det stemmer overens med Ehnström (1999) som sier at den utvikler seg i stående hule løvtrær av ulike arter, særlig bjørk og osp. Den er knyttet til maurarter i slekten Lasius, og drar nytte av de på en eller annen måte inne i hulhetene. I Norge er arten kjent fra gammelskogområder i Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder. I Sverige er arten kjent fra store deler av landet, men spredt og fåtallig (Ehnström, 1999). Tømmeråsen (Valpåsen), Hole kommune, Buskerud (UTM N Ø) Denne lokaliteten ligger i sørenden av en vestvendt rasmark øst for E16 i Hole kommune (kart 2), og er en del av en ca. 3 km lang rasmark som strekker seg fra områdene opp mot Sundvollen, og helt ned til Nestunnelen på E16. Området er blitt undersøkt av blant andre Hoftun og Solvang (2008), og er vurdert som svært viktig (A), og blir karakterisert som ett av de viktigste skogsområdene i landet. Området består av en mosaikk av ulike trær, særlig løvtrær, og innslaget av døde trær og gadd er stort. Lokaliteten er svært bratt, og det er fare for steinsprang i de øverste delene av området. Stadige steinsprang fører også til skader på trærne, som er med på å øke mengden død ved i området. Det er ikke store mengder med lind i området, men enkelte trær og lindekratt finnes spredt, da særlig i den sørlige enden under Hvalpåsen. Dette området henger sammen med lindelokaliteter lengre sør ved Nes (markert med sorte sirkler på kart 2), der blant annet trebukken Chlorophorus herbstii (Brahm, 1790) har sin eneste kjente norske forekomst (Solevåg og Ødegaard 2012). Denne arten går utelukkende på lind, og er i Sverige knyttet til forekomst av misteltein som danner store mengder døde grener i trærne. Misteltein er ikke funnet i området, men en mulighet er at steinsprang erstatter misteltein som årsak til at grener i trærne dør. På den måten så kan livsvilkårene for denne arten (og andre som er avhengig av døde lindegrener) opprettholdes. For en grundigere oversikt over området, se Ødegaard og Solevåg (2001). Ved Tømmeråsen er det blitt klekket individer av lindepraktbille Lamprodila rutilans (Fabricius, 1777) ved tidligere anledninger (Rolf Svanevik, upublisert). Denne arten er trolig derfor å finne i store deler av dette området. Under befaring sommeren 2013 ble det funnet klekkehull (bilde 1) som mest trolig er fra denne arten, selv om det ikke kan utelukkes at det er fra Oplosia cinerea (Mulsant, 1839). Vindusfeller ble hengt opp i dette området (bilde 2.). Det er derimot svært sjeldent at praktbiller går i vindusfeller, og klekking og manuell fangst er stort sett de eneste måtene å finne arten på. Ingen av klekkehullene som ble funnet var fra i år, selv om lokaliteten ble besøkt så sent som i slutten av august. Det er derfor mulig at arten ikke fløy på lokaliteten i denne sesongen, mest trolig grunnet 2-årig utvikling på larven. Søk neste år bør bli foretatt, og ulike former for lokking vil bli utprøvd, blant annet ved å bære lindestokker opp i ura for å lokke de voksne billene til å sette seg. Det ble ikke funnet klekkhull etter C.herbstii, selv om arten trolig finnes i lokaliteten. Det er bare en drøy kilometer fra den eneste kjente lokaliteten for denne arten ved Nestunnelen (svart sirkel på kart 2), der den ble funnet på liggende Side 5 av 18

6 lindestokker. Dette substratet er derimot ikke optimalt for arten, da den foretrekker døde grener på stående stokker (Solevåg og Ødegaard 2012, Ehnström og Axelsson 2002). Ett levende eksemplar ble funnet ved Nestunnelen i juni 2012 av undertegnede, og arten har en 2-3 årig utvikling (Ehnström og Axelsson 2002). Dette i kombinasjon med at det er relativt få liggende lindestokker i området, gjør at det er vanskelig å finne klekkehull, siden hullene mest trolig er høyere opp i trærne. Den beste måten å dokumentere den på er ved søk i juni og juli måned, siden den tiltrekkes til hvite blomster for å spise nektar og pollen. Den sørligste av lokalitetene ved Nes er meget soleksponert og skjermet, men og veldig utsatt da den ligger rett ovenfor veien. Faren for å løse ut steiner ned på veien er stor. Denne lokaliteten ble besøkt bare en gang, og henger sammen med de 2 andre. Det er trolig at både L. rutilans og C.herbstii finnes her også. Utvidet søk bør bli foretatt. Kart 2. Kartutsnitt som viser lokaliteten Tømmeråsen (Hvalpåsen) markert med rød ellipse. De to svarte sirklene markerer lokalitetene ved Nes. Kartutsnitt fra Norgeskart.no Det ble funnet 10 arter som står oppført på rødlista i denne lokaliteten, hvorav mange er knyttet til dødt treverk. Dette gjenspeiler det gode mikroklimaet som oppstår i den vestvendte rasmarka, der det kan bli svært varmt nede i steinura og helt oppe ved bergveggen. En artsliste finnes nedenfor i tabell 2, samt en beskrivelse av de rødlistede artene som ble funnet på lokaliteten. Side 6 av 18

7 Bilde 1. Klekkehull i en lindestamme fra Tømmeråsen, mest trolig fra lindepraktbillen Lamprodila rutilans (Fabricius, 1777). Stokken låg på bakken inne i lindekrattet, og hadde flere klekkehull ved siden av hverandre. Tabell 2. Artsliste fra Tømmeråsen (Hvalpåsen). Familie Art Rødlistekategori Staphylinidae Scaphisoma boreale Lundblad, 1952 Euplectus signatus (Reichenbach, 1816) Scarabaeidae Cetonia aurata (L, 1758) Trichius fasciatus (L, 1758) Lucanidae Sinodendron cylindricum (L, 1758) Buprestidae Trachys minutus(l, 1758) Anobiidae Hemicoelus fulvicornis Sturm, 1837 VU Ptinomorphus imperialis (L, 1767) Xestobium rufovillosum (DeGeer, 1774) Xyletinus ater (Creutzer, 1796) Hadrobregmus pertinax (L, 1758) Dasytidae Dasytes niger (L, 1761) Aplocnemus nigricornis (Fabricius, 1792) Aplocnemus impressus (Marsham, 1802) VU Trichoceble floralis (Olivier, 1790) NT Mycetophagidae Mycetophagus fulvicollis (Fabricius, 1792) NT Tenebrionidae Mycetochara humeralis (Fabricius, 1787) VU Oedemeridae Ischnomera sanguinicollis (Fabricius, 1787) EN Ischnomera cinerascens (Pandelle, 1867) EN Melandryidae Conopalpus testaceus (Olivier, 1790) Cerambycidae Mesosa nebulosa (Fabricius, 1781) VU Anaglyptus mysticus (L, 1758) CR Rutpela maculata (Poda von Neuhaus, 1761) Pogonocherus hispidus (L, 1758) Bruchidae Bruchus atomarius (L, 1761) Chrysomelidae Cryptocephalus nitidulus Fabricius, 1787 Cryptocephalus frontalis Marsham, 1802 EN Curculionidae Ceutorhynchus erysimi (Fabricius, 1787) Furcipus rectirostris (L, 1758) Rhinoncus pericarpius (L, 1758) Rhinoncus perpendicularis (Reich, 1797) Rhynchaenus testaceus (Müller., 1776) Side 7 av 18

8 Aplocnemus impressus (Marsham, 1802) VU Det ble funnet ett eksemplar ved å banke på blomstrende hegg. Ikke mye er kjent om denne artens biologi, men den er mest trolig rovdyr på andre virvelløse dyr i stokker og grener som ligger på bakken (Ehnström, 2006). I Sverige er den mest funnet i barskog, og da spesielt granskog. Den kan finnes sittende på grener, og banking med skjermbrett eller leting i blomster er det mest effektive metoden for å finne den. I Norge er den mer knyttet til edelløvskog med varmet mikroklima, og er funnet på ett fåtall lokaliteter i Oslo og Akershus, samt ett funn fra Tømmeråsen i 2007 (Artsdatabanken). Trichoceble floralis (Olivier, 1790) NT Ett eksemplar ble banket fra blomstrende hegg Lik som den forrige, så er det ikke mye som er kjent om denne artens biologi. Det er derimot mulig at den har noe av det samme levesettet, men det er ikke kjent om den lever av rov eller plantedeler i de døde, og gjerne tørre, stokkene (Ehnström, 2002). Det virker derimot som den er mer knyttet til løvskog, og eik nevnes spesielt. I Norge har arten en god bestand i Gudbrandsdalen (Artsdatabanken), og dette er trolig det første av denne arten utenfor kjerneområdet i Norge. Det er oppgitt at den utvikler seg i gråor i Norge. Båndvedsoppbille, Mycetophagus fulvicollis (Fabricius, 1792) NT Båndvedsoppbillen er knyttet til hvitråte, særlig i gran og osp. Lind er ikke nevnt i litteraturen som et egnet substrat, men ble funnet under barken på nedfallen lind både ved Tømmeråsen og i Hørtekollen ved Sylling i Lier under denne undersøkelsen. Den er trolig på tilbakegang i Norge, og mangel på egnet substrat i naturskog nevnes som en årsak (Ehnström 2006). Mycetochara humeralis (Fabricius, 1787) VU Denne arten lever i soppinfisert og morken ved av eik og lind, men er og funnet i bjørk og osp, samt i hulheter i disse. Den er trolig kraftig fragmentert i utbredelse, og norske funn er begrenset til Oslofjordområdet, samt noen funn i Telemark og Aust-Agder (Artsdatabanken). Ett eksemplar gikk i en vindusfelle som hang på en lind, som da mest trolig er vertstreet i dette tilfellet. Den ligner på den nærstående Mycetochara flavipes (Fabricius, 1792), men skilles fra denne blant annet på plassering av forhoftene, og farge på antennene. Ischnomera sanguinicollis (Fabricius, 1787) EN Ett individ av denne vakre arten ble banket fra blomstrende hegg Den utvikler seg i hulheter i edelløvtrær, særlig alm (Ehnström 2006, Ehnström og Axelsson 2002), men bøk, poppel og ask nevnes også. Larveutviklingen går over 2 år, og de er avhengig av et varmt mikroklima. I Norge er den funnet et fåtall ganger rundt Oslofjorden, men aldri i Buskerud tidligere (Artsdatabanken). Arten er totalt Side 8 av 18

9 avhengig av hule trær, men er ifølge Ehnström (2006) ikke nødvendigvis knyttet til naturskog, men kan og finnes i mer parklignende områder. Ischnomera cinerascens (Pandelle, 1867) EN Denne arten ble funnet på samme tid og sted som den foregående, på blomstrende hegg. Økologien er mye av det samme som foregående art, men til forskjell fra denne, så nevnes lind som substrat. Funn av denne arten i Norge er mer spredt og sjeldnere enn I.sanguicollis, noe som kan bety at den er mer utsatt for miljøforandringer. Mesosa nebulosa (Fabricius, 1781) VU Funn av denne arten i Norge er for det meste gjort på øyene i Oslofjordområdet, med unntak av et par funn fra Larvik. Den utvikler seg inne i tørre hasselstokker (gjerne uten bark), og har ganske store klekkehull (6 mm) (Ehnström, og Axelsson, 2002). Ett par lovende hasselstokker ble samlet inn for klekking i april 2013, og 2 individer kom ut noen uker senere. Arten har gode kamuflasjefarger, og kan være vanskelig å få øye på, til tross for den store størrelsen. Stokkene må tas fra den nederste meteren på trærne, der det er varmt og soleksponert. Ved befaring i området, ble det funnet flere klekkehull av denne arten, og den er trolig ganske vanlig i området. Anaglyptus mysticus (L, 1758) CR Ett eksemplar av denne sjeldne arten ble klekket fra samme stokk som M. nebulosa, noe som stemmer overens med litteratur som nevner at de ofte opptrer sammen (Ehnström, og Axelsson, 2002, Ehnström og Holmer, 2007). Den ble funnet første gang i dette området i 2006 (Laugsand et.al 2008), og er eneste kjente norske funnsted i nyere tid. Begge artene utvikler seg i harde og tørre hasselstokker, men den må være soleksponert. Ehnström og Axelsson (2002) nevner at den ofte opptrer sammen med borebillen A.fulvicornis, som også ble funnet på denne lokaliteten. Både A.mysticus og M.nebulosa er trolig å finne i hele området, og mest trolig også ved de 2 lokalitetene lengre sør avmerket på kart 2. Cryptocephalus frontalis Marsham, 1802 EN Denne arten ble for noen år siden regnet som utdødd i Norge, da det bare forekom gamle funn. I de senere år har arten dukket opp på flere lokaliteter i søre Buskerud (Artsdatabanken), og er trolig blitt oversett tidligere. Den ligner svært på Cryptocephalus labiatus (L, 1760), som er utbredt i Norge, men frontalis har gule markeringer på sidene av dekkvinger og pronotum, noe labiatus mangler. Arten er tidligere funnet på flere lokaliteter i Lier kommune av undertegnede. Arten er bare funnet på lindetrær, og larven utvikler seg trolig på eller i nærheten av disse. Side 9 av 18

10 Bilde 2. Noen av vindusfellene som ble hengt opp i mai ved lindetrærne der det ble funnet klekkehull av det som trolig er lindepraktbille. De ble flyttet lengre ned mot det tette krattet nede ved røttene senere i sesongen. Hørtekollen, Lier kommune (UTM N Ø) Denne lokaliteten ble besøkt 2 ganger i løpet av sommeren, men ingen vindusfeller ble hengt opp. Det ble foretatt manuell plukking på lind, og lindestokker ble tatt inn i april måned for klekking. Det meste av undersøkelsen foregikk rett innenfor verneområdet Hørtekollen naturreservat, eller rett vest for dette området, siden terrenget er mer sørvendt her (kart 3). Området er dominert av lindetrær og tilhørende lindekratt, men og andre løvtrær er til stede på lokaliteten. Det ligger noen lindestammer øverst i ura, men de er skyggelagt store deler av sommeren grunnet løvverk. Det ble ikke funnet spor av hverken lindepraktbille (L.rutilans) eller Chlorophorus herbstii under befaringene, men det er ikke utelukket at de kan være tilstede grunnet den store likheten med andre lokaliteter der den er funnet. Grundigere undersøkelser er derfor ønskelig. En artsliste fra lokaliteten finnes i tabell 3, for beskrivelse av de rødlistede artene, se under foregående lokaliteter. Tabell 3: Artsliste Hørtekollen Familie Art Rødlistekategori Anobiidae Grynobius planus(fabricius, 1787) Mycetophagidae Mycetophagus fulvicollis (Fabricius, 1792) NT Cerambycidae Exocentrus lusitanus (, 1767) Pogonocherus hispidus (L, 1758) Curculionidae Otiorhynchus lepidopterus (Fabricius, 1794) Chrysomelidae Cryptocephalus nitidulus Fabricius, 1787 Cryptocephalus frontalis Marsham, 1802 EN Side 10 av 18

11 Kart 3. Den røde sirkelen viser hvor lokalitetene i Hørtekollen (1), Toverud (2) og Vestergyllen (3) ligger. Vestergyllen ble vurdert for skyggefull for videre studier, og Toverud ble bare besøkt 2 ganger grunnet lite potensiale. Kartutsnitt fra Norgeskart.no Vestergyllen, Lier kommune (UTM N Ø) Denne lokaliteten ble befart en gang på våren, og ble vurdert for fuktig og skyggefull for videre studier. Lind dominerer lokaliteten, men skogbunnen er preget av mose og skyggetolerante planter. Soleksponeringen er trolig ikke sterk nok til at insektarter som er avhengig av ekstremt varmt mikroklima kan utvikle seg her. Toverud, Lier kommune (UTM N Ø) Denne lokaliteten ligger nord for Sylling, rett ovenfor Toverud gård, og består av blandingsskog (mest løvskog) i en vestvendt skråning. Lokaliteten er dominert av lind på de mest soleksponerte stedene, men eik er også til stede. Mye ask lengst nord i området. Noen kantsoner har fine lindekratt, og til dels store lindetrær finnes i en tettere bestand i midten av området. Disse trærne er derimot for skyggefulle til at døde grener og stokker kan være potensielle substrater for varmekjære insekter. Kantsonene inn mot ura og helt oppe ved bergveggen er de eneste potensielle stedene her, men interessante klekkehull ble ikke observert (bilde 3). Side 11 av 18

12 Bilde 3. Lindetrær med tilhørende lindekratt øverst ved bergveggen ved Toverud. Treffenkollen (Dambekkåsen), Lier kommune (UTM N Ø) Dette området ligger på vestsiden av Lierdalen, rett nord for Eggekollen, og er ved siden av Tømmeråsen, det mest interessante området i denne studien. Området består av en sørvendt ås med åpen blandingsskog, og svært sparsomt bunnsjikt. I de øvre delene opp mot Dambekkåsen dominerer svært soleksponert furu og osp, og spredte forekomster av lind og eik med store mengder døde grener (bilde 4). Lengre ned finnes store områder med svært soleksponert lindekratt (bilde 5). Her ligger røttene og de nederste grenene til dels åpent i dagen, noe som er ideelt for lindepraktbillen som mest trolig utvikler seg i denne delen av treet. Denne lokaliteten ble bare besøkt en gang i løpet av sesongen, men bør undersøkes nærmere. Det ble ikke funnet noe annet enn trivielle arter under befaring, men imago av maurløven Myrmeleon formicarius (L.1767) ble observert. Det ble derimot funnet ett klekkehull i de tidligere nevnte lave lindegrenene, og form og størrelse stemmer overens med lindepraktbille (bilde 6). Det er ønskelig med en undersøkelse av hele området, da potensialet for varmekjære insekter er stort, og da spesielt trelevende. Side 12 av 18

13 Bilde 4. Soleksponert osp, furu og hassel i de øvre delene av området. Skogbunnen består for det meste av barnåler, kongler og gadd. Bilde 5. Der linden dominerer er skogbunnen for det meste dekket av stein. Lindekrattet har store mengder liggende lindegrener og røtter som ligger soleksponert, ideelt for lindepraktbillen. Side 13 av 18

14 Bilde 6. Klekkehull i en lindestamme fra Treffenkollen, trolig fra L.rutilans. Kart 4. Kartet viser hvor Treffenkollen (Dambekkåsen) (1), Oppsalåsen (2) og Øksneskollen (3) ligger, på henholdsvis vestsiden og østsiden av Lierdalen. Kartutsnitt fra Norgeskart.no Side 14 av 18

15 Øksneskollen, Lier kommune (UTM N Ø) Denne lokaliteten ligger noen hundre meter sør for Treffenkollen (kart 4), og har mange av de samme kvalitetene som denne, med svært soleksponert og urørt lindeskog. Det er derimot svært krevende terreng, og sikring bør vurderes ved undersøkelse av de øverste og mest utsatte stedene. Det er og stor fare for å løse ut stein ned på veien og bolighus. Lokaliteten ble derfor bare undersøkt i liten utstrekning, men bør undersøkes nærmere ved en senere anledning. Oppsalåsen, Lier kommune (UTM N Ø) Denne lokaliteten (kart 4) ble ikke undersøkt i år, men kan være potensielt interessant til tross for plasseringen på østsiden av dalen. Dette er grunnet lavere åsrygger bakenfor lokaliteten som ikke skygger for sola, slik tilfellet er ved Vestergyllen. Skaugumåsen, Asker kommune (UTM N Ø) Skråningene på sørsiden av Skugumåsen i Asker kommune (kart 5) har store mengder lindeskog, og det er etablert et naturreservat der for å ta vare på den unike skogen og det tilhørende dyre- og plantelivet. Lindepraktbillen har blitt funnet i området tidligere, og er ved siden av Dronningberget på Bygdøy en av de få kjente lokalitetene for denne arten før denne studien. Lokaliteten ble besøkt bare en gang i løpet av sesongen, da det ble prioritert å finne nye funnsteder denne sesongen. Under befaring ble det for det meste funnet trivielle arter, men området er svært soleksponert, og har ganske store mengder død ved. Potensialet for å finne flere varmekjære insektarter er derfor tilstede, og videre undersøkelser bør foretas. Det ble funnet lindebukk, Oplosia cinerea (Mulsant, 1839) under befaring, en trebukk som er helt knyttet til lind, og har klekkehull som kan ligne på klekkehullene til lindepraktbillen. Se for øvrig innledningen for videre beskrivelser av klekkehullene. Det ble derimot funnet flere klekkehull som kan tenkes å være fra lindepraktbillen (bilde 7). De ble funnet på lave grener med diameter ca. 6cm, og låg soleksponert til i terrenget (bilde 8). Klekkehullet låg på tvers av lengderetningen, og var tydelig spissovalt. Dette er et tydelig bevis på at arten fremdeles finnes i området, selv om imago trolig ikke var aktive i år da det ikke ble funnet ferske klekkehull. De aktuelle grenene ligger derimot rett ved, og delvis i, stien som fører opp til toppen av Skaugumåsen, og rydding av stien bør derfor unngås. Hagahogget (kart 5) på vestsiden av Semsvannet bør også undersøkes med tanke på varmekjære insekter knyttet til lind, da dette området har mange av de samme kvalitetene som Skaugumåsen. Side 15 av 18

16 Kart 5. Kartet viser lokaliteten ved Skaugumåsen (1) på østsiden av Semsvannet, og Hagahogget (2) på vestsiden. Kartutsnitt fra Norgeskart.no Bilde 7. Klekkehull fra soleksponert lind i Skaugumåsen. Diameter på grenen var ca. 6 cm. Side 16 av 18

17 Bilde 8. Soleksponerte lindegrener ved Skaugumåsen. Det ble observert flere klekkehull på disse grenene som ligger rett ved stien opp til toppen. Konklusjon Ingen levende eksemplarer av lindepraktbillen ble funnet under dette feltarbeidet, men klekkehull som mest trolig er fra denne ble funnet på 2 av lokalitetene (Tømmeråsen og Treffenkollen). Arten har 2-årig utvikling, og har trolig ikke flydd på lokalitetene i år da det bare ble funnet klekkehull av eldre dato. Lindepraktbillen er funnet på flere av lokalitetene tidligere (Rolf Svanevik, upublisert), og er trolig å finne på mange lokaliteter i sørlige Buskerud (Lier og Hole kommune), og i Akershus. Utbredelsespotensialet for lindepraktbillen synes å være større enn for C.herbstii, som ikke ble funnet på noen av lokalitetene, hverken klekkhull eller imago. Ifølge dagens opplysninger forekommer den på bare 1 lokalitet i dag (Nes, Hole kommune). Forekomsten av denne arten bør kartlegges ytterligere for å få en fullstendig oversikt over utbredelsen, da det er stor fare for at den kan forsvinne fra norsk fauna. Arten har 2-3 årig utvikling, og er således vanskelig å finne mange år. Mange lokaliteter ble undersøkt, men potensialet for å finne disse 2 artene er til stede andre plasser. Særlig bør det letes på flere lokaliteter i Lierdalen (særlig vestsiden av dalen), og på lokaliteter i Asker kommune med forekomster av lind. Også området rundt Kolsåstoppen i Bærum bør undersøkes nærmere. Videre i Buskerud så bør området i Bragernesåsen i Drammen kommune undersøkes, og Solbergfjellet i Nedre Eiker kommune. Utvidete søk i rasmarker i Hole kommune bør også utføres, da dette er svært varmekjære lokaliteter med urørt skog. Det ble funnet 11 rødlistede arter under denne undersøkelsen (hvis en ser bort fra klekkehull av lindepraktbillen), og de aller fleste ble funnet i Tømmeråsen. Dette illustrerer verdien av dette området. Særlig bør også Treffenkollen og Øksneskollen i Lier kommune nevnes, da potensialet for varmekrevende arter her er stort, og videre undersøkelser bør gjennomføres. Side 17 av 18

18 Litteratur DN rapport, 2009: Handlingsplan for kalklindeskog. Direktoratet for naturforvaltning. Ehnström B, 1999: ArtDatabanken Faktablad: Anobium fulvicorne. Ehnström B, 1999: ArtDatabanken Faktablad: Leiestes seminigra. Ehnström B, 1999: ArtDatabanken Faktablad: Aplocnemus impressus. Ehnström B, 2002: ArtDatabanken Faktablad: Trichoceble floralis. Ehnström B, 2006: ArtDatabanken Faktablad: Mycetophagus fulvicollis rödhalsad vedsvampbagge. Ehnström B, 2006: ArtDatabanken Faktablad: Ischnomera sanguinicollis gropig blombagge. Ehnström B og Axelsson R, 2002: Insektgnag i bark och ved. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. 512 sider Ehnström B og Holmer M, 2007: Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Skalbaggar: Långhorningar. Coleoptera. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. 302 sider. Hoftun TH og Solvang R, 2008: Naturverdier ved E16 Skaret Hvalpåsen. Biofikus og Asplan Viak, upublisert notat. Laugsand AE, Olberg S og Reiråskag C, 2008: Notes on species of Cerambycidae (Coleoptera) in Norway. Norwegian Journal of Entomology: 55, 1-6. Lid J og Lid DT, 1994: Norsk Flora, 6.utgåve ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget. Oslo Solevåg PK og Ødegaard F, 2012: The first record of the longhorn beetle Chlorophorus herbstii (Brahm, 1790) from Norway. Norwegian Journal of Entomology 59: Ødegaard F og Solevåg PK, 2011: Biologisk kartlegging i rasmark ved Nestunnelen i Hole, Buskerud, NINA Rapport 769, 30 sider. Side 18 av 18

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv 27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3

Detaljer

Kartlegging av biller i Sogndalsområdet, The Beetles on tour 2014, 29.juni - 6.juli 2014

Kartlegging av biller i Sogndalsområdet, The Beetles on tour 2014, 29.juni - 6.juli 2014 SABIMA kartleggingsnotat 19-2014 Kartlegging av biller i Sogndalsområdet, The Beetles on tour 2014, 29.juni - 6.juli 2014 Av Per Kristian Solevåg og Stefan Olberg Mørkkongslys med Cionus alauda i veikanten

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Reguleringsplan Åsen gård

Reguleringsplan Åsen gård R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Reguleringsplan Åsen gård Grunnlag for ROS-analyse Naturmiljø (flora og fauna) Block Wathne Dato: 24. oktober 2013 Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet

Detaljer

Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune

Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2012-7 Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune - 2 Ekstrakt BioFokus har

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte

Detaljer

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle SABIMA kartleggingsnotat 16-2014 Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle Lestes dryas hann fotografert på Kvarteig, Nesbyen Side 1 av 8 Kartleggingsnotat

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-30 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Chice Living kartlagt naturverdier i et planområde på Tømtebakken,

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-20 Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Hartman

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Søk etter klapregresshoppe i Oslo 2008 Rapport, 17. september 2008

Søk etter klapregresshoppe i Oslo 2008 Rapport, 17. september 2008 Søk etter klapregresshoppe i Oslo 2008 Rapport, 17. september 2008 På oppdrag fra avdelingsingeniør Lars Ove Hansen ved Naturhistorisk museum i Oslo har BioFokus i 2008 gjort søk etter klapregresshoppe

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv Til Oslo, 9.august 2013 Frogn kommune ved Bjørn Nordvik Hestehagen 5 1441 Drøbak Naturverdier i planområde ved Seiersten øst for Frognhallen BioFokus ved Arne E. Laugsand har den 7.8.2013 befart et område

Detaljer

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya. Tømmerøya (Vannsjø) * Referanse: Laugsand A. 2015. Naturverdier for lokalitet Tømmerøya (Vannsjø), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014

Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014 Maurenes biologi Preben Ottesen 13. mars 2014 Systematikk 12 500 kjente arter i verden 81 kjente arter fra Norden 53 kjente arter i Norge Kjent fra kritt-tiden, 80 mill. år siden Alle maur sosiale, men

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Fangstanlegget i Bånskardet

Fangstanlegget i Bånskardet Fangstanlegget i Bånskardet Notat av Runar Hole Villreinfangst I Venabygdsfjellet ligger det en liten fangstgroprekke på et sted som heter Bånskardet Bånskardet er et grunt skar som ligger mellom Søre

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Buskerud 22.12.2012. Landskapsanalyse. Rv.35, Åmot - Vikersund, reguleringsplan for midtdeler

Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Buskerud 22.12.2012. Landskapsanalyse. Rv.35, Åmot - Vikersund, reguleringsplan for midtdeler Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Buskerud 22.12.2012 Landskapsanalyse Rv.35, Åmot - Vikersund, reguleringsplan for midtdeler Landskapsanalyse Tiltakets lokalisering: Modum kommune Sekvens:

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Hva sier den nye rødlista?

Hva sier den nye rødlista? Hva sier den nye rødlista? Ivar Myklebust, Artsdatabanken Konferansen Skog og Tre Gardermoen, 01.06.11 Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Kort om Artsdatabanken Squamarina scopulorum

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Borgåsen - Referanse: Hofton T. H. 2012. Naturverdier for lokalitet Borgåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2011. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Kartlegging av hule eiker innenfor boligregulerte områder i Ås, 2015

Kartlegging av hule eiker innenfor boligregulerte områder i Ås, 2015 Kartlegging av hule eiker innenfor boligregulerte områder i Ås, 2015 Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-17 ole Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Ås kommune foretatt kartlegging av den utvalgte naturtypen

Detaljer

BioFokus-rapport 2013-33. Dato

BioFokus-rapport 2013-33. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Bærum kommune kartlagt den utvalgte naturtypen hule eiker. 57 lokaliteter med den utvalgte naturtypen hule eiker, samt 8 lokaliteter inneholdende gamle trær av andre

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Kartlegging av biller i Gauldalen og Orkdalsområdet, The Beetles on tour 2015, 19.-26. juni 2015.

Kartlegging av biller i Gauldalen og Orkdalsområdet, The Beetles on tour 2015, 19.-26. juni 2015. SABIMA kartleggingsnotat 12-2015 Kartlegging av biller i Gauldalen og Orkdalsområdet, The Beetles on tour 2015, 19.-26. juni 2015. Av Øystein Olav Roten, Ulf E. Hansen, Bernt Rønning og Stefan Olberg Håving

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

BioFokus-notat 2012-26

BioFokus-notat 2012-26 Eikekartlegging i Drøbak 2012 Stefan Olberg BioFokus-notat 2012-26 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Frogn kommune kartlagt den utvalgte naturtypen «hul eik» i Drøbak. Stefan Olberg i BioFokus har kartlagt

Detaljer

Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo.

Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo. Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo. Innledning Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag fra Selvaagbygg v/ Liv Eva Wiedswang

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Underåsenjuvet Verdi: 1

Underåsenjuvet Verdi: 1 Underåsenjuvet Verdi: 1 Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Songdalen, Vennesla Inventør: STO Kartblad: 1511 III Dato feltreg.: 26.06.08 H.o.h.: 57-160moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold på. gnr/bnr 29/1 i Asker kommune. Kim Abel. BioFokus-notat 2015-19 1.1.1.1

Kartlegging av biologisk mangfold på. gnr/bnr 29/1 i Asker kommune. Kim Abel. BioFokus-notat 2015-19 1.1.1.1 Kartlegging av biologisk mangfold på gnr/bnr 29/1 i Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2015-19 1.1.1.1 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra grunneier Reidun Holmen, representert ved Rolf Erik Holmen,

Detaljer

Konsekvenser for insekter og edderkopper ved omdisponering av Langøra sør til lufthavnformål

Konsekvenser for insekter og edderkopper ved omdisponering av Langøra sør til lufthavnformål NINA Minirapport xxx (Utkast desember 2012) Konsekvenser for insekter og edderkopper ved omdisponering av Langøra sør til lufthavnformål Sandra Öberg og Oddvar Hanssen NINA Minirapport xxx Öberg, S. &

Detaljer

Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand

Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand Jon T. Klepsland BioFokus-notat 2013-6 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Norconsult AS gjort en naturfaglig undersøkelse

Detaljer

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet)

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) ble 27.10.2010 vedtatt omregulert til kombinert bebyggelse og anlegg - undervisning/ forskning/ kontor, samt

Detaljer

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper 2009 Tore Chr Michaelsen & Oddvar Olsen Michaelsen Biometrika 2009 Forord Vi (Michaelsen Biometrika)

Detaljer

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav Per G. Ihlen Småkraft - undersøkelser av moser og lav Bakgrunn: Mose- og lavfloraen er sentrale tema

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november

Detaljer

Hule eiker som utvalgt naturtype

Hule eiker som utvalgt naturtype Hule eiker som utvalgt naturtype Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Grønn galla 2013 Catrine Curle, Fylkesmannens miljøvernavdeling Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte arter Utvalgte

Detaljer

REGISTRERING AV ELVEMUSLING

REGISTRERING AV ELVEMUSLING REGISTRERING AV ELVEMUSLING I STORELVA I GOKSJØVASSDRAGET JUNI 2008 Utarbeidet av Leif Simonsen og Gorm Ribsskog Johansson, Naturplan FORORD Denne undersøkelsen av elvemusling i Storelva er et ledd i den

Detaljer

Kartleggingsaktivitet - Risken Molde og omegn soppforening, mai - september 2014

Kartleggingsaktivitet - Risken Molde og omegn soppforening, mai - september 2014 SABIMA kartleggingsnotat 4-2014 Kartleggingsaktivitet - Risken Molde og omegn soppforening, mai - september 2014 Av Anne Marie Hareide Foto: Anne Marie Hareide Side 1 av 5 Kartleggingsnotat 4-2014 Risken

Detaljer

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Hallvard Holtung Oslo 4. februar 2012 Innledning Under kartleggingen av prikkrutevinge på Rauer 1. juni

Detaljer

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Utvalgte naturtyper og prioriterte arter av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Hva sier naturmangfoldloven om naturtyper? Noe å huske på --- Mer å huske på --- De første UN De fem første vedtatt av Kongen

Detaljer

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013.

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Arkitektkontoret Henning Karlsen AS Detaljregulering Sandviklandet Del: Naturfaglige vurderinger og innspill Dato: 08.06.2015 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr:

Detaljer

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE Kjell Isaksen Natur- og forurensningsavdelingen, Miljødivisjonen, Oslo kommune OSLO IKKE BARE BY Middels stor kommune (454 km 2 ). Byggesonen utgjør kun 1/3 av kommunens

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013 SABIMA kartleggingsnotat 6-2013 Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013 Av Even Woldstad Hanssen Foto: Arne Elvestad Side 1 av 10 Kartlegging av verdifull gammel eikeskog

Detaljer

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET... NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius.

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius. Til: Hans Kristian Woldstad, Fabritius Fra: Leif Simonsen Dato: 2012-10-22 Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM I forbindelse med planlagt byggeaktivitet i Persveien 26-28 i Oslo er undertegnede

Detaljer

Klage på hogst på Soteås/Såtås (Rakkestad og Halden kommuner), kontraktnummer 9223544

Klage på hogst på Soteås/Såtås (Rakkestad og Halden kommuner), kontraktnummer 9223544 Naturvernforbundet i Østfold Postboks 220 1702 Sarpsborg Havass Skog BA Skogeier Stine Kristiansen Westad NEMKO Rådet for Levende Skog Rakkestad kommune v/knut Østby Halden kommune v/harald Nøding Østvik

Detaljer

Mnemosynesommerfuglen. Vestlandets hvite juvel

Mnemosynesommerfuglen. Vestlandets hvite juvel Mnemosynesommerfuglen Vestlandets hvite juvel Fakta om mnemosynesommerfugl Første gang oppdaget i Norge i 1936 i Norddal kommune Senere funnet i kommunene Sunndal, Nesset, Stranda, Luster, Aurland og Oppdal

Detaljer

BioFokus-rapport 2011-16. Dato. Antall sider. Tittel. Forfatter Kim Abel

BioFokus-rapport 2011-16. Dato. Antall sider. Tittel. Forfatter Kim Abel Ekstrakt Stiftelsen BioFokus har på oppdrag fra Beliggenhet Eiendom AS foretatt biologiske undersøkelser på eiendommen med gbnr 8/1549 og adresse Lillehagveien 38. Eiendommen er ca 2 daa. Det er fra tidligere

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger Brennåsen * Referansedata Fylke: Akershus, Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Asker, Røyken Inventør: KAB Kartblad: 1814 I Dato feltreg.: 08.09.2005, 13-10-2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Diakonhjemmet østre del naturverdier og konsekvensvurdering Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-30

Diakonhjemmet østre del naturverdier og konsekvensvurdering Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-30 Diakonhjemmet østre del naturverdier og konse ekvensvurdering Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-30 Diakonhjemmet østre del - naturverdier og konsekvensvurdering - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013

Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 SABIMA kartleggingsnotat 9-2013 Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 Av Even Woldstad Hanssen Foto: Reidun Braathen Side 1 av 6 Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 Det

Detaljer

Overvåking av hvitryggspett i Tinnsjøområdet, Telemark, 2012 Sigv ve Reiso BioFokus-notat 2013-2

Overvåking av hvitryggspett i Tinnsjøområdet, Telemark, 2012 Sigv ve Reiso BioFokus-notat 2013-2 Overv våking av hvitryggspett i Tinnsjøområdet, Telem ark, 2012 Sigve Reiso BioFokus-notat 2013-2 Ekstrakt Biofokus har våren 2012 utført overvåking av hvitryggspett i Tinnsjøområdet i Tinn og Notodden

Detaljer

Granbarkbillen Fra vondt til verre?

Granbarkbillen Fra vondt til verre? Granbarkbillen Fra vondt til verre? Karsten Sund, NHM Anders Hohle, Skog og landskap Seniorforsker Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skog og Tre Gardermoen, 20. juni, 2012 Granbarkbillen

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2 Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Notodden Inventør: STO Kartblad: 74 III Dato feltreg.: 2.0.08 H.o.h.: 528-69moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult).

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult). Notat Vår ref.: Leif Appelgren Dato: 27.10.14 Prosjekt Forus næringspark B5 Innledning På oppdrag fra Asplan Viak har Ecofact utført en kartlegging av naturmangfold i område B5 i Forus næringspark i Sandnes

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Innspill til forvaltning ved Bjerkås terrasse 16, Asker kommune. John Gunnar Brynjulvsrud og Terje Blindheim. BioFokus-notat 2015-26

Innspill til forvaltning ved Bjerkås terrasse 16, Asker kommune. John Gunnar Brynjulvsrud og Terje Blindheim. BioFokus-notat 2015-26 Innspill til forvaltning ved Bjerkås terrasse 16, Asker kommune John Gunnar Brynjulvsrud og Terje Blindheim BioFokus-notat 2015-26 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Axer Eiendom AS kartlagt området

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer