2011 EB.NO - TLF

Transkript

1 Årsrapport 2011 Følg byggingen av Embretsfoss 4, et av de største fornybare energiprosjektene som gjennomføres i Norge i dag. Scan QR-coden og du kan se siste film. EB.NO - TLF

2 Bildet er tatt av Steinar Lerberg og viser åkeren på Fiskum ved Darbu EB har en egen fotokonkurranse for sine ansatte. Bildene som er benyttet i årets årsrapport er alle bilder som har kommet inn til konkurransen.

3 Innhold Viktige hendelser Hovedtall Årsberetning Regnskap konsern Resultat Balanse Kontantstrømoppstilling Endringer i konsernets egenkapital Noter Regnskap Energiselskapet Buskerud AS Resultat Balanse Kontantstrømoppstilling Noter Revisjonsberetning Erklæring Eierstyring og selskapsledelse Samfunnsregnskap Virksomhetsbeskrivelser Produksjon Infrastruktur Entreprenør Tjenester Annual report EB ÅRSRAPPORT

4 Bildet er tatt av Carina Lindal og viser en av våre stolper. Carina har valgt å relatere bildet til vår virksomhetsbeskrivelse: Vi leverer ren energi, kunnskap og opplevelser til de tusen hjem og virksomheter, med fokus på å skape verdier, ta miljøansvar og bidra til en bedre fremtid. Viktige hendelser EB har sammen med Akershus Energi AS, E-CO Energi AS og Østfold Energi AS overtatt Elkem Energi AS sin aksjepost på 15,8 prosent i Norsk Grønnkraft AS og EB eier nå 25 prosent i selskapet. EB har kjøpt 16,7 prosent av aksjene i Midtfjellet Vindkraft AS. EB har kjøpt ytterligere 22 prosent av aksjene i EB Elektro AS og eier nå 88 prosent av aksjene i selskapet. EB har kjøpt 34 prosent av aksjene i Kontaktledning Sørvis Anlegg AS EB har inngått avtale om kjøp av nettanlegg fra Statnett og har kjøpt nettanlegg i Vestfold og koblingsanlegget i Vittingfoss kraftverk fra Ringeriks-Kraft AS. EB har i 2011 igangsatt oppgradering av kraftverkene Mykstufoss i Numedalsvassdraget og Kaggefoss i Drammensvassdraget. EB har gjennomført et pilotprosjekt med installasjon av AMS - målere med 1500 kunder på Strømsø i Drammen Byggingen av en ny varmepumpesentral på Brakerøya i Drammen er blitt forsinket og vil ikke være klar for overtakelse før våren 2012.

5 Hovedtall Resultat (mill kr) Driftsinntekter EBITDA Driftsresultat Resultat før skatt Årsresultat Balanse (mill kr) Totalkapital Egenkapital Netto rentebærende gjeld Egenkapitalandel 27.3 % 23.5 % 25.3 % 41.9 % 36.2 % Totalrentabilitet 6.3 % 6.2 % 7.4 % 6.9 % 3.7 % Egenkapitalavkasting etter skatt 11.4 % 12.7 % 12.1 % 11.9 % 4.5 % Kontantstrøm (mill kr) Netto likviditet fra driften Netto kontantstrøm til investeringer Andre nøkkeltall Produksjon (GWh) Antall nettkunder Antall bredbåndskunder Antall ansatte Resultatutvikling Resultat før skatt Årsresultat Nøkkeltall 14.0% 12.0% 10.0% 8.0% 6.0% 4.0% 2.0% 0.0% Totalrentabilitet Egenkapitalavkasting etter skatt Egenkapitalandel 45.0% 40.0% 35.0% 30.0% 25.0% 20.0% 15.0% 10.0% 5.0% 0.0% EB ÅRSRAPPORT

6 Bildet er tatt av Øivind Bjørtuft. Bildet viser trafoarrangement med bryter på Finse.

7 DETTE ER EB Produksjon Infrastruktur Entreprenør Tjenester Forretningsutvikling Vannkraft Vindkraft Kraftnett Fjernvarme Entreprenørtjenester Fiberbredbånd Strømsalg Prosjektutvikling -Fjernvarme Infrastruktur - elbiler Tilsynstjenester Strømprodukter -Smart Strøm -Nødstrøm Konsernledelse Pål Skjæggestad: Margrethe Smith: Kjell Nilsen: Erik Andersen: Pål Skjæggestad: Per Åge Nymann: konsernsjef konsernansvarlig finans og IKT konsernansvarlig HR og samfunnskontakt konsernansvarlig produksjon konsernansvarlig infrastruktur og tjenester konsernansvarlig entreprenør EB ÅRSRAPPORT

8 ÅRSBERETNING Styrets beretning for 2011 EB er et energi og nettkonsern med virksomheter primært knyttet til den tradisjonelle kraftforsyningen i Buskerud fylke. EB har som strategi å fornye og videreutvikle energiforsyningen i Buskerud-regionen gjennom investeringer i nye fremtidsrettede energianlegg og effektivisering og strukturelt samarbeid i bransjen. EBs gjeldende langsiktige investeringsplaner er knyttet til utvidelser og oppgradering av egne kraftverk og kraftnett og til vekstambisjoner innen utbygging av fornybare kraftressurser med godt lønnsomhetspotensiale. Det vesentlige av EB-konsernets historiske vekst og verdiutvikling er knyttet til oppkjøp, fusjons- og effektivitetsgevinster samt realisering av virksomhet som EB har deltatt i utviklingen av. Styret mener det fortsatt er et betydelig verdiutviklingspotensiale ved å realisere et bredere strukturelt og eiermessig samarbeid både i og utenfor Buskerud-regionen og at EB har en naturlig pådriverrolle i denne sammenheng. EB har i 2011 arbeidet aktivt i forhold til å styrke foretaksstyringen og innført et system for dette, som skal bidra til langsiktig verdiskapning, samt sikre eiernes og andre interessenters tillit til styret, ledelsen og selskapet. God foretaksstyring skal sikre fokus på visjoner, forretningsidé og strategi, samt bidra til oppnåelse av mål og budsjetter. Konsernet har det siste året arbeidet målrettet med å styrke selskapets omdømme. Styret er tilfreds med EBs utvikling i Energiselskapet Buskerud AS rapporterer konsernregnskapet i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS), mens selskapsregnskapet er utarbeidet etter god regnskapsskikk i Norge (NGAAP). Forretningsområdene i EB Forretningsområdene til EB er Produksjon (vannkraft og vindkraft), Infrastruktur (kraftnett og fjernvarme), Entreprenør (el-entreprenør) og Tjenester (strøm og fiberbredbånd). Energiselskapet Buskerud AS er morselskap i konsernet. Ved utgangen av regnskapsåret 2011 har EB 100 prosent eierskap i 13 kraftstasjoner og i tillegg har selskapet direkte og indirekte deleierskap i flere mindre kraftverk. EBs andel av samlet produksjon for de kraftverkene EB har eierskap i var i 2011 på GWh. EB forestår driften av totalt 21 kraftverk i Drammens- og Numedalsvassdraget. Det er fem reguleringsforeninger i de vassdrag hvor EB har kraftverksinteresser. Fokus for EBs produksjonsvirksomhet er å arbeide systematisk med driftsoptimalisering, rehabilitering og oppgradering av kraftverkene som EB eier og det er etablert en metodikk for optimal planlegging, timing og gjennomføring av oppgraderingsprosjekter. Byggingen av den nye kraftstasjonen Embretsfoss 4 har pågått gjennom hele året og store deler av den nye dammen inklusive lukemontasje er ferdigstilt. Prosjektet har en kostnadsramme på cirka 700 mill kr og kraftverket vil være klart for idriftsettelse våren 2013, i tråd med foreliggende planer. I løpet av 2011 ble rehabilitering av ytterligere to kraftverk, Kaggefoss og Mykstufoss igangsatt. Driftsituasjonen i 2011 har vært tilfredsstillende, selv om året var preget av svært skiftende hydrologiske forhold. Første halvår var nedbørsfattig, men fra juni kom det store nedbørsmengder som varte langt ut på høsten. Samlet sett ble produksjonen over året høyere enn forventet. I april 2011 solgte Elkem Energi AS sine aksjer i Norsk Grønnkraft AS. Hver av de fire øvrige eierne, EB Kraftproduksjon AS, Østfold Energi Produksjon AS, E-CO Energi AS og Akershus Kraft AS, kjøpte hver en fjerdedel av Elkem Energi AS sine aksjer, slik at disse selskapene fikk en eierandel på 25 prosent etter transaksjonen. I november 2011 kjøpte EB 16,67 prosent av aksjene i Midtfjellet Vindkraft AS. Forretningsområde Produksjon Forretningsområdet Produksjon består av datterselskapene EB Kraftproduksjon AS og EB Handel AS, samt de tilknyttede selskapene Hadeland Kraft AS, Hellefoss Kraft AS, Godfarfoss Kraft AS og Norsk Grønnkraft AS. I tillegg inngår EBs eierandel på 16,67 prosent i Midtfjellet Vindkraft AS i Forretningsområdet Produksjon. 8 EB ÅRSRAPPORT 2011

9 Forretningsområdet oppnådde i 2011 et driftsresultat på 546,3 mill kr og et overskudd før finans og inntektsskatt på 416,5 mill kr. Netto kontantstrøm til investeringer var i 2011 på 244,1 mill kr. Ved utgangen av året (eksklusiv tilknyttede selskaper) hadde forretningsområdet Produksjon 59 ansatte, herav 7 kvinner. Sykefraværet har i 2011 vært på 595 dager eller 4,5 prosent. Forretningsområde Infrastruktur Forretningsområdet Infrastruktur består av datterselskapet EB Nett AS samt de tilknyttede selskapene Hadeland Energi AS, Hadeland Energi Nett AS og Drammen Fjernvarme AS. EBs mål innenfor infrastrukturvirksomheten er effektive drifts- og kundeprosesser, utvikling av et kraftnett med høy leveringskvalitet og å bidra til realisering av miljøriktige fjernvarmeløsninger. EB arbeider videre for etablering av operative og eiermessige samarbeidsløsninger med andre aktører, både i Buskerud-regionen og i andre deler av landet. EB Nett AS eier regionalnett i Buskerud fylke og tilstøtende områder i Oppland, Vestfold og Hordaland. Videre eier selskapet distribusjonsnettene i kommunene Drammen, Kongsberg og Nedre Eiker. Hadeland Energi Nett AS eier distribusjonsnettet i kommunene Gran, Lunner og Jevnaker. Nettvirksomheten utgjør en samfunnskritisk funksjon og er underlagt et omfattende regelverk knyttet til samfunnssikkerhet, leveringskvalitet og kundefunksjoner. I tillegg er EB Nett AS pålagt å ivareta funksjonen som Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) i Buskerud, Det lokale eltilsyn (DLE), samt å forestå regionale og lokale kraftsystem- og energiutredninger. Myndighetenes målsetting om utbygging av mer fornybar energiproduksjon krever betydelige investeringer i et velfungerende infrastruktursystem. EB ønsker å utvikle langsiktige og robuste løsninger for energiforsyningen som takler fremtidens utfordringer med hensyn til leveringssikkerhet og miljø. Styret mener det er av avgjørende betydning at rammebetingelser for infrastrukturvirksomheten gir økonomiske incentiver til å videreføre dette arbeidet. For å øke forsyningssikkerhet og overføringskapasitet i konsernets regionalnett er det søkt anleggskonsesjon for flere nødvendige nettforsterkninger i Drammen og Modum. NVE har gitt anleggskonsesjon for de aktuelle anleggene, men med unntak av ledningen Bråtan Bragernes er samtlige vedtak anket for behandling i Olje- og energidepartementet. Det ble i 2011 idriftsatt en ny kraftledning mellom Flesaker og Bævergrenda som vil forsteke kraftforsyningen til Kongsberg. Investeringer, drift og vedlikeholdsplaner er i hovedsak gjennomført som forutsatt. EBs engasjement innen utbygging og drift av fjernvarmeanlegg gjøres gjennom eierskapet i selskapene Drammen Fjernvarme AS og prosjektutviklingsselskapet Miljøvarme VSEB AS. I 2011 har fokus i Drammen Fjernvarme AS vært å sluttføre byggingen av varmepumpesentralen på Brakerøya i Drammen. To av tre varmepumper ble satt i drift i 2011 og den siste er planlagt satt i drift medio Forretningsområdet oppnådde i 2011 et driftsresultat 126,3 mill kr og et overskudd før finans og inntektsskatt på 131,4 mill kr. Netto kontantstrøm til investeringer var i 2011 på 87,9 mill kr. Ved utgangen av året (eksklusive tilknyttede selskaper) hadde forretningsområdet Infrastruktur 68 ansatte, herav 8 kvinner. Sykefraværet har i 2011 vært på 591 dager eller 4,1 prosent. Forretningsområde Entreprenør Forretningsområdet Entreprenør består av datterselskapene EB Energimontasje AS, Hadeland NettPartner AS, EB Elektro AS og Btek- Buskerud Teknologi AS samt de tilknyttede selskapene NordiConsult AS og Kontaktledning Sørvis Anlegg AS. Btek-Buskerud Teknologi AS ble i februar 2012 solgt til Caretech AS. Datterselskapene innenfor Entreprenør er tett organisasjonsmessig samordnet, men på grunn av godt innarbeidede merkevarenavn og andre forretningsmessige vurderinger, er selskapene videreført som egne juridiske enheter. EB har som ambisjon å utvikle en entreprenørvirksomhet som er blant de ledende på Østlandet og videre vekst skal sikres gjennom alliansebygging, oppkjøp og innfusjonering av mindre frittstående aktører i markedet. Forretningsområdets hovedprodukter er el-montasje og vedlikehold for energiselskap, større industrivirksomheter og for jernbanen. Virksomheten utfører alle typer arbeid fra svakstrømsanlegg og fiberteknologi til høyspentanlegg til og med 440 kv. Markedet har i 2011 vært preget av pressede priser og en krevende konkurransesituasjon. Spesielt innenfor den tradisjonelle elmontasjevirksomheten på Hokksund som i hovedsak betjener markedet i Buskerud og Asker/Bærum, har lønnsomheten vært lite tilfredsstillende. EB ÅRSRAPPORT

10 Forretningsområdet samlet oppnådde i 2011 et negativt driftsresultat på 0,7 mill kr og et overskudd før finans og inntektsskatt på 0,7 mill kr. Netto kontantstrøm til investeringer var i 2011 på 10,2 mill kr. Høsten 2011 ble det igangsatt en prosess for å identifisere og iverksette tiltak for å sikre større effektivitet og en mer optimal organisering av montasjevirksomheten på Hokksund. Styret forventer å se positive resultater av disse tiltakene i løpet av Ved utgangen av året (eksklusive tilknyttede selskaper) hadde forretningsområdet Entreprenør 160 ansatte, herav 8 kvinner. Sykefraværet har i 2011 vært på dager eller 7 prosent. Forretningsområde Tjenester Forretningsområdet Tjenester består av datterselskapene EB Kontakt AS, EB Fibernett AS og EB Kundeservice AS samt de tilknyttede selskapene Hadeland og Ringerike Bredbånd AS og Hadeland Energi Strøm AS. EBs ambisjon er å bli en ledende tjenesteleverandør innenfor infrastrukturrelaterte innholdstjenester i Buskerud-regionen. Videre vekst skal sikres gjennom partnerskap med aktører som kan understøtte denne utviklingen finansielt og industrielt. EBs tjenestevirksomhet leverer strøm og bredbåndstjenester over fiberoptisk kabel (internett, TV og telefoni) til husholdnings- og næringskunder, primært i nedre Buskerud. EB har i 2011 videreført utbyggingen av fiberoptisk bredbånd i kommunene Drammen, Kongsberg, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Svelvik og Sande. Ved utgangen av 2011 hadde EB cirka fiberkunder. Fokus innenfor tjenester er effektive prosesser knyttet til salg, marked, drift og utbygging av fiberbredbånd. Kundefokus, leveringskvalitet, skalafordeler og miljøhensyn vektlegges i disse prosessene. EB gjennomfører årlige kundetilfredshetsundersøkelser som grunnlag for en kontinuerlig forbedringsprosess i virksomheten. Kundetilfredshetsundersøkelsene i 2011 bekrefter en positiv trend. Resultatutviklingen er i tråd med gjeldende planer for forretningsområdet. Forretningsområdet oppnådde i 2011 et driftsresultat på 9,4 mill kr og et resultat før finans og inntektsskatt på 8,8 mill kr. Netto kontantstrøm til investeringer var i 2011 på 66,1 mill kr. Ved utgangen av året (eksklusive tilknyttede selskaper) hadde forretningsområde Tjenester 88 ansatte, herav 33 kvinner. Sykefraværet har i 2011 vært på dager eller 7,6 prosent. Konsernfunksjoner Konsernfunksjonene ivaretar fellesoppgaver innen finans og regnskap, IKT, risikostyring, personal-/ organisasjonsutvikling og informasjon/ samfunnskontakt, samt eiendomsdriften i konsernet. Gjennom konsernfunksjonene sikres EB en helhetlig og samordnet virksomhetsstyring i konsernet samtidig som samordningsgevinster på tvers av forretningsområdene kan utnyttes. Ved utgangen av året var det 37 ansatte i konsernfunksjonene, hvorav 24 kvinner. Sykefraværet har i 2011 vært på 550 dager eller 6,6 prosent. Forretningsutvikling og finansielt eierskap Forretningsutvikling og finansielt eierskap består av datterselskapene El-Tilsynet AS og EB Energi og Miljø AS og det tilknyttede selskapet Miljøvarme VSEB AS. I tillegg er EBs eierandel på 16,67 prosent i prosjektutviklingsselskapet Zephyr AS (vindkraft i Norge) og EBs aktiviteter og investeringer knyttet til smartstrøm lagt til dette forretningsområdet. EL-Tilsynets hovedprodukt er tilsynstjenester av privatboliger og næringsbygg/industri. Kundene er nettselskap i hele Norge. EB Energi og Miljø AS arbeider med relevante energi- og miljøaktiviteter i Buskerud-regionen som bygger opp under EBs visjon og verdigrunnlag. Ved utgangen av året var det 15 ansatte i El-Tilsynet AS, hvorav 5 kvinner. EB Energi og Miljø AS har ingen fast ansatte. Økonomiske resultater Sum driftsinntekter for konsernet ble 1 883,4 mill kr og for Energiselskapet Buskerud AS 70,2 mill kr. Tilsvarende tall for 2010 var henholdsvis 1 940,9 mill kr for konsernet og 63,9 mill kr for Energiselskapet Buskerud AS. For ytterligere informasjon henvises det til note 22 til konsernregnskapet. Driftsresultatet for konsernet ble 670,6 mill kr mot 647,0 mill kr i For Energiselskapet Buskerud AS ble driftsresultatet -9,8 mill kr mot -8,7 mill kr i Konsernet oppnådde et overskudd etter skatt på 254,8 mill kr, hvorav majoritetens andel utgjorde 235,6 mill kr. Tilsvarende tall for 2010 var 275,6 mill kr og 261,8 mill kr. I 2011 ble resultat etter skatt for Energiselskapet Buskerud AS 190,5 mill kr mot 225,8 mill kr i Styret er tilfreds med resultatene for Etter utgangen av regnskapsåret har det ikke inntruffet vesentlige forhold som det ikke er tatt hensyn til i årsoppgjøret og som er viktig for 10 EB ÅRSRAPPORT 2011

11 å bedømme selskapets resultat og stilling. Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Resultatdisponering Styret foreslår at årets overskudd etter skatt for Energiselskapet Buskerud AS NOK disponeres på følgende måte: NOK NOK ,- avsatt til utbytte ,- overføres til annen egenkapital Finansiell risiko Den dominerende risikoen for EBs økonomiske utvikling er knyttet til fremtidig kraftprisnivå. Det er etablert en prissikringsstrategi med tilhørende risikorammer og rapporteringsrutiner for å avdempe de resultatmessige konsekvensene av prisvariasjoner i kraftmarkedet. For ytterligere redegjørelse om konsernets finansielle risiko vises det til note 5 til konsernets årsregnskap. Kapitalstruktur Samlet balanse utgjorde ved årsskiftet 4 978,5 mill kr for Energiselskapet Buskerud AS. For konsernet utgjorde samlet balanse ved årsskiftet 8 782,3 mill kr. Rentebærende gjeld for konsernet utgjorde ved utgangen av året 3 182,7 mill kr. På tilsvarende tidspunkt i 2010 var gjelden 3 490,2 mill kr. Totalt tilførte midler fra driften av virksomhetene i konsernet utgjorde i ,8 mill kr mot 450,2 mill kr i Netto kontantstrøm til investeringer i 2011 var 408,9 mill kr. Likviditeten i Energiselskapet Buskerud AS og konsernet er tilfredsstillende. Likvidbeholdningen i konsernet pr var på 179,0 mill kr. I forhold til samme tidspunkt i 2010 er dette en reduksjon på 416,3 mill kr. Endringen er i hovedsak knyttet til kontantstrøm til og fra finansieringsaktiviteter. Bokført egenkapital i Energiselskapet Buskerud AS var per på 1 105,7 mill kr. Egenkapitalen i konsernet var per på 2 400,7 mill kr. Dette utgjør en bokført egenkapitalandel på 22,2 prosent i Energiselskapet Buskerud AS og 27,3 prosent i konsernet. Fri egenkapital i Energiselskapet Buskerud AS utgjorde ved utgangen av året 607,8 mill kr. Styret mener at egenkapitalen i Energiselskapet Buskerud AS og konsernet er tilfredsstillende. EB har en offentlig tjenestepensjonsordning for medarbeidere som er ansatt før 1. januar Per har EB et ikke resultatført PERSONALFORHOLD, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET estimatavvik på 264 mill kr (korridor). Fra 1. januar 2013 er det ikke Året 2011 har vært et år hvor flere nøkkelmedarbeidere i konsernet brått har blitt revet bort. Thorstein Thiseth som var konser- lenger anledning for korridorløsning i regnskapet etter IFRS og pensjonsforpliktelsen må fra dette tidspunkt oppføres i balansen til virkelig verdi. nansvarlig for forretningsområdene Infrastruktur og Tjenester og Det vises for øvrig til note 4 til konsernregnskapet. administrerende direktør i EB Nett AS og døde 17. desember i fjor. Styrets tanker går til alle etterlatte etter medarbeidere som har falt Eierforhold fra i året som har gått. Energiselskapet Buskerud AS eies av Drammen kommune og Buskerud fylkeskommune gjennom Vardar AS, hver med en eierandel på 50 prosent. Arbeidsmiljøet i konsernet er godt. Energiselskapet Buskerud AS har forretningskontor i Drammen. Det totale sykefraværet for 2011 har vært dager. Dette utgjør 6,3 prosent av total arbeidstid i året. Personalforhold, helse, miljø og sikkerhet Året 2011 har vært et år hvor flere nøkkelmedarbeidere i konsernet brått Pr var det 427 ansatte i konsernet hvorav 85 var kvinner (20,0 prosent). har blitt revet bort. En av disse, Thorstein Thiseth, var konsernansvarlig for forretningsområdene Infrastruktur og Tjenester og administrerende direktør i EB Nett AS døde 17. desember i fjor. Styrets tanker går til alle EB har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling etterlatte etter medarbeidere som har falt fra i året som har gått. mellom kvinner og menn. Arbeidsmiljøet i konsernet er godt. Styret i Energiselskapet Buskerud AS består av ni medlemmer hvorav tre av seks aksjonærvalgte styremedlemmer er kvinner. Det totale sykefraværet for 2011 har vært dager. Dette utgjør 6,3 prosent av total arbeidstid i året. YTRE MILJØ EBs ulike virksomheter medfører i sin alminnelighet lite forurensing av det ytre miljø. Selskapene i EB har ikke prosjekter under Pr var det 427 ansatte i konsernet hvorav 85 var kvinner (20,0 prosent). planlegging eller utførelse som påvirker miljøet eller medfører naturinngrep utover det som er vanlig for denne type virksomheter. EB har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. EB er som langsiktig aktør i kraftnæringen, bevisst på å velge løsninger som fremmer et godt miljø for fremtiden. Styret i Energiselskapet Buskerud AS består av ni medlemmer hvorav fire er kvinner. Ytre miljø EBs ulike virksomheter medfører i sin alminnelighet lite forurensing av det ytre miljø. Selskapene i EB har ikke prosjekter under planlegging eller utførelse som påvirker miljøet eller medfører naturinngrep utover det som er vanlig for denne type virksomheter. EB er som langsiktig aktør i kraftnæringen, bevisst på å velge løsninger som fremmer et godt miljø for fremtiden. EB ÅRSRAPPORT

12 ÅRSBERETNING STYRET Utsikter fremover EB har en strategi som innebærer langsiktig vekst innenfor forretningsområdene Produksjon og Infrastruktur. Veksttakt og øvrig videreutvikling skal løpende vurderes utfra de industrielle muligheter som til enhver tid foreligger, finansiell og strategisk attraktivitet samt hvilke finansieringsmuligheter EB har til rådighet. Norges nasjonale mål om reduserte klimautslipp og en betydelig økning i produksjonen av ny fornybar kraftproduksjon, gir kraftbransjen mange nye investeringsmuligheter og store utfordringer i gjennomføringen av disse. Etablering av et felles norsk-svensk elsertifikatmarkedet fra 1. januar 2012 medfører at investeringer i prosjekter som gir ny fornybar kraft vil motta elsertifikater i forhold til fornybarandel av den nye kraftproduksjonen. Alle kraftleverandører som selger kraft til sluttkunder må fra samme tidspunkt kjøpe elsertifikater for en andel av sin samlede leveranse. På denne måten skapes et marked og en løpende verdifastsettelse på elsertifikatene. Innen 2020 skal det være etablert ny kraftproduksjon som er elsertifikat-berettiget i Norge og Sverige på 26,2 TWh. Elsertifikatplikten for kraftleverandørene vil sikre myndighetene at dette målet oppnås. Prisdannelsen på elsertifikater vil være knyttet til størrelser og lønnsomheter til de aktuelle fornybare kraftprosjektene som utvikles. EB er godt posisjonert i dette markedet gjennom investeringene i Norsk Grønnkraft AS, Midtfjellet Vindkraft AS, Zephyr AS og andre enkeltprosjekter som er under utvikling. Styret er av den oppfatning at elsertifikat-ordningen er en god løsning for å sikre investeringer i ny fornybar kraft. Norges forpliktelser i forhold til fornybarhetsdirektivet vil medføre at kraftpriser i Norge vil bli satt under press nedover og redusere avkastningen på tidligere kraftverksinvesteringer. Styret anser at investeringer i attraktive prosjekter som er sertifikatberettiget vil bidra til å sikre en akseptabel avkastning på EBs samlede virksomhet de neste 10 årene. EBs nettanlegg står foran en periode med betydelige investeringer i forsterkninger, samt nye linjer og transformatoranlegg. Dette er nødvendig for å sikre en tilfredsstillende leveringskvalitet og redusere risikoen ytterligere for store strømutfall. Petter Mæhlum Ansattes representant Lene Fauske Brataas Pål Skjæggestad Administrerende direktør Marit Ektvedt Kjær Rune Bæver 12 EB ÅRSRAPPORT 2011

13 Inntektene til nettselskapene fastsettes av myndighetene gjennom et innteksreguleringsregime. Over tid skal inntektene være tilstrekkelig til å gi en økonomisk avkastning på investert kapital som står i forhold til risikoen til slik monopolbasert virksomhet. I perioder er imidlertid investeringsbehovet så stort at kontantstrømmen fra driften alene ikke er tilstrekkelig finansieringskilde. EB er fortiden inne i en slik periode. EB vil videreføre planene for utbygging av fiberbasert bredbånd i Buskerud og tilstøtende områder og søke samordning med tilsvarende bredbåndsaktiviteter der det kan gi grunnlag for skalaeffekter og verdiutvikling. Ulike partnerskapsmodeller kan være aktuelle. EBs ambisjon er fortsatt vekst og utvikling av entreprenørvirksomheten og ulike partnerskapsmodeller kan også her være aktuelle. Styret har merket seg myndighetenes nye signaler knyttet til bransjestrukturen og ønsker velkommen en periode hvor det igjen kan bli aktuelt for EB å arbeide aktivt med strukturelle prosesser innenfor den tradisjonelle elforsyningen. EBs planer innen oppgradering og utvidelser av egne kraftproduksjonsog nettanlegg og planene for bygging av ny fornybar kraftproduksjon er ambisiøse. Likeså er EBs planer om å bidra til utvikling av nye strukturelle og verdiskapende løsninger i bransjen, regionalt og nasjonalt. Styret vil arbeide for å realisere ovennevnte industrielle muligheter for EB. Parallelt vil styret sammen med eierne arbeide med ulike modeller som kan sikre EBs finansielle handlingsrom samtidig som ønsket utbyttegrad blir tilfredsstilt. Styret forventer en tilfredsstillende utvikling for alle forretningsområdene i konsernet. Styret vil takke alle medarbeidere i EB for godt utført arbeid i Drammen, 16. april 2012 Ragnar Søegaard Styrets leder Morten André Yttreeide Wenche Ravlo Fredrik Vogt-Lorentzen Nestleder Bjørgun Hysing 13 EB ÅRSRAPPORT 2011

14

15 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Årsregnskap EB 2011 KONSERN Resultat konsern Balanse konsern Kontantstrømoppstilling konsern Endringer i konsernets egenkapital NOTER NOTE 1. Grunnlag for regnskapet NOTE 2. Regnskapsprinsipper Basisprinsipper Konsolideringsprinsipper Segmentinformasjon Omregning av fremmed valuta Varige driftsmidler Immaterielle eiendeler Finansielle eiendeler Derivater og sikring Varer Kundefordringer Kontanter og kontantekvivalenter Innlån Skatt Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte Avsetninger Inntektsføring Leieavtaler Utbytte NOTE 3. Estimater, usikkerhet m.m NOTE 4. Fremtidige endringeri regnskapsprinsipper NOTE 5. Risiko NOTE 6. Segmentinformasjon NOTE 7. Varige driftsmidler NOTE 8. Immaterielle eiendeler NOTE 9. Leieavtaler NOTE 10. Tilknyttede selskaper NOTE 11. Finansielle instrumenter NOTE 12. Andre langsiktige fordringer NOTE 13. Varer NOTE 14. Kundefordringer tap på krav NOTE 15. Tilvirkningskontrakter NOTE 16. Aksjer i andre selskaper NOTE 17. Bankinnskudd NOTE 18. Aksjekapital og aksjonærinformasjon NOTE 19. Ansvarlig lån NOTE 20. Langsiktig rentebærende gjeld NOTE 21. Pensjoner NOTE 22. Driftsinntekter og andre driftskostnader NOTE 23. Lønn og personalkostnader NOTE 24. Andre finansinntekter og andre finanskostnader NOTE 25. Skatt NOTE 26. Nærstående parter NOTE 27. Pantstillelser NOTE 28. Utbytte ENERGISELSKAPET BUSKERUD AS Resultat Energiselskapet Buskerud AS Balanse Energiselskapet Buskerud AS Kontantstrømoppstilling Energiselskapet Buskerud AS Noter NOTE 1. Regnskapsprinsipper NOTE 2. Salgsinntekter NOTE 3. Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser m.m NOTE 4. Finansposter NOTE 5. Skatt NOTE 6. Varige driftsmidler NOTE 7. Leieavtaler NOTE 8. Risiko NOTE 9. Mellomværende med selskap i samme konsern og tilknyttede selskap NOTE 10. Langsiktige fordringer og gjeld NOTE 11. Varer NOTE 12. Datterselskap, tilknyttet selskap m.m NOTE 13. Bankinnskudd NOTE 14. Aksjekapital og aksjonærinformasjon NOTE 15. Egenkapital NOTE 16. Pensjoner NOTE 17. Pant og garantier EB ÅRSRAPPORT

16 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Resultat konsern Beløp i NOK 1000 Note Driftsinntekter Verdiendring kraft- og valutaderivater 5, Sum driftsinntekter og verdiendring kraft- og valutaderivater Kjøp av varer og energi Lønn og andre personalkostnader 21, Ordinære avskrivninger 7, Andre driftskostnader 9, Sum driftskostnader Driftsresultat Resultat tilknyttede selskaper Renteinntekt ansvarlig lån Andre finansinntekter 17, Verdiendring finansielle derivater Rentekostnad ansvarlig lån Andre finanskostnader 11,20, Netto finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat Årsresultat fordeles som følger: Minoritetens andel Majoritetens andel Årsresultat Andre inntekter og kostnader - utvidet resultatregnskap konsern Beløp i NOK 1000 Note Årsresultat Endring av virkelig verdi sikringsinstrumenter ved kontantstrømsikring Skatt relatert til andre inntekter og kostnader 11, Sum andre inntekter og kostnader Totalresultat Totalresultat fordeles som følger: Minoritetens andel Majoritetens andel Totalresultat EB ÅRSRAPPORT 2011

17 Balanse konsern Beløp i NOK 1000 Note Immaterielle eiendeler Goodwill Sum immaterielle eiendeler Fallrettigheter Varige driftsmidler Sum varige driftsmidler Investeringer i tilknyttet selskap Investeringer i aksjer Andre langsiktige finansielle eiendeler Andre langsiktige fordringer 11, Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Varer Kundefordringer 11,14, Andre kortsiktige fordringer Andre kortsiktige finansielle eiendeler Bankinnskudd og kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Minoritetsinteresser Sum Egenkapital Utsatt skatt Pensjonsforpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld 11,20, Ansvarlig lån Andre langsiktige finansielle forpliktelser Sum langsiktig gjeld Leverandørgjeld Rentebærende lån Betalbar skatt Andre kortsiktige finansielle forpliktelser Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Drammen, 16. april 2012 Ragnar Søegaard Styrets leder Fredrik Vogt-Lorentzen Petter Mæhlum Morten Andre Yttreeide Marit Kjær Bjørgun Hysing Rune Bæver Wenche Ravlo Lene Fauske Brataas Pål Skjæggestad Administrerende direktør EB ÅRSRAPPORT

18 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Kontantstrømoppstilling konsern Beløp i NOK 1000 Note Kontantstrøm fra driften Årets resultat før skatt Andel resultat i tilknyttet virksomhet Periodens betalte skatter Gevinst og tap ved salg av driftsmidler Ordinære avskrivninger 7, Verdiendringer finansielle derivater Endringer i fordringer, kreditorer og tidsavgrensninger ) Netto likviditetsendring fra virksomheten Kontantstrøm til investeringer Kjøp varige driftsmidler Forskudd til leverandører Salg varige driftsmidler Investering i tilknyttet virksomhet Utbetalinger ved kjøp av aksjer i andre foretak Endringer i andre investeringer Netto kontantstrøm til investeringer Kontantstrøm til finansieringsaktiviteter Opptak av langsiktig gjeld Nedbetaling av langsiktig gjeld Utbetalt utbytte Mottatt utbytte fra tilknyttet selskap Kjøp av minoritet (se endringer i konsernets egenkapital) Netto kontantstrøm til/fra finansieringsaktiviteter Netto endring i likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning inn i perioden ) Likviditetsbeholdning ut av perioden ) Herav: Mottatte renter Betalte renter ) Herav bundne midler I tillegg har konsernet 615 mill kr i ubenyttede trekkfasiliteter EB ÅRSRAPPORT 2011

19 Endringer i konsernets egenkapital Beløp i NOK 1000 Aksjekapital Overkursfond Kontantstrømsikring Opptjent egenkapital Minoritet Sum egenkapital Egenkapital pr Årsresultat Andre inntekter og kostnader Totalresultat Likvidering av aksjer i datter Korreksjon av minoritet Utbytte Egenkapital pr Årsresultat Andre inntekter og kostnader Totalresultat Utbytte Kjøp av minoritet Korreksjon av minoritet Egenkapital pr EB ÅRSRAPPORT

20 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Noter NOTE 1 GRUNNLAG FOR REGNSKAPET Energiselskapet Buskerud AS avlegger konsernregnskap for 2011 i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU. Selskapet og dets datterselskaper er hjemmehørende i Norge. Hovedkontoret har adresse Ingeniør Rybergsgate 99, 3027 Drammen. Konsernregnskapet er tilgjengelig på men kan eventuelt utleveres ved forespørsel. Energiselskapet Buskerud AS forretningsvirksomhet omfatter forretningsområdene Produksjon, Infrastruktur, Entreprenør, Tjenester, Forretningsutvikling og finansielt eierskap og Konsernfunksjoner. KONSERNFUNKSJONER Finans og økonomi Risikostyring IKT Forretningsutvikling HR Informasjon og samfunnskontakt FORRETNINGSOMRÅDE PRODUKSJON INFRA- STRUKTUR ENTREPRENØR TJENESTER FORRETNINGS- UTVIKLING OG FINANSIELT EIERSKAP DATTERSELSKAP EB Kraftproduksjon AS EB Handel AS (Engros) EB Nett AS EB Energimontasje AS Hadeland NettPartner AS EB Elektro AS EB Kontakt AS EB Kundeservice AS EB Fibernett AS EB Handel AS (strømsalg sluttbruker) Eltilsynet AS EB Energi og Miljø AS Btek Buskerud Teknologi AS TILKNYTTEDE SELSKAP Hadeland Kraft AS Hellefoss Kraft AS Norsk Grønnkraft AS Godfarfoss Kraft AS Drammen Fjernvarme AS Hadeland Energi AS Hadeland EnergiNett AS Nordi-consult AS Kontaktledning Sørvis Anlegg AS Hadeland og Ringerike Bredbånd AS Hadeland Energi Strøm AS 2VK Invest AS Miljøvarme AS 20 EB ÅRSRAPPORT 2011

21 Forretningsområde Produksjon består av datterselskapene EB Kraftproduksjon AS og engrosvirksomheten i EB Handel AS. I tillegg inngår de tilknyttede selskapene Hadeland Kraft AS, Hellefoss Kraft AS, Norsk Grønnkraft AS og Godfarfoss Kraft AS. EB Kraftproduksjon AS har 100 prosent eierskap i 13 kraftstasjoner, i tillegg har selskapet direkte og indirekte deleierskap i flere mindre kraftverk. EBs andel av samlet produksjon for de kraftverkene EB har eierskap i var i 2011 på GWh. Gjennomsnittlig årsproduksjon de siste ti årene ( ) har vært på 2330 GWh. Forretningsområde Infrastruktur omfatter EBs aktiviteter innen kraftnett og varmevirksomhet. Forretningsområdet består av datterselskapet EB Nett AS og de tilknyttede selskapene Hadeland Energi AS/ Hadeland EnergiNett AS og Drammen Fjernvarme AS. EB Nett AS eier regionalnettet i Buskerud fylke og distribusjonsnettet i Drammen kommune, Kongsberg kommune og Nedre Eiker kommune. Hadeland Energi Nett AS eier distribusjonsnettet i kommunene Gran, Lunner og Jevnaker. EBs engasjement innen utbygging og drift av fjernvarmeanlegg gjøres gjennom eierskapet i selskapene Drammen Fjernvarme AS og Miljøvarme VSEB AS (rapporteres under forretningsområdet Forretningsutvikling og finansielt eierskap). EB har som strategi å være en pådriver i utviklingen av lønnsomme og miljøvennlige energiløsninger primært i Buskerudregionen, men også i andre områder. Forretningsområde Entreprenør består av datterselskapene EB Energimontasje AS, Hadeland NettPartner AS, EB Elektro AS og Btek - Buskerud Teknologi AS. I tillegg inngår de tilknyttede selskapene NordiConsult AS og Kontaktledning Sørvis Anlegg AS i forretningsområdet. Forretningsområdets hovedprodukter er el-montasje og vedlikehold for energiselskap og større industrivirksomheter. Virksomheten utfører alle typer arbeid fra svakstrømsanlegg og fiberteknologi til høyspent anlegg til og med 440 kv. Forretningsområde Tjenester består av datterselskapene EB Kontakt AS, EB Fibernett AS, EB Kundeservice AS og sluttbruker omsetningen i EB Handel AS. I tillegg inngår de tilknyttede selskapene Hadeland og Ringerike Bredbånd AS og Hadeland Energi Strøm AS. EB tilbyr bredbåndstjenester (internett, TV og telefoni) over egen fiberinfrastruktur til kunder i Drammen, Nedre Eiker, Kongsberg, Øvre Eiker og Svelvik. I 2010 startet selskapet salg og utbygging i Sande kommune. Gjennom Hadeland og Ringerike Bredbånd AS deltar EB i utbyggingen av bredbåndsnettet i Hadelandskommunene. Forretningsområdet Tjenester omfatter også salg av strøm til sluttbrukere. Forretningsområde Forretningsutvikling og finansielt eierskap består av datterselskapene El-Tilsynet AS, EB El-Bil AS og virksomhetsområdet Nødstrøm i EB Handel AS. I tillegg inngår de tilknyttede selskapene 2VK Invest AS og Miljøvarme VSEB AS. Miljøvarme VSEB utvikler anlegg for levering av ferdig varme basert på fornybar energi. Selskapet utvikler, bygger, eier og driver anleggene selv, og selger varmen ved å varme opp kundenes egne vannbårne nett. Energikilden er i hovedsak biobrensel. Forretningsområde Konsernfunksjoner ivaretar fellesoppgaver innen finans og regnskap, risikostyring, IKT, personal- og organisasjonsutvikling og informasjon/samfunnskontakt, samt eiendomsdriften i konsernet. Konsernfunksjonene er konsernledelsens redskap for styring, kontroll og utnyttelse av samordningsgevinster på tvers av forretningsområdene. Regnskapet er godkjent av styret NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER Denne noten omhandler de viktigste regnskapsprinsipper som er lagt til grunn ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. 2.1 Basisprinsipper Regnskapet er avlagt basert på et historisk kost prinsipp med unntak av derivater og tilgjengelig for salg investeringer som har blitt verdsatt til virkelig verdi. Regnskapet er avlagt i hele tusen norske kroner såfremt ikke annet er angitt. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av konsernets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger eller høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 3. Endring i regnskapsprinsipper IAS 24 og IFRS 7 er innarbeidet i For øvrig anvendes de samme regnskapsprinsippene i 2011 som de som ble anvendt i 2010 regnskapet. Konsernet har ikke valgt tidliganvendelse av noen nye eller endrede IFRSfortolkninger. 2.2 Konsolideringsprinsipper a) Datterselskaper Datterselskap er selskaper der konsernet har makt til å utforme enhetens finansielle og operasjonelle retningslinjer (kontroll), normalt gjennom aksjeeie med mer enn halvparten av stemmerettene. I kontrollvurderingen inkluderes også virkningen av potensielle stemmeretter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Konsernet vurderer også om det foreligger kontroll der man ikke har mer enn 50 prosent av stemmerettene, men likevel i praksis er i stand til å styre finansielle og operasjonelle retningslinjer (såkalt faktisk kontroll). Faktisk kontroll kan oppstå i situasjoner hvor øvrige stemmeretter er spredt på et stort antall eiere som ikke realistisk er i stand til å organisere sin stemmegivning. I vurderingen av faktisk kontroll tillegges det faktum at konsernet kan velge det styret de ønsker, avgjørende vekt. Datterselskaper konsolideres fra det tidspunktet hvor konsernet oppnår kontroll, og konsolideringen opphører når kontrollen over datterselskapet opphører. Datterselskapet har samme rapporteringsperiode som morselskapet og anvender likeartede regnskapsprinsipper. Ved kjøp av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av overførte eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Minoritetsinteressen i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler. Utgifter knyttet til virksomhetssammensluttningen kostnadsføres når de påløper. Når virksomhet erverves i flere trinn skal eierandel fra tidligere kjøp verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet med resultatføring av verdiendringen. Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget skal EB ÅRSRAPPORT

22 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN i henhold til IAS 39 resultatføres eller føres som en endring i det utvidete resultatregnskapet dersom det betingede vederlaget klassifiseres som en eiendel eller gjeld. Det foretas ikke ny verdimåling av betingende vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen. Dersom summen av vederlaget, virkelig verdi av tidligere eierandeler og eventuell virkelig verdi av minoritetsinteressen overstiger virkelig verdi av identifiserbare nettoeiendeler i det oppkjøpte selskapet, balanseføres differansen som goodwill. Er summen lavere enn selskapets netto eiendeler, resultatføres differansen. Konserninterne transaksjoner, mellomværender, inntekter og kostnader elimineres. Gevinst- og tapselementet i en balanseført eiendel oppstått som følge av en konsernintern transaksjon, elimineres også. Regnskapene til datterselskapene omarbeides om nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. b) Endring i eierinteresser i datterselskaper uten tap av kontroll Transaksjoner med minoritetsinteresser som ikke medfører tap av kontroll, behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kjøp føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført verdi av netto eiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til minoritetseierne føres tilsvarende mot egenkapitalen. c) Avhending av datterselskaper Ved tap av kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat omklassifiseres til resultatet. d) Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er enheter der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 og 50 prosent av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Investeringen regnskapsføres på kjøpstidspunktet til anskaffelseskost og konsernets andel av resultatet i etterfølgende perioder inntektsføres eller kostnadsføres. Balanseført beløp inkluderer eventuell implisitt goodwill identifisert på kjøpstidspunktet. Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, omklassifiseres kun en forholdsmessig andel av beløp som tidligere er ført i utvidet resultat til resultatet. Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringen. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet føres i utvidet resultat i konsernet og tillegges også balanseført beløp for investeringene. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført beløp av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har pådratt seg forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet. Konsernet avgjør ved slutten av hver regnskapsperiode hvorvidt det foreligger nedskrivningsbehov på investeringen i det tilknyttede selskapet. I så fall beregnes nedskrivningsbeløpet som forskjellen mellom gjennvinnbart beløp av investeringen og dens bokførte verdi og resultatfører differansen på regnskapslinjen «Andel resultat i tilknyttede selskaper». Dersom det oppstår gevinst eller tap på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper regnskapsføres kun den forholdsmessige andelen som knytter seg til aksjonærer utenfor konsernet. Urealiserte tap elimineres med mindre det foreligger et nedskrivningsbehov på eiendelen som var gjenstand transaksjonen. Der det har vært nødvendig er regnskapene i de tilknyttede selskapene omarbeidet for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er resultatført. e) Deleide kraftverk Deleide kraftverk er kraftverk som konsernet har felles kontroll over gjennom en kontraktsfestet avtale mellom partene. Et deleid kraftverk er en egen enhet hvor hver av partene har sin eierandel og hvor det er felles kontroll. Produsert kraft med unntak av konsesjonskraft, disponeres av medeierne direkte. Et av eierselskapene står for den løpende drift av anlegget og får refundert øvrige driftsutgifter fra de øvrige deltakerne. Deltakerne har hver skutt inn sin andel av anleggskapitalen i form av direkte investeringer. Langsiktig gjeld er tatt opp direkte av eierselskapene og inngår i konsernets samlede langsiktig gjeld. Kraftverkene tas inn som felleskontrollert eiendel med konsernets andel av inntekter, kostnader, eiendeler og kortsiktig gjeld. 2.3 Segmentinformasjon Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen. For nærmere opplysninger om grunnlaget segmentinformasjonen er utarbeidet ut fra, og fra hvilke typer produkter og tjenester hvert segment har inntekter, se note 1 Grunnlag for regnskapet og note 6 Segmentinformasjon. 2.4 Omregning av fremmed valuta Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden. Valutaeffekter på ikke-pengeposter, slik som aksjer, klassifisert som tilgjengelig for salg og valutakontrakter som anses som kontantstrømsikring føres mot utvidet resultat. 2.5 Varige driftsmidler Konsernet er offentlig eid og konsernets konsesjoner er dermed evigvarende. Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmiddelet. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital som skyldes sikring av kontantstrøm i fremmed valuta ved kjøp av driftsmidler. Påfølgende påkostninger eller utskiftninger legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at framtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften, vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Det utføres planlagt, periodisk vedlikehold med varierende varighet på produksjonsanleggene basert på forutgående tilstandskontroll. Større utskiftninger og/eller periodisk vedlikehold skilles ut som egen eiendel og avskrives separat frem til neste periodiske vedlikehold av komponenten. Når et slikt vedlikehold balanseføres, skal balanseført verdi av komponenten som eventuelt skiftes ut, fraregnes. 22 EB ÅRSRAPPORT 2011

23 Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. Gevinst/tap ved salg av driftsmidler fremkommer som differansen mellom salgspris og balanseført verdi og innregnes i resultatregnskapet. Ved salg av en andel av driftsmiddel som resulterer i en felleskontrollert eiendel, er transaksjonen klassifisert som partielt salg av driftsmiddelet. Gevinst er regnskapsført for den andel av driftsmiddelet som er solgt. Kraftverkene er dekomponert i følgende sju delkomponenter; Tunnel, sjakt og bassenger sprengt i fjell Tunnel, sjakt, bassenger sprengt i fjell og deretter bearbeidet Lukedam Luker Turbin Trafo og samleskinne for elektroteknisk utstyr Kontrollanlegg Avskrivningsprinsipper: Tomter og anlegg sprengt i fjell har tidsubegrenset levetid og er ikke gjenstand for avskrivninger. Vannfallsrettigheter er balanseført til kostpris og er klassifisert som materiell eiendel. Levetiden er tidsubegrenset og fallrettigheter er derfor ikke gjenstand for avskrivninger. Andre driftsmidler avskrives lineært over driftsmiddelets gjenværende levetid. Driftsmidlenes gjenværende utnyttbare levetid og eventuell restverdi, revurderes på balansedagen og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Gevinst og tap på driftsmidler utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi, og resultatføres ved avhendelse. Verdifall Anleggsmidler vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at framtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader, og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved indikasjon på at verdifallet er reversert gjøres det en vurdering av gjenvinnbart beløp og en eventuell reversering foretas regnskapsmessig. 2.6 Immaterielle eiendeler a) Goodwill Goodwill er forskjellen mellom vederlag ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttet selskap er inkludert i investeringen i tilknyttet selskap og testes for nedskrivning som en del av balanseført verdi på investeringen. Goodwill testes årlig for verdifall, eller oftere om det forekommer hendelser eller endrede omstendigheter som indikerer et mulig verdifall. Godwill balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill vedrørende den solgte virksomheten. Verdiforringelse av goodwill og immaterielle eiendeler Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for årlig verdifall. Nedskrivningstesten gjennomføres ved å beregne den kontantstrømgenererende enhetens gjenvinnbare beløp (tilsvarende bruksverdien) og måle denne mot balanseført verdi. Dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi nedskrives verdien til gjenvinnbart beløp. b) Teknologi, varemerker og lisenser Separat anskaffede teknologi, varemerker og lisenser regnskapsføres til historisk anskaffelseskost. Teknologi, varemerker og lisenser som er anskaffet i en virksomhetssammenslutning blir balanseført til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet. Teknologi, varemerker og lisenser avskrives etter den lineære metode over forventet utnyttbar levetid. c) Kontraktsfestede kundeforhold Kontraktsfestede kundeforhold anskaffet i virksomhetssammenslutninger blir balanseført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Kundeporteføljer har begrenset utnyttbar levetid og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte avskrivninger. Avskrivning foretas lineært over kundeforholdets forventede levetid. 2.7 Finansielle eiendeler Generell beskrivelse Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: til virkelig verdi over resultatet utlån og fordringer finansielle eiendeler tilgjengelige for salg Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen, og foretas ved anskaffelse. Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på transaksjonstidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet, regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi, og transaksjonskostnader resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører, eller når disse rettighetene er blitt overført, og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg vurderes til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Lån, fordringer og holdt til forfall investeringer regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, inkludert renteinntekt og utbytte, medtas i resultatregnskapet i den perioden de oppstår. a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger, eller dersom ledelsen velger å klassifisere den i denne kategorien. Kategorien har to underkategorier: finansielle eiendeler holdt for handelsformål finansielle eiendeler som ledelsen initielt har valgt å klassifisere til virkelig verdi over resultatet Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en regnskapsmessig sikring. Eiendeler klassifiseres som omløpsmidler hvis de holdes for handelsformål, eller hvis de forventes å bli realisert innen 12 måneder etter balansedagen. b) Utlån og fordringer Utlån og fordringer er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som EB ÅRSRAPPORT

24 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN har faste eller bestembare betalinger, og som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Utlån og fordringer klassifiseres som kundefordringer og andre fordringer i balansen (se også note 2.10). c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke tilhører noen annen kategori. De klassifiseres som anleggsmidler så sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen. Eiendelen verdsettes til virkelig verdi og urealisert gevinst eller tap inngår i verdiendringen som føres i utvidet resultat inntil investeringen fraregnes eller vurderes som nedskrivningspliktig. Urealisert gevinst eller tap som en følge av at eiendelen vurderes som nedskrivningspliktig resultatføres. Vurderingen av hvorvidt eiendelen er nedskrivningspliktig på balansedagen tar utgangspunkt i en vurdering av hvorvidt det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler som er tilgjengelig for salg. For aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, vil et betydelig eller langvarig fall i virkelig verdi under anskaffelseskost, være en indikator på at aksjen er verdi forringet. Dersom slike objektive indikatorer foreligger for finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, blir det samlede tapet målt som differansen mellom anskaffelseskost og virkelige verdi, fratrukket eventuelt tidligere resultatførte nedskrivninger. Verdiforringelse på aksjer og tilsvarende instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg ført i resultatregnskapet reverseres ikke gjennom resultatregnskapet. Utbytte fra slike investeringer resultatføres. 2.8 Derivater og sikring Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Konsernet anvender sikringsbokføringsreglene for svært sannsynlige fremtidig transaksjoner (kontantstrømsikring). Ved inngåelsen av en sikringstransaksjon dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, formålet med risikostyringen og strategien bak sikringstransaksjonen. Konsernet dokumenterer også hvorvidt derivatene som benyttes, er effektive i å utlikne endringene i kontantstrøm knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres både ved inngåelsen av sikringen og løpende i sikringsperioden. Virkelig verdi av et sikringsderivat klassifiseres som anleggsmiddel eller langsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er lengre enn 12 måneder. Det klassifiseres som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er mindre enn 12 måneder. Derivater holdt for handelsformål klassifiseres som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld. Kontantstrømsikring Den effektive delen av endring i virkelig verdi på derivater som utpekes som sikringsinstrument og kvalifiserer som kontantstrømsikring, føres mot utvidet resultat. Tap og fortjeneste på den ineffektive delen, resultatføres som finanspost. Beløp som er ført mot utvidet resultat omklas sifiseres til resultatregnskapet i den perioden som den sikrete forpliktelsen eller planlagte transaksjonen (sikringsobjektet) påvirker resultatregnskapet (for eksempel når det planlagte salget finner sted). Når et sikringsinstrument utløper eller selges, eller når en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring, forblir samlet gevinst eller tap ført over utvidet resultat i egenkapitalen og blir omklassifisert til resultatet samtidig med at den planlagte transaksjonen blir resultatført. Hvis en sikret transaksjon ikke lenger forventes å bli gjennomført omklassifiseres balanseført beløp i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet. Derivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring Endringer i virkelig verdi på derivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring, resultatføres som følger: Kraft - og valutaderivater som driftsinntekter Rentederivater som finansposter Konsesjonskraft Konsesjonskraft skal i utgangspunktet sikre kommunene elektrisk kraft til en rimelig pris. Konsernet har en forpliktelse til å levere konsesjonskraft i henhold til gitte konsesjoner. Konsesjonskraft er vurdert som lovpålagt forpliktelse og er således ikke balanseført. 2.9 Varer Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO). Egenproduserte varer inkluderer variable og faste kostnader som kan allokeres basert på normal kapasitetsutnyttelse Kundefordringer Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer på at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunde vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger (inkassotid mer enn 180 dager fra forfall) ansees som indikatorer på at kundefordringen må nedskrives. Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og virkelig verdi. Bokført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatføres som avsetning til tap på fordringer. Når en kundefordring er tapt blir den ført mot avsetningskontoen for tap på fordringer. Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte fordringer reduserer resultatførte tap på fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid samt trekk på kassekreditt. I balansen presenteres kassekreditt under kortsiktig gjeld Innlån Innlån og gjeld regnskapsføres ved første gangs innregning til virkelig verdi, som er mottatt beløp fratrukket transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder måles innlån og gjeld til amortisert kost; forskjeller mellom mottatt beløp fratrukket transaksjonskostnader og innløsningsverdi fordeles over låneperioden ved bruk av effektiv rente-metoden over resultatregnskapet Skatt Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld ved bruk av gjeldsmetoden. Dersom konsernet deltar i en transaksjon om kjøp av en eiendel eller gjeld som ikke er en del av en foretaks integrasjon, regnskapsføres ikke utsatt skatt på transaksjonstidspunktet. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres, eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at framtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i 24 EB ÅRSRAPPORT 2011

25 datter selskaper og tilknyttede selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig framtid. Beskatning av kraftproduksjonsvirksomheten Utover alminnelig inntektsskatt belastes kraftproduksjonsvirksomheten med naturressursskatt, grunnrenteskatt og eiendomsskatt. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt som beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverkets gjennomsnittlige kraftproduksjon de siste sju årene. Skattesatsen er satt til 1,3 øre per kwh. Naturressursskatten kan avregnes krone for krone mot alminnelig inntektsskatt, og ikke utliknet naturressursskatt kan framføres tillagt renter. Ikke utliknet naturressursskatt klassifiseres som en rentebærende fordring. Grunnrenteskatten utgjør 30 prosent av kraftstasjonenes grunnrenteinntekt. Med utgangspunkt i de enkelte kraftverk, beregnes salgsinntektene ut fra timesoppløste spotmarkedspriser multiplisert med produksjonen i tilhørende tidsavsnitt, med unntak av konsesjonskraft og visse nærmere bestemte kontrakter som inntektsføres med sine virkelige inntekter. Det gis fradrag for driftskostnader, offentlige avgifter samt skattemessige avskrivninger. I tillegg gis det fradrag for en friinntekt beregnet ut fra skattemessig verdi på driftsmidlene multiplisert med en normrente (2,1 prosent for 2011). Se for øvrig Note 25. Kraftverk som har opparbeidet negative grunnrentesaldoer, blir vurdert med hensyn på om selskapet med stor sannsynlighet vil få nyttiggjort disse. Saldoer som selskapet sannsynligvis vil få nyttiggjort, danner grunnlag for utsatt skattefordel i balansen. Akkumulerte renter på negative grunnrentesaldoer inngår i grunnlaget for utsatt skattefordel. Positiv grunnrenteinntekt for et kraftverk reduserer grunnrentesaldoen for dette kraftverket, og reduserer utsatt skattefordel tilsvarende. Negativ grunnrenteinntekt i inntektsåret utover dette, samordnes mot positiv grunnrenteinntekt fra andre kraftverk. Negativ grunnrentesaldo fra inntektsår forut for 2007 kan kun samordnes med positiv grunnrenteinntekt på samme kraftverk. Kraftproduksjonsvirksomheten belastes også med en eiendomsskatt som utgjør inntil 0,7 prosent av beregnet takstverdi (resultatavhengig). Alminnelig inntektsskatt og grunnrenteskatt resultatføres som ordinære skatter. Naturressursskatten samordnes med inntektsskatten. Eiendomsskatt resultatføres som en driftskostnad Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte Selskapene i konsernet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner som pensjonsordninger. Innskuddsplan Selskapet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet og selskapet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag i tilfelle enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetalte innskudd bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere framtidige innbetalinger. Ytelsesplan En ytelsesplan er en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering, og som er finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i konsernet og lønn. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene, justert for ikke resultatførte estimatavvik og ikke resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte framtidige utbetalinger med en diskonteringsrente med utgangspunkt i renten på norske statsobligasjoner med 10 års løpetid. Gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for medlemmene av ytelsesplanene er beregnet til cirka 21 år. Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuar messige forutsetningene utover det største av 10 prosent av verdien av pensjonsmidlene eller 10 prosent av pensjonsforpliktelsene, blir ført i resultatregnskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventede gjennomsnittlige resterende ansettelsesperiode. Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet, med mindre rettighetene etter den nye pensjons planen er betinget av at arbeidstakeren blir værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden). I dette tilfellet amortiseres kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden Avsetninger Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav når: a) det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser b) det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser c) forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Det avsettes ikke for framtidige driftstap. I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav. Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad Inntektsføring Inntekt regnskapsføres når det er sannsynlig at transaksjoner vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte konsernet og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter. Konserninternt salg elimineres. Inntekter fra salg av varer resultatføres når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og avkastning er overført. Tjenester inntektsføres etter hvert som de leveres. Kraftproduksjon Inntekter ved salg av elektrisk kraft vurderes til virkelig verdi, netto etter fradrag for merverdiavgift. Salg av elektrisk kraft inntektsføres på leveringstidspunktet. Nettleie Nettleien inntektsføres på faktureringstidspunktet. Inntektsført beløp det enkelte år tilsvarer periodens leverte volum avregnet til den til EB ÅRSRAPPORT

26 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN enhver tid fastsatte tariff. Tariffene styres ut ifra formålet om at den årlige inntekten i størst mulig grad skal være i samsvar med tillatt inntektsnivå, men inntektsført nettleie det enkelte år vil avvike i forhold til inntektsnivået som tillates av regulator (NVE). Differansen mellom tillatt inntektsnivå og inntektsført nettleie er en mer-/mindreinntekt som avregnes mot senere års nettleie. Mer-/mindreinntekten defineres i IFRS som regulatorisk gjeld/eiendel som ikke kvalifiserer til balanseføring. Tilvirkningskontrakter Inntekter fra langsiktige tilvirkingsprosjekter resultatføres i takt med prosjektets fullføringsgrad, når utfallet av transaksjonen kan estimeres på en pålitelig måte. Fremdriften måles som påløpte timer i forhold til totalt estimerte timer. Når transaksjonens utfall ikke kan estimeres pålitelig, vil kun inntekter tilsvarende påløpte prosjektkostnader inntektsføres. I den perioden det blir identifisert at et prosjekt vil gi et negativt resultat, vil det estimerte tapet på kontrakten bli resultatført i sin helhet Leieavtaler En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overfører all risiko og avkastning forbundet med eierskapet. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Selskapene i konsernet har bare inngått operasjonelle leieavtaler. Leiebetalingene innregnes som kostnad i resultatregnskapet lineært over løpetiden til leieavtalen, med mindre et annet systematisk grunnlag gir bedre uttrykk for bruksverdien over tid Utbytte Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen. NOTE 3 ESTIMATER, USIKKERHET M.M. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter. Konsernet utarbeider estimater og gjør forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette, vil sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfallet. Forskjellen som oppstår mellom estimater og virkelig verdi, regnskapsføres i den perioden de blir kjent, dersom de vedrører denne perioden. Dersom forskjellen vedrører både inneværende og fremtidige perioder, regnskapsføres den fordelt på aktuelle perioder. Estimater og forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. Levetid på varige driftsmidler For generell beskrivelse av prinsipper som benyttes, se prinsippnote 2.5. De viktigste estimater som benyttes for levetid bygger på erfaring av faktisk levetid på tilsvarende driftsmidler. Verdiforringelse av varige driftsmidler For å vurdere om driftsmidlene er gjenstand for verdiforringelse benyttes en kontantstrømsmodell. De viktigste nøkkelforutsetninger er forventninger til fremtidig kraftpris og avkastningskrav etter skatt. Pensjonsforpliktelser Konsernets ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser beregnes av ekstern aktuar. Beregningene er basert på standardiserte forutsetninger om døds- og uføreutviklingen, samt andre demografiske forutsetninger utarbeidet av Forsikringsnæringens Hovedorganisasjon. Som grunnlag for beregningene anvendes også en rekke økonomiske forutsetninger; blant annet forventet avkastning på pensjonsmidlene, diskonteringsrente, årlig lønnsvekst, utvikling i G (Folketrygdens grunnbeløp) og regulering av pensjoner. Diskonteringsrenten tar utgangspunkt i 10 års statsobligasjonsrente med et påslag for å justere for at det er lenger løpetid på pensjonsforpliktelsen. De andre økonomiske forutsetningene er basert på forventet langsiktig utvikling i parameterne. Pensjonsmidlene er i stor grad investert i likvide eiendeler som verdsettes til virkelig verdi på balansedagen. Det vurderes å foreligge langt høyere risiko knyttet til estimerte brutto pensjonsforpliktelser enn til estimerte pensjonsmidler (se note 21). NOTE 4 FREMTIDIGE ENDRINGER I REGNSKAPSPRINSIPPER Standarder og fortolkninger som er vurdert til ikke å ha vesentlig påvirkning er ikke opplistet. Endringer til IFRS 7 Finansielle instrumenter - opplysninger Endringen vedrører notekrav i forbindelse med overføring av finansielle eiendeler som konsernet fortsatt har en involvering i. Endringene tar sikte på å gi brukerne et bedre bilde av eksponeringen til foretaket som overfører de finansielle eiendelene. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 7 er satt til 1. juli Konsernet forventer å anvende den endrede standarden fra og med 1. januar IFRS 9 Finansielle instrumenter IFRS 9 erstatter klassifikasjons- og målereglene i IAS 39 Finansielle instrumenter - innregning og måling for finansielle instrumenter. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler som inneholder vanlige lånevilkår regnskapsføres til amortisert kost, med mindre en velger å føre dem til virkelig verdi, mens andre finansielle eiendeler skal regnskapsføres til virkelig verdi. Klassifikasjons- og målereglene for finansielle forpliktelser i IAS 39 videreføres, med unntak for finansielle forpliktelser utpekt til virkelig verdi med verdiendring over resultat ( Fair Value Option ), hvor verdiendringer knyttet til egen kredittrisiko separeres ut og føres over andre inntekter og kostnader. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 9 er satt til 1. januar 2015, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar IFRS 10 Konsoliderte regnskaper IFRS 10 erstatter den delen av IAS 27 som omhandler konsoliderte regnskaper, i tillegg til å ta opp forholdene som diskuteres i SIC-12. IFRS 10 bygger på en enkel kontrollmodell. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 10 er satt til 1. januar 2013, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar IFRS 12 Opplysninger om investeringer i andre selskaper IFRS 12 inneholder alle tilleggsopplysningskrav som tidligere lå i IAS 27 relatert til konsoliderte regnskaper, i tillegg til tilleggsopplysningskravene som tidligere var inkludert i IAS 28 og IAS 31. I tillegg kreves at en rekke ny informasjon gis som tilleggsopplysninger. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 10 er satt til 1. januar 2013, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar IFRS 11 Felles kontrollert virksomhet IFRS 11 erstatter IAS 31 og SIC-13. IFRS 11 beholder noen av de samme begrepene som ble benyttet i IAS 31, men med et endret innhold. IFRS 11 fjerner muligheten til å kunne benytte proposjonal konsolidering for felleskontrollerte foretak (Jointly controlled entities). Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 13 er satt til 1. januar 2013, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar EB ÅRSRAPPORT 2011

27 IFRS 13 Virkelig verdi måling IFRS 13 konsoliderer og klargjør veiledningen for hvordan man skal måle virkelig verdi. En rekke standarder krever eller tillater at selskaper måler eller gir tilleggsopplysninger om virkelig verdi for eiendeler, forpliktelser eller egenkapitalinstrumenter. Før utgivelsen av IFRS 13 var det begrenset i veiledningen i hvordan å måle virkelig verdi, og i enkelte tilfeller var ikke veiledningen ensartet. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 13 er satt til 1. januar 2013, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar IAS 19 Ansatteytelser Endringen innebærer at korridorløsningen (utsatt innregning av endringer i pensjonsforpliktelser og eiendeler) ikke lenger er et tillatt alternativ. Noe som vil resultere i høyere volatilitet på balansen for de som benytter korridorløsningen per i dag. Endringene medfører en begrensning i endringene i netto pensjonseiendeler (forpliktelser) innregnet over resultatet til netto renteinntekt (kostnad) og periodens pensjonsopptjening. Forventet avkastning på eiendeler i ordningen vil erstattes med en estimert avkastning basert på markedsrente av foretaksobligasjoner. Ikrafttredelsestidspunktet for endringen i IAS 19 er satt til 1. januar 2013, men endringen er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende den endrede standarden fra og med 1. januar Konsernet vil implementere endringene listet opp ovenfor i tråd med standardenes og fortolkningenes krav til ikrafttredelse, i den grad det er relevant. NOTE 5 RISIKO Konsernets virksomhetsområder omfatter bygging og drift av produksjon og infrastruktur, salg av entreprenørtjenester og salg av strøm og fiberbredbånd. Konsernet har som policy å tilstrebe å redusere risiko til et minimum, hensyntatt sikringskostnader. Styret har gitt klare rammer for risikostyring og det er etablert konsernpolicyer, strategier, systemer og rapporteringsrutiner for en samlet risikostyring av konsernet. Konsernet har inndelt risikofaktorene i fire hovedgrupper; markedsrisiko, finansiell risiko, operasjonell risiko og øvrige risikoområder. Finansiell risiko er ytterligere inndelt i valutarisiko, renterisiko, likviditetsrisiko, kredittrisiko og risiko knyttet til kapitalstyring. 5.1 Markedsrisiko For konsernet er den dominerende markedsrisikoen knyttet til usikkerhet i forhold til fremtidig produksjonsvolum og prisutvikling på kraftleveranser. I motsetning til de øvrige risikoparametere som tilsig/nedbør, endringer i skatter og avgifter, havarier etc., kan prisrisikoen og dermed resultatutviklingen for konsernet styres gjennom bevisst porteføljestyring. Konsernet har klare rammer for styring av risikoen knyttet til kraftpris ved bruk av fysiske og finansielle kraftkontrakter. Det er etablert systemer for prissikring og porteføljestyring og det rapporteres løpende fra disse. Målet med risikostyringen er å oppnå en stor grad av forutsigbarhet i kontantstrøm etter skatt i NOK. På grunn av innretningen på beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt, vil kontantstrøm etter skatt for konsernet være upåvirket av endringer i kraftpris dersom i underkant av 60 prosent av løpende produksjon som selges i markedet til enhver tid er prissikret. Konsernet tar ikke valutarisiko på prissikret volum, jf. avsnitt om Valutarisiko. Grafen under viser utfallsrommet for forventet resultat etter skatt for produksjonsvirksomheten, hvor forventet resultat ved markedspriser ved inngangen av 2012 er indeksert til verdien 100. Utfallsrommet for fremtidig kraftpris er representert ved prosentiler, hvor observert markedspris på rapporteringstidspunktet er 50%-prosentilen. De nærmeste årene er mindre følsomme for kraftprisvariasjoner enn senere år, da en større andel av produksjonen er prissikret. 140 Porteføljens verdi % 25% 50% 75% 90% EB ÅRSRAPPORT

28 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Konsernet eier i hovedsak elvekraftverk og er fullt ut eksponert for tilsigsrisiko. Grafen under viser samlet historisk produksjon i MWh for de kraftverkene som konsernet har eierskap i pr : MWh Produksjon (MWh) Tabellene under viser endringen i verdi før skatt på kraftderivater ved +/- 20 prosent endring i markedsprisene. Markedsverdi representerer kontraktenes verdi på balansetidspunktet. Tabellene spesifiserer verdiendring knyttet til kontantstrømsikring (føres mot utvidet resultat) og verdiendring på kraftderivatene som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring (føres over resultatet) % Markedsverdi 20% Sikringsinstrumenter med forfall % Markedsverdi 20% Øvrige Øvrige Utvidet resultat før skatt Utvidet resultat før skatt Øvrige kontrakter, verdiendring over resultatet Øvrige kontrakter, verdiendring over resultatet % Markedsverdi 20% -20% Markedsverdi 20% Resultat før skatt Resultat før skatt Finansiell risiko Konsernet har en finanspolicy som er vedtatt av konsernstyret og som gjelder hele konsernet. Konsernpolicyen gir klare retningslinjer og rammer for finansiering av konsernets virksomheter og styring av finansiell risiko. Valutarisiko Valutarisiko er i hovedsak knyttet til usikre kraftsalgsinntekter i euro, som er handelsvaluta på kraftbørsen NASDAQ OMX Commodities. Konsernet skal eliminere all valutarisiko knyttet til prissikret omsetning i euro ved bruk av valutaterminer. Tabellen under viser endringen i verdi før skatt på inngåtte valutaderivater ved +/- 5 prosent endring i valutakursene, spesifisert på valutaderivater som er klassifisert som sikringsinstrumenter (verdiendring føres mot utvidet resultat) og valutaderivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring (verdiendring føres over resultatet). I tillegg vises verdiendring av bankbeholdning i euro ved +/- 5 prosent endring i valutakursene Valuta kurs -5% Markedsverdi Valuta kurs +5% Valuta kurs -5% Markedsverdi Valuta kurs +5% Sum verdiendring valutaderivater Sum verdiendring bankbeholdning 1) Sum Herav resultateffekt Herav egenkapitaleffekt ) Markedsverdi på bankbeholdningen i euro vil være negativ i tilfeller hvor man i konsernkontosystemet har trukket på kassekreditten. 28 EB ÅRSRAPPORT 2011

29 Renterisiko Renterisikoen er knyttet til endringer i fremtidig rentenivå, og påvirker nivået på konsernets fremtidige renteinntekter og rentekostnader. I tillegg er kraftnettvirksomheten eksponert mot endringer i rentenivået, da en av parameterne for beregning av nettselskapets inntektsramme er gjennomsnittlig 5 års statsobligasjonsrente i regnskapsåret. Videre er rentenivået en parameter ved beregning av grunnrenteskatten i produksjonsvirksomheten, jf note Konsernets samlede pensjonskostnader påvirkes også av svingninger i rentenivået. Konsernets finanspolicy tar utgangspunkt i netto renteeksponering ved styring av renterisiko. Dette innebærer at brutto renterisiko på konsernets utestående rentebærende gjeld nettes mot andre regnskapsposter som også er korrelert med renteutviklingen, noe som innenfor konsernets virksomheter inkluderer inntektsrammen for kraftnettsvirksomheten og grunnrenteskatten i produksjonsvirksomheten. I denne sammenheng inkluderes ikke ansvarlige lån i konsernets utestående rentebærende gjeld. Finanspolicyen angir en risikoramme hvor netto renteeksponering til enhver tid skal være mindre enn 30 prosent av netto rentebærende utestående gjeld. Sammenhengen mellom inntektsramme og rentenivå Tillatt inntekt (inntektsramme) innenfor kraftnettvirksomheten fastsettes årlig av NVE. Beregningen av inntektsrammen bygger på en overordnet tenkning hvor nettvirksomhetene i snitt skal ha en definert avkastning (NVE-normrente) på investert kapital (avkastningsgrunnlaget). Det enkelte nettselskap får beregnet et avkastningsgrunnlag som delvis er en funksjon av egne investeringer i nettaktiva (40 prosent) og delvis en funksjon av investeringer i nettaktiva i et konstruert normselskap som ville kunne utføre den samme oppgaven som det aktuelle nettselskapet. NVE-normrenten fastsettes på følgende måte: NVEr = 1,14 * r + 2,39% Hvor r er gjennomsnittlig notering på 5-års statsobligasjon (ST5X) gjennom regnskapsåret. I konsernets rentesikringsstrategi er det forutsatt at hele rentekurven skifter ved renteendringer slik at en renteendring på 1 prosent vil gi en endring i inntektsramme på 1,14 prosent av avkastningsgrunnlaget. Sammenhengen mellom grunnrenteskatt og rentenivå Produksjonsvirksomheten har i tillegg til ordinær inntektsskatt også grunnrenteskatt på 30 prosent av beregnet grunnrenteinntekt. Beregnet friinntekt kommer til fradrag ved fastsettelse av grunnrenteinntekten. Friinntekten skal skjerme en risikofri avkastning (normrente) på skattemessige verdier mot grunnrenteskatt. Normrenten reflekterer risikofri rente og beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig notering på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid i det aktuelle regnskapsåret. Grunnrenteskatteberegningen bidrar således til å redusere konsernets netto renteeksponering med 30 prosent av samlet skattemessig verdi på konsernets kraftverk. Netto renterisiko styres ved å søke en balansert styring av fast og flytende rente. Det er inngått rentebytteavtaler for sikring av fremtidig kontantstrøm. Konsernet anvender ikke sikringsbokføring for renteswapavtalene. Hovedtyngden av konsernets gjeld har flytende rente. Grafen under viser netto renteeksponering for konsernet de neste fem årene under forutsetning av at netto utestående gjeld er uforandret i perioden: Mnok Posisjon i henhold til rentesikringsstrategi Eksisterende rentebindingsavtaler Hedge friinntektsberegning Netto renteeksponering Netto renteeksponering - nedre grense Hedge inntektsrammeberegning Netto utestående gjeld Netto renteeksponering - øvre grense EB ÅRSRAPPORT

30 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Tabellen under viser sensitivitet ved endring i markedsrente med +/-1 prosentpoeng på konsernets rentebærende finansielle instrumenter for 2012, hensyntatt alle avtalte rentebindinger. Alle andre variabler er hold konstant. Netto finans for 2012 er påvirket gjennom endring av den flytende renten som følger: % Markedsverdi 1% -1% Markedsverdi 1% Netto renteinntekt/ -kostnad Verdiendring renteswaper Netto resultateffekt året etter balansedagen Kredittrisiko Kredittrisiko er knyttet til risiko for at en motpart ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser. Konsernets kjøp og salg av kraft går hovedsakelig via kraftbørsen, samt noen større aktører i bransjen. Handel med finansielle kraftkontrakter cleares som hovedregel via NASDAQ OMX Commodities. Dette innebærer at NASDAQ OMX Commodities trer inn som juridisk motpart og garanterer for oppgjør, hvilket gjør at motpartsrisikoen blir redusert betydelig. Motpartsrisiko for rentebytteavtaler og valutaterminkontrakter reduseres gjennom valg av motparter/banker med høy kredittrating. For konsernets øvrige forretningsområder er hovedtyngden av debitorene privatpersoner som kjøper strøm-, nett- eller fibertjenester. Konsernet har følgelig ingen vesentlig konsentrasjon av kredittrisiko rettet mot et stort volum enkeltkunder. Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses derfor som lav, og historisk sett har det også vært lave tap på fordringer. Oppfølging og innkreving av kundefordringer er sentralisert i et eget selskap i konsernet (EB Kundeservice AS). Konsernet har etablert rutiner for løpende oppfølging av utestående kundefordringer, med spesielt fokus på sluttbrukerkundene. Grafen under viser tap på fordringer i prosent av total omsetning. 0,18% 0,16% 0,14% 0,15% 0,14% 0,12% 0,13% 0,10% 0,08% 0,06% 0,04% 0,02% 0,07% 0,10% 0,00% År Konsernets maksimale kredittrisiko for regnskapsposter i balansen pr og 2010 er det bokførte beløp som det fremgår av note 11 med unntak av finansielle instrumenter. Konsernets maksimale kredittrisiko for finansielle instrumenter er spesifisert i tabellen som viser forfallsprofil på konsernets finansielle derivater under likviditetsrisiko i denne noten. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko oppstår når det ikke er samsvar mellom kontantstrømmen fra virksomheten og løpetiden på de finansielle forpliktelsene. Kontantstrømmen fra konsernets samlede virksomhet vil med dagens kraftprisnivå innebære at konsernet i et normalt kapitalmarked vil ha tilgang til tilstrekkelig kapital for å refinansiere lån og å finansiere nye prosjekter. Situasjonen i kapitalmarkedet kan imidlertid i korte perioder gjøre det vanskelig selv for solide selskaper å hente tilstrekkelig med kapital. Det er derfor i konsernet etablert risikoramme for likviditetsrisiko hvor målsetningen er å sikre at konsernet også i slike perioder har tilstrekkelig likviditet til å gjennomføre igangsatte aktiviteter og eventuelt tilstrekkelig tid til å tilpasse seg situasjonen ved å redusere aktivitetsnivået. 30 EB ÅRSRAPPORT 2011

31 Tabellen nedenfor viser forfallsprofil på konsernets finansielle forpliktelser, ikke hensyntatt finansielle derivater knyttet til prissikring av kraftproduksjonen. Pr Etter 2016 Total Rentebærende lån Rentebetalinger på rentebærende lån Ansvarlig lån Rentebetalinger på ansvarlige lån Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld 1) Sum Pr Etter 2015 Total Rentebærende lån Rentebetalinger på rentebærende lån Ansvarlig lån Rentebetalinger på ansvarlige lån Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld 1) Sum ) Balanseposten består av finansielle forpliktelser, hovedsakelig overfor det offentlige og påløpne renter. Finansielle derivater er i hovedsak knyttet til prissikring av kraftproduksjonen, jf avsnitt over vedrørende markedsrisiko, og utgjør således ingen likviditetsrisiko. Det stilles likevel garantier for fremtidige finansielle oppgjør mot NASDAQ OMX Commodities. Garantiansvaret er knyttet til differansen mellom dagens markedspriser og kontraktsprisene, og justeres daglig. Tabellen nedenfor viser forfallsprofilen på konsernets finansielle derivater knyttet til prissikring av kraftproduksjonen. Denne forfallsprofilen vil ikke representere noen likviditetsrisiko så lenge konsernets kraftverk i all hovedsak er i normal drift Estimerte utbetalinger valutaterminer Estimerte innbetalinger valutaterminer Estimert netto kontantstrøm valutaterminer Estimerte utbetalinger kraftkontrakter Estimerte innbetalinger kraftkontrakter Estimert netto kontantstrøm kraftkontrakter Kapitalstyring Konsernet tilstreber å være en solid forretningsmotpart som oppnår gode betingelser mot sine forretningsmotparter. Gjeldsgraden pr er på 44 prosent. Dette innebærer at konsernet er i en god finansiell posisjon med hensyn på å gjennomføre forestående investeringer og rehabiliteringer Rentebærende langsiktig gjeld Ansvarlige lån Andre langsiktige finansielle forpliktelser Sum kortsiktig gjeld Bankinnskudd og kontanter Netto gjeld Totalkapital Gjeldsgrad 44 % 44 % EB ÅRSRAPPORT

32 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Konsernet har en etablert kapitalstruktur som innebærer at alle eksterne lån, med unntak av ansvarlige lån fra eierne, ligger i morselskapet. All fremtidig finansiering av konsernet vil bli gjort av morselskapet, basert på negativ pantsettelseserklæring. På bakgrunn av omfanget på konsernets kontantstrømsikring og tilhørende mulige konsekvenser for bokført egenkapital og totalkapital, har konsernet sett behov for å hensynta dette i vurderingen av forsvarlig kapitalisering av konsernet. Konsernet har i denne sammenheng en målsetning om at konsernets samlede rentebærende gjeld sett i forhold til konsernets kapitalisering (Rentebærende gjeld og egenkapital) ikke skal overstige 60 prosent Rentebærende langsiktig gjeld Rentebærende kortsiktig gjeld Ansvarlige lån Sum gjeld Egenkapital Fond knyttet til kontantstrømssikring Sum kapitalisering Gjeld/Kapitalisering 58,3 % 61,7 % Konsernet har for øvrig fokus på fremtidige kontantstrømmer og sikring av fremtidige kontantstrømmer i kapitalforvaltningen. 5.3 Operasjonell risiko Operasjonell risiko er definert som risiko for tap som følge av mangelfulle interne prosesser, menneskelige feil, systemfeil eller eksterne hendelser. Den operasjonelle risikoen er i hovedsak knyttet til konsernets produksjons- og kraftnettsanlegg. Konsernet har lang erfaring med håndtering av operasjonell risiko gjennom ROS-analyser (risiko- og sårbarhetsanalyser) og beredskapsplaner. ROS-analysene danner grunnlag for prioritering av risikoreduserende tiltak. Nettvirksomheten er underlagt en offentlig regulert inntektsramme. Det innebærer at nettvirksomheten innen en ramme kan kreve betaling fra nettets brukere for å sikre høy leveringssikkerhet. Nettvirksomheten bærer risikoen for at kostnadene som følge av drifts- og linjebrudd kan overgå inntektene som kreves inn for å dekke kostnadene. Risikoen styres gjennom investeringer i nettet, vedlikeholdsrutiner, beredskapsrutiner og planlegging av nødvendige avbrudd. IKT-risikoen er inkludert i de overordnede beredskapsplanene. Både tilgjengeligheten av IKT-verktøy og sikkerheten i forhold til misbruk av informasjon fra konsernets databaser og analyseverktøy er viktige elementer i denne sammenheng. 5.4 Forsikringsrisiko Konsernet har en operativ risikoeksponering relatert til ødeleggelser i egne anlegg som følge av for eksempel naturskader og brann. Konsernet har forsikret dette med forskjellige egenandeler samt stop-loss dekninger. I tillegg har konsernet ansvarsforsikring som dekker eventuell skadeerstatning overfor tredjemanns liv og eiendom når skaden ikke er voldt av ansatte med forsett. 5.5 Øvrige risikofaktorer Konsernets rammebetingelser påvirkes av politiske beslutninger, blant annet regelverket for skatter og avgifter, pålegg fra NVE, endringer i regler for minstevannføring, hjemfallsordning samt endringer i generelle rammevilkår for norsk regional industri. Endringer i lover og regler kan i vesentlig grad påvirke konkurransevilkårene. 32 EB ÅRSRAPPORT 2011

33 NOTE 6 SEGMENTINFORMASJON Segmentrapporteringen er basert på konsernets interne rapporteringsformat: Produksjon Infrastruktur Entreprenør Tjenester Beløp i NOK Driftsinntekter eksternt Driftsinntekter konsern Andre driftskostnader Avskrivninger Driftsresultat Resultat tilknyttede selskaper Resultat før finans og skatt Grunnrenteskatt Resultat før finans og inntektsskatt Investering i tilknyttede selskap Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tilganger (immaterielle eiendeler) Tilganger (varige driftsmidler) Driftsavhengige eiendeler Gjeld Totalkapital Forretningsutvikling Konsernfunksjoner Elimineringer Konsern og finansielt eierskap Driftsinntekter eksternt Driftsinntekter konsern Andre driftskostnader Avskrivninger Driftsresultat Resultat tilknyttede selskaper Resultat før finans og skatt Grunnrenteskatt Resultat før finans og inntektsskatt Investering i tilknyttede selskap Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tilgang/avgang (immaterielle eiendeler) Tilgang/avgang (varige driftsmidler) Driftsavhengige eiendeler Gjeld Totalkapital % 1% 1% 4% 9% 31% 44% Produksjon Infrastruktur Entreprenør Fiber Strømsalg sluttbruker Forretningsutvikling og finansielt lederskap Konsernfunksjoner Som følge av at det er etablert en kapitalstruktur i konsernet hvor all ekstern gjeld ligger i morselskapet er rapporteringen pr. forretningsområde før finans og skatt. Innenfor Produksjon har konsernet imidlertid en målsetning, med tilhørende prissikringsstrategi, om forutsigbart resultat etter grunnrenteskatt. Resultatet for forretningsområde Produksjon rapporteres derfor før finans og inntektsskatt, men etter grunnrenteskatt. Internprising mellom driftssegmentene er gjort på armlengdes avstand på samme måte som transaksjoner med tredjeparter. Informasjon om hvert segment er nærmere beskrevet i note 1 Grunnlag for regnskapet. Grafen viser eksterne driftsinntekter fordelt pr. forretningsområde. I forhold til tabellen over er forretningsområde Tjenester delt inn i Fiber og Strømsalg sluttbruker. Videre er det interne salget innenfor forretningsområde Produksjon (salg mellom EB Kraftproduksjon AS og EB Handel AS) definert som eksternt salg, da EB Kraftproduksjon AS alternativt kunne solgt produksjonen via kraftbørsen. Morselskapets resultat og balanse er i sin helhet inkludert i forretningsområde Konsernfunksjoner. EB ÅRSRAPPORT

34 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN NOTE 7 VARIGE DRIFTSMIDLER 2011 Fall Tunnel og rørgater Fiberanlegg Dam, luker, Turbin, tran-formator, eletro- tunnel og rørgater teknisk Linjer og stasjoner nett Bygninger og annen eiendom Anlegg under utf. Inventar og utstyr Tomter Sum Anskaffelseskost Tilgang Avgang driftsmidler Anskaffelseskost Akk.av- og nedskrivninger Balanseførte verdier Årets avskrivninger Økonomisk levetid uendelig uendelig år år år 5-20 år år Ingen 3-15 år avskrivning Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Ingen avskrivning 2010 Fall Tunnel og rørgater Fiberanlegg Dam, luker, Turbin, tunnel og tran-formator, eletro- rørgater teknisk Linjer og stasjoner nett Bygninger og annen eiendom Anlegg under utf. Inventar og utstyr Tomter Sum Anskaffelseskost Tilgang Avgang driftsmidler Anskaffelseskost Akk.av- og nedskrivninger Balanseførte verdier Årets avskrivninger Økonomisk levetid uendelig uendelig år år år 5-20 år år Ingen 3-15 år avskrivning Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Ingen avskrivning Erfaring har vist at tunneler, sjakter og bassenger sprengt i fjell er tilnærmet vedlikeholdsfrie. Disse antas derfor å ha tilnærmet uendelig levetid og avskrives følgelig ikke. Følgende balanseposter i deleide kraftverk er medtatt i konsernets balanse, tallene viser konsernets eierandel. For nærmere informasjon se note 2.2d Deleide kraftverk Eierandel Varige driftsmidler Andre eiendeler Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum Skollenborg Kraftverk DA 69,20 % Ustekveikja Kraftverk DA 31,00 % Embretsfosskraftverkene DA 50,00 % Eierandel Varige driftsmidler Andre eiendeler Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum Skollenborg Kraftverk DA 69,20 % Ustekveikja Kraftverk DA 31,00 % Embretsfosskraftverkene DA 50,00 % Kraftverkene på Embretsfoss 50 prosent av kraftverkene på Embretsfoss ble solgt til E-CO Vannkraft AS E-CO Vannkraft AS og EB Kraftproduksjon AS har inngått en avtale som gir felles kontroll over eiendelene. Hjemmel til kraftverkene ligger i Embretsfosskraftverkene DA. Konsernet har fortsatt driftsansvaret for kraftverkene. E-CO Vannkrafts erverv av kraftverkene på Embretsfoss er basert på at skattemessige verdier skal videreføres på E-CO Vannkrafts hånd. Transaksjonen er håndtert som salg av 50 prosent av eiendelene som inngår i kraftverkene på Embretsfoss. Salget har gitt konsernet en positiv resultateffekt etter skatt i 2010 på 42,6 mill kr, hvorav 97,6 mill kr er klassifisert som redusert skattekostnad på grunn av inntektsført utsatt skatt. 55 mill kr er klassifisert som driftskostnad ved tap ved salg av driftsmidler. 34 EB ÅRSRAPPORT 2011

35 NOTE 8 IMMATERIELLE EIENDELER 2011 Teknologi, varemerker og lisenser Kontraktsfestede kundeforhold Sum andre immaterielle eiendeler Goodwill Anskaffelseskost Tilgang kjøpte immaterielle eiendeler Avgang solgte immaterielle eiendeler Anskaffelseskost Akk.av- og nedskrivninger Balanseførte verdier Årets avskrivninger Økonomisk levetid 10 år 1-10 år Avskrivningsplan Lineær Lineær 2010 Teknologi, varemerker og lisenser Kontraktsfestede kundeforhold Sum andre immaterielle eiendeler Goodwill Anskaffelseskost Tilgang kjøpte immaterielle eiendeler Avgang solgte immaterielle eiendeler Anskaffelseskost Akk.av- og nedskrivninger Balanseførte verdier Årets avskrivninger Økonomisk levetid 10 år 1-10 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Goodwill per virksomhetskjøp Balanseverdi Diskonteringsrente El-Tilsynet AS ,1 % EB Kundeservice AS ,4 % EB Elektro AS ,7 % Sum Nedskrivningstesten er gjennomført ved å beregne den kontantstrømgenererende enhetens gjenvinnbare beløp (tilsvarende bruksverdien) og målt denne mot balanseført verdi. Bruksverdien fremkommer ved å beregne nåverdien av forventet fremtidige kontantstrømmer for en femårsperiode pluss en beregnet fortsettelsesverdi. Kontantstrømmen for femårsperioden baserer seg på vedtatte budsjetter for 2011, samt prognoser som er forankret i selskapenes strategier og handlingsplaner. Fortsettelsesverdien er beregnet på bakgrunn om forventet fremtidig kontantstrøm utover femårsperioden og er satt til 1,5 prosent nominell vekst. Diskonteringsrenten (før skatt) er basert på WACC pluss et skjønnsmessig risikopåslag for å hensynta usikkerhet i estimatet på 5 års budsjettet. Den enkelte virksomhet er en kontantgenererende enhet. Sensitivitetsanalyse har vist at det må større endringer til i nøkkelforutsetningene for at de balanseførte verdiene ikke kan forsvares. Selskapet mener det er usannsynlig at så store endringer vil inntreffe. Nedskrivningstesten har bekreftet at de balanseførte verdiene er tilstede. EB ÅRSRAPPORT

36 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN NOTE 9 LEIEAVTALER Leiekostnader i året Leiekostnader i året tilsvarer minimum leiebetalinger Minimum fremtidige leiebetalinger Innen 1 år Mellom 1-5 år Etter 5 år Sum NOTE 10 TILKNYTTEDE SELSKAPER Eierandel Anskaffelsestidspunkt Forretningskontor Stemmeandel Hadeland Energi AS 2003 Jaren 49,0 % 49,0 % Hadeland og Ringerike Bredbånd AS 2009 Jaren 17,0 % 17,0 % 2VK Invest AS 2003 Drammen 43,7 % 43,7 % Miljøvarme VSEB AS 2004 Hønefoss 50,0 % 50,0 % Drammen Fjernvarme AS 2004 Drammen 50,0 % 50,0 % Drammen Fjernvarme KS 2004 Drammen 45,0 % 45,0 % Hellefoss Kraft AS 2003 Øvre Eiker 33,4 % 33,4 % Hadeland Kraft AS 2003 Jaren 49,0 % 49,0 % Norsk Grønnkraft AS 2004 Askim 25,0 % 25,0 % Godfarfoss Kraft AS 2007 Drammen 34,0 % 34,0 % Btek - Buskerud Teknologi AS 2008 Mjøndalen 100,0 % 100,0 % NordiConsult AS 2008 Kristansund 49,0 % 49,0 % Kontaktledning Sørvis Anlegg AS 2011 Hallingdal 34,0 % 34,0 % Inngående balanse Andel av årets resultat Avskrivninger mer-/mindre verdi Korrigering fra tidligere år Tilgang Avgang Utbytte Utgående balanse Resultatandelen fra tilknyttede selskaper er beregnet ut i fra mottatte årsregnskaper eller mottatte prognoser fra selskapene. De mottatte regnskapene er i hovedsak basert på ikke reviderte størrelser. Korrigeringer fra tidligere år er forskjellen mellom estimert resultat for året før og endelig avlagt årsregnskap. 36 EB ÅRSRAPPORT 2011

37 Eiendeler og gjeld i tilknyttede selskap, samt konsernets andel av resultat: 2011 Eiendeler Gjeld Inntekt Andel resultat Hadeland Energi AS Hadeland og Ringerike Bredbånd AS VK Invest AS Miljøvarme VSEB AS Drammen Fjernvarme AS Drammen Fjernvarme KS Hellefoss Kraft AS Hadeland Kraft AS Norsk Grønnkraft AS Godfarfoss Kraft AS Btek - Buskerud Teknologi AS NordiConsult AS Kontaktledning Sørvis Anlegg AS Eiendeler Gjeld Inntekt Andel resultat Hadeland Energi AS Hadeland og Ringerike Bredbånd AS VK Invest AS Miljøvarme VSEB AS Drammen Fjernvarme AS Drammen Fjernvarme KS EffektPartner Danmark AS Hellefoss Kraft AS Hadeland Kraft AS Norsk Grønnkraft AS Godfarfoss Kraft AS Btek - Buskerud Teknologi AS NordiConsult AS EB ÅRSRAPPORT

38 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN NOTE 11 FINANSIELLE INSTRUMENTER Virkelig verdi Tabellen under viser en sammenligning av bokført og virkelig verdi for hver klasse av finansielle instrumenter konsernet har i sin balanse Balanseført verdi Virkelig verdi Balanseført verdi Virkelig verdi Finansielle eiendeler Bankinnskudd og kontanter Investering i aksjer Utlån med flytende rente Utlån med fast rente Andre langsiktige fordringer Sum andre langsiktige fordringer Langsiktige finansielle derivater 1) Kortsiktige finansielle derivater 1) Utlån med flytende rente kortsiktig fordring Andre kortsiktige fordringer Kundefordringer Sum Finansielle forpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld Ansvarlig lån Rentebærende kortsiktig gjeld Andre langsiktige finansielle forpliktelser 1) 2) Andre kortsiktige finansielle forpliktelser 1) 2) Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld 3) Sum ) Kraft og valutaderivater 2) Renteswapper 3) Balanseposten består av finansielle forpliktelser, hovedsakelig overfor det offentlige og påløpne renter Markedsverdi hentet fra kraftbørsen (NASDAQ OMX Commodities), samt markedsverdier fra valuta og rentemarkedet, er grunnlaget for verdsettelsen av henholdsvis kraft, valuta og rentederivatene i konsernets balanse. Verdien på utlån med fastrente er beregnet ved å neddiskontere kontantstrømmen fra differansen mellom fastrenten og rentekurven på balansetidspunktene. Virkelig verdi av obligasjonsgjeld er beregnet til markedskurs Virkelig verdi av selskapets øvrige innlån vil også påvirkes av markedsmessige kredittmarginer og lignende som ikke er reflektert i innlånets avtalte effektive rente. Der hvor virkelig verdi er lik bokført verdi er instrumentene verdsatt til pålydende i norske kroner. 38 EB ÅRSRAPPORT 2011

39 Kategorier av finansielle instrumenter Tabellen under viser kategorier av finansielle instrumenter i konsernets balanse Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle instrumenter benyttet for sikringsformål 1) Utlån og fordringer Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle forpliktelser til amortisert kost Eiendeler Langsiktige finansielle derivater Kortsiktige finansielle derivater Investering i aksjer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Andre langsiktige fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Sum finansielle eiendeler Forpliktelser Andre langsiktige finansielle forpliktelser Andre kortsiktige finansielle forpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld Ansvarlig lån Rentebærende kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld 2) Sum finansielle forpliktelser Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle instrumenter benyttet for sikringsformål 1) Utlån og fordringer Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle forpliktelser til amortisert kost Eiendeler Langsiktige finansielle derivater Kortsiktige finansielle derivater Investering i aksjer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Andre langsiktige fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Sum finansielle eiendeler Forpliktelser Andre langsiktige finansielle forpliktelser Andre kortsiktige finansielle forpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld Ansvarlig lån Rentebærende kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld 2) Sum finansielle forpliktelser ) Kontantstrømsikring 2) Balanseposten består av finansielle forpliktelser, hovedsakelig overfor det offentlige og påløpne renter EB ÅRSRAPPORT

40 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Virkelig verdi hierarki Bokført Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat Renteswapper Kraftderivater Valutaderivater Finansielle instrumenter benyttet for sikrings-formål Kraftderivater Valutaderivater Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Investering i aksjer Bokført Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat Renteswapper Kraftderivater Valutaderivater Finansielle instrumenter benyttet for sikrings-formål Kraftderivater Valutaderivater Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Investering i aksjer Nivå 1: Nivå 2: Nivå 3: Input er noterte priser (ujusterte) i aktive markeder for identiske eiendeler og forpliktelser Input er annen enn noterte priser inkludert i Nivå 1 som er observerbare for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte (dvs som priser) eller indirekte (dvs. avledet fra priser) Input for eiendelen eller forpliktelser som ikke er basert på observerbare markedsdata (ikke-observerbar input) Bevegelse i nivå 3 Balanse pr Netto gevinser Tilgang/kjøp Verdiendring Overført fra nivå 1 og 2 Balanse pr Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat Kraftderivater Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Investering i aksjer Kontantstrømsikring Med det formål å sikre stabil kontantstrøm, hadde konsernet pr en portefølje av kraftderivater med en samlet positiv verdi på 109,3 mill kr som tilfredsstiller reglene til sikringsbokføring. Kraftderivater anvendes som sikringsinstrumenter for kontantstrømsikring av høyst sannsynlig fremtid salg av kraft. Terminkontrakter i EUR er anvendt som sikringsinstrumenter for kontantstrømsikring av høyst sannsynlig fremtidige kraftsalg i EUR. Verdien på disse valutaterminene var pr ,5 mill kr Eiendel Gjeld Eiendel Gjeld Kraftderivater Valutaderivater EB ÅRSRAPPORT 2011

41 Føringer inn og ut av egenkapital Knyttet til kontantstrømsikringer er følgende føringer gjort gjennom året (før skatt): Virkelig verdi av kontantstrøm sikringer IB Verdiendringer gjennom året 1) Resultatførte gevinster (driftsinntekter) 1) Ineffektivitet 1) Virkelig verdi av kontantstrøm sikringer UB ) Herav skatteeffekt ført direkte mot egenkapitalen Knyttet til kontantstrømsikringer er følgende føringer gjort gjennom året (etter skatt): Virkelig verdi av kontantstrøm sikringer IB Verdiendringer gjennom året Resultatførte gevinster (driftsinntekter) Ineffektivitet Virkelig verdi av kontantstrøm sikringer UB Herav majoritetens andel Forventet fysisk oppgjør på forpliktelsen pr og fordeler seg slik: år år år år og senere Sum Herav UB ineffektivitet Virkelig verdi av kontantstrømsikringer UB Kravet til sikringseffektivitet ved sikringsbokføring er testet og ineffektivitet er beregnet. Det er resultatført ineffektivitet da verdiendringene på sikringsobjektene har vært lavere enn verdiendringene på sikringsinstrumentene. Gevinst/tap på finansielle eiendeler holdt for omsetning Følgende gevinster/tap på finansielle eiendeler holdt for omsetning er resultatført: Resultatendringer Realiserte sikringskontrakter Realiserte andre kraft- og valutaderivater Driftsinntekter Verdiendring andre kraft- og valutaderivater 1) Sum verdiendring kraft- og valutaderivater ) Verdiendring rentederivater Rentekostnad renteswapper Sikringsineffektivitet 1) Sum andre finanskostnader Total resultateffekt før skatt ) Herav endring i ikke-likviditetsmessige resultatposter EB ÅRSRAPPORT

42 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Oversikt rentederivater Tabellen nedenfor viser utestående renteswapper per Swappene er etablert for å redusere renterisikoen knyttet til konsernets låneportefølje men er ikke regnskapsført som kontantstrømsikring. EB betaler fast rente EB mottar flytende rente Forfall Beløp 6,81 % 6 mnd Nibor ,71 % 6 mnd Nibor Sum NOTE 12 ANDRE LANGSIKTIGE FORDRINGER Med langsiktige fordringer menes fordringer som forfaller senere enn 1 år Rentebærende langsiktige fordringer Gjennomsnittlig effektiv rente 4,9 % 5,1 % Andre ikke-rentebærende langsiktige fordringer Sum langsiktige fordringer NOTE 13 VARER Lager av varer Lager av varer under tilvirkning Sum varelager NOTE 14 KUNDEFORDRINGER TAP PÅ KRAV Kundefordringer blir fulgt opp etter de retningslinjer som gjelder for konsernet. Dette innebærer at man har gode purre- og inkassorutiner for å hindre og minimalisere tap på kundefordringer. Konsernet har historisk sett, hatt lite tap på fordringer. Verdiene i ikke forfalte krav er vurdert til å være forbundet med ubetydelig risiko. Tap på krav Avsetning tap på krav IB Årets avsetning til tap på krav Årets konstaterte tap Reversert tidligere avsetning Avsetning tap på krav UB Aldersfordeling Ikke forfalt < 30 dgr dgr dgr. >90 dgr. SUM Avsetning tap på krav Aldersfordelte kundefordringer Langsiktige tilvirkningskontrakter Sum EB ÅRSRAPPORT 2011

43 NOTE 15 TILVIRKNINGSKONTRAKTER Omfanget av kontraktsinntekter innregnet som driftsinntekter Påløpte utgifter Innregnet overskudd (underskudd) Verdi av utført arbeid Fakturert Ikke-fakturert andel av varer i arbeid Forskudd fra kunder Tilbakeholdt beløp fra kunde Arbeid knyttet til fastpris prosjekter med lang tilvirkningstid vurderes etter løpende avregningsmetode. For prosjekter som antas å gi tap kostnadsføres hele det beregnede tapet umiddelbart. Oppstillingen viser igangværende tilvirkningskontrakter. NOTE 16 AKSJER I ANDRE SELSKAPER Aksjene er klassifisert som tilgjengelig for salg. Norsk Vassdragssenter AS, Labroskolen AS og EB Elektro UK Ltd er ikke konsolidert inn i konsernregnskap grunnet liten størrelse og virksomhet Eierandel Anskaffelseskost Balanseført verdi Labroskolen AS 100,00 % Norsk Vassdragssenter AS 70,00 % 240 Norsk Enøk og Energi AS 16,50 % Water Power Industries AS 1,00 % 500 Zephyr AS 16,67 % Midtfjellet Vindkraft AS 16,67 % REN 7,00 % EB Elektro UK Ltd. 75,00 % Grønn Kontakt 2,86 % Aksjer i andre selskaper Eierandel Anskaffelseskost Balanseført verdi Labroskolen AS 100,00 % Norsk Vassdragssenter AS 70,00 % Norsk Enøk og Energi AS 16,50 % Water Power Industries AS 1,00 % 500 Zephyr AS 16,67 % REN 7,00 % EB Elektro UK Ltd. 75,00 % Andre aksjer Aksjer i andre selskaper NOTE 17 BANKINNSKUDD Bankinnskudd Herav bundne midler Effektiv rente 2,60 % 2,24 % EB ÅRSRAPPORT

44 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN NOTE 18 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON Antall Pålydende I balansen Vardar AS , Drammen Kommune , Sum NOTE 19 ANSVARLIG LÅN Lånene fra Vardar AS og Drammen Kommune er avdragsfrie frem til og med 2018 og tilbakebetales deretter over 10 år med like store avdrag. Lånene fra Kongsberg Kommune og Nedre Eiker Kommune er avdragsfrie til og med 2020 og forfaller deretter i sin helhet. Ansvarlig lån fra Safety Consult AS var avdragsfritt frem til og med 2008 og tilbakebetales deretter over 5 år med like store avdrag. Lånet fra Hadeland Energi tilbakebetales over 10 år med like store halvårlige avdrag, første gang i juni Beløp Eff. rente Beløp Eff. rente Vardar AS ,91 % ,53 % Drammen Kommune ,91 % ,53 % Kongsberg Kommune ,00 % ,79 % Nedre Eiker kommune ,00 % ,79 % Safety Consult AS ,91 % ,53 % Hadeland Energi AS ,42 % ,04 % Sum ansvarlig lån Første års avdrag ansvarlig lån Netto ansvarlig lån Renten på lån fra Vardar AS, Drammen Kommune og Safety Consult AS tilsvarer siste tre års gjennomsnitt av 5 års statsobligasjonsrente (regnskapsåret + to foregående regnskapsår) pluss 1 prosent pa. Renten på lån fra Kongsberg Kommune og Nedre Eiker Kommune er på 7 prosent pa. Renten på lån fra Hadeland Energi tilsvarer 3 mnd Nibor pluss 1,5 prosent pa. Rentekostnad for 2011 er på 40,4 mill kr og for 2010 på 45,5 mill kr NOTE 20 LANGSIKTIG RENTEBÆRENDE GJELD Beløp Eff. rente Beløp Eff. rente Gjeld til kredittinstitusjoner ,00 % ,39 % Obligasjonslån 1) ,07 % ,21 % Øvrige langsiktige lån ,68 % ,60 % Sum rentebærende langsiktig gjeld Første års avdrag langsiktig gjeld Netto langsiktig gjeld ) Oversikt over obligasjonslån 31/ Lån Bokført verdi Rente forfall betingelser Rentebetingelse Kredittdurasjon 3) Eff.rente ISIN NO mnok 6,41% 2009/2019 2) Nibor + 2,10% 5,63 5,25 % ISIN NO mnok FRN 2009/ Nibor + 1,75% 1,99 4,68 % ISIN NO mnok FRN 2009/ Nibor + 1,20% 0,55 4,10 % ISIN NO mnok 5,7% 2009/2016 2) Nibor + 1,55% 4,05 4,68 % ISIN NO mnok 5,5% 2010/2020 2) Nibor + 1,45% 6,94 4,63 % ISIN NO mnok 5,75% 2011/2023 2) Nibor + 1,28% 6,88 4,23 % Obligasjonslån - Overkurs/underkurs Totalt ,07 % 2) Renten på lånet er swappet til flytende rente. Lånet og tilhørende swapp rapporteres samlet som om lånet var et FRN-lån. 3) Kredittdurasjon viser endring i markedsverdi ved 1 prosent endring i kredittspreader Forfallsprofilen er beskrevet under avsnittet likviditetsrisiko i note 5, pantstillelser er vist i note 27 og fordelinger mellom fast og flytende rente fremgår av note EB ÅRSRAPPORT 2011

45 NOTE 21 PENSJONER Selskapene i konsernet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, pensjonsordningen tilfredsstiller kravene i denne lov. Innskuddsbasert ordning Konsernet innførte en innskuddsbasert pensjonsordning med frivillig overgang for alle ansatte, 13 ansatte valgte å gå over fra ytelsesbasert pensjonsordning til innskuddsbasert pensjonsordning. Nyansatte etter inkluderes i innskuddsordningen. Konsernets innskuddsbaserte pensjonsordninger omfatter i alt 74 personer per Ansatte som omfattes av innskuddsbasert pensjonsordning omfattes av ny LO-NHO ordning for avtalefestet pensjon. Ytelsesbasert ordning Pensjonsforpliktelser overfor selskapets ansatte er dekket gjennom kollektiv pensjonsforsikring i Storebrand Livsforsikring AS. Pensjonsordningen omfatter 354 aktive og 124 pensjonister. Konsernet har AFP-ordning. Både den kollektive tjenestepensjon og AFP ordningen er basert på reglene for offentlige tjenestepensjonsordninger. Konsernet har egne pensjonsavtaler for en ansatt for lønn over 12G samt en pensjonsavtale for en ansatt om førtidspensjon fra 62 år til 67 år. De usikrede pensjonsforpliktelsene dekkes over driften og inngår i beregningen nedenfor. Aktuarielle forutsetninger: Tabellverket som er benyttet er K Beregningene er basert på standardiserte forutsetninger om døds- og uføreutviklingen samt andre demografiske faktorer. Det er forutsatt en fratredelseshyppighet som avtrappes fra 8 prosent for aldersgruppen år og ned til 0 prosent for aldersgruppen 51 år og eldre. For beregning av AFP-forpliktelse er det lagt til grunn 20 prosent uttakstilbøylighet ved fylte 62 år og deretter en økt uttakstilbøylighet på 10 prosent for hvert etterfølgende år frem til 66 år. Opptjeningstiden for den enkeltes pensjonsrettighet er beregnet fra ansettelsen i konsernet og frem til fastsatt pensjonsalder. Den aktuarielle beregningsmetodikken bygger på prinsipper med lineær opptjening og hensyntatt fremtidig lønns- og G-vekst. Arbeidsgiveravgift er lagt i bruttoforpliktelsen slik at tabellene under viser tall inklusive arbeidsgiveravgift. Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 2,60 % 4,00 % Forventet lønnsregulering 3,50 % 4,00 % Forventet G-regulering 3,25 % 3,75 % Forventet regulering av løpende pensjon 2,50 % 3,00 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,10 % 5,40 % Pensjonskostnaden fremkommer slik: Årets opptjente pensjonsrettigheter Rentekostnad på opptjente pensjonsrettigheter Avkastning på pensjonsmidler Årets resultatføring av estimatavvik Resultatført planendring Pensjonskostnad, ytelsesplaner Arbeidsgivers tilskudd (inkl. arb.g.avg.) Pensjonskostnad, innskuddsordning % egenandel (inkl. arb.g.avg) Totale pensjonskostnader Endring i pensjonsmidler Virkelig verdi på pensjonsmidler i begynnelsen av året Forventet avkastning på pensjonsmidler Aktuarielle gevinster/(tap) Innbetalinger fra arbeidsgiver Utbetalte pensjoner Virkelig verdi på pensjonsmidler på slutten av året EB ÅRSRAPPORT

46 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Endring i pensjonsforpliktelsen Forsikrede ordninger og avtalefestet pensjon Virkelig verdi på pensjonsforpliktelser i begynnelsen av året Brutto pensjonskostnad (service cost) Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen Planendringer Aktuarielle tap/(gevinster) Arbeidsgiveravgift på innbetaling fra arbeidsgiver Utbetalte pensjoner Virkelig verdi på pensjonsforpliktelser på slutten av året Pensjonsforpliktelser Forsikrede ordninger Opptjente forsikrede ordninger Pensjonsmidler (til markedsverdi) Estimert netto pensjonsforpliktelse Ikke resultatført estimatavvik Netto pensjonsforpliktelser forsikrede ordninger Avtalefestet pensjon Brutto pensjonsforpliktelse ikke forsikrede ordninger Ikke resultatført estimatavvik Beregnede pensjonsforpliktelser ikke forsikrede ordninger Sum pensjonsforpliktelser Utvikling i pensjonsforpliktelsen, beløp for årets og de fire foregående år er som følger: Pensjonsforpliktelse - virkelig verdi Pensjonsmidler - virkelig verdi Netto Prognose for neste års pensjonspremie er 27,2 mill kr. Avkastning/allokering av pensjonsmidler Avkastning 2011 Andel av midler Avkastning 2010 Andel av midler Aksjer - Norge -12,9 % 2,4 % 20,3 % 3,5 % Aksjer - Utland -5,8 % 10,0 % 11,7 % 10,0 % Private Equity 6,2 % 4,3 % 17,7 % 4,6 % Omløpsobligasjoner 7,0 % 6,6 % 6,1 % 15,0 % Kreditt 4,2 % 17,1 % 5,3 % 12,8 % Anleggsobligasjoner 5,4 % 38,1 % 5,1 % 26,4 % Pengemarked 2,4 % 1,3 % 2,3 % 7,7 % Eiendom 6,1 % 17,1 % 5,3 % 16,0 % Alternative investeringer 0,7 % 3,1 % 6,3 % 3,0 % Annet 4,4 % 1,0 % SUM 2,7 % 100,0 % 6,5 % 100,0 % 46 EB ÅRSRAPPORT 2011

47 NOTE 22 DRIFTSINNTEKTER OG ANDRE DRIFTSKOSTNADER Kraftsalg Overføringsinntekter (nett) Kraftsalg evigvarende forplikelser Salg av tjenester (entreprenør og bredbånd) Sum driftsinntekter Drift og vedlikehold Reguleringsforeninger Eiendomsskatter og avgifter Regnskapsmessig tap ved salg av driftsmidler 1) Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader ) Se note 7 Spesifikasjon av ytelser til konsernets revisor (alle tall er eksklusive merverdiavgift): Lovpålagt revisjon Revisjonsrelatert bistand og andre attestasjonsoppgaver Skatterådgivning Andre tjenester utenfor revisjon Sum ytelser til selskapets revisor NOTE 23 LØNN OG PERSONALKOSTNADER Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Egne investeringsarbeider Sum lønnskostnader Gjennomsnittlig antall årsverk Administrerende direktør Pål Skjæggestad har for 2011 mottatt en grunnlønn på NOK , hvorav NOK er etterbetalt i I tillegg er det mottatt ytelser knyttet til inngått bonusavtale, bilordning og kompensasjon for ikke betalt styrehonorar på til sammen NOK slik at samlet lønnskompensasjon er NOK i Av dette utgjorde andre innberetningspliktige ytelser NOK Adm. direktør har rett til å fratre ved 62 år. På samme måte har adm. direktør plikt til å fratre etter styrets ønske. I begge tilfeller skal adm. direktør motta en pensjon fra 62 til 67 år på det høyeste av 50 prosent av lønn på fratredelsestidspunktet og 12 G. Administrerende direktør har rett til pensjonering fra 67 år med en pensjon tilsvarende 66 prosent av grunnlønn på pensjoneringstidspunktet. Adm. direktør har krav på 18 måneders etterlønn utover avtalt oppsigelsestid ved oppsigelse fra selskapets side. Samlet lån til ansatte i konsernet pr er NOK Låneordningen er generell for alle ansatte. Maksimalt lånebeløp er 3 ganger månedslønn med inntil 3 års nedbetaling. Lånene forrentes med normrentesats. Det er avgitt tilfredsstillende sikkerhet for lånene. Konsernledelsen: Konsernsjef Konsernansvarlig Finans og IKT Konsernansvarlig HR og samfunnskontakt Konsernansvarlig Produksjon Konsernansvarlig Infrastruktur og Tjenester 1) Konsernansvarlig Entreprenør Pål Skjæggestad Margrethe Smith Kjell Nilsen Erik Andersen Thorstein Thiseth Per Åge Nymann EB ÅRSRAPPORT

48 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Ytelser til Konsernledelsen er listet i tabell under: Ledende ansatte Ordinær lønn Bonus Øvrig 2) Pensjonskostnad Lån fra selskapet Pål Skjæggestad Margrethe Smith Kjell Nilsen Erik Andersen Thorstein Thiseth Per Åge Nymann Ledende ansatte Ordinær lønn Bonus Øvrig 2) Pensjonskostnad Lån fra selskapet Pål Skjæggestad Margrethe Smith Kjell Nilsen Erik Andersen Thorstein Thiseth Per Åge Nymann ) Konsernansvarlig for Infrastruktur og Tjenester og administrerende direktør i EB Nett AS, Thorstein Thiseth, døde 17. desember ) Andre innberetningspliktige ytelser Konsernets kompensasjonspolicy innebærer individuell avlønning der samlet kompenasjonspakke skal være markedsriktig. Ytelser til Styret er listet i tabell under: Styret (NOK) Rolle Dato for fratredelse Styrehonorar Lønn 3) Ragnar Søegaard Styrets leder Fredrik Vogt-Lorentzen Styremedlem Marit Ektvedt Kjær Styremedlem Bjørgun Hysing Styremedlem Margit Elisabeth Granheim Styremedlem Morten Andre Yttreeide Styremedlem Petter Mæhlum Ansattmedlem Simen Andreassen Ansattmedlem Nils Roar Brenna Ansattmedlem Samlet styregodtgjørelse ) Lønn til selskap i samme konsern Styrehonorar betales årlig etterskuddsvis etter avholdt ordinær generalforsamling. Konsernet har ikke opsjonsordninger. Ytelser til selskapets revisor er spesifisert i note EB ÅRSRAPPORT 2011

49 NOTE 24 ANDRE FINANSINNTEKTER og ANDRE FINANSKOSTNADER Andre finansinntekter Renter bankinnskudd Agiogevinst Andre finansinntekter Sum andre finansinntekter Andre finanskostnader Renter langsiktige lån Resultat renteswapper Disagio Inneffektivitet knyttet til sikringsforretninger Andre finanskostnader Sum andre finanskostnader NOTE 25 SKATT Betalbar skatt Resultat før skatt Resultatandel tilknyttede selskaper Permanente forskjeller Tilbakeførte forskjeller knyttet til skattefri avhendelse driftsmidler Endring midlertidige forskjeller Grunnlag betalbar inntektsskatt Årets betalbare inntektsskatt 28% Herav direkteført i balansen -248 Betalbar skatt på årets resultat 28% Grunnlag betalbar grunnrenteskatt Årets betalbare grunnrenteskatt Sum betalbar skatt på årets resultat Skattekostnaden består av Betalbar skatt alminnelig inntekt Endring utsatt skatt alminnelig inntekt Betalbar skatt grunnrente Endring utsatt skatt grunnrenteinntekt For mye/lite avsatt skatt tidligere år Sum skattekostnad Andre inntekter og kostnader-utvidet resultatregnskap etter IAS Endring i netto utsatt skatt/utsatt skattefordel(-) for poster innregnet direkte mot egenkapital i løpet av året: Kontantstrømsikring (note 11) Utsatt skatt innregnet direkte mot egenkapital EB ÅRSRAPPORT

50 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Grunnrenteskatt Med utgangspunkt i de enkelte kraftverk, beregnes salgsinntektene ut fra timesoppløste spotmarkedspriser multiplisert med produksjonen i tilhørende tidsavsnitt, med unntak av konsesjonskraft og visse nærmere bestemte kontrakter som inntektsføres med sine virkelige inntekter. Det gis fradrag for driftskostnader, offentlige avgifter samt skattemessige avskrivninger. I tillegg gis det fradrag for en friinntekt beregnet ut fra skattemessig verdi på driftsmidlene multiplisert med en normrente. Skattekostnad grunnrente Grunnlaget for årets skatt på grunnrente består av sum grunnrenteinntekt på kraftverk med positiv grunnrenteinntekt. Positive grunnrenteinntekter samordnes med negative grunnrenteinntekter i året. Opparbeidede negative grunnrentesaldoer fra før 2007 samordnes med positiv grunnrenteinntekt på samme kraftverk. Endringer i negative grunnrentesaldoer blir ført som endringer av utsatt skattefordel på grunnrente i året. Kun grunnrenteskattesaldoer selskapet med stor sannsynlighet kan motregne, balanseføres som utsatt skattefordel. Betalbar grunnrenteskatt Etter samordning av årets netto grunnrenteinntekt mot tidligere års opparbeidede negative grunnrentesaldoer, og etter samordning av negativ grunnrenteinntekt mot positiv grunnrenteinntekt for inntektsåret, beregnes nettoverdien som grunnlaget for betalbar grunnrenteskatt i året. Betalbar skatt i balansen Betalbar skatt alminnelig inntekt Herav direkteført i balansen -245 Betalbar skatt grunnrente Refusjon Skattefunn Betalbar skatt tidligere år Sum betalbar skatt i balansen Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt Midlertidige forskjeller er beregnet som skattemessige verdier fratrukket regnskapsmessige verdier. Positive forskjeller gir større fremtidige skattemessige fradrag enn regnskapsmessige, og er grunnlaget for beregningen av utsatt skattefordel. Negative forskjeller gir lavere fremtidige skattemessige fradrag enn regnskapsmessige, og er grunnlaget for beregningen av utsatt skatt. Utsatt skatt/utsatt skattefordel i regnskapet er beregnet som henholdsvis 28 prosent og 30 prosent av netto midlertidige forskjeller på alminnelig inntekt og grunnrenteinntekt. Utsatt skatt / Utsatt skattefordel Endring 2011 Endring 2010 Driftsmidler inkl. fallrettigheter Omløpsmidler Finansielle derivater / sikringskontrakter Pensjonsforpliktelser Andre fordringer/forpliktelser Underskudd til fremføring Immaterielle eiendeler Utsatt skatt(+)/utsatt skattefordel(-) Alminnelig inntekt Utsatt skatt(+)/utsatt skattefordel (-) Grunnrente Utsatt skatt i balansen Endring i netto utsatt skatt Utsatt skatt 1. januar Resultatført endring utsatt skatt alminnelig inntekt Resultatført endring utsatt skatt grunnrente Endring utsatt skatt utvidet resultat Utsatt skatt 31. desember EB ÅRSRAPPORT 2011

51 Forklaring til avvik mellom nominell skattesats og effektiv skattesats Betalbar skatt i balansen Resultat før skatt Skatt etter nominell sats 28% Skatteeffekten av permanente forskjeller 1) Tilbakeført utsatt skatt på skattefri avhendelse driftsmidler Ikke tidligere balanseført utsatt skattefordel 2) 59 Skattekostnad på alminnelig inntekt Effektiv skattesats alminnelig inntekt 27,7 % 20,9 % Samlet skattekostnad innkludert grunnrente Effektiv skattesats 52,3 % 45,0 % 1) Inkluderer ikke fradragsberettige kostnader, som f.eks. representasjon, samt fradrag for resultatandel tilknyttetselskaper. 2) Inntektsført ikke tidligere balanseført utsatt skatt eiendeler pga. endret konsernstruktur. NOTE 26 NÆRSTÅENDE PARTER 2011 Salg og kjøp av varer og tjenester Kraftkjøp Kjøp av tjenester Kjøp annet Kraftsalg Salg av tjenester Nettleie Vardar AS Drammen kommune Tilknyttede selskaper Sum Salg og kjøp av varer og tjenester Kraftkjøp Kjøp av tjenester Kjøp annet Kraftsalg Salg av tjenester Nettleie Vardar AS Drammen kommune Tilknyttede selskaper Sum Balanseposter som følge av salg og kjøp av varer og tjenester 2011 Fordringer Gjeld Fordringer 2010 Gjeld Vardar AS Drammen kommune Tilknyttede selskaper Sum Langsiktig gjeld og langsiktige fordringer Fordringer 2011 Gjeld Fordringer 2010 Gjeld Eier Eier underkonsern Tilknyttede selskaper Sum Alt salg og kjøp mellom nærstående parter av varer og tjenester er til normale markedspriser. Det er ikke stilt sikkerhet for utestående mellomværende ved årsslutt. Langsiktige lån med nærstående renteberegnes med utgangspunkt i NIBOR-rente, renten på ansvarlige lån fra eiere er nærmere beskrevet i note 19. Andre mellomværende er normalt rentefrie. Oppgjør skjer kontant. Det er ikke gitt eller mottatt garantier for noe mellomværende med nærstående parter. Per har ikke konsernet regnskapsført noe verdifall på fordringer til gode fra nærstående parter. (Tilsvarende 0 per ). Denne vurderingen foretas hvert år ved å undersøke den finansielle stillingen til de nærstående parter. EB ÅRSRAPPORT

52 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN NOTE 27 PANTSTILLELSER Alle innlån i konsernet, obligasjonslån og lån fra kredittinstitusjoner er gjort i morselskapet Energiselskapet Buskerud AS med negativ pantsettelseserklæring (jfr note 5 - Risiko Kapitalstyring). Konsernkontosystem Konsernet har opprettet et konsernkontosystem hvor Energiselskapet Buskerud AS har en samarbeidsavtale med DNB Bank ASA. Energiselskapet Buskerud AS har en kassekreditt på 265 mill kr som pr er ubenyttet. Denne kredittrammen er knyttet til konsernkontoavtalen. Konsernselskaper som deltar i konsernkontoordningen har solidaransvar for at konsernet oppfyller sine forpliktelser knyttet til denne kredittrammen. Følgende konsernselskaper inngår i konsernkontosystemet: - Energiselskapet Buskerud AS - EB Kraftproduksjon AS - EB Nett AS - EB Kontakt AS - EB Fibernett AS - EB Energimontasje AS - Hadeland Nettpartner AS - EB Kundeservice AS - EB Handel AS - Energiselskapet Buskerud Eiendom AS - EB Elektro AS Garantier avgitt Energiselskapet Buskerud AS har avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til DNB på vegne av datterselskapet EB Handel AS på 25 mill kr som sikkerhet i forbindelse med handel av kraft med Nord Pool ASA/Nasdaq OMX Commodities, og 16 mill kr som sikkerhet i forbindelse med handel av kraft med Statnett SF. Energiselskapet Buskerud AS har avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til DNB på vegne av datterselskapet EB Energimontasje AS på 16,5 mill kr som sikkerhet for fullførelsesgarantier (bankgarantier) overfor EB Energimontasjes kunder. Energiselskapet Buskerud AS har avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til DNB på vegne av det tilknyttede selskapet Drammen Fjernvarme KS på 5 mill kr som sikkerhet for selskapets kassakreditt i DNB. I tillegg er det avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til Nordea på 105 mill kr i forbindelse med langsiktig finansiering fra Nordea. EB Kraftproduksjon AS har avgitt garantierklæring/morselskapsgaranti til Nordex Energy GmbH på vegne av Midtfjellet Vindkraft AS, hvor EB Kraftproduksjon AS har en eierandel på 16,67%. Pr var utestående beløp på garantien 8,24mill. euro (63,9 mill kr). NOTE 28 UTBYTTE Styret anbefaler overfor generalforsamlingen at det betales ut et utbytte til eierne på NOK ,- 52 EB ÅRSRAPPORT 2011

53 EB ÅRSRAPPORT

54

55 ÅRSREGNSKAP ENERGISELSKAPET BUSKERUD AS Resultat Energiselskapet Buskerud AS Beløp i NOK Note Driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av varer for videresalg Lønn og andre personalkostnader 3, Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Renteinntekt ansvarlig lån Andre finansinntekter Rentekostnad ansvarlig lån Andre finanskostnader Netto finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat Skatt på ekstraordinær inntekt Årsresultat Opplysninger om avsetninger til: Avsatt utbytte Til annen egenkapital Resultat pr. aksje (NOK) EB ÅRSRAPPORT

56 ÅRSREGNSKAP 2011 ENERGISELSKAPET BUSKERUD AS Balanse Energiselskapet Buskerud AS Beløp i NOK 1000 Note Utsatt skattefordel Sum immatrielle eiendeler Varige driftsmidler Sum varige driftsmidler Investeringer i datterselskap Ansvarlig lån konsern Investeringer i tilknyttede selskap Investeringer i aksjer Andre langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Varer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Bankinnskudd og kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Pensjonsforpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld Ansvarlig lån Sum langsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Drammen, 16. april 2012 Ragnar Søegaard Styrets leder Fredrik Vogt-Lorentzen Petter Mæhlum Morten Andre Yttreeide Marit Kjær Bjørgun Hysing Rune Bæver Wenche Ravlo Lene Fauske Brataas Pål Skjæggestad Administrerende direktør 56 EB ÅRSRAPPORT 2011

57 Kontantstrømoppstilling Energiselskapet Buskerud AS Beløp i NOK 1000 Note Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skatt Periodens betalte skatt Gevinst og tap ved salg av aksjer 372 Ordinære avskrivninger Forskjellen mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger Endring i varer, kundefordringer og leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Investeringer i varige driftsmidler Endring i andre investeringer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Opptak av langsiktig gjeld Nedbetaling av langsiktig gjeld Nedbetaling av kortsiktig gjeld Endring konsernkonto Avgitt konsernbidrag Mottatt konsernbidrag Utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i likvider i året Kontanter og bankinnskudd per Kontanter og bankinnskudd per Tilleggsopplysning likviditetsbeholdning: Bundne bankinnskudd Ubenyttede trekkfasiliteter EB ÅRSRAPPORT

58 ÅRSREGNSKAP 2011 ENERGISELSKAPET BUSKERUD AS Noter til regnskapet for Energiselskapet Buskerud AS NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Generelt Årsregnskapet for 2011 er satt opp i samsvar med regnskapsloven og regnskapet er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder og anbefalinger til god regnskapsskikk. Regnskapet er avlagt i hele tusen norske kroner såfremt ikke annet er angitt. 1.1 Bruk av estimater Ved bruk av estimater og forutsetninger er disse i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. 1.2 Valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstids punktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden under andre finansposter. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. 1.3 Salgsinntekter Inntekter fra salg av varer og tjenester resultatføres når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og avkastning er overført. 1.4 Skatt Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskaps messig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt er beregnet med 28 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli utnyttet. Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egen kapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til poster ført direkte mot egenkapitalen. 1.5 Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, fratrukket av- og nedskrivninger. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. 1.6 Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere. 1.7 Leieavtaler Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for evt. økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden. Leieavtalen knyttet til varige driftsmidler hvor selskapet i hovedsak innehar all risiko og avkastning knyttet til eierskapet, blir klassifisert som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler blir ved leieperiodens begynnelse regnskapsført til det laveste av driftsmiddelets virkelig verdi og nåverdien av fremtidige leiebetalinger. Hver leiebetaling blir fordelt mellom forpliktelsen og finanskostnader for å oppnå en konstant periodisk rente på forpliktelsens gjenstående saldo. Den korresponderende leieforpliktelsen (med fradrag for finanskostnader) blir inkludert i annen langsiktige gjeld. Renteelementet i finanskostnaden kostnadsføres over leieperioden for å oppnå en konstant periodisk rente på forpliktelsens gjenværende saldo for hver periode. Varige driftsmidler som er finansielt leaset blir avskrevet over den korteste av perioden for eiendelens utnyttbare levetid og leieavtalens løpetid. 1.8 Datterselskap/tilknyttet selskap Datterselskaper og tilknyttede selskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. Konsernbidrag fra datterselskap er inntektsført samme år som det er avsatt i givers regnskap. Utbytte fra datterselskap/tilknyttede selskap inntektsføres først når det er vedtatt av generalforsamlingen. Overstiger utbyttet / konsernbidraget andel av opptjent resultat etter anskaffelsestidspunktet, representerer den overskytende del tilbakebetaling av investert kapital, og utdelingene er fratrukket investeringens verdi i balansen til morselskapet. 1.9 Varebeholdninger Varelager regnskapsføres til det laveste av anskaffelseskost og netto salgspris. Netto salgspris er estimert salgspris ved ordinær drift etter fradrag for beregnede nødvendige utgifter for gjennomføring av salget. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av FIFO metoden og inkluderer utgifter påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene til nåværende tilstand og plassering Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap på krav Kortsiktige plasseringer Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. 58 EB ÅRSRAPPORT 2011

59 1.12 Pensjoner Ytelsesplan Ytelsesbaserte pensjonsordninger, vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner, fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Akkumulert virkning av estimatendringer og endringer i finansielle og aktuarielle forutsetninger (aktuarielle gevinster og tap) under 10 % av det som er størst av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene ved begynnelsen av året innregnes ikke. Når den akkumulerte virkningen er over 10 %-grensen ved årets begynnelse, resultatføres det overskytende over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Periodens netto pensjonskostnad klassifiseres som lønns- og personalkostnader. Regnskapsstandard IAS 19 benyttes for beregning av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser. Innskuddsplan Selskapet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet og selskapet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag i tilfelle enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetalte innskudd bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere framtidige innbetalinger Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer Morselskap Selskapet inngår i Energiselskapet Buskerud AS sitt konsern. Forretningsadressen er Ing. Rybergsgt. 99, Drammen. NOTE 2 SALGSINNTEKTER Salg til konsernselskap Salg til eksterne kunder Sum salgsinntekter NOTE 3 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER M.M Lønnskostnader Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum lønnskostnader Selskapet har i regnskapsåret sysselsatt totalt årsverk Ytelser til ledende personer 2011 Administrerende direktør, Pål Skjæggestad Ordinær lønn Bonus 343 Pensjonskostnad 695 Annen godtgjørelse 247 Administrerende direktør Pål Skjæggestad har for 2011 mottatt en grunnlønn på NOK , hvorav NOK er etterbetalt i I tillegg er det mottatt ytelser knyttet til inngått bonusavtale, bilordning og kompensasjon for ikke betalt styrehonorar på til sammen NOK slik at samlet lønnskompensasjon er NOK i Av dette utgjorde andre innberetningspliktige ytelser NOK Adm. direktør har rett til å fratre ved 62 år. På samme måte har adm. direktør plikt til å fratre etter styrets ønske. I begge tilfeller skal adm. direktør motta en pensjon fra 62 til 67 år på det høyeste av 50 % av lønn på fratredelsestidspunktet og 12 G. Administrerende direktør har rett til pensjonering fra 67 år med en pensjon tilsvarende 66 prosent av grunnlønn på pensjoneringstidspunktet. Adm. direktør har krav på 18 måneders etterlønn utover avtalt oppsigelsestid ved oppsigelse fra selskapets side. Samlet lån til ansatte i selskapet pr er NOK Låneordningen er generell for alle ansatte. Maksimalt lånebeløp er 3 ganger månedslønn med inntil 3 års nedbetaling. Lånene forrentes med normrentesats. Det er avgitt tilfredsstillende sikkerhet for lånene. EB ÅRSRAPPORT

60 ÅRSREGNSKAP 2011 ENERGISELSKAPET BUSKERUD AS Ytelser til styret er listet i tabellen under: Styret (NOK) Rolle Dato for fratredelse Styrehonorar Lønn 1) Ragnar Søegaard Styrets leder Fredrik Vogt-Lorentzen Nestleder Marit Ektvedt Kjær Styremedlem Bjørgun Hysing Styremedlem Margit Elisabeth Granheim Styremedlem Morten Andre Yttreeide Styremedlem Petter Mæhlum Ansattmedlem Simen Andreassen Ansattmedlem Nils Roar Brenna Ansattmedlem Samlet styregodtgjørelse ) Lønn fra selskap i samme konsern Styrehonorar utbetales årlig etterskuddsvis etter ordinær generalforsamling Godtgjørelse til revisor Lovpålagt revisjon Andre attestasjonsoppgaver Skatterådgivning Andre tjenester utenfor revisjon Sum ytelser til selskapets revisor NOTE 4 FINANSPOSTER Finansinntekter Mottatt utbytte / konsernbidrag Renteinntekt fra foretak i samme konsern Andre finans/renteinntekter Sum finansinntekter Finanskostnader Nedskrivning av finansielle anleggsmidler Rentekostnad til foretak i samme konsern Rentekostnad gjeld Annen finans-/ rentekostnad Sum finanskostnader EB ÅRSRAPPORT 2011

61 NOTE 5 SKATT Skattekostnad Betalbar skatt Skatt tidligere år 80 Endring i utsatt skatt Sum skattekostnad Betalbar skatt Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller 1) Endring i midlertidige forskjeller Årets skattegrunnlag Avgitt konsernbidrag Årets skattegrunnlag Inntekts skatt (28%) Betalbar skatt i balansen fremkommer slik: Betalbar skatt på årets resultat Betalbar skatt på avgitt konsernbidrag Sum betalbar skatt Utsatt skatt / Utsatt skattefordel Endring Anleggsmidler Pensjoner Grunnlag utsatt inntektsskatt (28%) % utsatt skatt/-fordel innteksskatt Forklaring til hvorfor årets skattekostnad ikke utgjør 28 % av resultat før skatt % skatt av resultat før skatt Permanente forskjeller (28%) Beregnet skattekostnad Effektiv skattesats 2) 26,2 % 1) Inkluderer: Ikke fradragsberettige kostnader, som feks representasjon, samt fradrag for resultatandel knyttet til tilknyttetselskap (resultatandelen trekkes ut ettersom den allerede er skattlagt hos de enkelte selskapene) 2) Skattekostnad i forhold til resultat før skatt EB ÅRSRAPPORT

62 ÅRSREGNSKAP 2011 ENERGISELSKAPET BUSKERUD AS NOTE 6 VARIGE DRIFTSMIDLER Driftsløsøre Anskaffelseskost Tilgang Avgang 0 Anskaffelseskost Akkumulerte av-og nedskrivninger Akkumulerte av-og nedskrivninger Balanseført verdi pr Årets avskrivninger Økonomisk levetid 3-8 år 3-8 år Avskrivningsplan Lineær Lineær NOTE 7 LEIEAVTALER Årlig leie av ikke balanseførte leieavtaler (operasjonelle leieavtaler) Minimum fremtidige leiebetalinger Innen 1 år Mellom 1-5 år Etter 5 år Sum NOTE 8 RISIKO Se note 5 i konsernregnskapet NOTE 9 MELLOMVÆRENDE MED SELSKAP I SAMME KONSERN OG TILKNYTTEDE SELSKAP Fordringer Ansvarlig lån til foretak i samme konsern 1) Andre langsiktige fordringer 2) Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer 3) Sum Gjeld Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld 4) Sum EB ÅRSRAPPORT 2011

63 2011 1) Ansvarlig lån til foretak i samme konsern Effektiv Hovedstol rente Renteinntekt Hovedstol 2010 Effektiv rente Renteinntekt EB Kraftproduksjon AS ,9 % ,5 % EB Nett AS ,0 % ,8 % EB Eiendom AS ,9 % ,5 % 566 EB Energimontasje AS ,6 % ,0 % 209 Sum ) Andre langsiktige fordringer Hovedstol 2011 Effektiv rente Renteinntekt Hovedstol 2010 Effektiv rente Renteinntekt EB Eiendom AS 1) 3,5 % 224 EB Nett AS 1) 4,0 % Hadeland Energi AS 2) ,6 % ,6 % 506 Norsk Vassdragssenter AS 3) 100 4,6 % 2 Sum andre langsiktige fordringer ) Lån til datterselskap 2) Ansvarlig lån til tilknyttet selskap 3) Lån til andre selskap 3) Andre kortsiktige fordringer Fordring konsernkontosystem Likviditetslån til datterselskap/tilknyttede selskap Konsernbidrag til gode Påløpte renteinntekter datterselskaper og tilknyttede selskaper Andre kortsiktige fordringer Sum andre kortsiktige fordringer ) Annen kortsiktig gjeld Gjeld konsernkontosystem Avgitt konsernbidrag Annen kortsiktig gjeld Sum annen kortsiktig gjeld Selskapet har inngått en avtale med DNB Bank ASA om konsernkontosystem. Fordringer og gjeld er som en følge av konsernkontosystemet bruttoført i balansen. Nedenfor vises selskapene som inngår i konsernkontosystemet: 2011 EB Kraftproduksjon AS (NOK-konto) EB Handel AS EB Kundeservice AS Gjeld foretak i sammen konsern - konsernkontosystem EB Kraftproduksjon AS (EUR-konto) EB Nett AS EB Kontakt AS EB Fibernett AS EB Energimontasje AS Hadeland Nettpartner AS EB Elektro AS Energiselskapet Buskerud Eiendom AS Fordring foretak i sammen konsern - konsernkontosystem EB ÅRSRAPPORT

64 ÅRSREGNSKAP 2011 ENERGISELSKAPET BUSKERUD AS NOTE 10 LANGSIKTIGE FORDRINGER OG GJELD Andre langsiktige fordringer Hovedstol 2011 Rentesats Rentekostnad Hovedstol 2010 Rentesats Rentekostnad EB Eiendom AS 1) 3,5 % 224 EB Nett AS 1) 4,0 % Hadeland Energi AS 2) ,6 % ,6 % 506 Bretvik Holding AS 3) ,5 % ,1 % 41 Norsk Vassdragssenter AS 3) 100 4,6 % 2 Sum andre langsiktige fordringer ) Lån til datterselskap 2) Ansvarlig lån til tilknyttet selskap 3) Lån til andre selskap Rentebærende langsiktig gjeld Obligasjonslån Lån kredittinstitusjoner Amortisert underkurs ( - ) /overkurs ( + ) Langsiktig lån Vardar AS Langsiktig lån Drammen Kommune Sum rentebærende langsiktig gjeld Ansvarlige lån Hovedstol 2011 Rentesats Rentekostnad Hovedstol 2010 Rentesats Rentekostnad Vardar AS ,9 % ,5 % Drammen Kommune ,9 % ,5 % Sum ansvarlige lån Forfallsprofil - langsiktig gjeld Etter 2015 Obligasjonslån Lån kredittinstitusjoner Ansvarlig lån Vardar AS Ansvarlig lån Drammen Kommune Langsiktig lån Vardar AS Langsiktig lån Drammen Kommune Sum NOTE 11 VARER Lager av varer 150 Sum EB ÅRSRAPPORT 2011

65 NOTE 12 DATTERSELSKAP, TILKNYTTET SELSKAP M.M Anskaffelsestidspunkt Forretningskontor Eierandel Stemmeandel Datterselskaper EB Kraftproduksjon AS 1997 Drammen 100,0 % 100,0 % EB Nett AS 2001 Kongsberg 73,0 % 66,6 % EB Energimontasje AS 2001 Øvre Eiker 66,0 % 66,0 % EB Handel AS 2002 Drammen 100,0 % 100,0 % EB Kontakt AS 2003 Drammen 100,0 % 100,0 % Energiselskapet Buskerud Eiendom AS 2002 Drammen 100,0 % 100,0 % Tilknyttede selskaper Hadeland Energi AS 2003 Jaren 49,0 % 49,0 % Hadeland og Ringerike Bredbånd AS 2009 Jaren 17,0 % 17,0 % 2VK Invest AS 2003 Drammen 36,0 % 36,0 % Miljøvarme VSEB AS 2004 Hønefoss 50,0 % 50,0 % Drammen Fjernvarme AS 2004 Drammen 50,0 % 50,0 % Drammen Fjernvarme KS 2004 Drammen 45,0 % 45,0 % Investering etter kostmetoden Aksjekapital Antall aksjer Balanseført verdi Egenkapital Årsresultat EB Kraftproduksjon AS EB Nett AS EB Energimontasje AS EB Handel AS EB Kontakt AS Energiselskapet Buskerud Eiendom AS Sum datterselskaper Hadeland Energi AS Hadeland og Ringerike Bredbånd AS VK Invest AS Miljøvarme VSEB AS Drammen Fjernvarme AS Drammen Fjernvarme KS Btek - Buskerud Teknologi AS Sum tilknyttede selskaper Om ikke årsregnskap for 2011 foreligger er prognose for 2011 brukt. Aksjer i andre selskaper Eierandel Anskaffelseskost Balanseført verdi Norsk Vassdragssenter AS 70,0 % 240 Labroskolen AS 100,0 % Norsk Enøk og Energi AS 16,5 % Sum EB ÅRSRAPPORT

66 ÅRSREGNSKAP 2011 ENERGISELSKAPET BUSKERUD AS NOTE 13 BANKINNSKUDD Bankinnskudd Herav bundne midler Konsernets likviditet er organisert i en konsernkontoordning, (morselskapet Energiselskapet Buskerud AS har en samarbeidsavtale med DNB Bank ASA). Dette innebærer at datterselskapenes kontantbeholdning formelt sett er fordringer på morselskapet, og alle konsernselskaper er solidarisk ansvarlige for de trekk konsernet har gjort. Selskapet har valgt å presentere bankinnskudd knyttet til denne ordningen som bankinnskudd og trekk som kassekreditt i selskapsregnskapet. Juridisk sett er nettoverdien av konti som inngår i ordningen å betrakte som konsernmellomværende med full motregningsadgang. Det er knyttet en kredittramme til konsernkontoavtalen, kredittrammen er på 265 mill kr. NOTE 14 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON Antall Pålydende I balansen Vardar AS Drammen Kommune Sum Årsresultat Antall aksjer Resultat pr. aksje (NOK) NOTE 15 EGENKAPITAL Aksjekapital Overkursfond Annen egenkapital Sum Egenkapital pr Årets resultat Ekstraordinært utbytte Utbytte Egenkapital pr Årets resultat Utbytte Egenkapital pr EB ÅRSRAPPORT 2011

67 NOTE 16 PENSJONER Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, pensjonsordningen tilfredsstiller kravene i denne lov. Innskuddsbasert ordning Konsernet innførte en innskuddsbasert pensjonsordning med frivillig overgang for alle ansatte. I Energiselskapet Buskerud AS valgte 0 ansatte å gå over fra ytelsesbasert pensjonsordning til innskuddsbasert pensjonsordning. Nyansatte etter inkluderes i innskuddsordningen. Selskapets innskuddsbaserte pensjonsordninger omfatter i alt 0 personer per Ansatte som omfattes av innskuddsbasert pensjonsordning omfattes av ny LO-NHO ordning for avtalefestet pensjon. Ytelsesbasert ordning Pensjonsforpliktelsene overfor selskapets ansatte er dekket gjennom kollektiv pensjonsforsikring i Storebrand Livsforsikring AS. Pensjonsordningen omfatter 37 aktive og 9 pensjonister. Konsernet har AFP-ordning. Både den kollektive tjenestepensjon og AFP ordningen er basert på reglene for offentlige tjenestepensjonsordninger. De usikrede pensjonsforpliktelsene dekkes over driften og inngår i beregningen nedenfor. Arbeidsgiveravgift er lagt i bruttoforpliktelsen slik at tabellene under viser tall inklusive arbeidsgiveravgift Pensjonskostnaden fremkommer slik Årets opptjente pensjonsrettigheter Rentekostnad på opptjente pensjonsrettigheter Avkastning på pensjonsmidler Resultatført planendring/estimatavvik Netto pensjonskostnad % egenandel (inkl. arb.g.avg) -471 Totale pensjonskostnader Pensjonsforpliktelser: Forsikrede ordninger Opptjente forsikrede ordninger Pensjonsmidler (til markedsverdi) Estimert netto pensjonsforpliktelse Ikke resultatførte estimatavvik Netto pensjonsforpliktelser forsikrede ordninger Ikke forsikret ordning Brutto pensjonsforpl. ikke forsikrede ordninger Ikke resultatførte estimatavvik Beregnede pensj.forpl. ikke forsikrede ordninger Sum pensjonsforpliktelser Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 2,60 % 4,00 % Forventet lønnsregulering 3,50 % 4,00 % Forventet G-regulering 3,25 % 3,75 % Forventet regulering av løpende pensjon 2,50 % 3,00 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,10 % 5,40 % Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er det lagt til grunn vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring. EB ÅRSRAPPORT

68 ÅRSREGNSKAP 2011 ENERGISELSKAPET BUSKERUD AS NOTE 17 PANT OG GARANTIER Konsernkontosystem Selskapets bankinnskudd inngår i et konsernkontosystem hvor selskapet har en samarbeidsavtale med DNB Bank ASA. Energiselskapet Buskerud AS har en kassekreditt på 265 mill kr som pr er ubenyttet. Denne kredittrammen er knyttet til konsernkontoavtalen. Konsernselskaper som deltar i konsernkontoordningen har solidaransvar for at konsernet oppfyller sine forpliktelser knyttet til denne kredittrammen. Følgende konsernselskaper inngår i konsernkontosystemet: - Energiselskapet Buskerud AS - EB Kraftproduksjon AS - EB Nett AS - EB Kontakt AS - EB Fibernett AS - EB Energimontasje AS - Hadeland Nettpartner AS - EB Kundeservice AS - EB Handel AS - Energiselskapet Buskerud Eiendom AS - EB Elektro AS Garantier avgitt av Energiselskapet Buskerud AS Energiselskapet Buskerud AS har avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til DNB på vegne av datterselskapet EB Handel AS på 25 mill kr som sikkerhet i forbindelse med handel av kraft med Nord Pool ASA/Nasdaq OMX Commodities, og 16 mill kr som sikkerhet i forbindelse med handel av kraft med Statnett SF. Energiselskapet Buskerud AS har avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til DNB på vegne av datterselskapet EB Energimontasje AS på 16,5 mill kr som sikkerhet for fullførelsesgarantier (bankgarantier) overfor EB Energimontasjes kunder. Energiselskapet Buskerud AS har avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til DNB på vegne av det tilknyttede selskapet Drammen Fjernvarme KS på 5 mill kr som sikkerhet for selskapets kassakreditt i DNB. I tillegg er det avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til Nordea på 105 mill kr i forbindelse med langsiktig finansiering fra Nordea. 68 EB ÅRSRAPPORT 2011

69 EB ÅRSRAPPORT

70 REVISJONSBERETNING 70 EB ÅRSRAPPORT 2011

71 Erklæring Vi erklærer etter beste overbevisning at konsernregnskapet for 2011 er utarbeidet i samsvar med IFRS som fastsatt av EU, med krav til tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven og at årsregnskapet for morselskapet for 2011 er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge. Vi erklærer at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at opplysningene i årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapet og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor. Drammen, 16. april 2012 Ragnar Søegaard Styrets leder Fredrik Vogt-Lorentzen Nestleder Morten André Yttreeide Marit Ektvedt Kjær Rune Bæver Bjørgun Hysing Petter Mæhlum Ansattes representant Lene Fauske Brataas Wenche Ravlo Pål Skjæggestad Administrerende direktør EB ÅRSRAPPORT

72 VIKTIGE HENDELSER Bildet er tatt av Paul Aleksander Verheul og kalles Man against machine. Bildet ble tatt i fjor sommer i forbindelse med mastebygging. 72 EB ÅRSRAPPORT 2009

73 EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Eierstyring og selskapsledelse EBs prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er godkjent av styret i Energiselskapet Buskerud AS og ansees å være i tråd med Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Hovedprinsippene for eierstyring og selskapsledelse i EB bygger på følgende forhold: EB skal ha en åpen og pålitelig kommunikasjon med omverdenen, både om virksomheten generelt og om forhold knyttet til eierstyring og selskapsledelse spesielt EBs styre skal være selvstendig og uavhengig av selskapets ledelse EB skal ha en klar arbeidsdeling mellom eierne, styret og selskapets ledelse Aksjonærene i EB skal behandles likt Nedenfor følger en samlet redegjørelse for selskapets eierstyring og selskapsledelse. Redegjørelsen er basert på Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse datert 21. oktober 2010 og omfatter alle punktene i anbefalingen. For å gjøre redegjørelsen lett tilgjengelig for leseren følges samme struktur som i den norske anbefalingen. 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Utøvelsen av EBs prinsipper for eierstyring og selskapsledelse har til hensikt å styrke tilliten til selskapet og bidra til verdiskaping over tid. Det er etablert en klar rollefordeling mellom eierne, styret og daglig ledelse i henhold til anbefalingen og gjeldende lovgivning. Styret har utarbeidet instrukser for styrets arbeid og konsernsjef. Styret har vedtatt EBs verdigrunnlag og etiske retningslinjer for alle medarbeidere i konsernet. De etiske retningslinjene tar utgangspunkt i konsernets verdigrunnlag. EBs verdigrunnlag og etiske retningslinjer omtales på konsernets nettside. I tillegg har EB etablerte interne varslingsrutiner som inkluderer et uavhengig varslingsinstitutt. Styret har videre vedtatt EBs virksomhetsplattform med visjon, løfter og mål og en overordnet konsernstrategi. Det er etablert et styringssystem for å sikre at det er sammenheng mellom mål og handlinger på alle nivåer i konsernet og hvor det overordnede målet er verdiskaping i et langsiktig perspektiv. Systemet er bygd opp med utgangspunkt i balansert målstyring der både kortsiktige og langsiktige mål med tilhørende tiltak er definert for fem dimensjoner; risikostyring, kunder, medarbeidere, miljø og interne prosesser. Konsernets samfunnsansvar er videre ivaretatt gjennom sponsorvirksomhet knyttet til utvikling av kultur, idrett og andre sosiale aktiviteter i lokalmiljøet. Styret gjennomgår jevnlig de vedtatte instrukser og retningslinjer og evaluerer at disse etterleves. 2. Virksomhet EBs formål er definert i selskapets vedtekter (paragraf 3). Konsernets formål er å drive virksomhet som omfatter å: produsere, distribuere og omsette elektrisk energi utnytte selskapets eide og forvaltede virksomheter, rettigheter og eierandeler i samarbeidende selskaper for å oppnå best mulig forretningsmessig resultat bidra til profesjonell utvikling av deleide selskaper og datterselskaper drive annen virksomhet i forbindelse med ovennevnte formål delta i andre foretak innen rammen av ovennevnte formål. Vedtektene er i sin helhet gjengitt på konsernets nettside. Selskapets visjon, virksomhetside, mål og strategier er vedtatt av styret og omtales på konsernets nettside. Det overordnede målet for konsernet er å skape langsiktige og forutsigbare verdier for aksjonærene slik at aksjonærene over tid oppnår en verdiutvikling som gjør det attraktivt å videreføre eierskapet i EB. Den overordnede konsernstrategien er å skape vekst og utvikling gjennom fornyelse, partnerskap og oppkjøp. Innenfor de respektive virksomhetsområdene skal verdiskapning oppnås gjennom effektiv drift og gjennom å realisere synergier på tvers av selskapene og virksomhetsområdene i konsernet. Strategiene innenfor de respektive virksomhetsområdene er ytterligere konkretisert under virksomhetsbeskrivelsene i årsrapporten. 3. Selskapskapital og utbytte Konsernet opererer i en kapitalintensiv bransje og realisering av konsernets mål og strategier forutsetter at konsernet opprettholder en solid finansiell posisjon, kjennetegnet ved en tilstrekkelig egenkapitalandel, forutsigbarhet i fremtidige kontantstrømmer og tilgang på tilstrekkelige likviditetsreserver. Konsernets egenkapital per 31. desember 2011 er mill kr, tilsvarende en egenkapitalandel på 27,3 prosent. Sammenlignet med 2010 er egenkapitalandelen økt fra 23,5 prosent. Styret vurderer konsernets egenkapital som akseptabel, hensyntatt konsernets mål, strategi og risikoprofil. EBs utbyttepolitikk er regulert i aksjonæravtalen mellom eierne og i en felles eierstrategi. Dersom det etter styrets vurdering er forsvarlig og ikke vil påvirke EBs fremtidige verdiutvikling og vekstambisjoner på en negativ måte, skal EB gi sine eiere en direkteavkastning (summen av renter på ansvarlige lån og utbytte) på mellom 30 og 50 prosent av konsernets årsresultat etter skatt. Styret er ikke gitt fullmakt til å foreta kapitalforhøyelser eller til å erverve egne aksjer. EB ÅRSRAPPORT

74 EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 4. Likebehandling av aksjonærer og transaksjoner med nærstående parter EB har en aksjeklasse. Alle aksjer er likestilte. Begge eierne behandles likt og det skal ikke forekomme forskjellsbehandling av eierne. Eksisterende eiere har som hovedregel fortrinnsrett ved kapitalforhøyelser. Dersom denne fortrinnsretten fravikes, skal det begrunnes ut fra selskapets og aksjeeiernes felles interesse og begrunnelsen vil bli offentliggjort i forbindelse med børsmelding om kapitalforhøyelsen. Dersom transaksjoner som ansees som vesentlige for konsernet finner sted mellom konsernet og nærstående, innhenter styret en uavhengig verdivurdering og gjør denne kjent for eierne. Transaksjoner mellom konsernet og nærstående parter fremgår av note 27 til konsernregnskapet. Transaksjoner med nærstående parter inngås generelt på ordinære markedsmessige betingelser som om de var gjennomført mellom uavhengige parter. Det er etablert et prinsipp i konsernet hvor alle avtaler mellom et selskap hvor det er minoritetsaksjonærer og øvrige selskaper, skal behandles i styret i det selskapet hvor det er minoritetsaksjonærer. Unntaket fra dette prinsippet er avtaler som er et resultat av en åpen anbudsinnbydelse. Dersom en transaksjon mellom et selskap hvor det er minoritetsaksjonærer og øvrige selskaper i konsernet er vesentlig for selskapet hvor det er minoritetsaksjonærer, og det ikke foreligger en ekstern verdsettelse, blir det innhentet en uavhengig verdivurdering. Transaksjoner mellom selskaper i konsernet gjøres generelt på ordinære markedsmessige betingelser som om de var gjennomført mellom uavhengige parter. Konsernet har retningslinjer som sikrer meldeplikt for styremedlemmer og ledende ansatte dersom de direkte eller indirekte har en vesentlig interesse i avtaler som inngås av selskapet. 5. Fri omsettelighet Aksjene i Energiselskapet Buskerud AS er fritt omsettelige, innenfor rammen av norsk konsesjonslovgivning. Etter konsesjonslovgivningen har selskapet status som offentlig eiet. Aksjesalg som medfører at mer enn 1/3 av aksjene i selskapet eies av private, vil med dagens konsesjonslovgivning innebære at konsernet mister sine tidsubegrensede konsesjoner til sin kraftproduksjon, noe som vil ha alvorlige negative konsekvenser. For å sikre likebehandling mellom eierne også med hensyn på aksjenes omsettelighet, har eierne, gjennom aksjonæravtalen, delt retten til å selge inntil 1/3 av aksjene i selskapet proratisk i forhold til eierandelen. 6. Generalforsamling Generalforsamlingen er det øverste organet for eiernes utøvelse av myndighet i Energiselskapet Buskerud AS. Generalforsamlingen behandler og avgjør saker i henhold til norsk lov, herunder godkjennelse av årsregnskap og årsberetning, utdeling av utbytte, valg av revisor og fastsettelse av revisors godtgjørelse. Videre utpeker generalforsamlingen aksjonærvalgte medlemmer til styret og vedtar vedtektsendringer. Ordinær generalforsamling avholdes i henhold til vedtektene innen utgangen av juni hvert år. Siden selskapet har to likeverdige eiere, gjennomføres det ikke generalforsamling uten at begge eierne er tilstede. Saksdokumenter sendes eierne i god tid og minimum en uke før generalforsamlingen holdes og søkes å gi tilstrekkelig utfyllende opplysninger til at eierne på forhånd kan ta stilling til de sakene som skal behandles på generalforsamling. Selskapets vedtekter inneholder ikke bestemmelser om hvem som skal være møteleder på selskapets generalforsamlinger. I henhold til aksjelovens bestemmelser åpnes følgelig generalforsamlinger av styrets leder og møteleder velges av generalforsamlingen. 7. Valgkomité Selskapet har ikke valgkomite. Kandidater til styret foreslås direkte av aksjonærene og velges av selskapets generalforsamling. 8. Bedriftsforsamling og styret, sammensetning og uavhengighet Energiselskapet Buskerud AS har, med hjemmel i unntaksreglene i aksjeloven, inngått avtale med de ansattes fagforeninger om at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling. Som følge av denne avtalen har styret tre representanter som velges av og blant de ansatte i konsernet. Styremedlemmene skal velges på grunnlag av konsernets behov for kompetanse, kapasitet og evne til å ta balanserte beslutninger. Styret skal opptre uavhengig av egeninteresser og fungere effektivt som et kollegialt organ til selskapets beste. Styret sammensettes slik at det kan ivareta selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. Eierne har en målsetning om å få mangfold i styret i forhold til kjønn (minimum 40 prosent av hvert kjønn), industriell forståelse og faglig bakgrunn. I tillegg tilstrebes kontinuitet i styret. Styret i Energiselskapet Buskerud AS består av ni medlemmer, hvorav seks er aksjonærvalgte og tre er valgt av og blant de ansatte. Tre av de aksjonærvalgte styremedlemmene og ett av styremedlemmene valgt av og blant de ansatte er kvinner. De aksjonærvalgte styremedlemmene har bred erfaring fra kraftbransjen, virksomhetsledelse, finans og økonomi. Styremedlemmene vurderes videre med hensyn til habilitet og uavhengighet. Samtlige av styrets medlemmer er uavhengige både av selskapets hovedaksjeeiere og av selskapets ledelse. Relevant informasjon om styremedlemmene finnes på selskapets nettside. Konsernsjef er som hovedregel styreleder i datterselskapene og er ikke medlem av styret i morselskapet. Styrets leder og nestleder velges av generalforsamlingen. Styremedlemmene velges for to år av gangen. 9. Styrets arbeid Styret har det overordnede ansvar for ledelsen av konsernet og gjennomføring av konsernets strategi. Konsernets ledelse utarbeider forslag til strategi, langsiktige mål og budsjett. Konsernmål, konsernstrategi og budsjett vedtas av styret. Styret har fastsatt en styreinstruks som regulerer ansvarsområder, oppgaver og rolledeling for styret, styrets leder og konsernsjef. Styreinstruksen innehar også bestemmelser blant annet om habilitet og taushetsplikt, beslutningsdyktighet, innkalling, møteregler og protokoll. Styrets leder har ansvar for at styrets arbeid gjennomføres på en effektiv og korrekt måte i henhold til gjeldende lovgivning og vedtatte styreinstrukser. Styret arbeider etter en årlig plan. 74 EB ÅRSRAPPORT 2011

75 Konsernsjefen er ansvarlig for EBs operative ledelse. Konsernsjefen ansettes av styret. Det avholdes normalt åtte styremøter gjennom året. I tillegg avholdes det normalt et eget strategimøte i forbindelse med oppdatering av konsernstrategien. Ved behov avholdes ekstraordinære styremøter for å behandle saker som ikke kan vente til neste ordinære styremøte. Det ble i 2011 avholdt ni styremøter. Styret mottar periodisk rapportering hvor selskapets økonomiske og finansielle status fremlegges. Selskapet rapporterer kvartalsvis til Oslo Børs og følger fristene fra Oslo Børs for sin halvårs- og årsregnskapsrapportering. Styret har etablert et revisjonsutvalg gjeldende fra Styrets revisjonsutvalg består av tre av styrets medlemmer. Utvalget skal virke som et forberedende organ i forhold til styrets forvaltnings- og tilsynsoppgaver. Samtlige av medlemmene i revisjonsutvalget har bred erfaring fra utøvelse av regnskaps- og økonomiledelse. Det er i 2011 avholdt fire møter i styrets revisjonsutvalg. Styret evaluerer jevnlig sitt arbeid og sin kompetanse. Oppsummering av styrets evaluering formidles til eierne. 10. Risikostyring og intern kontroll Konsernet er eksponert for risiko på en rekke områder. De sentrale risikofaktorene er knyttet til markedsmessige forhold (primært kraftpris), finansielle forhold, operasjonelle forhold og rammebetingelser. De sentrale risikofaktorene overvåkes på konsernnivå og inngår i den periodiske rapporteringen til styret. Styret gjennomgår jevnlig selskapets verdigrunnlag og retningslinjer for etikk og samfunnsansvar og evaluerer at disse etterleves. Konsernets risikostyring er omtalt særskilt i note 5 til konsernregnskapet. Selskapene i EB har gode internkontroll / kvalitetssystemer. I 2011 har EB videreført dette arbeidet ved å etablere et konsernfelles internkontrollsystem bestående av styringspolicyer, funksjonspolicyer og prosessbeskrivelser av konsernets arbeidsprosesser. Det er i denne sammenheng etablert en rekke styringspolicyer, deriblant policy for internkontroll og finansiell rapportering og policy for styring av finansiell risiko. Styringspolicyene er vedtatt av styret og vil bli evaluert årlig. EBs konsernpolicy for finansiell rapportering gir retningslinjer for å sikre pålitelig, relevant, tidsriktig og lik informasjon til eierne, eksisterende og potensielle lånegivere og øvrige finansmarkedsaktører. Retningslinjene stiller krav til både innholdet i og prosessen for finansiell rapportering fra selskapene i konsernet, herunder krav om å forebygge regnskapsmanipulasjon. Konsernsjef og finansdirektør er ansvarlig for å sikre at retningslinjene følges og at eventuelle synspunkter og kommentarer fra aktører i kapitalmarkedet gjøres kjent for konsernets øvrige ledelse og styret. Organisering og ansvar Konsernstyret er ansvarlig for å etablere tilfredsstillende retningslinjer for finansiell rapportering og for å godkjenne EBs konsernregnskap og regnskapet for Energiselskapet Buskerud AS. Styrets revisjonsutvalg skal føre tilsyn med prosessen for finansiell rapportering, herunder konsernets internkontrollsystem. Revisjonsutvalget gjennomgår konsernets kvartals- og årsregnskaper og skal påse at konsernet har en uavhengig og effektiv ekstern revisjon. Regnskap for samtlige datterselskaper skal behandles og godkjennes av de respektive datterselskapsstyrer før behandling i konsernstyret. Konsernsjef er normalt styreleder i datterselskapene og er som sådan overordnet ansvarlig for at etablerte retningslinjer etterleves i alle selskaper i konsernet og at alle selskapene etablerer en tilfredsstillende internkontroll. I selskaper hvor konsernsjef ikke er styreleder har konsernsjefen ansvar for å sikre at vedkommende som er styreleder ivaretar dette ansvaret. Konsernstab for finans og risikostyring har overordnet ansvar for økonomistyring i konsernet, herunder budsjett og løpende prognoser, vurdering av risiko knyttet til finansiell rapportering og etablering av tilhørende kontrollaktiviteter, samt sammenstilling, kvalitetssikring og rapportering av all finansiell informasjon for konsernet. For å sikre at konsernets rapportering samsvarer med gjeldende lovgivning, regnskapsstandarder og fastsatte regnskapsprinsipper er konsernstab for finans og risikostyring videre ansvarlig for å utarbeide nødvendige retningslinjer og rapporteringskrav som skal gjelde for alle selskapene i konsernet. Lederne i de respektive datterselskapene har ansvar for løpende finansiell oppfølging og rapportering for sitt selskap. Alle selskapene har egne ledergrupper og økonomifunksjoner tilpasset selskapets behov. Selskapenes ledere skal sørge for å implementere en hensiktsmessig og effektiv internkontroll i samsvar med de til enhver tid gjeldende lovkrav, konsernets rapporteringskrav og konsernets retningslinjer for internkontroll og finansiell rapportering. Hovedelementene i EBs internkontroll Internkontrollen i EB-konsernet omfatter kontrollmiljø, risikovurdering, kontrollaktiviteter, informasjon og oppfølging. a) Kontrollmiljø Kjernen i virksomhetens kontrollmiljø er medarbeidernes individuelle egenskaper, kompetanse, integritet og etiske verdier. For blant annet å bidra til et effektivt kontrollmiljø har EB etablert følgende overordnede dokumenter og rutiner: Etiske retningslinjer Verdigrunnlag Fullmakts matriser Uavhengig varslingsinstitutt Policy er, strategier og risikorammer for styring av finansiell risiko Styreinstruks og instruks for revisjonsutvalget Redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse b) Risikovurdering Konsernansvarlig for finansiell rapportering, sammen med selskapets revisor og lederne for de respektive selskapene skal gjennomføre en årlig vurdering av risiko for feil i konsernets finansielle rapportering. Dersom risikoelementene vurderes som vesentlige iverksettes nødvendige tiltak for å redusere risikoen. Det skal utarbeides en årlig rapport for hvert enkelt selskap og for konsernet som helhet som blir lagt frem for styrets revisjonsutvalg. c) Kontrollaktiviteter Konsernansvarlig for finansiell rapportering skal påse at konsernets rapportering skjer i samsvar med gjeldende lovgivning, regnskapsstandarder og fastsatte regnskapsprinsipper og utarbeide nødvendige retningslinjer og rapporteringskrav. EB ÅRSRAPPORT

76 EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Hvert enkelt datterselskap har ansvar for å iverksette tilstrekkelige kontrollhandlinger for å forebygge feil i den finansielle rapporteringen, inklusive kontrollhandlinger for å forebygge regnskapsmanipulasjon. Etablerte prosesser og kontrolltiltak omfatter regler for fullmakter, arbeidsdeling, avstemninger, endringshåndtering, IT-kontroller og ledelsesgjennomganger. d) Informasjon EB skal søke å gi korrekt og utfyllende informasjon om konsernets resultater, virksomhet, strategi og framtidsutsikter. Informasjonen skal så langt det lar seg gjøre være basert på åpenhet. Summen av den informasjonen som offentliggjøres skal sette potensielle lånegivere og øvrige aktører i kapitalmarkedet i stand til å gjøre seg opp en oppfatning av verdiene i EB-konsernet. En åpen og korrekt informasjon til aktørene i kapitalmarkedet forventes å bidra til å redusere konsernets lånekostnader. All informasjon til eierne skal være basert på likebehandling. Generelt skal rapportering av finansiell informasjon skje samtidig til eierne, børsen og pressen. Dersom det av interne årsaker hos en av eierne er behov for rapportering av finansiell informasjon før styrebehandling og offentliggjøring fra EBs side, skal identisk informasjon oversendes begge eierne sammen med at det gjøres eksplisitt oppmerksom på at informasjonen er å betrakte som insideinformasjon inntil offentliggjøring. Offentliggjort informasjon skal alltid være tilgjengelig på EBs hjemmesider. e) Oppfølging Konsernansvarlig for finansiell rapportering, sammen med selskapets revisor og de respektive selskapenes økonomifunksjoner gjennomfører en årlig evaluering av internkontrollen knyttet til den finansielle rapporteringen og foreslår forbedringstiltak. Konsernets revisor skal i forbindelse med avleggelsen av konsernets årsregnskap gi revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen av foregående regnskapsår, herunder en særlig redegjørelse av eventuelle svakheter som er avdekket ved internkontrollen knyttet til regnskapsprosessen. 11. Godtgjørelse til styret Generalforsamlingen fastsetter årlig honorar til styrets medlemmer. Godtgjørelsen til styret er ikke resultatavhengig og det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmene. Ingen av styremedlemmene har i 2011 hatt særskilte oppgaver for selskapet i tillegg til styrevervet. Godtgjørelse til konsernsjef fastsettes av styret, etter innstilling fra kompensasjonsutvalget. Godtgjørelse til øvrige ledende ansatte fastsettes av konsernsjefen. Konsernsjefen har rett til 18 måneders etterlønn utover avtalt oppsigelsestid ved oppsigelse fra selskapets side eller ved egen oppsigelse som skyldes vesentlige endringer i selskapets eierstruktur eller tidligere vedtatte hovedstrategi for konsernet. Enkelte av konsernets ledende ansatte har resultatavhengig godtgjørelse. Eventuell godtgjørelse i henhold til alle slike avtaler er beløpsmessig begrenset oppad. Godtgjørelser til ledende ansatte i 2011 er spesifisert i note 23 til konsernregnskapet. 13. Informasjon og kommunikasjon EB legger vekt på å ha en åpen og ærlig kommunikasjon med alle interessenter, med størst fokus på de interessenter som berøres direkte av EBs virksomhet. EBs kommunikasjon med finansmarkedet skal gi investorer og analytikere et best mulig grunnlag for å skape et riktig bilde av selskapets finansielle stilling, sentrale verdidrivere og risikofaktorer som kan påvirke fremtidig verdiskaping. All offisiell informasjon, herunder børsmeldinger, pressemeldinger og rapporter er tilgjengelig på selskapets nettside. Selskapet har definert hvem som er selskapets talsmann i ulike saker. Selskapet har beredskapsplaner for håndtering av media i saker av spesiell karakter. 14. Selskapsovertakelse Styret har så langt ikke funnet det hensiktsmessig å utarbeide særskilte retningslinjer for overtakelsessituasjoner. 15. Revisor Revisor deltar i møtene i styrets revisjonsutvalg og i styremøtene som behandler årsregnskapet og halvårsregnskapet. I forbindelse med disse møtene gjennomgår revisor vesentlige endringer i selskapets regnskapsprinsipper, vurderinger av vesentlige regnskapsestimater og eventuelle vesentlige forhold hvor det har vært uenighet mellom revisor og administrasjonen. Revisor har rett til å delta på selskapets generalforsamlinger. I forbindelse med avleggelsen av årsresultatet har revisor møte med styret uten at administrasjonen er tilstede. Opplysninger om revisors honorar fordelt på revisjon og andre tjenester er spesifisert i note 23 til konsernregnskapet. Utbetalte styrehonorarer i 2011 er spesifisert i note 23 til konsernregnskapet. 12. Godtgjørelse til ledende ansatte Det er etablert et kompensasjonsutvalg for behandling av saker som gjelder godtgjørelse til konsernsjefen. Kompensasjonsutvalget består av styrets leder, styrets nestleder og to av styrets øvrige medlemmer, hvorav en av disse er valgt av og blant de ansatte. Samtlige av medlemmene i kompensasjonsutvalget er uavhengige av ledende ansatte i konsernet. 76 EB ÅRSRAPPORT 2011

77 Bildet er tatt av Øivind Bjørtuft og viser nettstasjonen vår på Norenut vest for Finse. EB ÅRSRAPPORT

78 SAMFUNNSREGNSKAP Samfunnsregnskap Samfunnsregnskap 2011 Total verdiskapning på mill kr fordelt på interessenter Samfunnsregnskap 2010 Total verdiskapning på mill kr fordelt på interessenter 176,1 119,1 166,7 124,0 425,4,1 Ansatte Lånegivere Det offentlige Eiere Selskapet 295,5 25,6 156,0 155,2 367,8 Ansatte Lånegivere Det offentlige Eiere Selskapet 0,6 Netto kontantstrøm til investeringer 2011 Totalt 408,9 mill kr 10,2 66,1 Produksjon Infrastruktur Netto kontantstrøm til investeringer fordelt pr. forretningsområde 87,9 244,1 Entreprenør Tjenester Andre Miljø EBs produksjon av elektrisitet og varme er basert på fornybare energikilder og utgjør dermed en betydelig miljøgevinst i forhold til bruk av fossile energibærere. EB har de siste årene økt satsingen innenfor fjernvarme og vindkraft. Satsning innenfor vindkraft gjøres gjennom eier skapet i Zephyr AS og Midtfjellet Vindkraft AS. Midtfjellet Vindkraft AS startet høsten 2011 bygging av en vindmøllepark på totalt 44 vindmøller på Stord. Det tilknyttede selskapet Drammen Fjernvarme AS bygger en varmepumpesentral på Brakerøya i Drammen basert på sjøvarme og det tilknyttede selskapet Miljøvarme VSEB AS har flere fjern- og nærvarmeprosjekter basert på bioenergi under utvikling og bygging. Et lokalt prosjekt for Miljøvarme VSEB AS er bygging av fjernvarmenett i Mjøndalen sentrum gjennom TreBio AS, hvor blant annet oppvarming av nye MIF stadion fra kommende vinter vil skje med fjernvarmeleveranser fra TreBio AS fra kommende vinter. Nye Embretsfoss kraftverk vil når det står ferdig sommeren 2013 bidra med et stort volum ny fornybar energi. Kraftverket vil få en gjennomsnittlig årlig kraftproduksjon på 330 GWh. EB har det siste året tatt sin del av ansvaret for å få ned klimagassutslippene fra veitransporten ved å ferdigstille 136 ladepunkter for el-biler. I tillegg har EB sammen med Kongsberg Innovasjon og Buskerud fylkeskommune og med støtte fra Transnova og Grønn Kontakt, besluttet å bygge en hurtigladestasjon for elbiler i Kongsberg. Dette er et ledd i arbeidet med å etablere en korridor for elbilmiljøet mellom Kongsberg og Oslo. Konsernets målsetning med hensyn til å ta miljøansvar er integrert i EBs verdiplattform gjennom et eget miljøløfte og EB har siden 2009 jobbet målrettet med miljørettede tiltak og det er gjennomført en intern miljøkartlegging med tilhørende tiltaksplaner. Vesentlige tiltak i denne sammenheng er gjennomføring av en intern miljøkartlegging, etablering av policy for nettplanlegging, konsesjonssøknader og kabling, gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser for miljøaspekter og etablering av kvartalsvis rapportering av EBs forbruk av miljøskadelige stoffer (oljer, SF 6, PCB, støy, luftforurensning). EB har videre de siste årene prioritert å investerer i rehabilitering av oljegruver for å sikre at disse er tette. Av sikkerhetsmessige årsaker har EB også vært med å delfinansiere beredskapsbåten til Drammen og omegn Brannvesen som er spesialutstyrt til å kunne samle opp olje fra vassdragene i Buskerud. EB garanterer at all strøm som selskapet selger er sertifisert med godkjente opprinnelsesgarantier fra et av konsernets kraftverk. EB tar ulike initiativ for å øke bevisstheten om energiforbruket. Gjennom et pilotprosjekt har EB i 2011 montert ca måleranlegg som en del av forberedelsen til AMS-utbyggingen. Disse anleggene gir samtidig mulighet for å teste aktuelle tilleggsfunksjoner for å effektivisere energibruket. Pilotprosjektet er kjørt i tett samarbeid med Drammen Kommune i prosjekt «Smart grid Strømsø». Sponsorater EB er engasjert i lokalsamfunnet gjennom sponsorater og andre samarbeidspartnere. Samarbeidet skal støtte opp om konsernets profil og bidra til at EB når sine overordnede mål. De skal synliggjøre EB og benyttes til relasjonsbygging overfor kunder og andre samarbeidspartnere. Gjennom samarbeidspartnerne ønsker EB å bygge identitet og fellesskap blant våre medarbeidere og det er en forutsetning at våre samarbeidspartnere etterlever de samme verdier som EB har. Samarbeidet er primært knyttet til idrett, kultur, humanitær innsats, miljøarbeid og samarbeid med skoler og universiteter. Aktiviteter rettet mot barn og ungdom er fokusert i alle sponsoratene. 78 EB ÅRSRAPPORT 2011

79 Bildet er tatt av Helge Martinsen og viser en begeistret ansatt. Bildet ble tatt under NM i E-verk som ble arrangert av EB i juni i fjor.

80 80 EB ÅRSRAPPORT 2011 Bildet er tatt av Jan Helmen. Han har valgt å kalle bildet prikken over i en. Bildet viser montasje av ny mast mellom Flesaker og Kongsberg

81 Virksomhetsbeskrivelser Produksjon Infrastruktur Entreprenør Tjenester EB ÅRSRAPPORT

82 Bildet er tatt av Jan Helmen og viser Gravfoss under flommen sommeren 2007 Produksjon Produksjon Mill NOK Driftsinntekter 863, ,3 Driftsresultat 546,3 575,5 Resultat før finans og inntektsskatt 416,5 458,6 Investering i varige driftsmidler 105,0 79,1 Totalkapital 6 815, ,5 Produksjon (GWh) Konsernansvarlig: Erik Andersen Ansatte: 55 EB har realisert målsetningen om å samordne all produksjonsvirksomhet nedstrøms Krøderen, Randsfjorden, Sperillen og Norefjorden i Buskerud. EB eier helt eller delvis 24 av totalt 39 kraftverk i dette området og har ansvaret for driften i 21 av anleggene. Denne samordningen gir mer effektiv og økonomisk drift samt mulighet til å optimalisere investeringene i anlegg og vassdrag. Kraftstasjonene er geografisk lokalisert i Numedalslågen og i Drammensvassdraget og EB deltar i fem reguleringsforeninger. Forretningsområdets strategi er å arbeide systematisk med driftsoptimalisering, rehabilitering og oppgradering av egne kraftverk. EB arbeider spesielt med å utvide eksisterende vannkraftproduksjon og utnytte EBs fallrettigheter der rammebetingelser og markedssituasjonen gir grunnlag for realisering av lønnsomme prosjekter. Samlet årlig kraftproduksjon ligger på i underkant av GWh. (2 417 GWh i 2011) EBs produksjonsvirksomhet består av datterselskapene EB Kraft produksjon AS, EB Handel AS, og de tilknyttede selskapene Hadeland Kraft AS, Hellefoss Kraft AS, Godfarfoss Kraft AS, Midtfjellet Vindkraft AS og Norsk Grønnkraft AS. 82 EB ÅRSRAPPORT 2011

83 VIRKSOMHETSBESKRIVELSER Langtidsplan Planlagte investeringer: Totalt ca 2 mrd. NOK i 10-årsperioden, hvorav cirka 1 mrd. er under utførelse Geithusfoss Ferdig oppgradert 2009: +8GWh Gamlebrofoss Embretsfoss IV Mykstufoss Kaggefoss Skollenborg DA Utførelse pågår Forberedelse pågår Framtidig plan Igangkjøring Hellefoss Kraft AS Gravfoss flomagg Godfarfoss Begna Hensfoss Døvikfoss Rehabilitering av eldre kraftstasjoner Byggingen av den nye kraftstasjonen Embretsfoss 4 har pågått gjennom hele året og fremdriften i prosjektet er som forventet. Store deler av den nye dammen og tunnelen er ferdig og oppføringen av kraftstasjonsbygget ble igangsatt på slutten av Det nye anlegget forventes ferdig i løpet av 2.kvartal I 2011 ble også rehabiliteringsprosjektene på kraftstasjonene i Kaggefoss (Drammensvassdraget) og Mykstufoss (Numedalsvassdraget) igangsatt. Fremdriften i disse prosjektene er i tråd med oppsatte fremdriftsplaner. EB har også ansvaret for forprosjektering og utarbeidelse av anbudsunderlag for en nær forestående rehabilitering på vegne av Hellefoss Kraft AS. EB har søkt om elsertifikat for produksjonsøkningen for moderniseringen av Kaggefoss kraftverk. Med dagens retningslinjer for tildeling av elsertifikater, ligger alt til rette for at merproduksjonen som følge av byggingen av Embretsfoss 4 vil være elsertifikatberettiget. Investering i vindkraft Høsten 2011 besluttet EB å gå inn på eiersiden i prosjektselskapet Midtfjellet Vindkraft AS som har som formål å bygge og drive Midtfjellet vindpark på Stord på Vestlandet. Bakgrunnen for investeringsbeslutningen var blant annet at det danske energiselskapet DONG ikke lenger ønsket å investere i Norge og at selskapet ønsket å selge sine eierandeler i norske vindkraftselskaper. EBs engasjement innenfor vindkraft har så langt vært gjennom eierskapet i prosjektutviklingsselskapet Zephyr AS. Øvrige eiere i Zephyr (Vardar AS og Østfold Energi AS) er også eiere i Midtfjellet Vindkraft AS og investeringen i Midtfjellet Vindkraft AS er derfor en naturlig forlengelse av det allerede etablerte samarbeidet i Zephyr. Djupdal Hofsfoss Pikerfoss Embretsfoss III Midtfjellet Vindkraft AS har et totalt potensial på 110 MW fordelt på 45 turbiner med en forventet energiproduksjon på ca 300 GWh/år. Den første turbinen skal idriftsettes 3. kvartal EBs eiendel i vindkraftanlegget er på 16,67 prosent. Fremtidsutsikter Et felles sertifikatmarked med Sverige fra 2012 ble vedtatt av Stortinget i desember Sammen med Sverige har Norge et mål om å frembringe 26,4 TWh ny fornybar energiproduksjon innen Det er samtidig en ambisjon at minst halvparten av investeringene fra elsertifikater, skal skje i Norge. Økte investeringer i fornybar energi vil samtidig bidra til økt verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet, generere skatter og avgifter i investerings- og driftsfasen og styrke kompetansemiljøene rundt fornybar energi. Det er EBs oppfatning at jo tidligere investeringsbeslutningene gjennomføres, desto større er mulighetene for at investeringene knyttet til elsertifikatordningen kommer fra Norge. EB er også opptatt av at nettselskapene får gode investeringsincentiver for å få bygget nok nett til riktig tid. EB ÅRSRAPPORT

84 Bildet er tatt av Steinar Lerberg. Bildet er tatt i Vestfossen og heter Åker. I overkant av åkeren går jernbanen. Infrastruktur Infrastruktur Mill NOK Driftsinntekter 650,1 676,4 Driftsresultat 126,3 71,7 Resultat før finans og inntektsskatt 131,4 80,8 Investering i varige driftsmidler 93,2 87,3 Totalkapital 1 573, ,9 Antall nettkunder Konsernansvarlig: Pål Skjæggestad Ansatte: 68 Infrastruktur omfatter EBs aktiviteter innen kraftnett og varmevirksomhet. Fokus er å videreutvikle og fornye energiforsyningen i Buskerud og tilstøtende områder. Målsetningen er effektiv drift, utvikling av et kraftnett med høy leveringskvalitet og å bidra til realisering av miljøriktige fjernvarmeløsninger. Består av datterselskapet EB Nett AS og de tilknyttede selskapene Hadeland EnergiNett AS og Drammen Fjernvarme AS. 84 EB ÅRSRAPPORT 2011

85 VIRKSOMHETSBESKRIVELSER Pilotprosjekt AMS EB har over flere år arbeidet målrettet mot en vellykket utbygging av avansert måle- og styringssystem (AMS) for automatisk innsamling av målerverdier fra nettselskapets sluttkunder. Dette vil være et viktig tiltak for økt energibevissthet hos våre kunder og kan på sikt åpne for nye muligheter for EB til å tilby «nye» kundetjenester og legge til rette for å effektivisere energiforbruket og reduksjon av strømregningen. FutureBuilt området på Strømsø med 1500 sluttkunder, ble høsten 2011 valgt som testområde for pilotprosjektet. Hensikten med pilotprosjektet var blant annet å teste ut informasjon til kundene, elektroniske løsninger for booking og arbeidsordre samt test av våre systemløsninger. Alle de 1500 sluttkundene har nå målere som registrerer forbruket pr. time, og kundene og deres kraftleverandører har tilgang til kwh-verdiene dagen etter i henhold til forskriftskravet. Prosjektet ble gjennomført etter planen og har gitt EB nyttig erfaring før den store utrullingen starter. EB Nett har i etterkant av pilotprosjektet gjennomført en spørreundersøkelse til ca. 750 kunder. Undersøkelsen viser at kundene er svært godt fornøyd med informasjonen de har fått fra EB og måten booking og målerbyttet har vært gjennomført på. Resultatet fra målingen blir nå gjenstand for nærmere analyse og vil bli en del av evalueringen av hele prosjektet. Investeringer i en mer sikker strømforsyning EB arbeider målbevisst for å sikre en tryggere og mer effektiv strømforsyningen i regionen. Det største prosjektet er overgang til 132kV gjennom Drammen. Dette arbeidet er videreført i 2011 med utredninger og avklaringer med grunneiere og kommune. Dette gjelder spesielt fra Bråtan til Bragernes hvor EB Nett fikk endelig konsesjon 1.juli Bygging av ledning vil forespørres primo EB Nett har søkt konsesjon på ombygging av ledningen Sylling Kjenner som vil medføre at Sylling og Flesaker vil være tilnærmet gjensidig reserve for forsyning fra sentralnettet. Det forventes av NVE vil gi konsesjon på ombygging av ledningen primo Disse investeringene vil bidra til å forsterke forsyningssikkerheten i Drammensregionen. For ytterligere å forsterke strømforsyningen i nedre Buskerud, er det søkt konsesjon på ny 132kV ledning gjennom Øvre Eiker og Modum fra Flesaker til Setersberg. Dette vil da være siste etappe for å få gjennomgående 132kV ledning mellom Ringerike og Flesaker transformatorstasjon. Det er i 2011 satt i drift en 132kV ledning mellom Flesaker og Bævergrenda som vil forsterke kraftforsyningen til Kongsberg. I desember 2011 inngikk EB Nett AS sin avtale med Statnett om overtakelse av alt 132kV installasjoner i innføringsstasjonen i Sylling, Flesaker, Ringerike, Nes og Hadeland. I tillegg ble det i 2011 inngått avtale om overtakelse av 66 kv anlegg i Hvittingfoss. Disse investeringene og transaksjonene bidrar alle til en mer sikker og effektiv strømforsyning i nedre Buskerud. Fremtidsutsikter Nettselskapene står overfor store investeringer i distribusjons- og regionalnettet i årene fremover. Dette er nødvendig av hensyn til forsyningssikkerheten, verdiskaping og klimavennlig energibruk. Skal dette kunne realiseres, må det skje omfattende forbedringer av inntekstrammereguleringen med ytterligere forenklinger og styrking av investeringsinsentiver for nettselskapene. En annen hovedutfordring for nettselskapene, er plan- og konsesjonsprosessene for nye kraftlinjer. I dag er disse prosessene uforutsigbare, preget av politiske omkamper og kan ta mange år. Her må det forenklinger til for at nettselskapene skal kunne bidra på en aktiv og positiv måte for å nå de overordnede energipolitiske målsetninger. EB ÅRSRAPPORT

86 Bildet er tatt av Steinar Lerberg og viser en av våre ansatte som henger i stroppen. Bildet ble tatt under stolpelklatringskonkurransen i forbindelse med NM i E-verk som ble arrangert av EB i juni i fjor. Entreprenør Konsernansvarlig: Per Åge Nyman Ansatte: 160 Entreprenør Mill NOK Driftsinntekter 265,3 249,5 Driftsresultat 0,7 10,6 Resultat før finans og inntektsskatt 0,7 10,9 Investering i varige driftsmidler 1,3 3,9 Totalkapital 144,2 130,7 Entreprenør utfører alle typer arbeid fra svakstrømsanlegg og fiberteknologi til 440 kv høyspentanlegg. Hovedproduktet er totalleveranser av elektroentreprenørtjenester som omfatter utbygging, rehabilitering, drift og vedlikeholdsoppgaver for energiselskap og større industribedrifter. Målsetning er å utvikle en konkurransedyktig virksomhet i et voksende entreprenørmarked. EB er allerede en av de større aktørene i entreprenørmarkedet og har som målsetning å bli en av de ledende entreprenørvirksomhetene på Østlandet. Entreprenørvirksomheten er lokalisert i nedre Buskerud, Hadeland og Romerike Består av datterselskapene EB Energimontasje AS, Hadeland NettPartner AS og EB Elektro AS, samt de tilknyttede selskapene Kontaktledning Sørvise Anlegg AS og NordiConsult AS. 86 EB ÅRSRAPPORT 2011

87 VIRKSOMHETSBESKRIVELSER Vanskelig markedssituasjon 2011 ble et utfordrende år for entreprenørvirksomheten i et marked preget av fortsatt små og pressede marginer. Spesielt innenfor de mer tradisjonelle drift- og vedlikeholdsoppgaver hos nettselskapene, har konkurransen vært krevende blant annet ved at mange små aktører har maktet å etablere seg i markedet. Resultatutviklingen for entreprenørvirksomheten totalt for 2011 har derfor vært betydelig lavere enn forventet. Dette skyldes lavere faktureringsgrad blant montører generelt, men også behov for gjennomføring av betydelige restrukturingskostnader knyttet til omstilling av virksomheten, spesielt i Buskerud. Det ble i 2011 gjennomført en større organisasjonsendring av entreprenørvirksomheten i nedre Buskerud. Det er etablert en ny organisasjon med en avdeling og tre team. For å sikre større effektivitet og kompetanseheving, har den nye organisasjon et mye sterkere differensiert fagansvar og personalansvar. Også virksomheten støttefunksjoner er blitt styrket. Samtidig skal det tilrettelegges for en bredere kompetanseutnyttelse på tvers av øvrige kompetansemiljøer innenfor hele entreprenørvirksomheten. En styrking av kompetansemiljøene samlet og mot nisjemarkeder, er helt nødvendig for å sikre og styrke virksomhetens konkurransekraft fremover. Oppkjøp av nisjeselskaper I desember 2008 ervervet EB Energimontasje AS 60 prosent av aksjene i EB Elektro AS. EB Energimontasje kjøpte ytterligere aksjer høsten 2011, og eier nå 88,5 prosent av aksjene i EB Elektro AS. EB Elektro AS utvikler og utfører delproduksjon og salg av høyspent skillebrytere, relaterte produkter til strømdistribusjon og jernbanenettet, samt handel med beslektede produkter. I tillegg utfører selskapet montasjearbeid av egne produkter. Selskapets forretningsvirksomhet er rettet mot hele Norge, samt mot andre land i Skandinavia og Storbritannia. Selskapet er deleier i et datterselskap i England, EB Elektro UK. I 2011 gjennomførte EB Elektro to større prosjekter- Oslotunnelprosjektet og «Sundland-prosjektet» for Jernbaneverket med meget positive resultater. EB kjøpte i prosent av aksjene i Kontaktledning Sørvise Anlegg AS. Selskapet tilbyr tjenester innen kontaktledning for Jernbane og har 14 medarbeider. Selskapet hadde positive resultater i I tillegg har EB en 49 prosent eierandel i selskapet NordiConsult. Selskapet leverer tjenester innen råtekontroll av tremaster. Selskapet Btek ble solgt i sin helhet til EB i 2011 og er senere blitt solgt videre til selskapet Caretech. Fremtidsutsikter EB har som ambisjon å utvikle en entreprenørvirksomhet innen kraftforsyningsanlegg som er blant de ledende på Østlandet, og som skal videreutvikle nisjeprodukter med hele landet som markedsområde. Derfor skal det fortsatt fokuseres på å realisere partnerskapsløsninger hvor det er potensial for å realisere markedsmessige, kompetansemessige og kostnadsmessige samordningsgevinster for entreprenørvirksomheten totalt. Kompetanseforskriften som kom i 2011, vil kunne medføre store utfordringer for entreprenørvirksomheten og utviklingen av det fremtidige entreprenørmarkedet. En større effektivitet innenfor nett - og entreprenørområdet av kraftbransjen, vil være avhengig av et velfungerende, forutsigbart og voksende entreprenørmarked. EB ÅRSRAPPORT

88 Bildet er tatt av Carina Lindal. På bildet ser vi hvor tynne fiberkablene EB legger er. Tjenester Konsernansvarlig: Pål Skjæggestad Ansatte: 88 Tjenester Mill NOK Driftsinntekter 278,9 259,2 Driftsresultat 9,4-2,9 Resultat før finans og inntektsskatt 8,8-2,6 Investering i varige driftsmidler 66,3 97,8 Totalkapital 529,2 593,8 Antall bredbåndskunder Leverer strøm og bredbåndstjenester. Husholdnings- og næringskunder primært i nedre Buskerud. Innen utgangen av 2011 hadde EB nærmere strømkunder og fiberbredbåndskunder. Målsetningen er å bli den ledende tjenesteleverandøren i Buskerudregionen innenfor energi- og bredbåndsprodukter. EB bygger ut fiberoptisk bredbånd i Drammen, Kongsberg, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sande og Svelvik. Tjenestevirksomheten består av datterselskapene EB Kontakt AS, EB Kundeservice AS og EB Fibernett AS samt eierskap i de tilknyttede selskapene Hadeland og Ringerike Bredbånd AS og Hadeland Energi Strøm AS. 88 EB ÅRSRAPPORT 2011

89 VIRKSOMHETSBESKRIVELSER Effektivisering av kundetjenester 2011 har vært et spennende år for EB Kundeservice AS der implementering av nye tjenester for å øke effektiviteten har vært i fokus. Innføring av nye og enkle tjenester bidrar også til mer fornøyde kunder og medarbeidere, i tillegg til at miljøet spares for unødvendig mye papir. -Kundene våre blir mer og mer «digitalisert» og forventer at vi også blir det. Derfor er det viktig at vi følger med i utviklingen, sier daglig leder i EB Kundeservice AS, Espen Hagelund. Blant annet var EB den første bedriften i Drammensregionen i 2011 som kunne tilby kundene sine å få fakturaer elektronisk gjennom Postens nye digitale postsystem, Digipost. -Totalt er det nærmere 700 av våre kunder som har meldt seg på Digipost. En rimelig, effektiv og enkel måte å distribuere fakturaer på, og ikke minst miljøvennlig, forteller Hagelund. I 2011 ble det også innført et nytt telefonsystem, noe som utgjør en betydelig kostnadsbesparelse i forhold til tidligere system. De nye rapporteringsmulighetene i systemet gjør kundehåndteringen mye enklere og skaper mer fornøyde medarbeidere og kunder. Mange begeistrede bredbåndskunder I desember 2011 gjennomførte EB sin årlige KTI-undersøkelsen. -Undersøkelsen viser at våre kunder har en kundetilfredshet på 74 poeng, der 70 poeng normalt regnes å være meget bra, sier markedssjef Jon Birger Ellingsen i EB Kontakt AS. Ellingsen er veldig fornøyd med resultatene og mange kunder har blitt gode ambassadører for EBs fiberbredbåndstjenester. -Vi jobber aktivt for at våre kunder skal bli enda mer fornøyd og det er hyggelig å se at tilfredsheten øker, sier han og berømmer spesielt kundebehandlingen som har økt tilfredsheten markant. -Erfaringene med kundesenteret påvirker kundetilfredsheten, og økt tilfredshet har også en positiv innvirkning på kundenes lojalitet og kjøpsvillighet, sier Ellingsen. I 2011 ble det også gjennomført en kundetilfredshetsstudie blant digital TV distributører i Norge. -I undersøkelsen ser vi at EB s produktleverandør, Altibox skiller seg klart ut blant andre aktører og har de mest lojale og fornøyde kundene. Altibox og EB som fiber-bredbåndsleverandør leverer vesentlig bedre produktkvalitet og ikke minst service enn konkurrentene, sier Jon Birger Ellingsen som lover sine kunder enda flere spennende tjenester i Framtidsutsikter Fiberbasert bredbånd har de siste årene befestet sin posisjon som den hurtigst voksende infrastrukturen, i kombinasjon med mobilt bredbånd. EB anser framtidsutsiktene innen forretningsområdet som gode og erfarer spesielt at i områder hvor fibernett er etablert, er det en stor etterspørsel fra kunder som valgte ikke å koble seg til under utbyggingsperioden (såkalt «fortetting»). Vi opplever også en økende kjøpsvillighet i etablert kundemasse. EBs ambisjon om å bli en ledende tjenesteleverandør i Buskerud-regionen innenfor denne virksomheten, sikres imidlertid fortsatt gjennom å søke partnerskap med aktører som kan understøtte denne utviklingen finansielt og industrielt. Det jobbes derfor aktivt med å etablere partnerskapsløsninger som kan sikre videre vekst og utvikling for fiberbredbåndvirksomheten i årene fremover. EB ÅRSRAPPORT

90 ANNUAL REPORT Report from the Board of Directors 2011 The EB Group is active in the field of energy and grid operations, and comprises companies primarily associated with conventional power supply operations in the County of Buskerud. EB s strategy is to renew and develop energy supplies in the Buskerud region through investing in new, future-oriented energy plants, renovating and upgrading existing installations, and by working with efficiency improvements and structural collaboration in the sector. EB s currently applicable long-term investment plans are centred on expanding and upgrading its own power plants and grids, and are linked to growth ambitions regarding the development of renewable sources of energy with solid profitability potential. Historically, the significant aspects of EB s growth and value development have been obtained through acquisitions, mergers and efficiency gains, and through the realisation of enterprises in whose development EB has participated. The Board believes that there is still potential for appreciable value development through the realisation of a broader structural and ownerrelated working relationship both inside and outside the Buskerud region, and that EB has a natural role to play as a driving force in this context. In 2011, EB has worked actively on reinforcing corporate governance and has introduced a system for this purpose. The intention here is to contribute to long-term value creation and to assure the confidence of the owners and other stakeholders in the Board, the management and the company. Good corporate governance is to ensure focus on visions, business concepts and strategy, and to contribute to the achievement of goals and budgets. Over the past year, the Group has worked purposefully to reinforce the reputation of the company. The Board is satisfied with EB s development in Energiselskapet Buskerud AS prepares its consolidated financial statement in accordance with International Financial Reporting Standards (IFRS), while the company financial statement is prepared in accordance with Norwegian Generally Accepted Accounting Principles (NGAAP). Business areas in EB The business areas in EB are Production (hydropower and wind power), Infrastructure (power grid and district heating), Contractor (electricity contractor) and Services (power and fibre broadband). Energiselskapet Buskerud AS is the parent company in the Group. Business Area: Production The Production business area comprises the subsidiaries EB Kraftproduksjon AS and EB Handel AS, as well as the associated companies Hadeland Kraft AS, Hellefoss Kraft AS, Godfarfoss Kraft AS and Norsk Grønnkraft AS. This business area also includes EB s 16.67% ownership stake in Midtfjellet Vindkraft AS. At the end of the financial year 2011, EB held 100% ownership of 13 power plants, along with direct and indirect joint ownership of a number of smaller power plants. EB s share of the total production from the power plants it owns either fully or in part amounted to 2,417 GWh in EB is responsible for the operation of a total of 21 power plants on the Drammen and Numedal watercourses. There are five regulation associations on the watercourses where EB has power plant interests. The focus of EB s production activities is to work systematically with operation optimisation and with the renovation and upgrading of the power plants that EB owns. A methodology has been set up for the optimal planning, timing and execution of upgrade projects. The construction of the new power plant Embretsfoss 4 has continued throughout the year, and large parts of the new dam including the hatch assembly have been completed. The project has a cost framework of around NOK 700 million, and the power plant is scheduled for commissioning in spring 2013, in line with the existing plans. The renovation of two other power plants Kaggefoss and Mykstufoss was also initiated in The operating situation in 2011 was satisfactory, even though the year was distinguished by major fluctuations in hydrological conditions. There was little precipitation during the first six months of the year, but June brought heavy rainfall, which continued until well into the autumn. All in all, production during the year was higher than expected. In April 2011, Elkem Energy AS sold its shares in Norsk Grønnkraft AS. Each of the four other owners EB Kraftproduksjon AS, Østfold Energi Produksjon AS, E-CO Energi AS and Akershus Kraft AS purchased a quarter of the shares held by Elkem Energi AS such that these companies acquired a 25% ownership share in the company through the transaction. In November 2011, EB purchased 16.67% of the shares in Midtfjellet Vindkraft AS. The business area generated operating profits of NOK million in 2011, with profit before financing and income tax totalling NOK million. The net cash flow to investments totalled NOK million in At the end of the year, 59 people of whom 7 are women were employed by the Production business area (excluding associated companies). Absence due to illness in 2011 totalled 595 days or 4.5%. Business Area: Infrastructure The Infrastructure business area consists of the subsidiary EB Nett AS along with the associated companies Hadeland Energi AS, Hadeland Energi Nett AS and Drammen Fjernvarme AS. EB s objective with regard to its infrastructure business is to ensure efficient operating and client processes, to develop a power grid with high delivery quality, and to contribute to the implementation of ecofriendly district heating solutions. EB continues to work on establishing 90 EB ÅRSRAPPORT 2011

91 operative and owner-related collaboration solutions with other operators, both in the Buskerud region and in other parts of Norway. EB Nett AS owns the regional grid in the County of Buskerud and in neighbouring areas in Oppland, Vestfold and Hordaland. In addition, the company owns the distribution grids in the Municipalities of Drammen, Kongsberg and Nedre Eiker. Hadeland Energi Nett AS owns the distribution grid in the Municipalities of Gran, Lunner and Jevnaker. Grid operations constitute a critical societal function and are subject to comprehensive regulations linked to societal security, delivery quality and customer functions. In addition, EB Nett AS is obliged to perform the role of Power Supply District Manager (KDS) in Buskerud, and of the local electricity supervisor (DLE). It is also to prepare regional and local power system and energy reports. The stated objective of the authorities regarding the establishment of more renewable energy production demands appreciable investments in a well-functioning infrastructure system. EB wants to develop long-term and robust energy supply solutions that tackle the challenges of the future with regard to delivery security and environmental issues. In the opinion of the Board, it is essential that the framework conditions for the infrastructure activities provide financial incentives for the continuation of this work. In order to boost supply reliability and transfer capacity in the Group s regional grid, applications have been submitted for licences for a number of necessary grid reinforcement projects in Drammen and Modum. The Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) has granted licences for the installations in question, but with the exception of the Bråtan Bragernes section, all the proposed measures have been appealed to the Norwegian Ministry of Petroleum and Energy. A new power cable between Flesaker and Bævergrenda was commissioned in The new cable will reinforce power supplies to Kongsberg. Investments, operations and maintenance plans have generally been carried out as anticipated. EB s involvement in the construction and operation of district heating plants takes the form of ownership of the company Drammen Fjernvarme AS and the project development company Miljøvarme VSEB AS. In 2011, Drammen Fjernvarme AS has focused on completing construction of the heat pump centre on Brakerøya in Drammen. Two of the three heat pumps were commissioned in 2011 and the final pump is scheduled to come on line towards the middle of The business area generated operating profits of NOK million in 2011, with profit before financing and income tax totalling NOK million. The net cash flow to investments totalled NOK 87.9 million in At the end of the year, 68 people of whom 8 are women were employed by the Infrastructure business area (excluding associated companies). Absence due to illness in 2011 totalled 591 days or 4.1%. Business Area: Contractor The Contractor business area consists of the subsidiaries EB Energimontasje AS, Hadeland NettPartner AS, EB Elektro AS and Btek-Buskerud Teknologi AS, as well as the associated companies NordiConsult AS and Kontaktledning Sørvis Anlegg AS. Btek-Buskerud Teknologi AS was sold to Caretech AS in February The subsidiaries in the Contractor business area are closely co-ordinated from the perspective of organisation, but on account of firmly established brand names and other commercial considerations, these companies continue to operate as separate legal entities. EB s ambition is to develop contractor business that ranks among the leaders in Eastern Norway, and continued growth is to be achieved through building alliances, acquisitions and the assimilation of minor independent operators on the market. The main products of this business area are electrical installation and maintenance for energy companies, large industrial enterprises and the Norwegian railways. The company performs all kinds of assignments, from low current installations and fibre technology to high voltage installations up to and including 440 kv. In 2011, the market was distinguished by price pressure and a demanding competitive situation. Profitability was less than satisfactory, particularly in the field of conventional electrical installation activities at Hokksund, which primarily serves the market in Buskerud and Asker/Bærum. The business area generated an operating loss of NOK 0.7 million in 2011, although profit before financing and income tax totalled NOK 0.7 million. The net cash flow to investments totalled NOK 10.2 million in In autumn 2011, a process was initiated to identify and launch measures to ensure greater efficiency and improved organisation of installation activities at Hokksund. The Board expects to see positive results from these initiatives in At the end of the year, 160 people of whom 8 are women were employed by the Contractor business area (excluding associated companies). Absence due to illness in 2011 totalled 2,484 days or 7%. Business Area: Services The Services business area comprises the subsidiaries EB Kontakt AS, EB Fibernett AS and EB Kundeservice AS, as well as the associated companies Hadeland og Ringerike Bredbånd AS and Hadeland Energi Strøm AS. EB s ambition is to become the leading supplier of content services related to infrastructure in the Buskerud region. Continued growth is to be assured through partnership with operators who have the capacity to support this development from both financial and industrial perspectives. EB s service business provides streaming and broadband services via EB ÅRSRAPPORT

92 fibre-optic cables (internet, TV and telephony) to commercial customers and households, primarily in the lower Buskerud region. In 2011, EB continued to expand fibre-optic broadband in the Municipalities of Drammen, Kongsberg, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Svelvik and Sande. At the end of 2011, EB had around 20,000 fibre customers. The focus in the Services business areas is on efficient processes linked to sales, marketing, operations and the expansion of fibre broadband. Customer focus, delivery quality, the benefits of scale and environmental considerations are all emphasised in these processes. EB carries out annual customer satisfaction surveys to provide the basis for an ongoing improvement process in the business. The results from the customer satisfaction surveys in 2011 confirm a positive trend. The development in profits is in line with the applicable plans for this business area. The business area generated operating profits of NOK 9.4 million in 2011, with profit before financing and income tax totalling NOK 8.8 million. The net cash flow to investments totalled NOK 66.1 million in At the end of the year, 88 people of whom 33 are women were employed by the Services business area (excluding associated companies). Absence due to illness in 2011 totalled 1,445 days or 7.6%. Business area: Group functions The Group functions handle shared assignments in the fields of finance and accounts, ICT, risk management, staff/organisational development, information/societal contact, and property operations in the Group. Through its Group functions, EB is assured coherent and co-ordinated corporate management within the Group, and can benefit from coordination benefits across business area boundaries. At the end of the year, the Group functions employed 37 people, of whom 24 are women. Absence due to illness in 2011 totalled 550 days or 6.6%. Business area: Business development and financial ownership Business development and financial ownership comprises the subsidiaries El-Tilsynet AS and EB Energi og Miljø AS as well as the associated company Miljøvarme VSEB AS. In addition, this business area includes EB s 16.67% ownership stake in the project development company Zephyr AS (wind power in Norway) and EB s activities and investments linked to smart power. EL-Tilsynet s principal products are monitoring services for private residences and commercial/industrial properties. The customer base consists of grid companies from all parts of Norway. EB Energi og Miljø AS works with relevant energy and environment activities in the Buskerud region, which support EB s vision and value base. At the end of the year, El-Tilsynet AS employed 15 people, of whom 5 are women. EB Energi og Miljø AS has no full-time employees. Financial results Operating profits for the Group totalled NOK 1,883.4 million, and those for Energiselskapet Buskerud AS amounted to NOK 70.2 million. The corresponding figures for 2010 were NOK 1,940.9 million for the Group and NOK 63.9 million for Energiselskapet Buskerud AS. For additional information, see Note 22 to the consolidated financial statement. The operating profit for the Group totalled NOK million, compared to NOK 647 million in For Energiselskapet Buskerud AS, the operating profit was NOK -9.8 million, compared to NOK -8.7 million in The Group generated a profit after tax of NOK million, of which the majority share accounted for NOK million. The corresponding figures for 2010 were NOK million and NOK million respectively. The profit after tax for Energiselskapet Buskerud AS in 2011 was NOK million, compared to NOK million in The Board is satisfied with the profits for No events have occurred subsequent to the expiry of the financial year that have not been taken into account in the annual report, and which are important to the assessment of the company s profits and financial position. The annual report has been submitted under the premise of a going concern. Distribution of profits The Board proposes that the profit after tax for the year in Energiselskapet Buskerud AS in the amount of NOK 190,507,397 be distributed as follows: NOK 120,000,000 allocated to dividends NOK 70,507,397 carried over to other equity Financial risk The predominant risk to EB s financial development is linked to future energy prices. A hedging strategy has been established with the associated risk framework and reporting routines so as to lessen the consequences on profits of price fluctuations in the power market. For additional information about the Group s financial risk, see Note 5 to the consolidated financial statement. Capital structure At the end of the year, the balance sheet totals for Energiselskapet Buskerud AS were NOK 4,978.5 million. For the Group, the balance sheet totals at year end were NOK 8,782.3 million. Interest-bearing debt in the Group amounted to NOK 3,182.7 million at year end. At the corresponding time in 2010, this debt totalled NOK 3,490.2 million. Total funds injected from the operation of the businesses in the Group amounted to NOK million in 2011, compared to NOK million in The net cash flow to investments totalled NOK million in The liquidity in Energiselskapet Buskerud AS and the Group is satisfactory. Cash and cash equivalents in the Group at 31 December 2011 totalled NOK million. In relation to the same date in 2010, this represents a reduction of NOK million. The change is primarily attributable to cash flow to and from financing activities. Book equity in Energiselskapet Buskerud AS amounted to NOK 1,105.7 million at 31 December Equity in the Group at 31 December 2011 totalled NOK 2,400.7 million. This corresponds to a book equity ratio of 22.2% in Energiselskapet Buskerud AS and 27.3% in the Group. Unrestricted equity in Energiselskapet Buskerud AS amounted to NOK million at year end. The Board is of the opinion that the equity figures for Energiselskapet Buskerud AS and the Group are satisfactory. EB has a state pension scheme for employees who joined the company prior to 1 January 2010 At 31 December 2011, EB has a non-booked estimate deviation in the amount of NOK 264 million (corridor). As from 1 January 2013, there are no longer grounds for applying the corridor solution in the accounts according to IFRS, and from this date the pension obligation must therefore be recognised in the balance sheet at actual value. Refer to Note 4 to the consolidated financial statement. Ownership conditions Energiselskapet Buskerud AS is owned jointly and equally by the Municipality of Drammen and the County of Buskerud through Vardar AS. Energiselskapet Buskerud AS has its business office in Drammen. 92 EB ÅRSRAPPORT 2011

93 Staff conditions, health, safety and the environment In 2011, the Group suffered the sudden loss of a number of key employees. One of these, Thorstein Thiseth who was EVP for the Infrastructure and Services business areas, and CEO of EB Nett AS died on 17 December last year. The thoughts of the Board are with the families and friends of employees who passed away during the past year. Occupational health and safety at the Group are good. Total absence due to illness in 2011 amounted to 5,666 days. This corresponds to 6.3% of the total working hours during the year. At 31 December 2011, the Group employed 427 people, of whom 85 are women (20.0%). EB s ambition is to be a workplace distinguished by full equality between women and men. The Board of Directors of Energiselskapet Buskerud AS comprises nine members, four of whom are women. External environment The various activities run by EB generally generate only minor pollution of the external environment. The companies in EB are not planning or implementing projects that affect the environment or require interventions into the countryside over and above what is usual for operations of this kind. As a long-term operator in the energy sector, EB makes a conscious effort to choose solutions that promote a good environment for the future. Outlook EB operates a strategy that involves long-term growth in the business areas of Production and Infrastructure. The pace of growth and other development is to be assessed continuously on the basis of the industrial opportunities that exist at any time, and according to financial and strategic attractiveness as well as the financing options that EB has at its disposal. On account of Norway s national goal of reducing climate emissions and working for a significant increase in renewable energy production, the energy sector is facing numerous investment opportunities and major challenges in the implementation of same. The establishment of a shared Norwegian Swedish market for electricity certificates as of 1 January 2012 means that investments in projects that result in new renewable energy will receive electricity certificates in proportion to the renewable share of the new energy production. From the same date, all energy providers that sell power to end users must purchase electricity certificates for a proportion of their total delivery. This approach will create a market and an ongoing valuation of the electricity certificates. Before 2020, a total of 26.2 TWh of new power production that carries electricity certificate entitlement is to be established in Norway and Sweden. The electricity certificate obligation for the power providers will assure the authorities that this goal will be achieved. The pricing of electricity certificates will be linked to the size and profitability of the renewable power projects developed. projects that are currently being developed. The Board is of the opinion that the electricity certificate scheme is a good solution for ensuring investments in new renewable power. Norway s obligations in relation to the Renewables Directive will result in power prices in Norway coming under pressure and reduce returns on previously completed investments in power plants. The Board considers that investments in attractive projects that carry entitlement to certificates will contribute to ensuring an acceptable return on EB s total operations over the coming ten years. EB s grid installations are on the threshold of a period of significant investment in reinforcement, along with new lines and transformer plants. This is necessary to secure satisfactory delivery quality and to reduce the risk of major power outages even further. Income for the grid companies is set by the authorities via an income regulation regime. Over time, the income is to be sufficient to provide a financial return on invested capital that is commensurate with the risk involved in such monopoly-based business. During some periods, however, the need for investment is so large that the cash flow from operations alone is not a sufficient source of financing. EB is currently experiencing such a period. EB will continue its plans for the expansion of fibre-based broadband in Buskerud and adjoining areas, and seek to co-ordinate this with corresponding broadband activities that may lay the foundations for benefits of scale and value development. A variety of partnership models may be relevant. EB s ambition is to continue the growth and development of its contractor operations, and here, too, various partnership models may be appropriate. The Board has noted new signals from the authorities with regard to the sector structure, and looks forward to a period when it may once again be relevant for EB to work actively with structural processes in the context of conventional electricity supply. EB s plans with regard to upgrading and expanding its own power generation and grid installations, and its plans for the construction of new renewable power production, are ambitious. EB has similarly ambitious plans to contribute to the development of new structural and value-generating solutions in the sector at both regional and national level. The Board will work to achieve the afore-mentioned industrial opportunities for EB. In parallel with this, the Board will work with the owners to identify different models that can secure EB s financial scope of action while simultaneously helping to achieve the desired dividend level. The Board expects that all business areas within the Group will develop satisfactorily. The Board would like to thank all the staff at EB for a job well done in Drammen, 16 April 2012 EB is well positioned in this market through its investments in Norsk Grønnkraft AS, Midtfjellet Vindkraft AS, Zephyr AS and other individual Ragnar Søegaard Styrets leder Fredrik Vogt-Lorentzen Petter Mæhlum Morten Andre Yttreeide Marit Kjær Bjørgun Hysing Rune Bæver Wenche Ravlo Lene Fauske Brataas Pål Skjæggestad Administrerende direktør EB ÅRSRAPPORT

94 Bildet er tatt av Carina Lindal og viser en av våre medarbeidere som tar en pust i bakken Følg byggingen av Embretsfoss 4, et av de største fornybare energiprosjektene som gjennomføres i Norge i dag. Scan QR-coden og du kan se siste film. EB.NO - TLF