Myke linjer harde fakta fra Indikatorrapporten år med norsk Indikatorrapport

Transkript

1 Myke linjer harde fakta fra Indikatorrapporten år med norsk Indikatorrapport Lange linjer i norsk FoU Susanne Sundnes, NIFU Internasjonale trender Kaja Wendt, NIFU Menneskelige ressurser Hebe Gunnes, NIFU Resultater og effekter Michael Spjelkavik Mark, NIFU FoU og innovasjon Frank Foyn, SSB Omstilling Espen Solberg, NIFU

2 Susanne L. Sundnes, NIFU Norsk FoU-innsats i 20 år Lansering av Indikatorrapporten 2017 Jubileumsutgaven 20 år Norges forskningsråd

3 Totale FoU-utgifter i Norge lange linjer; utvikling over 20 år Jevn stigning med enkelte unntak og noen hvileskjær Realvekst per år Totalt 3,2 % Næringslivet 3,2 % UoH-sektoren 4,1 % Instituttsektoren 2,1 % Helseforetakene 12,7 % Utviklingen påvirkes også av omorganiseringer, finanskrise og tekniske forhold Mill. kr Næringslivet Universitets- og høgskolesektoren Instituttsektoren Helseforetak

4 Innretningen er endret vi prioriterer andre områder i dag 2015 Temaområder Energi Miljø Klima Marin Maritim Mat Helse og omsorg Velferd Utdanning Offentlig sektor for øvrig Utviklingsforskning Reiseliv Teknologiområder IKT Bioteknologi Nye materialer Nanoteknologi Temaområder Energiforsyning Miljøteknologi Havbruk Offshoreteknologi Hemil LOS Kult Teknologiområder IKT Bioteknologi Materialteknologi 1995 Mill. kr UoHsektoren Næringslivet Instituttsektoren Mill. kr

5 FoU-finansiering i endring off. midler med gradvis økt betydning Mill. kr Næringslivet Off. uten Forskningsråd Forskningsråd Andre kilder Utlandet uten EU EU

6 Fagområdene vokser skjevt Medisin og helsefag Medisin og helsefag og samfunnsvitenskap øker mest; hhv. 6 % og 4 % årlig realvekst Mill. kr Teknologi Teknologi, matematikk/naturvitenskap og humaniora vokser 2 % reelt per år Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin har kun 0,8 % årlig realvekst Alle fagområder: 3,2 % realvekst per år Samf.vitsk. Mat./nat. Landbruk/fisk/vet.med. Humaniora

7 og BNP-målet er fremdeles nokså fjernt Prosent 2,0 Mill. kr , , , , Næringslivet Instituttsektoren Univ.- og høgskole-sektoren BNP

8 Totale FoU-ressurser i Norge 2016 (foreløpige tall) FoU-utgiftene øker Næringslivet (29,5 mrd) 6,2 prosent UoH-sektoren (20,7 mrd)10,7 prosent Instituttsektoren (13,3 mrd) 3,0 prosent Helseforetakene (4,3 mrd) 8,5 prosent Totalt (63,5 mrd) 5,5 prosent flere FoU-årsverk totalt Mill. kr BNP-andel øker fra 1,93 prosent til 2,04 prosent Næringslivet Universitets- og høgskolesektoren Instituttsektoren Totalt

9

10 Kaja Wendt En verden i endring - Om internasjonale FoU-trender Lansering av Indikatorrapporten 2017 Jubileumsutgaven 20 år Norges forskningsråd

11 FoU og innovasjon - hva gjør andre land? Globalt fokus på FoU-vekst Økonomisk vekst Store samfunnsutfordringer Prioriteringer Satser Norge hensiktsmessig? Utdanningsnivå, BNP, råvareproduserende industri, stor tjenestesektor, mange SMB, digitalisering Mål: høyt velferdsnivå, sysselsetting, høy økonomisk vekst, miljø, fred Konkurranse: naboland i verdenstoppen innen innovasjon og FoU Vi ser på: Fordeling Endring Relatering (BNP, innbyggere)

12 Hvor utføres FoU i 1995? Total FoU PPP$

13 Hvor utføres FoU i 2015? Total FoU PPP$

14 Hvordan endres fordelingen av FoU etter verdens regioner? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% Afrika sør for Sahara Latin-Amerika og Karibia Sør- og Vest-Asia Øst-Asia og Stillehavet Sentral-Asia Arabiske land Sentral- og Øst-Europa Vest-Europa Nord-Amerika 10% 0%

15 Hvor er det størst vekst i FoU-utgiftene?

16 Når var FoU-veksten størst? Prosent Realvekst FoU Realvekst FoU

17 FoU som andel av BNP og per capita

18 Forskertetthet Antall forskere (årsverk) per mill. innbygger Vekst India Mexico Sør-Afrika Brasil Kina Tyrkia Argentina Italia Polen Spania Russland EU 28 Tsjekkia OECD Frankrike USA Storbritannia Australia Canada Nederland Tyskland Østerrike Belgia Japan Sveits Norge Taiwan Sverige Singapore Finland Sør-Korea Danmark Israel 0-100

19 Foretakssektorens andel av FoU vokser mest for de fleste

20 Og andelen offentlig finansiering går ned..

21 Utgifter til FoU over statsbudsjett Prosent 1, ,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Danmark Finland Norge Sverige USA Østerrike Sør-Korea Tyskland Frankrike

22 Total FoU og vitenskapelige artikler Total FoU PPP$ Vit. Artikler USA Kina Japan Tyskland Sør-Korea Frankrike India Storbritannia Russland Brasil Taiwan Australia Spania Nederland Tyrkia Sverige Sveits Mexico Polen Singapore Danmark Finland Norge

23 Total FoU og vitenskapelige artikler per innbygger Singapore Sveits USA Sverige Sør-Korea Danmark Taiwan Tyskland Japan Finland Norge Nederland Australia Frankrike Storbritannia Tsjekkia Spania Kina Russland Polen Tyrkia Brasil Mexico India FoU-utgifter PPP$ per innbygger Artikler per mill. capita

24 Utvikling i vitenskapelig publisering og sitering

25 Viktigste trender siste 20 år Vekst: FoU-utgiftene tredoblet, FoU-årsverk opp 75 %, vitenskapelige artikler fordoblet Sterkest vekst i «nye» FoU-nasjoner vestlige lands hegemoni svekkes Fremover: sterkere vekst utenfor OECD både når det gjelder økonomi og FoU Foretakssektorens FoU utgjør mest, vokser mest Siste år igjen offentlig FoU-vekst, men lavere enn før finanskrisen Løse store samfunnsutfordringer Det globale forskningssystemet ekspanderer og det tradisjonelle bildet er i endring 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Verden uten OECD OECD

26

27 Hebe Gunnes Menneskelige ressurser Lansering av Indikatorrapporten 2017 Jubileumsutgaven 20 år Norges forskningsråd

28 Menneskelige ressurser UNESCO anslår at det ble utført over 8 millioner forskerårsverk i verden i 2014/2015. Av disse ble om lag utført i Norge Forskertettheten i Norge er blant verdens høyeste med rundt forskere per million innbyggere Hva har skjedd i norsk forskning mellom 1995 og 2015? Sterk vekst i antall forskere, doktorander og studenter Økt kvinneandel på alle nivåer Internasjonalisering i form av høyere andel innvandrere blant forskere og doktorander Høyere andel forskere med doktorgrad Endring i fagsammensetningen

29 Antall forskere og utførte FoU-årsverk FoU-årsverk utført av forskere 2015 Næringslivet Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren Forskerpersonale FoU-årsverk Antall hoder

30 70 Flere kvinner i norsk forskning Kvinneandel etter sektor/institusjonstype Prosent Statlige høgskoler Utvalgte stillinger ved universiteter og høgskoler Prosent Professor Offentlig rettede institutter Universiteter Førsteamanuensis Førstelektor 30 Vit.høgskoler m.fl 30 UoH-lektor Næringslivsrettede institutter Postdoktor/ forsker Næringslivet Stipendiat

31 Avlagte doktorgrader etter kjønn og statsborgerskap

32 Mangfold i norsk forskning

33 Mangfold i norsk forskning - bakgrunn Forskerpersonalet Antall Sør-og Mellom- Amerika Afrika Asia Nord- Amerika, Oseania Øst- Europa Vest- Europa ellers Norden PhD-kandidater Antall Prosent Oceania Afrika Asia Amerika Øst-Europa Vest- og Sør-Europa Norden Andel utlendinger

34 FoU-årsverk, innbyggere og FoU-utgifter per innbygger

35 Forskerpersonale med doktorgrad i fylkene Antall Antall 1995 Antall 2015 Andel 1995 Andel 2015 Prosent Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Agderfylkene Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark og Svalbard

36 Antall studenter etter fagområde Antall Humanistiske og estetiske fag Lærerutd. og utd. i pedagogikk Samfunnsfag og juridiske fag Økonomiske administrative fag Naturvit.fag, og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag

37 Viktigste trender siste 20 år Antall forskere i Norge er nær doblet fra 1995 til 2015, fra knapt til i overkant av Kvinneandelen økte fra 24 til 37 prosent i perioden 2014 var en fjerdedel av forskerne og det faglige personalet ved norske universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og helseforetak innvandrere eller etterkommere av innvandrere Antall doktorgrader er mer enn doblet fra 1996 til 2016 I 2015 ble det avlagt 1436 doktorgrader i Norge, mot 602 i 1996 Kvinnene utgjorde en tredjedel av doktorandene i 1995, mot halvparten i perioden Andelen utenlandske statsborgere blant doktorandene har økt fra 10 til 38 prosent Studenttallet har økt fra i 1997 til i 2016 Studentene velger andre fagområder nå enn for 20 år siden. Humaniora og estetiske fag var det største fagfeltet i 1997, og det minste i Dette året var helse-, sosial- og idrettsfag det største fagfeltet Bortsett fra i MNT-fag og økonomisk-administrative fag, er det nå overvekt av kvinnelige kandidater i alle fag

38

39 Michael Spjelkavik Mark Hva får forskerne til? Hva får samfunnet ut av det!!?? Lansering av Indikatorrapporten 2017 Jubileumsutgaven 20 år

40 Økt publiseringsfrekvens skjer ikke på bekostning av økt gjennomslagskraft Norge får flere høyt siterte artikler 14% 1 prosentil 10 prosentil Verdensgjennomsnitt Verdensgjennomsnitt 13% 12% 11% 10% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0%

41 Enkelte institusjoner skiller seg ut med høyere andeler høyt siterte artikler 15% 14% 13% 12% 11% 10% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Andel Verdensgjennomsnitt Nasjonalt gjennomsnitt

42 Langt de fleste artikler publiseres i nivå 1-tidsskrifter men nivå 2-artiklene er de høyst siterte (tall for perioden ) Antall artikler Relativ siteringsindeks Artikler i nivå 1-tidsskrifter Artikler i nivå 2-tidsskrifter Artikler i rene OA-tidsskrifter Antall artikler Siteringsindeks

43 Internasjonalt publiseringssamarbeid skjer i nærområdene og i engelsktalende land

44 Hva får vi ut av det?

45 Økning i antall patentsøkninger og antall patenter Patentsøknader, i alt Patentsøk, norske aktører Patentsøknader norske foretak

46 Stabilt nivå i nyetableringer med forskermedvirkning 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Etablerte bedrifter Nye bedrifter

47 Innovasjon har økende betydning for omsetning i næringslivet 14 12, Prosent av omsetning ,9 6, Andel basert på hele næringslivets omsetning Andel basert på produktinnovatørenes omsetning

48 Betraktninger rundt evalueringer og effektmålinger Men hva måles og hvordan Kan intervjuer/cases generaliseres? Stoler vi på svar fra surveys til deltakerne? Programdeltakere selekteres noe som vanskeliggjør kontrafaktiske analyser Er det hele ikke meget nemmere om de som bruker virkemidlene blir målt på om de er fornøyd??? Nei, selvsagt ikke. Virkemidler må evalueres det er jo dine og mine penger Programansvarlige og -eiere må stå ved kritiske eller ufullstendige evalueringer

49 Sammendrag basert på indikatorer for resultater og effekter Betydelig publiseringsfremgang Stadig fler høyt siterte artikler Fremgang på Innovation Scoreboard* Fremgang på patentsøknader og tildelte patenter Rom for mer deltakelse i internasjonale forskningsprosjekter under H2020 Forskermobilitet til næringsliv går tilbake Forskermedvirkning til nyetableringer er stabil tråds ønske om økning Mangler stadig gode indikatorer for resultater og effekter

50 FoU og innovasjon i norsk næringsliv Frank Foyn Lanseringsseminaret

51 FoU-utgifter i næringslivet og BNP i faste 2005-priser Industri Tjenesteytende næringer Andre næringer (inkl. utvinning av olje og gass) Bruttonasjonalprodukt

52 Utførte årsverk og FoU-årsverk i industri

53 FoU-utgifter i utvalgte tjenesteytende næringer (faste 2005-priser)

54 FoU-utgifter i blant foretak etter hovednæring, i Norden. 2014/2015. Mill..

55 Innovasjonsaktivitet etter type

56 Produktinnovasjoners nyhetsgrad.

57 Innovasjonsaktivitet etter foretakets marked.

58 Innovasjonsaktivitet i Norden

59 Oppsummering: Sterk vekst i FoU, både i forhold til produksjonsutvikling og andre land Klar vridning mot tjenesteytende virksomhet Klar økning i målt innovasjonsaktivitet

60 Espen Solberg NIFU-FI Er vi innstilt på omstilling? Noen utfordringer og forusetninger for samfunnsmessig omstilling i Norge Overblikk fra Indikatorrapporten 2017

61 Indikatorrapporten Hvorfor omstilling? FNs levekårsindeks 2016 Norge Norge Norge Australia Australia Danmark Danmark Sveits Island Sveits Tyskland Sveits Canada Danmark Finland Sverige Singapore Nederland New Zeeland Nederland Canada Finland Irland New Zeeland USA Canada Australia Island USA Sverige Nederland Hong Kong Israel 37 land. 188 land. 155 land

62 Hvorfor omstilling? Indikatorrapporten

63 Indikatorrapporten Omstilling er normalen Andel av alle sysselsatte Jordbruk, skogbruk og fisk Olje og gass, inkl. tjenester Industri Andre sekundærnæringer Tjenestenæringer dominert av privat sektor Offentlig administrasjon og forsvar Undervisning Helse- og omsorgstjenester

64 Indikatorrapporten Flere forskere enn bønder og fiskere Personer involvert i FoU Ansatte i Jordbruk, skogbruk, fiske, fangst og akvakultur

65 Indikatorrapporten Jobbskaping i norsk næringsliv i 2016 Nyetablerte Nedlagte Eksisterende Forretningsmessig tjenesteyting Fagleg, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Omsetning av fast eiendom Finansiering og forsikring Informasjon og kommunikasjon Jobber tapt Nye jobber+ Overnatting og servering Transport og lagring Varehandel Bygg og anlegg Industri Antall ansatte

66 Nye oppgaver, ikke færre jobber Indikatorrapporten Jobber etter sannsynlighet for endring og overflødighet. Utvalgte OECD-land 50 Høy sannsynlighet for automatisering Vesentlig endring i oppgaver Slovakia Tsjekkia Italia Tyskland Østerrike Polen Nederland Storbritannia Gjennomsnitt USA Spania Norge Danmark Canada Irland Sverige Frankrike Japan Belgia Finland Estland Korea Prosent av alle jobber

67 the major domestic challenge of this decade: to maintain full employment at a time when automation, of course, is replacing men Indikatorrapporten

68 Indikatorrapporten the major domestic challenge of this decade: to maintain full employment at a time when automation, of course, is replacing men Kennedy administration, 1961

69 Indikatorrapporten Hva kan erstatte eksportinntektene fra olje og gass? - Realvekst i norsk eksport av varer og tjenester Øvrig eksport Mill. kr Faste 2010-priser Olje og gass, inkl. tjenester, rørtransport og raffinerte produkter Bruttofrakter, utenriks sjøfart Verkstedprodukter

70 Indikatorrapporten Sterk offentlig satsing på energiforskning - Offentlige bevilgninger til FoU etter type energi Energieffektivitet Mill. kr Fornybar energi Fossil energi Karbonfangst og lagring

71 Indikatorrapporten Lang vei til grønt skifte - FoU-utgifter til petroleumsrelatert vs. fornybar FoU Mill. kr Petroleums-forskning totalt Fornybar-forskning totalt

72 Indikatorrapporten Lang vei til grønt skifte - FoU-utgifter til petroleumsrelatert vs. fornybar FoU Mill. kr Petroleumsforskning i næringslivet Fornybar-forskning i næringslivet

73 Indikatorrapporten Hovedpunkter Norge er på mange vis godt innstilt på omstilling. Men. Mer «hverdagsinnovasjon» enn radikal innovasjon i norske foretak Mindre jobbskaping og jobbutskifting de siste årene Et nytt arbeidsliv: Nye oppgaver, mer læring og utradisjonelle karriereveier Større skiller mellom verdiskaping og jobbskaping Den siste utviklingen viser mer grønn forskning men ikke et grønt skifte Omstilling må bidra til et bedre samfunn ikke bare økt vekst.

74 Indikatorrapporten Hvorfor omstilling? FNs levekårsindeks WORLD HAPPINESS REPORT 1. Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden Verden 2026

75