EUs satsing på forskning - næringsrettet forskning - og noen tanker om hva Norge bør gjøre

Transkript

1 1 EUs satsing på forskning - næringsrettet forskning - og noen tanker om hva Norge bør gjøre Presentert av Torbjørn Digernes på konferansen Forskning: Samfunnsutvikling og næringsrettet forskning - Hva vil vi med forskningen? Litteraturhuset august Norge hvem er vi? Norge er en liten nasjon i en stor verden Mindre enn en promille av verdens befolkning Utfører trolig under en prosent av verdens forskning Norge er velsignet med rike naturressurser, særlig Energi fra land og hav Mat særlig fra havet Vår beliggenhet gir oss ansvar for å forvalte sårbar natur Norge har flere kompetansebaser Knyttet til utnyttelse av våre naturressurser Også fra ervervet kunnskap, eks. sjøtransport, nisjer innenfor IKT, materialer, livsvitenskap og produksjonsteknologi Norge er et høykostland Vi ønsker å være det for å opprettholde velferd Vi trenger virksomhet og arbeidsplasser med høy verdiskaping 1

2 3 Kunnskapsbasert virksomhet Virksomhet med høy verdiskaping utvikles gjennom produkter og tjenester med høyt kunnskapsinnhold Slike produkter og tjenester er ikke lett kopierbare, og gir mer robust konkurranseevne Forvaltning av naturen må være kunnskapsbasert Utnyttelse av forskningsbasert kunnskap er en nøkkel til å lykkes med en slik strategi 4 Mange formål for forskning Næringslivets behov nyskaping for konkurranseevne Globale utfordringer for menneskeheten Samfunnets behov i bredt Forbyggende helsearbeid og bedre helsetjenester Bedre offentlige tjenester Bedre offentlig forvaltning Bedre undervisning i skolen Framskaffe grunnleggende ny innsikt om natur, kultur og samfunn De fleste formålene trenger kunnskap fra flere fagfelt for å finne gode løsninger. Viktig med helhetsperspektiv! 2

3 5 En nøkkel: Utnytte kunnskap skapt andre steder Et land som vårt kan ikke ha spissforskningsmiljøer som dekker alle kunnskapsbehov vi har som nasjon Av det følger to ting: Vi er avhengig av å utnytte kunnskap skapt i andre land Vi må være strategiske i våre valg av hva vi bruker våre egne forskningsressurser på Utnyttelse av kunnskap skapt andre steder krever evne til å tilpasse og ta i bruk kunnskap i egne virksomheter gjerne kalt absorpsjonsevne For skape slik evne er å samarbeide med de miljøer ute som skaper den nye kunnskapen viktig Å utdanne mennesker som kommer tilbake med kunnskapen fra slike miljøer er trolig den mest effektive måten å overføre kunnskap og skape absorpsjonsevne 6 Hvordan bestemme hva det skal forskes på? Nye kunnskapsbaserte muligheter og løsninger skapes på to måter: Gjennom å se og utnytte muligheter som kan skapes gjennom forskning og teknologisk utvikling gjerne kalt «technology push» - skapes best gjennom å gi forskere frie tøyler til å følge sine idéer Gjennom å identifisere behov i samfunnet, og målrettet utvikle kunnskap for å tilfredsstille dem gjerne kalt «market pull» - skapes gjennom at brukerne og samfunnet/politikerne prioriterer behov og inviterer forskere til å skape idéer og kunnskap for å tilfredsstille behovene Vi trenger begge typer mekanismer, diskusjonen går om hva som er riktig balanse Erfaring viser at forskere og politikere blir ikke lett enige om den 3

4 7 Hovedelementet i EUs forskningssatsing Horisont 2020 Ligger an til et budsjett på 70 milliarder for Horisont 2020 i perioden 2014 til 2020 Årlig innsatsnivå i Horisont 2020 omtrent på nivå med nivået i FP7 i sluttfasen av dette programmer Tre pilarer i Horisont 2020 Eksellens Industrielt lederskap Store samfunnsmessige utfordringer 8 Viktige trekk i satsingen Innovasjon har meget stor oppmerksomhet i store deler av programmet Det vil bl.a. satses betydelige midler på European Institute of Innovation and Technology Knowledge and Innovation Communities Også forslag om vekst i eksellensvirkemidlene EU søker nye måter å få koordinert større deler av medlemslandenes forskningsinnsats Joint Programming felles finansiering fra medlemslandene utenom Horisont 2020 Kanalisere større deler av strukturfondene inn mot forskning og utvikling 4

5 9 Pilar I: Eksellens ERC Starting grants Consolidator grants Advanced grants Synergy (team) Proof of concept Future & Emerging Technologies (FEM) FEM Open (open, bottom up) FEM Proactive (thematic, multidisciplinary) FEM Flagships Graphene The brain Budsjettfordeling I Excellent science 31,0 % European Research Council (ERC) 16,7 % Future and emerging technologies 3,9 % Marie Curie actions on skills, training and skills 7,3 % Research infrastructures 3,1 % 10 Pilar II: Industrielt lederskap Vil bruke mekanismer vi kjenner fra FP7 Ny mekanisme utprøves: Fast Track to Innovation Små konsortier, nærmarked prosjekter Akselerere kommersialisering Permanent åpne kall Alle teknologiområder under pilar II og III Max 6 mnd behandlingstid 3 behandlinger pr år II Industrial leadership, of which: 22,6 % Industrial technologies 10,0 % ICT Photonics micro/nanoelctronics Nanotechnology, materials, manufacturing Biotech Space Key enabling technologies 7,4 % Risk finance 4,5 % Innovation in SMEs 0,8 % 5

6 11 Pilar III: Samfunnsmessige utfordringer Health, demographic change and wellbeing Food security, sustainable agriculture, marine and maritime research & the bioeconomy Secure, clean and efficient energy Smart, green and integrated transport Climate action, resource efficiency and raw materials Inclusive, innovative and secure societies 12 Tiltak for å støtte SMEer SMEer skal nyte godt av 20% av samlet budsjett i Industrial and Key Enabling Technologies i pilar II og Societal Challenges i pilar III SME-programmet i pilar II er bottom-up, og det vil gjennomføre åpne utlysninger i trefasede prosjekter: konsept- og mulighetsvurderinger; demonstrasjon, markedsvurderinger, FoU; kommersialisering Innovation Vouchers vil være tilgjengelige for foskning og innovasjon i fase 2, og for å skape oppstartbedrifter og styrke forskning og innovasjon I eksisterende SMEer Budsjettet for dette er ca 2.7 milliard 6

7 13 European Institute of Innovation and Technology (EIT) Rundt 2.5 milliard avsatt til EIT Knowledge and Innovation Communities (KICs), ca halvparten kommer fra pilar II og III Eksisterende KICer Energi IKT Klima Fem nye KICer planlagt Healthy Living (2014) Raw Materials (2014) Food (2016) Manufacturing (2016) Urban Mobility (2018) 14 Høyere utdanning får større oppmerksomhet i EU EU-kommisjonen har kommet med flere initiativ i det de betegner som moderniseringsagendaen for Europas universiteter Erkjenner den nære sammenhengen mellom høyere utdanning og det å lykkes med forskning og innovasjon I sommer kom en ny kommunikasjon fra EU-kommisjonen: European higher education in the world 7

8 15 European higher education in the world Situasjonsbeskrivelse i innledningen The potential of European higher education institutions to fulfill their role in society and contribute to Europe's prosperity remains underexploited While 35% of all jobs in the EU will require high-level qualifications by 2020, only 26% of the workforce currently has a higher education qualification. The EU still lags behind in the share of researchers in the total labour force: 6 per 1000, compared to 9 in the US and 11 in Japan. 16 European higher education in the world Hovedbudskap: Europa må samarbeide sterkere med resten av verden Noen budskap fra dokumentet: Open Education Resources (Open Courseware, Massive Open Online Courses) vokser hurtig, og gir nye muligheter for samarbeid om utdanning med institusjoner i hele verden, og gir muligheter til å tenke nytt om ressursbruk og høykvalitets utdanningstilbud Internationale strategiske partnerskap med balansert involvering av næringsliv og høyere utdanning er essensielt for innovasjon over grensene for å løse globale utfordringer Gradssamarbeid (fellesgrader og doble grader) er viktig verktøy for å fremme kvalitet og gjensidig godkjenning av kvalifikasjoner, for å tiltrekke seg talent og skape dypere partnerskap, og gi kandidatene internasjonal erfaring og forberede dem for arbeid i andre kulturer 8

9 17 Elementer i en nasjonal forskningsstrategi 18 Satsing på forskning for verdiskaping i privat og offentlig sektor Klar politisk vilje til å bruke forskning som et verktøy for å skape bærekraftig vekst og forbedring i privat og offentlig sektor målrettet og betydelig satsing med oppfølging og styrking av de som leverer Vi har hatt vekst i forskningen i Norge det siste 10-året, men ikke den type tunge strategiske satsinger som vi har sett f. eks. i Danmark og Sverige Vi må sørge for at offentlig virksomhet omfattes av innovasjonsvirkemidler, og at de får rammebetingelser som stimulerer til innovasjon 9

10 19 Forskningsinfrastruktur Fortsette og ytterligere styrke satsingen på forskningsinfrastruktur Den som først observerer et fenomen eller egenskap har mulighet til å ligge i forskningsfronten 20 Framtidige og muliggjørende teknologier Styrke satsingen på teknologiområder som har potensial til skape radikalt nye løsninger i privat og offentlig virksomhet Vurdere å strukturere virkemidler slik som FEMprogrammet i Horisont 2020 Både åpne og tematiske utlysninger, flaggskipsprosjekt på særlig viktige områder Særlig viktig å styrke grunnleggende forskning på IKT hvor det er ubalanse mellom grunnleggende forskning og næringslivets FoU Dagens situasjon gir svekket absorpsjonsevne for nye framskritt på IKT-området 10

11 21 Styrke norske miljøers evne til å vinne konkurranser i EU-programmer Vi trenger å styrke både næringslivets, forskningsinstituttenes og U&H-institusjonenes evne til å vinne prosjekter i EU-programmer Posisjonering gjennom å bygge styrkeområder Nettverksbygging med SMB-sektoren har trolig et potensiale. Vi må se etter kreative løsninger der kunnskapsmiljøer og SMB-nettverk kan samvirke 22 Ordninger for å støtte strategisk institusjonssamarbeid om forskning og utdanning med sterke miljø ute Dette er en måte å utvide vår mulighet til å følge med i forskningsfronten på flere teknologiområder enn vi kan gjøre på egen hånd, og å ta hjem kunnskap om ny teknologi Det er viktig å kombinere master- og doktorutdanning med forskning i slike relasjoner det vil styrke vår absorpsjonsevne for kunnskapen Egenkapasitet og spisskompetanse på deler av områdene er nødvendig for å være attraktive som partnere Det kan være flere måter å organisere slikt samarbeid på flere bør utprøves 11

12 23 Sikre integrasjon av flere faglige perspektiver i forskning på store samfunnsutfordringer Store samfunnsmessige utfordringer krever kunnskap fra mange fagområder Viktig at forskningsprogrammer utformes slik at flerfaglighet blir en naturlig og obligatorisk tilnærming 24 Innovative modeller for å finansiering av utenlandske fagmiljøers forskning og utdanning av interesse for Norge Norge rår over store ressurser som investeres i finansielle instrumenter i utlandet Det må kunne finnes måter hvor en del av denne kapitalen kan investeres i utenlandske kunnskapsmiljøer og gi avkastning for Norge som nasjon Kreative politiske og faglige løsninger etterlyses! 12