Nyhetsbrev 29. november 2004

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nyhetsbrev 29. november 2004"

Transkript

1 Nyhetsbrev 29. november 2004 Skattereformen og skatteopplegget for 2005 I sitt forslag til statsbudsjett for 2005 la Regjeringen frem forslag til en rekke endringer i skattereglene. Fredag 19. november avga Finanskomiteen sin innstilling om skatte- og avgiftsopplegget for 2005, herunder Regjeringens forslag til skattereform fremlagt 26. mars i år. Odelstinget vedtok 26. november de foreslåtte regler i tråd med flertallet i Finanskomiteens innstilling. Reglene ventes endelig vedtatt i begynnelsen av desember. Vi vil nedenfor oppsummere de viktigste nye reglene i reformen samt endringene i forhold til Regjeringens forslag. Det pekes videre på enkelte tilpasningsmuligheter. De viktigste endringene i forhold til Regjeringens forslag til skattereform er: Overgangsregel for personlige eide aksjer. Frem til kan personlig eide aksjer overføres til nystiftet aksjeselskap uten beskatning. Skattefri overføring kan bare skje dersom det nystiftede investeringsselskapet får en eierinteresse på 90 % eller mer i det underliggende selskapet, se punkt 1.3 nedenfor Overgangsregel som utvider muligheten for tapsfradrag ved likvidasjon under fritaksmetoden, se punkt 1.4 nedenfor. Kort om endringer i skattesatser mv: Satsen for minstefradraget økes fra 24 % til 31 % og maksimalbeløpet fra kr til kr Marginalskattesatsen for lønninntekt går ned fra 55,3 % til 51,3 % (satsen for toppskatt i trinn 2 reduseres fra 19,5 % til 15,5 %). Marginalskattesatsen for næringsinntekt går ned fra 58,2 % til 54,2 % Toppskattesatsen i trinn 1 reduseres fra 13,5 % til 12 %. Innslagspunktet for toppskattesatsen i trinn 2 reduseres fra kr til kr Merverdiavgiftssatsen på matvarer reduseres fra 12 % til 11 %. *** Vi hører gjerne fra Dem dersom det er ønskelig å få utdypet temaene vi tar opp ovenfor. Ta kontakt med Deres kontaktperson hos oss eller en av våre advokater i skatte- og avgiftsavdelingen. Einar Bakko: Line Johnsen Alexander With: Jon Vinje: Steinar Nundal: Per Harg: Harald Johannessen: Vårt sentralbord har telefon

2 1 Fritaksmetoden for selskapsaksjonærer Under Stortingsbehandlingen ble Regjeringens forsalg om innføring av fritaksmetoden for selskapsaksjonærer samt foreslåtte overgangsregler vedtatt. 1.1 Hovedtrekk Hovedtrekkene i fritaksmetoden er at aksjeutbytte og aksjegevinster som tilfaller aksjonærer som er aksjeselskaper ol.(selskapsaksjonærer) fritas fra beskatning. Aksjetap vil etter fritaksmetoden ikke være fradrags-berettiget for selskapsaksjonærer. Fritaksmetoden har virkning for aksjegevinster og tap realisert fra 26. mars 2004, og for utbytte besluttet fra 1. januar Enkelte virkninger av fritaksmodellen Generelt vil det være slik at det lønner seg å opprette egne (personlige) investeringsselskaper. På den måten vil en kunne opptjene skattefri aksjeinntekter i investeringsselskapet, og det blir først spørsmål om skatt når aksjeinntektene deles ut til den personlige aksjonæren. Aksjonæren kan således i praksis reinvestere aksjeinntekter uten å betale skatt, og dessuten benytte investeringsselskapet som en sparebøsse for skattefrie aksjeinntekter. Mens fritaksmetoden gir skattefrihet ved salg av aksjer, vil salg av virksomhet ( innmat ) fortsatt være skattepliktig. Selv om kjøperen av aksjer i et selskap ikke får oppjustert skattemessig avskrivningsgrunnlag på eiendelene i selskapet (i motsetning til ved kjøp av innmat), vil det i gevinstsituasjoner normalt være skatteoptimalt å overdra aksjer skattefritt fremfor å overdra innmat (med gevinstbeskatning). Avskrivningstakten for kjøper er vanligvis lavere enn takten for selgers inntektsføring av gevinsten på gevinst- og tapskonto med 20 % årlig (etter saldometoden). Inntektsføring av gevinst for selger skjer altså tidligere enn fradragsføring av oppjustert skattemessige avskrivningsgrunnlag for kjøper. Dersom selger får et skattemessig tap ved salget, vil det imidlertid kunne lønne seg å selge innmat fremfor aksjer. Tap på eiendelene i virksomheten vil i motsetning til aksjetap være fradragsberettiget for selger. Kjøper vil på sin side oppnå lavere avskrivningsgrunnlag (saldoverdi), men avskrivningstakten vil normalt være lavere enn takten på selgers fradragsføring av tapet (20%, årlig etter saldometoden). Bruk av single purpose investeringsselskaper vil ventelig bli mer utbredt etter skattereformen. Dersom en aksjeinvestering gir gevinst, kan investeringsselskapet selge aksjene skattefritt (fritaksmetoden). Dersom investeringen derimot gir tap, kan de personlige aksjonærene i investeringsselskapet selge eller likvidere selskapet, og dermed oppnå tapsfradrag (aksjonærmodellen). Fritaksmetoden og aksjonærmodellen gir altså mulighet for asymmetrisk behandling av henholdsvis gevinst og tap ved en investering. Videre synes skattereformen å åpne for tilpasning ved tilvirkningskontrakter, for eksempel ved tilvirkning av skip eller bygg. Dersom eksempelvis et entreprenørselskap oppfører et bygg i et single purpose datteraksjeselskap og deretter selger aksjene i datterselskapet, vil inntektene ved oppdraget bli skattefri gjennom fritaksmetoden. Dersom oppdraget går med tap, kan bygget selges 2

3 ut fra single purpose selskapet med fradragsrett for tapet. Ovennevnte skattetilpasninger vil kunne rammes av gjennomskjæring dersom arrangementet ikke har særlig annen forretningsmessig begrunnelse enn skattemessig tilpasning og derfor innebærer en illojal tilpasning til skattereglene. Under behandlingen i Finanskomiteen ble det vist til at Finansdepartementet løpende vil vurdere hvorvidt det er behov for særlige gjennomskjæringsregler for å motvirke slike tilpasninger. Dersom tilpasninger viser seg å bli utbredt, kan en nok forvente at myndighetene gjennom innskjerping av praksis eller ved ny lovgivning vil motvirke den en opplever som illojale omgåelser av fritaksmetoden. 1.3 Overgangsregel for personlige eide aksjer Nytt i forhold til Regjeringens forslag er en overgangsregel hvor personlig eide aksjer i perioden frem til 31. desember 2005, kan overføres til nystiftet aksjeselskap uten beskatning. Denne adgangen er imidlertid underlagt en viktig begrensning: Skattefri overføring kan bare skje dersom det nystiftede investeringsselskapet får en eierinteresse på 90 % eller mer i det underliggende selskapet. Aksjonæren må overføre samtlige av sine aksjer i det underliggende selskapet til investeringsselskapet, og investeringsselskapet må bli eier av minst 90 % av aksjene i det underliggende selskapet. Videre må overføringen skje mot vederlag i aksjer i investeringsselskapet; dvs som tingsinnskudd. Overføringen må skje med skattemessig kontinuitet, slik at aksjonæren viderefører inngangsverdien på sine aksjer i det underliggende selskap som skattemessig inngangsverdi på sine aksjer i investeringsselskapet (i forhold til skjermingsfradrag og senere gevinstbeskatning). Regelen innebærer at en eneaksjonær uten videre kan overføre sine aksjer til et investeringsselskap. Den som eier under 90 % er imidlertid avhengig av å få med seg andre aksjonærer, slik at minst 90 % av aksjene i det underliggende selskapet overføres til ett og samme selskap. Aksjonærer som eier under 90 % av aksjene i et selskap kan derfor ikke etablere sitt eget investeringsselskap uten beskatning i henhold til overgangsregelen. Dette gjør overgangsregelen atskillig mindre anvendelig. Regelen reiser en rekke problemstillinger. Et spørsmål er om det vil bli stilt krav om at investeringsselskapet må eie minst 90 % av aksjene i det underliggende selskapet i en viss tid etter stiftelsen. Det er for eksempel spørsmål om et investeringsselskap som på grunn av kravet om overføring av 90 % av aksjene i det underliggende selskapet, er opprettet av flere aksjonærer i fellesskap, umiddelbart etter overføringen, kan fisjoneres slik at hver av aksjonærene får sitt eget investeringsselskap. Før vi har fått en nærmere avklaring kan det være grunn til forsiktighet her, ettersom adgangen til skattefri overføring utrykkelig er begrenset til de tilfeller der investeringsselskapet blir eier av minst 90 % av aksjekapitalen. Likeledes kan det stilles spørsmål om investeringsselskapet kan selge seg ned i det underliggende selskap, eller om det vil bli oppstilt krav om eierandelen beholdes en viss tid. Finansdepartementet er gitt hjemmel til å gi forskrifter til utfylling og 3

4 gjennomføring av overgangsregelen. Det er grunn til å tro at departementet vil regulere disse forholdene nærmere. Dersom flere sammen eier 100 % av et aksjeselskap, kan hver av aksjonærene uavhengig av overgangsregelen gjennom en kombinasjon av fusjon og fisjon få etablert sitt eget mellomliggende holdingsselskap, uten at beskatning blir utløst. Dette følger av skattelovens alminnelige regler om fusjon og fisjon. Overgangsregelen er innført etter ønske fra Finanskomiteen, og mot Finansdepartementets tilråding, og er ment som en gunstig regel for skattyterne. På denne bakgrunn kan vi vanskelig forstå at en eventuell innsnevring av overgangsregelen i forskrifts form gjennom fortolkning kan medføre en redusert mulighet til å etablere holdingsstrukturer gjennom fusjon og fisjon. Dersom det er tvilsomt hvorvidt overgangsregelen gir adgang til etterfølgende oppsplitting av det nyetablerte holdingselskapet gjennom fisjon, vil det altså fortsatt kunne være et alternativ å etablere holdingsstrukturen ved fusjon (og således ikke benytte seg av overgangsregelen). 1.4 Overgangsregel fritaksmodellen utvidelse av muligheten for tapsfradrag Finanskomiteen mente at en innføring av fritaksmetoden med virkning for likvidasjon som er besluttet før, men gjennomføres etter 26. mars 2004, vil ramme urimelig hardt når likvidasjonen gir tap. Komiteen foreslo derfor at det skal gis fradrag for tap ved slike likvidasjoner dersom likvidasjonen var vedtatt før 26. mars 2004 (eventuelt at det er avsagt dom om oppløsning av selskapet før 26. mars 2004). Overgangsregelen er vedtatt av Odelstinget. 2 Bortfall av kostnader som knytter seg til skattefrie aksjeinntekter Så lenge aksjegevinster og aksjeutbytte generelt ble regnet som skattepliktig inntekt, var det også fradragsrett for kostnader knyttet til slike inntekter. Et unntak gjaldt kostnader til kjøp av aksjer, som måtte aktiveres som en del av aksjens inngangsverdi. Som følge av innføringen av fritaksmetoden for aksjegevinster og utbytte som oppebæres av aksjeselskaper mv, vil aksjeselskaper ikke lenger få fradrag for kostnader som knytter seg til slike inntekter. Dette vil særlig ha betydning for holdingselskaper. For det første vil kostnader knyttet til kjøp og salg av aksjer ikke være fradragsberettiget. Ettersom gevinst ved salg av aksjer er skattefri for aksjeselskaper vil en aktivering av kostnadene ikke lenger ha noen skattemessig betydning. I tillegg til meglerkostnader uttaler departementet at dette gjelder kostnader til selskapsgjennomgang (DDI), kontraktsutforming mv. i forbindelse med kjøp og salg. Heller ikke kostnader til forvaltning av eierinteresser i andre selskaper typisk datterselskaper vil være fradragsberettiget. Finansdepartementet uttaler at for selskaper som har som hovedformål å investere i andre selskaper kan resultatet bli at en betydelig andel av kostnadene ikke kommer til fradrag. Departementet nevner spesielt kostnader til deltakelse på generalforsamling (i datterselskapene), internrevisjon og utarbeidelse av 4

5 konsernregnskap som typiske kostnader som ikke lenger vil være fradragsberettigede. Videre anfører departementet at en andel av utgifter til administrasjon og strategiprosesser etter omstendighetene kan henføres til skattefrie aksjeinntekter og derfor ikke vil være fradragsberettigede. For holdingselskaper blir det i fremtiden viktig at kostnader som er pådratt i holdingselskapene, men som (også) kommer datterselskapene til gode, i så stor grad som mulig belastes datterselskapene gjennom intern fakturering. Videre er det viktig at felleskostnader som er pådratt i holdingselskapet fordeles på alle selskapene i konsernet. Det kan derfor være grunn til å gjennomgå konsernets retningslinjer og praksis for internprising for å sikre at disse ikke begrenser fradragsretten mer enn nødvendig. 3 Aksjonærmodellen - Innføring av skatt på aksjeutbytte for personlige aksjonærer Under Stortingsbehandlingen ble Regjeringens forslag om innføring av en aksjonærmodell fra 1. januar 2006 vedtatt. Det er ikke vedtatt endringer i aksjonærmodellen i forhold til Regjeringens forslag. 3.1 Hovedtrekk Hovedtrekkene i aksjonærmodellen er at aksjeutbytte- og gevinster som overstiger en beregnet normal avkastning av aksjenes skattemessige kostpris (skjermingsfradrag), skal beskattes som kapitalinntekt med 28 % for personlige aksjonærer. Skjermingsfradraget fastsettes ved å multiplisere aksjenes kostpris (inkludert RISK) med en skjermingsrente. Renten fastsettes årlig til års-gjennomsnittet av statsobligasjonsrenter med 5 års løpetid regnet etter skatt. Innbetalt kapital samt utbytte innenfor skjermingsfradraget kan utbetales skattefritt. 3.2 Innføring av merskatt på renteinntekter til privatpersoner Stortinget har også sluttet seg til Regjeringens forslag om å innføre en ekstra skatt på renteinntekter som utbetales på lån fra privatpersoner til aksjeselskap, i den grad renten overstiger et beregnet skjermingsfradrag. Bestemmelsen er vedtatt for å hindre at eiere velger å lånefinansiere sitt selskap i stedet for å skyte inn aksjekapital. Den tilleggsskattepliktige renteinntekt skal beregnes etter fradrag for skjerming. Skjermingen beregnes ved at lånesaldoen i begynnelsen av hver kalendermåned multipliseres med en skjermingsrente. Ubenyttet skjermingsfradrag fra en måned kan ikke fremføres til fradrag i senere måneder. Det skal skje en samordning av alle låneforhold mellom et selskap og en långiver. Skjerming samordnes derimot ikke for en långivers lån til ulike selskaper. Skjermingsrenten skal være den samme som for aksjegevinster- og utbytte, og bygge på risikofri rente uttrykt ved årsgjennomsnittet av femårige statsobligasjoner. Det vil bli gitt nærmere regler ved forskrift. Den tilleggsskattepliktige renteinntekt settes til 72 % av faktiske påløpte renter på mottakerens hånd. Derved likestilles mottatte renteinntekter med mottatt utbytte fra beskattet overskudd på utdelende selskaps hånd. Effektiv skattesats på renteinntekter utover skjerming blir 48,16 %. 5

6 Bestemmelsen skal gjelde lån fra privatpersoner generelt, uavhengig av om långiveren er aksjonær eller ikke. Dette vil ventelig virke negativt inn på mulighetene for selskaper innenfor aksjonærmodellen til å reise risikovillig lånekapital og benytte hybride instrumenter med høy risiko og motsvarende høy avkastning. 3.3 Opphevelse av delingsmodellen for aksjonærer nærmere om virkningstidspunktet En konsekvens av innføring av aksjonærmodellen, er at delingsmodellen for aksjonærer avvikles. Delingsmodellen avvikles fra 1. januar 2006, men vil få betydning for inntekter opptjent i selskapet i 2005, som etter dagens delingsmodell skulle vært beskattet som personinntekt for aksjonæren i Dette innebærer at selv om vilkårene for beregning av personinntekt er oppfylt i 2005, beregnes det ikke personinntekt av aksjeselskapets inntekt for dette året. Aktive aksjonærer vil skattlegges for beregnet personinntekt i selskapet siste gang i inntektsåret 2005 basert på aksjeselskapets inntekt i Vi gjør oppmerksom på at en konsekvens av at delingsmodellen oppheves er at dagens forbud mot at ligningsmyndighetene omklassifiserer utbytte til lønn for aksjonærer i delingsforetak, bortfaller. Delingsreglene beholdes foreløpig uendret for personlig næringsdrivende og deltakerlignede selskaper. Det er nedsatt et ekspertutvalg som utreder muligheten for uttaksbeskatning til erstatning for delingsmodellen i kombinasjon med en skjermingsmodell også for personlige næringsdrivende og deltakerlignede selskaper. Utvalgets innstilling vil foreligge 15. desember Overgangsperiode mellom fritaksmetoden for selskapsaksjonærer og aksjonærmodellen for personlige aksjonærer Fritaksmetoden innføres som nevnt fra 2004, mens aksjonærmodellen først blir innført fra og med 1. januar Dette innebærer at inntektsårene 2004 og 2005 blir en overgangsperiode som har foranlediget flere overgangsbestemmelser som er omtalt nærmere nedenfor. 4.1 Nedbygging av RISK-metoden Reglene om godtgjørelse på utbytte til personlige aksjonærer og RISK-regulering på aksjer opprettholdes generelt frem til aksjonærmodellen blir innført. Herunder vil også beregnet RISK på grunnlag av inntektsårene 2004 og 2005 inngå i skjermingsgrunnlaget når aksjonærmodellen blir innført. Med virkning fra inneværende år, endres RISK-reglene imidlertid som følger: Skattepliktig og skattefritt konsernbidrag skal ikke lenger tillegges ved RISK-fastsettelsen i det mottakende selskap. Dette har sammenheng med at heller ikke skattefritt utbytte under fritaksmetoden medregnes. Selv om dette i utgangspunktet vil kunne lede til dobbeltbeskatning, er sistnevnte dels begrunnet med at det ikke er ønskelig at utbytte som skriver seg fra skattefrie aksjeinntekter under fritaksmetoden skal gi økt RISK og dermed økt skjermingsfradrag under aksjonærmodellen. Å skille mellom utbytte som skriver seg fra skattefrie aksjeinntekter og utbytte som skriver seg fra annen inntekt, har blitt ansett som uforholdsmessig krevende. Det er videre ikke ansett ønskelig at utbytte 6

7 som skriver seg fra inntekter som er opptjent før egen eiertid skal medføre økt skjerming under aksjonærmodellen, særlig siden tillegget i RISK, som motsvares ved tilsvarende fradrag i RISK i det utdelende selskap, ikke lenger vil bli utlignet senere på tidspunktet for realisasjon av aksjen (realisasjons-risk). Realisasjons-RISK oppheves med virkning for realisasjoner som skjer fra og med 26. mars Dette innebærer at et selskap som har solgt aksjer skattefritt under fritaksmetoden, ikke på egne aksjer vil få tillagt akkumulert RISK på de solgte aksjene. Bakgrunnen er at en asymmetri som ble vurdert å kunne uthule skattefundamentene ellers kunne oppstått, ved at aksjer med akkumulert postiv RISK ble realisert før aksjonærmodellen ble innført, mens aksjer med akkumulert negativ RISK ble realisert først på et senere tidspunkt. Reglene om RISK-konsern (gjennomgående RISK) oppheves med virkning fra og med inntektsåret Formålet med de to ovennevnte punktet er blant annet at inntekt som er opptjent i underliggende selskap ikke skal reflekteres i RISK-beløpet på eierselskapet, og således ikke gi grunnlag for økt skjerming for personlige aksjonærer. Følgelig foreslås også reglene om RISK-konsern avviklet, blant annet fordi det ellers kunne blitt kapitalinnlåsninger ved at utbytteutdelinger fra datterselskaper ble holdt tilbake for å øke RISKreguleringen på morselskapets aksjer. 4.2 Beskatning ved utdeling av realiserte og urealiserte skattefrie aksjeinntekter Det innføres to overgangsregler som skal sikre at realiserte og urealiserte skattefrie aksjegevinster ikke skal kunne deles ut uten beskatning før aksjonærmodellen er innført fra 1. januar Ved beslutning om utdeling av slike inntekter i 2005, inntrer beskatning i det utdelende selskap, som følger: Realiserte skattefrie aksjegevinster Utdeling av ubeskattet kapital utløser i dag beskatning i det utdelende selskap gjennom reglene om korreksjonsinntekt. Ubeskattet kapital betyr at det foreligger positive midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige verdier og skattemessige verdier. Utdelinger anses foretatt fra ubeskattet kapital når egenkapitalen i regnskapet er lavere enn summen av innbetalt aksjekapital, overkurs og egenkapitalandelen av netto positive midlertidige forskjeller ( underdekning ). For 2005 vil beskatning utløses når utdelinger til personlige aksjonærer gir en egenkapital som er lavere enn summen av innbetalt aksjekapital, overkurs, egenkapitalandelen av netto positive midlertidige forskjeller og netto skattefrie aksjegevinster som er realisert i perioden 26. mars 2004 til 31. desember 2004 fratrukket betalbar skatt i medhold av overgangsbestemmelsen. Med utdelinger menes avsatt utbytte eller konsernbidrag utover skattepliktig inntekt for 2004, beslutning om utbytte i 2005 som overstiger det utbytte som er avsatt i årsregnskapet for 2004 eller kapitalnedsettelse i 2005 som overstiger skattemessig innbetalt aksjekapital og overkurs. Med utdeling til personlige aksjonærer menes utdeling direkte, eller indirekte 7

8 ved gjennomgående utbytte mellom flere selskaper, til personlige aksjonærer som har rett til godtgjørelse for mottatt aksjeutbytte, og som dermed mottar utbytte skattefritt inntil aksjonærmodellen innføres fra Det skattepliktige beløp settes slik at selskapet kommer i samme posisjon som om den ellers skattefrie gevinsten var skattepliktig med derpå følgende utdeling av beskattede midler til aksjonærene. Det skattepliktige beløp reduseres med korreksjonsinntekt som utløses i 2004 eller 2005 på grunn av utdelinger som er besluttet på selskapets generalforsamling i Urealiserte skattefrie aksjegevinster På grunn av fritaksmetoden vil tidligere midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på aksjer bli permanent skattefrie. For inntektsårene 2004 og 2005 skal forskjellene med virkning for beregning av korreksjonsinntekt imidlertid fortsatt anses som midlertidige forskjeller. Ved beregning av korreksjonsinntekten skal forskjellene videre medtas med 100%, og ikke med 72% (egenkapitalandelen). Dette fordi det i regnskapet ikke lenger vil bokføres utsatt skatt med 28% på forskjellene. Formålet med endringen er at heller ikke urealiserte skattefrie aksjegevinster skal kunne deles ut uten beskatning til personlige aksjonærer, før aksjonærmodellen innføres fra Generasjonsskifter nye regler om skattlegging av aksjer mottatt ved arv og gave Etter gjeldende regler vil arveavgiftsgrunnlaget utgjøre skattemessig kostpris på aksjer ervervet ved arv og gave. Finanskomiteen sluttet seg også til Regjeringens forslag om å endre disse reglene. De nye reglene innebærer at mottaker overtar opprinnelig eiers skattemessige inngangsverdi på aksjene. Det samme gjelder de øvrige skatteposisjonene som skjermingsgrunnlag og fremførbart skjermingsfradrag. Begrunnelsen for de nye reglene om kontinuitet er å gjøre aksjonærmodellen mer robust mot effekter av gaver og arv. Tilbakeholdt utbytte ville med gjeldende regler om diskontinuitet øke skjermingsgrunnlaget. Målet med de nye reglene er å gjøre den skattemessige behandlingen av aksjen upåvirket av at den går over til en ny eier ved gave eller arv. Når det foreligger latente gevinster eller tap er det dessuten vedtatt at det skal tas hensyn til nåverdien av gevinsten og tapets skatteeffekt i arveavgiftsgrunnlaget. Den gjeldsforpliktelsen som overtas gjennom latent skatt av latent gevinst gir redusert arveavgiftsgrunnlag. Fordelen av et tapsfradrag behandles motsatt. Skatteeffektens størrelse er avhengig av tiden frem til realisasjon, noe som er usikkert. Nåverdien av skatteeffekten er derfor fastsatt sjablonmessig til 20%. Prinsippet om kontinuitet er ikke helt konsekvent. Dersom arveavgiftsgrunnlaget er lavere enn opprinnelig eiers kostpris blir mottakers inngangsverdi og skjermingsgrunnlag uansett ikke høyere enn avgiftsgrunnlaget. Gave eller arv i en slik situasjon medfører tap av skjermingsfradrag og økt skatt av eventuell gevinst for mottaker senere. De nye reglene skal tre i kraft fra 1. januar 2006, og det bør i god tid før dette vurderes om et generasjonsskifte etter 8

9 gamle eller nye regler er å foretrekke. For eiere med lave eller negative inngangsverdier vil overføring av aksjene ved gave nå være gunstig for å få etablert skattemessig inngangsverdi og skjermingsgrunnlag etter arveavgiftsgrunnlaget. Et generasjonsskifte bør ses i sammenheng med behov for å forberede en overgang til eierskap gjennom holdingselskap. Dersom en vil tilpasse seg fritaksmodellen, ta vare på skatteposisjoner og samtidig iverksette et generasjonsskifte kan det være aktuelt å kombinere gaver til neste generasjon, overføring av aksjer til et nytt holdingselskap etter de vedtatte overgangsreglene eller ved ordinært salg samt overføring ved fusjon og fisjon. lineær verdiforringelse. For nyere yrkesbiler vil dette kunne bety at begrensningen på 75 % vil få noe mindre betydning målt i kroner. * * * Når det gjelder skattereformen for øvrig og nye skatteregler for 2005, er Regjeringens forslag vedtatt uten endringer. I den forbindelse vises det til en nærmere omtale i vårt nyhetsbrev av 7. oktober Omlegging av beskatningen av firmabil og yrkesbil Etter gjeldende regler blir firmabil beskattet ved en antatt privat kjørelengde på km + faktisk kjøring mellom hjem og arbeidssted og på grunnlag av fordelssatser basert på bilens listepris. Regjeringen foreslo nå vedtatt av Odelstinget at fordelsbeskatningen beregnes med 30% av bilens listepris under kr % av overskytende listepris. Når bilen er eldre enn tre år beregnes fordelen med de nevnte prosentsatser på grunnlag av 75 % av bilens listepris. For den som disponerer yrkesbil vil den private fordelen bli fastsatt på samme måte og redusere de faktiske kostnadene til bilhold. Den private fordelen skal fremdeles ikke overstige 75 % av bilens samlede kostnader (faktiske kostnader + verdiforringelse). Verdiforringelsen skal heretter beregnes som en 17 % saldoavskrivning og ikke som en 10 % 9

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Beskatning av personlige eiere i aksjeselskaper mv.

Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Beskatning av personlige eiere i aksjeselskaper mv. Innhold Kapittel 1 Innledning.................................. 13 1.1 Skattereformen 2004 2006: Bakgrunn................. 13 1.2 Ikrafttredelsen...................................... 14 1.3 Når kommer

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Nyheter: statsbudsjettet 2016 og forslag til skattereform

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2009. Informasjonen nedenfor

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått mange henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2007. Informasjonen nedenfor

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Harry Tunheim Advokat/Senior Legal Counsel Eierskiftealliansen Skien 20. mars 2014 Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte Endringer i

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter 1 Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg dag.ramsberg@bdo.no

Detaljer

Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond

Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 08.07.2015 Vår ref.: 15-604/HH Deres ref.: 14/1798 SL TV/HKT Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond Finans Norge viser til

Detaljer

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi Foretaksmodellen Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi 1 DAGENS TEMA skattereformen 2005-2006 Kort om hensyn målsettinger forskjellige modeller nye ord og uttrykk Hovedtema

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg 1 Agenda

Detaljer

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter www.pwc.com Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Partner/Advokat Gunnar Bøyum, Advokatfirmaet Sogn og Fjordane - lokal kompetanse i heile fylket 28 år i Sogn og Fjordane (etablert i 1987) Kontor

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Olav S. Platou, Senior legal counsel

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Olav S. Platou, Senior legal counsel Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Olav S. Platou, Senior legal counsel Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte Endringer i skatte- og arveavgiftsregler fra 1.1.2014 Eierstruktur

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Overskuddsdisponering/ -optimalisering.

Overskuddsdisponering/ -optimalisering. Overskuddsdisponering/ -optimalisering. Ragnar Nesdal 95 88 01 05 rnesdal@deloitte.no 8. desember 2010 1 2003 Firm Name/Legal Entity Innhold Skatteforhold i selskapet / konsernet Utbytte Konsernbidrag

Detaljer

Skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer

Skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer Skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer H08 Skatterett valgemne Harald Hauge (hh@harboe.no) 1. Innledning - problemstillinger i selskapsbeskatningen 1.1 De alminnelige reglene om skattlegging av økonomisk

Detaljer

1. Redusert skattesats for selskaper Selskapsskatten foreslås redusert til 25 % for 2016, fra dagens 27 %.

1. Redusert skattesats for selskaper Selskapsskatten foreslås redusert til 25 % for 2016, fra dagens 27 %. Nyhetsbrev skatt Statsbudsjettet for 2016 Regjering har lagt frem sitt forslag til skatte- og avgiftsendringer i statsbudsjettet for 2016, samt stortingsmeldingen om ny skattereform som følger opp forslagene

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Eierskifter: Eierstruktur forut for

Detaljer

Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond

Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond Saksnr. 14/1798 14. april 2015 Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG AV FORSLAGENE... 3 3 GJELDENDE REGLER... 5 4 PROBLEMER MED GJELDENDE REGLER...

Detaljer

AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE

AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE I forbindelse med innføring av nye skatteregler for beskatning av aksjegevinst og aksjeutbytte,

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA 19.12.2012 Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA Innledning Omdanning fra en selskapsform til en annen vil i utgangspunktet innebære skattemessig realisasjon

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v15) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

Frokostseminar 22. april 2015

Frokostseminar 22. april 2015 Frokostseminar 22. april 2015 Forslag til nye skatteregler for verdipapirfond Kjersti Trøbråten, Harald Willumsen, Arvid Aage Skaar og Marius Sollund 01 Kort om dagens regelverk 01 Kort om dagens regelverk

Detaljer

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE av Professor Terje Hansen Foredrag på jubileumsseminar i anledning Knut Boyes 70-årsdag Bergen, 9. februar 2007 TH 2. 2. 2007 Side 1 DE SUPERRIKE

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011 Bytteforholdet ved fusjon (aksjeloven 13-2, jf. skatteloven 11-2 flg. og 10-34) To selskap med identisk eiersits ønsket å gjennomføre

Detaljer

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015 Oktober 2015 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til Statsbudsjett for 2016 og Skattemeldingen Bedre skatt En skattereform for omstilling

Detaljer

Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige?

Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige? TLS Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige? Frokostmøte, Eierskiftealliansen i Hordaland Skatt og avgift Sentral, men ikke avgjørende faktor for valg

Detaljer

Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer

Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer Ikke alle oppgavene omtales her. Oppgave 2. Etter asl. 8-1, 1. ledd kan selskapet i utgangspunkt dele ut annen egenkapital på 1 200 000

Detaljer

Høring skattemessig behandling av verdipapirfond

Høring skattemessig behandling av verdipapirfond Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Oslo, 7. juli 2015 Deres ref 14/1798 SL TV/HKT Høring skattemessig behandling av verdipapirfond Det vises til departementets høringsbrev datert 14. april.

Detaljer

Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H11. Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no)

Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H11. Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H11 Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Forord: Undervisningen går relativt sent i semesteret, konsentrert og med nokså få timer. Ordinære

Detaljer

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag Statsbudsjettet 2016 Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen Satser, innslagspunkter og fradrag 1 Satser 2016 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1,2 millioner kroner til

Detaljer

Delen skal også fylles ut for realiserte tegningsretter eller tildelingsbevis. Unntatt er aksjer i boligselskaper som nevnt i skatteloven 7-3.

Delen skal også fylles ut for realiserte tegningsretter eller tildelingsbevis. Unntatt er aksjer i boligselskaper som nevnt i skatteloven 7-3. Skatteetaten Rettledning til Aksje- og andelsoppgave over inngangsverdi, utbytte og realisasjon for 2008 INNLEDNING Skjemaet er delt i tre deler. I Del 1 gis opplysninger om aksjer mv. som er i behold

Detaljer

Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H12 (JUS5980) Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no)

Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H12 (JUS5980) Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H12 (JUS5980) Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Forord: Undervisningen går konsentrert og med nokså få timer. Ordinære forelesninger har

Detaljer

Skatteetaten Rettledning til Aksjer og fondsandeler mv. 2014 Fastsatt av Skattedirektoratet

Skatteetaten Rettledning til Aksjer og fondsandeler mv. 2014 Fastsatt av Skattedirektoratet Skatteetaten Rettledning til Aksjer og fondsandeler mv. 2014 Fastsatt av Skattedirektoratet INNLEDNING Skjemaet er delt i tre deler. I Del 1 gis opplysninger om aksjer mv. som er i behold ved utgangen

Detaljer

Oppgavesett 16 (R. v. 2000) Løsning (Osl16.doc) ajour h15

Oppgavesett 16 (R. v. 2000) Løsning (Osl16.doc) ajour h15 Oppgavesett 16 (R. v. 2000) Løsning (Osl16.doc) ajour h15 DEL 1 AS HANDEL Oppgave a - Andersens aksjesalg i X3 Se sktl 10-10 til 10-12 og 10-30 til 10-36 Forutsetter at dagens skatteregler (Aksjonærmodellen)

Detaljer

Lenke til publisert versjon: http://www.idunn.no/ts/skatt/2010/03/art04?highlight=#highlight (Det kan være restriksjoner på tilgang)

Lenke til publisert versjon: http://www.idunn.no/ts/skatt/2010/03/art04?highlight=#highlight (Det kan være restriksjoner på tilgang) Olsen, H.S. (2010) Nye arveavgiftsregler ved arv av ikke børsnoterte aksjer tilpasningsmuligheter. Skatterett, 29(3), pp. 276-286 Lenke til publisert versjon: http://www.idunn.no/ts/skatt/2010/03/art04?highlight=#highlight

Detaljer

Fakultetsoppgave skatterett H10

Fakultetsoppgave skatterett H10 Fakultetsoppgave skatterett H10 Peder Ås eier en enebolig i Storeby som han selv bor i med sin familie. I sokkeletasjen er det en hybelleilighet som han leier ut. Han har tatt opp et banklån for å finansiere

Detaljer

meldinger SKD 4/06, 13. mars 2006

meldinger SKD 4/06, 13. mars 2006 Skattedirektoratet meldinger SKD 4/06, 13. mars 2006 Skattereformen 2004-2006 Innledning...4 1.1 Endringer i skattlegging av næringsvirksomhet... 4 1.1.1 Skjermingsmetoden... 4 1.1.2 Aksjonærmodellen...

Detaljer

Aktuelt fra Finansdepartementet. ved førstekonsulent Kristian Oppebøen

Aktuelt fra Finansdepartementet. ved førstekonsulent Kristian Oppebøen Aktuelt fra Finansdepartementet ved førstekonsulent Kristian Oppebøen Temaer for foredraget: St. meld. nr. 2 (2003-2004) departementets oppfølgning av Kon- Kraft rapporten om skatt Retningslinjer for praktiseringen

Detaljer

Aksjer og egenkapitalbevis 2013. Detaljert (RF-1088D) RETTLEDNING TIL

Aksjer og egenkapitalbevis 2013. Detaljert (RF-1088D) RETTLEDNING TIL RETTLEDNING TIL Aksjer og egenkapitalbevis 2013 Detaljert (RF-1088D) INNHOLD 2 Hvem skal levere oppgaven 2 Når skal oppgaven leveres 2 Hva er Aksjer og egenkapitalbevis 2013 Detaljert (RF-1088D) 2 Hva

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IX - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE IX - LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE IX - LØSNING GOL09.doc v13 9.1 Andersen har kjøpt aksjer til underkurs i "eget" selskap a) og b) Markedsverdi X5: 10 2 000 20 000 Kjøpesum X5: 10 1 000 10 000 Underkurs, fordel av arbeid,

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Når skal oppgaven leveres

Når skal oppgaven leveres RETTLEDNING TIL Aksjer og egenkapitalbevis 2013 Forenklet (RF-1088F) INNHOLD 2 Hvem skal levere oppgaven 2 Når skal oppgaven leveres 2 Hva er Aksjer og egenkapitalbevis 2013 Forenklet (RF-1088F) 2 Hva

Detaljer

Skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer H10 Skatterett valgemne Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no)

Skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer H10 Skatterett valgemne Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer H10 Skatterett valgemne Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) 1. Innledning - problemstillinger i selskapsbeskatningen De alminnelige reglene om skattlegging

Detaljer

AS og eiere. Bente S. Lundekvam, Skatt vest avd. Forebygging

AS og eiere. Bente S. Lundekvam, Skatt vest avd. Forebygging AS og eiere Bente S. Lundekvam, Skatt vest avd. Forebygging Kontaktinformasjon til skatteetaten Tlf: 800 800 00 (landsdekkende nr.) E-post: skattvest@skatteetaten.no Web: www.skatteetaten.no Adresser:

Detaljer

Etablering av holdingstruktur - oppsplitting av virksomhetsområder - spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring

Etablering av holdingstruktur - oppsplitting av virksomhetsområder - spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 20/12. Avgitt 03.08.2012 Etablering av holdingstruktur - oppsplitting av virksomhetsområder - spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring (ulovfestet gjennomskjæring)

Detaljer

OSL11.doc (à jour h15) OPPGAVESETT 11 (R. H-95) LØSNINGSFORSLAG

OSL11.doc (à jour h15) OPPGAVESETT 11 (R. H-95) LØSNINGSFORSLAG 1 OSL11.doc (à jour h15) OPPGAVESETT 11 (R. H-95) LØSNINGSFORSLAG DEL 1 - Årsoppgjør for X5 Andersen & Co. AS Oppgave a Note A) Varekostnad i finansregnskapet 16 000 000 +Redusert regnskapsmessig nedskrivning

Detaljer

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd.

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 3/14. Avgitt 14.2.2014. Omdanning av IS, med NUF som stille deltaker, til AS. Skatteloven 11-20 og 9-14. Skattedirektoratet kom til at et indre selskap

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011 Fisjon med etterfølgende rettet emisjon, spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring (ulovfestet rett) Saken gjelder spørsmålet

Detaljer

Aksjeoppgaven 2014 (RF-1088)

Aksjeoppgaven 2014 (RF-1088) RETTLEDNING TIL Aksjeoppgaven 2014 (RF-1088) INNHOLD 2 Hvorfor finnes det 2 oppgaver og hva er forskjellen 2 Hva er «Aksjeoppgaven 2014 Forenklet» (RF-1088F) 2 Hva er «Aksjeoppgaven 2014 Detaljert» (RF-1088D)

Detaljer

OSL11.doc (à jour v13) OPPGAVESETT 11 (R. H-95) LØSNINGSFORSLAG

OSL11.doc (à jour v13) OPPGAVESETT 11 (R. H-95) LØSNINGSFORSLAG 1 OSL11.doc (à jour v13) OPPGAVESETT 11 (R. H-95) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 - Årsoppgjør for X5 Andersen & Co. AS Note A) Varekostnad i finansregnskapet 16 000 000 +Redusert regnskapsmessig nedskrivning

Detaljer

Nøytral skattlegging av finansielle instrument?

Nøytral skattlegging av finansielle instrument? Nøytral skattlegging av finansielle instrument? Benn Folkvord og Bernt Arne Ødegaard Nov 2011 Sammendrag I en artikkel publisert i Praktisk Økonomi og Finans av Bjerksund mfl. (2009) hevder man at det

Detaljer

Skatterett valgemne løsningsforslag oppgaver. Aksjer solgt i desember Aksjeutbytte per aksje 20 Ikke eid over årsskiftet og derfor ingen skjerming

Skatterett valgemne løsningsforslag oppgaver. Aksjer solgt i desember Aksjeutbytte per aksje 20 Ikke eid over årsskiftet og derfor ingen skjerming Skatterett valgemne løsningsforslag oppgaver Oppgave 1 Alt 1: Aksjer solgt i desember Aksjeutbytte per aksje 20 Ikke eid over årsskiftet og derfor ingen skjerming Gevinstberetning per aksje: 75000/50 100000/100

Detaljer

Lovendringer og dommer

Lovendringer og dommer Lovendringer og dommer EBL Skatteseminar, 21. oktober 2008 Advokat Morten Fjermeros Advokat Bendik Christoffersen www.thommessen.no Skatterett- ajourføring oktober 2008 Lovendringer Dommer Avgjørelser

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Kapitalnedsettelse, fusjoner, fisjoner og ulovfestet gjennomskjæring

Kapitalnedsettelse, fusjoner, fisjoner og ulovfestet gjennomskjæring Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 30/12. Avgitt 17.12.2012 Kapitalnedsettelse, fusjoner, fisjoner og ulovfestet gjennomskjæring (skatteloven 11-1 flg., og ulovfestet gjennomskjæring)

Detaljer

Oppgavesett 18 (R. v. 2000) Løsning (Osl18.doc) ajour v13

Oppgavesett 18 (R. v. 2000) Løsning (Osl18.doc) ajour v13 Oppgavesett 18 (R. v. 2000) Løsning (Osl18.doc) ajour v13 OPPGAVE 1 AS HANDEL Siden vi skal benytte gjeldende skatteregler, er det sett bort fra eventuell RISKregulering for tiden før salget av aksjene.

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Eierskiftealliansen - Sotra 24. november 2015 Advokat/partner Rolf Erik Disch 1 Agenda Aksjonærmodell og fritaksmetode Skatteposisjoner Skattemessige

Detaljer

Høring forslag til fastsettelse av forskrift om beregning av flaggkrav i den norske rederiskatteordningen mv. Skattedirektoratets kommentarer

Høring forslag til fastsettelse av forskrift om beregning av flaggkrav i den norske rederiskatteordningen mv. Skattedirektoratets kommentarer Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Katrine Stabell 15.11.2006 16.02.2007 Telefon Deres referanse Vår referanse 05/3804 SL RH/rla 2006/510426 /RR-NB/ KST/ 008 Finansdepartementet Postboks

Detaljer

Generasjonsskifte og salg av bedrift Viktige skatte- og avgiftsmessige forhold

Generasjonsskifte og salg av bedrift Viktige skatte- og avgiftsmessige forhold Generasjonsskifte og salg av bedrift Viktige skatte- og avgiftsmessige forhold Drammen 18.11.2015 Generelt om relevante skatteregler og skatteposisjoner Generelt om relevante skatteregler og skatteposisjoner

Detaljer

Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H13 (JUS5980) Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no)

Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H13 (JUS5980) Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H13 (JUS5980) Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Forord: Det er nokså få timer til disposisjon. Ordinære forelesninger har da lite for seg.

Detaljer

2. Aksje ervervet før 1. januar 1989, oppregulert inngangsverdi

2. Aksje ervervet før 1. januar 1989, oppregulert inngangsverdi ANSKAFFELSESVERDI PÅ AKSJER I NORSKE SKOG. De norske aksjonærene i Norske Skog har fått tilsendt dokumentet Utskrift fra aksjonærregistret. Oppgaven skal returneres det lokale ligningskontoret innen 30.

Detaljer

Osl20 (ajour h 2012) Løsningsforslag Oppgavesett 20 (R. v 2004) Oppgave 1 omdanning til AS.

Osl20 (ajour h 2012) Løsningsforslag Oppgavesett 20 (R. v 2004) Oppgave 1 omdanning til AS. Osl20 (ajour h 2012) Løsningsforslag Oppgavesett 20 (R. v 2004) Oppgave 1 omdanning til AS. Spørsmål 1 omdanning til AS uten beskatning Se sktl 11-20 med tilhørende forskrift. Aksjeselskapet viderefører

Detaljer

Aksjeoppgaven 2015 (RF-1088)

Aksjeoppgaven 2015 (RF-1088) RETTLEDNING TIL Aksjeoppgaven 2015 (RF-1088) INNHOLD 2 Det finnes to oppgaver 2 Hvorfor finnes det to oppgaver og hva er forskjellen 2 «Aksjeoppgaven 2015 Forenklet» (RF-1088F) 2 «Aksjeoppgaven 2015 Detaljert»

Detaljer

Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 15 stp, høsten 2014.

Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 15 stp, høsten 2014. Osl38 h15 Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 15 stp, høsten 2014. Del 1. Oppgave a. Skattemessig varekostnad i X13. Lovhenvisning Varebeholdning pr. 01.01.X13, anskaffelseskost. Sktl 14-5.2.

Detaljer

30. Straffebestemmelser...7 31. Ikrafttredelse... 7

30. Straffebestemmelser...7 31. Ikrafttredelse... 7 Utkast Kap.. Anvendelse av allmennaksjelovens regler for egenkapitalbevis...2. Anvendelsesområde og definisjoner...2 2. Registrering i Verdipapirsentralen...2 3. Overdragelse... 2 4. Utstedelse av egenkapitalbevis...2

Detaljer

Skattemessige konsekvenser ved valg av selskapsform; enkeltpersonforetak og aksjeselskap

Skattemessige konsekvenser ved valg av selskapsform; enkeltpersonforetak og aksjeselskap Skattemessige konsekvenser ved valg av selskapsform; enkeltpersonforetak og aksjeselskap Bacheloroppgave utført ved Høgskolen Stord/Haugesund Økonomisk-administrativ utdanning Av: Cathrine Gressvoll Berge

Detaljer

Oppgavesett 20 Løsning (R. h.2005) osl20.doc à jour h 2015

Oppgavesett 20 Løsning (R. h.2005) osl20.doc à jour h 2015 Oppgavesett 20 Løsning (R. h.2005) osl20.doc à jour h 2015 DEL 1 Oppgave a : Selskapets skattepliktige inntekt. Ser først på endringen i midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Advokat/partner Rune Sandseter 26. november 2015 1 Agenda Aksjonærmodell og fritaksmetode Skatteposisjoner Skattemessige forhold knyttet til kjøp og

Detaljer

Skatt og generasjonsskifte i virksomhet. Professor Frederik Zimmer H11

Skatt og generasjonsskifte i virksomhet. Professor Frederik Zimmer H11 Skatt og generasjonsskifte i virksomhet Professor Frederik Zimmer H11 Disposisjon 1. Innledning 2. Inntektsskatt generelt 3. Arveavgift generelt 3.1 Avgiftsplikt 3.2 Gaver til/fra selskaper/stiftelser

Detaljer

Osl20 (ajour v14) Løsningsforslag Oppgavesett 20 (R. v 2004) Oppgave 1 omdanning til AS.

Osl20 (ajour v14) Løsningsforslag Oppgavesett 20 (R. v 2004) Oppgave 1 omdanning til AS. Osl20 (ajour v14) Løsningsforslag Oppgavesett 20 (R. v 2004) Oppgave 1 omdanning til AS. Spørsmål 1 omdanning til AS uten beskatning Se sktl 11-20 med tilhørende forskrift. Aksjeselskapet viderefører de

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

Revisoreksamen i skatterett våren 2007 - Løsningsforslag

Revisoreksamen i skatterett våren 2007 - Løsningsforslag osl23.doc h15 Revisoreksamen i skatterett våren 2007 - Løsningsforslag DEL 1 Aksjonærmodellen kontinuitetsprinsippet sktl 10-33 Oppgave a: Inngangsverdi og skjermingsgrunnlag for 5 000 arvede børsnoterte

Detaljer

Innhold. Innhold 3. Forord... 13. 1 Innledning... 15. 2 Stiftelse... 17

Innhold. Innhold 3. Forord... 13. 1 Innledning... 15. 2 Stiftelse... 17 Innhold Forord... 13 1 Innledning... 15 2 Stiftelse... 17 A Selskapsrettslige bestemmelser... 17 2.1 Stifterne... 17 2.2 Minstekrav til aksjekapital... 17 2.3 Opprettelse av stiftelsesdokument m/vedlegg...

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Organisasjonsnummer. Skadeforsikringsselskaper: Nærmere spesifisering av forsikringstekniske avsetninger m.v.

Organisasjonsnummer. Skadeforsikringsselskaper: Nærmere spesifisering av forsikringstekniske avsetninger m.v. Skatteetaten Næringsoppgave 3 for 2014 for forsikringsselskap, pensjonskasser mv. Se rettledningen (RF-1172) om fortegnsbruk i skjema Vedlegg til selvangivelsen Foretakets navn, adresse mv: Regnskapsperiode

Detaljer

Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser. Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no

Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser. Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no 1 Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no Ingen arveavgift fra 1. januar 2014 oendringen får betydning for gaver som gis etter 31. desember 2013, og for

Detaljer

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11)

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 24/13 Avgitt 05.11.2013 Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Skattyter hadde 50 A-

Detaljer

Lovvedtak 37. (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 4 L (2015 2016), jf. Prop. 1 LS (2015 2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015 2016)

Lovvedtak 37. (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 4 L (2015 2016), jf. Prop. 1 LS (2015 2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015 2016) Lovvedtak 37 (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 4 L (2015 2016), jf. Prop. 1 LS (2015 2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015 2016) I Stortingets møte 14. desember 2015 ble det gjort

Detaljer

NTAVGIFT. flere tilpasningsmuligheter

NTAVGIFT. flere tilpasningsmuligheter AKTUELT Tekst: Gjesteskribenter: advokat Thorvald Nyquist og advokatfullmektig Ina Wikborg, Deloitte Advokatfirma DA Foto: Arvi Tikkanen & IstockPhoto DOKUME 68 ESTATE MAGASIN 4/2008 NTAVGIFT flere tilpasningsmuligheter

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter 1 Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg dag.ramsberg@bdo.no

Detaljer

Mentor Ajour. Konserninterne rentefradrag - en analyse av foreslåtte begrensninger. Informasjon til PwCs klienter Nr 6, juni 2013

Mentor Ajour. Konserninterne rentefradrag - en analyse av foreslåtte begrensninger. Informasjon til PwCs klienter Nr 6, juni 2013 www.pwc.no Informasjon til PwCs klienter Nr 6, juni 2013 Mentor Ajour Konserninterne rentefradrag - en analyse av foreslåtte begrensninger Som omtalt i Mentor Ajour nr 4/2013, har Finansdepartementet publisert

Detaljer

Løsningsforslag på eksamen i skatte- og avgiftsrett/skatterett revisoreksamen, 15 studiepoeng, våren 2014.

Løsningsforslag på eksamen i skatte- og avgiftsrett/skatterett revisoreksamen, 15 studiepoeng, våren 2014. Osl37 h15 Løsningsforslag på eksamen i skatte- og avgiftsrett/skatterett revisoreksamen, 15 studiepoeng, våren 2014. Del 1. Del 1-I Oppgave a: Hva blir Ole Olsens alminnelige inntekt for 20X1? Alminnelig

Detaljer

Revisoreksamen i skatterett våren 2007 - Løsningsforslag

Revisoreksamen i skatterett våren 2007 - Løsningsforslag osl26.doc v13 Revisoreksamen i skatterett våren 2007 - Løsningsforslag Oppgave 1 Aksjonærmodellen kontinuitetsprinsippet sktl 10-33 Spørsmål 1: Inngangsverdi og skjermingsgrunnlag for 5 000 arvede børsnoterte

Detaljer

likeledes føre til en skattereduserende forskjell.

likeledes føre til en skattereduserende forskjell. Skatteetaten Rettledning til RF-1217 Forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier Fastsatt av Skattedirektoratet Skjemaet skal fylles ut av alle som utarbeider årsregnskap etter regnskapsloven

Detaljer

Aksjegevinst eller aksjeutbytte?

Aksjegevinst eller aksjeutbytte? Aksjegevinst eller aksjeutbytte? Grensen mellom gevinst- og tapsreglene og utbyttereglene i norsk rett, og forholdet til skatteavtalenes fordelingsregler Kandidatnummer: 207 Leveringsfrist: 15. januar

Detaljer

OMORGANISERING AV FORETAK v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 7. mars 2013

OMORGANISERING AV FORETAK v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 7. mars 2013 OMORGANISERING AV FORETAK v/erik Wold og Roger Sporsheim Frokostseminar Sparebanken Møre 7. mars 2013 Dagens tema Ulike former for omorganisering Omorganisering for å oppnå mer hensiktsmessig eierstruktur

Detaljer

b) Beregn Smiths alminnelige inntekt i Norge. Satser for 2015 er benyttet.

b) Beregn Smiths alminnelige inntekt i Norge. Satser for 2015 er benyttet. Løsningsforslag Oppgavesett 21 ( R. h 2004) Osl21.doc à jour v15 Oppgave 1 John Smith, midlertidig opphold i Norge a) Blir Smith skattepliktig til Norge? Oppholdet i Norge er under 183 dager. Men Smith

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer