Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep OSLO
|
|
- Marit Slettebakk
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep OSLO 02/ /02 LIS Oslo, ARBEIDSINNVANDRING OG UFAGLÆRT ARBEIDSKRAFT Landsorganisasjonen i Norge har mottatt departementets brev av angående ovennevnte. LO vil innledningsvis påpeke at vi nå står ovenfor store og økende problemer i arbeidsmarkedet i form av arbeidsledighet, mistilpasninger og undersysselsetting. Å drøfte økt arbeidsinnvandring kan virke avsporende i forhold til disse store utfordringene og vanskeliggjør en bedre politikk. Situasjonen på arbeidsmarkedet er blitt klart forverret det siste året ved at ledigheten har tatt seg kraftig opp i særlig Oslo-området. Samtidig er det tendenser til økende utstøting fra arbeidsstyrken, det er tegn til at langtidsledigheten tar seg opp, og ledigheten blant innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn er 4 ganger så høy som for befolkningen i alt. Utviklingen på arbeidsmarkedet det siste året rimer dårlig med at arbeidsmarkedspolitikken er blitt klart nedprioritert av den sittende Regjeringen. Arbeidsmarkedstiltakene ble senest kuttet i Revidert nasjonalbudsjett 2002 fra et allerede lavt nivå i historisk og internasjonal sammenheng. Samtidig har slagkraften i Arbeidsmarkedsetaten vært nedadgående ved at etaten gjennom flere år har fått redusert sine ressurser i forhold til de økte oppgavene de er blitt pålagt. Noe av utgangspunktet for problemstillingen om udekket arbeidskraftsbehov med tilhørende behov for innvandring av ufaglært arbeidskraft, kan nettopp ses i sammenheng med at det ikke har vært satset tilstrekkelig på en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Når det gjelder drøftingen i høringsnotatet fra departementet har vi bl.a. følgende merknader: Innvandringsspørsmålet bør diskuteres i en større sammenheng Etter vårt syn gir det lite mening å skille en drøfting av innvandringsspørsmålet fra en diskusjon av ulike politikkstrategier for å få en bedre bruk av de store uutnyttede arbeidskraftsressursene som en har per i dag. Strengt tatt burde detaljerte analyser av årsakene til eventuelle knapphetsproblemer være utgangspunktet for en diskusjon av hvilke politiske tiltak som er best egnet til å løse problemene. Behovet for ufaglært arbeidskraft som flere bedrifter opplever kan ses på som et resultat av økende problemer med å få ledige folks hender til å samsvare med næringslivets skiftende behov for arbeidskraft. I tillegg til over registrert helt ledige og på ordinære arbeidsmarkedstiltak har nesten like mange uønsket lav deltid. I tillegg kommer uføretrygding, sykefravær og ufrivillig førtidspensjon
2 som kunne vært unngått med en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk og dersom arbeidslivet hadde vært bedre tilrettelagt gjennom et mer inkluderende arbeidsliv. Målsettingen bør være et velfungerende arbeidsliv, der en på best mulig måte nyttiggjør den enkeltes arbeidsressurs til beste for den enkelte selv og for samfunnet. Det er videre den løpende politikkens oppgave gjennom finans- og pengepolitikken å sørge for at det ikke blir for stort udekket behov for arbeidskraft. * Det framtidige arbeidskraftsbehovet er i for liten grad dokumentert Spørsmålet om hvordan en bedre kan utnytte arbeidskraftsressursene innenlands henger også nært sammen med problemstillingen om hvordan det framtidige arbeidskraftsbehovet vil være, noe som etter vår mening ikke er gitt en god nok behandling i det foreliggende dokumentet. Ei heller konkluderes det med noe behov for ufaglært arbeidskraft av betydning. Generelt er det stor usikkerhet knyttet til behovet for ulike typer arbeidskraft litt fram i tid, og særlig for ufaglærte, siden denne gruppen har vist seg å være spesielt følsom for konjunkturelle svingninger. Vi har bl.a. et dårlig grunnlag for å vurdere hvordan eventuell arbeidskraftstilgang fra andre nordiske land vil utvikle seg som følge av at statistikkgrunnlaget er mangelfullt. Det antall timeverk som den innenlandske arbeidsstyrken er villig til å jobbe er videre fleksibelt og noe av det vanskeligste å lage prognoser for. Det er trekk ved det norske arbeidsmarkedet som gir betydelig selvkorrigering. En kjenner heller ikke effekten på arbeidsmarkedet i Norge av den forestående EU-utvidelsen. Beregninger som ble foretatt til Langtidsprogrammet tyder også på at det er vanskelig å trekke noen klare konklusjoner med hensyn til hvilken betydning eventuell økt innvandring vil kunne ha for å møte utfordringene knyttet til at den norske befolkningen blir eldre i tiårene framover. * Problemstillinger mht. økonomiske og sosiale skjevheter og etnisk segmentering er lite drøftet Flere viktige ringvirkninger av økt åpenhet for innvandring av ufaglært arbeidskraft er etter vår mening ikke drøftet godt nok. For eksempel gjelder det hvilken betydning en slik åpning vil kunne ha for de økonomiske og sosiale skjevhetene i samfunnet og mht. etnisk segmentering. Det er videre viktige prinsipielle forskjeller mellom innvandring av spesialister og ufaglærte som kunne vært diskutert i større utstrekning. 1. LOs prinsipielle synspunkter Fagbevegelsen har en grunnleggende positiv holdning til internasjonaliseringen av økonomien og samfunnet og innvandrernes plass i det norske samfunnet. Innvandrere fra en rekke land har betydd et positivt tilskudd til samfunn og økonomi og LO som organisert fellesskap. For LO er det imidlertid viktig at gevinstene ved internasjonaliseringen blir rettferdig fordelt, og at ikke innvandringen blir et middel til å holde nede/svekke arbeidsbetingelsene i deler av arbeidslivet. Fare for økte økonomiske og sosiale skjevheter og etnisk segmentering I Norge, som i andre land med innvandring, har det vært en tendens til at utenlandsk arbeidskraft og innvandrere har tatt arbeid til betingelser som er uforenlig med et arbeidsliv etter standarder i vår del av verden. Dette har bl.a. bidratt til at arbeidsvilkårene utenfor de tariffregulerte områdene i bransjer/næringer som for eksempel rengjøring, restaurant og transport, har blitt presset samtidig som lønnsnivået har holdt seg lavt. Liknende tendenser har en også sett innen deler av næringsmiddelindustrien. Dette har gått sammen med tendenser til
3 at personer med norsk bakgrunn har ønsket seg vekk fra yrkene/bransjene, mens konsentrasjonen av personer med innvandrerbakgrunn har økt. Større innvandring av ufaglært arbeidskraft vil kunne bidra til å forsterke innvandrere som underklasse og svekke mulighetene for å heve arbeidsbetingelsene i disse jobbene. Dette har dels sammenheng med at fagorganiseringen tradisjonelt har vært lav i bransjene/yrkene der innvandrerne i stor grad sysselsettes, dels at innvandrerne har svakere stilling på arbeidsmarkedet enn andre. Den svakere stillingen til innvandrerne på arbeidsmarkedet er bl.a. reflektert i at arbeidsledigheten målt som andel av arbeidsstyrken 1 er 4 ganger så høy som for hele befolkningen, at de lettere mister jobben ved innskrenkninger og at de har høyere tidligavgang fra arbeidsmarkedet. Innvandrerkvinnene har en særlig svak stilling. Det skyldes både at de har lavere yrkesdeltakelse, mindre grad av fast jobbtilknytning, lavere organisasjonsgrad, og svakere norskkunnskaper enn mennene. Bare 45 pst. av yrkesaktive kvinner og 57 pst. av menn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn har fast arbeid og har ikke vært arbeidsledige siste år 2. Både en nedprioritert arbeidsmarkedspolitikk og stivbente holdninger i næringslivet må ta sin del av skylden for den manglende integreringen. Innvandrernes svake posisjon i arbeidsmarkedet kan lett utnyttes av arbeidsgiversiden og føre til forverrede arbeidsvilkår i bransjer med høy konsentrasjon av innvandrere. Tillitsvalgte hevder også at innvandrere sjeldnere sier nei til overtid og unnlater og organisere seg fordi de frykter å bli upopulære hos sjefen. Arbeidsmarkedet for innvandrerne som allerede er i Norge vil bli tøffere med økt konkurranse fra innvandrende arbeidskraft, noe som vil kunne føre til en ytterligere svekking av deres posisjon. Faren for økte økonomiske og sosiale skiller og etnisk segmentering er større i tilfelle med innvandring av ufaglærte enn spesialister. Dette kan både ses i sammenheng med at organisasjonsgraden i gjennomsnitt er høyere i yrker/bransjer som krever fag/spesialistbakgrunn enn der dette ikke kreves, og at spesialister med innvandrerbakgrunn i mindre grad sysselsettes i yrker/bransjer som har avtatt i popularitet blant personer med norsk bakgrunn. Mens økt innvandring av spesialister vil kunne bidra til å løfte innvandrernes status i det norske samfunnet, er det stor fare for at det motsatte vil kunne skje i tilfellet med ufaglært arbeidskraft. Krevende å få en kontrollert innvandring av ufaglærte Det er trolig vanskeligere å få en kontrollert innvandring av ufaglært arbeidskraft enn av faglært. Dette må bl.a. ses i sammenheng med at arbeidsgivere i Norge lettere kan utnytte den ufaglærte arbeidskraften siden alternativet for denne gruppen ofte er vesentlig dårligere arbeidsvilkår i hjemlandet eventuelt arbeidsledighet, mens så ikke behøver å være tilfelle for den faglærte/spesialistarbeidskraften. Videre er det grunn til å tro at spesialistarbeidskraften i kraft av sin utdanning har lettere for å tilpasse seg ny kultur og tilegne seg språklige ferdigheter. De vil dermed bl.a. raskere få muligheten til å kontrollere og eventuelt følge opp om de faktisk har fått de rettighetene som de etter norsk regelverk har krav på. Informasjon fra medlemsforbund er med på å bekrefte at arbeidsgivere i mange tilfeller omgår dagens regelverk for å utnytte muligheten til å få billig utenlandsk arbeidskraft. Særlig utbredt er slike regelbrudd innen bygg- og anleggsbransjen og hotell- og restaurantnæringen. Tendenser til at 1 For førstegenerasjonsinnvandrere med ikke-vestlig bakgrunn 2 Innvandrere i fagbevegelsen FAFO-rapport nr. 392/2002
4 det særlig er firmaer uten tariffavtaler som er ivrige på å få utenlandsk arbeidskraft kan nettopp tyde på at arbeidsgiverne ikke alltid har edle hensikter. Usikker konjunktursituasjon Dagens konjunktursituasjon inviterer ikke til en generell åpning for innvandring av ufaglært arbeidskraft. Arbeidsledigheten er økende, hovedtyngden av de ledige er ufaglærte og ledigheten er særlig høy blant innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn. Den siste bedriftsundersøkelsen fra Aetat understøtter bildet av at arbeidsmarkedet er blitt slakkere det siste året. Rekrutteringsproblemene har videre avtatt kraftigst i Oslo-området der størrelsen på udekket behov for ufaglært arbeidskraft har vært størst. Usikkerheten knyttet til utviklingen i særlig konkurranseutsatte næringer har også økt de siste månedene, bl.a. som følge av at kronen har styrket seg betydelig. 2. Oppsummering/konklusjoner I lys av ovenforstående er det etter LOs vurdering en stor fare for at økt innvandring av ufaglært arbeidskraft vil bidra til å øke de sosiale og økonomiske skillene i Norge og til å forsterke den etniske segmenteringen. Når det samtidig er tendenser til økende arbeidsledighet, mange tusen innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn allerede har store problemer med å skaffe seg jobb i Norge, vi har undersysselsatte, og en i liten grad har utviklet virkemidler som effektivt forhindrer sosial dumping, mener LO tiden ikke er inne for at regelverket for innvandring av ufaglært arbeidskraft bør mykes vesentlig opp. Å åpne opp for økt innvandring av ufaglært arbeidskraft kan lett bli en sovepute for myndighetene i forhold til å løse de problemene som vil allerede har i dagens arbeidsmarked. Før en eventuelt åpner opp for innvandring av ufaglært arbeidskraft bør en bl.a: - Ha gjort vesentlige forbedringer mht. integreringen av innvandrerne i det norske arbeidsmarkedet. Bl.a. må næringslivet bli mer positive til innvandrerne som arbeidskraftsressurs, samtidig som det må satses mer på en aktiv arbeidsmarkedspolitikk for bl.a. å få ned den høye arbeidsledigheten blant innvandrerne og den løse tilknytningen til arbeidsmarkedet som denne gruppen har per i dag. I tillegg kan bl.a. bedre språkopplæring og tiltak som bidrar til et mer inkluderende arbeidsliv være viktige elementer i en aktiv integreringspolitikk. - Det er videre grunn til å se nærmere på arbeidsbetingelsene i næringer som det er en økende tendens til at personer med norsk bakgrunn søker seg bort fra. Et mulig tiltak for å bedre integreringen av innvandrerne er nettopp å gjøre flere typiske innvandrerbransjer mer attraktive slik at personer med norsk bakgrunn søker slike jobber i større utstrekning. - Det bør foreligge en grundig vurdering av behovet for ufaglært arbeidskraft på både kort og mellomlang sikt bl.a. slik at utlendinger har et rimelig grunnlag for å vurdere mulig innvandring til Norge uten å risikere at de raskt vil miste jobben igjen og evenuelt reise hjem til opprinnelsesland. En slik vurdering bør gjøres i samarbeid med partene i arbeidslivet. Statistikkgrunnlaget når det for eksempel gjelder arbeidsstrømmer i det fellesnordiske arbeidsmarkedet kunne med fordel bli forbedret slik at en får et bedre grunnlag for å vurdere mulig framtidig arbeidstilgang fra nordiske naboland. Detaljerte analyser av årsakene til eventuelle udekkede behov for arbeidskraft vil også kunne gi et bedre grunnlag for å vurdere hvordan politikkutformingen bør være for å løse eventuelle knapphetsproblemer. - Før en går videre i prosessen med oppmykninger av regelverket for arbeidsinnvandring er det viktig å få en skikkelig evaluering av erfaringene en har med innvandringen så langt.
5 Bl.a. har en til nå i liten grad kartlagt i hvilken grad arbeidsgivere faktisk har utnyttet den økte muligheten til arbeidsinnvandring til å skaffe seg billig arbeidskraft gjennom omgåelser/manglende oppfølging av regelverk. Etter LOs syn er flere av de premissene for økt innvandring som skisseres i kapittel 2.1 helt urealistiske ut fra dagens situasjon. Et kraftfullt tiltak for å få kontroll med innvandrernes arbeidsvilkår er å kreve at det i forbindelse med arbeidskontrakt skal foreligge bekreftelse på at det eksisterer tariffavtale som omfatter innvandreren. LO er sterkt kritisk til prinsippet om at personer som mister jobben før de har fått bosettingstillatelse, må reise ut av landet. Dette minner om et gjestearbeidersystem og bidrar til å sette den enkelte innvandrer i en svært sårbar situasjon i tiden før det innvilges bosetting. Dette kan lett utnyttes illegalt av arbeidsgivere som er på jakt etter billig arbeidskraft. En mulighet for å unngå slike virkninger er å stille som krav at det før innreise foreligger arbeidskontrakt med en varighet som sikrer bosettingstillatelse, for eksempel 3 år. I den grad det i framtiden skal åpnes opp for økt innvandring av ufaglært arbeidskraft, bør bransjer med særlige uryddige arbeidsforhold og betingelser unntas. En slik avgrensing bør foretas i samarbeid med partene i arbeidslivet. Det vil være rimelig at arbeidsgiver står for en del kostnader tilknyttet rekrutteringen av arbeidskraften. En investering i arbeidskraften på denne måten vil bl.a. stimulere arbeidsgiverne til å følge opp og utvikle den enkelte utenlandske arbeidstaker. Vi er også positive til å legge norskopplæringen til arbeidsplassen til den enkelte, jf. at vi tror dette er et viktig tiltak for å lette integreringsprosessen. Når det gjelder tiltakene som skisseres i kapittel 3 viser vi til vår skepsis til å åpne for økt innvandring av ufaglært arbeidskraft i dagens arbeidsmarkedssituasjon, jf. over. Vi vil videre påpeke faren i at flere av alternativene innebærer at premissene i for stor grad legges av arbeidsgiverne. Det er helt vesentlig at innvandringspolitikken ikke baseres på arbeidsgivernes kortsiktige behov, men i stor utstrekning tar hensyn til arbeidstakernes rettigheter. Tiltak som gjør det lettere for ufaglærte arbeidstakere å oppnå status som fagutdannet/spesialist gjennom kvalifisering i norsk arbeidsliv finner vi interessante, jf. at bl.a. en slik kvalifisering vil bidra til å styrke posisjonen til den enkelte innvandrer i det norske samfunn og arbeidsliv. Her vil imidlertid utformingen av regelverket være avgjørende for vurderingen. LO kan ikke støtte tiltak som på generelt grunnlag åpner opp for at det kan gis arbeidstillatelse til utenlandsk arbeidskraft som er knyttet til flere arbeidsgiverere. Et slikt tiltak vil kunne bidra til å forsterke den svake posisjonen som innvandrerne allerede har i arbeidslivet og også mulighetene for å kontrollere lønns- og arbeidsvilkår vil bli redusert. Med vennlig hilsen LANDSORGANISASJONEN I NORGE Ellen Stensrud Stein Reegård Liv Sannes Utreder/rådgiver
INNVANDRERE OG ARBEIDSMARKED Litt om fakta og utfordringer
nr 17/03 INNVANDRERE OG ARBEIDSMARKED Litt om fakta og utfordringer 1. Svensker og dansker største grupper 2. Noen andre trekk ved innvandringen til Norge 3. Tilskudd til samfunnsutviklingen, men løser
DetaljerINNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN
Landsorganisasjonen, Samfunnspolitisk avdeling ved Liv Sannes 26.04.10 INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Mandatet for utvalget
DetaljerX32. Vår ref. Forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd - Høring av forskrift
Arbeids- og inkluderingsdepartementet V./ Ekspedisjonssjef Rune Solberg Postboks 80004 Dep N-0030 Oslo X32 S q, 02,0 i Saksbeh.: Deres ref 200604457-/ØO Vår ref G.S. Dato 01.02.07 Forsøk med tidsubestemt
DetaljerOslo Bygningsarbeiderforening
avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat
DetaljerLOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet
LOs nestleder Tor-Arne Solbakken Midlertidig tilsetting i arbeidslivet Dette sier TML om bruk av midlertidige tilsatte Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/15 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering 1. Svært forskjellig jobbvekst 2. Nedgang i sysselsettingsrater 3. Ungdom
DetaljerFagorganisering og fradrag for kontingent
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere
DetaljerHØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU)
Postboks 516 4004 Stavanger Stavanger 08.07.04 HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Kvinnegruppa Ottar har gått gjennom NOU 2004:5 utfra en vurdering av kvinners situasjon i forhold
DetaljerAktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø
Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99
DetaljerStortingsmelding om. Sverre Try (AID) Torsdag 24. april 2008
Stortingsmelding om arbeidsinnvandring Sverre Try (AID) Torsdag 24. april 2008 Økende arbeidsinnvandring de siste årene 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 1990 1995 2000 2005 Arbeid Flukt Familie Utdanning
DetaljerDen norske arbeidslivsmodellen
Den norske arbeidslivsmodellen Anne Mette Ødegård & Rolf K. Andersen, 20.04.16 www.fafo.no Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Studier av arbeidsliv, integrering, utdanning og velferd
DetaljerI dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.
1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.
DetaljerSOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet
SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye
DetaljerUnderdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet
Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet Dette skal jeg snakke om: Dagens arbeidsmarked Inkludering av de med svak tilknytning til arbeidsmarkedet Enkelte innvandrergrupper Hvem er
Detaljer// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere
// Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har
DetaljerArbeidsgiverne trenger kompetent arbeidskraft Kenneth Stien Direktør Arbeid og inkludering i NHO Service. Oslo, 10 mars 2017
Arbeidsgiverne trenger kompetent arbeidskraft Kenneth Stien Direktør Arbeid og inkludering i NHO Service Oslo, 10 mars 2017 Innvandring, integrering og sysselsetting Ca 2.600.000 sysselsatte i Norge, hvor
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele
DetaljerOt.prp. nr. 17 (2001-2002)
Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering m.m. Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 5. oktober 2001, godkjent i statsråd
DetaljerInnvandring og arbeidsliv. Sylo Taraku rådgiver i Tankesmien Agenda
Innvandring og arbeidsliv Sylo Taraku rådgiver i Tankesmien Agenda Min klassereise Lier gartneri Trender Konjukturnedgang og økende arbeidsledighet Digitalisering. Stadig færre jobber til lavkvalifiserte.
DetaljerBransjestudier hotell, verfts-, fiske- og kjøttindustrien. Rolf K. Andersen og Anne Mette Ødegård, Fafo Østforum, 31.oktober 2011
Bransjestudier hotell, verfts-, fiske- og kjøttindustrien Rolf K. Andersen og Anne Mette Ødegård, Fafo Østforum, 31.oktober 2011 Problemstillinger Omfang og rekruttering av arbeidskraft fra de nye medlemslandene
DetaljerIntensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009
Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for
DetaljerHØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 11/00593-4 01.09.2011 HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Fellesorganisasjonen
DetaljerSosial dumping - en felles utfordring
Sosial dumping - en felles utfordring 26.01.2010 1 Hvordan opplever Arbeidstilsynet bransjen? Erfaring fra kontroller og tanker om fremtidig samarbeid Ørnulf Halmrast regiondirektør Sosial dumping - en
DetaljerBest for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/15 Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Utvikling i fradrag for fagforeningskontingent 2. Ubalansen
DetaljerSak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring
Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring 1 Sak 8.5 Rekruttering og medlemsbevaring Forslag 8.51 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller for kongressen: Kongressen ber landsstyret om: Utarbeide
DetaljerDin mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.
STEM FREDRIKSTAD Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober
DetaljerTjenestedirektivet - Høringsvar fra Fagforbundet til LO
Tjenestedirektivet - Høringsvar fra Fagforbundet til LO Organisering av offentlig sektor - et nasjonalt politisk ansvar. Fagforbundets holdning til tjenestedirektivet er i hovedsak knyttet til to forhold.
DetaljerPrognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030
Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen
DetaljerArbeid og sysselsetting blant innvandrere i Drammen
Arbeid og sysselsetting blant innvandrere i Drammen Vi gir mennesker muligheter Løsningsdyktig organisasjon Befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet 2018 NAVs samfunnsoppdrag i kortform Problem 1:
DetaljerArbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer
Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft
DetaljerØsteuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen. Rolf K. Andersen. Anne Mette Ødegård Fafo
Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen Rolf K. Andersen Anne Mette Ødegård Fafo Tema Presentere hovedfunn fra en ny undersøkelse om norske bedrifters
DetaljerStrategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.
Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder
DetaljerOppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering
Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden
DetaljerDen reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen
Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen
DetaljerHeltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007
Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig
DetaljerLøsningsforslag kapittel 14
Løsningsforslag kapittel 14 Oppgave 1 a) KU er en utvalgsundersøkelse, der en i løpet av hvert kvartal intervjuer et utvalg av befolkningen på 24 000 personer. I KU regnes folk som sysselsatte hvis de
DetaljerDin mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.
STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober
DetaljerVår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002
Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11 0181 OSLO Høring - Forslag om effektivisering av allmenngjøringsordningen
DetaljerARBEIDSLIV SEKTORPROGRAM. Norges formannskap i Nordisk Ministerråd 2012
ARBEIDSLIV SEKTORPROGRAM Norges formannskap i Nordisk Ministerråd 2012 INNLEDNING Velferdsstaten i et nordisk perspektiv er valgt som tema for det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2012. De
Detaljer«Arbeidsretting» «Hvordan gjøre hverandre gode» Voksenopplæringene Vrådal Terje Tønnessen Fylkesdirektør NAV Telemark
«Arbeidsretting» «Hvordan gjøre hverandre gode» Voksenopplæringene Vrådal 3.11.14 Terje Tønnessen Fylkesdirektør NAV Telemark Flere i JOBB HVORDAN KNEKKE INKLUDERINGSKODEN? - Komme inn - bli værende /
DetaljerArbeids og sosialdepartementet
YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende
DetaljerHvordan har det gått med arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa?
Hvordan har det gått med arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa? Økonomisk integrasjon i arbeidslivet og velferdsstaten Jon Horgen Friberg Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21.
DetaljerSpekters arbeidsgiverbarometer 2013
Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale
DetaljerPS15/26Interpellasjon
PS15/26Interpellasjon Side615 Interpellasjon til Bodø bystyres møte 26.mars 2015 Bodø kommunes ansvar for et seriøst arbeidsliv Ordfører. I skriftlig spørsmål til ordfører i bystyremøte 12.februar avviste
Detaljer1. Arbeid til alle. Mange arbeidstakere jobber ufrivillig deltid. Dette er til hinder for likelønn og for en lønn å leve av.
Bruk stemmeretten! LOs medlemsdebatt «Et godt arbeidsliv» ble gjennomført i perioden september 2008 til april 2009. Alle LOs medlemmer ble invitert til å delta. Over 26 000 medlemmer sendte inn 63 000
DetaljerArbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere
DetaljerVår ref: 2015 isj/lm Dato: 24. mai 2015 NORSK FOLKEHJELPS INNSPILL TIL VARSLET STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP.
postmottak@kd.dep.no Vår ref: 2015 isj/lm Dato: 24. mai 2015 NORSK FOLKEHJELPS INNSPILL TIL VARSLET STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP. Vi takker for muligheten til å komme med innspill
DetaljerDe nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge
De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge Seniorrådgiver Anders Fyhn Enhet for analyse og tilskudd, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) 1 Rapporter på temaet arbeidsinnvandring i IMDis
DetaljerAugust Utarbeidet for IMDi. Næringslivsundersøkelse Finnmark
August 2010 Næringslivsundersøkelse Finnmark Utarbeidet for IMDi Næringslivsundersøkelse Finnmark Næringslivsundersøkelse Finnmark Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika... 4 Hovedfunn...
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 06/ AKL
Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 06/2001-2-AKL 21.03.2007 HØRING - TILTAK MOT SOSIAL DUMPING Det vises
DetaljerJobbskapere for hurtigsporet. Kjersti Granaasen, Rådgiver NHO Innlandet Maihaugkonferansen 9. Mai
Jobbskapere for hurtigsporet Kjersti Granaasen, Rådgiver NHO Innlandet Maihaugkonferansen 9. Mai 2018 2018 Langs linjene Mennesker med fluktbakgrunn Verdien av arbeid Jobbskaperne 2 Høsten 2015 Mennesker
DetaljerAnbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport
TØI-rapport 860/2006 Forfattere: Oddgeir Osland Merethe Dotterud Leiren Oslo 2006, 65 sider Sammendrag: Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport I denne rapporten
DetaljerArbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte
Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for
DetaljerTariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael
Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk
DetaljerEN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere
EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere Elisabeth Holen, NAV-direktør i Buskerud NAV, 07.11.2014 Side 1 Utfordringene 2 600 000
DetaljerAllmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?
Fafo Østforum, medlemsseminar 26. oktober 2004: Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo: Er statens forhold til tariffavtaler endret? Hvordan staten som stat forholder seg
DetaljerVirker NAV, hva virker og hvorfor virker ikke NAV bedre (for innvandrere)? Anne Britt Djuve Fafo 30.10.2013
Virker NAV, hva virker og hvorfor virker ikke NAV bedre (for innvandrere)? Anne Britt Djuve Fafo 30.10.2013 Effekter av tiltak Norge Øst Europa Asia Afrika -10-5 0 5 10 15 20 25 30 Prosentpoeng Lønnstilskudd
DetaljerInnvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling
Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte
DetaljerOt.prp. nr. 97 (2000-2001)
Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet
DetaljerInterpellasjon. Bakgrunn for SUs kampanje om unge i arbeidslivet: Det du ikke vet, kan du ha vondt av!
Interpellasjon Bakgrunn for SUs kampanje om unge i arbeidslivet: Det du ikke vet, kan du ha vondt av! Rettigheter som arbeiderbevegelsen har kjempet frem i flere tiår er under angrep. Regjeringens nedskjæring
Detaljer2. Regjeringens politikk i forhold til arbeidsinnvandring
EU-utvidelsen arbeidsinnvandring og kampen mot sosial dumping Innlegg fra statssekretær Kristin Ørmen Johnsen på Fellesforbundets kurs Europeisk arbeidsliv i utvikling 15.09.2003 1. Innledning Lysbilde
DetaljerSysselsetting og inkludering. Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg
Sysselsetting og inkludering Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg Medlem av etnisk og likestillingsgruppe i SV Velferdskonferansen 06.03.06 Sysselsetting Diskriminering
DetaljerArbeidstakere som går tjenestevei
Arbeidstakere som går tjenestevei Tjenesteyting og utstasjonerte arbeidstakere i et utvidet EØS Anne Mette Ødegård Fafo Østforum 20. januar 2005 Om prosjektet Oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet
DetaljerHvordan knekke inkluderingskoden?
9 februar, 2015 Hvordan knekke inkluderingskoden? Bjørn Gudbjørgsrud Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid og trygd) Ambisjonen
DetaljerArbeidsgiverens plikter når ansatte mottar tips. Skatteetaten 2018/ /
Arbeidsgiverens plikter når ansatte mottar tips Skatteetaten 2018/72715 18/00034 27.03.2018 Skatteetaten Arbeidsgiverens plikter når ansatte mottar tips Forslaget er tilstrekkelig utredet. Magnus Mühlbradt
DetaljerPrognose på arbeidsmarkedet
Prognose på arbeidsmarkedet Agenda Hva er arbeidsledighet? Velferdsstatens framtid Framtidsutsikter i de ulike næringene. Hvilke yrker vil bli etterspurt? Hvilke type kunnskap og personlige egenskaper
DetaljerHøringssvar - endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og rettskraft for Tvisteløsningsnemndas avgjørelser mv.
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 31.10.2017 31.07.2017 COS 17/2563 Høringssvar - endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes
DetaljerFAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet
FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000
DetaljerUtviklingen på arbeidsmarkedet
Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den sterke veksten i norsk økonomi fortsatte i 2007. Høykonjunkturen vi er inne i har vært bredt basert og gitt svært lav arbeidsledighet og kraftig økning sysselsettingen
DetaljerUttalelse til høring av forslag til regler om egen pensjonskonto mv
Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Dato 17/1884 17/00227-2 19.12.2017 Uttalelse til høring av forslag til regler om egen pensjonskonto mv Ansvarlig myndighet: Finansdepartementet
DetaljerDette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først en kort historie om Bente.
Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først en kort historie om Bente. Bente er 42 år. Hun har 20 års erfaring fra pleie og omsorgssektoren. Hun har 35 % stilling på et sykehjem.
DetaljerInterpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011
Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere
DetaljerDigitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter
Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter Roboter Norge = SANT 1 Robotene kommer! og det har de alltid gjort Vi har gjort det før: Menneskene har alltid laget teknologi for å løse problemer
DetaljerSysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
Detaljer1) Full lønn under sykdom
Bruk stemmeretten! I medlemskampanjen Du bestemmer LO på din side, som gikk fra 12. oktober 2004 til 28. februar 2005, deltok 44 000 medlemmer med til sammen 155 000 innspill og krav om hva som skal være
DetaljerDeres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS
Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-
DetaljerLæringsnettverk for bosetting og integrering14.og 15. mars. Gode grep og statlige virkemidler NAV
Læringsnettverk for bosetting og integrering14.og 15. mars Gode grep og statlige virkemidler NAV Ledighetsprosent innvandrer Ledighetsprosent norskfødte 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% NAV, 17.03.2016 Side 2 Fakta
DetaljerVALG 2011. Bruk stemmeretten
VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen
DetaljerHøring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget )
Deres ref: 16/3867-1 Vår ref:209.06 TEA HMJ Dato: 9.1.2016 Høring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget ) Innledning Cappelen-utvalget har hatt som mandat
DetaljerØKT PÅGANG, NYE UTFORDRINGER? Noen konsekvenser for arbeidsinnvandringen til Norge av EU-utvidelsen i 2004
nr 16/03 ØKT PÅGANG, NYE UTFORDRINGER? Noen konsekvenser for arbeidsinnvandringen til Norge av EU-utvidelsen i 2004 1. Gradvis økning i en ganske ressurssterk gruppe 2. Regelverksendringer fra 1. mai 2004
DetaljerUtfordringer i kvalifisering, rekruttering og integrering av innvandrere //Jon Bernt Hansen, NAV Hedmark
Utfordringer i kvalifisering, rekruttering og integrering av innvandrere 22.02.2017//Jon Bernt Hansen, NAV Hedmark Dette er NAV 1/3 av statsbudsjettet Tjenester til 2,8 mill. mennesker 60 ulike stønader
DetaljerOt.prp. nr. 59 (1999-2000)
Ot.prp. nr. 59 (1999-2000) Om midlertidig lov om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 2. juni 2000, godkjent i statsråd
DetaljerNår unntaket blir en del av regelen Vil flere midlertidige stillinger bidra til mer eller mindre inkludering?
Når unntaket blir en del av regelen Vil flere midlertidige stillinger bidra til mer eller mindre inkludering? Cathrine Egeland Arbeidsforskningsinstituttet, Høgskolen i Oslo og Akershus Midlertidighet
DetaljerAllmenngjøring og minstelønn i Norge og EU
Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo Fafo Østforum 22. september 2005 Allmenngjøring og minstelønn i Norge og EU Lovfestet minstelønn. Fastsatt ved lov eller hjemmel i lov. Som regel én sats for alle voksne arbeidstakere
DetaljerSysselsetting av innvandrere regionale muligheter og barrierer for inkludering
Sysselsetting av innvandrere regionale muligheter og barrierer for inkludering Kristian Rose Tronstad Forsker Avd. internasjonale studier og migrasjon Tlf. 99 54 59 36 kristian.tronstad@nibr.hioa.no Opplegg
DetaljerAV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE
Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen
DetaljerArbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed
Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no 0 10 20 30 40 50 Innvandring til Norge 1990-2010
DetaljerVIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING
Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 200900242-/AVDH Oslo, 13.12.2010 Vår ref: Ketil Sundbotten/ 10-15808 VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Vi viser til Arbeidsdepartementets høringsbrev
DetaljerDen høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO 14.10.2013
Den høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO 14.10.2013 Erling Holmøy Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå Rekordhøy innvandring Etter EU-utvidelsen
DetaljerTil medlemmer innenfor alle HKs tariffområder
Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal
DetaljerFlerkulturelle arbeidsplasser
Flerkulturelle arbeidsplasser Undersøkelse gjennomført for Manpower 04.03.2016 Reidar Dischler Prosjektinformasjon OPPDRAGSGIVER METODE Manpower Sven Fossum Datainnsamling gjennomført i webpanel FORMÅL
Detaljer"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig
DetaljerNOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård
NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård VI HAR ERFARING VI HAR ERFARING Flyktningeinnvandring per innbygger 2004-2013 1,8% 1,6%
DetaljerMinimalistisk og liberalistisk? - Litt om Høyres program for arbeid og uklarhetene i dette
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Blikk på partiene 3/13 Minimalistisk og liberalistisk? - Litt om Høyres program for arbeid og uklarhetene i dette 1. Uklarheter om arbeidstid og sykelønn
DetaljerFylkesbygget 23.september 2010
Fylkesbygget 23.september 2010 Arbeidsmarkedet som premiss ved valg av yrke og utdanning - framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse - kompetansesamfunnet og kvalifisering som arbeidsmarkedspolitisk
DetaljerBlikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/16 Blikk på Norden 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst 2. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater
DetaljerØkt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012
Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget
Detaljer(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)
«Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette
DetaljerMedbestemmelse og samarbeid i arbeidslivet. NTL konferansen 2014 Randi Stensaker LO Stat
Medbestemmelse og samarbeid i arbeidslivet NTL konferansen 2014 Randi Stensaker LO Stat Disposisjon Den norske modellen Historisk tilbakeblikk Aktivt og passivt inntektspolitisk samarbeid Former for medbestemmelse
Detaljer