Prosjektsamarbeid i Erasmus+ Katrine Moland Hansen/ Sidsel Holmberg SIU UiS,

Transkript

1 Prosjektsamarbeid i Erasmus+ Katrine Moland Hansen/ Sidsel Holmberg SIU UiS,

2 Hva skal vi snakke om: Erasmus+: Bakgrunn og rammeverk Synergier til andre virkemiddel Prosjektsamarbeid: Kunnskapsallianser Kapasitetsbyggingsprosjekt Evalueringskriterier og forventninger til søknaden Prosjektetablering 2

3 Høye forventninger til norske fagmiljø Kunnskapsdepartementet har like høye forventninger til norsk deltakelse i Erasmus+ som i Horisont Statssekretær Bjørn Haugstad IK2015

4 Erasmus Europakommisjonens utdanningsprogram Dekker alle utdanningsnivå Norge deltar i alle deler av Erasmus+ Samarbeid med partnere i og utenfor Europa Mer enn et mobilitetsprogram 4

5 Europas strategi for vekst og sysselsetting Utdanning et viktig verktøy for å løse samfunnsutfordringer Kontinuerlig oppdatering av politiske mål i samsvar med utviklingen

6 Hvorfor Erasmus+? Erasmus+ skal bidra til å løse sentrale utfordringer i Europa: Frafall i skolen internasjonal praksis gir bedre gjennomføring Økonomisk krise og høy arbeidsledighet spesielt nyutdannede «Skills gap» kvalitet på utdanning og etterspurt kompetanse Samfunnsendringer nye satsningsområder Manglende entreprenørskap alternativ yrkesvei og økonomisk vekst Behov for innovasjon innovasjonsrettet utdanning Radikalisering og flyktningekrise bidra til sosial inkluderende utdanning 6

7 Synergier mellom Erasmus+ og Horisont 2020 Forskere veileder, underviser, og utvikler kurs og pensum Nettverk Politiske prioriteringer Søkerskrivekompetanse Større effekt og gjennomslag ved bruk av flere virkemidler 7

8 8 Excellent Science European Research Council (ERC) Future & Emerging Technologies (FET) Marie Sklodowska- Curie Actions Research Infrastructures Horisont 2020 Competitive Industries Innovation in SMEs Access to Risk Finance Leadership in Enabling and Industrial Technologies Better Societies (Societal Challenges) Health, demographic change and wellbeing Food security, sustainable agriculture, forestry, marine, maritime, inland water and bioeconomy Secure, clean and efficient energy Smart, green and integrated transport Climate action, environment, resource efficiency and raw materials Inclusive, innovative and reflective societies Secure societies

9 Forskerutdanningen Dekkes av begge program Alle tiltak innenfor høyere utdanning i Erasmus+ Horisont 2020: Muligheter på tvers av programmet Like mål og aktiviteter, men ulik fokus: a) Kvalitet og relevans på forskning b) Kvalitet og relevans på utdanning Virkemidlene kan komplementerer og forsterker hverandre 9

10 Erasmus+: Tre hovedtiltak Hovedtiltak 1: Mobilitet Støtte til mobilitet for studenter og ansatte, både innenfor Europa og til/fra andre deler av verden Fellesgrader Lånegarantiordning Hovedtiltak 2: Samarbeid Strategiske partnerskap Kunnskapsallianser Kapasitetsbyggingsprosjekt Hovedtiltak 3: Policy Støtte til politikkutvikling og reformer 10

11 Erasmus+: Hvem kan delta? Programland: EU medlemsland Island Tyrkia Makedonia Liechtenstein Norge Norge kan delta på linje med EUs medlemsland Partnerland (ulike regioner): Vest-Balkan Naboland i øst Sør-Middelhavet Russland Asia Sentral-Asia Latin-Amerika Iran, Irak, Yemen Sør-Afrika ACP (Africa, Caribbean, Pacific) Industrialiserte land 11

12 Mobilitet for studenter og ansatte Studie- og praksismobilitet for studenter Ansattmobilitet Lærermobilitet Europeisk og global mobilitet Underutnyttede muligheter 12

13 Arbeids- og næringsliv står sentralt Styrke samarbeid mellom utdanning, opplæring og arbeidsliv Få kunnskapstriangelet til å fungere Utvikling av relevante studier for fremtidens arbeidsmarked Stipend for praksis i bedrifter Kompetanseheving i og gjennom bedrift Innovasjon 14

14 Prosjektsammensetning Praksismobilitet: Kan koble forskning-utdanning-næringsliv (Phd og Master) Strategiske partnerskap : Styrke samarbeidet mellom høyere utdanning og andre aktører (offentlige og private virksomhet, forskningsorganisasjoner, arbeidslivsorganisasjoner, myndigheter) for å bidra til kvalitet og innovasjon i høyere utdanning En oppfordring om samarbeid også i kapasitetsbyggingsprosjekt Kunnskapsallianser: Krav om balanserte og gjensidige samarbeid mellom høyere utdanning og offentlige og private virksomheter for å bidra til innovasjon, entreprenørskap og omgivelser. Hele kunnskapstriangelet. Slide 15

15 Kunnskapsallianser Katrine Moland Hansen

16 Kunnskapsallianser Stor konkurranse et populært tiltak Totalt 200 søknader (8 innvilget) Score poeng (81) Kriterier: Minst 6 organisasjoner fra 3 programland Minst 2 HEIs og 2 bedrifter Budsjett: / (2 år /3 år) Søknadsfrist 26. februar 17

17 Mål Innovasjon i høyere utdanning, bedrifter og omgivelser Innovativ læring Entreprenørskap og entreprenørkompetanse Informasjon og kunnskapsutveksling Stimulere samarbeid mellom høyere institusjoner og næringsliv Stimulere kunnskaps- og innovasjon 18

18 Kunnskapstriangelet Forskning- høyere utdanning og næringsliv (virksomheter) 19

19 Innovasjon «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier.» Forenklet definisjon: Nytt, nyttig og nyttiggjort 20

20 Innovasjon i utdanningssammenheng 1) Innovasjon i utdanningen: innhold, metodikk, verktøy etc Bidrar til kvalitet og relevans 2) Utdanningssamarbeid som skal bidra til innovasjon i produkter, tjenester, organisasjonsform etc. 3) Innovasjonskompetanse for studenter og undervisere 21

21 Entreprenørskap Entreprenørskap er en innovativ handling som med utgangspunkt i eksisterende ressurser organiserer ny verdiskapende aktivitet (Drucker 1985) eller Entreprenørskap er å organisere ny aktivitet som tidligere ikke har eksistert. Dette er basert på å identifisere, evaluere og utnytte muligheter til å introdusere nye varer og tjenester, organisasjonsmåter, markeder, prosesser og råmaterialer. (Shane 2003) 22

22 Entrepreneurship in education is about developing a key competence, supporting economic and social well-being. In particular, these are the skills that employers say increases employability. 23

23 Hva kan dekkes? Project management and implementation (Lønn) Transnational project meetings Intellectual outputs (Lønn) Multiplier events/dissemination Learning, teaching and training Travel and staff costs Special needs support/exceptional costs Slide 24

24 Aktiviteter i kunnskapsallianser Nye lærings- og undervisningsmetoder Utvikle og levere nye og innovative program Organisering av vedvarende opplærings- /utdanningsprogram med og i virksomheter Utvikle læring av overførbare ferdigheter sammen med virksomheter Entreprenørskapsutdanning i alle disipliner Feltrelaterte aktiviteter som del av pensum Utveksle studenter, forskere, undervisnings- og bedriftsansatte 25

25 1. Aktiviteter knyttet til studentutvikling/kompetanse : Gjesteforelesninger, praksis, pensum, kurs, implementere verktøy 2. Aktiviteter knyttet til ansattes kompetanse (institusjon og virksomhet): Kurs, verktøy, praksis, workshops, benytte plattformer for kunnskapsutveksling etc. 3. Forsknings- og/eller innovasjonsrettede prosjekter: Utvikle nye produkter, tjenester, prosesser, anvendelsesformer, verktøy etc Fremragende prosjekt har alle tre typer! 26

26 Eksempel: NTNU + forskning, utdanning og industri (Kongsberg Maritime) Behov for mer tilpasset produktutvikling «Customized Lean Knowledge Community» og database for effektiv produksjon Kunnskap blant ansatte Nettbasert masterkurs Studiene mer relevant Etterspurt av industrien Skape, samle, benytte og spre kunnskap 27

27 Kunnskapsallianser Kles- og tekstilnæringen: Film og media: SHIP (SMBer og UH-sektoren): SCIENT (STEM og Entreprenørskap): FINCODA (Innovasjonskompetanse/vurdering): 28

28 Fremragende? Forutsetter: - Gode fagmiljø - Relevante virksomheter - Økonomiske og administrative ressurser - Motiverte deltagere Men disse alene gir ikke et godt samarbeidsprosjekt! 29

29 Fremragende samarbeid er: 1) Balanserte 2) Begrunnet i tydelige behov /nyttig 3) Innovative 4) Bærekraftige 5) Har en «impact» på alle deltagende organisasjoner og utover prosjektet 6) God spredning av resultater Nytt, nyttig og nyttiggjort 30

30 Kultur? 31

31 Internasjonal dimensjon gir tilleggsverdi - «State of the art» - Nettverk og fagmiljø - Språk, kultur- og markedskunnskap - Entreprenørskap og innovasjon Større marked Internasjonalisering bidrar til økt innovasjon legger grunnlaget for kreativitet 32

32 UiS har et godt grunnlag: Stor konkurranse, men 1) Erfaring fra regionalt samarbeid 2) Samarbeid med næring og offentlig sektor. Hvordan kan man bruke denne erfaringen for å etablere en kunnskapsallianse? 33

33 Rammer og evalueringskriterier Sidsel Holmberg/ Katrine Moland Hansen SIU

34 Suksessrate sentraliserte tiltak Tiltak Søknader Tildelte Suksessrate KA ,0 % CB Total ,2 % CB IPA Western Balkans ,1 % CB ENI - Eastern Partnership ,6 % CB ENI South-Mediterranean ,0 % CB ENI Russia ,8 % CB DCI Asia ,0 % CB DCI Central Asia ,8 % CB DCI Latin America ,7 % CB DCI Gulf ,0 % CB DCI South Africa ,0 % CB Cross-regional ,0 % JMD ,0% Jean Monnet ,7% 35

35 Evalueringskriterier Strategic Partnerships Knowledge Alliances Capacity building Relevance Quality of project design and implementation Quality of the project team and the cooperation arrangements Impact and dissemination/ sustainability Slide 36

36 Yesterday. Ask not what Erasmus+ can do for your institution. Ask what you can do for Europe, your country, your region Les Programme Guide 2016! 37

37 Relevans Kjennskap til politisk bakgrunn, målsetning og prioriteringer Svar på identifiserte behov «needs analysis» Klare og realistiske målsetninger Målgrupper? Hva er nytt? Hvordan komplementerer dere andre aktiviteter? Europeisk «added value» 38

38 Sammensetning og samarbeid i partnerskapet Komplementære og kompatible partnere roller Forklar hvorfor partnere har blitt valgt Fordeling av oppgaver balanse Nye deltagere? Deltagelse av organisasjoner som er relevant for tematikken Metoder for koordinering, samhandling og kommunikasjon Partnerland? Demonstrer tilleggsverdien 39

39 Prosjektledelsestruktur Slide 40 Nove mber 25,

40 Prosjektutforming og implementering Tydelig, fullstendig og godt arbeidsprogram Ledelsesstruktur og prosjektøkonomi Forberedelse, implementering, oppfølging, evaluering og spredning Arbeidspakker og fordeling av ansvar Mål og målgrupper Evaluering av kvalitet og kostnadseffektivitet Hvem, hva, hvorfor og med hvilket formål? 41

41 Virkning, spredning av resultat og bærekraft Tiltak for å evaluere utfallet (ex-ante og ex-post) Virkning på deltagere og deltagende organisasjoner under og etter prosjektets levetid Virkning utover deltagende personer/organisasjoner lokalt, regionalt, nasjonalt og europeisk nivå Kvaliteten på spredningsplanen målgruppeorientering, tiltak osv Tiltak for å gjøre resultater tilgjengelige «open access» Plan for å gjøre prosjektet bærekraftig Synergier til andre virkemiddel 42

42 Budsjett Budsjettet må være realistisk og stå i forhold til de foreslåtte aktivitetene Rom for små og store prosjekt Planlegg aktivitetene først, så budsjettet Forklar store summer Bruk av tekniske (kommersielle) partnere 43

43 Prosjektetablering - støtte til å skrive søknad Sentraliserte tiltak tiltak som forvaltes av Europakommisjonen For å bidra til større norsk deltagelse i Erasmus+ Dekker reise- og møtekostnader, lønn, innkjøp av assistanse/rådgivning, særlige behov Vurderes basert på kravene til det aktuelle EU-tiltaket 44

44 Oppfølging og veiledning Informasjonsseminar, København november Global mobilitet, fellesgrader og kapasitetsbygging Infoday Kunnskapsallianser 23. november live stream Søkerskriveseminar januar 2016 Kontakt: 45

45 Internasjonaliseringskonferansen 2016 Årets mest sentrale møteplass for alle som jobber med internasjonalisering av høyere utdanning i Norge mars 2016 Universitetet i Stavanger Mer informasjon: siu.no/ik16 46

46 SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV UTDANNING TLF: FAKS: E-POST: SIU@SIU.NO POSTADRESSE: PB 1093, 5809 BERGEN BESØKSADRESSE: VASKERELVEN