Utvidet løsningsforslag til Eksamen vår 2010
|
|
- Ester Stene
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utvidet løsningsforslag til Eksamen vår 2010 Morten Brun og Runar Ile 1 Dette er et utvidet løsningsforslag hvor det er gitt alternativer løsninger på flere av punktene og noen tips og kommentarer. På en eksamen vil ikke dette være forventet. Oppgave 1 (a) Klassifikasjonsteoremet for endelige abelske grupper (Thm ) gir at det er tre forskjellige isomorfiklasser av abelske grupper av orden 8: 8, 4 2 og I tillegg er symmetrigruppen til kvadratet; D 4, en ikke-abelsk gruppe av orden 8. (b) Ved klassifikasjonsteoremet for endelige abelske grupper er det tre isomorfityper av abelske grupper av orden p 3 : p 3, p 2 p og p p p. (c) F. eks. fra klassifikasjonsteoremet for endelig abelske grupper og og Thm har vi at 60 er isomorf med Bildet av 36 under isomorfien er (36 (mod 12), 36 (mod 5)) = (0, 1) som har orden 5. Vi har at ordenen til et element i et produkt av grupper er minste felles multiplum til ordnene til komponentene i hver av gruppene. Ethvert element x 60 av orden 5 tilsvarer derfor et element (a, b) 12 5 hvor 5 = (a, b) = mfm( a, b ). Ved Lagrange teorem kan ikke a = 5, så a = 1 og b = 5. Altså er a = 0 og sfd(b, 5) = 1, dvs b {1, 2, 3, 4}. Fordi 36 = 5 vil alle elementene (ulik 0) i 36 ha orden 5 og det er akkurat 4 slike: {12, 24, 36, 48} og det må derfor være alle av orden 5 ved argumentet over. (d) Vi har (8, 2, 4) = mfm{ 8, 2, 4 } = mfm{3, 3, 3} = 3. Dermed er det /3 = 72 elementer i / (8, 2, 4). Kvotienten er en abelsk gruppe og vi kan derfor prøve å bruke klassifikasjonsteoremet for endelige abelske grupper. Men 72 = 8 9 gir 6 uike isomorfityper og det kan være vanskelig å avgjøre hvilken det er. Derfor prøver vi å lage en isomorfi: Alternativ 1: Vi har en gruppeisomorfi / (8, 2, 4) = / (8, 4, 2) ved å bytte om andre og tredje koordinat. (Dette gjør vi bare for at argumentet skal bli enklere å se). Vi arbeider derfor bare med den andre gruppen. Vi har en gruppehomomorfi ϕ : gitt ved at ϕ(a, b, c) = (a 2b, b 2c). Homomorfien er på fordi ϕ(1, 0, 0) = (1, 0) og ϕ(2, 1, 0) = (0, 1). Kjernen er generert av (8, 4, 2) fordi (a 2b, b 2c) = (0, 0) betyr a 2b (mod 12) og b 2c (mod 6), dvs 1 Matematisk institutt, 18. mai
2 (a, b, c) = (4c, 2c, c) = c(8, 4, 2). Ved fundamentalteoremet for gruppehomomorfier (Thm. 14.1) induserer ϕ en gruppeisomorfi / (8, 4, 2) = I stedet for å bestemme kjernen slik kan man bare observere at (8, 4, 2) ligger i kjernen og man derfor har en gruppehomomorfi / (8, 4, 2) 12 6 som er på og hvor gruppene har like mange elementer. Dermed må den være en isomorfi. Alternativ 2: Vi har en gruppehomomorfi ψ: / (8, 2, 4) gitt ved ψ(a, c) = (a, 0, c) + (8, 2, 4). Vi ser at (8, 2, 4) består av elementene (0, 0, 0), (8, 2, 4), (4, 2, 2). Fordi andre koordinat i to av disse elementene er ulik 0 betyr ψ(a, c) = (0, 0, 0) + (8, 2, 4) at (a, c) = (0, 0), dvs at ψ er en-til-en. Fordi gruppene har like mange elementer må ψ også være på, dvs en isomorfi. Oppgave 2 (a) σ = (1, 4, 6, 3)(2, 5) σ = mfm{ (1, 4, 6, 3), (2, 5) } = mfm{4, 2} = 4 Vi skriver syklene som produkter av transposisjoner: σ = (1, 3)(1, 6)(1, 4)(2, 5) et jevnt antall så σ er jevn. (b) At N er en undergruppe betyr at N er en gruppe med gruppeoperasjonen indusert fra G. At N er normal betyr at gn g 1 = N for alle elementer g i G (det er to andre ekvivalente definisjoner, se Theorem 14.13). (c) Vi setter τ = (1, 4). Da er τ 1 = τ og τστ 1 = (1, 6, 3, 4)(2, 5) som ikke er med i σ = {id, (1, 4, 6, 3)(2, 5), (1, 6)(3, 4), (1, 3, 6, 4)(2, 5)} (d) Per definisjon er en avbildning ϕ : G G en gruppehomomorfi hvis G = (G, G ) og G = (G, G ) er grupper og ϕ(a G b) = ϕ(a) G ϕ(b) for alle elementer a og b i G. La K være kjernen ker ϕ. Først må vi vise at K er en undergruppe. Da er det (ved Theorem 5.14) tilstrekkelig å vise K er lukket under gruppeoperasjonen: ϕ(ab) = ϕ(a)ϕ(b) = e G e G = e G for alle a og b i K. Det nøytrale elementet i G ligger i K: Vi vet at ϕ(e G ) = e G for alle gruppehomomorfier (Thm ). Hvis a er et element i K er også a 1 i K: Det er kjent at ϕ(a 1 ) = ϕ(a) 1 = e 1 G = e G (Thm ). 2
3 Så må vi vise at K er normal. La g G og a K. Da er ϕ(gag 1 ) = ϕ(g)ϕ(a)ϕ(g 1 ) = ϕ(g)e G ϕ(g) 1 = ϕ(g)ϕ(g) 1 = e G. Altså er gag 1 et element i K for alle g G og a K. Dette er et av kriteriene for å være en normal undergruppe. Fundamentalteoremt for gruppehomomorfier sier at bildet ϕ(g) er en undergruppe av G, at det er en gruppehomomorfi γ: G G/K definert ved at γ(g) = gk og en gruppeisomorfi µ: G/K ϕ(g) indusert av ϕ ved at µ(gk) = ϕ(g) slik at ϕ = µγ. Oppgave 3 (a) Ved Eisensteinkriteriet med p = 3 er b irredusibelt fordi kritériene holder: 1 0 (mod 3) 6 = 9 = 12 = 0 (mod 3) 12 0 (mod 9) (b) Svar: x 6 med 6(x + 1) til rest: x 3 6x 2 9x + 12 : x 2 3 = x 6 + 6x 6 x 2 3 x 3 + 3x 6x 2 6x x x 6 (c) Ved Eisensteinkriteriet med p = 3 er a = x 2 3 irredusibelt over (dvs 3 er ikke et rasjonalt tall). Ved et resultat (Thm ) er da idealet generert av a maksimalt i [x]. Men idealet a i [x] er ikke maksimalt fordi idealet a, 3 generert av a og 3 ekte innholder a (vi har 3 / a ), og fordi a, 3 ikke er hele [x] (1 ikke kan skrives som en lineærkombinasjon g a + h 3 for polynomer g og h i [x], alternativt: Kvotientringen [x]/ a, 3 = 3 [x]/ x 2 er ikke 0-ringen). Polynomet c = x 2 4 faktoriserer som (x 2)(x + 2) og ved Thm er idealet generert av c ikke maksimalt. Alternativ: Idealet generert av c er ikke et primideal siden hverken x 2 eller x + 2 er med i c, men produktet av dem er det. Ved Cor vet vi at alle maksimale idealer i kommutative ringer med 1 er primidealer og c er derfor ikke maksimalt i [x]. 3
4 Oppgave 4 (a) Sylows tredje teorem sier at hvis m er antallet Sylow p-undergrupper så er p 1 (mod p) og m er en divisor i G. Spesielt er m = 1 alltid en mulighet. Anta m 1. Fordi G = medfører m 1 (mod p) at m må dele G /p, dvs m bare kan være et av de to andre primtallene eller produktet av dem. p = 17: Hverken m = 5 eller m = 7 er mulige, men m = 35 er mulig fordi 35 1 (mod 17). p = 7: Hverken m = 5 eller m = 17 er mulige, men m = 85 er mulig fordi 85 1 (mod 7). p = 5: Hverken m = 7, m = 17 eller m = 119 er mulige. (b) Fra (a) har vi at G må ha en unik Sylow 5-undergruppe K. Fordi de konjungerte undergruppene gk g 1 for g G også er Sylow 5-undergrupper har vi at de alle må være like K og derfor er denne undergruppen normal. Anta G hverken har en normal Sylow 7-undergruppe eller en normal Sylow 17-undergruppe. Fra (a) må det da være 35 Sylow 17-undergrupper og 85 Sylow 7-undergrupper. Generelt har vi at snittet av to undergrupper H 1 H 2 = {a a H 1 og a H 2 } er en undergruppe av både H 1 og H 2. Ved Lagrange teorem kan derfor ingen av disse undergruppene ha ikke-trivielle snitt. Unionen av gruppene vil derfor ha tilsammen = 1071 elementer. Men gruppen har bare 595 elementer. Dette er en motsigelse. (c) Vi har G/K = La G være en gruppe av orden Alternativ 1: Ved Theorem 37.7 er G abelsk (vi har 17 1 (mod 5)). Dette teoremet var pensum i Alternativ 2: Ved Sylows første og tredje teorem finnes det en og bare en Sylow 7-undergruppe og en og bare en Sylow 17-undergruppe. Begge to er dermed normale undergrupper av G. Vi kaller de to normale undergruppene for N og H. Vi setter p = N og q = H (og {p, q} = {7, 17}, men hva primtallene er bare de er forskjellige spiller ingen rolle). Fordi H og N har primtallsorden er de begge sykliske; N = a og H = b. Vi har at H N er en undergruppe av både H og av N. Ved Lagrange teorem vil N H = {e}. Vi har a 1 N og fordi N er normal er også ba 1 b 1 N og dermed aba 1 b 1 N. Tilsvarende er aba 1 H og dermed aba 1 b 1 H. Så aba 1 b 1 N H = {e}. Vi får: aba 1 b 1 = e aba 1 = b ab = ba Vi viser at elementene {a i b j 0 i < p, 0 j < q} alle er forskjellige og derfor gir alle elementene i G. Anta a i b j og a m b n er to slik elementer og anta at de er like. Vi kan anta i m. Da er b j = a m i b n, dvs a m i = b j (b n ) 1 H, dvs a m i = e og m = i. Men da er b j = b n, dvs j = n. La g og h være to vilkårlig elementer i G, dvs g = a i b j og h = a m b n. Da er gh = a i b j a m b n = a i+m b j+n = hg og G er abelsk. 4
5 Oppgave 5 (a) Hvis p(a) 0 for alle a i 5 er p irredusibelt ved faktoriseringsteoremet (Corollary 23.3). Vi sjekker: p(0) = 4 p(1) = 4 p(2) = 3 p(3) = 2 p(4) = 2 NB: Vi kan ikke bruke Eisensteinkriteriet her fordi grunnkroppen ikke er. (b) Fordi f = x 3 x 2 1 er irredusibelt er f et maksimalt ideal og dermed er F = 5 [x]/ f en kropp. Da er [F : 5 ] = grad(f ) = 3 og {1, α, α 2 } er en basis for F over 5 (se Thm ). Siden 5 har 5 elementer må derfor F ha 5 3 elementer. (c) Fordi α 3 = α er α 4 = α 3 + α = α 2 + α + 1 og α 5 = α 3 + α 2 + α = 2α 2 + α + 1 For å invertere α + 1 bruker vi polynomdivisjonen f : (x + 1) som gir en rest r som må være en konstant og ulik 0. Dvs f = (x + 1) g + r. Fordi f (α) = 0 vil substitusjon av x med α gi 0 = (α + 1) g(α) + r, dvs (α + 1) 1 = r 1 g(α). Vi finner: g = x 2 + 3x + 2 og r = 2. Da 2 1 = 2 får vi at (α + 1) 1 = 2α 2 + α + 4 (sjekk: (2α 2 + α + 4) (α + 1) = 1). Som vi ser kan denne metoden brukes til å invertere andre elementer også. (d) f er redusibelt over F fordi α er en rot i f ved faktoriseringsteoremet (Cor. 23.3). Vi bruker polynomdivisjon for å finne g = f : (x α) og får g = x 2 + (α 1)x + α(α 1). I polynomdivisjonen bruker vi at α 2 (α 1) = 1. (Sjekk: g (x α) = f ). Oppgave 6 (a) Fordi diskriminanten i abc-formelen er negativ har ikke f = x 2 + x + 1 røtter i og derfor er f irredusibelt. Da er (ω) = [x]/ f og graden er [ (ω) : ] = 2 (se Thm ). Vi har at g = x 3 3 er irredusibelt ved Eisensteinkriteriet med p = 3. Derfor er ( 3 3) = [x]/ g og graden er [ ( 3 3) : ] = 3 (Thm ). (b) Siden [ (ω) : ] = 2 må [ ( 3 3, ω) : ( 3 3)] 2. Men ω / så [ ( 3 3, ω) : ( 3 3)] = 2. En basis vil dermed være {1, ω} (Thm ). (c) Vi har et tårn av kroppsutvidelser < ( 3 3) < ( 3 3, ω). Ved multiplikasjonsformelen for kroppsutvidelser (Thm. 31.4) får vi [ ( 3 3, ω) : ] = [ ( 3 3, ω) : ( 3 3)][ ( 3 3) : ] = 2 3 5
6 Ved beviset av multiplikasjonsformelen er en basis gitt ved å ta alle produkter av elementene i de to basisene {1, ω} for vektorrommet ( 3 3, ω) over kroppen ( 3 3) og {1, 3 3, ( 3 3) 2 } for vektorrommet ( 3 3) over kroppen. Det gir basisen {1, ω, 3 3, ω 3 3, ( 3 3) 2, ω( 3 3) 2 } 6
Eksamensoppgave i TMA4150 Algebra
Institutt for matematiske fag Eksamensoppgave i TMA4150 Algebra Faglig kontakt under eksamen: Torkil Utvik Stai Tlf: 47638459 Eksamensdato: 29. mai 2018 Eksamenstid (fra til): 15:00 19:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerForslag til løsninger, TMA4150 Algebra, 29. mai 2018 Side 1 av 5
Forslag til løsninger, TMA4150 Algebra, 29. mai 2018 Side 1 av 5 Oppgave 1 isomorfi, nemlig 24 = 2 3 3, så det finnes tre abelske grupper av orden 24 opp til Z 2 Z 2 Z 2 Z 3 ; Z 2 Z 4 Z 3 ; Z 8 Z 3. O
DetaljerMAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Andre samling Runar Ile
MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Andre samling Runar Ile 1 Ringer og ringhomomorfier 1.1 Hva er en ring? Avsnitt 18: Ringer og kropper Stoff: Ring, direkte produkt av ringer, ringhomomorfi og ringisomorfi, kjernen
DetaljerMAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Fjerde samling Runar Ile
MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Fjerde samling Runar Ile 1 Kroppsutvidelser og geometriske konstruksjoner 1.1 Hva har kroppsutvidelser med geometriproblemer å gjøre? Avsnitt 29: Kroppsutvidelser Stoff: Utvidelseskropper
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i emnet MAT220/MAUMAT44 - Algebra Fredag. juni 204, kl. 09-4 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator i samsvar med fakultetets
DetaljerMA2201/TMA4150 Vår 2018
MA2201/TMA4150 Vår 2018 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Løsningsforslag Øving 6 Seksjon 14 34 La G = n < og la H G være eneste undergruppe av G av orden m.
DetaljerEksamen i MNFMA205/SIF5021, 19. mai 1999-Løsningsforslag a b Oppgave 2. (a) Vi skal vise at H = 0 a b under matrisemultiplikasjon. Vi har at det.
Eksamen i MNFMA205/SIF5021 19. mai 1999-Løsningsforslag { } Oppgave 2. a Vi skal vise at H 0 a C er en gruppe under matrisemultiplikasjon. Vi har at det aā + a 2 + 2 > 0 da enten a 0 eller 0. Dette fører
DetaljerOblig 1 - MAT2400. Fredrik Meyer
Oblig 1 - MAT2400 Fredrik Meyer 1 Oppgave 1 Påstand 1 a). Z 5 har fire generatorer og AutZ 5 ) Z 4 Bevis. Hvert ikke-null-element i Z 5 genererer en undergruppe. Siden 5 er et primtall, må denne undergruppen
DetaljerEt noget ukomplett oppslagsverk for TMA4150 Algebra og tallteori. Ruben Spaans
Et noget ukomplett oppslagsverk for TMA4150 Algebra og tallteori Ruben Spaans August 19, 2007 2 Part I Leksikon 3 Chapter 1 Alfabetisk oppslagsverk, for alle, kvantifikator. Brukes i forbindelse med utsagn,
DetaljerMAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Første samling Runar Ile
MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Første samling Runar Ile 1 Introduksjon: Grupper og ringer Ringer En ring er et sted hvor du kan addere, subtrahere og multiplisere. Hvis du også kan dividere kalles ringen for
DetaljerMAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Andre samling Runar Ile
MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Andre samling Runar Ile 1 Når er to grupper strukturlike? Avsnitt 13: Homomorfier av grupper Stoff: Gruppehomomorfi (en-til-en og på), gruppeisomorfi, kjernen og bildet til en
DetaljerOPPGAVER FOR FORUM
OPPGAVER FOR FORUM 2006-2007 MERK!: Du skal først skrive hele oppgaveteksten for hver oppgave, og deretter svaret på oppgaven. Hvert svar skal være detajert, og skrevet i et klart og tydelig matematisk
DetaljerGrublegruppe 19. sept. 2011: Algebra I
Grublegruppe 19. sept. 2011: Algebra I Ivar Staurseth ivarsta@math.uio.no Innledning, definisjoner Vi har så langt jobbet med mengder, X, hvor vi har hatt et avstandsbegrep og hvor vi har vært i stand
DetaljerNotat i MA2201. Vegard Hagen. 27. mai 2012. La S være en mengde og la f, g, h : S S. Da er
Notat i MA2201 Vegard Hagen 27. mai 2012 Del I - grupper og undergrupper Seksjon 2 - Binære Operasjoner En binær operasjon på en mengde S er en funksjonsavbildning S S S. (a, b) S S betegner vi elementet
DetaljerMAT Grublegruppen Notat 10
MAT1100 - Grublegruppen Notat 10 Jørgen O. Lye Ringer Vi fortsetter i et lynkurs i algebraiske dyr. Først ut er ringer. En ring A (også kalt R) er en abelsk gruppe med addisjon + som operasjon. I tillegg
DetaljerOppgave 14 til 9. desember: I polynomiringen K[x, y] i de to variable x og y over kroppen K definerer vi undermengdene:
HJEMMEOPPGAVER utgave av 8-12-2002): Oppgave 15 til 16 desember: La H være mengden av alle matriser på formen A = a 1 a 12 a 13 a 1n 0 a 2 0 0 0 0 a 3 0 0 0 a n der a 1 a 2 a n 0 Videre la SH være matrisene
DetaljerDirekte produkter. (a, b)(a 0,b 0 )=(ab, a 0 b 0 ).
Direkte produkter Vi kjenner det kartesiske produktet av to mengder Y.Detbeståravallepar(x, y) av elementer x 2 og y 2 Y.OrdetkartesiskerdannetavegennavnetRenéDécartes, en fransk filosof og matematiker
DetaljerObligatorisk oppgave MAT2200 VÅREN 2011
Obligatorisk oppgave MAT2200 VÅREN 2011 Alle punkter teller likt. Det kreves at 50% er riktig (som betyr 10 av 19 punkter) for at oppgaven skal godkjennes. Den skal leveres i egen innleveringsboks i 7.
DetaljerEmnerapport for MAUMAT vår og 2015 vår av Runar Ile 11/ Navn på emneansvarlig: Runar Ile (begge årene) Hvilke styringsorgan har
Emnerapport for MAUMAT644 2014 vår og 2015 vår av Runar Ile 11/9 2015 Navn på emneansvarlig: Runar Ile (begge årene) Hvilke styringsorgan har behandlet evalueringen/når: Referanse til eventuelle saksforelegg
DetaljerAlgebraiske strukturer
MAT1140, H-16 Algebraiske strukturer Vi kan legge samme og multiplisere tall, funksjoner og matriser, og vi kan bruke snitt og union til å danne nye mengder. Mange av disse operasjonene følger de samme
DetaljerMA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2016
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag MA000 Brukerkurs i matematikk B Vår 016 Løsningsforslag Øving 1 Kapittel 7.1: Substitusjon Teorem 1. Hvis u = g() så er f(g())g
DetaljerForberedelse Kompletthet Kompakthet INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: kompletthet, kompakthet. Andreas Nakkerud. 8.
INF3170 / INF4171 Predikatlogikk: kompletthet, kompakthet Andreas Nakkerud 8. september 2015 Forberedelse Theorem La x være en variabel som ikke forekommer i Γ eller i φ. (i) Γ φ Γ[x/c] Γ[x/c]. (ii) Hvis
DetaljerEn rekke av definisjoner i algebra
En rekke av definisjoner i algebra Martin Strand, martin.strand@math.ntnu.no 11. november 2010 Definisjonene som er gitt her, kommer i MA2201 Algebra og MA3201 Ringer og moduler. Forhåpentligvis blir det
DetaljerOppgaver i kommutativ algebra
Oppgaver i kommutativ algebra Fredrik Meyer 1 Moduler Oppgave (1). Vis at om m, n er koprimære, så er (Z/mZ) Z (Z/nZ) = 0. Proof. Siden m og n er koprimære, finnes det a, b Z slik at an + bm = 1. La x
DetaljerPartielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet
MAT1140, H-15 Partielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet I dette notatet skal vi se på Zorns lemma, som er et kraftig redskap for å bevise eksistensen av matematiske objekter. Beviset for Zorns
DetaljerLøsningsforslag øving 7
Løsningsforslag øving 7 8 Husk at en funksjon er injektiv dersom x y gir f(x) f(y), men her ser vi at f(3) 9 f( 3), eller generelt at f(z) z f( z) for alle z C, som betyr at f ikke er injektiv Vi ser også
DetaljerNorges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 2 Faglig kontakt under eksamen: Dagfinn F. Vatne 901 38 621 EKSAMEN I ALGEBRA OG TALLTEORI (TMA4150) Bokmål Tillatte
DetaljerGeometri på ikke-kommutative algebraer
Geometri på ikke-kommutative algebraer Ski og matematikk 2011 Rondablikk Arne B. Sletsjøe Universitetet i Oslo January 4, 2012 Algebraiske varieteter k = k (f.eks. C), S = k[x 1,..., x n ] Affint algebraisk
DetaljerGRUPPETEORI VIA MATRISER. Dan Laksov KTH, Stockholm. matematikk/laksov/bokprosjekt/forum/gruppeteori/september 1, 2006
GRUPPETEORI VIA MATRISER Dan Laksov KTH, Stockholm matematikk/laksov/bokprosjekt/forum/gruppeteori/september 1, 2006 GRUPPETEORI VIA MATRISER Gruppeteori via Matriser Dan Laksov Notater for Forum för Matematiklärare.
DetaljerINF3170 / INF4171. Intuisjonistisk logikk: Kripke-modeller, sunnhet, kompletthet. Andreas Nakkerud. 15. september 2015
INF3170 / INF4171 Intuisjonistisk logikk: Kripke-modeller, sunnhet, kompletthet Andreas Nakkerud 15. september 2015 Kripke-modeller Vi ser på modeller for et språk L. Definisjon En Kripke-modell er et
DetaljerCauchys sats og Abels bevis for uløsbarheten av 5. gradslikningen
Cauchys sats og Abels bevis for uløsbarheten av 5. gradslikningen Faglig-pedagogisk dag, 3. januar 2006 Arne B. Sletsjøe Matematisk institutt Universitetet i Oslo Cauchys sats (Journal de L école polytechnique,
DetaljerDette er altså et slags produkt av undermengder. Man sjekker lett at dette produktet har en assosiativitetsegenskap 1,nemlig:
Kvotientgrupper En helt sentral konstruksjon i gruppeteorien er dannelsen av kvotienten av en gruppe G med en normal undergruppe. I et spesialtilfelle har vi allerede gjort denne konstruksjonen, nemlig
DetaljerMasteroppgave Galois-teori
Masteroppgave Galois-teori Anders Fjogstad Universitetet i Stavanger 2011 Anders Fjogstad, Universitetet i Stavanger, 2011, Side 1 Sammendrag Problemstillingen for denne oppgaven er å sette seg inn i Galoisteorien
DetaljerOppgavesett. Kapittel Oppgavesett 1
Kapittel 9 Oppgavesett Dette kapitlet består av fire oppgavesett med oppgaver fra alle deler av kompendiet. 9. Oppgavesett Oppgave. Et dynamisk system er gitt ved x n+ = M x n der M er -matrisen.6.. M
DetaljerDAFE BYFE Matematikk 1000 HIOA Obligatorisk innlevering 1 Innleveringsfrist Fredag 22. januar :00 Antall oppgaver: 5.
Innlevering DAFE BYFE Matematikk 000 HIOA Obligatorisk innlevering Innleveringsfrist Fredag. januar 06 4:00 Antall oppgaver: 5 Vi anbefaler at dere regner oppgaver fra boken først. Det er en liste med
DetaljerLøsningsforslag øving 6
Løsningsforslag øving 6 7 Husk Teorem 79 i notatet: En delmengde U av et vektorrom V er et underrom hvis ) nullvektoren er i U, ) summen av to vektorer i U er i U igjen, og 3) et skalarmultiplum av en
DetaljerDagens plan. INF4170 Logikk. Modelleksistens for grunn LK repetisjon. Kompletthet av fri-variabel LK. Teorem (Kompletthet) Lemma (Modelleksistens)
INF4170 Logikk Dagens plan Forelesning 11: Automatisk bevissøk III fri-variabel kompletthet og repetisjon av sunnhet Martin Giese 1 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 2 31. april 2008 Institutt
DetaljerVi viser denne ekvivalensen ved å vise begge implikasjoner. " "Anta at G virker trofast på X og anta at g, h G er slik at gx = hx for alle
TMA4150 Algebra Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Seksjon 16 2 Fasit: G 1 = {ρ 0, δ 2 } = G 3 = G P1 = G P3 G S1 = {ρ 0, µ 1 } = G S3 G m1 = {ρ 0, ρ 2, µ 1, µ
DetaljerHJEMMEOPPGAVER (utgave av ):
HJEMMEOPPGAVER (utgave av 20-5-2003): Oppgave 16 til 26 mai: La K være kroppen med 2 elementer og la A = K(t)[x]/(x 2 +t) være residuringen av polynomringen i den varibale x over den rasjonale funksjonsringen
DetaljerLøsningsforslag. a) i. b) (1 i) 2. e) 1 i 3 + i LF: a) Tallet er allerede på kartesisk form. På polar form er tallet gitt ved
Innlevering ELFE KJFE MAFE Matematikk 000 HIOA Obligatorisk innlevering Innleveringsfrist Mandag 3. august 05 før forelesningen :30 Antall oppgaver: 5 Løsningsforslag Uttrykk følgende komplekse tall både
DetaljerOPPGAVER FOR FORUM
OPPGAVER FOR FORUM 2007-2008 MERK!: Du skal først skrive hele oppgaveteksten for hver oppgave, og deretter svaret på oppgaven. Hvert svar skal være detajert, og skrevet i et klart og tydelig matematisk
DetaljerMAT1140: Partielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet
MAT1140: Partielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet I dette notatet skal vi se på Zorns lemma, som er et kraftig redskap for å bevise eksistensen av matematiske objekter. Beviset for Zorns lemma
DetaljerMA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet
MA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet Richard Williamson 3. desember 2014 Innhold Pensumet 2 Generelle råd 2 Hvordan bør jeg forberede meg?.......................... 2 Hva slags oppgaver
DetaljerHvis formlene i Γ og er lukkede, vil sannhetsverdiene til formlene under M være uavhengig av variabeltilordning.
Forelesning 12: Automatisk bevissøk III fri-variabel kompletthet og repetisjon av sunnhet Christian Mahesh Hansen - 30. april 2007 1 Kompletthet av fri-variabel LK Teorem 1.1 (Kompletthet). Hvis Γ er gyldig,
Detaljer9 Lineærtransformasjoner TMA4110 høsten 2018
9 Lineærtransformasjoner MA4 høsten 8 I forrige kapittel begynte vi å formulere lineær algebra på en generell måte, ved å gi en abstrakt definisjon av vektorrom For å beskrive sammenhenger mellom forskjellige
DetaljerLineærtransformasjoner
Kapittel 8 Lineærtransformasjoner I forrige kapittel begynte vi å formulere lineær algebra på en generell måte, ved å gi en abstrakt definisjon av vektorrom For å beskrive sammenhenger mellom forskjellige
DetaljerKOHOMOLOGI AV KNUTEROM, ETTER VASSILIEV. John Rognes
KOHOMOLOGI AV KNUTEROM, ETTER VASSILIEV John Rognes Vi studerer rommet av knuter i R 3. En knuteinvariant er en klasse i H 0 av dette rommet. Rom av knuter. Vi arbeider med parametriserte knuter, med asymptotisk
DetaljerSemantikk Egenskaper ved predikatlogikk Naturlig deduksjon INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Semantikk og naturlig deduksjon.
INF3170 / INF4171 Predikatlogikk: Semantikk og naturlig deduksjon Andreas Nakkerud 3. september 2015 Eksempel Gitt en similaritetstype 0, 2; 1; 2 bygger vi en struktur (modell) hvor A = {c 1, c 2, a, b},
DetaljerTOPOLOGISK K-TEORI OG BOTT PERIODISITET. John Rognes. 8. mai 2003
TOPOLOGISK K-TEORI OG BOTT PERIODISITET John Rognes 8. mai 2003 0. Ikke-kommutative rom og bunter Ved Gelfand Naimark korrespondansen svarer det et kompakt Hausdorff rom X til enhver kommutativ C -algebra
DetaljerMA2401 Geometri Vår 2018
MA2401 Geometri Vår 2018 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Løsningsforslag Øving 6 4.5 1 La ABC være en trekant, og la D være et punkt på AB slik at A B D. Utsagnet
DetaljerMAT1120 Notat 1 Tillegg til avsnitt 4.4
MAT1120 Notat 1 Tillegg til avsnitt 4.4 Dette notatet tar utgangspunkt i Teorem 8 fra avsnitt 4.4 i boka. For ordens skyld gjentar vi dette teoremet her: Teorem 8 [Avsn. 4.4]: Anta at B = {b 1,..., b n
DetaljerZorns lemma og utvalgsaksiomet
MAT1140, H-16 Zorns lemma og utvalgsaksiomet I dette notatet skal vi se på Zorns lemma, som er et kraftig redskap for å bevise eksistensen av matematiske objekter. Beviset for Zorns lemma bygger på det
DetaljerVASSILIEVS SPEKTRALFØLGE. John Rognes. 15. oktober 1994
VASSILIEVS SPEKTRALFØLGE John Rognes 15. oktober 1994 Resolventen. La d, Γ d og λ : R 2 / R N være valgt som før. La T = {{t 0,t 0},...,{t q,t q}} være en samling krav om selvskjæringer, og V = {v 1,...,v
DetaljerKONTINUASJONSEKSAMEN I TMA4140 LØSNINGSFORSLAG
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 6 KONTINUASJONSEKSAMEN I TMA440 LØSNINGSFORSLAG Oppgave Sannhetsverditabell for det logiske utsagnet ( (p q) ) ( q r
DetaljerGrupper de første egenskaper
Grupper de første egenskaper Definisjonen av en gruppe Da vi studerte symmetriene til et kvadrat, så vi at det var enkelte karakteristiske trekk ved symmetrier; De kunne settes sammen og de kunne inverteres.
Detaljer4.2 Nullrom, kolonnerom og lineære transformasjoner
4.2 Nullrom, kolonnerom og lineære transformasjoner Utover Span {v 1, v 2,..., v p } er det en annen måte vi får lineære underrom på! Ser nå på V = R n. Skal se at det er visse underrom knyttet til en
Detaljer4-torsjonspunkter på elliptiske romkurver
4-torsjonspunkter på elliptiske romkurver Astri Strand Lindbæck Masteroppgave, våren 2015 Innledning I denne oppgaven ønsker vi å undersøke punkter på kurver der det tangerende hyperplanet snitter kurven
DetaljerINF3170 / INF4171. Normalisering. Andreas Nakkerud. 24. september 2015
INF3170 / INF4171 Andreas Nakkerud 24. september 2015 [σ ] 2 E [σ ] 2 [ ψ] 1 σ E E I ψ ψ σ σ E I 1 ( ψ) σ I 2 (σ ) (( ψ) σ) [σ ] 1 σ E I ( ψ) σ (σ ) (( ψ) σ) I 1 Forberedelse efinisjon Formelene rett over
Detaljer15 Hovedprinsippet for vektorrom med et indre produkt
Hovedprinsippet for vektorrom med et indre produkt La oss minne Hovedprinsippet (Seksjon 8.): Alle (endelig dimensjonale dvs. de som har en endelig basis) vektorrom kan beskrives som R n der n dim V. Alle
DetaljerForelesning 14 torsdag den 2. oktober
Forelesning 14 torsdag den 2. oktober 4.1 Primtall Definisjon 4.1.1. La n være et naturlig tall. Da er n et primtall om: (1) n 2; (2) de eneste naturlige tallene som er divisorer til n er 1 og n. Eksempel
DetaljerMAT1120 Notat 1 Tillegg til avsnitt 4.4
MAT1120 Notat 1 Tillegg til avsnitt 4.4 Vi tar utgangspunkt i Teorem 8 fra avsn. 4.4 i boka. For ordens skyld gjentar vi teoremet her: Teorem 8 [Avsn. 4.4]: Anta at B = {b 1,..., b n } er en (ordnet) basis
DetaljerIntroduksjon i tallteotri med anvendelser
Introduksjon i tallteotri med anvendelser Vladimir Oleshchuk 15. september 2005 Delbarhet og divisorer Delbarhet og divisorer Vi skal betrakte tall fra Z = {,..., 2, 1, 0, 1, 2,...} og N = {0, 1,...} og
DetaljerKoszul-algebraer over endelige kropper
Koszul-algebraer over endelige kropper Kari-Lise Frisvold Olsen Master i matematikk Oppgaven levert: Juli 28 Hovedveileder: Øyvind Solberg, MATH Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt
DetaljerSyklotome heltall og Kummers bevis for Fermats siste teorem. Paul Mathias Høglend Masteroppgave, våren 2017
Syklotome heltall og Kummers bevis for Fermats siste teorem Paul Mathias Høglend Masteroppgave, våren 2017 Denne masteroppgaven er levert inn under masterprogrammet Matematikk, studieretning Matematikk,
DetaljerAbelprisvinner L-funksjoner Kjempers skuldre Galois Frobenius Artin Wiles. Årets Abel-pris Robert Langlands
Årets Abel-pris Robert Langlands L for Langlands L-funksjoner L for Langlands L-funksjoner L for L-funksjoner L for Langlands L-funksjoner L for L-funksjoner L-funksjoner er spesielle funksjoner av typen
DetaljerOppfriskningskurs i Matematikk
Oppfriskningskurs i Matematikk Dag 3 Stine M. Berge 07.08.19 Stine M. Berge (NTNU) Oppfriskningskurs i Matematikk 07.08.19 1 / 19 Polynomer Polynomer er de enkleste funksjonene Definert og kontinuerlig
DetaljerDagens plan. INF3170 Logikk. Kompletthet følger fra modelleksistens. Kompletthet. Definisjon (Kompletthet) Teorem (Modelleksistens)
INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 16: Repetisjon Christian Mahesh Hansen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 2 4. juni 2007 3 Institutt for informatikk (UiO) INF3170 Logikk 04.06.2007
DetaljerRepresentasjoner av den Modulære Gruppa
Representasjoner av den Modulære Gruppa av Håkon Hobæk KORT MASTEROPPGAVE for graden Master i Matematikk (Master of Science) Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Mai 2009 Faculty
DetaljerGeometri i ekstensjonsrom til vektorbunter på kurver.
Geometri i ekstensjonsrom til vektorbunter på kurver george.h.hitching@hive.no 14. september 2010 1 Mye av dette er samarbeid med Insong Choe (Konkuk Univ., Seoul). La C være en kompleks projektiv glatt
DetaljerAnbefalte oppgaver - Løsningsforslag
TMA405 Matematikk Anbefalte oppgaver - Løsningsforslag Uke 6 3..9: Vi starter med å finne de kritiske punktene. De deriverte blir T x (x, y) = ( x xy)e x y T y (x, y) = ( y xy)e x y, slik at de kritiske
DetaljerTMA4105 Matematikk 2 Vår 2014
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA4105 Matematikk 2 Vår 2014 Løsningsforslag Øving 7 10.4.7 Vi skal finne likningen til et plan gitt to punkter P = (1, 1,
DetaljerStanley-Reisner ringer med sykliske gruppevirkninger
Stanley-Reisner ringer med sykliske gruppevirkninger Kirsti Loe Masteravhandling i Algebra/algebraisk geometri Matematisk institutt Universitetet i Bergen juni 009 Takk til Jeg vil gjerne takke min veileder
DetaljerOppfriskningskurs i matematikk Dag 3
Oppfriskningskurs i matematikk Dag 3 Petter Nyland Institutt for matematiske fag Onsdag 8. august 2018 Dagen i dag Tema 4 Polynomer: Faktorisering, røtter, polynomdivisjon, kvadratiske ligninger og rasjonale
Detaljerx A e x = x e = x. (2)
Notat om Algebra for MAT1140 1 Algebra 1.1 Operasjoner Definisjon 1.1. En operasjon på en mengde A er en avbildning fra A A til A. Bemerkning 1.1. Mer generelt kan man snakke om n-ære operasjoner på A,
DetaljerKarakterer. Kapittel Homomorfier av grupper. 8.2 Representasjoner
Kapittel 8 Karakterer 8. Homomorfier av grupper I forrige kapittel definerte vi begrepet abstrakt gruppe, som en abstrakt versjon av begrepet symmetrigruppe. For å studere forbindelsen mellom abstrakte
DetaljerEliminasjon av ubetsemthet
1. Del Eliminasjon av ubetsemthet Warning: En svært midlertidig versjon som er ikke er ferdig. Den er rotete og sikkert full av feil. Forbedring følger etterhvert! versjon 0.3 last update: 10/21/15 2:48:38
DetaljerMer om mengder: Tillegg til Kapittel 1. 1 Regneregler for Booleske operasjoner
MAT1140, H-16 Mer om mengder: Tillegg til Kapittel 1 Vi trenger å vite litt mer om mengder enn det som omtales i første kapittel av læreboken. I dette tillegget skal vi først se på regneregler for Booleske
DetaljerDefinisjon 1.1 (Kompletthet). Sekventkalkylen LK er komplett hvis enhver gyldig sekvent er LK-bevisbar.
Forelesning 16: Repetisjon Christian Mahesh Hansen - 4. juni 2007 1 Kompletthet 1.1 Introduksjon Definisjon 1.1 (Kompletthet). Sekventkalkylen LK er komplett hvis enhver gyldig sekvent er LK-bevisbar.
DetaljerKompleksitet og Beregnbarhet
Kompleksitet og Beregnbarhet 16. September, 2019 Institutt for Informatikk 1 Dagens plan Avgjørelsesproblemer. P EXPTIME NP Reduksjoner NP-kompletthet Uavgjørbarhet UNDECIDABLE DECIDABLE PSPACE NPC NP
DetaljerCartier-divisorer. Cartier-divisorer. 1. Del
1. Del Cartier-divisorer Cartier-divisorer Warning: En svært midlertidig versjon som er ikke er ferdig. Den er rotete og sikkert full av feil. Forbedring følger etterhvert! versjon 0.2 last update: 10/8/15
DetaljerEksamen MAT H Løsninger
Eksamen MAT1140 - H2014 - Løsninger Oppgave 1 Vi setter opp en vanlig sannhetsverditabell. La Φ betegne formelen i oppgaven. Tabellen vil bli som følger: A B C A B A C Φ T T T T T T T T F T T T T F T F
DetaljerOBLIG 2 - MAT 1120 Høsten 2005
> with(linearalgebra): with(linalg):with(plots): Warning, the name GramSchmidt has been rebound Warning, the protected names norm and trace have been redefined and unprotected Warning, the name changecoords
DetaljerUNIVERSITET I BERGEN
UNIVERSITET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet BOKMÅL Løsningsforslag eksamen MAT - Lineær algebra H Med forbehold om skrivefeil. Oppgave. Betrakt A = 6 5, b = 6 b (a) (b) Finn den reduserte
DetaljerGENERELLE VEKTORROM. Hittil har vi bare snakket om vektorrom av type
Emne 8 GENERELLE VEKTORROM Hittil har vi bare snakket om vektorrom av type og underrom av dette. Vi definerte en mengde V som et underrom av hvis det inneholdt og var lukket under addisjon og skalar multiplikasjon.
Detaljer7 Ordnede ringer, hele tall, induksjon
Notat 07 for MAT1140 7 Ordnede ringer, hele tall, induksjon Definition 7.1. La R være utstyrt med addisjon og multiplikasjon slik at vi har å gjøre med en kommutativ ring. Anta videre at R er utstyrt med
Detaljer= 3 11 = = 6 4 = 1.
MAT3000/4000 Eksamen V3 Løsningsforslag Oppgave [0 poeng] Sjekk at 3 er en kvadratisk rest i Z/(3) og finn løsningene av likningen x = 3 i Z/(3) (uten å lage en tabell for x ) Du får lov til å bruke at
DetaljerForelesning 21 torsdag den 30. oktober
Forelesning 21 torsdag den 30. oktober 5.12 Mersenne-primtall Merknad 5.12.1. Nå kommer vi til å se på et fint tema hvor kvadratisk gjensidighet kan benyttes. Terminologi 5.12.2. La n være et naturlig
DetaljerKort innføring i polynomdivisjon for MAT 1100
Kort innføring i polynomdivisjon for MAT 1100 I dette notatet skal vi se litt på polynomdivisjon. Mange vil kjenne denne teknikken fra før, men etter siste læreplanomlegning er den ikke lenger pensum i
Detaljer12 Lineære transformasjoner
2 Lineære transformasjoner 2 Funksjoner Definisjon 2 En funksjon ( a function) f : A B er en regel, som tilordner en entydig bestemt verdi f (a) B til ethvert element a A Mengden A kalles domenet til f
DetaljerOppgave 1 OPPGAVER OG LØSNINGSFORSLAG KONTINUASJONSEKSAMEN I FAG SMN 6147 OG SMN 6195 KOMPLEKS ANALYSE STED: HØGSKOLEN I NARVIK. KLASSE:4EL,4RTog5ID
OPPGAVER OG LØSNINGSFORSLAG KONTINUASJONSEKSAMEN I FAG SMN 647 OG SMN 695 KOMPLEKS ANALYSE STED: HØGSKOLEN I NARVIK KLASSE:4EL,4RTog5ID DATO: 8 januar 004 TID: 9.00-.00 ANTALL SIDER: 0 (inklusiv formler)
Detaljer(a) R n defineres som mengden av kolonnevektorer. a 1 a 2. a n. (b) R n defineres som mengden av radvektorer
5 Vektorrom Et vektorrom er en mengde V med tre algebraiske operasjoner (addisjon, negasjon og skalærmultiplikasjon) som tilfredsstiller de 10 betingelsene fra Def. 4.1.1. Jeg vil ikke gi en eksamensoppgave
DetaljerMAT Grublegruppen Notat 9
MAT1100 - Grublegruppen Notat 9 Jørgen O. Lye Gruppeteori Oppvarmingseksempel La oss som vanlig ta en historisk vinkling. En klassisk måte grupper (som jeg straks skal denere) oppstod er gjennom å lete
DetaljerLØSNINGSFORSLAG EKSAMEN MNF130 VÅREN 2010 OPPGAVE 1
LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN MNF130 VÅREN 2010 OPPGAVE 1 p q p p q p q T T F T T Sannhetstabell: T F F F F F T T T T F F T T T Siden proposisjonene p q og p q har samme sannhetsverdier (for alle sannhetsverdier
DetaljerOppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 29. august 2014
Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 9. august 04 Oppgave. Bruk cosinus-setningen til å se at definisjonen av vinkel i planet blir riktig. Løsning. Dette er en litt rar oppgave. Husk at cosinus-setningen sier
DetaljerDatabaser fra et logikkperspektiv del 2
Databaser fra et logikkperspektiv del 2 Evgenij Thorstensen IFI, UiO Høst 2015 Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst 2015 1 / 22 Outline 1 Konjunktive spørringer 2 QA for konj.
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i FY8306 KVANTEFELTTEORI Fredag 9. juni 2006
NTNU Side av 3 Institutt for fysikk Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk Løsningsforslag til eksamen i FY836 KVANTEFELTTEORI Fredag 9. juni 6 Dette løsningsforslaget er på 3 sider, pluss et vedlegg
Detaljerdg = ( g P0 u)ds = ( ) = 0
NTNU Institutt for matematiske fag TMA4105 Matematikk 2, øving 8, vår 2011 Løsningsforslag Notasjon og merknader Som vanlig er enkelte oppgaver kopiert fra tidligere års løsningsforslag. Derfor kan notasjon,
DetaljerLineær algebra. 0.1 Vektorrom
Lineær algebra Siden dette temaet er alt for stort til å kunne gjennomgås på en halvtime, med alle de teoremene og denisjonene som skal til, har jeg laget dette notatet. Det bygger hovedsakelig på notatene
DetaljerEksamensoppgave i MA1202/MA6202 Lineær algebra med anvendelser
Institutt for matematiske fag Eksamensoppgave i Faglig kontakt under eksamen: Steffen Oppermann Tlf: 9189 7712 Eksamensdato: 01. juni 2017 Eksamenstid (fra til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler:
Detaljer