Forslag til planprogram for detaljregulering av Drotningsvik næringsområde

Transkript

1 Forslag til planprogram for detaljregulering av Drotningsvik næringsområde Endring av reguleringsplanene RP Drotningsvik sør industriområde og RP /Drotningsvik sør-øst/ørnetua Bergen tomteselskap April 2012

2 Forord Bergen tomteselskap har sammen med Bergen kommune og flere av grunneierne ønske om og ser behov for å oppgradere og videreutvikle næringsområdet i Drotningsvik. En ny reguleringsplan for området skal legge helhetlige rammer for fortetting og oppgradering, samtidig som den skal gi nødvendig handlingsrom. Reguleringsplanen for Drotningsvik næringsområde skal utarbeides i regi av Bergen tomteselskap AS i samarbeid med grunneiere innenfor området og i samråd med Bergen kommune. Vi ønsker at Drotningsvik også fremover vil fremstå som et konkurransedyktig og attraktivt næringsområde med en samfunnsmessig god og effektiv utnytting av arealene. Parallelt med planarbeidet pågår arbeid med et felles opplegg for drift og vedlikehold av fellesarealer og grøntanlegg. 2

3 INNHOLD INNHOLD BAKGRUNN OG FORMÅL MED ARBEIDET BAKGRUNN FORMÅL AVGRENSING AV PLANOMRÅDET PLANPROSESS OG KONSEKVENSUTREDNING REGULERINGSPLANPROSESSEN MED KONSEKVENSUTREDNING PLANPROGRAM PLANBESKRIVELSE FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNING OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET STATLIGE FØRINGER REGIONALE FØRINGER KOMMUNALE FØRINGER GJELDENDE REGULERINGSPLANER TILGRENSENDE PLANARBEID HOVEDPROBLEMSTILLINGER BYGNINGSMASSE OG UTNYTTING NÆRING VEG OG TRANSPORT GRØNNSTRUKTUR OG GANG- SYKKELADKOMSTER FINANSIERING OG GJENNOMFØRING UTREDNINGSPROGRAM ALTERNATIV SOM SKAL UTREDES BESKRIVELSE UTREDNINGSTEMA FREMDRIFTSPLAN MEDVIRKNING OG INFORMASJON MEDVIRKNING INFORMASJON

4 1 Bakgrunn og formål med arbeidet 1.1 Bakgrunn Fortetting av allerede utbygde bolig og næringsområder er en viktig strategi i gjeldende KPA. Samtidig ser vi at næringsområdene fra -80 og -90 tallet ikke er opparbeidet og utviklet helt i henhold til intensjonene bak reguleringsplanene, som ble utarbeidet den gang. Bergen tomteselskap AS (BTS) har sammen med Bergen kommune ønske om og ser behov for å videreutvikle disse næringsområdene og tilføre områdene kvaliteter, som bidrar til en positiv stedsidentitet. BTS ønsker videre å bidra til en tilfredsstillende drift og vedlikehold av områdene slik at våre næringsarealer også i fremtiden vil fremstå som konkurransedyktige og attraktive. Det er nylig vedtatt omregulering av et isolasjonsbelte ved Janaflaten til næringsformål. Tilhørende planbeskrivelsen omfatter også en arealanalyse for et større område. På møte mellom Byrådsavdeling for byggesak og bydeler og BTS våren 2009 ble problemstillingene nevnt ovenfor drøftet for Drotningsvik. Møtet følges opp med en samlet reguleringsplan for Drotningsvik næringsområde. Det er utarbeidet en mulighetsstudie som viser at området har potensial for fortetting og utvikling av de grønne strukturene. 1.2 Formål Hovedformålet med regulering av Drotningsvik næringsområde er å legge til rette for følgende: Fortetting av næringsarealene. Både utbygging av ubebygde områder, som isolasjonsbelter og økt utnytting av eksisterende næringseiendommer vil bli vurdert. Positiv stedsidentitet, bla gjennom oppgradering av fellesanlegg og grønne strukturer. Flere av grunneierne innenfor området har planer om tilbygg og utvidelser. 1.3 Avgrensing av planområdet Planområdet omfatter områdene innenfor de gjeldende reguleringsplanene: RP Drotningsvik sør industriområde RP /Drotningsvik sør-øst/ørnetua Planområdet er i overkant av 245 daa hvorav om lag 100 daa er innenfor reguleringsplan Drotningsvik sør, og omlag 150 daa er innenfor reguleringsplan Drotningsvik sørøst/ørnetua. Planområdet ligger på sørsiden av riksveg 555; Sotravegen (figur 2). Mot sør og øst grenser området mot Alvøen skole og friområder. I vest grenser området til Janaflaten og et eksisterende boligområde. Planområdet består i hovedsak av variert næringsbebyggelse med lett industri, kontor og arealkrevende handel. 4

5 DROTNINGSVIK NÆRINGSOMRÅDE - FORSLAG TIL PLANPROGRAM Figur 1. Avgrensing av planområdet Janavegen RV 555 Janaflaten Figur 2. Beliggenhet 5

6 2 Planprosess og konsekvensutredning Reguleringsplan for Drotningsvik vil utarbeides som en detaljregulering iht plan og bygningsloven Reguleringsplanprosessen med konsekvensutredning Prosess for reguleringsplan og KU vil være som følger: Oppstartsmøte med kommunen Dialog og møter med grunneierne Utarbeide forslag til planprogram for plan- og utredningsarbeid Varsle oppstart av planarbeid med konsekvensutredning (KU), samt legge ut planprogram til høring/offentlig ettersyn Dialog og undervegsmøter med grunneierne og Bergen kommune Møter med aktuelle offentlige instanser og private interesser Kommunal behandling og vedtak av planprogram Bergen kommune v/byrådet Utarbeide planforslag med KU Kommunal saksbehandling og vedtak om utleggelse av planforslag med KU (1. gangs behandling) til offentlig ettersyn/høring Offentlig ettersyn/høring av planforslag med KU Justere planforslag og KU på bakgrunn av ev. merknader Kommunal saksbehandling (2. gangs behandling) Kommunal behandling/vedtak av reguleringsplan og KU 2.2 Planprogram For alle reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet ( 4-1). Formålet med planprogrammet er å klargjøre premisser og rammer for planarbeidet, herunder fastsette hvilke forhold som skal utredes og/eller beskrives nærmere i planforslag med konsekvensutredning. Et annet formål er å informere relevante myndigheter, organisasjoner og berørte parter, og få innspill til gjennomføringen av reguleringsplan og KU. Planprogrammet skal styrke tidlig medvirkning og avklare viktige problemstillinger på et tidlig tidspunkt i planarbeidet. 2.3 Planbeskrivelse Planbeskrivelsen skal beskrive planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området.. for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. ( 4-2) 6

7 2.4 Forskrift om konsekvensutredning Planarbeidet skal konsekvensutredes iht Forskrift om konsekvensutredning 2d, jf Vedlegg 1. I følge forskriften skal det gjennomføres en konsekvensutredning for alle reguleringsplaner med: Industri, nærings-, lager og kontorbygg samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn m 2. Det forventes at planen vil legge til rette for nye næringsbygg (industri/lager/kontor/forretning) med et samlet areal på over m 2. Formålet med konsekvensutredningen (KU) er å klargjøre virkningene av tiltak som kan få vesentlige konsekvenser for miljø, naturresurser og samfunn. Konsekvensutredningen skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning, både under planlegging av tiltaket og når det tas stilling til om tiltaket skal gjennomføres, eventuelt på hvilke vilkår. 3 Overordnede rammer og premisser for planarbeidet 3.1 Statlige føringer Rikspolitiske retningslinjer for styrking av barn og unge sine interesser i planleggingen.1995 (T-2/08) Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging (T- 5/93) Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre Høringsutkast for rikspolitiske retningslinjer for universell utforming 3.2 Regionale føringer Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel Fylkesdelplan for energi Fylkesdelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Fylkesdelplan for kulturminne Fylkesdelplan: deltaking for alle universell utforming Fylkesplan i Hordaland Klimaplan for Hordaland Kommunale føringer Kommuneplanen (KPA) , vedtatt (figur 2) KPA Temakart Grønnstruktur (figur 3) KPA Temakart Strategisk kart KPA Temakart Sosial infrastruktur KPA Temakart Arkeologi Bergensprogrammet 7

8 Strategisk næringsplan , vedtatt Et overordnet mål i den strategiske næringsplanen er at Bergensregionen skal være blant de fremste arenaer for kunnskapsbasert nyskaping og kreativitet. Kommuneplanens areadel Planområdet er i hovedsak avsatt til nåværende byggeområde i kommuneplanens areadel. Et mindre område i øst er avsatt til regulert friområde. Figur 3. Kommuneplanens arealdel. Temakart for overordnet grønnstruktur viser en mulig fremtidig korridor fra Stiavatnet i nord og sørover mot fri-/frilufts-områdene sør for Alvøen skole. Denne berører vestre del av planområdet. 8

9 DROTNINGSVIK NÆRINGSOMRÅDE - FORSLAG TIL PLANPROGRAM Figur 4. Utsnitt av temakart grønnstruktur. Kommuneplanens arealdel (2025) 3.4 Gjeldende reguleringsplaner Figur 5. Avgrensing av reguleringsplanene (RP Drotningsvik sør industriområde) og RP /Drotningsvik sør-øst/ørnetua). Avgrensingen er identisk med plangrense for den nye planen. 9

10 DROTNINGSVIK NÆRINGSOMRÅDE - FORSLAG TIL PLANPROGRAM Figur 6. RP Laksevåg Drotningsvik sør industriområde. Vedtatt Figur 7. RP Laksevåg Drotningsvik sør-øst/ Ørnetua. Vedtatt

11 Figur 8. RP Laksevåg Drotningsvik sør industriområde (reguleringsendring, markert med rødt). Vedtatt Figur 9. RP Mindre vesentlig reguleringsendring gnr 136 bnr 415/380. Vedtatt Arealene innenfor planområdet er i hovedsak avsatt til byggeområde for industri, spesialområde isolasjonsbelte og sekundærstasjon, friområde, bolig og fareområde - høyspent. Det er avsatt totalt 123 daa til industriformål innenfor planområdet. Fareområdet knyttet til høyspentlinjen (Kollsneslinjen) beslaglegger store arealer i de sentrale delene av planområdet. Reguleringsbestemmelser Gjeldende reguleringsbestemmelser setter følgende krav til bygg og utforming av industriområdene: I industriområdene skal det føres opp industribygg i inntil tre etg. med maks gesimshøyde 12 m og maks mønehøyde 15 m. Bebygd flate skal maksimalt utgjøre 50% av tomtearealet, eller utnyttelsesgraden er 0,5 av nettoareal. Minst 1/5 av tomtearealet skal ha parkmessig behandling. Skjemmende utelagring tillates ikke. Parkeringsdekningen skal være minst 1 parkeringsplass for hver 50 m 2 industriareal. I isolasjonsbeltene skal eksisterende terreng bevares og i beltet mot riksvei 550 skal det opparbeides en voll, som skal ligge 2 m over veglegemet. 3.5 Tilgrensende planarbeid Laksevåg, Rv 555, Breivikskiftet-Drotningsvik, kollektivfelt. Reguleringsplan, planid Reguleringsplan for kollektivfelt langs rv 555 Sotraveien på en strekning, med lengde ca 900 m, mellom Breivikskiftet og Drotningsvik ble godkjent av Bergen bystyre Kollektivfeltene anlegges som en utvidelse av eksisterende veg, som da blir utformet som en smal firefeltsveg med midtdeler. Støyskjermingstiltak inngår i planen. Formålet med planen er å utnytte tilgjengelig kapasitet på Sotraveien bedre, bedre 11

12 framkommelighet for kollektivtransporten i form av egne kollektivfelt og bedre forhold for av- og påkjøring i kryssområdene. Planen regulerer også et akselerasjonsfelt som vil lette påkjøring fra Janavegen til riksvegen. Planarbeidet for Drotningsvik må koordineres mot planarbeidet for kollektivfeltet. Sotrasambandet Rv. 555 Fastlandssambandet Sotra Bergen, Kolltveit Storavatnet. Kommunedelplan Forslag til kommunedelplan for det framtidige Sotrasambandet er under behandling. Planen ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden til Sotrasambandet vil være et omfattende og langsiktig system hvor også fremtidige kollektivløsninger vil bli vurdert. Del av eksisterende isolasjonsbelte mot Sotravegen blir berørt dersom anbefalt løsning for Sotrasambandet blir valgt. Planarbeidet for Drotningsvik må koordineres mot planarbeidet for Sotrasambandet. Reguleringsplan for gnr 137 bnr 486 og475 Sande Eiendom AS varslet i 2009 oppstart av planarbeid for gnr 137, bnr 486 og del av gnr 137, bnr 469 og 475. Plansaken er senere avsluttet og det er byggemeldt og oppført nye bygg på eiendommen. Eiendommen vil inngå i arbeidet med en helhetlig reguleringsplan for Drotningsvik næringsområde. Laksevåg, bnr. 135, bnr. 2 m.fl. Alvøen skole m/tilkomstveier. Reguleringsplan, planid Reguleringsplan for Alvøen skole like sør for Drotningsvik næringsområde ble godkjent i Bergen bystyre Formålet med planen er ny adkomst til Alvøen skole fra Janaflaten. Laksevåg, gnr. 137, bnr. 466 m.fl. Janaflaten. Reguleringsplan, planid for Janaflaten gnr 137, bnr 466 Reguleringsplan for Janaflaten gnr 137, bnr 466 ble vedtatt høsten Planen regulerer 11 da av et isolasjonsbelte mellom Møller og Bohus til næringsareal. Eiendommen har adkomst fra Janaflaten. 4 Hovedproblemstillinger 4.1 Bygningsmasse og utnytting Dagens situasjon og potensial for fortetting er vurdert i en mulighetsanalyse utført av Asplan Viak 2009 (tabell 1). Tabell1. Bebygd areal, realisert BYA og vurdert potensial Bebygde tomter Grunnflate1) bygg Parkeringsareal T- BRA 2) Regulert tomteareal Realisert BYA Vurdert potensial 3) m m m 2 113,7 da 0, m 2 (rest = 3450 m 2 ) 28,9 da m 2 Ubebygde tomter 1) Eksklusiv parkering 2) Inklusiv parkering. Parkering skal regnes med i BRA iht gjeldende kommuneplan 3) Mulighets-/fortettingsvurdering for Drotningsvik næringsområde. Asplan Viak, juli

13 Medregnet parkeringsareal er utbyggingspotensialet i området lite i henhold til gjeldende bestemmelser om BYA (tabell 1). Det er imidlertid noe å gå på i høyden. Tabellen viser summen for Drotningsvik næringsområde. De fleste feltene er fullt utnyttet innenfor gjeldende plan og noen har BYA over 50%. Feltene som ikke er maks utnyttet har et potensial på til sammen 8400 m 2 iht gjeldende plan. Med utgangspunkt i skisseløsninger for en fremtidig situasjon med fortetting og gjennomgående grønne strukturer og ferdselskorridorer, har Asplan Viak beregnet potensial for ny bygningsmasse. Mulighetene i området og på de enkelte tomtene er vurdert. Det er her ikke tatt hensyn til gjeldende reguleringsbestemmelser. På grunn av planer for Sotrasambandet, er om lag 7 da av eksisterende industriområde vurdert som ikke bebyggbart. Økt utnytting forutsetter at en mindre andel av parkeringsplassene etableres som flateparkering. Utnyttingsgrader og fortettingsløsninger vil bli vurdert og konkretisert i planarbeidet. Kommunale mål, dialog med grunneiere, funksjonalitet og estetikk vil bli vektlagt. 4.2 Næring Drotningsvik næringsområde ligger sentralt lokalisert i forhold til infrastruktur og kollektivforbindelser. Området gir i dag plass for kontorbedrifter og bedrifter med behov for lagerplass. Aktuelle reguleringsformål for byggeområdene vil være: industri, kontor, forretning for arealkrevende varer, lager og tjenesteyting. Behovet for nærbutikk og privat service innenfor området vil bli vurdert og sett i sammenheng med Drotningsvik lokalsenter. Funksjonsdeling innenfor planområdet vil bli vurdert. Identitet og kvalitet kan være viktige elementer i markedsføring og utvikling av næringsområdet. 4.3 Veg og transport Vegadkomsten til planområdet er fra Rv 555 Sotraveien via fylkesvei 195, Drotningsvikveien (kommunal vei) og videre på de kommunale veiene Janaveien og Janaflaten. Fortetting vil generere mer biltrafikk til og fra området. Ved en høyere utnyttelse må en også vurdere utforming av kryss og avkjørsler. God tilgjenglighet til kollektivnettet, gode gangsykkelvegforbindelser og gjennomtenkte parkeringsløsninger for å begrense trafikkøkningen vil også være svært viktig i denne sammenheng. Forholdet til kollektivfeltet langs Sotravegen og løsninger for Sotrasambandet avklares nærmere i planarbeidet. Reguleringsplanen skal legge til rette for et bedre tilbud for gående og syklende ved etablering av nye forbindelser og styrking av eksisterende akser gjennom området. Løsninger må vurderes i planarbeidet. 4.4 Grønnstruktur og gang- sykkeladkomster Planområdet grenser i sør mot fri- og frilufts-områder som strekker seg sør til Alvøen og østover mot Alvøen idrettspark og Storavatnet. 13

14 DROTNINGSVIK NÆRINGSOMRÅDE - FORSLAG TIL PLANPROGRAM Grønnstrukturen innenfor området i dag omfatter (figur 10): Naturarealer regulert til isolasjonsbelte. Deler av isolasjonsbeltene er tatt i bruk til næring Friområder mot øst Noen få parkmessig opparbeidede arealer på næringstomtene Gang- sykkelveger. Gang- sykkelvegene har forbindelse med gang- sykkelvegnettet til Alvøenveien i øst (figur 11) Kommuneplanens temakart for overordnet grønnstruktur viser en sammenhengende grønnkorridor fra Stiavannet i nord og sørover gjennom planområdet mot Alvøen (figur 4). Denne grønne korridoren er brutt av Sotraveien og delvis også av bebyggelse i næringsområdet. Grønt Atlas for Bergen viser ingen områder innenfor planområdet med spesiell verdi for grønne interesser og friluftsinteresser. Det er behov for å vurdere nærmere hvordan eksisterende grønnstruktur og isolasjonsbelter fungerer og hvilke verdier og roller disse har. Videre må en vurdere hvordan man kan etablere en parkmessig og sammenhengende grønnstruktur/ferdselsstruktur gjennom området. Innenfor de enkelte næringstomtene kan grøntanlegg profilere bedriftene på en positiv måte. Grønnstrukturen skal vurderes i forhold til dens verdi for landskap, friluftsliv og ferdsel. Funksjon i forhold til skolens og skolelevers bruk og behov må også vurderes. Figur 10. Eksisterende grønnstruktur 14

15 Figur 11. Eksisterende gang- sykkelvegnett Terrenget innenfor analyseområdet er i hovedsak planert og følger samme nivå som riksveg 555 ca kote + 62 m.o.h, med unntak av isolasjonsbeltene som står igjen som åsrygger. De sørvestlige delene ligger noe høyere ca kote + 66 m.o.h. Områdene i sørøst ligger noe høyere enn hovedplatået langs riksvegen. Næringsbebyggelsen i området er hovedsakelig ført opp på 90-tallet. Området er preget av bygninger med store dimensjoner og med store avstander, åpne plasser med parkering og utelager, og vegsystemer. Bebyggelsen er plassert i bakkant av tomtene, og den ubebygde delen av tomten benyttes til parkering, utelager eller står ubebygd evt. med tanke på senere utvidelser. Dette skaper et uryddig og utstrukturert bilde. For å styrke områdets identitet og attraktivitet foreslår vi to hovedgrep: - Tydelig definering av hovedakser og grønnstruktur - Øke arealutnyttelse og bygningsvolum Følgende løsninger er aktuelle og skal vurderes nærmere: Tydeliggjøre Janaveien og Janaflaten som viktig akse øst-vest gjennom planområdet ved beplantning og belysning. Separat sykkelveg vurderes. Økt arealutnyttelse og bygningsvolum kan forsterke aksen og samtidig tydeliggjøre området som næringspark. Styrke nord/sør forbindelsen mot Alvøen skole ved beplantning, belysning og oppgradering av fortau. Sentralt møtepunkt/møteplass Fremtidig bruk av og funksjon for isolasjonsbeltene 15

16 5 Finansiering og gjennomføring Vi ser for oss at Bergen tomteselskap utarbeider planer og dokumenter slik det går frem av tabell 2. Bergen tomteselskap legger til rette for koordinering av de private interessene i området. Tabell 2. Bergen tomteselskap utarbeider følgende plan- og grunnlagsdokumenter Plan- grunnlagsdokument Detaljreguleringsplan iht plan- og bygningsloven Plan for hovedaksene og grønnstrukturen Økonomisk kalkyle og finansieringsplan Detaljplan for hovedaksene og grønnstruktur Refusjonsavtaler med grunneiere gjennom forhandlinger Rolle i forhold til gjennomføring Planen setter helhetlige rammer, nødvendige rekkefølgebestemmelser og nødvendige avklaringer for de enkelte tomtene. Planen skal gi hjemmel for behandling av byggesak. Underlag for reguleringsplan, rekkefølgebestemmelser, økonomisk kalkyle, detaljplan og forhandlinger/avtaler Grunnlag for kostnadsfordeling og avtaler med grunneierne. Grunnlag for opparbeiding Avtalene utarbeides gjennom forhandlinger mellom Bergen tomteselskap og grunneierne. Det legges opp til at investeringer i felles infrastruktur og fellesanlegg skal finansieres av grunneierne, inklusiv Bergen tomteselskap. Gjennomføringen skal blant annet sikres gjennom rekkefølgebestemmelser. For at planen skal være gjennomførbar må det legges vekt på realistiske ambisjoner for fellestiltak og forskjønnelse, driftsvennlige løsninger og tiltak som står i forhold til bygningsmassen som skal realiseres. Oppgradering av infrastruktur og fellestiltakene gjennomføres av Bergen tomteselskap AS, evt. kan oppgaver utføres av grunneier etter avtale. 16

17 6 Utredningsprogram 6.1 Alternativ som skal utredes Planen gjelder fortetting av et eksisterende næringsområde. Alternative lokaliseringer er derfor ikke aktuelt. Alternativet som skal utredes tar utgangspunkt i potensialet for fortetting som er skissert i mulighetsstudien og en oppgradering av hovedakser og ferdselsstrukturer/grønne strukturer (tabell 3). Tabell 3: Alternativ som vil bli utredet Byggevolum Kvaliteter - hovedgrep 0-alternativet: Som i dag Altenativ 1 Middels utnyttelse Tydeliggjøre akser vest-øst og nord-sør Sammenhengende grønnstrukturer i form av treplanting og parkmessig vegetasjon Isolasjonsbelter beholdes som i dag Alternativ 2a Høy utnyttelse Tydeliggjøre akser vest-øst og nord-sør Sammenhengende grønnstrukturer i form av treplanting og parkmessig vegetasjon Isolasjonsbelter bebygges Alternativ 2b Middels utnyttelse Tydeliggjøre akser vest-øst og nord-sør Sammenhengende grønnstrukturer i form av treplanting og parkmessig vegetasjon Isolasjonsbelter bebygges 17

18 6.2 Beskrivelse Følgende tema vil bli beskrevet og konsekvensvurdert i planforslagets planbeskrivelse. TEMA Hovedtrekk i planforslaget Natur og friluftsliv Landskap og estetikk Kulturminner UNDERTEMA Arealbruk Sammenhengende grønne strukturer og blågrønne strukturer. Ferdselskorridorer/gangakser; bevare eller etablere nye Nær- og fjernvirkning og silhuetter i landskapet Bebyggelsens karakter/ særtrekk, bygningstype, høyder og form i og rundt planområdet Hovedakser, siktlinjer, møteplasser/byrom innenfor området, eksponering mot nærområdene Barn og unges interesser Sosiale møteplasser Privat og offentlig service Universell utforming Trafikk Kollektivtrafikk Miljøforhold Teknisk infrastruktur og energiløsninger Massehåndtering Adkomstveger Trafikksikkerhet, skoleveg Gang-, sykkelveger, Parkeringsløsninger for bil og sykkel Forholdet til Sotrasambandet Frekvens, tilgjengelighet Lokalklima, sol og skygge Støy Avfallshåndtering Forurensning Energikilder, krav til utforming, materialvalg VA/overvannshåndtering/avrenning, kapasitet og håndtering VA-rammeplan Renovasjon Massebalanse Hensyn til naboer Risiko og sårbarhetsanalyse, jfr. veileder fra Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap 2008, NS5814 Grunnforhold, tiltaksplan må vurderes Ras Flom Inversjon/kuldedrag, vind, elveos, etc. Luft eller grunnforurensing Radon Kraftledninger Ulykkesrisiko 18

19 6.3 Utredningstema Grønne interesser (natur, friluftsliv), trafikkforhold, næringsinteresser og estetikk vurderes som hovedproblemstillinger og vil bli særlig grundig belyst. Det vil bli gjort rede for hvilke avbøtende tiltak som er lagt inn i forslaget til reguleringsplan. Veg og trafikk Tilgjengelig materiale: Plan for sykkeltiltak i Bergen (del av Bergensprogrammet) Prioriteringsplan trafikksikkerhet (del av Bergensprogrammet. Rammeplan for avkjørsler på riks- og fylkesveier i region vest, KPA KPA Temakart Strategisk kart Planbeskrivelse for planforslag for Janaflaten, plannr Merknader fra Statens vegvesen Reisevaneundersøkelse fra SSB Metode: Beskrivelse og vurdering. Temaet omfatter kapasitetsberegninger, avkjørsler og kryssløsninger, gang- sykkelveger, parkering og trafikksikkerhet. Med utgangspunkt i virksomhetssammensetning i planforslaget og reisevaneundersøkelser vurderes transport og antallet daglige bilreiser til og fra næringsområdet. ÅDT vurderes opp mot vegnettets kapasitet. Trafikkbildet må sees i sammenheng med reguleringsplanen for nytt kollektivfelt langs Sotravegen og planer for Sotrasambandet. Grønnstruktur og friluftsliv, barn og unges interesser Tilgjengelig materiale: Temakart Overordnet grønnstruktur Temakart Sosial infrastruktur Mulighets-/fortettingsvurdering for Drotningsvik næringsområde Arealanalyse, del av planbeskrivelse for planforslag for Janaflaten, plannr Grønt atlas, Bergen kommune 1992 Metode Beskrivelse og vurdering. Temaet omfatter allmennhetens ferdsel og bruk av natur og friluftsområder til lek, friluftsliv, turer eller opphold. Det vil bli vurdert hvilke konsekvenser planen vil medføre for friluftsinteressene. Områdets verdi og planforslagets konsekvenser for barn og unge sine interesser skal beskrives spesielt. Grønnstrukturen innenfor planområdet skal sees i sammenheng med grøntområdene mot Alvøen og kontakten mot nærliggende boligområder og Alvøen skole. 19

20 Landskap og estetikk Tilgjengelig materiale; KPA Temakart Grønnstruktur Mulighets-/fortettingsvurdering for Drotningsvik næringsområde Arealanalyse, del av planbeskrivelse for planforslag for Janaflaten, plannr Grønt atlas, Bergen kommune 1992 Metode: Beskrivelse og vurdering. Planforslagets konsekvenser for estetiske verdier i landskapet, den visuelle opplevelsen, og hvordan dette vil bli påvirket av tiltaket vil bli vurdert. Terrengsnitt og fotomontasje vil bli utarbeidet for aktuelle landskapsretninger. Næring Tilgjengelig materiale KPA KPA Temakart Strategisk kart Næringsarealer i regionen, behov og preferanser, BRB rapport 2009 (arbeid pågår) Dialog med eksisterende virksomheter i området Metode Beskrivelse og vurdering. Temaet omfatter egnethet for næring og næringslivets behov og preferanser for arealer. Det utredes hvilke behov man har for næring i området i forhold til behovene i Bergen kommune og i bydelene. Det utredes en ønsket/ideell virksomhetssammensetning ut fra eksisterende situasjon. Planforslaget vurderes opp mot en ønsket/ideell virksomhetssammensetning. Den ideelle virksomhetssammensetningen er en ønsket utvikling basert på behov i bydelene og i byen, fortettingsmuligheter og trafikksituasjon, kontaktpunkt med eksisterende næringsklynger, nærhet til viktige funksjoner og miljøkonsekvenser. 20

21 7 Fremdriftsplan Aktivitet / Kvartal 3. kv 4. kv 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv Oppstartsmøte X Dialog med X X grunneiere Utarbeide forslag til X planprogram Kunngjøring/ X offentlig ettersyn Høring av X X planprogram Fastsetting av X planprogram Justering av X planprogram, jfr. vedtak Utarbeide planforslag med KU + plan for grønnstruktur og hovedakser Utarbeide økonomisk kalkyle Dialog med grunneiere og offentlige instanser. Forhandlinger med grunneiere om avtaler Undervegsmøter med X Bergen kommune Innlevere plan til 1. X gangsbehandling 1. gangs behandling X Offentlig ettersyn X Evt. justeringer av X plan 2. gangs behandling Planvedtak Detaljplan/prosjektering 8 Medvirkning og informasjon 8.1 Medvirkning Det blir lagt opp til medvirkning på flere nivå i samsvar med kravene i plan- og bygningsloven. Herunder: - Dialog og møter med kommunale etater, fylkeskommunen, regionale myndigheter og andre offentlige høringsinstanser - Dialog og møter med berørte parter og organisasjoner. Dette gjelder Alvøen skole, næringsinteresser og eksisterende virksomheter 21

22 - Det vil også bli avholdt en kontordag ved høring av planforslaget. Naboer og berørte parter vil da få anledning til å stille spørsmål og få innsyn i dokumentene. 8.2 Informasjon Varsel om oppstart av planarbeid blir sendt ut til offentlige høringsinstanser, grunneiere og organisasjoner. Oppstart blir videre kunngjort i to aviser (kommunetorget) og på kommunens nettsider. 22