Nyhetsbrev 29. november 2004

Transkript

1 Nyhetsbrev 29. november 2004 Skattereformen og skatteopplegget for 2005 I sitt forslag til statsbudsjett for 2005 la Regjeringen frem forslag til en rekke endringer i skattereglene. Fredag 19. november avga Finanskomiteen sin innstilling om skatte- og avgiftsopplegget for 2005, herunder Regjeringens forslag til skattereform fremlagt 26. mars i år. Odelstinget vedtok 26. november de foreslåtte regler i tråd med flertallet i Finanskomiteens innstilling. Reglene ventes endelig vedtatt i begynnelsen av desember. Vi vil nedenfor oppsummere de viktigste nye reglene i reformen samt endringene i forhold til Regjeringens forslag. Det pekes videre på enkelte tilpasningsmuligheter. De viktigste endringene i forhold til Regjeringens forslag til skattereform er: Overgangsregel for personlige eide aksjer. Frem til kan personlig eide aksjer overføres til nystiftet aksjeselskap uten beskatning. Skattefri overføring kan bare skje dersom det nystiftede investeringsselskapet får en eierinteresse på 90 % eller mer i det underliggende selskapet, se punkt 1.3 nedenfor Overgangsregel som utvider muligheten for tapsfradrag ved likvidasjon under fritaksmetoden, se punkt 1.4 nedenfor. Kort om endringer i skattesatser mv: Satsen for minstefradraget økes fra 24 % til 31 % og maksimalbeløpet fra kr til kr Marginalskattesatsen for lønninntekt går ned fra 55,3 % til 51,3 % (satsen for toppskatt i trinn 2 reduseres fra 19,5 % til 15,5 %). Marginalskattesatsen for næringsinntekt går ned fra 58,2 % til 54,2 % Toppskattesatsen i trinn 1 reduseres fra 13,5 % til 12 %. Innslagspunktet for toppskattesatsen i trinn 2 reduseres fra kr til kr Merverdiavgiftssatsen på matvarer reduseres fra 12 % til 11 %. *** Vi hører gjerne fra Dem dersom det er ønskelig å få utdypet temaene vi tar opp ovenfor. Ta kontakt med Deres kontaktperson hos oss eller en av våre advokater i skatte- og avgiftsavdelingen. Einar Bakko: Line Johnsen Alexander With: e.bakko@selmerlaw.com l.j.johnsen@selmerlaw.com a.with@selmerlaw.com Jon Vinje: j.vinje@selmerlaw.com Steinar Nundal: s.nundal@selmerlaw.com Per Harg: Harald Johannessen: Vårt sentralbord har p.harg@selmerlaw.com h.johannessen@selmerlaw.com telefon

2 1 Fritaksmetoden for selskapsaksjonærer Under Stortingsbehandlingen ble Regjeringens forsalg om innføring av fritaksmetoden for selskapsaksjonærer samt foreslåtte overgangsregler vedtatt. 1.1 Hovedtrekk Hovedtrekkene i fritaksmetoden er at aksjeutbytte og aksjegevinster som tilfaller aksjonærer som er aksjeselskaper ol.(selskapsaksjonærer) fritas fra beskatning. Aksjetap vil etter fritaksmetoden ikke være fradrags-berettiget for selskapsaksjonærer. Fritaksmetoden har virkning for aksjegevinster og tap realisert fra 26. mars 2004, og for utbytte besluttet fra 1. januar Enkelte virkninger av fritaksmodellen Generelt vil det være slik at det lønner seg å opprette egne (personlige) investeringsselskaper. På den måten vil en kunne opptjene skattefri aksjeinntekter i investeringsselskapet, og det blir først spørsmål om skatt når aksjeinntektene deles ut til den personlige aksjonæren. Aksjonæren kan således i praksis reinvestere aksjeinntekter uten å betale skatt, og dessuten benytte investeringsselskapet som en sparebøsse for skattefrie aksjeinntekter. Mens fritaksmetoden gir skattefrihet ved salg av aksjer, vil salg av virksomhet ( innmat ) fortsatt være skattepliktig. Selv om kjøperen av aksjer i et selskap ikke får oppjustert skattemessig avskrivningsgrunnlag på eiendelene i selskapet (i motsetning til ved kjøp av innmat), vil det i gevinstsituasjoner normalt være skatteoptimalt å overdra aksjer skattefritt fremfor å overdra innmat (med gevinstbeskatning). Avskrivningstakten for kjøper er vanligvis lavere enn takten for selgers inntektsføring av gevinsten på gevinst- og tapskonto med 20 % årlig (etter saldometoden). Inntektsføring av gevinst for selger skjer altså tidligere enn fradragsføring av oppjustert skattemessige avskrivningsgrunnlag for kjøper. Dersom selger får et skattemessig tap ved salget, vil det imidlertid kunne lønne seg å selge innmat fremfor aksjer. Tap på eiendelene i virksomheten vil i motsetning til aksjetap være fradragsberettiget for selger. Kjøper vil på sin side oppnå lavere avskrivningsgrunnlag (saldoverdi), men avskrivningstakten vil normalt være lavere enn takten på selgers fradragsføring av tapet (20%, årlig etter saldometoden). Bruk av single purpose investeringsselskaper vil ventelig bli mer utbredt etter skattereformen. Dersom en aksjeinvestering gir gevinst, kan investeringsselskapet selge aksjene skattefritt (fritaksmetoden). Dersom investeringen derimot gir tap, kan de personlige aksjonærene i investeringsselskapet selge eller likvidere selskapet, og dermed oppnå tapsfradrag (aksjonærmodellen). Fritaksmetoden og aksjonærmodellen gir altså mulighet for asymmetrisk behandling av henholdsvis gevinst og tap ved en investering. Videre synes skattereformen å åpne for tilpasning ved tilvirkningskontrakter, for eksempel ved tilvirkning av skip eller bygg. Dersom eksempelvis et entreprenørselskap oppfører et bygg i et single purpose datteraksjeselskap og deretter selger aksjene i datterselskapet, vil inntektene ved oppdraget bli skattefri gjennom fritaksmetoden. Dersom oppdraget går med tap, kan bygget selges 2

3 ut fra single purpose selskapet med fradragsrett for tapet. Ovennevnte skattetilpasninger vil kunne rammes av gjennomskjæring dersom arrangementet ikke har særlig annen forretningsmessig begrunnelse enn skattemessig tilpasning og derfor innebærer en illojal tilpasning til skattereglene. Under behandlingen i Finanskomiteen ble det vist til at Finansdepartementet løpende vil vurdere hvorvidt det er behov for særlige gjennomskjæringsregler for å motvirke slike tilpasninger. Dersom tilpasninger viser seg å bli utbredt, kan en nok forvente at myndighetene gjennom innskjerping av praksis eller ved ny lovgivning vil motvirke den en opplever som illojale omgåelser av fritaksmetoden. 1.3 Overgangsregel for personlige eide aksjer Nytt i forhold til Regjeringens forslag er en overgangsregel hvor personlig eide aksjer i perioden frem til 31. desember 2005, kan overføres til nystiftet aksjeselskap uten beskatning. Denne adgangen er imidlertid underlagt en viktig begrensning: Skattefri overføring kan bare skje dersom det nystiftede investeringsselskapet får en eierinteresse på 90 % eller mer i det underliggende selskapet. Aksjonæren må overføre samtlige av sine aksjer i det underliggende selskapet til investeringsselskapet, og investeringsselskapet må bli eier av minst 90 % av aksjene i det underliggende selskapet. Videre må overføringen skje mot vederlag i aksjer i investeringsselskapet; dvs som tingsinnskudd. Overføringen må skje med skattemessig kontinuitet, slik at aksjonæren viderefører inngangsverdien på sine aksjer i det underliggende selskap som skattemessig inngangsverdi på sine aksjer i investeringsselskapet (i forhold til skjermingsfradrag og senere gevinstbeskatning). Regelen innebærer at en eneaksjonær uten videre kan overføre sine aksjer til et investeringsselskap. Den som eier under 90 % er imidlertid avhengig av å få med seg andre aksjonærer, slik at minst 90 % av aksjene i det underliggende selskapet overføres til ett og samme selskap. Aksjonærer som eier under 90 % av aksjene i et selskap kan derfor ikke etablere sitt eget investeringsselskap uten beskatning i henhold til overgangsregelen. Dette gjør overgangsregelen atskillig mindre anvendelig. Regelen reiser en rekke problemstillinger. Et spørsmål er om det vil bli stilt krav om at investeringsselskapet må eie minst 90 % av aksjene i det underliggende selskapet i en viss tid etter stiftelsen. Det er for eksempel spørsmål om et investeringsselskap som på grunn av kravet om overføring av 90 % av aksjene i det underliggende selskapet, er opprettet av flere aksjonærer i fellesskap, umiddelbart etter overføringen, kan fisjoneres slik at hver av aksjonærene får sitt eget investeringsselskap. Før vi har fått en nærmere avklaring kan det være grunn til forsiktighet her, ettersom adgangen til skattefri overføring utrykkelig er begrenset til de tilfeller der investeringsselskapet blir eier av minst 90 % av aksjekapitalen. Likeledes kan det stilles spørsmål om investeringsselskapet kan selge seg ned i det underliggende selskap, eller om det vil bli oppstilt krav om eierandelen beholdes en viss tid. Finansdepartementet er gitt hjemmel til å gi forskrifter til utfylling og 3

4 gjennomføring av overgangsregelen. Det er grunn til å tro at departementet vil regulere disse forholdene nærmere. Dersom flere sammen eier 100 % av et aksjeselskap, kan hver av aksjonærene uavhengig av overgangsregelen gjennom en kombinasjon av fusjon og fisjon få etablert sitt eget mellomliggende holdingsselskap, uten at beskatning blir utløst. Dette følger av skattelovens alminnelige regler om fusjon og fisjon. Overgangsregelen er innført etter ønske fra Finanskomiteen, og mot Finansdepartementets tilråding, og er ment som en gunstig regel for skattyterne. På denne bakgrunn kan vi vanskelig forstå at en eventuell innsnevring av overgangsregelen i forskrifts form gjennom fortolkning kan medføre en redusert mulighet til å etablere holdingsstrukturer gjennom fusjon og fisjon. Dersom det er tvilsomt hvorvidt overgangsregelen gir adgang til etterfølgende oppsplitting av det nyetablerte holdingselskapet gjennom fisjon, vil det altså fortsatt kunne være et alternativ å etablere holdingsstrukturen ved fusjon (og således ikke benytte seg av overgangsregelen). 1.4 Overgangsregel fritaksmodellen utvidelse av muligheten for tapsfradrag Finanskomiteen mente at en innføring av fritaksmetoden med virkning for likvidasjon som er besluttet før, men gjennomføres etter 26. mars 2004, vil ramme urimelig hardt når likvidasjonen gir tap. Komiteen foreslo derfor at det skal gis fradrag for tap ved slike likvidasjoner dersom likvidasjonen var vedtatt før 26. mars 2004 (eventuelt at det er avsagt dom om oppløsning av selskapet før 26. mars 2004). Overgangsregelen er vedtatt av Odelstinget. 2 Bortfall av kostnader som knytter seg til skattefrie aksjeinntekter Så lenge aksjegevinster og aksjeutbytte generelt ble regnet som skattepliktig inntekt, var det også fradragsrett for kostnader knyttet til slike inntekter. Et unntak gjaldt kostnader til kjøp av aksjer, som måtte aktiveres som en del av aksjens inngangsverdi. Som følge av innføringen av fritaksmetoden for aksjegevinster og utbytte som oppebæres av aksjeselskaper mv, vil aksjeselskaper ikke lenger få fradrag for kostnader som knytter seg til slike inntekter. Dette vil særlig ha betydning for holdingselskaper. For det første vil kostnader knyttet til kjøp og salg av aksjer ikke være fradragsberettiget. Ettersom gevinst ved salg av aksjer er skattefri for aksjeselskaper vil en aktivering av kostnadene ikke lenger ha noen skattemessig betydning. I tillegg til meglerkostnader uttaler departementet at dette gjelder kostnader til selskapsgjennomgang (DDI), kontraktsutforming mv. i forbindelse med kjøp og salg. Heller ikke kostnader til forvaltning av eierinteresser i andre selskaper typisk datterselskaper vil være fradragsberettiget. Finansdepartementet uttaler at for selskaper som har som hovedformål å investere i andre selskaper kan resultatet bli at en betydelig andel av kostnadene ikke kommer til fradrag. Departementet nevner spesielt kostnader til deltakelse på generalforsamling (i datterselskapene), internrevisjon og utarbeidelse av 4

5 konsernregnskap som typiske kostnader som ikke lenger vil være fradragsberettigede. Videre anfører departementet at en andel av utgifter til administrasjon og strategiprosesser etter omstendighetene kan henføres til skattefrie aksjeinntekter og derfor ikke vil være fradragsberettigede. For holdingselskaper blir det i fremtiden viktig at kostnader som er pådratt i holdingselskapene, men som (også) kommer datterselskapene til gode, i så stor grad som mulig belastes datterselskapene gjennom intern fakturering. Videre er det viktig at felleskostnader som er pådratt i holdingselskapet fordeles på alle selskapene i konsernet. Det kan derfor være grunn til å gjennomgå konsernets retningslinjer og praksis for internprising for å sikre at disse ikke begrenser fradragsretten mer enn nødvendig. 3 Aksjonærmodellen - Innføring av skatt på aksjeutbytte for personlige aksjonærer Under Stortingsbehandlingen ble Regjeringens forslag om innføring av en aksjonærmodell fra 1. januar 2006 vedtatt. Det er ikke vedtatt endringer i aksjonærmodellen i forhold til Regjeringens forslag. 3.1 Hovedtrekk Hovedtrekkene i aksjonærmodellen er at aksjeutbytte- og gevinster som overstiger en beregnet normal avkastning av aksjenes skattemessige kostpris (skjermingsfradrag), skal beskattes som kapitalinntekt med 28 % for personlige aksjonærer. Skjermingsfradraget fastsettes ved å multiplisere aksjenes kostpris (inkludert RISK) med en skjermingsrente. Renten fastsettes årlig til års-gjennomsnittet av statsobligasjonsrenter med 5 års løpetid regnet etter skatt. Innbetalt kapital samt utbytte innenfor skjermingsfradraget kan utbetales skattefritt. 3.2 Innføring av merskatt på renteinntekter til privatpersoner Stortinget har også sluttet seg til Regjeringens forslag om å innføre en ekstra skatt på renteinntekter som utbetales på lån fra privatpersoner til aksjeselskap, i den grad renten overstiger et beregnet skjermingsfradrag. Bestemmelsen er vedtatt for å hindre at eiere velger å lånefinansiere sitt selskap i stedet for å skyte inn aksjekapital. Den tilleggsskattepliktige renteinntekt skal beregnes etter fradrag for skjerming. Skjermingen beregnes ved at lånesaldoen i begynnelsen av hver kalendermåned multipliseres med en skjermingsrente. Ubenyttet skjermingsfradrag fra en måned kan ikke fremføres til fradrag i senere måneder. Det skal skje en samordning av alle låneforhold mellom et selskap og en långiver. Skjerming samordnes derimot ikke for en långivers lån til ulike selskaper. Skjermingsrenten skal være den samme som for aksjegevinster- og utbytte, og bygge på risikofri rente uttrykt ved årsgjennomsnittet av femårige statsobligasjoner. Det vil bli gitt nærmere regler ved forskrift. Den tilleggsskattepliktige renteinntekt settes til 72 % av faktiske påløpte renter på mottakerens hånd. Derved likestilles mottatte renteinntekter med mottatt utbytte fra beskattet overskudd på utdelende selskaps hånd. Effektiv skattesats på renteinntekter utover skjerming blir 48,16 %. 5

6 Bestemmelsen skal gjelde lån fra privatpersoner generelt, uavhengig av om långiveren er aksjonær eller ikke. Dette vil ventelig virke negativt inn på mulighetene for selskaper innenfor aksjonærmodellen til å reise risikovillig lånekapital og benytte hybride instrumenter med høy risiko og motsvarende høy avkastning. 3.3 Opphevelse av delingsmodellen for aksjonærer nærmere om virkningstidspunktet En konsekvens av innføring av aksjonærmodellen, er at delingsmodellen for aksjonærer avvikles. Delingsmodellen avvikles fra 1. januar 2006, men vil få betydning for inntekter opptjent i selskapet i 2005, som etter dagens delingsmodell skulle vært beskattet som personinntekt for aksjonæren i Dette innebærer at selv om vilkårene for beregning av personinntekt er oppfylt i 2005, beregnes det ikke personinntekt av aksjeselskapets inntekt for dette året. Aktive aksjonærer vil skattlegges for beregnet personinntekt i selskapet siste gang i inntektsåret 2005 basert på aksjeselskapets inntekt i Vi gjør oppmerksom på at en konsekvens av at delingsmodellen oppheves er at dagens forbud mot at ligningsmyndighetene omklassifiserer utbytte til lønn for aksjonærer i delingsforetak, bortfaller. Delingsreglene beholdes foreløpig uendret for personlig næringsdrivende og deltakerlignede selskaper. Det er nedsatt et ekspertutvalg som utreder muligheten for uttaksbeskatning til erstatning for delingsmodellen i kombinasjon med en skjermingsmodell også for personlige næringsdrivende og deltakerlignede selskaper. Utvalgets innstilling vil foreligge 15. desember Overgangsperiode mellom fritaksmetoden for selskapsaksjonærer og aksjonærmodellen for personlige aksjonærer Fritaksmetoden innføres som nevnt fra 2004, mens aksjonærmodellen først blir innført fra og med 1. januar Dette innebærer at inntektsårene 2004 og 2005 blir en overgangsperiode som har foranlediget flere overgangsbestemmelser som er omtalt nærmere nedenfor. 4.1 Nedbygging av RISK-metoden Reglene om godtgjørelse på utbytte til personlige aksjonærer og RISK-regulering på aksjer opprettholdes generelt frem til aksjonærmodellen blir innført. Herunder vil også beregnet RISK på grunnlag av inntektsårene 2004 og 2005 inngå i skjermingsgrunnlaget når aksjonærmodellen blir innført. Med virkning fra inneværende år, endres RISK-reglene imidlertid som følger: Skattepliktig og skattefritt konsernbidrag skal ikke lenger tillegges ved RISK-fastsettelsen i det mottakende selskap. Dette har sammenheng med at heller ikke skattefritt utbytte under fritaksmetoden medregnes. Selv om dette i utgangspunktet vil kunne lede til dobbeltbeskatning, er sistnevnte dels begrunnet med at det ikke er ønskelig at utbytte som skriver seg fra skattefrie aksjeinntekter under fritaksmetoden skal gi økt RISK og dermed økt skjermingsfradrag under aksjonærmodellen. Å skille mellom utbytte som skriver seg fra skattefrie aksjeinntekter og utbytte som skriver seg fra annen inntekt, har blitt ansett som uforholdsmessig krevende. Det er videre ikke ansett ønskelig at utbytte 6

7 som skriver seg fra inntekter som er opptjent før egen eiertid skal medføre økt skjerming under aksjonærmodellen, særlig siden tillegget i RISK, som motsvares ved tilsvarende fradrag i RISK i det utdelende selskap, ikke lenger vil bli utlignet senere på tidspunktet for realisasjon av aksjen (realisasjons-risk). Realisasjons-RISK oppheves med virkning for realisasjoner som skjer fra og med 26. mars Dette innebærer at et selskap som har solgt aksjer skattefritt under fritaksmetoden, ikke på egne aksjer vil få tillagt akkumulert RISK på de solgte aksjene. Bakgrunnen er at en asymmetri som ble vurdert å kunne uthule skattefundamentene ellers kunne oppstått, ved at aksjer med akkumulert postiv RISK ble realisert før aksjonærmodellen ble innført, mens aksjer med akkumulert negativ RISK ble realisert først på et senere tidspunkt. Reglene om RISK-konsern (gjennomgående RISK) oppheves med virkning fra og med inntektsåret Formålet med de to ovennevnte punktet er blant annet at inntekt som er opptjent i underliggende selskap ikke skal reflekteres i RISK-beløpet på eierselskapet, og således ikke gi grunnlag for økt skjerming for personlige aksjonærer. Følgelig foreslås også reglene om RISK-konsern avviklet, blant annet fordi det ellers kunne blitt kapitalinnlåsninger ved at utbytteutdelinger fra datterselskaper ble holdt tilbake for å øke RISKreguleringen på morselskapets aksjer. 4.2 Beskatning ved utdeling av realiserte og urealiserte skattefrie aksjeinntekter Det innføres to overgangsregler som skal sikre at realiserte og urealiserte skattefrie aksjegevinster ikke skal kunne deles ut uten beskatning før aksjonærmodellen er innført fra 1. januar Ved beslutning om utdeling av slike inntekter i 2005, inntrer beskatning i det utdelende selskap, som følger: Realiserte skattefrie aksjegevinster Utdeling av ubeskattet kapital utløser i dag beskatning i det utdelende selskap gjennom reglene om korreksjonsinntekt. Ubeskattet kapital betyr at det foreligger positive midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige verdier og skattemessige verdier. Utdelinger anses foretatt fra ubeskattet kapital når egenkapitalen i regnskapet er lavere enn summen av innbetalt aksjekapital, overkurs og egenkapitalandelen av netto positive midlertidige forskjeller ( underdekning ). For 2005 vil beskatning utløses når utdelinger til personlige aksjonærer gir en egenkapital som er lavere enn summen av innbetalt aksjekapital, overkurs, egenkapitalandelen av netto positive midlertidige forskjeller og netto skattefrie aksjegevinster som er realisert i perioden 26. mars 2004 til 31. desember 2004 fratrukket betalbar skatt i medhold av overgangsbestemmelsen. Med utdelinger menes avsatt utbytte eller konsernbidrag utover skattepliktig inntekt for 2004, beslutning om utbytte i 2005 som overstiger det utbytte som er avsatt i årsregnskapet for 2004 eller kapitalnedsettelse i 2005 som overstiger skattemessig innbetalt aksjekapital og overkurs. Med utdeling til personlige aksjonærer menes utdeling direkte, eller indirekte 7

8 ved gjennomgående utbytte mellom flere selskaper, til personlige aksjonærer som har rett til godtgjørelse for mottatt aksjeutbytte, og som dermed mottar utbytte skattefritt inntil aksjonærmodellen innføres fra Det skattepliktige beløp settes slik at selskapet kommer i samme posisjon som om den ellers skattefrie gevinsten var skattepliktig med derpå følgende utdeling av beskattede midler til aksjonærene. Det skattepliktige beløp reduseres med korreksjonsinntekt som utløses i 2004 eller 2005 på grunn av utdelinger som er besluttet på selskapets generalforsamling i Urealiserte skattefrie aksjegevinster På grunn av fritaksmetoden vil tidligere midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på aksjer bli permanent skattefrie. For inntektsårene 2004 og 2005 skal forskjellene med virkning for beregning av korreksjonsinntekt imidlertid fortsatt anses som midlertidige forskjeller. Ved beregning av korreksjonsinntekten skal forskjellene videre medtas med 100%, og ikke med 72% (egenkapitalandelen). Dette fordi det i regnskapet ikke lenger vil bokføres utsatt skatt med 28% på forskjellene. Formålet med endringen er at heller ikke urealiserte skattefrie aksjegevinster skal kunne deles ut uten beskatning til personlige aksjonærer, før aksjonærmodellen innføres fra Generasjonsskifter nye regler om skattlegging av aksjer mottatt ved arv og gave Etter gjeldende regler vil arveavgiftsgrunnlaget utgjøre skattemessig kostpris på aksjer ervervet ved arv og gave. Finanskomiteen sluttet seg også til Regjeringens forslag om å endre disse reglene. De nye reglene innebærer at mottaker overtar opprinnelig eiers skattemessige inngangsverdi på aksjene. Det samme gjelder de øvrige skatteposisjonene som skjermingsgrunnlag og fremførbart skjermingsfradrag. Begrunnelsen for de nye reglene om kontinuitet er å gjøre aksjonærmodellen mer robust mot effekter av gaver og arv. Tilbakeholdt utbytte ville med gjeldende regler om diskontinuitet øke skjermingsgrunnlaget. Målet med de nye reglene er å gjøre den skattemessige behandlingen av aksjen upåvirket av at den går over til en ny eier ved gave eller arv. Når det foreligger latente gevinster eller tap er det dessuten vedtatt at det skal tas hensyn til nåverdien av gevinsten og tapets skatteeffekt i arveavgiftsgrunnlaget. Den gjeldsforpliktelsen som overtas gjennom latent skatt av latent gevinst gir redusert arveavgiftsgrunnlag. Fordelen av et tapsfradrag behandles motsatt. Skatteeffektens størrelse er avhengig av tiden frem til realisasjon, noe som er usikkert. Nåverdien av skatteeffekten er derfor fastsatt sjablonmessig til 20%. Prinsippet om kontinuitet er ikke helt konsekvent. Dersom arveavgiftsgrunnlaget er lavere enn opprinnelig eiers kostpris blir mottakers inngangsverdi og skjermingsgrunnlag uansett ikke høyere enn avgiftsgrunnlaget. Gave eller arv i en slik situasjon medfører tap av skjermingsfradrag og økt skatt av eventuell gevinst for mottaker senere. De nye reglene skal tre i kraft fra 1. januar 2006, og det bør i god tid før dette vurderes om et generasjonsskifte etter 8

9 gamle eller nye regler er å foretrekke. For eiere med lave eller negative inngangsverdier vil overføring av aksjene ved gave nå være gunstig for å få etablert skattemessig inngangsverdi og skjermingsgrunnlag etter arveavgiftsgrunnlaget. Et generasjonsskifte bør ses i sammenheng med behov for å forberede en overgang til eierskap gjennom holdingselskap. Dersom en vil tilpasse seg fritaksmodellen, ta vare på skatteposisjoner og samtidig iverksette et generasjonsskifte kan det være aktuelt å kombinere gaver til neste generasjon, overføring av aksjer til et nytt holdingselskap etter de vedtatte overgangsreglene eller ved ordinært salg samt overføring ved fusjon og fisjon. lineær verdiforringelse. For nyere yrkesbiler vil dette kunne bety at begrensningen på 75 % vil få noe mindre betydning målt i kroner. * * * Når det gjelder skattereformen for øvrig og nye skatteregler for 2005, er Regjeringens forslag vedtatt uten endringer. I den forbindelse vises det til en nærmere omtale i vårt nyhetsbrev av 7. oktober Omlegging av beskatningen av firmabil og yrkesbil Etter gjeldende regler blir firmabil beskattet ved en antatt privat kjørelengde på km + faktisk kjøring mellom hjem og arbeidssted og på grunnlag av fordelssatser basert på bilens listepris. Regjeringen foreslo nå vedtatt av Odelstinget at fordelsbeskatningen beregnes med 30% av bilens listepris under kr % av overskytende listepris. Når bilen er eldre enn tre år beregnes fordelen med de nevnte prosentsatser på grunnlag av 75 % av bilens listepris. For den som disponerer yrkesbil vil den private fordelen bli fastsatt på samme måte og redusere de faktiske kostnadene til bilhold. Den private fordelen skal fremdeles ikke overstige 75 % av bilens samlede kostnader (faktiske kostnader + verdiforringelse). Verdiforringelsen skal heretter beregnes som en 17 % saldoavskrivning og ikke som en 10 % 9