Fylkesmannen i Buskerud

Transkript

1 ' Fylkesmannen i Buskerud 't 3 SEPI Vår dato: Vår referanse: 2011/3757 Arkivn r.: Deres referanse: Saksbehandler: Lars H. Jørgensen Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Innvalgstelefon: Klage over omgjøringsvedtak - Øvre Eiker kommune - Søknad om konsesjon for erverv av gbnr. 66/1, 67/2 og 75/2 Vedtak: Fylkesmannen finner med hjemmel i konsesjonsloven 1 og 9 ikke å kunne gi samtykke til konsesjon til AS Zeta, for erverv av gbnr. 66/1, 67/1 og 75/2 i Øvre Eiker kommune. Fylkesmannen finner at eierformen gir dårligere forhold for omsøkte landbrukseiendom og ikke er i samsvar med sentrale myndigheters ønske om at landbrukseiendommer i storst mulig grad skal eies av fysiske personer som selv bebor og driver eiendommen. Saken oversendes Statens landbruksforvaltning for endelig avgjørelse. Fylkesmannen har mottatt klage på avslag på søknad på konsesjon oversendt Bakgrunn for saken. Det ble innvilget konsesjon til AS Zeta, for erverv av gbnr. 66/1, 67/1 og 75/2 i Øvre Eiker kommune , kommunestyresak PS 80/11. Fylkesmannen meddelte i brev av at, som overordnet forvaltningsorgan for kommunene i konsesjonssaker, vil vi vurdere å omgjøre kommunens konsesjonsvedtak ( jf. forvaltningslovens 35, 3. ledd). Fylkesmannen omgjorde i vedtak av vedtak fattet av Øvre Eiker kommunestyre. AS Zeta ble ikke innvilget konsesjon. På vegne av AS Zeta Eiendom klaget advokat Halvor Storemoen i brev av på Fylkesrnannens vedtak av 15. juni Klager anforer blant annet: Kan ikke avslå ut fra et generelt onske om at aksjeselskaper ikke kan få konsesjon. Søker skal personlig bo på eiendommen Må være forskjell på store aksjeselskaper og et lite som i angjeldende tilfelle Statsskogs kjøp av Borregård skog. Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: Postmottak@fmbu.no

2 Side 2 av 6 Det er stilt vilkår til konsesjonen som må gi grunn til å godta at kjøper er aksjeselskap Saklig sammenheng Ikke uforholdsmessig tyngende Brudd på infonnasjons- og utredningsplikten av kommunen jf fv1 17 Ikke vurdert klagers merknader i brev av Fylkesmannen behandlet merknadene summarisk Konkrete drøftelser av anførslene er unnlatt Spesielle forhold som tilsier aksjeselskapsforrnen Aksjeselskapsformen er hensiktsmessig ut fra finansieringstekniske hensyn. Kjøper måtte ellers tatt ut overskudd av selskapet for finansiering av eiendommen. Overskuddet måtte skattlegges og gi merkostnader ved kjøpet. Det foreligger skatteteknisk begrunnelse i Rotvollsaken Presedensvirkninger er ikke tilstede i saken. Det vises for øvrig til klagen i sin helhet. Fylkesmannen anser de formelle vilkår for klagebehandling som oppfylt, jfr. forvaltningsloven kapittel VI, Kort om saken. Gbnr. 66/1 m.fl. består i følge søknaden av 200 dekar jord og 500 dekar skog, med hovedbygning, driftsbygning, garasje, uthus og anneks. Eiendommen ligger i landbrukslandskapet sør for Hokksund og grenser i øst ned mot E 134. Landbrukseiendommen er en normalt stor landbrukseiendom med et ressursgrunnlag som i hovedsak består av dyrka mark av god kvalitet og av skog av brukbar bonitet. I tillegg er det normal gårdsbebyggelse, som i følge søker trenger oppussing. Dette er med andre ord en ikke uvanlig landbrukseiendom i denne delen av Buskerud. AS Zeta Eiendom søkte konsesjon på eiendommen. Zeta Eiendom AS er registrert med følgende næringskode i Brønnøysundregistrene: " Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers." Søknaden ble innvilget av Øvre Eiker kommune. Fylkesmannen avslo i henhold til fv1 35, 3. ledd soknaden om konsesjon etter konsesjonslovens 9. Avslaget ble begrunnet med at det ikke foreligger særlige grunner til å gi konsesjon til et aksjeselskap, jf. konsesjonslovens 9. Fylkesmannens merknader. Konscsjon vurderes etter konsesjonslovens 9 jf 1. Rundskriv M-2/2009 fra Landbruksdepartementet gjør nærmere rede for når konsesjon kan gis. Ved konsesjonsvurderingen skal det tas utgangspunkt i søkers formål med ervervet. Dette formålet skal vurderes i forhold til hvilke relevante samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende i saken, jf konsesjonslovens formål, konsesjonsloven 1.

3 Side 3 av 6 Hvorvidt en konsesjonssoknad skal innvilges eller ikke beror på en individuell og konkret vurdering. Ingen har krav på å få konsesjon, men konsesjon skal gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. Konsesjonsloven 9 tredje ledd slår fast at det "kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar". Bestemmelsen gjelder selskaper som omfattes av lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper. Rundskriv M-2/2009 fastslår at det er et nasjonalt mål at landbrukseiendommer i størst mulig grad eies av fysiske personer som selv bebor og driver eiendommene, da dette har vist seg å være en stabil og rasjonell driftsforrn. 9 tredje ledd åpner likevel for at det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar dersom dette byr på fordeler i forhold til tradisjonelle eierforrner. Dette kan for eksempel være tilfelle i saker der det er behov for å utnytte ressursene gjennom felles tiltak. Det skal være en reell mulighet for at selskaper med begrenset ansvar kan få konsesjon. En søknad kan ikke avslås ut fra et generelt ønske om at aksjeselskaper ikke bør få konsesjon. Det må sees hen til påregnelig utvikling av forholdene på eiendommen i tiden framover med den aktuelle eierformen. Det kan i den forbindelse legges vekt på at erfaringen viser at en bruksstruktur der landbrukseiendommene i størst mulig grad eies av fysiske personer som selv bebor og driver eiendommene sine, har vist seg å være en stabil og rasjonell eierform. Hvis konsesjon gis, må det tas hensyn til de som skal ha yrket sitt i landbruket. Hensynet henspeiler på den som eventuelt skal bo og drive eiendommen for selskapet. Det kan for eksempel settes vilkår om at vedkommende skal sitte i selskapets styre, eller ha annen innflytelse på driften. Klagers anforer at en ikke kan avslå aksjeselskap aksjeselskaper ikke kan få konsesjon. ut fra et generelt onske om at Klager framhever at konsesjon ikke kan avvises ut fra et generelt ønske om ikke å gi konsesjon til aksjeselskap. Det framheves videre at dagens eier av Zeta Eiendom AS personliz skal bo på eiendommen og drifte denne. Dette er akseptert som vilkår for å få konsesjon. På den måten mener klager at lovens hensyn om at kjøper skal bo og drive gården er oppfylt. Dette tilsier at konsesjon bør gis. Klager framhever videre at med et slikt vilkår, kan konsesjonsmyndigheten konsesjonen tilbake dersom ikke vilkåret oppfylles. Dette gir det offentlige styringsmuligheter. trekke Klager framhever også at det må være forskjell på store aksjeselskaper og Zeta Eiendom AS som er et aksjeselskap men eneaksjonær. Klager henviser også til Statsskogs kjøp av Borregård skog. Fylkesmannen er enig i at en ikke kan avslå søknaden ut fra et generelt ønske om at aksjeselskap ikke kan få konsesjon. Rundskriv M-2/2009 anfører at det må sees hen til påregnelig uvikling av forholdene på eiendommen i tiden framover med den aktuelle eierformen.

4 Side 4 av 6 Fylkesmannen finner at aksjeselskap unntaksvis vil kunne være en egnet eierform for spesielle typer av landbrukseiendornmer. Landbrukseiendornmen det søkes konsesjon for fremstår imidlertid som en tradisjonell landbrukseiendorn. Både det forhold at gården har betydelige arealressurser, og kan gi et tilstrekkelig inntektsgrunnlag for eier ved tradisjonell landbruksdrift, og at det således vil ligge til rette for at eier bor på gården og driver denne er viktig for vurdering av saken. At bygningsmassen trenger oppussing er heller ikke særlig spesielt, og kan etter Fylkesmannens vurdering ikke tillegges vesentlig vekt. At aksjeselskapets eneeier har forpliktet seg til å bo på eiendommen og drive denne taler for å gi konsesjon. Men dette forholdet alene kan ikke være avgjørende for om konsesjon gis. Fylkesmannen har i avslaget anført at den aktuelle landbrukseiendommen er en normalt stor landbrukseiendom med en normal bebyggelse, som gir grunnlag for normal drift i framtiden. I forhold til framtidig drift av eiendommen framkommer det ikke hensyn som spesielt taler for at et aksjeselskap kjøper eller eier den. Det er stilt vilkår til konsesjonen som må gi grunn til å godta at kjøper er aksjeselskap Klager framhever at det er satt konsesjonsvilkår som knyttet krav til eierskap og styreverv til dagens eier av Zeta Eiendom AS som personlig skulle bebo og drifte denne eiendommen. Konsesjonssøkeren har akseptert disse vilkårene. Konsesjonsbetingelsene kan ikke brytes uten å utløse mulighet for konsesjonsmyndigheten til å iverksette sanksjoner i medhold av konsesjonslovens 16. Klager anser dette som et sterkt sanksjonsverktøy som kan gi effektiv styring av eierforholdet. Som framhevet foran kan konsesjonsvilkåret om at aksjeselskapets eneeier har forpliktet seg til å bo på eiendommen og drive denne, tale for å gi konsesjon. Dette gir også en viss styring fordi boplikten knytter seg til eier av aksjeselskapet. Imidlertid kan et aksjeselskap gjennom vedtektsendringer endre reglene for eierskapet til selskapet aksjer slik at flere eiere kommer inn i selskapet. Det vil i så fall være en krevende jobb for offentlige myndigheter og da måtte følge opp slikt aksjesalg med nye konsesjonsbehandlinger av eiendommens eierskap. Fylkesmannen har i sitt avslag pekt på at vi ikke kan se hvilke særlig fordeler som er til stede i saken som skulle tilsi at konsesjon gis til et aksjeselskap. Det er således lagt vekt på konsesjonslovens vurdering etter 9 første ledd punkt 3 om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. Fylkesmannen kunne ikke se at det foreligger fordeler i denne saken som gjør at vedkommende landbrukseiendom skal eies av et aksjeselskap i forhold til tradisjonelle eierformer. Søker har ikke grunngitt kjøpet med særlig fordeler som er til stede for eiendommens utvikling som skulle tilsi at konsesjon gis til et aksjeselskap. Påregnelig uvikling av forholdene på eiendommen i tiden framover med den aktuelle eierformen gir således ikke grunn til å vurdere at aksjeselskapsformen gir særlige fordeler for eiendommen. Erfaringen viser at en bruksstruktur der landbrukseiendom i størst mulig grad eies av fysiske personer som selv bebor og driver eiendommene sine, har vist seg å være en stabil og rasjonell eierfonn.

5 Side 5 av 6 Fylkesmannen har i tillegg vektlagt at innvilging av konsesjon kan gi uheldig presedensvirkning for andre framtidige kjøp av landbrukseiendommer i Buskerud. Fylkesmannen er uenig med klager at presedensvirkninger ikke er tilstede i saken. Brudd på informasjons- og utredningsplikten av kommunen jf fv1 17 Klager anforer at Fylkesmannen i Buskerud har unnlatt konkret droftelse av de anførslene søkeren har kommet med så vel mht til tidligere satte konsesjonsvilkår som mht selskap som eierform. Fylkesmannen har behandlet klagers merknader i brev av summarisk. Konkrete drøftelser av anførslene er unnlatt. Klager framhever at dette er brudd på informasjons- og utredningsplikten jf fv1 17. Fylkesmannen finner ikke at klagers anførsler her er avgjørende for utfallet av saken. Det vises i tillegg til drøftingene foran. Spesielle forhold som tilsier aksjeselskapsformen Klager anfører at eneaksjonær Arne Stenshome også har en individuell interesse for å anvende aksjeselskap som eierform. Aksjeselskapet besitter betydelige verdier og kan greit finansiere gårdkjøpet. Dersom han først skal trekke ut et betydelig utbytte av aksjeselskapene, med tilhorende beskatning, for å finansiere personlig kjøp, vil finansieringen av gården falle klart dyrere enn ved kjøp gjennom AS. Klager framhever derfor at aksjeselskapsformen er hensiktsmessig ut fra finansieringstekniske hensyn. Kjøper måtte ellers tatt ut overskudd av selskapet for finansiering av eiendommen. Overskuddet måtte skattlegges og gi merkostnader ved kjøpet. Fylkesmannen finner ikke at rent finansieringsmessige hensyn er et spesielt forhold som tilsier aksjeselskapsformen. Det framgår ikke av saken hvilke driftsmessige fordeler dette har for eiendommen. En ren skattemessig begrunnelse for kjøpet, må falle utenfor vurdering av om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. Klager henviser i tillegg til Øvre Rotvoll-saken i Trondheim og at det foreligger skatteteknisk begrunnelse for avgjørelse i Rotvollsaken. Fylkesmannen finner ikke at denne saken tilsier å godkjenne aksjeselskap i angjeldende tilfelle, da Rotvollsaken er en helt annen type landbrukseiendom. Konklusjon: Fylkesmannen saken endres. finner ikke at det er kommet fram nye momenter som tilsier at avgjørelsen i Fylkesmannen finner med hjemmel i konsesjonsloven 1 og 9 ikke å kunne gi samtykke til konsesjon til AS Zeta, for erverv av gbnr. 66/1, 67/1 og 75/2 i Øvre Eiker kommune.

6 Side 6 av 6 Fylkesmannen finner at eierformen gir dårligere forhold for omsøkte landbrukseiendom og ikke er i samsvar med sentrale myndigheters ønske om at landbrukseiendommer i størst mulig grad skal eies av fysiske personer som selv bebor og driver eiendommen. Fylkesmannen kan derfor ikke se at det i denne saken foreligger fordeler med aksjeselskap som eierform framfor tradisjonell drift som er innenfor konsesjonslovens formål. Saken oversendes Statens landbruksforvaltning for endelig avgjørelse. Etter fullmakt SélianCa Ass. Fylkesmann,i) Astrid Aass Landbruksdirektør Kopi til: Advokat Halvor Storemoen Amtm Blomsgt DRAMMEN k-c.) '