2011 EB.NO - TLF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2011 EB.NO - TLF. 03101"

Transkript

1 Årsrapport 2011 Følg byggingen av Embretsfoss 4, et av de største fornybare energiprosjektene som gjennomføres i Norge i dag. Scan QR-coden og du kan se siste film. EB.NO - TLF

2 Bildet er tatt av Steinar Lerberg og viser åkeren på Fiskum ved Darbu Innhold Viktige hendelser Hovedtall Årsberetning Regnskap konsern Resultat Balanse Kontantstrømoppstilling Endringer i konsernets egenkapital Noter Regnskap Energiselskapet Buskerud AS Resultat Balanse Kontantstrømoppstilling Noter Revisjonsberetning Erklæring Eierstyring og selskapsledelse Samfunnsregnskap Virksomhetsbeskrivelser Produksjon Infrastruktur Entreprenør Tjenester Annual report EB har en egen fotokonkurranse for sine ansatte. Bildene som er benyttet i årets årsrapport er alle bilder som har kommet inn til konkurransen. EB ÅRSRAPPORT

3 Bildet er tatt av Carina Lindal og viser en av våre stolper. Carina har valgt å relatere bildet til vår virksomhetsbeskrivelse: Vi leverer ren energi, kunnskap og opplevelser til de tusen hjem og virksomheter, med fokus på å skape verdier, ta miljøansvar og bidra til en bedre fremtid. Hovedtall Resultat (mill kr) Driftsinntekter EBITDA Driftsresultat Resultat før skatt Årsresultat Viktige hendelser Balanse (mill kr) Totalkapital Egenkapital Netto rentebærende gjeld Egenkapitalandel 27.3 % 23.5 % 25.3 % 41.9 % 36.2 % Totalrentabilitet 6.3 % 6.2 % 7.4 % 6.9 % 3.7 % Egenkapitalavkasting etter skatt 11.4 % 12.7 % 12.1 % 11.9 % 4.5 % Kontantstrøm (mill kr) Netto likviditet fra driften Netto kontantstrøm til investeringer Andre nøkkeltall Produksjon (GWh) Antall nettkunder Antall bredbåndskunder Antall ansatte Resultatutvikling 700 EB har sammen med Akershus Energi AS, E-CO Energi AS og Østfold Energi AS overtatt Elkem Energi AS sin aksjepost på 15,8 prosent i Norsk Grønnkraft AS og EB eier nå 25 prosent i selskapet. EB har kjøpt 16,7 prosent av aksjene i Midtfjellet Vindkraft AS. EB har kjøpt ytterligere 22 prosent av aksjene i EB Elektro AS og eier nå 88 prosent av aksjene i selskapet. EB har kjøpt 34 prosent av aksjene i Kontaktledning Sørvis Anlegg AS EB har inngått avtale om kjøp av nettanlegg fra Statnett og har kjøpt nettanlegg i Vestfold og koblingsanlegget i Vittingfoss kraftverk fra Ringeriks-Kraft AS. EB har i 2011 igangsatt oppgradering av kraftverkene Mykstufoss i Numedalsvassdraget og Kaggefoss i Drammensvassdraget. EB har gjennomført et pilotprosjekt med installasjon av AMS - målere med 1500 kunder på Strømsø i Drammen Byggingen av en ny varmepumpesentral på Brakerøya i Drammen er blitt forsinket og vil ikke være klar for overtakelse før våren % 12.0% 10.0% 8.0% 6.0% 4.0% 2.0% 0.0% Resultat før skatt Årsresultat Nøkkeltall % 40.0% 35.0% 30.0% 25.0% 20.0% 15.0% 10.0% 5.0% 0.0% Totalrentabilitet Egenkapitalavkasting etter skatt Egenkapitalandel EB ÅRSRAPPORT

4 DETTE ER EB Produksjon Infrastruktur Entreprenør Tjenester Forretningsutvikling Vannkraft Vindkraft Kraftnett Fjernvarme Entreprenørtjenester Fiberbredbånd Strømsalg Prosjektutvikling -Fjernvarme Infrastruktur - elbiler Tilsynstjenester Strømprodukter -Smart Strøm -Nødstrøm Konsernledelse Bildet er tatt av Øivind Bjørtuft. Bildet viser trafoarrangement med bryter på Finse. Pål Skjæggestad: konsernsjef Margrethe Smith: konsernansvarlig finans og IKT Kjell Nilsen: konsernansvarlig HR og samfunnskontakt Erik Andersen: konsernansvarlig produksjon Pål Skjæggestad: konsernansvarlig infrastruktur og tjenester Per Åge Nymann: konsernansvarlig entreprenør EB ÅRSRAPPORT

5 ÅRSBERETNING Styrets beretning for 2011 EB er et energi og nettkonsern med virksomheter primært knyttet til den tradisjonelle kraftforsyningen i Buskerud fylke. EB har som strategi å fornye og videreutvikle energiforsyningen i Buskerud-regionen gjennom investeringer i nye fremtidsrettede energianlegg og effektivisering og strukturelt samarbeid i bransjen. EBs gjeldende langsiktige investeringsplaner er knyttet til utvidelser og oppgradering av egne kraftverk og kraftnett og til vekstambisjoner innen utbygging av fornybare kraftressurser med godt lønnsomhetspotensiale. Det vesentlige av EB-konsernets historiske vekst og verdiutvikling er knyttet til oppkjøp, fusjons- og effektivitetsgevinster samt realisering av virksomhet som EB har deltatt i utviklingen av. Styret mener det fortsatt er et betydelig verdiutviklingspotensiale ved å realisere et bredere strukturelt og eiermessig samarbeid både i og utenfor Buskerud-regionen og at EB har en naturlig pådriverrolle i denne sammenheng. EB har i 2011 arbeidet aktivt i forhold til å styrke foretaksstyringen og innført et system for dette, som skal bidra til langsiktig verdiskapning, samt sikre eiernes og andre interessenters tillit til styret, ledelsen og selskapet. God foretaksstyring skal sikre fokus på visjoner, forretningsidé og strategi, samt bidra til oppnåelse av mål og budsjetter. Konsernet har det siste året arbeidet målrettet med å styrke selskapets omdømme. Styret er tilfreds med EBs utvikling i Energiselskapet Buskerud AS rapporterer konsernregnskapet i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS), mens selskapsregnskapet er utarbeidet etter god regnskapsskikk i Norge (NGAAP). Forretningsområdene i EB Forretningsområdene til EB er Produksjon (vannkraft og vindkraft), Infrastruktur (kraftnett og fjernvarme), Entreprenør (el-entreprenør) og Tjenester (strøm og fiberbredbånd). Energiselskapet Buskerud AS er morselskap i konsernet. Forretningsområde Produksjon Forretningsområdet Produksjon består av datterselskapene EB Kraftproduksjon AS og EB Handel AS, samt de tilknyttede selskapene Hadeland Kraft AS, Hellefoss Kraft AS, Godfarfoss Kraft AS og Norsk Grønnkraft AS. I tillegg inngår EBs eierandel på 16,67 prosent i Midtfjellet Vindkraft AS i Forretningsområdet Produksjon. Ved utgangen av regnskapsåret 2011 har EB 100 prosent eierskap i 13 kraftstasjoner og i tillegg har selskapet direkte og indirekte deleierskap i flere mindre kraftverk. EBs andel av samlet produksjon for de kraftverkene EB har eierskap i var i 2011 på GWh. EB forestår driften av totalt 21 kraftverk i Drammens- og Numedalsvassdraget. Det er fem reguleringsforeninger i de vassdrag hvor EB har kraftverksinteresser. Fokus for EBs produksjonsvirksomhet er å arbeide systematisk med driftsoptimalisering, rehabilitering og oppgradering av kraftverkene som EB eier og det er etablert en metodikk for optimal planlegging, timing og gjennomføring av oppgraderingsprosjekter. Byggingen av den nye kraftstasjonen Embretsfoss 4 har pågått gjennom hele året og store deler av den nye dammen inklusive lukemontasje er ferdigstilt. Prosjektet har en kostnadsramme på cirka 700 mill kr og kraftverket vil være klart for idriftsettelse våren 2013, i tråd med foreliggende planer. I løpet av 2011 ble rehabilitering av ytterligere to kraftverk, Kaggefoss og Mykstufoss igangsatt. Driftsituasjonen i 2011 har vært tilfredsstillende, selv om året var preget av svært skiftende hydrologiske forhold. Første halvår var nedbørsfattig, men fra juni kom det store nedbørsmengder som varte langt ut på høsten. Samlet sett ble produksjonen over året høyere enn forventet. I april 2011 solgte Elkem Energi AS sine aksjer i Norsk Grønnkraft AS. Hver av de fire øvrige eierne, EB Kraftproduksjon AS, Østfold Energi Produksjon AS, E-CO Energi AS og Akershus Kraft AS, kjøpte hver en fjerdedel av Elkem Energi AS sine aksjer, slik at disse selskapene fikk en eierandel på 25 prosent etter transaksjonen. I november 2011 kjøpte EB 16,67 prosent av aksjene i Midtfjellet Vindkraft AS. Forretningsområdet oppnådde i 2011 et driftsresultat på 546,3 mill kr og et overskudd før finans og inntektsskatt på 416,5 mill kr. Netto kontantstrøm til investeringer var i 2011 på 244,1 mill kr. Ved utgangen av året (eksklusiv tilknyttede selskaper) hadde forretningsområdet Produksjon 59 ansatte, herav 7 kvinner. Sykefraværet har i 2011 vært på 595 dager eller 4,5 prosent. Forretningsområde Infrastruktur Forretningsområdet Infrastruktur består av datterselskapet EB Nett AS samt de tilknyttede selskapene Hadeland Energi AS, Hadeland Energi Nett AS og Drammen Fjernvarme AS. EBs mål innenfor infrastrukturvirksomheten er effektive drifts- og kundeprosesser, utvikling av et kraftnett med høy leveringskvalitet og å bidra til realisering av miljøriktige fjernvarmeløsninger. EB arbeider videre for etablering av operative og eiermessige samarbeidsløsninger med andre aktører, både i Buskerud-regionen og i andre deler av landet. EB Nett AS eier regionalnett i Buskerud fylke og tilstøtende områder i Oppland, Vestfold og Hordaland. Videre eier selskapet distribusjonsnettene i kommunene Drammen, Kongsberg og Nedre Eiker. Hadeland Energi Nett AS eier distribusjonsnettet i kommunene Gran, Lunner og Jevnaker. Nettvirksomheten utgjør en samfunnskritisk funksjon og er underlagt et omfattende regelverk knyttet til samfunnssikkerhet, leveringskvalitet og kundefunksjoner. I tillegg er EB Nett AS pålagt å ivareta funksjonen som Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) i Buskerud, Det lokale eltilsyn (DLE), samt å forestå regionale og lokale kraftsystem- og energiutredninger. Myndighetenes målsetting om utbygging av mer fornybar energiproduksjon krever betydelige investeringer i et velfungerende infrastruktursystem. EB ønsker å utvikle langsiktige og robuste løsninger for energiforsyningen som takler fremtidens utfordringer med hensyn til leveringssikkerhet og miljø. Styret mener det er av avgjørende betydning at rammebetingelser for infrastrukturvirksomheten gir økonomiske incentiver til å videreføre dette arbeidet. For å øke forsyningssikkerhet og overføringskapasitet i konsernets regionalnett er det søkt anleggskonsesjon for flere nødvendige nettforsterkninger i Drammen og Modum. NVE har gitt anleggskonsesjon for de aktuelle anleggene, men med unntak av ledningen Bråtan Bragernes er samtlige vedtak anket for behandling i Olje- og energidepartementet. Det ble i 2011 idriftsatt en ny kraftledning mellom Flesaker og Bævergrenda som vil forsteke kraftforsyningen til Kongsberg. Investeringer, drift og vedlikeholdsplaner er i hovedsak gjennomført som forutsatt. EBs engasjement innen utbygging og drift av fjernvarmeanlegg gjøres gjennom eierskapet i selskapene Drammen Fjernvarme AS og prosjektutviklingsselskapet Miljøvarme VSEB AS. I 2011 har fokus i Drammen Fjernvarme AS vært å sluttføre byggingen av varmepumpesentralen på Brakerøya i Drammen. To av tre varmepumper ble satt i drift i 2011 og den siste er planlagt satt i drift medio Forretningsområdet oppnådde i 2011 et driftsresultat 126,3 mill kr og et overskudd før finans og inntektsskatt på 131,4 mill kr. Netto kontantstrøm til investeringer var i 2011 på 87,9 mill kr. Ved utgangen av året (eksklusive tilknyttede selskaper) hadde forretningsområdet Infrastruktur 68 ansatte, herav 8 kvinner. Sykefraværet har i 2011 vært på 591 dager eller 4,1 prosent. Forretningsområde Entreprenør Forretningsområdet Entreprenør består av datterselskapene EB Energimontasje AS, Hadeland NettPartner AS, EB Elektro AS og Btek- Buskerud Teknologi AS samt de tilknyttede selskapene NordiConsult AS og Kontaktledning Sørvis Anlegg AS. Btek-Buskerud Teknologi AS ble i februar 2012 solgt til Caretech AS. Datterselskapene innenfor Entreprenør er tett organisasjonsmessig samordnet, men på grunn av godt innarbeidede merkevarenavn og andre forretningsmessige vurderinger, er selskapene videreført som egne juridiske enheter. EB har som ambisjon å utvikle en entreprenørvirksomhet som er blant de ledende på Østlandet og videre vekst skal sikres gjennom alliansebygging, oppkjøp og innfusjonering av mindre frittstående aktører i markedet. Forretningsområdets hovedprodukter er el-montasje og vedlikehold for energiselskap, større industrivirksomheter og for jernbanen. Virksomheten utfører alle typer arbeid fra svakstrømsanlegg og fiberteknologi til høyspentanlegg til og med 440 kv. Markedet har i 2011 vært preget av pressede priser og en krevende konkurransesituasjon. Spesielt innenfor den tradisjonelle elmontasjevirksomheten på Hokksund som i hovedsak betjener markedet i Buskerud og Asker/Bærum, har lønnsomheten vært lite tilfredsstillende. 8 EB ÅRSRAPPORT 2011 EB ÅRSRAPPORT

6 Forretningsområdet samlet oppnådde i 2011 et negativt driftsresultat på 0,7 mill kr og et overskudd før finans og inntektsskatt på 0,7 mill kr. Netto kontantstrøm til investeringer var i 2011 på 10,2 mill kr. Høsten 2011 ble det igangsatt en prosess for å identifisere og iverksette tiltak for å sikre større effektivitet og en mer optimal organisering av montasjevirksomheten på Hokksund. Styret forventer å se positive resultater av disse tiltakene i løpet av Ved utgangen av året (eksklusive tilknyttede selskaper) hadde forretningsområdet Entreprenør 160 ansatte, herav 8 kvinner. Sykefraværet har i 2011 vært på dager eller 7 prosent. Forretningsområde Tjenester Forretningsområdet Tjenester består av datterselskapene EB Kontakt AS, EB Fibernett AS og EB Kundeservice AS samt de tilknyttede selskapene Hadeland og Ringerike Bredbånd AS og Hadeland Energi Strøm AS. EBs ambisjon er å bli en ledende tjenesteleverandør innenfor infrastrukturrelaterte innholdstjenester i Buskerud-regionen. Videre vekst skal sikres gjennom partnerskap med aktører som kan understøtte denne utviklingen finansielt og industrielt. EBs tjenestevirksomhet leverer strøm og bredbåndstjenester over fiberoptisk kabel (internett, TV og telefoni) til husholdnings- og næringskunder, primært i nedre Buskerud. EB har i 2011 videreført utbyggingen av fiberoptisk bredbånd i kommunene Drammen, Kongsberg, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Svelvik og Sande. Ved utgangen av 2011 hadde EB cirka fiberkunder. Fokus innenfor tjenester er effektive prosesser knyttet til salg, marked, drift og utbygging av fiberbredbånd. Kundefokus, leveringskvalitet, skalafordeler og miljøhensyn vektlegges i disse prosessene. EB gjennomfører årlige kundetilfredshetsundersøkelser som grunnlag for en kontinuerlig forbedringsprosess i virksomheten. Kundetilfredshetsundersøkelsene i 2011 bekrefter en positiv trend. Resultatutviklingen er i tråd med gjeldende planer for forretningsområdet. Forretningsområdet oppnådde i 2011 et driftsresultat på 9,4 mill kr og et resultat før finans og inntektsskatt på 8,8 mill kr. Netto kontantstrøm til investeringer var i 2011 på 66,1 mill kr. Konsernfunksjoner Konsernfunksjonene ivaretar fellesoppgaver innen finans og regnskap, IKT, risikostyring, personal-/ organisasjonsutvikling og informasjon/ samfunnskontakt, samt eiendomsdriften i konsernet. Gjennom konsernfunksjonene sikres EB en helhetlig og samordnet virksomhetsstyring i konsernet samtidig som samordningsgevinster på tvers av forretningsområdene kan utnyttes. Ved utgangen av året var det 37 ansatte i konsernfunksjonene, hvorav 24 kvinner. Sykefraværet har i 2011 vært på 550 dager eller 6,6 prosent. Forretningsutvikling og finansielt eierskap Forretningsutvikling og finansielt eierskap består av datterselskapene El-Tilsynet AS og EB Energi og Miljø AS og det tilknyttede selskapet Miljøvarme VSEB AS. I tillegg er EBs eierandel på 16,67 prosent i prosjektutviklingsselskapet Zephyr AS (vindkraft i Norge) og EBs aktiviteter og investeringer knyttet til smartstrøm lagt til dette forretningsområdet. EL-Tilsynets hovedprodukt er tilsynstjenester av privatboliger og næringsbygg/industri. Kundene er nettselskap i hele Norge. EB Energi og Miljø AS arbeider med relevante energi- og miljøaktiviteter i Buskerud-regionen som bygger opp under EBs visjon og verdigrunnlag. Ved utgangen av året var det 15 ansatte i El-Tilsynet AS, hvorav 5 kvinner. EB Energi og Miljø AS har ingen fast ansatte. Økonomiske resultater Sum driftsinntekter for konsernet ble 1 883,4 mill kr og for Energiselskapet Buskerud AS 70,2 mill kr. Tilsvarende tall for 2010 var henholdsvis 1 940,9 mill kr for konsernet og 63,9 mill kr for Energiselskapet Buskerud AS. For ytterligere informasjon henvises det til note 22 til konsernregnskapet. Driftsresultatet for konsernet ble 670,6 mill kr mot 647,0 mill kr i For Energiselskapet Buskerud AS ble driftsresultatet -9,8 mill kr mot -8,7 mill kr i Konsernet oppnådde et overskudd etter skatt på 254,8 mill kr, hvorav majoritetens andel utgjorde 235,6 mill kr. Tilsvarende tall for 2010 var 275,6 mill kr og 261,8 mill kr. I 2011 ble resultat etter skatt for Energiselskapet Buskerud AS 190,5 mill kr mot 225,8 mill kr i Styret er tilfreds med resultatene for å bedømme selskapets resultat og stilling. Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Resultatdisponering Styret foreslår at årets overskudd etter skatt for Energiselskapet Buskerud AS NOK disponeres på følgende måte: NOK ,- avsatt til utbytte NOK ,- overføres til annen egenkapital Finansiell risiko Den dominerende risikoen for EBs økonomiske utvikling er knyttet til fremtidig kraftprisnivå. Det er etablert en prissikringsstrategi med tilhørende risikorammer og rapporteringsrutiner for å avdempe de resultatmessige konsekvensene av prisvariasjoner i kraftmarkedet. For ytterligere redegjørelse om konsernets finansielle risiko vises det til note 5 til konsernets årsregnskap. Kapitalstruktur Samlet balanse utgjorde ved årsskiftet 4 978,5 mill kr for Energiselskapet Buskerud AS. For konsernet utgjorde samlet balanse ved årsskiftet 8 782,3 mill kr. Rentebærende gjeld for konsernet utgjorde ved utgangen av året 3 182,7 mill kr. På tilsvarende tidspunkt i 2010 var gjelden 3 490,2 mill kr. Totalt tilførte midler fra driften av virksomhetene i konsernet utgjorde i ,8 mill kr mot 450,2 mill kr i Netto kontantstrøm til investeringer i 2011 var 408,9 mill kr. Likviditeten i Energiselskapet Buskerud AS og konsernet er tilfredsstillende. Likvidbeholdningen i konsernet pr var på 179,0 mill kr. I forhold til samme tidspunkt i 2010 er dette en reduksjon på 416,3 mill kr. Endringen er i hovedsak knyttet til kontantstrøm til og fra finansieringsaktiviteter. Bokført egenkapital i Energiselskapet Buskerud AS var per på 1 105,7 mill kr. Egenkapitalen i konsernet var per på 2 400,7 mill kr. Dette utgjør en bokført egenkapitalandel på 22,2 prosent i Energiselskapet Buskerud AS og 27,3 prosent i konsernet. Fri egenkapital i Energiselskapet Buskerud AS utgjorde ved utgangen av året 607,8 mill kr. Styret mener at egenkapitalen i Energiselskapet Buskerud AS og konsernet er tilfredsstillende. EB har en offentlig tjenestepensjonsordning for medarbeidere som er ansatt før 1. januar Per har EB et ikke resultatført PERSONALFORHOLD, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET estimatavvik på 264 mill kr (korridor). Fra 1. januar 2013 er det ikke Året 2011 har vært et år hvor flere nøkkelmedarbeidere i konsernet brått har blitt revet bort. Thorstein Thiseth som var konser- lenger anledning for korridorløsning i regnskapet etter IFRS og pensjonsforpliktelsen må fra dette tidspunkt oppføres i balansen til virkelig verdi. nansvarlig for forretningsområdene Infrastruktur og Tjenester og Det vises for øvrig til note 4 til konsernregnskapet. administrerende direktør i EB Nett AS og døde 17. desember i fjor. Styrets tanker går til alle etterlatte etter medarbeidere som har falt Eierforhold fra i året som har gått. Energiselskapet Buskerud AS eies av Drammen kommune og Buskerud fylkeskommune gjennom Vardar AS, hver med en eierandel på 50 prosent. Arbeidsmiljøet i konsernet er godt. Energiselskapet Buskerud AS har forretningskontor i Drammen. Det totale sykefraværet for 2011 har vært dager. Dette utgjør 6,3 prosent av total arbeidstid i året. Personalforhold, helse, miljø og sikkerhet Året 2011 har vært et år hvor flere nøkkelmedarbeidere i konsernet brått Pr var det 427 ansatte i konsernet hvorav 85 var kvinner (20,0 prosent). har blitt revet bort. En av disse, Thorstein Thiseth, var konsernansvarlig for forretningsområdene Infrastruktur og Tjenester og administrerende direktør i EB Nett AS døde 17. desember i fjor. Styrets tanker går til alle EB har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling etterlatte etter medarbeidere som har falt fra i året som har gått. mellom kvinner og menn. Arbeidsmiljøet i konsernet er godt. Styret i Energiselskapet Buskerud AS består av ni medlemmer hvorav tre av seks aksjonærvalgte styremedlemmer er kvinner. Det totale sykefraværet for 2011 har vært dager. Dette utgjør 6,3 prosent av total arbeidstid i året. YTRE MILJØ EBs ulike virksomheter medfører i sin alminnelighet lite forurensing av det ytre miljø. Selskapene i EB har ikke prosjekter under Pr var det 427 ansatte i konsernet hvorav 85 var kvinner (20,0 prosent). planlegging eller utførelse som påvirker miljøet eller medfører naturinngrep utover det som er vanlig for denne type virksomheter. EB har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. EB er som langsiktig aktør i kraftnæringen, bevisst på å velge løsninger som fremmer et godt miljø for fremtiden. Styret i Energiselskapet Buskerud AS består av ni medlemmer hvorav fire er kvinner. Ytre miljø EBs ulike virksomheter medfører i sin alminnelighet lite forurensing av det ytre miljø. Selskapene i EB har ikke prosjekter under planlegging eller utførelse som påvirker miljøet eller medfører naturinngrep utover det som er vanlig for denne type virksomheter. EB er som langsiktig aktør i kraftnæringen, bevisst på å velge løsninger som fremmer et godt miljø for fremtiden. Ved utgangen av året (eksklusive tilknyttede selskaper) hadde forretningsområde Tjenester 88 ansatte, herav 33 kvinner. Sykefraværet har i 2011 vært på dager eller 7,6 prosent. Etter utgangen av regnskapsåret har det ikke inntruffet vesentlige forhold som det ikke er tatt hensyn til i årsoppgjøret og som er viktig for 10 EB ÅRSRAPPORT 2011 EB ÅRSRAPPORT

7 ÅRSBERETNING STYRET Utsikter fremover EB har en strategi som innebærer langsiktig vekst innenfor forretningsområdene Produksjon og Infrastruktur. Veksttakt og øvrig videreutvikling skal løpende vurderes utfra de industrielle muligheter som til enhver tid foreligger, finansiell og strategisk attraktivitet samt hvilke finansieringsmuligheter EB har til rådighet. oppnås. Prisdannelsen på elsertifikater vil være knyttet til størrelser og lønnsomheter til de aktuelle fornybare kraftprosjektene som utvikles. EB er godt posisjonert i dette markedet gjennom investeringene i Norsk Grønnkraft AS, Midtfjellet Vindkraft AS, Zephyr AS og andre enkeltprosjekter som er under utvikling. Inntektene til nettselskapene fastsettes av myndighetene gjennom et innteksreguleringsregime. Over tid skal inntektene være tilstrekkelig til å gi en økonomisk avkastning på investert kapital som står i forhold til risikoen til slik monopolbasert virksomhet. I perioder er imidlertid investeringsbehovet så stort at kontantstrømmen fra driften alene ikke er tilstrekkelig finansieringskilde. EB er fortiden inne i en slik periode. EBs planer innen oppgradering og utvidelser av egne kraftproduksjonsog nettanlegg og planene for bygging av ny fornybar kraftproduksjon er ambisiøse. Likeså er EBs planer om å bidra til utvikling av nye strukturelle og verdiskapende løsninger i bransjen, regionalt og nasjonalt. Styret vil arbeide for å realisere ovennevnte industrielle muligheter for EB. Norges nasjonale mål om reduserte klimautslipp og en betydelig økning i produksjonen av ny fornybar kraftproduksjon, gir kraftbransjen mange nye investeringsmuligheter og store utfordringer i gjennomføringen av disse. Etablering av et felles norsk-svensk elsertifikatmarkedet fra 1. januar 2012 medfører at investeringer i prosjekter som gir ny fornybar kraft vil motta elsertifikater i forhold til fornybarandel av den nye kraftproduksjonen. Alle kraftleverandører som selger kraft til sluttkunder må fra samme tidspunkt kjøpe elsertifikater for en andel av sin samlede leveranse. På denne måten skapes et marked og en løpende verdifastsettelse på elsertifikatene. Innen 2020 skal det være etablert ny kraftproduksjon som er elsertifikat-berettiget i Norge og Sverige på 26,2 TWh. Elsertifikatplikten for kraftleverandørene vil sikre myndighetene at dette målet Styret er av den oppfatning at elsertifikat-ordningen er en god løsning for å sikre investeringer i ny fornybar kraft. Norges forpliktelser i forhold til fornybarhetsdirektivet vil medføre at kraftpriser i Norge vil bli satt under press nedover og redusere avkastningen på tidligere kraftverksinvesteringer. Styret anser at investeringer i attraktive prosjekter som er sertifikatberettiget vil bidra til å sikre en akseptabel avkastning på EBs samlede virksomhet de neste 10 årene. EBs nettanlegg står foran en periode med betydelige investeringer i forsterkninger, samt nye linjer og transformatoranlegg. Dette er nødvendig for å sikre en tilfredsstillende leveringskvalitet og redusere risikoen ytterligere for store strømutfall. EB vil videreføre planene for utbygging av fiberbasert bredbånd i Buskerud og tilstøtende områder og søke samordning med tilsvarende bredbåndsaktiviteter der det kan gi grunnlag for skalaeffekter og verdiutvikling. Ulike partnerskapsmodeller kan være aktuelle. EBs ambisjon er fortsatt vekst og utvikling av entreprenørvirksomheten og ulike partnerskapsmodeller kan også her være aktuelle. Styret har merket seg myndighetenes nye signaler knyttet til bransjestrukturen og ønsker velkommen en periode hvor det igjen kan bli aktuelt for EB å arbeide aktivt med strukturelle prosesser innenfor den tradisjonelle elforsyningen. Parallelt vil styret sammen med eierne arbeide med ulike modeller som kan sikre EBs finansielle handlingsrom samtidig som ønsket utbyttegrad blir tilfredsstilt. Styret forventer en tilfredsstillende utvikling for alle forretningsområdene i konsernet. Styret vil takke alle medarbeidere i EB for godt utført arbeid i Drammen, 16. april EB ÅRSRAPPORT 2011 Petter Mæhlum Ansattes representant Lene Fauske Brataas Pål Skjæggestad Administrerende direktør Marit Ektvedt Kjær Rune Bæver Morten André Yttreeide Wenche Ravlo Ragnar Søegaard Styrets leder Fredrik Vogt-Lorentzen Nestleder Bjørgun Hysing 13 EB ÅRSRAPPORT 2011

8 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Årsregnskap EB 2011 KONSERN Resultat konsern Balanse konsern Kontantstrømoppstilling konsern Endringer i konsernets egenkapital NOTER NOTE 1. Grunnlag for regnskapet NOTE 2. Regnskapsprinsipper Basisprinsipper Konsolideringsprinsipper Segmentinformasjon Omregning av fremmed valuta Varige driftsmidler Immaterielle eiendeler Finansielle eiendeler Derivater og sikring Varer Kundefordringer Kontanter og kontantekvivalenter Innlån Skatt Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte Avsetninger Inntektsføring Leieavtaler Utbytte NOTE 3. Estimater, usikkerhet m.m NOTE 4. Fremtidige endringeri regnskapsprinsipper NOTE 5. Risiko NOTE 6. Segmentinformasjon NOTE 7. Varige driftsmidler NOTE 8. Immaterielle eiendeler NOTE 9. Leieavtaler NOTE 10. Tilknyttede selskaper NOTE 11. Finansielle instrumenter NOTE 12. Andre langsiktige fordringer NOTE 13. Varer NOTE 14. Kundefordringer tap på krav NOTE 15. Tilvirkningskontrakter NOTE 16. Aksjer i andre selskaper NOTE 17. Bankinnskudd NOTE 18. Aksjekapital og aksjonærinformasjon NOTE 19. Ansvarlig lån NOTE 20. Langsiktig rentebærende gjeld NOTE 21. Pensjoner NOTE 22. Driftsinntekter og andre driftskostnader NOTE 23. Lønn og personalkostnader NOTE 24. Andre finansinntekter og andre finanskostnader NOTE 25. Skatt NOTE 26. Nærstående parter NOTE 27. Pantstillelser NOTE 28. Utbytte ENERGISELSKAPET BUSKERUD AS Resultat Energiselskapet Buskerud AS Balanse Energiselskapet Buskerud AS Kontantstrømoppstilling Energiselskapet Buskerud AS Noter NOTE 1. Regnskapsprinsipper NOTE 2. Salgsinntekter NOTE 3. Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser m.m NOTE 4. Finansposter NOTE 5. Skatt NOTE 6. Varige driftsmidler NOTE 7. Leieavtaler NOTE 8. Risiko NOTE 9. Mellomværende med selskap i samme konsern og tilknyttede selskap NOTE 10. Langsiktige fordringer og gjeld NOTE 11. Varer NOTE 12. Datterselskap, tilknyttet selskap m.m NOTE 13. Bankinnskudd NOTE 14. Aksjekapital og aksjonærinformasjon NOTE 15. Egenkapital NOTE 16. Pensjoner NOTE 17. Pant og garantier EB ÅRSRAPPORT

9 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Resultat konsern Balanse konsern Beløp i NOK 1000 Note Beløp i NOK 1000 Note Driftsinntekter Verdiendring kraft- og valutaderivater 5, Sum driftsinntekter og verdiendring kraft- og valutaderivater Kjøp av varer og energi Lønn og andre personalkostnader 21, Ordinære avskrivninger 7, Andre driftskostnader 9, Sum driftskostnader Driftsresultat Resultat tilknyttede selskaper Renteinntekt ansvarlig lån Andre finansinntekter 17, Verdiendring finansielle derivater Rentekostnad ansvarlig lån Andre finanskostnader 11,20, Netto finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat Årsresultat fordeles som følger: Minoritetens andel Majoritetens andel Årsresultat Andre inntekter og kostnader - utvidet resultatregnskap konsern Beløp i NOK 1000 Note Årsresultat Endring av virkelig verdi sikringsinstrumenter ved kontantstrømsikring Skatt relatert til andre inntekter og kostnader 11, Sum andre inntekter og kostnader Totalresultat Immaterielle eiendeler Goodwill Sum immaterielle eiendeler Fallrettigheter Varige driftsmidler Sum varige driftsmidler Investeringer i tilknyttet selskap Investeringer i aksjer Andre langsiktige finansielle eiendeler Andre langsiktige fordringer 11, Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Varer Kundefordringer 11,14, Andre kortsiktige fordringer Andre kortsiktige finansielle eiendeler Bankinnskudd og kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Minoritetsinteresser Sum Egenkapital Utsatt skatt Pensjonsforpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld 11,20, Ansvarlig lån Andre langsiktige finansielle forpliktelser Sum langsiktig gjeld Leverandørgjeld Rentebærende lån Betalbar skatt Andre kortsiktige finansielle forpliktelser Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Drammen, 16. april 2012 Totalresultat fordeles som følger: Minoritetens andel Majoritetens andel Totalresultat Ragnar Søegaard Styrets leder Fredrik Vogt-Lorentzen Petter Mæhlum Morten Andre Yttreeide Marit Kjær Bjørgun Hysing Rune Bæver Wenche Ravlo Lene Fauske Brataas Pål Skjæggestad Administrerende direktør 16 EB ÅRSRAPPORT 2011 EB ÅRSRAPPORT

10 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Kontantstrømoppstilling konsern Endringer i konsernets egenkapital Beløp i NOK 1000 Note Kontantstrøm fra driften Årets resultat før skatt Andel resultat i tilknyttet virksomhet Periodens betalte skatter Gevinst og tap ved salg av driftsmidler Ordinære avskrivninger 7, Verdiendringer finansielle derivater Endringer i fordringer, kreditorer og tidsavgrensninger ) Netto likviditetsendring fra virksomheten Kontantstrøm til investeringer Kjøp varige driftsmidler Forskudd til leverandører Salg varige driftsmidler Investering i tilknyttet virksomhet Utbetalinger ved kjøp av aksjer i andre foretak Endringer i andre investeringer Netto kontantstrøm til investeringer Kontantstrøm til finansieringsaktiviteter Opptak av langsiktig gjeld Nedbetaling av langsiktig gjeld Utbetalt utbytte Mottatt utbytte fra tilknyttet selskap Kjøp av minoritet (se endringer i konsernets egenkapital) Netto kontantstrøm til/fra finansieringsaktiviteter Beløp i NOK 1000 Aksjekapital Overkursfond Kontantstrømsikring Opptjent egenkapital Minoritet Sum egenkapital Egenkapital pr Årsresultat Andre inntekter og kostnader Totalresultat Likvidering av aksjer i datter Korreksjon av minoritet Utbytte Egenkapital pr Årsresultat Andre inntekter og kostnader Totalresultat Utbytte Kjøp av minoritet Korreksjon av minoritet Egenkapital pr Netto endring i likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning inn i perioden ) Likviditetsbeholdning ut av perioden ) Herav: Mottatte renter Betalte renter ) Herav bundne midler I tillegg har konsernet 615 mill kr i ubenyttede trekkfasiliteter EB ÅRSRAPPORT 2011 EB ÅRSRAPPORT

11 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Noter NOTE 1 GRUNNLAG FOR REGNSKAPET Energiselskapet Buskerud AS avlegger konsernregnskap for 2011 i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU. Selskapet og dets datterselskaper er hjemmehørende i Norge. Hovedkontoret har adresse Ingeniør Rybergsgate 99, 3027 Drammen. Konsernregnskapet er tilgjengelig på men kan eventuelt utleveres ved forespørsel. Energiselskapet Buskerud AS forretningsvirksomhet omfatter forretningsområdene Produksjon, Infrastruktur, Entreprenør, Tjenester, Forretningsutvikling og finansielt eierskap og Konsernfunksjoner. KONSERNFUNKSJONER Finans og økonomi Risikostyring IKT Forretningsutvikling HR Informasjon og samfunnskontakt Forretningsområde Produksjon består av datterselskapene EB Kraftproduksjon AS og engrosvirksomheten i EB Handel AS. I tillegg inngår de tilknyttede selskapene Hadeland Kraft AS, Hellefoss Kraft AS, Norsk Grønnkraft AS og Godfarfoss Kraft AS. EB Kraftproduksjon AS har 100 prosent eierskap i 13 kraftstasjoner, i tillegg har selskapet direkte og indirekte deleierskap i flere mindre kraftverk. EBs andel av samlet produksjon for de kraftverkene EB har eierskap i var i 2011 på GWh. Gjennomsnittlig årsproduksjon de siste ti årene ( ) har vært på 2330 GWh. Forretningsområde Infrastruktur omfatter EBs aktiviteter innen kraftnett og varmevirksomhet. Forretningsområdet består av datterselskapet EB Nett AS og de tilknyttede selskapene Hadeland Energi AS/ Hadeland EnergiNett AS og Drammen Fjernvarme AS. EB Nett AS eier regionalnettet i Buskerud fylke og distribusjonsnettet i Drammen kommune, Kongsberg kommune og Nedre Eiker kommune. Hadeland Energi Nett AS eier distribusjonsnettet i kommunene Gran, Lunner og Jevnaker. EBs engasjement innen utbygging og drift av fjernvarmeanlegg gjøres gjennom eierskapet i selskapene Drammen Fjernvarme AS og Miljøvarme VSEB AS (rapporteres under forretningsområdet Forretningsutvikling og finansielt eierskap). EB har som strategi å være en pådriver i utviklingen av lønnsomme og miljøvennlige energiløsninger primært i Buskerudregionen, men også i andre områder. Konsernfunksjonene er konsernledelsens redskap for styring, kontroll og utnyttelse av samordningsgevinster på tvers av forretningsområdene. Regnskapet er godkjent av styret NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER Denne noten omhandler de viktigste regnskapsprinsipper som er lagt til grunn ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. 2.1 Basisprinsipper Regnskapet er avlagt basert på et historisk kost prinsipp med unntak av derivater og tilgjengelig for salg investeringer som har blitt verdsatt til virkelig verdi. Regnskapet er avlagt i hele tusen norske kroner såfremt ikke annet er angitt. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av konsernets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger eller høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 3. Endring i regnskapsprinsipper IAS 24 og IFRS 7 er innarbeidet i For øvrig anvendes de samme regnskapsprinsippene i 2011 som de som ble anvendt i 2010 regnskapet. Konsernet har ikke valgt tidliganvendelse av noen nye eller endrede IFRSfortolkninger. FORRETNINGSOMRÅDE PRODUKSJON DATTERSELSKAP EB Kraftproduksjon AS EB Handel AS (Engros) TILKNYTTEDE SELSKAP Hadeland Kraft AS Hellefoss Kraft AS Norsk Grønnkraft AS Godfarfoss Kraft AS INFRA- STRUKTUR EB Nett AS Drammen Fjernvarme AS Hadeland Energi AS Hadeland EnergiNett AS ENTREPRENØR EB Energimontasje AS Hadeland NettPartner AS EB Elektro AS Nordi-consult AS Kontaktledning Sørvis Anlegg AS TJENESTER EB Kontakt AS EB Kundeservice AS EB Fibernett AS EB Handel AS (strømsalg sluttbruker) Hadeland og Ringerike Bredbånd AS Hadeland Energi Strøm AS FORRETNINGS- UTVIKLING OG FINANSIELT EIERSKAP Eltilsynet AS EB Energi og Miljø AS Btek Buskerud Teknologi AS 2VK Invest AS Miljøvarme AS Forretningsområde Entreprenør består av datterselskapene EB Energimontasje AS, Hadeland NettPartner AS, EB Elektro AS og Btek - Buskerud Teknologi AS. I tillegg inngår de tilknyttede selskapene NordiConsult AS og Kontaktledning Sørvis Anlegg AS i forretningsområdet. Forretningsområdets hovedprodukter er el-montasje og vedlikehold for energiselskap og større industrivirksomheter. Virksomheten utfører alle typer arbeid fra svakstrømsanlegg og fiberteknologi til høyspent anlegg til og med 440 kv. Forretningsområde Tjenester består av datterselskapene EB Kontakt AS, EB Fibernett AS, EB Kundeservice AS og sluttbruker omsetningen i EB Handel AS. I tillegg inngår de tilknyttede selskapene Hadeland og Ringerike Bredbånd AS og Hadeland Energi Strøm AS. EB tilbyr bredbåndstjenester (internett, TV og telefoni) over egen fiberinfrastruktur til kunder i Drammen, Nedre Eiker, Kongsberg, Øvre Eiker og Svelvik. I 2010 startet selskapet salg og utbygging i Sande kommune. Gjennom Hadeland og Ringerike Bredbånd AS deltar EB i utbyggingen av bredbåndsnettet i Hadelandskommunene. Forretningsområdet Tjenester omfatter også salg av strøm til sluttbrukere. Forretningsområde Forretningsutvikling og finansielt eierskap består av datterselskapene El-Tilsynet AS, EB El-Bil AS og virksomhetsområdet Nødstrøm i EB Handel AS. I tillegg inngår de tilknyttede selskapene 2VK Invest AS og Miljøvarme VSEB AS. Miljøvarme VSEB utvikler anlegg for levering av ferdig varme basert på fornybar energi. Selskapet utvikler, bygger, eier og driver anleggene selv, og selger varmen ved å varme opp kundenes egne vannbårne nett. Energikilden er i hovedsak biobrensel. Forretningsområde Konsernfunksjoner ivaretar fellesoppgaver innen finans og regnskap, risikostyring, IKT, personal- og organisasjonsutvikling og informasjon/samfunnskontakt, samt eiendomsdriften i konsernet. 2.2 Konsolideringsprinsipper a) Datterselskaper Datterselskap er selskaper der konsernet har makt til å utforme enhetens finansielle og operasjonelle retningslinjer (kontroll), normalt gjennom aksjeeie med mer enn halvparten av stemmerettene. I kontrollvurderingen inkluderes også virkningen av potensielle stemmeretter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Konsernet vurderer også om det foreligger kontroll der man ikke har mer enn 50 prosent av stemmerettene, men likevel i praksis er i stand til å styre finansielle og operasjonelle retningslinjer (såkalt faktisk kontroll). Faktisk kontroll kan oppstå i situasjoner hvor øvrige stemmeretter er spredt på et stort antall eiere som ikke realistisk er i stand til å organisere sin stemmegivning. I vurderingen av faktisk kontroll tillegges det faktum at konsernet kan velge det styret de ønsker, avgjørende vekt. Datterselskaper konsolideres fra det tidspunktet hvor konsernet oppnår kontroll, og konsolideringen opphører når kontrollen over datterselskapet opphører. Datterselskapet har samme rapporteringsperiode som morselskapet og anvender likeartede regnskapsprinsipper. Ved kjøp av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av overførte eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Minoritetsinteressen i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler. Utgifter knyttet til virksomhetssammensluttningen kostnadsføres når de påløper. Når virksomhet erverves i flere trinn skal eierandel fra tidligere kjøp verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet med resultatføring av verdiendringen. Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget skal 20 EB ÅRSRAPPORT 2011 EB ÅRSRAPPORT

12 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN i henhold til IAS 39 resultatføres eller føres som en endring i det utvidete resultatregnskapet dersom det betingede vederlaget klassifiseres som en eiendel eller gjeld. Det foretas ikke ny verdimåling av betingende vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen. Dersom summen av vederlaget, virkelig verdi av tidligere eierandeler og eventuell virkelig verdi av minoritetsinteressen overstiger virkelig verdi av identifiserbare nettoeiendeler i det oppkjøpte selskapet, balanseføres differansen som goodwill. Er summen lavere enn selskapets netto eiendeler, resultatføres differansen. Konserninterne transaksjoner, mellomværender, inntekter og kostnader elimineres. Gevinst- og tapselementet i en balanseført eiendel oppstått som følge av en konsernintern transaksjon, elimineres også. Regnskapene til datterselskapene omarbeides om nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. b) Endring i eierinteresser i datterselskaper uten tap av kontroll Transaksjoner med minoritetsinteresser som ikke medfører tap av kontroll, behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kjøp føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført verdi av netto eiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til minoritetseierne føres tilsvarende mot egenkapitalen. c) Avhending av datterselskaper Ved tap av kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat omklassifiseres til resultatet. d) Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er enheter der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 og 50 prosent av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Investeringen regnskapsføres på kjøpstidspunktet til anskaffelseskost og konsernets andel av resultatet i etterfølgende perioder inntektsføres eller kostnadsføres. Balanseført beløp inkluderer eventuell implisitt goodwill identifisert på kjøpstidspunktet. Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, omklassifiseres kun en forholdsmessig andel av beløp som tidligere er ført i utvidet resultat til resultatet. Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringen. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet føres i utvidet resultat i konsernet og tillegges også balanseført beløp for investeringene. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført beløp av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har pådratt seg forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet. Konsernet avgjør ved slutten av hver regnskapsperiode hvorvidt det foreligger nedskrivningsbehov på investeringen i det tilknyttede selskapet. I så fall beregnes nedskrivningsbeløpet som forskjellen mellom gjennvinnbart beløp av investeringen og dens bokførte verdi og resultatfører differansen på regnskapslinjen «Andel resultat i tilknyttede selskaper». Dersom det oppstår gevinst eller tap på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper regnskapsføres kun den forholdsmessige andelen som knytter seg til aksjonærer utenfor konsernet. Urealiserte tap elimineres med mindre det foreligger et nedskrivningsbehov på eiendelen som var gjenstand transaksjonen. Der det har vært nødvendig er regnskapene i de tilknyttede selskapene omarbeidet for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er resultatført. e) Deleide kraftverk Deleide kraftverk er kraftverk som konsernet har felles kontroll over gjennom en kontraktsfestet avtale mellom partene. Et deleid kraftverk er en egen enhet hvor hver av partene har sin eierandel og hvor det er felles kontroll. Produsert kraft med unntak av konsesjonskraft, disponeres av medeierne direkte. Et av eierselskapene står for den løpende drift av anlegget og får refundert øvrige driftsutgifter fra de øvrige deltakerne. Deltakerne har hver skutt inn sin andel av anleggskapitalen i form av direkte investeringer. Langsiktig gjeld er tatt opp direkte av eierselskapene og inngår i konsernets samlede langsiktig gjeld. Kraftverkene tas inn som felleskontrollert eiendel med konsernets andel av inntekter, kostnader, eiendeler og kortsiktig gjeld. 2.3 Segmentinformasjon Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen. For nærmere opplysninger om grunnlaget segmentinformasjonen er utarbeidet ut fra, og fra hvilke typer produkter og tjenester hvert segment har inntekter, se note 1 Grunnlag for regnskapet og note 6 Segmentinformasjon. 2.4 Omregning av fremmed valuta Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden. Valutaeffekter på ikke-pengeposter, slik som aksjer, klassifisert som tilgjengelig for salg og valutakontrakter som anses som kontantstrømsikring føres mot utvidet resultat. 2.5 Varige driftsmidler Konsernet er offentlig eid og konsernets konsesjoner er dermed evigvarende. Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmiddelet. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital som skyldes sikring av kontantstrøm i fremmed valuta ved kjøp av driftsmidler. Påfølgende påkostninger eller utskiftninger legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at framtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften, vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Det utføres planlagt, periodisk vedlikehold med varierende varighet på produksjonsanleggene basert på forutgående tilstandskontroll. Større utskiftninger og/eller periodisk vedlikehold skilles ut som egen eiendel og avskrives separat frem til neste periodiske vedlikehold av komponenten. Når et slikt vedlikehold balanseføres, skal balanseført verdi av komponenten som eventuelt skiftes ut, fraregnes. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. Gevinst/tap ved salg av driftsmidler fremkommer som differansen mellom salgspris og balanseført verdi og innregnes i resultatregnskapet. Ved salg av en andel av driftsmiddel som resulterer i en felleskontrollert eiendel, er transaksjonen klassifisert som partielt salg av driftsmiddelet. Gevinst er regnskapsført for den andel av driftsmiddelet som er solgt. Kraftverkene er dekomponert i følgende sju delkomponenter; Tunnel, sjakt og bassenger sprengt i fjell Tunnel, sjakt, bassenger sprengt i fjell og deretter bearbeidet Lukedam Luker Turbin Trafo og samleskinne for elektroteknisk utstyr Kontrollanlegg Avskrivningsprinsipper: Tomter og anlegg sprengt i fjell har tidsubegrenset levetid og er ikke gjenstand for avskrivninger. Vannfallsrettigheter er balanseført til kostpris og er klassifisert som materiell eiendel. Levetiden er tidsubegrenset og fallrettigheter er derfor ikke gjenstand for avskrivninger. Andre driftsmidler avskrives lineært over driftsmiddelets gjenværende levetid. Driftsmidlenes gjenværende utnyttbare levetid og eventuell restverdi, revurderes på balansedagen og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Gevinst og tap på driftsmidler utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi, og resultatføres ved avhendelse. Verdifall Anleggsmidler vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at framtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader, og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved indikasjon på at verdifallet er reversert gjøres det en vurdering av gjenvinnbart beløp og en eventuell reversering foretas regnskapsmessig. 2.6 Immaterielle eiendeler a) Goodwill Goodwill er forskjellen mellom vederlag ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttet selskap er inkludert i investeringen i tilknyttet selskap og testes for nedskrivning som en del av balanseført verdi på investeringen. Goodwill testes årlig for verdifall, eller oftere om det forekommer hendelser eller endrede omstendigheter som indikerer et mulig verdifall. Godwill balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill vedrørende den solgte virksomheten. Verdiforringelse av goodwill og immaterielle eiendeler Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for årlig verdifall. Nedskrivningstesten gjennomføres ved å beregne den kontantstrømgenererende enhetens gjenvinnbare beløp (tilsvarende bruksverdien) og måle denne mot balanseført verdi. Dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi nedskrives verdien til gjenvinnbart beløp. b) Teknologi, varemerker og lisenser Separat anskaffede teknologi, varemerker og lisenser regnskapsføres til historisk anskaffelseskost. Teknologi, varemerker og lisenser som er anskaffet i en virksomhetssammenslutning blir balanseført til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet. Teknologi, varemerker og lisenser avskrives etter den lineære metode over forventet utnyttbar levetid. c) Kontraktsfestede kundeforhold Kontraktsfestede kundeforhold anskaffet i virksomhetssammenslutninger blir balanseført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Kundeporteføljer har begrenset utnyttbar levetid og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte avskrivninger. Avskrivning foretas lineært over kundeforholdets forventede levetid. 2.7 Finansielle eiendeler Generell beskrivelse Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: til virkelig verdi over resultatet utlån og fordringer finansielle eiendeler tilgjengelige for salg Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen, og foretas ved anskaffelse. Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på transaksjonstidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet, regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi, og transaksjonskostnader resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører, eller når disse rettighetene er blitt overført, og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg vurderes til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Lån, fordringer og holdt til forfall investeringer regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, inkludert renteinntekt og utbytte, medtas i resultatregnskapet i den perioden de oppstår. a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger, eller dersom ledelsen velger å klassifisere den i denne kategorien. Kategorien har to underkategorier: finansielle eiendeler holdt for handelsformål finansielle eiendeler som ledelsen initielt har valgt å klassifisere til virkelig verdi over resultatet Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en regnskapsmessig sikring. Eiendeler klassifiseres som omløpsmidler hvis de holdes for handelsformål, eller hvis de forventes å bli realisert innen 12 måneder etter balansedagen. b) Utlån og fordringer Utlån og fordringer er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som 22 EB ÅRSRAPPORT 2011 EB ÅRSRAPPORT

13 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN har faste eller bestembare betalinger, og som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Utlån og fordringer klassifiseres som kundefordringer og andre fordringer i balansen (se også note 2.10). c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke tilhører noen annen kategori. De klassifiseres som anleggsmidler så sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen. Eiendelen verdsettes til virkelig verdi og urealisert gevinst eller tap inngår i verdiendringen som føres i utvidet resultat inntil investeringen fraregnes eller vurderes som nedskrivningspliktig. Urealisert gevinst eller tap som en følge av at eiendelen vurderes som nedskrivningspliktig resultatføres. Vurderingen av hvorvidt eiendelen er nedskrivningspliktig på balansedagen tar utgangspunkt i en vurdering av hvorvidt det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler som er tilgjengelig for salg. For aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, vil et betydelig eller langvarig fall i virkelig verdi under anskaffelseskost, være en indikator på at aksjen er verdi forringet. Dersom slike objektive indikatorer foreligger for finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, blir det samlede tapet målt som differansen mellom anskaffelseskost og virkelige verdi, fratrukket eventuelt tidligere resultatførte nedskrivninger. Verdiforringelse på aksjer og tilsvarende instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg ført i resultatregnskapet reverseres ikke gjennom resultatregnskapet. Utbytte fra slike investeringer resultatføres. 2.8 Derivater og sikring Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Konsernet anvender sikringsbokføringsreglene for svært sannsynlige fremtidig transaksjoner (kontantstrømsikring). Ved inngåelsen av en sikringstransaksjon dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, formålet med risikostyringen og strategien bak sikringstransaksjonen. Konsernet dokumenterer også hvorvidt derivatene som benyttes, er effektive i å utlikne endringene i kontantstrøm knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres både ved inngåelsen av sikringen og løpende i sikringsperioden. Virkelig verdi av et sikringsderivat klassifiseres som anleggsmiddel eller langsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er lengre enn 12 måneder. Det klassifiseres som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er mindre enn 12 måneder. Derivater holdt for handelsformål klassifiseres som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld. Kontantstrømsikring Den effektive delen av endring i virkelig verdi på derivater som utpekes som sikringsinstrument og kvalifiserer som kontantstrømsikring, føres mot utvidet resultat. Tap og fortjeneste på den ineffektive delen, resultatføres som finanspost. Beløp som er ført mot utvidet resultat omklas sifiseres til resultatregnskapet i den perioden som den sikrete forpliktelsen eller planlagte transaksjonen (sikringsobjektet) påvirker resultatregnskapet (for eksempel når det planlagte salget finner sted). Når et sikringsinstrument utløper eller selges, eller når en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring, forblir samlet gevinst eller tap ført over utvidet resultat i egenkapitalen og blir omklassifisert til resultatet samtidig med at den planlagte transaksjonen blir resultatført. Hvis en sikret transaksjon ikke lenger forventes å bli gjennomført omklassifiseres balanseført beløp i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet. Derivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring Endringer i virkelig verdi på derivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring, resultatføres som følger: Kraft - og valutaderivater som driftsinntekter Rentederivater som finansposter Konsesjonskraft Konsesjonskraft skal i utgangspunktet sikre kommunene elektrisk kraft til en rimelig pris. Konsernet har en forpliktelse til å levere konsesjonskraft i henhold til gitte konsesjoner. Konsesjonskraft er vurdert som lovpålagt forpliktelse og er således ikke balanseført. 2.9 Varer Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO). Egenproduserte varer inkluderer variable og faste kostnader som kan allokeres basert på normal kapasitetsutnyttelse Kundefordringer Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer på at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunde vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger (inkassotid mer enn 180 dager fra forfall) ansees som indikatorer på at kundefordringen må nedskrives. Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og virkelig verdi. Bokført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatføres som avsetning til tap på fordringer. Når en kundefordring er tapt blir den ført mot avsetningskontoen for tap på fordringer. Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte fordringer reduserer resultatførte tap på fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid samt trekk på kassekreditt. I balansen presenteres kassekreditt under kortsiktig gjeld Innlån Innlån og gjeld regnskapsføres ved første gangs innregning til virkelig verdi, som er mottatt beløp fratrukket transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder måles innlån og gjeld til amortisert kost; forskjeller mellom mottatt beløp fratrukket transaksjonskostnader og innløsningsverdi fordeles over låneperioden ved bruk av effektiv rente-metoden over resultatregnskapet Skatt Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld ved bruk av gjeldsmetoden. Dersom konsernet deltar i en transaksjon om kjøp av en eiendel eller gjeld som ikke er en del av en foretaks integrasjon, regnskapsføres ikke utsatt skatt på transaksjonstidspunktet. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres, eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at framtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datter selskaper og tilknyttede selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig framtid. Beskatning av kraftproduksjonsvirksomheten Utover alminnelig inntektsskatt belastes kraftproduksjonsvirksomheten med naturressursskatt, grunnrenteskatt og eiendomsskatt. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt som beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverkets gjennomsnittlige kraftproduksjon de siste sju årene. Skattesatsen er satt til 1,3 øre per kwh. Naturressursskatten kan avregnes krone for krone mot alminnelig inntektsskatt, og ikke utliknet naturressursskatt kan framføres tillagt renter. Ikke utliknet naturressursskatt klassifiseres som en rentebærende fordring. Grunnrenteskatten utgjør 30 prosent av kraftstasjonenes grunnrenteinntekt. Med utgangspunkt i de enkelte kraftverk, beregnes salgsinntektene ut fra timesoppløste spotmarkedspriser multiplisert med produksjonen i tilhørende tidsavsnitt, med unntak av konsesjonskraft og visse nærmere bestemte kontrakter som inntektsføres med sine virkelige inntekter. Det gis fradrag for driftskostnader, offentlige avgifter samt skattemessige avskrivninger. I tillegg gis det fradrag for en friinntekt beregnet ut fra skattemessig verdi på driftsmidlene multiplisert med en normrente (2,1 prosent for 2011). Se for øvrig Note 25. Kraftverk som har opparbeidet negative grunnrentesaldoer, blir vurdert med hensyn på om selskapet med stor sannsynlighet vil få nyttiggjort disse. Saldoer som selskapet sannsynligvis vil få nyttiggjort, danner grunnlag for utsatt skattefordel i balansen. Akkumulerte renter på negative grunnrentesaldoer inngår i grunnlaget for utsatt skattefordel. Positiv grunnrenteinntekt for et kraftverk reduserer grunnrentesaldoen for dette kraftverket, og reduserer utsatt skattefordel tilsvarende. Negativ grunnrenteinntekt i inntektsåret utover dette, samordnes mot positiv grunnrenteinntekt fra andre kraftverk. Negativ grunnrentesaldo fra inntektsår forut for 2007 kan kun samordnes med positiv grunnrenteinntekt på samme kraftverk. Kraftproduksjonsvirksomheten belastes også med en eiendomsskatt som utgjør inntil 0,7 prosent av beregnet takstverdi (resultatavhengig). Alminnelig inntektsskatt og grunnrenteskatt resultatføres som ordinære skatter. Naturressursskatten samordnes med inntektsskatten. Eiendomsskatt resultatføres som en driftskostnad Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte Selskapene i konsernet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner som pensjonsordninger. Innskuddsplan Selskapet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet og selskapet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag i tilfelle enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetalte innskudd bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere framtidige innbetalinger. Ytelsesplan En ytelsesplan er en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering, og som er finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i konsernet og lønn. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene, justert for ikke resultatførte estimatavvik og ikke resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte framtidige utbetalinger med en diskonteringsrente med utgangspunkt i renten på norske statsobligasjoner med 10 års løpetid. Gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for medlemmene av ytelsesplanene er beregnet til cirka 21 år. Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuar messige forutsetningene utover det største av 10 prosent av verdien av pensjonsmidlene eller 10 prosent av pensjonsforpliktelsene, blir ført i resultatregnskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventede gjennomsnittlige resterende ansettelsesperiode. Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet, med mindre rettighetene etter den nye pensjons planen er betinget av at arbeidstakeren blir værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden). I dette tilfellet amortiseres kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden Avsetninger Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav når: a) det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser b) det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser c) forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Det avsettes ikke for framtidige driftstap. I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav. Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad Inntektsføring Inntekt regnskapsføres når det er sannsynlig at transaksjoner vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte konsernet og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter. Konserninternt salg elimineres. Inntekter fra salg av varer resultatføres når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og avkastning er overført. Tjenester inntektsføres etter hvert som de leveres. Kraftproduksjon Inntekter ved salg av elektrisk kraft vurderes til virkelig verdi, netto etter fradrag for merverdiavgift. Salg av elektrisk kraft inntektsføres på leveringstidspunktet. Nettleie Nettleien inntektsføres på faktureringstidspunktet. Inntektsført beløp det enkelte år tilsvarer periodens leverte volum avregnet til den til 24 EB ÅRSRAPPORT 2011 EB ÅRSRAPPORT

14 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN enhver tid fastsatte tariff. Tariffene styres ut ifra formålet om at den årlige inntekten i størst mulig grad skal være i samsvar med tillatt inntektsnivå, men inntektsført nettleie det enkelte år vil avvike i forhold til inntektsnivået som tillates av regulator (NVE). Differansen mellom tillatt inntektsnivå og inntektsført nettleie er en mer-/mindreinntekt som avregnes mot senere års nettleie. Mer-/mindreinntekten defineres i IFRS som regulatorisk gjeld/eiendel som ikke kvalifiserer til balanseføring. Tilvirkningskontrakter Inntekter fra langsiktige tilvirkingsprosjekter resultatføres i takt med prosjektets fullføringsgrad, når utfallet av transaksjonen kan estimeres på en pålitelig måte. Fremdriften måles som påløpte timer i forhold til totalt estimerte timer. Når transaksjonens utfall ikke kan estimeres pålitelig, vil kun inntekter tilsvarende påløpte prosjektkostnader inntektsføres. I den perioden det blir identifisert at et prosjekt vil gi et negativt resultat, vil det estimerte tapet på kontrakten bli resultatført i sin helhet Leieavtaler En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overfører all risiko og avkastning forbundet med eierskapet. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Selskapene i konsernet har bare inngått operasjonelle leieavtaler. Leiebetalingene innregnes som kostnad i resultatregnskapet lineært over løpetiden til leieavtalen, med mindre et annet systematisk grunnlag gir bedre uttrykk for bruksverdien over tid Utbytte Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen. NOTE 3 ESTIMATER, USIKKERHET M.M. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter. Konsernet utarbeider estimater og gjør forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette, vil sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfallet. Forskjellen som oppstår mellom estimater og virkelig verdi, regnskapsføres i den perioden de blir kjent, dersom de vedrører denne perioden. Dersom forskjellen vedrører både inneværende og fremtidige perioder, regnskapsføres den fordelt på aktuelle perioder. Estimater og forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. Levetid på varige driftsmidler For generell beskrivelse av prinsipper som benyttes, se prinsippnote 2.5. De viktigste estimater som benyttes for levetid bygger på erfaring av faktisk levetid på tilsvarende driftsmidler. Verdiforringelse av varige driftsmidler For å vurdere om driftsmidlene er gjenstand for verdiforringelse benyttes en kontantstrømsmodell. De viktigste nøkkelforutsetninger er forventninger til fremtidig kraftpris og avkastningskrav etter skatt. Pensjonsforpliktelser Konsernets ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser beregnes av ekstern aktuar. Beregningene er basert på standardiserte forutsetninger om døds- og uføreutviklingen, samt andre demografiske forutsetninger utarbeidet av Forsikringsnæringens Hovedorganisasjon. Som grunnlag for beregningene anvendes også en rekke økonomiske forutsetninger; blant annet forventet avkastning på pensjonsmidlene, diskonteringsrente, årlig lønnsvekst, utvikling i G (Folketrygdens grunnbeløp) og regulering av pensjoner. Diskonteringsrenten tar utgangspunkt i 10 års statsobligasjonsrente med et påslag for å justere for at det er lenger løpetid på pensjonsforpliktelsen. De andre økonomiske forutsetningene er basert på forventet langsiktig utvikling i parameterne. Pensjonsmidlene er i stor grad investert i likvide eiendeler som verdsettes til virkelig verdi på balansedagen. Det vurderes å foreligge langt høyere risiko knyttet til estimerte brutto pensjonsforpliktelser enn til estimerte pensjonsmidler (se note 21). NOTE 4 FREMTIDIGE ENDRINGER I REGNSKAPSPRINSIPPER Standarder og fortolkninger som er vurdert til ikke å ha vesentlig påvirkning er ikke opplistet. Endringer til IFRS 7 Finansielle instrumenter - opplysninger Endringen vedrører notekrav i forbindelse med overføring av finansielle eiendeler som konsernet fortsatt har en involvering i. Endringene tar sikte på å gi brukerne et bedre bilde av eksponeringen til foretaket som overfører de finansielle eiendelene. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 7 er satt til 1. juli Konsernet forventer å anvende den endrede standarden fra og med 1. januar IFRS 9 Finansielle instrumenter IFRS 9 erstatter klassifikasjons- og målereglene i IAS 39 Finansielle instrumenter - innregning og måling for finansielle instrumenter. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler som inneholder vanlige lånevilkår regnskapsføres til amortisert kost, med mindre en velger å føre dem til virkelig verdi, mens andre finansielle eiendeler skal regnskapsføres til virkelig verdi. Klassifikasjons- og målereglene for finansielle forpliktelser i IAS 39 videreføres, med unntak for finansielle forpliktelser utpekt til virkelig verdi med verdiendring over resultat ( Fair Value Option ), hvor verdiendringer knyttet til egen kredittrisiko separeres ut og føres over andre inntekter og kostnader. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 9 er satt til 1. januar 2015, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar IFRS 10 Konsoliderte regnskaper IFRS 10 erstatter den delen av IAS 27 som omhandler konsoliderte regnskaper, i tillegg til å ta opp forholdene som diskuteres i SIC-12. IFRS 10 bygger på en enkel kontrollmodell. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 10 er satt til 1. januar 2013, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar IFRS 12 Opplysninger om investeringer i andre selskaper IFRS 12 inneholder alle tilleggsopplysningskrav som tidligere lå i IAS 27 relatert til konsoliderte regnskaper, i tillegg til tilleggsopplysningskravene som tidligere var inkludert i IAS 28 og IAS 31. I tillegg kreves at en rekke ny informasjon gis som tilleggsopplysninger. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 10 er satt til 1. januar 2013, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar IFRS 11 Felles kontrollert virksomhet IFRS 11 erstatter IAS 31 og SIC-13. IFRS 11 beholder noen av de samme begrepene som ble benyttet i IAS 31, men med et endret innhold. IFRS 11 fjerner muligheten til å kunne benytte proposjonal konsolidering for felleskontrollerte foretak (Jointly controlled entities). Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 13 er satt til 1. januar 2013, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar IFRS 13 Virkelig verdi måling IFRS 13 konsoliderer og klargjør veiledningen for hvordan man skal måle virkelig verdi. En rekke standarder krever eller tillater at selskaper måler eller gir tilleggsopplysninger om virkelig verdi for eiendeler, forpliktelser eller egenkapitalinstrumenter. Før utgivelsen av IFRS 13 var det begrenset i veiledningen i hvordan å måle virkelig verdi, og i enkelte tilfeller var ikke veiledningen ensartet. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 13 er satt til 1. januar 2013, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar IAS 19 Ansatteytelser Endringen innebærer at korridorløsningen (utsatt innregning av endringer i pensjonsforpliktelser og eiendeler) ikke lenger er et tillatt alternativ. NOTE 5 RISIKO Noe som vil resultere i høyere volatilitet på balansen for de som benytter korridorløsningen per i dag. Endringene medfører en begrensning i endringene i netto pensjonseiendeler (forpliktelser) innregnet over resultatet til netto renteinntekt (kostnad) og periodens pensjonsopptjening. Forventet avkastning på eiendeler i ordningen vil erstattes med en estimert avkastning basert på markedsrente av foretaksobligasjoner. Ikrafttredelsestidspunktet for endringen i IAS 19 er satt til 1. januar 2013, men endringen er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende den endrede standarden fra og med 1. januar Konsernet vil implementere endringene listet opp ovenfor i tråd med standardenes og fortolkningenes krav til ikrafttredelse, i den grad det er relevant. Konsernets virksomhetsområder omfatter bygging og drift av produksjon og infrastruktur, salg av entreprenørtjenester og salg av strøm og fiberbredbånd. Konsernet har som policy å tilstrebe å redusere risiko til et minimum, hensyntatt sikringskostnader. Styret har gitt klare rammer for risikostyring og det er etablert konsernpolicyer, strategier, systemer og rapporteringsrutiner for en samlet risikostyring av konsernet. Konsernet har inndelt risikofaktorene i fire hovedgrupper; markedsrisiko, finansiell risiko, operasjonell risiko og øvrige risikoområder. Finansiell risiko er ytterligere inndelt i valutarisiko, renterisiko, likviditetsrisiko, kredittrisiko og risiko knyttet til kapitalstyring. 5.1 Markedsrisiko For konsernet er den dominerende markedsrisikoen knyttet til usikkerhet i forhold til fremtidig produksjonsvolum og prisutvikling på kraftleveranser. I motsetning til de øvrige risikoparametere som tilsig/nedbør, endringer i skatter og avgifter, havarier etc., kan prisrisikoen og dermed resultatutviklingen for konsernet styres gjennom bevisst porteføljestyring. Konsernet har klare rammer for styring av risikoen knyttet til kraftpris ved bruk av fysiske og finansielle kraftkontrakter. Det er etablert systemer for prissikring og porteføljestyring og det rapporteres løpende fra disse. Målet med risikostyringen er å oppnå en stor grad av forutsigbarhet i kontantstrøm etter skatt i NOK. På grunn av innretningen på beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt, vil kontantstrøm etter skatt for konsernet være upåvirket av endringer i kraftpris dersom i underkant av 60 prosent av løpende produksjon som selges i markedet til enhver tid er prissikret. Konsernet tar ikke valutarisiko på prissikret volum, jf. avsnitt om Valutarisiko. Grafen under viser utfallsrommet for forventet resultat etter skatt for produksjonsvirksomheten, hvor forventet resultat ved markedspriser ved inngangen av 2012 er indeksert til verdien 100. Utfallsrommet for fremtidig kraftpris er representert ved prosentiler, hvor observert markedspris på rapporteringstidspunktet er 50%-prosentilen. De nærmeste årene er mindre følsomme for kraftprisvariasjoner enn senere år, da en større andel av produksjonen er prissikret Porteføljens verdi % 25% 50% 75% 90% 26 EB ÅRSRAPPORT 2011 EB ÅRSRAPPORT

15 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Konsernet eier i hovedsak elvekraftverk og er fullt ut eksponert for tilsigsrisiko. Grafen under viser samlet historisk produksjon i MWh for de kraftverkene som konsernet har eierskap i pr : MWh Produksjon (MWh) Renterisiko Renterisikoen er knyttet til endringer i fremtidig rentenivå, og påvirker nivået på konsernets fremtidige renteinntekter og rentekostnader. I tillegg er kraftnettvirksomheten eksponert mot endringer i rentenivået, da en av parameterne for beregning av nettselskapets inntektsramme er gjennomsnittlig 5 års statsobligasjonsrente i regnskapsåret. Videre er rentenivået en parameter ved beregning av grunnrenteskatten i produksjonsvirksomheten, jf note Konsernets samlede pensjonskostnader påvirkes også av svingninger i rentenivået. Konsernets finanspolicy tar utgangspunkt i netto renteeksponering ved styring av renterisiko. Dette innebærer at brutto renterisiko på konsernets utestående rentebærende gjeld nettes mot andre regnskapsposter som også er korrelert med renteutviklingen, noe som innenfor konsernets virksomheter inkluderer inntektsrammen for kraftnettsvirksomheten og grunnrenteskatten i produksjonsvirksomheten. I denne sammenheng inkluderes ikke ansvarlige lån i konsernets utestående rentebærende gjeld. Finanspolicyen angir en risikoramme hvor netto renteeksponering til enhver tid skal være mindre enn 30 prosent av netto rentebærende utestående gjeld Sammenhengen mellom inntektsramme og rentenivå Tillatt inntekt (inntektsramme) innenfor kraftnettvirksomheten fastsettes årlig av NVE. Beregningen av inntektsrammen bygger på en overordnet tenkning hvor nettvirksomhetene i snitt skal ha en definert avkastning (NVE-normrente) på investert kapital (avkastningsgrunnlaget). Det enkelte nettselskap får beregnet et avkastningsgrunnlag som delvis er en funksjon av egne investeringer i nettaktiva (40 prosent) og delvis en funksjon av investeringer i nettaktiva i et konstruert normselskap som ville kunne utføre den samme oppgaven som det aktuelle nettselskapet. NVE-normrenten fastsettes på følgende måte: Tabellene under viser endringen i verdi før skatt på kraftderivater ved +/- 20 prosent endring i markedsprisene. Markedsverdi representerer kontraktenes verdi på balansetidspunktet. Tabellene spesifiserer verdiendring knyttet til kontantstrømsikring (føres mot utvidet resultat) og verdiendring på kraftderivatene som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring (føres over resultatet). Øvrige kontrakter, verdiendring over resultatet % Markedsverdi 20% Sikringsinstrumenter med forfall % Markedsverdi 20% Øvrige Øvrige Utvidet resultat før skatt Utvidet resultat før skatt Øvrige kontrakter, verdiendring over resultatet % Markedsverdi 20% -20% Markedsverdi 20% Resultat før skatt Resultat før skatt NVEr = 1,14 * r + 2,39% Hvor r er gjennomsnittlig notering på 5-års statsobligasjon (ST5X) gjennom regnskapsåret. I konsernets rentesikringsstrategi er det forutsatt at hele rentekurven skifter ved renteendringer slik at en renteendring på 1 prosent vil gi en endring i inntektsramme på 1,14 prosent av avkastningsgrunnlaget. Sammenhengen mellom grunnrenteskatt og rentenivå Produksjonsvirksomheten har i tillegg til ordinær inntektsskatt også grunnrenteskatt på 30 prosent av beregnet grunnrenteinntekt. Beregnet friinntekt kommer til fradrag ved fastsettelse av grunnrenteinntekten. Friinntekten skal skjerme en risikofri avkastning (normrente) på skattemessige verdier mot grunnrenteskatt. Normrenten reflekterer risikofri rente og beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig notering på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid i det aktuelle regnskapsåret. Grunnrenteskatteberegningen bidrar således til å redusere konsernets netto renteeksponering med 30 prosent av samlet skattemessig verdi på konsernets kraftverk. Netto renterisiko styres ved å søke en balansert styring av fast og flytende rente. Det er inngått rentebytteavtaler for sikring av fremtidig kontantstrøm. Konsernet anvender ikke sikringsbokføring for renteswapavtalene. Hovedtyngden av konsernets gjeld har flytende rente. Grafen under viser netto renteeksponering for konsernet de neste fem årene under forutsetning av at netto utestående gjeld er uforandret i perioden: 5.2 Finansiell risiko Konsernet har en finanspolicy som er vedtatt av konsernstyret og som gjelder hele konsernet. Konsernpolicyen gir klare retningslinjer og rammer for finansiering av konsernets virksomheter og styring av finansiell risiko. Valutarisiko Valutarisiko er i hovedsak knyttet til usikre kraftsalgsinntekter i euro, som er handelsvaluta på kraftbørsen NASDAQ OMX Commodities. Konsernet skal eliminere all valutarisiko knyttet til prissikret omsetning i euro ved bruk av valutaterminer. Tabellen under viser endringen i verdi før skatt på inngåtte valutaderivater ved +/- 5 prosent endring i valutakursene, spesifisert på valutaderivater som er klassifisert som sikringsinstrumenter (verdiendring føres mot utvidet resultat) og valutaderivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring (verdiendring føres over resultatet). I tillegg vises verdiendring av bankbeholdning i euro ved +/- 5 prosent endring i valutakursene Mnok Posisjon i henhold til rentesikringsstrategi Valuta kurs -5% Markedsverdi Valuta kurs +5% Valuta kurs -5% Markedsverdi Valuta kurs +5% Sum verdiendring valutaderivater Sum verdiendring bankbeholdning 1) Sum Herav resultateffekt Herav egenkapitaleffekt Eksisterende rentebindingsavtaler Hedge friinntektsberegning Netto renteeksponering Netto renteeksponering - nedre grense Hedge inntektsrammeberegning Netto utestående gjeld Netto renteeksponering - øvre grense 1) Markedsverdi på bankbeholdningen i euro vil være negativ i tilfeller hvor man i konsernkontosystemet har trukket på kassekreditten. 28 EB ÅRSRAPPORT 2011 EB ÅRSRAPPORT

16 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Tabellen under viser sensitivitet ved endring i markedsrente med +/-1 prosentpoeng på konsernets rentebærende finansielle instrumenter for 2012, hensyntatt alle avtalte rentebindinger. Alle andre variabler er hold konstant. Netto finans for 2012 er påvirket gjennom endring av den flytende renten som følger: % Markedsverdi 1% -1% Markedsverdi 1% Netto renteinntekt/ -kostnad Verdiendring renteswaper Netto resultateffekt året etter balansedagen Tabellen nedenfor viser forfallsprofil på konsernets finansielle forpliktelser, ikke hensyntatt finansielle derivater knyttet til prissikring av kraftproduksjonen. Pr Etter 2016 Total Rentebærende lån Rentebetalinger på rentebærende lån Ansvarlig lån Rentebetalinger på ansvarlige lån Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld 1) Sum Kredittrisiko Kredittrisiko er knyttet til risiko for at en motpart ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser. Konsernets kjøp og salg av kraft går hovedsakelig via kraftbørsen, samt noen større aktører i bransjen. Handel med finansielle kraftkontrakter cleares som hovedregel via NASDAQ OMX Commodities. Dette innebærer at NASDAQ OMX Commodities trer inn som juridisk motpart og garanterer for oppgjør, hvilket gjør at motpartsrisikoen blir redusert betydelig. Motpartsrisiko for rentebytteavtaler og valutaterminkontrakter reduseres gjennom valg av motparter/banker med høy kredittrating. For konsernets øvrige forretningsområder er hovedtyngden av debitorene privatpersoner som kjøper strøm-, nett- eller fibertjenester. Konsernet har følgelig ingen vesentlig konsentrasjon av kredittrisiko rettet mot et stort volum enkeltkunder. Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses derfor som lav, og historisk sett har det også vært lave tap på fordringer. Oppfølging og innkreving av kundefordringer er sentralisert i et eget selskap i konsernet (EB Kundeservice AS). Konsernet har etablert rutiner for løpende oppfølging av utestående kundefordringer, med spesielt fokus på sluttbrukerkundene. Pr Etter 2015 Total Rentebærende lån Rentebetalinger på rentebærende lån Ansvarlig lån Rentebetalinger på ansvarlige lån Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld 1) Sum ) Balanseposten består av finansielle forpliktelser, hovedsakelig overfor det offentlige og påløpne renter. Grafen under viser tap på fordringer i prosent av total omsetning. 0,18% 0,16% 0,15% 0,14% 0,12% 0,10% 0,08% 0,07% 0,06% 0,04% 0,02% 0,10% 0,14% 0,13% Finansielle derivater er i hovedsak knyttet til prissikring av kraftproduksjonen, jf avsnitt over vedrørende markedsrisiko, og utgjør således ingen likviditetsrisiko. Det stilles likevel garantier for fremtidige finansielle oppgjør mot NASDAQ OMX Commodities. Garantiansvaret er knyttet til differansen mellom dagens markedspriser og kontraktsprisene, og justeres daglig. Tabellen nedenfor viser forfallsprofilen på konsernets finansielle derivater knyttet til prissikring av kraftproduksjonen. Denne forfallsprofilen vil ikke representere noen likviditetsrisiko så lenge konsernets kraftverk i all hovedsak er i normal drift Estimerte utbetalinger valutaterminer Estimerte innbetalinger valutaterminer Estimert netto kontantstrøm valutaterminer Estimerte utbetalinger kraftkontrakter Estimerte innbetalinger kraftkontrakter Estimert netto kontantstrøm kraftkontrakter ,00% År Kapitalstyring Konsernet tilstreber å være en solid forretningsmotpart som oppnår gode betingelser mot sine forretningsmotparter. Gjeldsgraden pr er på 44 prosent. Dette innebærer at konsernet er i en god finansiell posisjon med hensyn på å gjennomføre forestående investeringer og rehabiliteringer. Konsernets maksimale kredittrisiko for regnskapsposter i balansen pr og 2010 er det bokførte beløp som det fremgår av note 11 med unntak av finansielle instrumenter. Konsernets maksimale kredittrisiko for finansielle instrumenter er spesifisert i tabellen som viser forfallsprofil på konsernets finansielle derivater under likviditetsrisiko i denne noten. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko oppstår når det ikke er samsvar mellom kontantstrømmen fra virksomheten og løpetiden på de finansielle forpliktelsene. Kontantstrømmen fra konsernets samlede virksomhet vil med dagens kraftprisnivå innebære at konsernet i et normalt kapitalmarked vil ha tilgang til tilstrekkelig kapital for å refinansiere lån og å finansiere nye prosjekter. Situasjonen i kapitalmarkedet kan imidlertid i korte perioder gjøre det vanskelig selv for solide selskaper å hente tilstrekkelig med kapital. Det er derfor i konsernet etablert risikoramme for likviditetsrisiko hvor målsetningen er å sikre at konsernet også i slike perioder har tilstrekkelig likviditet til å gjennomføre igangsatte aktiviteter og eventuelt tilstrekkelig tid til å tilpasse seg situasjonen ved å redusere aktivitetsnivået. Rentebærende langsiktig gjeld Ansvarlige lån Andre langsiktige finansielle forpliktelser Sum kortsiktig gjeld Bankinnskudd og kontanter Netto gjeld Totalkapital Gjeldsgrad 44 % 44 % 30 EB ÅRSRAPPORT 2011 EB ÅRSRAPPORT

17 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Konsernet har en etablert kapitalstruktur som innebærer at alle eksterne lån, med unntak av ansvarlige lån fra eierne, ligger i morselskapet. All fremtidig finansiering av konsernet vil bli gjort av morselskapet, basert på negativ pantsettelseserklæring. På bakgrunn av omfanget på konsernets kontantstrømsikring og tilhørende mulige konsekvenser for bokført egenkapital og totalkapital, har konsernet sett behov for å hensynta dette i vurderingen av forsvarlig kapitalisering av konsernet. Konsernet har i denne sammenheng en målsetning om at konsernets samlede rentebærende gjeld sett i forhold til konsernets kapitalisering (Rentebærende gjeld og egenkapital) ikke skal overstige 60 prosent. Konsernet har for øvrig fokus på fremtidige kontantstrømmer og sikring av fremtidige kontantstrømmer i kapitalforvaltningen. Rentebærende langsiktig gjeld Rentebærende kortsiktig gjeld Ansvarlige lån Sum gjeld Egenkapital Fond knyttet til kontantstrømssikring Sum kapitalisering Gjeld/Kapitalisering 58,3 % 61,7 % 5.3 Operasjonell risiko Operasjonell risiko er definert som risiko for tap som følge av mangelfulle interne prosesser, menneskelige feil, systemfeil eller eksterne hendelser. Den operasjonelle risikoen er i hovedsak knyttet til konsernets produksjons- og kraftnettsanlegg. Konsernet har lang erfaring med håndtering av operasjonell risiko gjennom ROS-analyser (risiko- og sårbarhetsanalyser) og beredskapsplaner. ROS-analysene danner grunnlag for prioritering av risikoreduserende tiltak. Nettvirksomheten er underlagt en offentlig regulert inntektsramme. Det innebærer at nettvirksomheten innen en ramme kan kreve betaling fra nettets brukere for å sikre høy leveringssikkerhet. Nettvirksomheten bærer risikoen for at kostnadene som følge av drifts- og linjebrudd kan overgå inntektene som kreves inn for å dekke kostnadene. Risikoen styres gjennom investeringer i nettet, vedlikeholdsrutiner, beredskapsrutiner og planlegging av nødvendige avbrudd. IKT-risikoen er inkludert i de overordnede beredskapsplanene. Både tilgjengeligheten av IKT-verktøy og sikkerheten i forhold til misbruk av informasjon fra konsernets databaser og analyseverktøy er viktige elementer i denne sammenheng. 5.4 Forsikringsrisiko Konsernet har en operativ risikoeksponering relatert til ødeleggelser i egne anlegg som følge av for eksempel naturskader og brann. Konsernet har forsikret dette med forskjellige egenandeler samt stop-loss dekninger. I tillegg har konsernet ansvarsforsikring som dekker eventuell skadeerstatning overfor tredjemanns liv og eiendom når skaden ikke er voldt av ansatte med forsett. 5.5 Øvrige risikofaktorer Konsernets rammebetingelser påvirkes av politiske beslutninger, blant annet regelverket for skatter og avgifter, pålegg fra NVE, endringer i regler for minstevannføring, hjemfallsordning samt endringer i generelle rammevilkår for norsk regional industri. Endringer i lover og regler kan i vesentlig grad påvirke konkurransevilkårene. NOTE 6 SEGMENTINFORMASJON Segmentrapporteringen er basert på konsernets interne rapporteringsformat: Produksjon Infrastruktur Entreprenør Tjenester Beløp i NOK 1000 Driftsinntekter eksternt Driftsinntekter konsern Andre driftskostnader Avskrivninger Driftsresultat Resultat tilknyttede selskaper Resultat før finans og skatt Grunnrenteskatt Resultat før finans og inntektsskatt Investering i tilknyttede selskap Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tilganger (immaterielle eiendeler) Tilganger (varige driftsmidler) Driftsavhengige eiendeler Gjeld Totalkapital Forretningsutvikling Konsernfunksjoner Elimineringer Konsern og finansielt eierskap Driftsinntekter eksternt Driftsinntekter konsern Andre driftskostnader Avskrivninger Driftsresultat Resultat tilknyttede selskaper Resultat før finans og skatt Grunnrenteskatt Resultat før finans og inntektsskatt Investering i tilknyttede selskap Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tilgang/avgang (immaterielle eiendeler) Tilgang/avgang (varige driftsmidler) Driftsavhengige eiendeler Gjeld Totalkapital Som følge av at det er etablert en kapitalstruktur i konsernet hvor all ekstern gjeld ligger i morselskapet er rapporteringen pr. forretningsområde før finans og skatt. Innenfor Produksjon har konsernet imidlertid en målsetning, med tilhørende prissikringsstrategi, om forutsigbart resultat etter grunnrenteskatt. Resultatet for forretningsområde Produksjon rapporteres derfor før finans og inntektsskatt, men etter grunnrenteskatt. Internprising mellom driftssegmentene er gjort på armlengdes avstand på samme måte som transaksjoner med tredjeparter. Informasjon om hvert segment er nærmere beskrevet i note 1 Grunnlag for regnskapet. Grafen viser eksterne driftsinntekter fordelt pr. forretningsområde. I forhold til tabellen over er forretningsområde Tjenester delt inn i Fiber og Strømsalg sluttbruker. Videre er det interne salget innenfor forretningsområde Produksjon (salg mellom EB Kraftproduksjon AS og EB Handel AS) definert som eksternt salg, da EB Kraftproduksjon AS alternativt kunne solgt produksjonen via kraftbørsen. Morselskapets resultat og balanse er i sin helhet inkludert i forretningsområde Konsernfunksjoner. 32 EB ÅRSRAPPORT 2011 EB ÅRSRAPPORT % 9% 1% 31% 4% 1% 44% Produksjon Infrastruktur Entreprenør Fiber Strømsalg sluttbruker Forretningsutvikling og finansielt lederskap Konsernfunksjoner

18 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN NOTE 7 VARIGE DRIFTSMIDLER NOTE 8 IMMATERIELLE EIENDELER 2011 Fall Tunnel og rørgater Dam, luker, tunnel og rørgater Fiberanlegg Turbin, tran-formator, eletroteknisk Linjer og stasjoner nett Bygninger Anlegg og annen eiendom under utf. Inventar og utstyr Tomter Sum 2011 Teknologi, varemerker og lisenser Kontraktsfestede kundeforhold Sum andre immaterielle eiendeler Goodwill Anskaffelseskost Tilgang Avgang driftsmidler Anskaffelseskost Akk.av- og nedskrivninger Balanseførte verdier Årets avskrivninger Økonomisk levetid uendelig uendelig år år år 5-20 år år Ingen 3-15 år avskrivning Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær 2010 Fall Tunnel og rørgater Dam, luker, tunnel og rørgater Fiberanlegg Turbin, tran-formator, eletroteknisk Linjer og stasjoner nett Ingen avskrivning Anskaffelseskost Tilgang Avgang driftsmidler Anskaffelseskost Akk.av- og nedskrivninger Balanseførte verdier Erfaring har vist at tunneler, sjakter og bassenger sprengt i fjell er tilnærmet vedlikeholdsfrie. Disse antas derfor å ha tilnærmet uendelig levetid og avskrives følgelig ikke. Følgende balanseposter i deleide kraftverk er medtatt i konsernets balanse, tallene viser konsernets eierandel. For nærmere informasjon se note 2.2d Deleide kraftverk. Bygninger Anlegg og annen under utf. eiendom Inventar og utstyr Årets avskrivninger Økonomisk levetid uendelig uendelig år år år 5-20 år år Ingen 3-15 år avskrivning Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Tomter Ingen avskrivning Sum Anskaffelseskost Tilgang kjøpte immaterielle eiendeler Avgang solgte immaterielle eiendeler Anskaffelseskost Akk.av- og nedskrivninger Balanseførte verdier Årets avskrivninger Økonomisk levetid 10 år 1-10 år Avskrivningsplan Lineær Lineær 2010 Teknologi, varemerker og lisenser Kontraktsfestede kundeforhold Sum andre immaterielle eiendeler Anskaffelseskost Tilgang kjøpte immaterielle eiendeler Avgang solgte immaterielle eiendeler Anskaffelseskost Akk.av- og nedskrivninger Balanseførte verdier Årets avskrivninger Økonomisk levetid 10 år 1-10 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Goodwill Goodwill per virksomhetskjøp Balanseverdi Diskonteringsrente El-Tilsynet AS ,1 % EB Kundeservice AS ,4 % EB Elektro AS ,7 % Sum Skollenborg Kraftverk DA 69,20 % Ustekveikja Kraftverk DA 31,00 % Embretsfosskraftverkene DA 50,00 % Eierandel Eierandel Varige driftsmidler Varige driftsmidler Andre eiendeler Andre eiendeler Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Skollenborg Kraftverk DA 69,20 % Ustekveikja Kraftverk DA 31,00 % Embretsfosskraftverkene DA 50,00 % Sum Sum Nedskrivningstesten er gjennomført ved å beregne den kontantstrømgenererende enhetens gjenvinnbare beløp (tilsvarende bruksverdien) og målt denne mot balanseført verdi. Bruksverdien fremkommer ved å beregne nåverdien av forventet fremtidige kontantstrømmer for en femårsperiode pluss en beregnet fortsettelsesverdi. Kontantstrømmen for femårsperioden baserer seg på vedtatte budsjetter for 2011, samt prognoser som er forankret i selskapenes strategier og handlingsplaner. Fortsettelsesverdien er beregnet på bakgrunn om forventet fremtidig kontantstrøm utover femårsperioden og er satt til 1,5 prosent nominell vekst. Diskonteringsrenten (før skatt) er basert på WACC pluss et skjønnsmessig risikopåslag for å hensynta usikkerhet i estimatet på 5 års budsjettet. Den enkelte virksomhet er en kontantgenererende enhet. Sensitivitetsanalyse har vist at det må større endringer til i nøkkelforutsetningene for at de balanseførte verdiene ikke kan forsvares. Selskapet mener det er usannsynlig at så store endringer vil inntreffe. Nedskrivningstesten har bekreftet at de balanseførte verdiene er tilstede. Kraftverkene på Embretsfoss 50 prosent av kraftverkene på Embretsfoss ble solgt til E-CO Vannkraft AS E-CO Vannkraft AS og EB Kraftproduksjon AS har inngått en avtale som gir felles kontroll over eiendelene. Hjemmel til kraftverkene ligger i Embretsfosskraftverkene DA. Konsernet har fortsatt driftsansvaret for kraftverkene. E-CO Vannkrafts erverv av kraftverkene på Embretsfoss er basert på at skattemessige verdier skal videreføres på E-CO Vannkrafts hånd. Transaksjonen er håndtert som salg av 50 prosent av eiendelene som inngår i kraftverkene på Embretsfoss. Salget har gitt konsernet en positiv resultateffekt etter skatt i 2010 på 42,6 mill kr, hvorav 97,6 mill kr er klassifisert som redusert skattekostnad på grunn av inntektsført utsatt skatt. 55 mill kr er klassifisert som driftskostnad ved tap ved salg av driftsmidler. 34 EB ÅRSRAPPORT 2011 EB ÅRSRAPPORT

19 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN NOTE 9 LEIEAVTALER Eiendeler og gjeld i tilknyttede selskap, samt konsernets andel av resultat: Leiekostnader i året Leiekostnader i året tilsvarer minimum leiebetalinger 2009 Minimum fremtidige leiebetalinger Innen 1 år Mellom 1-5 år Etter 5 år Sum Eiendeler Gjeld Inntekt Andel resultat Hadeland Energi AS Hadeland og Ringerike Bredbånd AS VK Invest AS Miljøvarme VSEB AS Drammen Fjernvarme AS Drammen Fjernvarme KS Hellefoss Kraft AS Hadeland Kraft AS Norsk Grønnkraft AS Godfarfoss Kraft AS Btek - Buskerud Teknologi AS NordiConsult AS Kontaktledning Sørvis Anlegg AS NOTE 10 TILKNYTTEDE SELSKAPER Eierandel Anskaffelsestidspunkt Forretningskontor Stemmeandel Hadeland Energi AS 2003 Jaren 49,0 % 49,0 % Hadeland og Ringerike Bredbånd AS 2009 Jaren 17,0 % 17,0 % 2VK Invest AS 2003 Drammen 43,7 % 43,7 % Miljøvarme VSEB AS 2004 Hønefoss 50,0 % 50,0 % Drammen Fjernvarme AS 2004 Drammen 50,0 % 50,0 % Drammen Fjernvarme KS 2004 Drammen 45,0 % 45,0 % Hellefoss Kraft AS 2003 Øvre Eiker 33,4 % 33,4 % Hadeland Kraft AS 2003 Jaren 49,0 % 49,0 % Norsk Grønnkraft AS 2004 Askim 25,0 % 25,0 % Godfarfoss Kraft AS 2007 Drammen 34,0 % 34,0 % Btek - Buskerud Teknologi AS 2008 Mjøndalen 100,0 % 100,0 % NordiConsult AS 2008 Kristansund 49,0 % 49,0 % Kontaktledning Sørvis Anlegg AS 2011 Hallingdal 34,0 % 34,0 % 2010 Eiendeler Gjeld Inntekt Andel resultat Hadeland Energi AS Hadeland og Ringerike Bredbånd AS VK Invest AS Miljøvarme VSEB AS Drammen Fjernvarme AS Drammen Fjernvarme KS EffektPartner Danmark AS Hellefoss Kraft AS Hadeland Kraft AS Norsk Grønnkraft AS Godfarfoss Kraft AS Btek - Buskerud Teknologi AS NordiConsult AS Inngående balanse Andel av årets resultat Avskrivninger mer-/mindre verdi Korrigering fra tidligere år Tilgang Avgang Utbytte Utgående balanse Resultatandelen fra tilknyttede selskaper er beregnet ut i fra mottatte årsregnskaper eller mottatte prognoser fra selskapene. De mottatte regnskapene er i hovedsak basert på ikke reviderte størrelser. Korrigeringer fra tidligere år er forskjellen mellom estimert resultat for året før og endelig avlagt årsregnskap. 36 EB ÅRSRAPPORT 2011 EB ÅRSRAPPORT

20 ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN NOTE 11 FINANSIELLE INSTRUMENTER Virkelig verdi Tabellen under viser en sammenligning av bokført og virkelig verdi for hver klasse av finansielle instrumenter konsernet har i sin balanse. Balanseført verdi Virkelig verdi Balanseført verdi Virkelig verdi Finansielle eiendeler Bankinnskudd og kontanter Investering i aksjer Utlån med flytende rente Utlån med fast rente Andre langsiktige fordringer Sum andre langsiktige fordringer Langsiktige finansielle derivater 1) Kortsiktige finansielle derivater 1) Utlån med flytende rente kortsiktig fordring Andre kortsiktige fordringer Kundefordringer Sum Finansielle forpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld Ansvarlig lån Rentebærende kortsiktig gjeld Andre langsiktige finansielle forpliktelser 1) 2) Andre kortsiktige finansielle forpliktelser 1) 2) Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld 3) Sum ) Kraft og valutaderivater 2) Renteswapper 3) Balanseposten består av finansielle forpliktelser, hovedsakelig overfor det offentlige og påløpne renter Markedsverdi hentet fra kraftbørsen (NASDAQ OMX Commodities), samt markedsverdier fra valuta og rentemarkedet, er grunnlaget for verdsettelsen av henholdsvis kraft, valuta og rentederivatene i konsernets balanse. Verdien på utlån med fastrente er beregnet ved å neddiskontere kontantstrømmen fra differansen mellom fastrenten og rentekurven på balansetidspunktene. Virkelig verdi av obligasjonsgjeld er beregnet til markedskurs Virkelig verdi av selskapets øvrige innlån vil også påvirkes av markedsmessige kredittmarginer og lignende som ikke er reflektert i innlånets avtalte effektive rente. Der hvor virkelig verdi er lik bokført verdi er instrumentene verdsatt til pålydende i norske kroner. Kategorier av finansielle instrumenter Tabellen under viser kategorier av finansielle instrumenter i konsernets balanse Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle instrumenter benyttet for sikringsformål 1) Utlån og fordringer Eiendeler Langsiktige finansielle derivater Kortsiktige finansielle derivater Investering i aksjer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Andre langsiktige fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Sum finansielle eiendeler Forpliktelser Andre langsiktige finansielle forpliktelser Andre kortsiktige finansielle forpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld Ansvarlig lån Rentebærende kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld 2) Sum finansielle forpliktelser Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle instrumenter benyttet for sikringsformål 1) Utlån og fordringer Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Eiendeler Langsiktige finansielle derivater Kortsiktige finansielle derivater Investering i aksjer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Andre langsiktige fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Sum finansielle eiendeler Finansielle forpliktelser til amortisert kost Finansielle forpliktelser til amortisert kost Forpliktelser Andre langsiktige finansielle forpliktelser Andre kortsiktige finansielle forpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld Ansvarlig lån Rentebærende kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld 2) Sum finansielle forpliktelser ) Kontantstrømsikring 2) Balanseposten består av finansielle forpliktelser, hovedsakelig overfor det offentlige og påløpne renter 38 EB ÅRSRAPPORT 2011 EB ÅRSRAPPORT

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap 3. kvartal 2011

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap 3. kvartal 2011 Energiselskapet Buskerud Konsern Regnskap 3. kvartal 2011 1 Innhold Hovedpunkter... 3 Økonomiske resultater... 4 Fremtidsutsikter... 5 Resultat og balanse... 6 Kontantstrømanalyse... 8 Endringer i konsernets

Detaljer

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap 3. kvartal 2012

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap 3. kvartal 2012 Energiselskapet Buskerud Konsern Regnskap 3. kvartal 2012 1 Innhold Hovedpunkter... 3 Økonomiske resultater... 4 Fremtidsutsikter... 5 Resultat og balanse... 6 Kontantstrømanalyse... 8 Endringer i konsernets

Detaljer

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap pr. 31.03.2014

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap pr. 31.03.2014 Energiselskapet Buskerud Konsern Regnskap pr. 31.03.2014 1 Innhold Hovedpunkter... 3 Økonomiske resultater... 3 Fremtidsutsikter... 4 Resultat og Balanse... 5 Kontantstrømanalyse... 7 Endringer i konsernets

Detaljer

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap 1. halvår 2012

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap 1. halvår 2012 Energiselskapet Buskerud Konsern Regnskap 1. halvår 2012 1 Innhold Hovedpunkter... 3 Økonomiske resultater... 4 Fremtidsutsikter... 5 Resultat og balanse... 6 Kontantstrømanalyse... 8 Endringer i konsernets

Detaljer

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap pr. 31.03.2015

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap pr. 31.03.2015 Energiselskapet Buskerud Konsern Regnskap pr. 31.03.2015 1 Innhold Hovedpunkter... 3 Økonomiske resultater... 3 Fremtidsutsikter... 4 Resultat og Balanse... 5 Kontantstrømanalyse... 6 Endringer i konsernets

Detaljer

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap 4. kvartal 2012

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap 4. kvartal 2012 Energiselskapet Buskerud Konsern Regnskap 4. kvartal 2012 1 Innhold Hovedpunkter... 3 Økonomiske resultater... 4 Fremtidsutsikter... 5 Resultat og balanse... 6 Kontantstrømanalyse... 8 Endringer i konsernets

Detaljer

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap pr. 31.12.2013

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap pr. 31.12.2013 Energiselskapet Buskerud Konsern Regnskap pr. 31.12.2013 1 Innhold Hovedpunkter... 3 Økonomiske resultater... 3 Fremtidsutsikter... 5 Resultat og Balanse... 6 Kontantstrømanalyse... 8 Endringer i konsernets

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 6. november 2012

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 6. november 2012 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 6. november 2012 Agenda Økonomisk status Status drift og investeringer Konsernstrategi / eierstrategi Framtidsutsikter Agenda Økonomisk status Status drift og investeringer

Detaljer

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014 ÅRSREGNSKAP Årsregnskap 51 RESULTATREGNSKAP, RESULTAT PR. AKSJE OG TOTALRESULTAT Resultatregnskapet presenterer inntekter og kostnader for de selskapene som konsolideres i konsernet, og måler periodens

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap 3. kvartal 2015

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap 3. kvartal 2015 Energiselskapet Buskerud Konsern Regnskap 3. kvartal 2015 1 Innhold Hovedpunkter... 3 Økonomiske resultater... 4 Fremtidsutsikter... 5 Resultat og Balanse... 6 Kontantstrømanalyse... 8 Endringer i konsernets

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2014 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Årsrapport 2010. Vi sprer energi og skaper fornyelse

Årsrapport 2010. Vi sprer energi og skaper fornyelse Årsrapport 2010 Vi sprer energi og skaper fornyelse Innhold Viktige hendelser................................ 4 Hovedtall........................................ 5 Dette er EB......................................

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Konsernselskapenes virksomhet er

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap 1. kvartal 2016

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap 1. kvartal 2016 Energiselskapet Buskerud Konsern Regnskap 1. kvartal 2016 1 Innhold Hovedpunkter... 3 Økonomiske resultater... 4 Fremtidsutsikter... 5 Resultat og Balanse... 6 Kontantstrømanalyse... 8 Endringer i konsernets

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003 Note 1 - Regnskapsprinsipper ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932 Årsregnskap 2013 Org.nr.:971 496 932 Resultatregnskap Note Driftsinntekter 2013 og driftskostnader 2012 Salgsinntekt 8 652 895 8 289 731 Sum driftsinntekter 8 652 895 8 289 731 Lønnskostnad 5, 6 7 006

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2014 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår 2012 Årsrapport Landkreditt Invest 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004 Note 1 - Regnskapsprinsipper SU Soft ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK)

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 2936 MNOK Totalt 1876 1 Totalt 3939 NFR grunnbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap pr. 31.12.2014

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap pr. 31.12.2014 Energiselskapet Buskerud Konsern Regnskap pr. 31.12.2014 1 Innhold Hovedpunkter... 3 Økonomiske resultater... 4 Fremtidsutsikter... 5 Resultat og Balanse... 6 Kontantstrømanalyse... 8 Endringer i konsernets

Detaljer

6 ØKONOMI RESULTATREGNSKAP 31.12.2006. Vedlagt følger resultatregnskap, balanse, og noter for Skollenborg Kraftverk DA for 2006.

6 ØKONOMI RESULTATREGNSKAP 31.12.2006. Vedlagt følger resultatregnskap, balanse, og noter for Skollenborg Kraftverk DA for 2006. 6 ØKONOMI Vedlagt følger resultatregnskap, balanse, og noter for Skollenborg Kraftverk DA for 2006. RESULTATREGNSKAP 31.12.2006 DRIFTSINNTEKTER Regnskap Regnskap Note 31.12.2006 31.12.2005 Energiomsetning

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

Tessta Connect AS ÅRSBERETNING 2010

Tessta Connect AS ÅRSBERETNING 2010 ÅRSBERETNING 2010 Virksomhetens art og hvor den drives Tessta Connect AS leverer varer, kompetanse og tjenester innenfor området kabel-tv, parabol, digitalt bakkenettverk og TV-overvåkning. Selskapet har

Detaljer

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER Generell informasjon Ferd AS er et norsk familieeid investeringsforetak med hovedkontor i Strandveien 50,Lysaker. Selskapet utøver langsiktig og aktivt

Detaljer

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning 2014 Årsberetning Virksomhetens art og lokalisering Selskapet ble stiftet 25.07.2011. Selskapet holder til i lokaler i Beddingen 10 i Trondheim Kommune. Selskapets virksomhet består av å investere i, eie,

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2015 Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD

Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD TAFJORD er et energi- og kommunikasjonskonsern på Nordvestlandet. Konsernet består av morselskapet Tafjord Kraft AS, de heleide datterselskapene

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 5 330 506 5 968 939 Annen driftsinntekt

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 01-2014

KVARTALSRAPPORT 01-2014 KVARTALSRAPPORT 01-2014 HOVEDPUNKTER PR. 1. KVARTAL 2014 Konsernets driftsinntekter i 1. kvartal var på 2 650 mill. kr mot 2 725 mill. kr i samme periode i 2013 1). Nedgangen i inntektene skyldes i hovedsak

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. HSD sitt resultat før skatt var i tredje kvartal positivt med NOK 21,2 mill. mot NOK 2,6 mill. i tredje kvartal 2004. Netto salgsgevinster utgjorde

Detaljer

Årsrapport 2012 2 3 4 5 6 Sparebankstiftelsen Gran RESULTATREGNSKAP FOR 2012 DRIFTSINNTEKTER OG KOSTNADER Note 2012 2011 Lønnskostnad 6 673 811 415 330 Annen driftskostnad 6 926 793 756 924 Sum driftskostnader

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 20. Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta. (Oktober 2010. Endelig desember 2012)

Norsk RegnskapsStandard 20. Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta. (Oktober 2010. Endelig desember 2012) NRS 20 Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta Norsk RegnskapsStandard 20 Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta (Oktober 2010. Endelig desember 2012) Innledning 1. Et foretak kan ha regnskapsmessig

Detaljer

Kvartalsrapport juli september 2012

Kvartalsrapport juli september 2012 Kvartalsrapport juli september 2012 KONSERN: Hovedtall 3.kv. 2012 3.kv. 2011 Pr. 3.kv. 2012 Pr. 3.kv. 2011 Salgsinntekter 407,5 420,0 1 322,6 1 343,0 EBITDA 42,3 52,6 96,0 83,1 Driftsresultat 26,4 37,4

Detaljer

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER Årsregnskap for 2013 7713 STEINKJER Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 17. november 2014

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 17. november 2014 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 17. november 2014 Dette er EB Et av Buskeruds største selskap Omsetning: 1 361 mnok Driftsresultat: 427 mnok Utbytte: 186 mnok Verdi eiendeler: 9,8 mrd Kraft: Norges

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912 Årsregnskap 2013 for Sparebankstiftelsen SMN Foretaksnr. 897153912 Årsberetning 2013 Styrets årsberetning 2013 Virksomhetens art Stiftelsens hovedformål er å forvalte de egenkapitalbevis som stiftelsen

Detaljer

Kvartalsrapport 1 kvartal 2014

Kvartalsrapport 1 kvartal 2014 Kvartalsrapport 1 kvartal 2014 HOVEDPUNKTER 1. KVARTAL 2014 RESULTATET Konsernets driftsinntekter for første kvartal utgjorde 186 millioner kroner mot 218 millioner kroner i tilsvarende periode i 2013.

Detaljer

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013 FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013 HOVEDPUNKTER 2013 DRIFTEN Konsernets driftsinntekter i 2013 utgjorde 733 millioner kroner mot 978 millioner kroner i 2012. Høyere inntektsrammer og høyere kraftpriser trekker

Detaljer

Årsregnskap Otta Biovarme AS

Årsregnskap Otta Biovarme AS Årsrapport og regnskap for Otta Biovarme AS 2006 Årsregnskap Otta Biovarme AS RESULTATREGNSKAP (21.12.2005-31.12.2006) (Beløp i hele 1.000 kroner) DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER DRIFTSINNTEKTER Andre

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Foreløpig årsregnskap 2014 Foreløpig årsregnskap 2014 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune.

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 1. KVARTAL 2011 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 1. KVARTAL 2011 Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap. Selskapets hovedkontor

Detaljer

Nesodden Tennisklubb

Nesodden Tennisklubb Årsregnskap for 2014 Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: OpusCapita Regnskap AS Rosenkrantzgt. 16-18, Postboks 1095 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 879906792 Utarbeidet med: Total

Detaljer

Modum Kraftproduksjon KF

Modum Kraftproduksjon KF Modum Kraftproduksjon KF Org.nr: 971030674 Årsberetning Årsregnskap 2014 Vedtatt i styremøte 14.04.2015 Modum Kraftproduksjon KF Org.nr: 971030674 RESULTATREGNSKAP Resultatregnskap 01.01-31.12. Regnskap

Detaljer

LØVLIA BOLIGSAMEIE 2008 FJERDINGBY

LØVLIA BOLIGSAMEIE 2008 FJERDINGBY Årsregnskap for 2014 2008 FJERDINGBY Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Aconte Økonomi Sundgata 1 2080 Eidsvoll Org.nr. 986998055 Utarbeidet med: Total

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009 4. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD HOKKSUND INNHOLDSFORTEGNELSE Daglig leder 3 Styrets beretning 4 Resultatregnskap 6 Balanse 7 Noter 9 Revisors beretning 13 Ikas Kredittsystemer AS Stasjonsgate

Detaljer

Foreløpig årsregnskap 2012

Foreløpig årsregnskap 2012 Foreløpig årsregnskap 2012 Akershus Energi Konsern www.akershusenergi.no Foreløpig årsregnskap 2012 Akershus Energi Konsern Hovedpunkter i 2012 Økt vannkraftproduksjon, 2 587 GWh i 2012 (2 440 GWh i 2011).

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL Årsregnskap for 2014 5237 RÅDAL Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Utarbeidet av: Paradis Regnskap AS Sandbrekkeveien 18 5231 PARADIS Utarbeidet med: Org.nr. 999054463 Total Arsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2011 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 9 367 350 12 580 840 Annen driftsinntekt

Detaljer

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG Resultatregnskap for 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Sum finansinntekter Annen rentekostnad Sum finanskostnader

Detaljer

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsrapport for 2010 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsberetning 2010 Byen Vår Gjøvik Adresse: Postboks 25, 2801 GJØVIK MVA Virksomhetens art Byen Vår Gjøvik er

Detaljer

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2012 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2012 2011 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 11 543 745 9 367 350 Annen driftsinntekt

Detaljer

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode Årsregnskapet består ifølge regnskapsloven 3-2 av: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Små

Detaljer

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Årsregnskap for 2014 for Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Organisasjonsnr. 979 965 311 Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: A Fossan Regnskap AS Lundhøgda 17 7089 HEIMDAL

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 2011. Stiftelsen for Egersund Misjonshus. Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning Revisjonsberetning

ÅRSREGNSKAP 2011. Stiftelsen for Egersund Misjonshus. Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning Revisjonsberetning ÅRSREGNSKAP 2011 Stiftelsen for Egersund Misjonshus Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Årsregnskapet er utarbeidet av Visma Services Norge AS RESULTATREGNSKAP FOR 2011

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS

Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS Balanse Beløp i tusen kr 30.09.2011 30.09.2010 31.12.2010 Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 323.795

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning

Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning Organisasjonsnr. 939745084 Utarbeidet av: Leksvik Regnskapskontor AS Autorisert regnskapsførerselskap Postboks 23 7121 LEKSVIK Organisasjonsnr. 980491064 Resultatregnskap

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

Resultatregnskap. 1. januar 31. desember. 2011 2012 Note (Beløp i millioner kroner) 2012 2011 2010 3 3 1 Driftsinntekter 3 251 3 514 4 076

Resultatregnskap. 1. januar 31. desember. 2011 2012 Note (Beløp i millioner kroner) 2012 2011 2010 3 3 1 Driftsinntekter 3 251 3 514 4 076 24 E-CO Energi // Årsrapport 2012 Resultatregskap Resultatregnskap 1. januar 31. desember 2011 2012 Note (Beløp i millioner kroner) 2012 2011 2010 3 3 1 Driftsinntekter 3 251 3 514 4 076 0 0 2 Energikjøp,

Detaljer

2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002. 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1 081 Inntekter fra kraftoverføring - - -

2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002. 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1 081 Inntekter fra kraftoverføring - - - Resultatregnskap Page 1 of 2 Utskrift av BKK årsrapport 2004 Resultatregnskap BKK-konsern BKK AS 2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1

Detaljer

SANDNES TOMTESELSKAP KF

SANDNES TOMTESELSKAP KF SANDNES TOMTESELSKAP KF RESULTATREGNSKAP 31.12.2014 Regnskap Budsjett Regnskap Noter 31.12.2014 Driftsinntekt Salgsinntekter 3 198 708 213 218 070 000 292 170 850 Annen driftsinntekt 3 3 608 840 2 300

Detaljer

Kvartalsrapport januar mars 2014

Kvartalsrapport januar mars 2014 Kvartalsrapport januar mars 2014 KONSERN: Hovedtall 1.kv. 2014 1.kv. 2013 Salgsinntekter 500,8 442,5 EBITDA 45,3 22,4 Driftsresultat 27,9 6,1 Netto finans (6,7) (6,5) Resultat før skatt 21,1 (0,4) Konsernet

Detaljer

FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER 937 968 1 994 060 2 Finansposter 2-216 571 1 293 321

FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER 937 968 1 994 060 2 Finansposter 2-216 571 1 293 321 Resultatregnskap Mor Konsern 2004 2003 Note Note 2004 2003 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTN. 81 468 833 72 447 588 11 Medlemskontingent 11 81 468 833 72 447 588 7 766 472 6 982 418 OU-midler 7 766 472 6

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2015 Kvartalsrapport 3. kvartal 2015 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld DRAMMEN HAVN NOTER TIL REGNSKAPET 2014 Note 1 Regnskapsprinsipper Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Regnskapet for Drammen Havn for 2014 er utarbeidet i henhold til regnskapslovens

Detaljer

Finansiell delårsrapport for 1. kvartal 2006

Finansiell delårsrapport for 1. kvartal 2006 Finansiell delårsrapport for 1. kvartal 2006 Konsernet Avinor omfatter morselskapet Avinor AS og datterselskapene Oslo Lufthavn AS, Oslo Lufthavn Eiendom AS, Avinors Parkeringsanlegg AS, Flesland Eiendom

Detaljer

Økonomiske resultater

Økonomiske resultater Økonomiske resultater * Sammenlignbare tall for 2010 vises i parentes. Regnskapsprinsipper og forutsetning om fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens 3-3a bekrefter styret at regnskapet er avlagt

Detaljer

Resultatregnskap. 2010 2011 Note (Beløp i millioner kroner) 2011 2010 2009 3 3 1 Driftsinntekter 3 514 4 076 3 365

Resultatregnskap. 2010 2011 Note (Beløp i millioner kroner) 2011 2010 2009 3 3 1 Driftsinntekter 3 514 4 076 3 365 22 E-CO Energi // Årsrapport 2011 Resultatregskap Resultatregnskap 2010 2011 Note (Beløp i millioner kroner) 2011 2010 2009 3 3 1 Driftsinntekter 3 514 4 076 3 365 0 0 2 Energikjøp, overføring (156) (

Detaljer

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7 Side 1 av 7 1 Generelt opplysningsplikt Denne sjekklisten dekker minimumskrav for små foretak (jfr. definisjon i RL 1-6). Det er utarbeidet en egen sjekkliste for mellomstore og store foretak. Obligatoriske

Detaljer

Note 31.12.2010 31.12.2009. Kommisjonsinntekt 2 3 467 283 4 869 434 Sum driftsinntekter 3 467 283 4 869 434

Note 31.12.2010 31.12.2009. Kommisjonsinntekt 2 3 467 283 4 869 434 Sum driftsinntekter 3 467 283 4 869 434 Havells Sylvania Norway AS RESULTATREGNSKAP Note 31.12.2010 31.12.2009 DRIFTSINNTEKT Kommisjonsinntekt 2 3 467 283 4 869 434 Sum driftsinntekter 3 467 283 4 869 434 DIRFTSKOSTNAD Lønnskostnad 8 2 812 350

Detaljer

Brutto driftsresultat 1 062 987 2 078 2 128 4 240 Avskrivninger -748-779 -1 504-1 582-3 093 Nedskrivninger -58-167 -69-167 -110

Brutto driftsresultat 1 062 987 2 078 2 128 4 240 Avskrivninger -748-779 -1 504-1 582-3 093 Nedskrivninger -58-167 -69-167 -110 Resultatregnskap Mill. kroner Apr - Jun 05 Apr - Jun 04 Jan - Jun 05 Jan - Jun 04 2004 Driftsinntekter 6 433 6 239 12 194 12 314 25 302 Distribusjonskostnader -594-571 -1 133-1 119-2 294 Driftskostnader

Detaljer

BAPTISTENES TEOLOGISKE SEMINAR 1368 STABEKK

BAPTISTENES TEOLOGISKE SEMINAR 1368 STABEKK Årsregnskap for 2013 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER

FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER Årsregnskap 2014 RESULTATREGNSKAP Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Prosjektinntekter 29 048 893 28 557 743 Grunnbevilgning fra Norges Forskningsråd 4 056 735 4 371 581 Egne kompetansemidler 12 810 409 498

Detaljer

Årsregnskap 2013. Resultatregnskap, balanse og noter. KLP BK Prosjekt AS

Årsregnskap 2013. Resultatregnskap, balanse og noter. KLP BK Prosjekt AS Årsregnskap 2013 Resultatregnskap, balanse og noter KLP BK Prosjekt AS RESULTATREGNSKAP KLP BK Prosjekt AS Tusen kroner Noter 30.10.2013-31.12.2013 Renteinntekter og lignende inntekter 3 Rentekostnader

Detaljer

Årsregnskap 2009 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer: 992694920

Årsregnskap 2009 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer: 992694920 Årsregnskap 2009 for Drammen Tennisklubb Org.nummer: 992694920 Resultatregnskap Note 2009 2008 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 777 706 529 893 Sum driftsinntekter 777 706

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO 0581 OSLO Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2010 Årets basistilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekjøp Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

ÅRSBERETNING 2013 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS

ÅRSBERETNING 2013 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS ÅRSBERETNING 2013 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS Virksomhetens art har som formål å eie og drive eiendommer, enten direkte eller indirekte gjennom andre selskaper. Selskapet har forretningsadresse i Trondheim.

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

Årsrapport 2010 PRE. PRE Bolig-Privatisering (feeder) AS. Organisasjonsnummer 993 941 042

Årsrapport 2010 PRE. PRE Bolig-Privatisering (feeder) AS. Organisasjonsnummer 993 941 042 PRE Årsrapport 2010 PRE Bolig-Privatisering (feeder) AS Organisasjonsnummer 993 941 042 10 PRE Bolig-Privatisering (feeder) AS har som eneste formål å investere alle sine midler i PRE Bolig- Privatisering

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kvartal 2007

Kvartalsrapport 2. kvartal 2007 Kvartalsrapport 2. kvartal 2007 Detaljhandelen i Skandinavia utvikler seg fortsatt positivt, og Steen & Strøm sentrene har i 2. kvartal økt butikkomsetningen med 4,9 %. Steen & Strøm har i samme periode

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2014 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2014 Note 2014 2013 Serviceavgift Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Millioner kroner Noter 2011 2010. Salgsinntekter 5 13 704 15 829. Lønnskostnader 19, 22 (864) (582)

Millioner kroner Noter 2011 2010. Salgsinntekter 5 13 704 15 829. Lønnskostnader 19, 22 (864) (582) Resultat konsern 01. januar - 31. desember Millioner kroner Noter 2011 2010 Salgsinntekter 5 13 704 15 829 Kjøp varer og energi (9 015) (10 871) Lønnskostnader 19, 22 (864) (582) Resultat investering i

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

Camo AS. Årsregnskap 2004

Camo AS. Årsregnskap 2004 Camo AS Årsregnskap 2004 RESULTATREGNSKAP Note 2004 2003 Driftsinntekter Salgsinntekt av varer og tjenester 0 1 416 414 Annen driftsinntekt 0 31 058 Sum driftsinntekt 0 1 447 472 Driftskostnader Varekostnad

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Merkur Regnskap SA. Organisasjonsnr. 985836949

Årsregnskap 2014 for Merkur Regnskap SA. Organisasjonsnr. 985836949 Årsregnskap 2014 for Merkur Regnskap SA Organisasjonsnr. 985836949 Årsberetning 2014 Selskapet driver virksomhet innen regnskapsføring i Hvittingfoss og Kongsberg i Kongsberg kommune, Fiskum i Øvre Eiker

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q1 2016

Energi Kvartalsrapport Q1 2016 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer