HJEMMEOPPGAVER (utgave av ):

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HJEMMEOPPGAVER (utgave av ):"

Transkript

1 HJEMMEOPPGAVER (utgave av ): Oppgave 16 til 26 mai: La K være kroppen med 2 elementer og la A = K(t)[x]/(x 2 +t) være residuringen av polynomringen i den varibale x over den rasjonale funksjonsringen K(t) i den variable t, modulo idealet genert av polynomet x 2 + t. Finn ringe B slik at X A X A = X B. Oppgave 1 til 3. februar: Er ringen Q[s, t]/(t 2 s 3 ) et entydig faktoriseringsområde.? Oppgave 2 til 10. februar: (1) La A være en ring som er inneholdt i et entydig faktoriserings område B. Er A et entydig faktoriseringsområde? (2) La B A være en surjektiv avbildning av ringer. Anta at B er et entydig faktoriseringsområde. Er A et entydig faktoriseringsområde? (3) Er en kropp et entydig faktoriseringsområde? Oppgave 3 til 17. februar: La A være en ring og M en A-modul. Vi betegner mengden av alle A-modul homomofier u : M M med End A (M). (1) Vis at End A (M) har en naturlig struktur som en ring. (2) Vis at det finnes en naturlig ring homomorfi A End A (M). (3) Vis at ring homomorfien i punkt (2) er injektiv når M er en tro A-modul. (4) Vis at når M er en endelig generert og tro A-module så er hver kommutativ underring av End A (M) som inneholder A hel over A. (5) Er hver kommutativ underring av End A (M) som inneholder A alltid hel over A når M er en tro A-modul? Oppgave 4 til 24. februar: La Z[s, t] være polynomringen i de to uavhengige variable s og t med koeffisienter i Z. Hvilke av følgende ringer er hele over Z? (1) Z[s, t]/(2s 1, t 2 ). (2) Z[s, t]/(st 1, t 2 ). (3) Z[s, t]/(s 2 t 2 ). (4) Z[s, t]/(st 1, s 2 t 2 ). Oppgave 5 til 3 mars Finn et element u i ringen A = Z[s, t]/(s 2 t st 2 ) som er transcendent over Z og er slik at A er hel over Z[u]. Oppgave 6 til 10 mars: (1) La A være undermodulen over Q av polynomringen Q[s, t] i de uavhengige variable s, t, generert av elementene 1, og s i t j med i < j. 1

2 2 (2) La A være undermodulen over Q av polynomringen Q[s, t] i de uavhengige variable s, t, generert av elementene s i t j der 2 deler i + j. (3) La A være undermodulen over Q av polynomringen Q[s, t] i de uavhengige variable s, t, generert av elementene s i t j der 2 deler j i og j i > 0. Oppgave 7 til 17 mars: La K være en algebraisk lukket kropp, og la K n være mengden av n- tupler av elementer i K. (1) La (a 1, a 2,..., a n ) K n. Vis at {f(t 1, t 2,..., t n K[t 1, t 2,..., t n ] : f(a 1, a 2,..., a n )} = 0 er et ideal i polynomringen K[t 1, t 2,..., t n ] og finn et endelig antall generatorer for dette idealet. (2) La (b 1, b 2,..., b n ) K n og la Vis at V = {(a 1, a 2,..., a n ) K n : a 1 b 1 + a 2 b a n b n = 0}. {f(t 1, t 2,..., t n ) K[t 1, t 2,..., t n ] : f(a 1, a 2,..., a n ) = 0 for alle (a 1, a 2,..., a n ) V er et ideal, og finn et endelig antall generatorer for dette idealet. Oppgave 8 til 24 mars: Hva er (Krull) dimensjonen til ringen K[s, t, u]/(s(t u), t(u s), u(s t))? Oppgave 9 til 31 mars: La X være et topologisk rom. For hver ikke tom åpen undermengde U av X lar vi F(U) være Z. (1) For hver inklusjon U V av ikke tomme åpne mengder i X lar vi ρ V,U : F(V ) F(U) være identitetsavbildningen. Vis at F med disse avbildningene er et pre-knippe. Hvilke av betingelsene for et knippe tilfredsstiller F? (2) For hver ekte inklusjon U V av ikke tomme åpne mengder i X lar vi ρ V,U : F(V ) F(U) være nullavbildningen, og vi lar ρ U,U = id U. Vis at F med disse avbildningene er et pre-knippe. Hvilke av betingelsene for et knippe tilfredsstiller F?

3 Oppgave 10 til 7. april: La K være en kropp og la A være en endelig generert K algebra. Sett X = Hom K -alg (A, L) og la D f = {x X : f(x) 0} for hvert element f A. (1) Beskriv de elementene f i A slik at D f =. (2) Gi en algebraisk beskrivelse av de ringene A slik at D f D g for alle f og g slik at D f = D g. Oppgave 11 til 14. april: La K være en kropp og la A = K[s, t] være polynomringen i de to uavhengige variable s og t over K. Videre la B = K[t]. Sett A 1 = X B og A 2 = X A, og la origo 0 i X B og X A være K-algebra homomorfiene B L respektive A L definert ved t 0, respective (s, t) (0, 0). (1) Vis at A 1 \ 0 er en affin varietet. (2) Vis at A 1 \ 0 er isomorf med en lukket varietet i A 2. (3) Vis at A 2 \ 0 er en varietet. (4) Vis at A 2 \ 0 ikke er isomorf med A 2. Oppgave 12 til 28. april La Y være et topologisk rom og F et pre-knippe på Y. Videre, la L være en kropp og la F L være et underknippet av knippet av alle funksjoner på Y, det vil si, for alle åpne V i Y vil F L (V ) bestå av funksjoner V L og for hver inklusjon V V av åpne mengder i Y er restriksjonen ρ V,V : F L (V ) F L (V ) gitt av ρ V,V (s ) = s V. La X være en undermengde av Y. Definer F X (U) for alle åpne undermendger U av X ved F X (U) = {(s x ) x U x U F x : for alle x U finnes en åpen undermengde V x i Y og t x F(V x ) slik at x V x, og slik at ρ Vx,y(t x ) = s y for alle y V x U}. Videre definerer vi (F L X)(U) for alle åpne U i X ved (F L X)(U) = {s F L (U) : for alle x U finnes en åpen V x i Y og t x F(V x ) slik at s(y) = t x (y) for alle y U V x }. (1) Vis at F X er et knippe på X, og bestem (F X ) x for hvert punkt x X. (2) Vis at F L X er et knippe på X, og bestem (F L X) x for hver punkt x X. (3) Vis at for hver åpen V i Y finnes det naturlige avbildninger F(V ) F X (V X) 3 og F L (V ) (F L X)(V X),

4 4 og vis at de tilsvarende avbildningene og F x (F X ) x (F L ) x (F L X) x er surjektive for alle x V X. (4) La F = F L. Vis at avbildningene i del (3) induserer en avbildning F X (V X) (F X)(V X) og at disse avbildningene, for alle åpne V i Y, definerer en avbildning av knipper F X F X. (5) La Y = X A være en affin varietet og la F = O Y. Anta at X er lukket i Y og at L er algebraisk lukket. Beskriv kjernen til avildningen fra (4), for hvert element f A. (O Y ) X (D f ) (O Y X)(D f ) Oppgave 13 til 5 mai La K være en kropp og la A være undermengden av produktet i=1 K = K N av K med seg selv N ganger, som består av elementene (f 1, f 2,... ) der f n = f n+1 = for noe n, som kan variere med elementet. (1) Vis at A er en K-algebra under avbildningen K A som sender f til (f, f,... ). (2) Beskriv alle punktene i X A. (3) Finn de irredusible komponentene til X A. Oppgave 14 til 12 mai: La A n+1 være det affine n + 1-dimensjonale rommet definert over en kropp K med punkter i en utvidelse L. Vi definerer en ekvivalensrelasjon på punktene i A n+1 \ {0} ved (f 0, f 1,..., f n ) (g 0, g 1,..., g n ) når det finnes et element h L slik at f i = hg i for alle i. La P n være rommet som består av ekvivalensklassene. Vi får en residyavbildning ϕ : A n+1 \ {0} P n. Gi P n topologien slik at V er åpen i P n hvis og bare hvis ϕ 1 (V ) is åpen in A n+1 \ {0}. (1) Vis at vi har en kontinuerlig avbildning av topologiske rom ϕ i : A n P n for i = 0, 1,..., n gitt av ϕ i (f 1, f 2,..., f n ) = (f 1,..., f i 1, 1, f i,..., f n ) som er en homeomorfi på sitt bilde U i. (2) Vis at du kan gi P n en entydig struktur som varietet slik at morfismen ϕ i iduserer en isomorfi mellom varieten A n og varietetene indusert av P n på U i.

5 5 (3) Vis at med denne strukturen som varietet vil avbildningen ϕ være en morfi av varieteter. (4) Er morfismen ϕ affin? (5) La X = V(t 0 t 1 t 2 t 3 ) \ {0} være undervarieteten av A 4 \ {0} av punkter (f 0, f 1, f 2, f 3 ) slik at f 0 f 1 = f 2 f 3. Er den induserte morfismen ϕ X : X P 3 endelig? Oppgave 15 til 19 mai: La A være en algebra over en vilkårlig kropp K som er et integritetsområde. (1) La I være et ideal i polynomringen K[t]. Vis at det finnes en kanonisk isomorfi av K-algebraer K[t]/I K K[t]/I K[x, y]/j til restklasseringen av polynomringen K[, x, y] i to variable modulo idealet J generert av alle elementene f(x) og f(y) med f(t) I. (2) Er A K A et integritetsområde? (3) Er A K A redusert? Gi bevis eller moteksempler.

Geometri på ikke-kommutative algebraer

Geometri på ikke-kommutative algebraer Geometri på ikke-kommutative algebraer Ski og matematikk 2011 Rondablikk Arne B. Sletsjøe Universitetet i Oslo January 4, 2012 Algebraiske varieteter k = k (f.eks. C), S = k[x 1,..., x n ] Affint algebraisk

Detaljer

Oppgave 14 til 9. desember: I polynomiringen K[x, y] i de to variable x og y over kroppen K definerer vi undermengdene:

Oppgave 14 til 9. desember: I polynomiringen K[x, y] i de to variable x og y over kroppen K definerer vi undermengdene: HJEMMEOPPGAVER utgave av 8-12-2002): Oppgave 15 til 16 desember: La H være mengden av alle matriser på formen A = a 1 a 12 a 13 a 1n 0 a 2 0 0 0 0 a 3 0 0 0 a n der a 1 a 2 a n 0 Videre la SH være matrisene

Detaljer

Grublegruppe 19. sept. 2011: Algebra I

Grublegruppe 19. sept. 2011: Algebra I Grublegruppe 19. sept. 2011: Algebra I Ivar Staurseth ivarsta@math.uio.no Innledning, definisjoner Vi har så langt jobbet med mengder, X, hvor vi har hatt et avstandsbegrep og hvor vi har vært i stand

Detaljer

For æresdoktoratet i Bergen 28 august 2008

For æresdoktoratet i Bergen 28 august 2008 ITERERTE LINEÆRE REKURSJONER OG SCHUBERT REGNING For æresdoktoratet i Bergen 28 august 2008 1. Adjunksjon av røtter 1.1 Notasjon. La A være en ring. For en A-algebra B betrakter vi Hom A (B, A) som en

Detaljer

Oppgaver i kommutativ algebra

Oppgaver i kommutativ algebra Oppgaver i kommutativ algebra Fredrik Meyer 1 Moduler Oppgave (1). Vis at om m, n er koprimære, så er (Z/mZ) Z (Z/nZ) = 0. Proof. Siden m og n er koprimære, finnes det a, b Z slik at an + bm = 1. La x

Detaljer

Konneksjoner og monodromi for en klasse moduler over simple kurvesingulariteter. Eivind Eriksen

Konneksjoner og monodromi for en klasse moduler over simple kurvesingulariteter. Eivind Eriksen Konneksjoner og monodromi for en klasse moduler over simple kurvesingulariteter Eivind Eriksen 22. mai 2000 Innhold Forord 2 Innledning 6 1 Teorien 7 1.1 Konstruksjonene........................... 7 1.2

Detaljer

MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Andre samling Runar Ile

MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Andre samling Runar Ile MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Andre samling Runar Ile 1 Ringer og ringhomomorfier 1.1 Hva er en ring? Avsnitt 18: Ringer og kropper Stoff: Ring, direkte produkt av ringer, ringhomomorfi og ringisomorfi, kjernen

Detaljer

OPPGAVER FOR FORUM

OPPGAVER FOR FORUM OPPGAVER FOR FORUM 2007-2008 MERK!: Du skal først skrive hele oppgaveteksten for hver oppgave, og deretter svaret på oppgaven. Hvert svar skal være detajert, og skrevet i et klart og tydelig matematisk

Detaljer

Geometri i ekstensjonsrom til vektorbunter på kurver.

Geometri i ekstensjonsrom til vektorbunter på kurver. Geometri i ekstensjonsrom til vektorbunter på kurver george.h.hitching@hive.no 14. september 2010 1 Mye av dette er samarbeid med Insong Choe (Konkuk Univ., Seoul). La C være en kompleks projektiv glatt

Detaljer

Notat i MA2201. Vegard Hagen. 27. mai 2012. La S være en mengde og la f, g, h : S S. Da er

Notat i MA2201. Vegard Hagen. 27. mai 2012. La S være en mengde og la f, g, h : S S. Da er Notat i MA2201 Vegard Hagen 27. mai 2012 Del I - grupper og undergrupper Seksjon 2 - Binære Operasjoner En binær operasjon på en mengde S er en funksjonsavbildning S S S. (a, b) S S betegner vi elementet

Detaljer

Dihedral homologi på skjemaer og étale descent

Dihedral homologi på skjemaer og étale descent Dihedral homologi på skjemaer og étale descent av Arthur Mårtensson MASTEROPPGAVE for graden Master i Matematikk (Master of Science) Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo November

Detaljer

OPPGAVER FOR FORUM

OPPGAVER FOR FORUM OPPGAVER FOR FORUM 2006-2007 MERK!: Du skal først skrive hele oppgaveteksten for hver oppgave, og deretter svaret på oppgaven. Hvert svar skal være detajert, og skrevet i et klart og tydelig matematisk

Detaljer

x A e x = x e = x. (2)

x A e x = x e = x. (2) Notat om Algebra for MAT1140 1 Algebra 1.1 Operasjoner Definisjon 1.1. En operasjon på en mengde A er en avbildning fra A A til A. Bemerkning 1.1. Mer generelt kan man snakke om n-ære operasjoner på A,

Detaljer

MAT Grublegruppen Notat 10

MAT Grublegruppen Notat 10 MAT1100 - Grublegruppen Notat 10 Jørgen O. Lye Ringer Vi fortsetter i et lynkurs i algebraiske dyr. Først ut er ringer. En ring A (også kalt R) er en abelsk gruppe med addisjon + som operasjon. I tillegg

Detaljer

7 Ordnede ringer, hele tall, induksjon

7 Ordnede ringer, hele tall, induksjon Notat 07 for MAT1140 7 Ordnede ringer, hele tall, induksjon Definition 7.1. La R være utstyrt med addisjon og multiplikasjon slik at vi har å gjøre med en kommutativ ring. Anta videre at R er utstyrt med

Detaljer

Notat med oppgaver for MAT1140

Notat med oppgaver for MAT1140 Notat med oppgaver for MAT1140 1 Injeksjon, surjeksjon Oppgave 1.1. La f : A B være en avbildning. Vis at da er f injektiv hvis og bare hvis følgende holder: for hver mengde C og for hver g, h : C A hvis

Detaljer

TOPOLOGISK K-TEORI OG BOTT PERIODISITET. John Rognes. 8. mai 2003

TOPOLOGISK K-TEORI OG BOTT PERIODISITET. John Rognes. 8. mai 2003 TOPOLOGISK K-TEORI OG BOTT PERIODISITET John Rognes 8. mai 2003 0. Ikke-kommutative rom og bunter Ved Gelfand Naimark korrespondansen svarer det et kompakt Hausdorff rom X til enhver kommutativ C -algebra

Detaljer

Notat 05 for MAT Relasjoner, operasjoner, ringer. 5.1 Relasjoner

Notat 05 for MAT Relasjoner, operasjoner, ringer. 5.1 Relasjoner Notat 05 for MAT1140 5 Relasjoner, operasjoner, ringer 5.1 Relasjoner Når R er en relasjon som er veldefinert på A B, slik at R(x, y) er en påstand når x A og B B, tenker vi på relasjonen som noe som lever

Detaljer

Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 2 Faglig kontakt under eksamen: Dagfinn F. Vatne 901 38 621 EKSAMEN I ALGEBRA OG TALLTEORI (TMA4150) Bokmål Tillatte

Detaljer

Et noget ukomplett oppslagsverk for TMA4150 Algebra og tallteori. Ruben Spaans

Et noget ukomplett oppslagsverk for TMA4150 Algebra og tallteori. Ruben Spaans Et noget ukomplett oppslagsverk for TMA4150 Algebra og tallteori Ruben Spaans August 19, 2007 2 Part I Leksikon 3 Chapter 1 Alfabetisk oppslagsverk, for alle, kvantifikator. Brukes i forbindelse med utsagn,

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i emnet MAT220/MAUMAT44 - Algebra Fredag. juni 204, kl. 09-4 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator i samsvar med fakultetets

Detaljer

Eliminasjon av ubetsemthet

Eliminasjon av ubetsemthet 1. Del Eliminasjon av ubetsemthet Warning: En svært midlertidig versjon som er ikke er ferdig. Den er rotete og sikkert full av feil. Forbedring følger etterhvert! versjon 0.3 last update: 10/21/15 2:48:38

Detaljer

(a) R n defineres som mengden av kolonnevektorer. a 1 a 2. a n. (b) R n defineres som mengden av radvektorer

(a) R n defineres som mengden av kolonnevektorer. a 1 a 2. a n. (b) R n defineres som mengden av radvektorer 5 Vektorrom Et vektorrom er en mengde V med tre algebraiske operasjoner (addisjon, negasjon og skalærmultiplikasjon) som tilfredsstiller de 10 betingelsene fra Def. 4.1.1. Jeg vil ikke gi en eksamensoppgave

Detaljer

Utvidet løsningsforslag til Eksamen vår 2010

Utvidet løsningsforslag til Eksamen vår 2010 Utvidet løsningsforslag til Eksamen vår 2010 Morten Brun og Runar Ile 1 Dette er et utvidet løsningsforslag hvor det er gitt alternativer løsninger på flere av punktene og noen tips og kommentarer. På

Detaljer

Oblig 1 - MAT2400. Fredrik Meyer

Oblig 1 - MAT2400. Fredrik Meyer Oblig 1 - MAT2400 Fredrik Meyer 1 Oppgave 1 Påstand 1 a). Z 5 har fire generatorer og AutZ 5 ) Z 4 Bevis. Hvert ikke-null-element i Z 5 genererer en undergruppe. Siden 5 er et primtall, må denne undergruppen

Detaljer

Cartier-divisorer. Cartier-divisorer. 1. Del

Cartier-divisorer. Cartier-divisorer. 1. Del 1. Del Cartier-divisorer Cartier-divisorer Warning: En svært midlertidig versjon som er ikke er ferdig. Den er rotete og sikkert full av feil. Forbedring følger etterhvert! versjon 0.2 last update: 10/8/15

Detaljer

MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Fjerde samling Runar Ile

MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Fjerde samling Runar Ile MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Fjerde samling Runar Ile 1 Kroppsutvidelser og geometriske konstruksjoner 1.1 Hva har kroppsutvidelser med geometriproblemer å gjøre? Avsnitt 29: Kroppsutvidelser Stoff: Utvidelseskropper

Detaljer

TOPOLOGI. Dan Laksov

TOPOLOGI. Dan Laksov Forum för matematiklärare TOPOLOGI Dan Laksov Institutionen för Matematik, 2009 Finansierat av Marianne och Marcus Wallenbergs Stiftelse Topologi Dan Laksov Notater for Forum för Matematiklärare. Høst

Detaljer

MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Første samling Runar Ile

MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Første samling Runar Ile MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Første samling Runar Ile 1 Introduksjon: Grupper og ringer Ringer En ring er et sted hvor du kan addere, subtrahere og multiplisere. Hvis du også kan dividere kalles ringen for

Detaljer

Oppgaver MAT2500 høst 2011

Oppgaver MAT2500 høst 2011 Oppgaver MAT2500 høst 2011 31. oktober 2011 Oppgaver avsnitt 1 Oppgave 1. Bruk cosinussetningen til å se at definisjonen av vinkel i planet blir riktig. Oppgave 2. Vis at d(x, y) = 0 hvis og bare hvis

Detaljer

4-torsjonspunkter på elliptiske romkurver

4-torsjonspunkter på elliptiske romkurver 4-torsjonspunkter på elliptiske romkurver Astri Strand Lindbæck Masteroppgave, våren 2015 Innledning I denne oppgaven ønsker vi å undersøke punkter på kurver der det tangerende hyperplanet snitter kurven

Detaljer

Matematisk studentkollokvium. En liten smakebit av Algebraisk geometri og Rasjonale cuspidale plane kurver. Torgunn Karoline Moe. 12.

Matematisk studentkollokvium. En liten smakebit av Algebraisk geometri og Rasjonale cuspidale plane kurver. Torgunn Karoline Moe. 12. Matematisk studentkollokvium 12.mars 2010 ebit av geometri og Rasjonale cuspidale plane kurver Torgunn Karoline Moe CMA / Matematisk institutt Universitetet i Oslo De mest spennende objektene i verden

Detaljer

Algebraiske strukturer

Algebraiske strukturer MAT1140, H-16 Algebraiske strukturer Vi kan legge samme og multiplisere tall, funksjoner og matriser, og vi kan bruke snitt og union til å danne nye mengder. Mange av disse operasjonene følger de samme

Detaljer

Stanley-Reisner ringer med sykliske gruppevirkninger

Stanley-Reisner ringer med sykliske gruppevirkninger Stanley-Reisner ringer med sykliske gruppevirkninger Kirsti Loe Masteravhandling i Algebra/algebraisk geometri Matematisk institutt Universitetet i Bergen juni 009 Takk til Jeg vil gjerne takke min veileder

Detaljer

Koszul-algebraer over endelig kropper

Koszul-algebraer over endelig kropper Koszul-algebraer over endelig kropper Trude Pedersen Sundtjønn Master i matematikk Oppgaven levert: Mai 28 Hovedveileder: Øyvind Solberg, MATH Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for

Detaljer

Eksamen i MNFMA205/SIF5021, 19. mai 1999-Løsningsforslag a b Oppgave 2. (a) Vi skal vise at H = 0 a b under matrisemultiplikasjon. Vi har at det.

Eksamen i MNFMA205/SIF5021, 19. mai 1999-Løsningsforslag a b Oppgave 2. (a) Vi skal vise at H = 0 a b under matrisemultiplikasjon. Vi har at det. Eksamen i MNFMA205/SIF5021 19. mai 1999-Løsningsforslag { } Oppgave 2. a Vi skal vise at H 0 a C er en gruppe under matrisemultiplikasjon. Vi har at det aā + a 2 + 2 > 0 da enten a 0 eller 0. Dette fører

Detaljer

Koszul-algebraer over endelige kropper

Koszul-algebraer over endelige kropper Koszul-algebraer over endelige kropper Kari-Lise Frisvold Olsen Master i matematikk Oppgaven levert: Juli 28 Hovedveileder: Øyvind Solberg, MATH Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt

Detaljer

En rekke av definisjoner i algebra

En rekke av definisjoner i algebra En rekke av definisjoner i algebra Martin Strand, martin.strand@math.ntnu.no 11. november 2010 Definisjonene som er gitt her, kommer i MA2201 Algebra og MA3201 Ringer og moduler. Forhåpentligvis blir det

Detaljer

9 Lineærtransformasjoner TMA4110 høsten 2018

9 Lineærtransformasjoner TMA4110 høsten 2018 9 Lineærtransformasjoner MA4 høsten 8 I forrige kapittel begynte vi å formulere lineær algebra på en generell måte, ved å gi en abstrakt definisjon av vektorrom For å beskrive sammenhenger mellom forskjellige

Detaljer

Dette krever ikke noe nytt aksiom. Hvorfor? Og hvorfor må vi anta at A ikke er tom? Merk at vi har:

Dette krever ikke noe nytt aksiom. Hvorfor? Og hvorfor må vi anta at A ikke er tom? Merk at vi har: Notat 4 for MAT1140 4 Mer om mengder 4.1 Familier av mengder Union og snitt. Aksiom 4.1. Dersom A er en mengde bestående av mengder, kan de sistnevnte føyes sammen til en stor mengde, kalt unionen til

Detaljer

a b c d e f g h i j k l m n o p q a b c d e f g h i j k l m n o p q A B C D E F G H I J K L M N O P Q

a b c d e f g h i j k l m n o p q a b c d e f g h i j k l m n o p q A B C D E F G H I J K L M N O P Q Forkunnskaper MAT4250 Høst 2013 Forkunnskaper Idetteavsnittetskalvirasktrepetereenkelteavdegrunnleggenderesultatenefra kurset i kommutativ algebra. De ringene som opptrer i algebraisk tallteori er spesielle

Detaljer

DISKRET MATEMATIKK FINNES IKKE. Dan Laksov KTH, Stockholm

DISKRET MATEMATIKK FINNES IKKE. Dan Laksov KTH, Stockholm DISKRET MATEMATIKK FINNES IKKE Dan Laksov KTH, Stockholm matematikk/thorup/dlbook/april 11, 2005 DISKRET MATEMATIKK FINNES IKKE Diskret matematikk finnes ikke Dan Laksov Notater for Forum för Matematiklärare.

Detaljer

Eksamensoppgave i TMA4150 Algebra

Eksamensoppgave i TMA4150 Algebra Institutt for matematiske fag Eksamensoppgave i TMA4150 Algebra Faglig kontakt under eksamen: Torkil Utvik Stai Tlf: 47638459 Eksamensdato: 29. mai 2018 Eksamenstid (fra til): 15:00 19:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

TOPOLOGISKE MODULÆRE FORMER. John Rognes 20.03.01

TOPOLOGISKE MODULÆRE FORMER. John Rognes 20.03.01 TOPOLOGISKE MODULÆRE FORMER John Rognes 20.03.01 Gruppoider Grafer, små kategorier og gruppoider. En graf, eller en liten pre-kategori, består av en mengde objekter O, en mengde morfismer M og to funksjoner

Detaljer

INF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng]

INF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng] INF1080 Logiske metoder for informatikk Digital eksamen (med løsningsforslag) Dette er et utkast til løsningsforslag til eksamen i INF1080, og feil kan forekomme. Hvis du finner noen feil, si ifra til

Detaljer

Direkte produkter. (a, b)(a 0,b 0 )=(ab, a 0 b 0 ).

Direkte produkter. (a, b)(a 0,b 0 )=(ab, a 0 b 0 ). Direkte produkter Vi kjenner det kartesiske produktet av to mengder Y.Detbeståravallepar(x, y) av elementer x 2 og y 2 Y.OrdetkartesiskerdannetavegennavnetRenéDécartes, en fransk filosof og matematiker

Detaljer

INF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng]

INF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng] INF1080 Logiske metoder for informatikk Digital eksamen Tid: Onsdag 7. desember 2016 kl. 14.30 18.30 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Ingen Eksamen består av to deler som er verdt omtrent like mye. Den

Detaljer

Lineærtransformasjoner

Lineærtransformasjoner Kapittel 8 Lineærtransformasjoner I forrige kapittel begynte vi å formulere lineær algebra på en generell måte, ved å gi en abstrakt definisjon av vektorrom For å beskrive sammenhenger mellom forskjellige

Detaljer

Forslag til løsninger, TMA4150 Algebra, 29. mai 2018 Side 1 av 5

Forslag til løsninger, TMA4150 Algebra, 29. mai 2018 Side 1 av 5 Forslag til løsninger, TMA4150 Algebra, 29. mai 2018 Side 1 av 5 Oppgave 1 isomorfi, nemlig 24 = 2 3 3, så det finnes tre abelske grupper av orden 24 opp til Z 2 Z 2 Z 2 Z 3 ; Z 2 Z 4 Z 3 ; Z 8 Z 3. O

Detaljer

KOHOMOLOGI AV KNUTEROM, ETTER VASSILIEV. John Rognes

KOHOMOLOGI AV KNUTEROM, ETTER VASSILIEV. John Rognes KOHOMOLOGI AV KNUTEROM, ETTER VASSILIEV John Rognes Vi studerer rommet av knuter i R 3. En knuteinvariant er en klasse i H 0 av dette rommet. Rom av knuter. Vi arbeider med parametriserte knuter, med asymptotisk

Detaljer

MAT1140 Strukturer og argumenter

MAT1140 Strukturer og argumenter 12. november 2018 MAT1140 Strukturer og argumenter Innleveringsfrist Obligatorisk oppgave 2 av 2 Torsdag 8. november 2018, klokken 14:30 i Devilry (devilry.ifi.uio.no). Instruksjoner Du velger selv om

Detaljer

Zorns lemma og utvalgsaksiomet

Zorns lemma og utvalgsaksiomet MAT1140, H-16 Zorns lemma og utvalgsaksiomet I dette notatet skal vi se på Zorns lemma, som er et kraftig redskap for å bevise eksistensen av matematiske objekter. Beviset for Zorns lemma bygger på det

Detaljer

Kommentarer til Eksamen IM005 - V02

Kommentarer til Eksamen IM005 - V02 Kommentarer til Eksamen IM005 - V02 Følgende oppgaver er aktuelle innenfor dagens pensum: Oppgave 1a,d,e,f,h,i Oppgave 2a,b,c Oppgave 3 Oppgave 4a,c,d I Oppgavene 1f,h,i skal det stå enkel graf (simple

Detaljer

MA3002 Generell topologi

MA3002 Generell topologi Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 7 Faglig kontakt under eksamen: Richard Williamson, (735) 90154 MA3002 Generell topologi Lørdag 1. juni 2013 Tid:

Detaljer

Skjæringsteori. Intro. 1. Del

Skjæringsteori. Intro. 1. Del 1. Del Skjæringsteori Intro Warning: En svært midlertidig versjon som er ikke er ferdig. Den er rotete og sikkert full av feil. Forbedring følger etterhvert! versjon 0.3 last update: 10/20/15 12:48:03

Detaljer

En studie av Letterplace- og Co-letterplace-idealer over et poset P, når

En studie av Letterplace- og Co-letterplace-idealer over et poset P, når En studie av Letterplace- og Co-letterplace-idealer over et poset P, når P = 2, 3 Nils Petter Storset November 20, 2017 1 2 Innhold 1 Monomiale idealer 7 1.1 Simplisielle komplekser........................

Detaljer

4.1 Vektorrom og underrom

4.1 Vektorrom og underrom 4.1 Vektorrom og underrom Vektorrom er en abstraksjon av R n. De kan brukes til å utlede egenskaper, resultater og metoder for tilsynelatende svært ulike klasser av objekter : n-tupler, følger, funksjoner,

Detaljer

MA2201/TMA4150 Vår 2018

MA2201/TMA4150 Vår 2018 MA2201/TMA4150 Vår 2018 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Løsningsforslag Øving 6 Seksjon 14 34 La G = n < og la H G være eneste undergruppe av G av orden m.

Detaljer

Bjørn Jahren. 1. DIFFERENSIABILITET I R m

Bjørn Jahren. 1. DIFFERENSIABILITET I R m (NOTER TIL MA 352, VÅREN 1992) Bjørn Jahren 1. DIFFERENSIABILITET I R m La f : E R n være en kontinuerlig avbildning, der E R m er en åpen delmengde. Vi sier at f er differensiabel i et punkt x E dersom

Detaljer

Notat om Peanos aksiomer for MAT1140

Notat om Peanos aksiomer for MAT1140 Notat om Peanos aksiomer for MAT1140 1 Tall Hva er egentlig tall? Tanken her, er ikke å si hva tall er, hva deres interne struktur muligens kan være, men å si hva vi kan gjøre med dem, sett utenifra. Vi

Detaljer

Grafteori. MAT1030 Diskret Matematikk. Repetisjon og mer motivasjon. Repetisjon og mer motivasjon. Forelesning 23: Grafteori.

Grafteori. MAT1030 Diskret Matematikk. Repetisjon og mer motivasjon. Repetisjon og mer motivasjon. Forelesning 23: Grafteori. MAT030 Diskret Matematikk Forelesning 23: Grafteori Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Grafteori 20. april 200 (Sist oppdatert: 200-04-20 4:8) MAT030 Diskret Matematikk 20. april 200

Detaljer

Holomorfe symplektiske avbildninger, former og mangfoldigheter. Darboux teorem.

Holomorfe symplektiske avbildninger, former og mangfoldigheter. Darboux teorem. Holomorfe symplektiske avbildninger, former og mangfoldigheter. Darboux teorem. av Knut Petersen-Øverleir MASTEROPPGAVE for graden Master i matematikk Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet Universitetet

Detaljer

MAT1030 Forelesning 23

MAT1030 Forelesning 23 MAT030 Forelesning 23 Grafteori Roger Antonsen - 22. april 2009 (Sist oppdatert: 2009-04-22 2:36) Forelesning 23 Repetisjon og mer motivasjon Først litt repetisjon En graf består av noder og kanter Kanter

Detaljer

Noen løsningsforslag/fasitsvar

Noen løsningsforslag/fasitsvar Kapittel 8 Noen løsningsforslag/fasitsvar Etter ønske fra kursdeltagerne suppleres heftet med fasit for noen av oppgavene. Der det er aktuelt, gir vi også mer utfyllende forslag til hvordan oppgaven kan

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 10. desember 2013 Tid for eksamen: 09.00 13.00 Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 23: Grafteori Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 20. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-20 14:17) Grafteori MAT1030 Diskret Matematikk 20. april

Detaljer

Normal oppdeling og produkt av endelige simplisielle mengder

Normal oppdeling og produkt av endelige simplisielle mengder Normal oppdeling og produkt av endelige simplisielle mengder Rune Vegard S. Fjellbo Masteroppgave for graden Master i matematikk Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, februar 2012 Forord Våren

Detaljer

Forelesning 23. MAT1030 Diskret Matematikk. Repetisjon og mer motivasjon. Repetisjon og mer motivasjon. Forelesning 23: Grafteori.

Forelesning 23. MAT1030 Diskret Matematikk. Repetisjon og mer motivasjon. Repetisjon og mer motivasjon. Forelesning 23: Grafteori. MAT030 Diskret Matematikk Forelesning 23: Grafteori Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 23 22. april 2009 (Sist oppdatert: 2009-04-22 2:37) MAT030 Diskret Matematikk

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN MNF130 VÅREN 2010 OPPGAVE 1

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN MNF130 VÅREN 2010 OPPGAVE 1 LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN MNF130 VÅREN 2010 OPPGAVE 1 p q p p q p q T T F T T Sannhetstabell: T F F F F F T T T T F F T T T Siden proposisjonene p q og p q har samme sannhetsverdier (for alle sannhetsverdier

Detaljer

A) B) 400 C) 120 D) 60 E) 10. Rett svar: C. Fasit: ( 5 6 = 60. Hvis A, B, C er en partisjon av utfallsrommet S, så er P (A B) lik.

A) B) 400 C) 120 D) 60 E) 10. Rett svar: C. Fasit: ( 5 6 = 60. Hvis A, B, C er en partisjon av utfallsrommet S, så er P (A B) lik. Oppgave 1 Det skal velges en komité bestående av 2 menn og 1 kvinne. Komitéen skal velges fra totalt 5 menn og 6 kvinner. Hvor mange ulike komitéer kan dannes? A) 86400 B) 400 C) 120 D) 60 E) 10 Rett svar:

Detaljer

Lineær algebra. 0.1 Vektorrom

Lineær algebra. 0.1 Vektorrom Lineær algebra Siden dette temaet er alt for stort til å kunne gjennomgås på en halvtime, med alle de teoremene og denisjonene som skal til, har jeg laget dette notatet. Det bygger hovedsakelig på notatene

Detaljer

Traseringen til 2-dimesnsjonale representasjoner av kvosienter av k x, y

Traseringen til 2-dimesnsjonale representasjoner av kvosienter av k x, y Traseringen til 2-dimesnsjonale representasjoner av kvosienter av k x, y av ASMAA QURESHI THESIS for the degree of MASTER OF EDUCATIONAL SCIENCE (Master i realfagsutdsnning Det matematisk- naturvitenskapelige

Detaljer

(ii) g = (f B)^{-1} \: V \to B \subset R^m er deriverbar med Dg(f(u)) = (Df(u))^{-1} \: R^m \to R^m for alle u i B.

(ii) g = (f B)^{-1} \: V \to B \subset R^m er deriverbar med Dg(f(u)) = (Df(u))^{-1} \: R^m \to R^m for alle u i B. MAT1300 Analyse I 5. mai 2009 13.3. Det inverse funksjonsteoremet Vi vil bruke kontraksjonsprinsippet for å bevise følgende teorem: Teorem 13.13 (Det inverse funksjonsteoremet): La U \subset R^m være åpen,

Detaljer

Deformasjon av Stanley-Reisner skjemaer til K3-flater i rasjonale normale skruer

Deformasjon av Stanley-Reisner skjemaer til K3-flater i rasjonale normale skruer Deformasjon av Stanley-Reisner skjemaer til K3-flater i rasjonale normale skruer av CHRISTINE FURUSETH TAPPEL MASTEROPPGAVE for graden Master i Matematikk (Master of Science Det matematisk- naturvitenskapelige

Detaljer

Dette er altså et slags produkt av undermengder. Man sjekker lett at dette produktet har en assosiativitetsegenskap 1,nemlig:

Dette er altså et slags produkt av undermengder. Man sjekker lett at dette produktet har en assosiativitetsegenskap 1,nemlig: Kvotientgrupper En helt sentral konstruksjon i gruppeteorien er dannelsen av kvotienten av en gruppe G med en normal undergruppe. I et spesialtilfelle har vi allerede gjort denne konstruksjonen, nemlig

Detaljer

VASSILIEVS SPEKTRALFØLGE. John Rognes. 15. oktober 1994

VASSILIEVS SPEKTRALFØLGE. John Rognes. 15. oktober 1994 VASSILIEVS SPEKTRALFØLGE John Rognes 15. oktober 1994 Resolventen. La d, Γ d og λ : R 2 / R N være valgt som før. La T = {{t 0,t 0},...,{t q,t q}} være en samling krav om selvskjæringer, og V = {v 1,...,v

Detaljer

Emnerapport for MAUMAT vår og 2015 vår av Runar Ile 11/ Navn på emneansvarlig: Runar Ile (begge årene) Hvilke styringsorgan har

Emnerapport for MAUMAT vår og 2015 vår av Runar Ile 11/ Navn på emneansvarlig: Runar Ile (begge årene) Hvilke styringsorgan har Emnerapport for MAUMAT644 2014 vår og 2015 vår av Runar Ile 11/9 2015 Navn på emneansvarlig: Runar Ile (begge årene) Hvilke styringsorgan har behandlet evalueringen/når: Referanse til eventuelle saksforelegg

Detaljer

4.1 Vektorrom og underrom

4.1 Vektorrom og underrom 4.1 Vektorrom og underrom Vektorrom er en abstraksjon av R n. Kan brukes til å utlede egenskaper, resultater og metoder for tilsynelatende svært ulike klasser av objekter : n-tupler, følger, funksjoner,

Detaljer

Forord. Denne oppgaven markerer slutten på min tid som student ved Lektorutdanningen i realfag

Forord. Denne oppgaven markerer slutten på min tid som student ved Lektorutdanningen i realfag Sammendrag I denne oppgaven studerer vi Cartanmatriser, additive og subadditive funksjoner og translasjonsquivre. Spesielt vil vi se hvordan additive og subadditive funksjoner er definert både for Cartanmatriser

Detaljer

Representasjoner av den Modulære Gruppa

Representasjoner av den Modulære Gruppa Representasjoner av den Modulære Gruppa av Håkon Hobæk KORT MASTEROPPGAVE for graden Master i Matematikk (Master of Science) Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Mai 2009 Faculty

Detaljer

Aksiom 3.1 (Likhet av mengder). La A og B være mengder. Da er A og B like hvis og bare hvis de har akkurat de samme elementene.

Aksiom 3.1 (Likhet av mengder). La A og B være mengder. Da er A og B like hvis og bare hvis de har akkurat de samme elementene. Notat 3 for MAT1140 3 Mengder 3.1 Mengder definert ved en egenskap Det matematiske begrepet mengde har sin opprinnelse i vår intuisjon om samlinger. Objekter kan samles sammen til et nytt objekt kalt mengde.

Detaljer

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 29. september 2014

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 29. september 2014 Oppgaver MAT2500 Fredrik Meyer 29. september 2014 Oppgave 1. La K være et tredimensjonalt konvekst polyeder. La K være mengden av hjørner, K mengden av kanter, og F K mengden av sideflater. To 3-dimensjonale

Detaljer

12 Lineære transformasjoner

12 Lineære transformasjoner 2 Lineære transformasjoner 2 Funksjoner Definisjon 2 En funksjon ( a function) f : A B er en regel, som tilordner en entydig bestemt verdi f (a) B til ethvert element a A Mengden A kalles domenet til f

Detaljer

Hint til oppgavene. Uke 34. Uke 35. Fullstendige løsningsforslag finnes på emnesidene for 2017.

Hint til oppgavene. Uke 34. Uke 35. Fullstendige løsningsforslag finnes på emnesidene for 2017. Hint til oppgavene Fullstendige løsningsforslag finnes på emnesidene for 2017. Uke 34 Oppgave 1, 2, 3 og 4 kan alle løses ved å tegne sannhetstabeller, men i flere tilfeller kan man like gjerne manipulere

Detaljer

Emnenavn: Matematikk for IT. Eksamenstid: Faglærer: Christian F Heide

Emnenavn: Matematikk for IT. Eksamenstid: Faglærer: Christian F Heide EKSAMEN Emnekode: ITF10705 Dato: 4. januar 2019 Hjelpemidler: - To A4-ark med valgfritt innhold på begge sider. Emnenavn: Matematikk for IT Eksamenstid: 09.00 13.00 Faglærer: Christian F Heide Kalkulator

Detaljer

MA3301 Beregnbarhets- og kompleksitetsteori Høsten

MA3301 Beregnbarhets- og kompleksitetsteori Høsten MA3301 Beregnbarhets- og kompleksitetsteori Høsten 2012 1 Notat 2 Om den kanoniske automaten til et språk og minimalisering. Vi vil si at en automat M = Q, Σ, q 0, A, δ er redusert enhver tilstand q Q

Detaljer

JEAN-PIERRE SERRE : ALGEBRAISK TOPOLOGI. John Rognes. 25. april 2003

JEAN-PIERRE SERRE : ALGEBRAISK TOPOLOGI. John Rognes. 25. april 2003 JEAN-PIERRE SERRE : ALGEBRAISK TOPOLOGI John Rognes 25. april 2003 Jean-Pierre Serre ble født den 15. september 1926 i Bages, øst i Pyreneene. Han var student ved Ecole Normale Supérieure 1945 48, og mottok

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. INF1080 Logiske metoder for informatikk

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. INF1080 Logiske metoder for informatikk UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag:. desember Tid for eksamen:.. INF Logiske metoder for informatikk Oppgave Mengdelære ( poeng) La A = {,, {}}, B =

Detaljer

Cremonatransformasjonar og elliptiske kurver i P 4. Anders Klungre Masteroppgåve, hausten 2015

Cremonatransformasjonar og elliptiske kurver i P 4. Anders Klungre Masteroppgåve, hausten 2015 Cremonatransformasjonar og elliptiske kurver i P 4 Anders Klungre Masteroppgåve, hausten 2015 Innleiing Matematikk har frå dei tidligste tider vore noko vi menneskje har brukt for å skildre og forstå

Detaljer

KJERNEREGELEN I FUNKTORKALKULUS. John R. Klein og John Rognes

KJERNEREGELEN I FUNKTORKALKULUS. John R. Klein og John Rognes KJERNEREGELEN I FUNKTORKALKULUS John R. Klein og John Rognes Homotopifunktorer Vil studere homotopifunktorer, dvs. funktorer fra homotopikategorien htop av topologiske rom og homotopiklasser av kontinuerlige

Detaljer

Repetisjon og mer motivasjon. MAT1030 Diskret matematikk. Repetisjon og mer motivasjon

Repetisjon og mer motivasjon. MAT1030 Diskret matematikk. Repetisjon og mer motivasjon Repetisjon og mer motivasjon MAT030 Diskret matematikk Forelesning 22: Grafteori Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 4. april 2008 Først litt repetisjon En graf består av noder og

Detaljer

Emnenavn: Matematikk for IT. Eksamenstid: Faglærer: Christian F Heide

Emnenavn: Matematikk for IT. Eksamenstid: Faglærer: Christian F Heide EKSAMEN Emnekode: ITF0705 Dato: 5. desember 07 Hjelpemidler: - To A4-ark med valgfritt innhold på begge sider. Emnenavn: Matematikk for IT Eksamenstid: 09.00 3.00 Faglærer: Christian F Heide Kalkulator

Detaljer

Eksamen i Geometrisk Modellering

Eksamen i Geometrisk Modellering Eksamen i Geometrisk Modellering STE6038 Sivilingeniørutdanningen ved Høgskolen i Narvik, Produktutformingsteknologi (1. PUT), 9. august 1995 Til denne eksamenen er alle skrevne hjelpemidler samt alle

Detaljer

INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Skolemfunksjoner; Andreordens logikk. Andreas Nakkerud. 10. september 2015

INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Skolemfunksjoner; Andreordens logikk. Andreas Nakkerud. 10. september 2015 INF3170 / INF4171 Predikatlogikk: Skolemfunksjoner; Andreas Nakkerud 10. september 2015 Henkin-vitner Theorem La T være en teori med språk L, slik at T xφ(x), hvor FV (φ) = {x}. La c være en konstant som

Detaljer

Gröbnerbaser og kryptosystemet HFE

Gröbnerbaser og kryptosystemet HFE Gröbnerbaser og kryptosystemet HFE Jon Inge Kolden Master i fysikk og matematikk Oppgaven levert: Juni 2009 Hovedveileder: Aslak Bakke Buan, MATH Biveileder(e): Petter Andreas Bergh, MATH Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

MAT Grublegruppen Notat 9

MAT Grublegruppen Notat 9 MAT1100 - Grublegruppen Notat 9 Jørgen O. Lye Gruppeteori Oppvarmingseksempel La oss som vanlig ta en historisk vinkling. En klassisk måte grupper (som jeg straks skal denere) oppstod er gjennom å lete

Detaljer

Emnenavn: Matematikk for IT. Eksamenstid: Faglærer: Christian F Heide

Emnenavn: Matematikk for IT. Eksamenstid: Faglærer: Christian F Heide EKSAMEN Emnekode: ITF75 Dato: 4. desember 6 Hjelpemidler: - To A4-ark med valgfritt innhold på begge sider. Emnenavn: Matematikk for IT Eksamenstid: 9. 3. Faglærer: Christian F Heide Kalkulator er ikke

Detaljer

Løsningsforslag øving 7

Løsningsforslag øving 7 Løsningsforslag øving 7 8 Husk at en funksjon er injektiv dersom x y gir f(x) f(y), men her ser vi at f(3) 9 f( 3), eller generelt at f(z) z f( z) for alle z C, som betyr at f ikke er injektiv Vi ser også

Detaljer

Permutasjoner og symmetriske grupper

Permutasjoner og symmetriske grupper 4. Del Permutasjoner og symmetriske grupper Verbet permutere kommer av det latinske verbet permutare og betyr å bytte om, og ombyttinger,elleraltsåpermutasjoner,ernoevikjennerfradagliglivet.imatematikker

Detaljer

Repetisjonsforelesning - INF1080

Repetisjonsforelesning - INF1080 Repetisjonsforelesning - INF1080 Mengder, relasjoner og funksjoner 18. november 2015 1 Grunnleggende mengdelære 1.1 Elementært om mengder 1.1.1 Hva er en mengde? Definisjon 1.1 (Mengde). En mengde er en

Detaljer