Årsrapport Vi sprer energi og skaper fornyelse

Transkript

1 Årsrapport 2010 Vi sprer energi og skaper fornyelse

2

3 Innhold Viktige hendelser Hovedtall Dette er EB Vi skal ikke bare skape verdier Drammensfjorden kan varme opp hele Drammen sentrum Årsberetning Regnskap konsern Resultat Balanse Kontantstrømoppstilling Endringer i konsernets egenkapital Noter Regnskap Energiselskapet Buskerud AS Resultat Balanse Kontantstrømoppstilling Noter Revisjonsberetning Erklæring Eierstyring og selskapsledelse Samfunnsregnskap Virksomhetsbeskrivelser Produksjon Infrastruktur Entreprenør Tjenester Annual report EB årsrapport

4 Viktige hendelser EB er godt i gang med byggingen av et nytt kraftverk ved Embretsfoss i Modum kommune. Kraftverket forventes å stå ferdig 2. kvartal 2013 og vil gi en produksjonsøkning på 120 GWh. 50 prosent av kraftverkene ved Embretsfoss i Modum kommune ble solgt til E-CO Vannkraft AS. Bygging av en ny varmepumpesentral på Brakerøya i Drammen. Arbeidet startet i januar Entreprenørvirksomheten til EB har inngått en kontrakt med Jernbaneverket om montering av ny kjøreledning i Oslotunnelen. Kontrakten har et økonomisk omfang på nærmere 100 millioner norske kroner. EB har startet salg av fiberbredbånd i kommunene Sande og Svelvik. EB har inngått kontrakt med Viken Fibernett AS og Østfold Fibernett AS om leveranse av kundeservicetjenester fra 1. juni. Dette vil øke antall kunder som betjenes med ca

5 Hovedtall Resultat (mill kr) Driftsinntekter EBITDA Driftsresultat Resultat før skatt Årsresultat Balanse (mill kr) Totalkapital Egenkapital Netto rentebærende gjeld Egenkapitalandel 23,5 % 25,3 % 41,9 % 36,2 % 35,8 % Totalrentabilitet 6,2 % 7,4 % 6,9 % 3,7 % 5,3 % Egenkapitalavkasting etter skatt 12,7 % 12,1 % 11,9 % 4,5 % 7,1 % Kontantstrøm (mill kr) Likviditet fra driften Investeringer Andre nøkkeltall Produksjon (GWh) Antall nettkunder Antall bredbåndskunder Antall ansatte % Egenkapitalavkastning 12 % 10 % 08 % 06 % 04 % 02 % 00 % Egenkapitalavkastning etter skatt Resultatavvikling Resultat før skatt Årsresultat EB årsrapport

6

7 dette er eb Konsernfunksjoner Finans og økonomi Risikostyring IKT Forretningsutvikling HR Informasjon og samfunnskontakt Forretningsområde PRODUKSJON INFRASTRUKTUR ENTREPRENØR TJENESTER DATTERSELSKAP EB Kraftproduksjon AS EB Handel AS EB Nett AS EB Energimontasje AS Hadeland NettPartner AS EB Elektro AS EB Kontakt AS EB Kundeservice AS EB Fibernett AS TILKNYTTEDE SELSKAP Hadeland Kraft AS Hellefoss Kraft AS Norsk Grønnkraft AS Hadeland EnergiNett AS Drammen Fjernvarme AS B-Tek AS NordiConsult AS Hadeland og Ringerike Bredbånd AS Hadeland Energi Strøm AS Konsernledelse Pål Skjæggestad: konsernsjef Margrethe Smith: konsernansvarlig finans og IKT Kjell Nilsen: konsernansvarlig HR og samfunnskontakt Erik Andersen: konsernansvarlig produksjon Thorstein Thiseth: konsernansvarlig infrastruktur og tjenester Per Åge Nymann: konsernansvarlig entreprenør EB årsrapport

8 I EB skal de ansatte kjennetegnes av kjerneverdiene åpenhet, omtenksomhet, begeistring og TÆL. Disse verdiene skal kjennetegne EBs adferd, holdninger og kommunikasjon. Vi skal ikke bare skape verdier -men også stå for dem... I 2010 begynte implementeringen og visualiseringen av den nye verdiplattformen til EB. Plattformen skal gi svar på hva selskapet driver med, hva det leverer, hva det står for og hvorfor det er her. - Fra å ha en strategi og styringsstruktur som gikk ut på å utvikle autonome virksomheter har fokuset de siste årene vært på konsernsamordning og utvikling. Med denne endringen var det naturlig å ha en gjennomgang av vår verdiplattform, sier konsernsjef Pål Skjæggestad. Beslutningen om å bygge en felles virksomhetsplattform og å revitalisere konsernets visjon, løfter og nøkkelverdier ble tatt våren Arbeidet startet høsten samme år og det ble for dette formål etablert en arbeidsgruppe med representanter fra alle EBs virksomheter. Med god bistand fra Ingebrigt Steen Jensen ble en intensiv prosess gjennomført og ny verdiplattform født. Fra ord til handling Etter at den nye verdiplattformen var klar startet den viktigste jobben - implementeringen. Verdiplattformen ble først forankret hos ledere på alle nivåer i konsernet. Deretter ble det i desember 2009 arrangert et kick-off for samtlige ansatte. Gjennom 2010 har verdiplattformen blitt operasjonalisert gjennom konkrete strategier og tiltaksplaner knyttet til kundetilfredshet, medarbeidertilfredshet og miljø for på en balansert måte å bidra til å realisere konsernets overordnede mål om verdiskapning i et langsiktig perspektiv. Videre har verdiplattformen blitt synliggjort gjennom blant annet navn og dekor på møterom, musematter, pc-bakgrunn og dekor i kantine. - Vi jobber kontinuerlig med å styrke kjennskapen til verdiplattformen blant de ansatte og vil ha fokus på dette også fremover. Det å ha felles verdier bidrar til å bygge en tydelig og sterk kultur og gir tydelighet også utad, noe som er viktig for å lykkes over tid, sier konsernsjef Pål Skjæggestad. 8 EB årsrapport 2010

9 Vår visjon Vi sprer energi og skaper fornyelse EB årsrapport Vi skal være en pådriver for fornyelse av energi- og nettsektoren, og vi skal ta miljøansvar i alt vi gjør Gjennom arbeidet med verdiplattformen ble det definert ett hovedløfte til hver av fire utvalgte målgrupper: eiere, kunder, medarbeidere og samfunnet (miljøet). -Vi er ambisiøse i våre løfter og mål. Kjernevirksomheten vår er knyttet til fornybar energi og det var derfor naturlig for oss å definere et eget miljøløfte, sier Skjæggestad, som mener miljøutfordringene bare blir viktigere og viktigere for samfunns- og næringsutviklingen og at EB ønsker å spille en viktig rolle i denne utviklingen. EBs ulike virksomheter medfører i sin alminnelighet lite forurensing av det ytre miljø. Utbygging og drift av produksjonsanlegg medfører imidlertid inngrep i og påvirkning av naturen. Gjennom ulike konsesjoner er EB pålagt å ta hensyn til miljøet, både i forbindelse med utbygging og ordinær drift. Ledningsnettet utgjør en estetisk påvirkning av miljøet. EB er som langsiktig aktør i kraftnæringen bevisst på å velge løsninger som fremmer et godt miljø for fremtiden dersom de er økonomisk forsvarlige. EB følger derfor så langt som mulig de politiske føringene om å vektlegge miljøaspekter i konsesjonssøknader for større ledningsanlegg. Tiltakene er først og fremst fremtidsrettede nettløsninger som minimaliserer den totale miljøbelastningen, riktige trasévalg og eventuelt søknad om kabel i spesielt miljøutsatte områder. I distribusjonsnettet velges i dag kabel som hovedregel ved nye anlegg og større ombygginger, siden miljøgevinstene vanligvis veier opp den begrensede merkostnaden ved kabling. -Vi skal være i front og se nye muligheter for å utvikle fornybar energi gjennom vannkraftverk, bio og andre kilder. Men jeg vil også understreke at vårt miljøansvar ikke bare handler om fokus på klimautfordringene, men også på inngrep i naturen og estetikk. Videre forventes det at alle ansatte er miljøbevisste, avslutter Skjæggestad som er godt fornøyd med implementeringen av EBs verdiplattform. VÅRE Verdier Åpenhet betyr for oss at: vi er åpne for å tenke nytt, ser alltid etter muligheter for å bli bedre vi har respekt for hverandre, unner andre enheter suksess og verdsetter ulikhet vi er ærlige i alt vi sier og gjør vi er transparente; det vi gjør tåler dagens lys og vi verken ønsker eller trenger å holde ting skjult vi inviterer andre med; enten det er internt eller et forretningsmessig partnerskap Omtenksomhet betyr for oss at: vi bryr oss om våre kolleger og hjelper dem å lykkes vi tenker på kundene våre og hjelper dem hvis de har problemer vi har omtanke for natur og miljø vi tenker oss om før vi gjør noe, det vil si at vi forankrer våre valg og regner på konsekvensene av dem Begeistring betyr for oss at: vi brenner for det vi driver med vi skal ha humør, glede, glimt i øyet vi er stolte over virksomheten vår og produktene våre og formidler dette til andre Tæl betyr for oss at: vi tror det meste er mulig når vi først bestemmer oss vi har et slags folkelig trøkk i alt vi gjør vi er utholdende EB årsrapport

10 forretningsutvikling Drammensfjorden Når den nye varmepumpesentralen i Drammen åpner, kan anlegget pumpe 2200 kubikkmeter vann i timen fra Drammensfjorden og produsere energi tilsvarende oppvarmingsbehovet for hele Drammen sentrum. For å drive mest mulig miljøvennlig er varmesentralen den første i Norge som bruker ammoniakk i varmepumpeprosessen. Arbeidet med å bygge den nye varmepumpesentralen startet i januar 2010, og vil komme i drift i fyringssesongen 2011/2012. Miljø i fokus -Vi har miljø i fokus i hele prosessen med å planlegge og bygge anlegget. Da vi startet arbeidet med varmepumpesentralen, var det flere hensyn som måtte tas. Siden anlegget ligger midt i et havneområde, måtte avstanden i forhold til skipsfarten være tilfredsstillende, vi måtte ta hensyn til grunnforholdet i fjorden og ikke minst fiskelivet, sier daglig leder i Drammen Fjernvarme, Vidar Mathisen. -Drammen har allerede markert seg som en av landets ledende miljøbyer og med varmepumpesentralen tar byen et langt skritt videre i denne retningen. 10 EB årsrapport 2009

11 Viktige hendelser Varmepumpeprosessen Elektrisitetsenergi til pumper, kompresser etc. Varme fra sjøvann Varme til oppvarming av fjernvarmenettet. -Vi har miljø i fokus i hele prosessen med å planlegge og bygge anlegget. kan varme opp hele Drammen sentrum Når vi åpner, er vi faktisk de eneste som kan produsere så høy temperatur som 90 grader celsius med ammoniakk som arbeidsmedium i varmepumpe. Ammoniakk er valgt både fordi det fungerer godt og fordi det ikke er skadelig for ozonlag og miljø, forteller Mathisen. At Drammen er en miljøby var ikke tilfelle for noen år siden. Satsing på fjernvarme ble først og fremst valgt for å takle fremtidens energi- og miljøutfordringer på 80-tallet. For å bli grønnere har byen kvittet seg med to av de verste kildene til lokal forurensning; Trafikken og oljefyrte anlegg. Trafikken går nå utenom bykjernen og fjernvarmen har bidratt til at det nesten ikke finnes oljefyrte anlegg i Drammen sentrum lenger. Henter sjøvann på 40 meters dyp Med flott beliggenhet på Brakerøya i Drammen har varmepumpesentralen enkel tilgang til sjøvannet i Drammensfjorden. Varmepumpen henter sjøvann en kilometer ut i fjorden fra 40 meters dyp. Deretter tas det varme ut fra sjøvannet som utnyttes i en såkalt carnot-prosess. Ut kommer oppvarmet vann helt opp til 90 grader som sendes ut i fjernvarmesystemet. På denne måten kan anlegget levere tre til fire ganger mer energi enn det som skal til for å holde prosessen i gang med pumper, kompresser og annet utstyr som krever energi. Nettet i Drammen er på 17 kilometer og det er foreløpig bykjernen i Drammen som forsynes med fjernvarme. Investert 160 millioner kroner Drammen var en av de første byene i Norge som startet med fjernvarmeutbygging på midten av 80-tallet. Siden den gang har etterspørselen og behovet for å øke andelen fornybar fjernvarme økt og er i dag på over 90 GWH. Derfor ble det besluttet å bygge ny varmepumpesentral. Når det nye varmepumpeanlegget åpnes, vil det ha en prislapp på rundt 160 millioner kroner. Når det er i drift, skal Drammen Fjernvarme, som eies 50 prosent av Fortum og 50 prosent av EB, drifte hele anlegget. Da vil Drammen Fjernvarme ha en fornybar andel på opp mot 85 prosent. Og selv om ikke alle drammenserne blir forsynt med fjernvarme fra fjorden, mener Vidar Mathisen at det flotte bygget på Brakerøya i seg selv er et positivt bidrag til miljøet. -Når vi først satser på fornybar energi, synes vi det var viktig å ha et bygg som ser godt ut og som passer inn i miljøet, sier Mathisen som er godt fornøyd med resultatet. EB årsrapport

12 årsberetning Styrets beretning for 2010 EB er et energi og nettkonsern med virksomheter primært knyttet til den tradisjonelle kraftforsyningen i Buskerud fylke. EB står sammen med bransjen for øvrig, deres eiere og myndighetene overfor store utfordringer i tilknytning til å realisere den ønskede utbygging av fornybare kraftressurser i Norge og utbygging av nye overføringsforbindelser innenlands så vel som utenlands for å opprettholde en tilfredsstillende leveringssikkerhet. Lav nedbørsenergi til kraftmagasinene kombinert med sterk kulde høsten 2010 viste på nytt behovet for å styrke nettet i Norge og nødvendigheten av kraftimport fra utlandet. EB har som strategi å fornye og videreutvikle energiforsyningen i Buskerud-regionen gjennom investeringer i nye fremtidsrettede energianlegg, rehabilitering og oppgradering av eksisterende anlegg og gjennom å være pådriver for effektivisering og strukturelt samarbeid i bransjen. EBs investeringsplaner er ambisiøse og med et godt lønnsomhetspotensiale. Det vesentlige av EB-konsernets historiske vekst og verdiutvikling er knyttet til oppkjøp og fusjonsgevinster samt realisering av virksomhet som EB har deltatt i utviklingen av. Styret mener det fortsatt er et ikke ubetydelig verdiutviklingspotensiale ved å realisere et bredere strukturelt og eiermessig samarbeid både i og utenfor Buskerud-regionen. Styret er tilfreds med EBs utvikling i Energiselskapet Buskerud AS rapporterer konsernregnskapet i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS), mens selskapsregnskapet er utarbeidet etter god regnskapsskikk i Norge (NGAAP). Forretningsområdene i EB Forretningsområdene til EB er: produksjon (vannkraft), infrastruktur (kraftnett og fjernvarme), entreprenør (el-entreprenør) og tjenester (strøm og fiberbredbånd). Energiselskapet Buskerud AS er morselskap i konsernet. EB forestår driften av totalt 21 kraftverk i Drammen- og Numedalsvassdraget. Det er fem reguleringsforeninger i de vassdrag hvor EB har kraftverks-interesser. Fokus for EBs produksjonsvirksomhet er å arbeide systematisk med driftsoptimalisering, rehabilitering og oppgradering av kraftverkene som EB eier og det jobbes med å etablere en metodikk for optimal planlegging, timing og gjennomføring av oppgraderingsprosjekter. Som et ledd i arbeidet med å øke kraftproduksjonen gjennom oppgradering av eksisterende kraftverk, ble utbygging av Embretsfoss kraftverk vedtatt i desember Prosjektet har en kostnadsramme på cirka 700 mill kr og kraftverket vil være klart for idriftsettelse våren Fremdriften i prosjektet har i 2010 vært i tråd med foreliggende planer. I forbindelse med EBs kjøp av E-CO Vannkraft AS sin 30 prosent eierandel i EB Kraftproduksjon AS sommeren 2009 fikk E-CO Vannkraft AS rett til å kjøpe 50 prosent av Embretsfoss-kraftverkene. Fritak fra konsesjonsbehandling ble gitt av OED i oktober 2010 og transaksjonen ble gjennomført i desember Driftssituasjonen i 2010 har vært tilfredsstillende. Forretningsområdet oppnådde i 2010 et driftsresultat på 575,5 mill kr og et overskudd før finans og inntektsskatt på 458,6 mill kr. De samlede investeringer innenfor forretningsområdet var i 2010 på 79,1 mill kr. Ved utgangen av året hadde forretningsområdet Produksjon 53 ansatte, herav fem kvinner (eksklusiv tilknyttede selskaper). Sykefraværet har i 2010 vært på 492 dager eller 4,1 prosent. Forretningsområde Produksjon Forretningsområdet Produksjon består av datterselskapene EB Kraftproduksjon AS og EB Handel AS, samt de tilknyttede selskapene Hadeland Kraft AS, Hellefoss Kraft AS og Norsk Grønnkraft AS. Ved utgangen av regnskapsåret 2010 har EB 100 prosent eierskap i 13 kraftstasjoner og i tillegg har selskapet direkte og indirekte deleierskap i flere mindre kraftverk. EBs andel av samlet produksjon for de kraftverkene EB har eierskap i, var i 2010 på GWh. Gjennomsnittlig årsproduksjon de siste ti årene ( ) har vært på GWh. 12 EB årsrapport 2010

13 Forretningsområde Infrastruktur Forretningsområdet Infrastruktur består av datterselskapet EB Nett AS samt de tilknyttede selskapene Hadeland Energi AS og Drammen Fjernvarme AS. EBs mål innenfor infrastrukturvirksomheten er effektive drifts- og kundeprosesser, utvikling av et kraftnett med høy leveringskvalitet og å bidra til realisering av miljøriktige fjernvarmeløsninger. EB arbeider videre for etablering av operative og eiermessige samarbeidsløsninger med andre aktører, både i Buskerud-regionen og i andre deler av landet. EB Nett AS eier store deler av regionalnettet i Buskerud og noe i Hordaland og Oppland og distribusjonsnettet i kommunene Drammen, Kongsberg og Nedre Eiker. Hadeland Energi AS eier distribusjonsnettet i kommunene Gran, Lunner og Jevnaker. Nettvirksomheten utgjør en samfunnskritisk funksjon og er underlagt et omfattende regelverk knyttet til samfunnssikkerhet, leveringskvalitet og kundefunksjoner. I tillegg er EB Nett AS pålagt å ivareta funksjonen som Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) i Buskerud, Det lokale eltilsyn (DLE), samt å forestå regional og lokal kraftsystem- og energiutredning. Myndighetenes målsetting om utbygging av mer fornybar energiproduksjon krever betydelige investeringer i et velfungerende infrastruktursystem. EB har derfor fokus på å utvikle langsiktige og robuste løsninger for energiforsyningen som takler fremtidens utfordringer med hensyn til leveringssikkerhet og miljø. Styret mener det er av avgjørende betydning at rammebetingelser for infrastrukturvirksomheten gir økonomiske incentiver til å videreføre dette arbeidet. For å øke forsyningssikkerhet og overføringskapasitet i konsernets kraftnett er det søkt anleggskonsesjon for flere nødvendige nettforsterkninger i Drammen, Kongsberg og Modum. NVE har gitt anleggskonsesjon for de aktuelle anleggene, men samtlige vedtak er anket for behandling i Olje og energidepartementet. EBs engasjement innen utbygging og drift av fjernvarmeanlegg gjøres gjennom eierskapet i selskapene Drammen Fjernvarme AS og prosjektutviklingsselskapet Miljøvarme VSEB AS. I 2010 har fokus i Drammen Fjernvarme AS vært bygging av en ny varmepumpesentral på Brakerøya i Drammen. Forretningsområdet oppnådde i 2010 et driftsresultat 71,7 mill kr og et overskudd før finans og inntektsskatt på 80,8 mill kr. De samlede investeringer var i 2010 på 87,3 mill kr. Ved utgangen av året hadde forretningsområdet Infrastruktur 61 ansatte, herav seks kvinner (eksklusive tilknyttede selskaper). Sykefraværet har i 2010 vært på 434 dager eller 2,9 prosent. Forretningsområde Entreprenør Forretningsområdet Entreprenør består av datterselskapene EB Energimontasje AS, Hadeland NettPartner AS og EB Elektro AS samt de tilknyttede selskapene B-Tek AS og NordiConsult AS. Datterselskapene er tett organisasjonsmessig samordnet, men på grunn av godt innarbeidede merkevarenavn er selskapene videreført som egne juridiske enheter. EB har som ambisjon å utvikle en entreprenørvirksomhet som er blant de ledende på Østlandet og videre vekst skal sikres gjennom alliansebygging, oppkjøp og innfusjonering av mindre frittstående aktører i markedet. Forretningsområdets hovedprodukter er el-montasje og vedlikehold for energiselskap og større industrivirksomheter. Virksomheten utfører alle typer arbeid fra svakstrømsanlegg og fiberteknologi til høyspentanlegg til og med 440 kv. EB har ambisjoner om å utvide produktspekteret til også å omfatte strømanlegg i tilknytning til jernbanen. EB Elektro AS har i 2010 inngått kontrakt med Jernbaneverket om prosjektering og bygging av strømskinneanlegg i Oslotunnelen. Strømskinneanlegget vil erstatte eksisterende kontaktledningsanlegg i tunnelen, og vil være langt mer robust mot feil og skader enn det gamle anlegget. Gjennom denne kontrakten har EB tatt det første skrittet inn i jernbanesegmentet. Forretningsområdet oppnådde i 2010 et driftsresultat på 10,6 mill kr og et overskudd før finans og inntektsskatt på 10,9 mill kr. De samlede investeringer innenfor entreprenørvirksomheten var i 2010 på 4,8 mill kr. Ved utgangen av året hadde forretningsområdet 156 ansatte, herav ni kvinner(eksklusive tilknyttede selskaper). Sykefraværet har i 2010 vært på dager eller 6,6 prosent. Forretningsområde Tjenester Forretningsområdet Tjenester består av datterselskapene EB Kontakt AS, EB Fibernett AS og EB Kundeservice AS samt de tilknyttede selskapene Hadeland og Ringerike Bredbånd AS og Hadeland Energi Strøm AS. EBs ambisjon er å bli en ledende tjenesteleverandør innenfor infrastrukturrelaterte innholdstjenester i Buskerud-regionen. Videre vekst skal sikres gjennom partnerskap med aktører som kan understøtte denne utviklingen finansielt og industrielt. EBs tjenestevirksomhet leverer strøm og bredbåndstjenester (internett, TV og telefoni) til husholdnings- og næringskunder, primært i nedre Buskerud. EB årsrapport

14 EBs strategi for salg av strøm mot sluttbrukermarkedet er å tilby et enkelt og billig strømprodukt. Ved utgangen av 2010 hadde EB cirka strømkunder. EB har i 2010 videreført utbyggingen av fiberoptisk bredbånd i kommunene Drammen, Kongsberg, Nedre Eiker og Øvre Eiker, og har startet utbygging i Svelvik. Ved utgangen av 2010 leverte EB bredbåndstjenester basert på optisk fiber til ca kunder. Fokus innenfor tjenester er effektive prosesser knyttet til salg, marked, drift og utbygging av fiberbredbånd. Leveringskvalitet og miljøhensyn vektlegges i disse prosessene. EB gjennomfører årlige kundeundersøkelser som grunnlag for en kontinuerlig forbedringsprosess i virksomheten med hensyn til kompetanse, organisering, kundekontakt og utbygging. Kundetilfredshetsundersøkelsene i 2010 bekrefter en positiv trend. EBs tjenestevirksomhet er i en oppbyggingsfase og resultatutviklingen er i tråd med gjeldende planer for forretningsområdet. Forretningsområdet oppnådde i 2010 et driftsresultat på -2,9 mill kr og et resultat før finans og inntektsskatt på -2,6 mill kr. De samlede investeringer var i 2010 på 97,8 mill kr. Ved utgangen av året hadde Tjenester 81 ansatte, herav 35 kvinner (eksklusive tilknyttede selskaper). Sykefraværet har i 2010 vært på 734 dager eller 4,5 prosent. Konsernfunksjoner Konsernfunksjonene ivaretar fellesoppgaver innen finans og regnskap, IKT, risikostyring, personal-/ organisasjonsutvikling og informasjon/ samfunnskontakt, samt eiendomsdriften i konsernet. Gjennom konsernfunksjonene sikres EB en helhetlig og samordnet virksomhetsstyring i konsernet samtidig som samordningsgevinster på tvers av forretningsområdene kan utnyttes. Ved utgangen av året var det 38 ansatte i konsernfunksjonene, hvorav 24 kvinner. Sykefraværet har i 2010 vært på dager eller 13 prosent. Forretningsutvikling og finansielt eierskap Forretningsutvikling består av datterselskapene El-Tilsynet AS og EB Elbil AS, det tilknyttede selskapet Miljøvarme VSEB AS og en 17 prosent stor eierandel i prosjektutviklingsselskapet Zephyr (vindkraft i Norge). I tillegg har EB engasjert seg i utvikling av systemer for målerverdiinnsamling og strømstyring. EB har i tillegg et begrenset økonomisk engasjement innenfor øvrige aktiviteter som har som formål å støtte opp under forretningsområdenes videreutvikling. EL-Tilsynet AS sitt hovedprodukt er tilsynstjenester av privatboliger og næringsbygg/industri. Kundene er nettselskap i hele Norge. Hovedaktiviteten i EB Elbil AS er bygging og drift av ladestasjoner for elbiler, primært i Buskerud. Selskapet har videre engasjert seg i andre relevante energi- og miljøaktiviteter. Økonomiske resultater Sum driftsinntekter for konsernet ble 1 962,4 mill kr og for Energiselskapet Buskerud AS 63,9 mill kr. Tilsvarende tall for 2009 var henholdsvis 1 629,8 mill kr for konsernet og 57,5 mill kr for Energiselskapet Buskerud AS. For ytterligere informasjon henvises det til note 22 til konsernregnskapet. Driftsresultatet for konsernet ble 647,0 mill kr mot 722,3 mill kr i For Energiselskapet Buskerud AS ble driftsresultatet -8,7 mill kr mot -7,4 mill kr i Konsernet oppnådde et overskudd etter skatt på 275,6 mill kr, hvorav majoritetens andel utgjorde 261,8 mill kr. Tilsvarende tall for 2009 var 358,3 mill kr og 277,8 mill kr. I 2010 ble resultat etter skatt for Energiselskapet Buskerud AS 225,8 mill kr mot 83,4 mill kr i Styret er tilfreds med resultatene for Etter utgangen av regnskapsåret har det ikke inntruffet vesentlige forhold som det ikke er tatt hensyn til i årsoppgjøret og som er viktig for å bedømme selskapets resultat og stilling. Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Resultatdisponering Styret foreslår at årets overskudd etter skatt for Energiselskapet Buskerud AS NOK ,- disponeres på følgende måte: NOK ,- avsatt til utbytte NOK ,- overføres til annen egenkapital 14 EB årsrapport 2010

15 Finansiell risiko Den dominerende risikoen for EBs økonomiske utvikling er knyttet til fremtidig kraftprisnivå. Det er etablert en prissikringsstrategi med tilhørende risikorammer og rapporteringsrutiner for å avdempe de resultatmessige konsekvensene av prisvariasjoner i kraftmarkedet. For ytterligere redegjørelse om konsernets finansielle risiko vises det til note 5 til konsernets årsregnskap. Kapitalstruktur Samlet balanse utgjorde ved årsskiftet 5 296,2 mill kr for Energiselskapet Buskerud AS. For konsernet utgjorde samlet balanse ved årsskiftet 8 856,0 mill kr. Rentebærende gjeld for konsernet utgjorde ved utgangen av året 3 490,2 mill kr. På tilsvarende tidspunkt i 2009 var gjelden 3 563,1 mill kr. Totalt tilførte midler fra driften av virksomhetene i konsernet utgjorde i ,2 mill kr mot 610,8 mill kr i Kontantstrøm benyttet til investeringer i 2010 var 279,1 mill kr. Likviditeten i Energiselskapet Buskerud AS og konsernet er tilfredsstillende. Likvidbeholdningen i konsernet pr var på 595,3 mill kr. i forhold til samme tidspunkt i 2009 er dette en økning på 87,4 mill kr. Styret anbefalte i desember 2010 å utbetale et ekstraordinært utbytte på 170 mill kr. Styret la til grunn for sin vurdering av det ekstraordinære utbyttet at det var av ekstraordinær karakter. Personalforhold, helse, miljø og sikkerhet Ved årets utgang var det 412 personer ansatt i EB. Arbeidsmiljøet i konsernet er godt. Det totale sykefraværet for 2010 har vært dager. Dette utgjør 5,9 prosent av total arbeidstid i året. Det er rapportert om fire arbeidsulykker i konsernet med et samlet sykefravær på 17 arbeidsdager. Pr var det 412 ansatte i konsernet hvorav 83 var Ytre kvinner miljø (20,1 prosent). EB har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Styret i Energiselskapet Buskerud AS består av ni medlemmer hvorav tre av seks aksjonærvalgte styremedlemmer er kvinner. Ytre miljø EBs ulike virksomheter medfører i sin alminnelighet lite forurensing av det ytre miljø. Selskapene i EB har ikke prosjekter under planlegging eller utførelse som påvirker miljøet eller medfører naturinngrep utover det som er vanlig for denne type virksomheter. EB er som langsiktig aktør i kraftnæringen bevisst på å velge løsninger som fremmer et godt miljø for fremtiden. Bokført egenkapital i Energiselskapet Buskerud AS var per på 1 035,1 mill kr. Egenkapitalen i konsernet var per på 2 085,2 mill kr. Dette utgjør en bokført egenkapitalandel på 19,5 prosent i Energiselskapet Buskerud AS og 23,5 prosent i konsernet. Fri egenkapital i Energiselskapet Buskerud AS utgjorde ved utgangen av året 572,9 mill kr. Styret mener at egenkapitalen i Energiselskapet Buskerud AS og konsernet er tilfredsstillende. Eierforhold Energiselskapet Buskerud AS eies av Drammen kommune og Buskerud fylkeskommune gjennom Vardar AS, hver med en eierandel på 50 prosent. Energiselskapet Buskerud AS har forretningskontor i Drammen. EB årsrapport

16 årsberetning styret Utsikter fremover EB har en strategi som innebærer at konsernets aktivitet innen kjernevirksomhetene skal opprettholdes eller økes fremover. Videreutvikling av virksomhetsområdene skal løpende vurderes ut fra hva som er finansielt og industrielt mest attraktivt for EB. Siden 2002 har styret arbeidet aktivt utifra en eierstrategi om at det skal søkes partnerskap gjennom kapitalutvidelser eller fusjoner med industrielle eller langsiktige finansielle partnere som kan sikre vekst og verdiøkning for EBs eiere. Som et ledd i denne eierstrategien forelå det i april en avtale om en emisjon i EB rettet mot KLP. Fylkesutvalget besluttet å si nei til denne emisjonen. Fylkesutvalgets nei til emisjonen vil kunne redusere EBs finansielle handlefrihet fremover. Styret vil arbeide for at det fortsatt fokuseres på ytterligere effektivisering av virksomhetene gjennom operativt og eiermessig samarbeid regionalt og nasjonalt samt utvikling av en kapitalstruktur som støtter opp om konsernstrategiene. Innenfor kraftproduksjon følger EB en langtidsplan knyttet til nødvendige rehabiliteringer og utvidelse av eksisterende kraftverksportefølje, og vil i tiden fremover jobbe videre med prosjektering og gjennomføring av disse prosjektene. Norges nasjonale mål om reduserte klimautslipp og en betydelig økning i produksjonen av ny fornybar kraftproduksjon gir EB mange nye attraktive investeringsmuligheter. EB vil forfølge disse mulighetene. EBs nettanlegg står foran en periode med betydelige investeringer i forsterkninger, samt nye linjer og transformatoranlegg. EB vil videreføre planene for utbygging av fiberbasert bredbånd i Buskerud og tilstøtende områder og søke samordning med tilsvarende bredbånds-aktiviteter der det kan gi grunnlag for skalaeffekter og verdiutvikling. Ulike partnerskapsmodeller kan være aktuelle. EBs ambisjon er fortsatt vekst og utvikling av entreprenørvirksomheten og ulike partnerskapsmodeller kan også her være aktuelle. Styret forventer en fortsatt tilfredsstillende utvikling for alle forretningsområdene i konsernet. Styret vil takke alle medarbeidere i EB for godt utført arbeid i Drammen, 11. april 2011 Ragnar Søegaard Styrets leder Fredrik Vogt-Lorentzen Nestleder Margit Elisabeth Granheim Morten André Yttreeide Marit Ektvedt Kjær Bjørgun Hysing Petter Mæhlum Ansattes representant Simen Andreassen Ansattes representant Nils Roar Brenna Ansattes representant Pål Skjæggestad Administrerende direktør 16 EB årsrapport 2010

17

18

19 Årsregnskap konsern Årsregnskap 2010 EB Konsern Resultat Balanse Kontantstrømoppstilling Endringer i konsernets egenkapital Noter Note 1. Grunnlag for regnskapet Note 2. Regnskapsprinsipper Basisprinsipper Konsolideringsprinsipper Segmentinformasjon Omregning av fremmed valuta Varige driftsmidler Immaterielle eiendeler Finansielle eiendeler Derivater og sikring Varer Kundefordringer Kontanter og kontantekvivalenter Innlån Skatt Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte Avsetninger Inntektsføring Leieavtaler Utbytte Note 3. Estimater, usikkerhet m.m Note 4. Fremtidige endringer i regnskapsprinsipper. 29 Note 5. Risiko Note 6. Segmentinformasjon Note 7. Varige driftsmidler Note 8. Immaterielle eiendeler Note 9. Leieavtaler Note 10. Tilknyttede selskaper Note 11. Finansielle instrumenter Note 12. Andre langsiktige fordringer Note 13. Varer Note 14. Kundefordringer tap på krav Note 15. Tilvirkningskontrakter Note 16. Aksjer i andre selskaper Note 17. Bankinnskudd Note 18. Aksjekapital og aksjonærinformasjon Note 19. Ansvarlig lån Note 20. Langsiktig rentebærende gjeld Note 21. Pensjoner Note 22. Driftsinntekter og driftskostnader Note 23. Lønn og personalkostnader Note 24. Andre finansinntekter og andre finanskostnader Note 25. Skatt Note 26. Virksomhetssammenslutning Note 27. Nærstående parter Note 28. Pantstillelser Note 29. Utbytte Energiselskapet Buskerud AS Resultat Balanse Kontantstrømoppstilling Noter Note 1. Regnskapsprinsipper Note 2. Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse mm Note 3. Finansposter Note 4. Skattekostnad Note 5. Varige driftsmidler Note 6. Datterselskap, tilknyttet selskap mm Note 7. Finansiell markedsrisiko Note 8. Mellomværende med selskap i samme konsern og tilknyttede selskap Note 9. Langsiktige fordringer og gjeld Note 10. Bankinnskudd Note 11. Aksjekapital og aksjonær informasjon Note 12. Egenkapital Note 13. Pensjonskostnader Note 14. Pantstillelser EB årsrapport

20 ÅRsREGNSKAP konsern Resultat konsern Beløp i NOK 1000 note Driftsinntekter Verdiendring kraft- og valutaderivater 5, Sum driftsinntekter og verdiendring kraft- og valutaderivater Kjøp av varer og energi Lønn og andre personalkostnader 21, Ordinære avskrivninger 7, Andre driftskostnader 9, Sum driftskostnader Driftsresultat Resultat tilknyttede selskaper Renteinntekt ansvarlig lån Andre finansinntekter 17, Verdiendring finansielle derivater Rentekostnad ansvarlig lån Andre finanskostnader 11,20, Netto finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat Årsresultat fordeles som følger: Minoritetens andel Majoritetens andel Årsresultat Andre inntekter og kostnader - utvidet resultatregnskap konsern Beløp i NOK 1000 note Årsresultat Endring av virkelig verdi sikringsinstrumenter ved kontantstrømsikring Skatt relatert til andre inntekter og kostnader 11, Sum andre inntekter og kostnader Totalresultat Totalresultat fordeles som følger: Minoritetens andel Majoritetens andel Totalresultat EB årsrapport 2010

21 Balanse konsern Beløp i NOK 1000 note Immaterielle eiendeler Goodwill Sum immaterielle eiendeler Fallrettigheter Varige driftsmidler Sum varige driftsmidler Investeringer i tilknyttet selskap Investeringer i aksjer Andre langsiktige finansielle eiendeler Andre langsiktige fordringer 11, Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Varer Kundefordringer 11,14, Andre kortsiktige fordringer Andre kortsiktige finansielle eiendeler Bankinnskudd og kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Sum Egenkapital Utsatt skatt Pensjonsforpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld 11,20, Ansvarlig lån Andre langsiktige finansielle forpliktelser Sum langsiktig gjeld Leverandørgjeld Rentebærende lån Betalbar skatt Andre kortsiktige finansielle forpliktelser Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Drammen, 11. april 2011 Ragnar Søegaard Styrets leder Fredrik Vogt-Lorentzen Nestleder Margit Elisabeth Granheim Morten André Yttreeide Marit Ektvedt Kjær Bjørgun Hysing Petter Mæhlum Ansattes representant Simen Andreassen Ansattes representant Nils Roar Brenna Ansattes representant Pål Skjæggestad Administrerende direktør EB årsrapport

22 ÅRsREGNSKAP konsern Kontantstrømoppstilling konsern Beløp i NOK 1000 note Kontantstrøm fra driften Årets resultat før skatt Andel resultat i tilknyttet virksomhet Periodens betalte skatter Gevinst og tap ved salg av driftsmidler Ordinære avskrivninger 7, Verdiendringer finansielle derivater Endringer i fordringer, kreditorer og tidsavgrensninger Netto likviditetsendring fra virksomheten *) Kontantstrøm til investeringer Kjøp varige driftsmidler 7, Salg varige driftsmidler Investering i tilknyttet virksomhet Utbetalinger ved kjøp av aksjer i andre foretak Kjøp av datterselskap og virksomhet Endringer i andre investeringer Netto kontantstrøm til investeringer Kontantstrøm til finansieringsaktiviteter Opptak av langsiktig gjeld Nedbetaling av langsiktig gjeld Utbetalt utbytte Mottatt utbytte fra tilknyttet selskap Kjøp av minoritet (se endringer i konsernets egenkapital) Netto kontantstrøm til/fra finansieringsaktiviteter Netto endring i likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning 31.desember året før Likviditetsbeholdning 31.desember i året **) *) Herav: Mottatte renter Betalte renter **) Herav bundne midler I tillegg har konsernet 615 mill kr i ubenyttede trekkfasiliteter EB årsrapport 2010

23 Endringer i konsernets egenkapital Beløp i NOK 1000 Aksjekapital Overkursfond Andre fond Annen egenkapital Minoritet Sum egenkapital Egenkapital pr Årsresultat Andre inntekter og kostnader Totalresultat Kjøp av minoritet EB Kraftproduksjon Korreksjon av minoritet Utbytte Egenkapital pr Årsresultat Andre inntekter og kostnader Totalresultat Likvidering av aksjer i datterselskap Korreksjon av minoritet Utbytte Egenkapital pr Med regnskapsmessig virkning per 30. juni 2009 kjøpte EB E-CO Energis 30 prosent aksjepost i EB Kraftproduksjon AS. Transaksjonen er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i EB årsrapport

24 ÅRsREGNSKAP konsern Noter NOTE 1 GRUNNLAG FOR REGNSKAPET Energiselskapet Buskerud AS avlegger konsernregnskap for 2010 i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU. Selskapet og dets datterselskaper er hjemmehørende i Norge. Hovedkontoret har adresse Ingeniør Rybergsgate 99, 3027 Drammen. Konsernregnskapet er tilgjengelig på men kan eventuelt utleveres ved forespørsel. Energiselskapet Buskerud AS forretningsvirksomhet omfatter forretningsområdene Produksjon, Infrastruktur, Entreprenør, Tjenester, Forretningsutvikling og finansielt eierskap og Konsernfunksjoner. Forretningsområdet Produksjon består av datterselskapene EB Kraftproduksjon AS og EB Handel AS. I tillegg inngår de tilknyttede selskapene Hadeland Kraft AS, Hellefoss Kraft AS og Norsk Grønnkraft AS. EB Kraftproduksjon AS har 100 prosent eierskap i 13 kraftstasjoner, i tillegg har selskapet direkte og indirekte deleierskap i flere mindre kraftverk. EBs andel av samlet produksjon for de kraftverkene EB har eierskap i, var i 2010 på GWh. Gjennomsnittlig årsproduksjon de siste ti årene ( ) har vært på 2472 GWh. Forretningsområdet Infrastruktur omfatter EBs aktiviteter innen kraftnett og varmevirksomhet. Forretningsområdet består av datterselskapet EB Nett AS og de tilknyttede selskapene Hadeland Energi AS og Drammen Fjernvarme AS. EB Nett AS eier regionalnettet i Buskerud fylke og distribusjonsnettet i Drammen kommune, Kongsberg kommune og Nedre Eiker kommune. Hadeland Energinett AS eier distribusjonsnettet i kommunene Gran, Lunner og Jevnaker. EBs engasjement innen utbygging og drift av fjernvarmeanlegg gjøres gjennom eierskapet i selskapene Drammen Fjernvarme AS og Miljøvarme VSEB AS (rapporteres under forretningsområdet Forretningsutvikling og finansielt eierskap). EB har som strategi å være en pådriver i utviklingen av lønnsomme og miljøvennlige energiløsninger primært i Buskerudregionen, men også i andre områder. Forretningsområdet Entreprenør består av datterselskapene EB Energimontasje AS, Hadeland NettPartner AS og EB Elektro AS. I tillegg inngår de tilknyttede selskapene B-Tek AS og NordiConsult AS i forretningsområdet. Forretningsområdets hovedprodukter er el-montasje og vedlikehold for energiselskap og større industrivirksomheter. Virksomheten utfører alle typer arbeid fra svakstrømsanlegg og fiberteknologi til høyspentanlegg til og med 440 kv. Forretningsområdet Tjenester består av datterselskapene EB Kontakt AS, EB Fibernett AS og EB Kundeservice AS. I tillegg inngår de tilknyttede selskapene Hadeland og Ringerike Bredbånd AS og Hadeland Energi Strøm AS. EB tilbyr bredbåndstjenester (internett, TV og telefoni) over egen fiberinfrastruktur til kunder i Drammen, Nedre Eiker, Kongsberg, Øvre Eiker og Svelvik. I 2010 startet selskapet salg og utbygging i Sande kommune. Gjennom Hadeland og Ringerike Bredbånd AS deltar EB i utbyggingen av bredbåndsnettet i Hadelandskommunene. Forretningsområdet Tjenester omfatter også salg av strøm til sluttbrukere. Forretningsområdet Forretningsutvikling og finansielt eierskap består av datterselskapene El-Tilsynet AS, EB El-Bil AS og virksomhetsområdet Nødstrøm. I tillegg inngår de tilknyttede selskapene Effektpartner Danmark AS, 2VK Invest AS og Miljøvarme VSEB AS. Miljøvarme VSEB utvikler anlegg for levering av ferdig varme basert på fornybar energi. Selskapet utvikler, bygger, eier og driver anleggene selv og selger varmen ved å varme opp kundenes egne vannbårne nett. Energikilden er i hovedsak biobrensel. Forretningsområdet Konsernfunksjoner ivaretar fellesoppgaver innen finans og regnskap, risikostyring, IKT, personal- og organisasjonsutvikling og informasjon/samfunnskontakt, samt eiendomsdriften i konsernet. Konsernfunksjonene er konsernledelsens redskap for styring, kontroll og utnyttelse av samordningsgevinster på tvers av forretningsområdene. Regnskapet er godkjent av styret NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER Denne noten omhandler de viktigste regnskapsprinsipper som er lagt til grunn ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. 2.1 Basisprinsipper Regnskapet er avlagt basert på et historisk kostprinsipp med unntak av derivater og tilgjengelig for salg investeringer som har blitt verdsatt til virkelig verdi. Regnskapet er avlagt i hele tusen norske kroner såfremt ikke annet er angitt. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av konsernets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger eller høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 3. Endring i regnskapsprinsipper Regnskapsprinsippene anvendt i 2010 er de samme som er anvendt i 2009-regnskapet. I 2009-regnskapet har man videre tidliganvendt IFRS 3R og IAS 27R. Endringen i IFRS3/IAS 27R medførte at transaksjoner med minoritetsinteresser som ikke medfører tap av kontroll, regnskapsføres som egenkapitaltransaksjoner. Tidligere ville vederlag som oversteg andelen av regnskapsført egenkapital i datterselskapet blitt henført til goodwill. De årlige forbedringsprosjektene ble utgitt i mai 2008 og april 2009, og omhandler endringene i IFRS-standarder. Endringene trådte i kraft fra og med 1. januar Endringene medførte ikke effekt på konsernregnskapet. 2.2 Konsolideringsprinsipper a) Datterselskaper Datterselskaper er alle enheter der konsernet har bestemmende innflytelse over enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger bestemmende innflytelse, inkluderes effekten av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll 24 EB årsrapport 2010

25 er overført til konsernet, og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører. Datterselskapet har samme rapporteringsperiode som morselskapet og anvender likeartede regnskapsprinsipper. Oppkjøpsmetoden benyttes for regnskapsføring ved virksomhetssammenslutninger. Vederlaget ved oppkjøp måles til virkelig verdi av eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet, egenkapitalinstrumenter som utstedes og pådratte forpliktelser ved overføring av kontroll. Transaksjonsutgifter resultatføres etter hvert som de påløper. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler, overtatt gjeld og betingede forpliktelser overtatt eller pådratt er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle minoritetsinteresser. Vederlaget som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet balanseføres som goodwill. Hvis vederlaget er lavere enn virkelig verdi av netto eiendeler i datterselskapet, resultatføres differansen på oppkjøpstidspunktet (se note 2.6). Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. b) Transaksjoner med minoritetsinteresser Transaksjoner med minoritetsinteresser som ikke medfører tap av kontroll, regnskapsføres som egenkapitaltransaksjoner. Majoritets- og minoritetsinteressens balanseførte verdi justeres slik at de gjenspeiler endringene i deres relative eierandeler i datterforetaket. Eventuelle forskjeller mellom det beløp som minoritetsinteressene justeres for og den virkelige verdien av det vederlaget som betales eller mottas, innregnes direkte mot majoritetens egenkapital. c) Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er enheter der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 og 50 prosent av stemmeberettiget kapital. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost. Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene sammen med andel av ikke resultatførte egenkapitalendringer. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrete fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets forpliktelser. Urealisert intern fortjeneste elimineres. d) Deleide kraftverk Deleide kraftverk er kraftverk som konsernet har felles kontroll over gjennom en kontraktsfestet avtale mellom partene. Et deleid kraftverk er en egen enhet hvor hver av partene har sin eierandel og hvor det er felles kontroll. Produsert kraft med unntak av konsesjonskraft, disponeres av medeierne direkte. Et av eierselskapene står for den løpende drift av anlegget og får refundert øvrige driftsutgifter fra de øvrige deltakerne. Deltakerne har hver skutt inn sin andel av anleggskapitalen i form av direkte investeringer. Langsiktig gjeld er tatt opp direkte av eierselskapene og inngår i konsernets samlede langsiktig gjeld. Kraftverkene tas inn som felleskontrollert eiendel med konsernets andel av inntekter, kostnader, eiendeler og kortsiktig gjeld. 2.3 Segmentinformasjon Et driftssegment er en del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre virksomhetsområder. Alle virksomhetsområder er i samme geografiske område. Konsernet bruker en ledelsestilnærming for identifikasjon av segmentene. Informasjonen som rapporteres er det som ledelsen benytter internt for å evaluere segmentenes resultater og for å bestemme hvordan ressurser skal allokeres til segmentene. For nærmere opplysninger om grunnlaget segmentinformasjonen er utarbeidet ut fra, og fra hvilke typer produkter og tjenester hvert segment har inntekter, se note 1 Grunnlag for regnskapet og note 6 Segmentinformasjon. 2.4 Omregning av fremmed valuta Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden. Valutaeffekter på ikke-pengeposter, slik som aksjer, klassifisert som tilgjengelig for salg og valutakontrakter som anses som kontantstrømsikring føres mot utvidet resultat. 2.5 Varige driftsmidler Konsernet er offentlig eid og konsernets konsesjoner er dermed evigvarende. Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmiddelet. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital som skyldes sikring av kontantstrøm i fremmed valuta ved kjøp av driftsmidler. Påfølgende påkostninger eller utskiftninger legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at framtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften, vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Det utføres planlagt, periodisk vedlikehold med varierende varighet på produksjonsanleggene basert på forutgående tilstandskontroll. Større utskiftninger og/eller periodisk vedlikehold skilles ut som egen eiendel og avskrives separat frem til neste periodiske vedlikehold av komponenten. Når et slikt vedlikehold balanseføres, skal balanseført verdi av komponenten som eventuelt skiftes ut, fraregnes. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. Gevinst/tap ved salg av driftsmidler fremkommer som differansen mellom salgspris og balanseført verdi og innregnes i resultatregnskapet. Ved salg av en andel av driftsmiddel som resulterer i en felleskontrollert eiendel, er transaksjonen klassifisert som partielt salg av driftsmiddelet. Gevinst er regnskapsført for den andel av driftsmiddelet som er solgt. Kraftverkene er dekomponert i følgende sju delkomponenter; Tunnel, sjakt og bassenger sprengt i fjell Tunnel, sjakt, bassenger sprengt i fjell og deretter bearbeidet Lukedam Luker Turbin Trafo og samleskinne for elektroteknisk utstyr Kontrollanlegg Avskrivningsprinsipper: Tomter og anlegg sprengt i fjell har tidsubegrenset levetid og er ikke gjenstand for avskrivninger. Vannfallsrettigheter er balanseført til kostpris og er klassifisert som materiell eiendel. Levetiden er tidsubegrenset og fallrettigheter er derfor ikke gjenstand for avskrivninger. EB årsrapport

26 ÅRsREGNSKAP konsern Andre driftsmidler avskrives lineært over driftsmiddelets gjenværende levetid. Driftsmidlenes gjenværende utnyttbare levetid og eventuell restverdi, revurderes på balansedagen og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Gevinst og tap på driftsmidler utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi, og resultatføres ved avhendelse. Verdifall Anleggsmidler vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at framtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader, og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved indikasjon på at verdifallet er reversert gjøres det en vurdering av gjennvinnbart beløp og en eventuell reversering foretas regnskapsmessig. 2.6 Immaterielle eiendeler a) Goodwill Goodwill er forskjellen mellom vederlag ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttet selskap er inkludert i investeringen i tilnyttet selskap og testes for nedskrivning som en del av balanseført verdi på investeringen. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill vedrørende den solgte virksomheten. Verdiforringelse av goodwill og immaterielle eiendeler Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for årlig verdifall. Nedskrivningstesten gjennomføres ved å beregne den kontantstrømgenererende enhetens gjennvinnbare beløp (tilsvarende bruksverdien) og måle denne mot balanseført verdi. Dersom gjennvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi nedskrives verdien til gjennvinnbart beløp. b) Teknologi, varemerker og lisenser Separat anskaffede teknologi, varemerker og lisenser regnskapsføres til historisk anskaffelseskost. Teknologi, varemerker og lisenser som er anskaffet i en virksomhetssammenslutning blir balanseført til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet. Teknologi, varemerker og lisenser avskrives etter den lineære metode over forventet utnyttbar levetid. c) Kontraktsfestede kundeforhold Kontraktsfestede kundeforhold anskaffet i virksomhetssammenslutninger blir balanseført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Kundeporteføljer har begrenset utnyttbar levetid og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte avskrivninger. Avskrivning foretas lineært over kundeforholdets forventede levetid. 2.7 Finansielle eiendeler Generell beskrivelse Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: til virkelig verdi over resultatet utlån og fordringer finansielle eiendeler tilgjengelige for salg Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen, og foretas ved anskaffelse. Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på transaksjonstidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet, regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi, og transaksjonskostnader resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører, eller når disse rettighetene er blitt overført, og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg vurderes til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Lån, fordringer og holdt til forfall investeringer regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, inkludert renteinntekt og utbytte, medtas i resultatregnskapet i den perioden de oppstår. a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger, eller dersom ledelsen velger å klassifisere den i denne kategorien. Kategorien har to underkategorier: finansielle eiendeler holdt for handelsformål finansielle eiendeler som ledelsen initielt har valgt å klassifisere til virkelig verdi over resultatet. Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en regnskapsmessig sikring. Eiendeler klassifiseres som omløpsmidler hvis de holdes for handelsformål, eller hvis de forventes å bli realisert innen 12 måneder etter balansedagen. b) Utlån og fordringer Utlån og fordringer er ikke-derivative finansielle eiendeler med fastsatte betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. Disse klassifiseres som omløpsmidler med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Utlån og fordringer klassifiseres som kundefordringer og andre fordringer i balansen (se også note 2.10). c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivative finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien, eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. De inkluderes i anleggsmidlene så sant man ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen. Eiendelen verdsettes til virkelig verdi og urealisert gevinst eller tap inngår i verdiendringen som føres i utvidet resultat inntil investeringen fraregnes eller vurderes som nedskrivningspliktig. Urealisert gevinst eller tap som en følge av at eiendelen vurderes som nedskrivningspliktig resultatføres. Vurderingen av hvorvidt eiendelen er nedskrivningspliktig på balansedagen tar utgangspunkt i en vurdering av hvorvidt det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler som er tilgjengelig for salg. For aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, vil et betydelig eller langvarig fall i virkelig verdi under anskaffelseskost, være en indikator på at aksjen er verdi-forringet. Dersom slike objektive indikatorer foreligger for finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, blir det samlede tapet målt 26 EB årsrapport 2010

27 som differansen mellom anskaffelseskost og virkelige verdi, fratrukket eventuelt tidligere resultatførte nedskrivninger. Verdiforringelse på aksjer og tilsvarende instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg ført i resultatregnskapet reverseres ikke gjennom resultatregnskapet. Utbytte fra slike investeringer resultatføres. 2.8 Derivater og sikring Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Konsernet anvender sikringsbokføringsreglene for svært sannsynlige fremtidig transaksjoner (kontantstrømsikring). Ved inngåelsen av en sikringstransaksjon dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, formålet med risikostyringen og strategien bak sikringstransaksjonen. Konsernet dokumenterer også hvorvidt derivatene som benyttes, er effektive i å utlikne endringene i kontantstrøm knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres både ved inngåelsen av sikringen og løpende i sikringsperioden. Virkelig verdi av et sikringsderivat klassifiseres som anleggsmiddel eller langsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er lengre enn 12 måneder. Det klassifiseres som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er mindre enn 12 måneder. Derivater holdt for handelsformål klassifiseres som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld. Kontantstrømsikring Den effektive delen av endring i virkelig verdi på derivater som utpekes som sikringsinstrument og kvalifiserer som kontantstrømsikring, føres mot utvidet resultat. Tap og fortjeneste på den inneffektive delen, resultatføres som finanspost. Beløp som er ført mot utvidet resultat omklassifiseres til resultatregnskapet i den perioden som den sikrete forpliktelsen eller planlagte transaksjonen (sikringsobjektet) påvirker resultatregnskapet (for eksempel når det planlagte salget finner sted). Når et sikringsinstrument utløper eller selges, eller når en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring, forblir samlet gevinst eller tap ført over utvidet resultat i egenkapitalen og blir omklassifiert til resultatet samtidig med at den planlagte transaksjonen blir resultatført. Hvis en sikret transaksjon ikke lenger forventes å bli gjennomført omklassifiseres balanseført beløp i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet. Derivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring Endringer i virkelig verdi på derivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring, resultatføres som følger: Kraft - og valutaderivater som driftsinntekter Rentederivater som finansposter Konsesjonskraft Konsesjonskraft skal i utgangspunktet sikre kommunene elektrisk kraft til en rimelig pris. Konsernet har en forpliktelse til å levere konsesjonskraft i henhold til gitte konsesjoner. Konsesjonskraft er vurdert som lovpålagt forpliktelse og er således ikke balanseført. 2.9 Varer Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO). Egenproduserte varer inkluderer variable og faste kostnader som kan allokeres basert på normal kapasitetsutnyttelse Kundefordringer Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer på at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunde vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger (inkassotid mer enn 180 dager fra forfall) ansees som indikatorer på at kundefordringen må nedskrives. Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og virkelig verdi. Bokført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatføres som avsetning til tap på fordringer. Når en kundefordring er tapt blir den ført mot avsetningskontoen for tap på fordringer. Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte fordringer reduserer resultatførte tap på fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid samt trekk på kassekreditt. I balansen presenteres kassekreditt under kortsiktig gjeld Innlån Innlån og gjeld regnskapsføres ved første gangs innregning til virkelig verdi, som er mottatt beløp fratrukket transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder måles innlån og gjeld til amortisert kost; forskjeller mellom mottatt beløp fratrukket transaksjonskostnader og innløsningsverdi fordeles over låneperioden ved bruk av effektiv rentes metode over resultatregnskapet Skatt Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld ved bruk av gjeldsmetoden. Dersom konsernet deltar i en transaksjon om kjøp av en eiendel eller gjeld som ikke er en del av en foretaksintegrasjon, regnskapsføres ikke utsatt skatt på transaksjonstidspunktet. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt, på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres, eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at framtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig framtid. Beskatning av kraftproduksjonsvirksomheten Utover alminnelig inntektsskatt belastes kraftproduksjonsvirksomheten med naturressursskatt, grunnrenteskatt og eiendomsskatt. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt som beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverkets gjennomsnittlige kraftproduksjon de siste sju årene. Skattesatsen er satt til 1,3 øre per kwh. Naturressursskatten kan avregnes krone for krone mot alminnelig inntektsskatt, og ikke utliknet naturressursskatt kan framføres tillagt renter. Ikke utliknet naturressursskatt klassifiseres som en rentebærende fordring. Grunnrenteskatten utgjør 30 prosent av kraftstasjonenes grunnrenteinntekt. Med utgangspunkt i de enkelte kraftverk, beregnes salgsinntektene ut fra timesoppløste spotmarkedspriser multiplisert med produksjonen i tilhørende tidsavsnitt, med unntak av konsesjonskraft og visse nærmere bestemte kontrakter som inntektsføres med sine virkelige inntekter. Det gis fradrag for driftskostnader, offentlige avgifter samt skattemessige avskrivninger. I tillegg gis det fradrag for en friinntekt beregnet ut fra skattemessig verdi på driftsmidlene multiplisert med en normrente (2,3 prosent for 2010). Se for øvrig Note 25. EB årsrapport

28 ÅRsREGNSKAP konsern Kraftverk som har opparbeidet negative grunnrentesaldoer, blir vurdert med hensyn på om selskapet med stor sannsynlighet vil få nyttiggjort disse. Saldoer som selskapet sannsynligvis vil få nyttiggjort, danner grunnlag for utsatt skattefordel i balansen. Akkumulerte renter på negative grunnrentesaldoer inngår i grunnlaget for utsatt skattefordel. Positiv grunnrenteinntekt for et kraftverk reduserer grunnrentesaldoen for dette kraftverket, og redusere utsatt skattefordel tilsvarende. Negativ grunnrenteinntekt i inntektsåret utover dette, samordnes mot positiv grunnrenteinntekt fra andre kraftverk. Negativ grunnrentesaldo fra inntektsår forut for 2007 kan kun samordnes med positiv grunnrenteinntekt på samme kraftverk. Kraftproduksjonsvirksomheten belastes også med en eiendomsskatt som utgjør inntil 0,7 prosent av beregnet takstverdi (resultatavhengig). Alminnelig inntektsskatt og grunnrenteskatt resultatføres som ordinære skatter. Naturressursskatten samordnes med inntektsskatten. Eiendomsskatt resultatføres som en driftskostnad Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte a) Pensjonsforpliktelser Selskapene i konsernet har ytelsesplaner som pensjonsordninger. Ytelsesplan En ytelsesplan er en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering, og som er finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i konsernet og lønn. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene, justert for ikke resultatførte estimatavvik og ikke resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte framtidige utbetalinger med en diskonteringsrente med utgangspunkt i renten på norske statsobligasjoner med 10 års løpetid. Gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for medlemmene av ytelsesplanene er beregnet til cirka 21 år. Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forutsetningene utover det største av 10 prosent av verdien av pensjonsmidlene eller 10 prosent av pensjonsforpliktelsene, blir ført i resultatregnskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventede gjennomsnittlige resterende ansettelsesperiode. Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet, med mindre rettighetene etter den nye pensjonsplanen er betinget av at arbeidstakeren blir værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden). I dette tilfellet amortiseres kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden Avsetninger Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav når: a) det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser b) det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser c) forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav. Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som rentekostnad Inntektsføring Inntekt regnskapsføres når det er sannsynlig at transaksjoner vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte konsernet og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter. Konserninternt salg elimineres. Inntekter fra salg av varer resultatføres når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og avkastning er overført. Tjenester inntektsføres etter hvert som de leveres. Kraftproduksjon Inntekter ved salg av elektrisk kraft vurderes til virkelig verdi, netto etter fradrag for merverdiavgift. Salg av elektrisk kraft inntektsføres på leveringstidspunktet. Nettleie Nettleien inntektsføres på faktureringstidspunktet. Inntektsført beløp det enkelte år tilsvarer periodens leverte volum avregnet til den til enhver tid fastsatte tariff. Tariffene styres ut ifra formålet om at den årlige inntekten i størst mulig grad skal være i samsvar med tillatt inntektsnivå, men inntektsført nettleie det enkelte år vil avvike i forhold til inntektsnivået som tillates av regulator (NVE). Differansen mellom tillatt inntektsnivå og inntektsført nettleie er en mer-/mindreinntekt som avregnes mot senere års nettleie. Mer-/mindreinntekten defineres i IFRS som regulatorisk gjeld/eiendel som ikke kvalifiserer til balanseføring. Tilvirkningskontrakter Inntekter fra langsiktige tilvirkingsprosjekter resultatføres i takt med prosjektets fullføringsgrad, når utfallet av transaksjonen kan estimeres på en pålitelig måte. Fremdriften måles som påløpte timer i forhold til totalt estimerte timer. Når transaksjonens utfall ikke kan estimeres pålitelig, vil kun inntekter tilsvarende påløpte prosjektkostnader inntektsføres. I den perioden det blir identifisert at et prosjekt vil gi et negativt resultat, vil det estimerte tapet på kontrakten bli resultatført i sin helhet Leieavtaler En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overfører all risiko og avkastning forbundet med eierskapet. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Selskapene i konsernet har bare inngått operasjonelle leieavtaler. Leiebetalingene innregnes som kostnad i resultatregnskapet lineært over løpetiden til leieavtalen, med mindre et annet systematisk grunnlag gir bedre uttrykk for bruksverdien over tid Utbytte Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen. Det avsettes ikke for framtidige driftstap. 28 EB årsrapport 2010

29 NOTE 3 ESTIMATER, USIKKERHET M.M. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter. Konsernet utarbeider estimater og gjør forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette, vil sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfallet. Forskjellen som oppstår mellom estimater og virkelig verdi, regnskapsføres i den perioden de blir kjent, dersom de vedrører denne perioden. Dersom forskjellen vedrører både inneværende og fremtidige perioder, regnskapsføres den fordelt på aktuelle perioder. Estimater og forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. Levetid på varige driftsmidler For generell beskrivelse av prinsipper som benyttes, se prinsippnote 2.5. De viktigste estimater som benyttes for levetid bygger på erfaring av faktisk levetid på tilsvarende driftsmidler. Verdiforringelse av varige driftsmidler For å vurdere om driftsmidlene er gjenstand for verdiforringelse benyttes en kontantstrømsmodell. De viktigste nøkkelforutsetninger er forventninger til fremtidig kraftpris og avkastningskrav etter skatt. Pensjonsforpliktelser Konsernets ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser beregnes av ekstern aktuar. Beregningene er basert på standardiserte forutsetninger om døds- og uføreutviklingen, samt andre demografiske forutsetninger utarbeidet av Forsikringsnæringens Hovedorganisasjon. Som grunnlag for beregningene anvendes også en rekke økonomiske forutsetninger; blant annet forventet avkastning på pensjonsmidlene, diskonteringsrente, årlig lønnsvekst, utvikling i G (Folketrygdens grunnbeløp) og regulering av pensjoner. Diskonteringsrenten tar utgangspunkt i 10 års statsobligasjonsrente med et påslag for å justere for at det er lenger løpetid på pensjonsforpliktelsen. De andre økonomiske forutsetningene er basert på forventet langsiktig utvikling i parameterne. Pensjonsmidlene er i stor grad investert i likvide eiendeler som verdsettes til virkelig verdi på balansedagen. Det vurderes å foreligge langt høyere risiko knyttet til estimerte brutto pensjonsforpliktelser enn til estimerte pensjonsmidler (se note 21). NOTE 4 FREMTIDIGE ENDRINGER I REGNSKAPSPRINSIPPER Standarder og fortolkninger som er vurdert til ikke å ha vesentlig påvirkning er ikke opplistet. Endringer til IFRS 7 Finansielle instrumenter - opplysninger Endringen vedrører notekrav i forbindelse med overføring av finansielle eiendeler som konsernet fortsatt har en involvering i. Endringene tar sikte på å gi brukerne et bedre bilde av eksponeringen til foretaket som overfører de finansielle eiendelene. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 7 er satt til 1. juli 2011, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende den endrede standarden fra og med 1. januar IFRS 9 Finansielle instrumenter IFRS 9 erstatter klassifikasjons- og målereglene i IAS 39 Finansielle instrumenter - innregning og måling for finansielle instrumenter. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler som inneholder vanlige lånevilkår regnskapsføres til amortisert kost, med mindre en velger å føre dem til virkelig verdi, mens andre finansielle eiendeler skal regnskapsføres til virkelig verdi. Klassifikasjons- og målereglene for finansielle forpliktelser i IAS 39 videreføres, med unntak for finansielle forpliktelser utpekt til virkelig verdi med verdiendring over resultat ( Fair Value Option ), hvor verdiendringer knyttet til egen kredittrisiko separeres ut og føres over andre inntekter og kostnader. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 9 er satt til 1. januar 2013, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Selskapet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar Endringer til IAS 12 Inntektsskatt Endringen i IAS 12 innebærer at utsatt skatt på investeringseiendommer målt til virkelig verdi under IAS 40 Investeringseiendommer i utgangspunktet skal fastsettes basert på en forventning om at eiendelen vil bli gjenvunnet ved salg (og ikke bruk). Forventningen kan gjendrives dersom to nærmere angitte kriterier er oppfylt. Endringen omfatter også en innarbeiding av SIC 21- Inntektsskatt - gjenvinning av ikke-avskrivbare verdiregulerte eiendeler som angir at utsatt skatt på ikke-avskrivbare eiendeler som måles i henhold til verdireguleringsmodellen i IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr alltid skal fastsettes basert på en forventning om at eiendelen vil bli gjenvunnet ved salg (og ikke bruk). Ikrafttredelsestidspunktet for endringen i IAS 12 er satt til 1. januar 2012, men endringen er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende den endrede standarden fra og med 1. januar IAS 24 (revidert) Opplysninger om nærstående parter I forhold til gjeldende IAS 24 har den reviderte standarden en klargjøring og forenkling av definisjonen av nærstående parter. Den reviderte standarden gir også noen lettelser i kravene til tilleggsopplysninger for offentlige virksomheter. Ikrafttredelsestidspunktet er satt til 1. januar Konsernet forventer å anvende revidert IAS 24 fra og med 1. januar Endring til IFRIC 14 IAS 19 begrensninger av en netto ytelsesbasert pensjonseiendel, minstekrav til finansiering og samspillet mellom dem Prepayments of a Minimum Funding Requirement Endringen innebærer at foretak som har minimumskrav til funding av en pensjonsordning vil ha anledning til å behandle forskuddsbetaling av premiekrav i en ytelsesbasert pensjonsordning som en økonomisk fordel. Etter endringen vil slike forskuddsbetalinger kvalifisere for balanseføring. Endringen til IFRIC 14 har ikrafttredelsestidspunkt 1. januar Konsernet forventer å anvende den endrede tolkningen fra 1. januar IFRIC 19 Extinguishing Financial Liabilities with Equity Instruments Tolkningen gir veiledning for regnskapsføring av transaksjoner når et selskap gjør opp hele eller deler av finansielle forpliktelser ved utstedelse av egenkapitalinstrumenter, og gjelder når gjeldskonverteringen skjer som følge av en reforhandling av låneavtalen. Utstedelsen av egenkapitalinstrumentene skal måles til virkelig verdi og anses som et vederlag for oppgjør av gjelden. Differansen mellom balanseført verdi på gjelden og virkelig verdi på egenkapitalinstrumentene skal resultatføres. Tolkningen har ikrafttredelsestidspunkt 1. juli Konsernet forventer å anvende IFRIC 19 fra 1. januar IASB s årlige forbedringsprosjekt utgitt 19. april 2009 Gjennom det årlige forbedringsprosjektet har IASB vedtatt endringer i en rekke standarder. Disse endringene trer i kraft med virkning for 1. juli 2010 og senere. Endringene er godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende endringene fra 1. januar Konsernet vil implementere endringene listet opp ovenfor i tråd med standardenes og fortolkningenes krav til ikrafttredelse, i den grad det er relevant. EB årsrapport

30 ÅRsREGNSKAP konsern NOTE 5 RISIKO Konsernets virksomhetsområder omfatter bygging og drift av produksjon og infrastruktur, salg av entreprenørtjenester og salg av strøm og fiberbredbånd. Konsernet har som policy å tilstrebe å redusere alle andre risikofaktorer enn operasjonell risiko knyttet direkte til forretningsvirksomheten til et minimum, hensyntatt sikringskostnader. Styret har gitt klare rammer for risikostyring og det er etablert strategier, systemer og rapporteringsrutiner for en samlet risikostyring av konsernet. Konsernet har inndelt risikofaktorene i fire hovedgrupper; markedsrisiko, finansiell risiko, operasjonell risiko og øvrige risikoområder. Finansiell risiko er ytterligere inndelt i valutarisiko, renterisiko, likviditetsrisiko, kredittrisiko og risiko knyttet til kapitalstyring. Markedsrisiko For konsernet er den dominerende markedsrisikoen knyttet til usikkerhet i forhold til fremtidig produksjonsvolum og prisutvikling på kraftleveranser. I motsetning til de øvrige risikoparametere som tilsig/nedbør, endringer i skatter og avgifter, havarier etc., kan prisrisikoen og dermed resultatutviklingen for konsernet styres gjennom bevisst porteføljestyring. Konsernet styrer risikoen knyttet til kraftpris ved bruk av fysiske og finansielle kraftkontrakter. Det er etablert systemer for prissikring og porteføljestyring og det rapporteres løpende fra disse. Målet med risikostyringen er å oppnå en stor grad av forutsigbarhet i kontantstrøm etter skatt. På grunn av innretningen på beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt, vil kontantstrøm etter skatt for konsernet være upåvirket av endringer i kraftpris dersom i underkant av 60% av løpende produksjon som selges i markedet til enhver tid er prissikret. Konsernet eier i hovedsak elvekraftverk og er fullt ut eksponert for tilsigsrisiko. Risiko knyttet til kraftpris og produksjonsvolum, samt avbrudd i nettet overvåkes og styres kontinuerlig. Konsernet unngår således stor konsentrasjon av ulike risikofaktorer. Tabellene under viser endringen i verdi før skatt på kraftderivater ved +/- 20 prosent endring i markedsprisene. Markedsverdi representerer kontraktenes verdi på balansetidspunktet. Tabellene spesifiserer verdiendring knyttet til kontantstrømssikring (føres mot utvidet resultat) og verdiendring på kraftderivatene som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring (føres over resultatet). Sikringsinstrumenter med forfall % Markedsverdi 20% -20% Markedsverdi 20% Øvrige Øvrige Utvidet resultat før skatt Utvidet resultat før skatt Øvrige kontrakter, verdiendring over resultatet Øvrige kontrakter, verdiendring over resultatet % Markedsverdi 20% -20% Markedsverdi 20% Resultat før skatt Resultat før skatt Finansiell risiko Valutarisiko Valutarisiko er i hovedsak knyttet til usikre kraftsalgsinntekter i utenlandsk valuta. Euro er handelsvaluta på kraftbørsen NASDAQ OMX Commodities. Konsernet tilstreber å eliminere valutarisiko knyttet til prissikret omsetning ved at all prissikret omsetning i Euro sikres ved bruk av valutaterminer. Tabellen under viser endringen i verdi før skatt på inngåtte valutaderivater ved +/- 5 prosent endring i valutakursene, spesifisert på valutaderivater som er klassifisert som sikringsinstrumenter (verdiendring føres mot utvidet resultat) og valutaderivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring (verdiendring føres over resultatet). I tillegg vises verdiendring av bankbeholdning i Euro ved +/- 5 prosent endring i valutakursene. Val. Kurs -5% Markedsverdi Val. Kurs +5% Val. Kurs -5% Markedsverdi Val. Kurs +5% Sum verdiendring valutaderivater Sum verdiendring bankbeholdning Sum Herav resultateffekt Herav effekt på utvidet resultat EB årsrapport 2010

31 Renterisiko Renterisikoen er knyttet til endringer i fremtidig rentenivå, og påvirker nivået på konsernets fremtidige renteinntekter og rentekostnader. I tillegg er kraftnettvirksomheten eksponert mot endringer i rentenivået, da en av parameterne for beregning av nettselskapets inntektsramme er gjennomsnittlig 5 års statsobligasjonsrente i regnskapsåret. Videre er rentenivået en parameter ved beregning av grunnrenteskatten i produksjonsvirksomheten, jf note Konsernets samlede pensjonskostnader påvirkes også av svingninger i rentenivået. Konsernet tar utgangspunkt i netto renterisiko i sin strategi for styring av renterisiko. I netto renterisiko hensyntas alle resultatposter som i vesentlig grad påvirkes av renteendringer (også utover finans), noe som innenfor konsernets virksomheter inkluderer inntektsrammen for kraftnettvirksomheten og grunnrenteskatten i produksjonsvirksomheten. Sammenhengen mellom inntektsramme og rentenivå Tillatt inntekt (inntektsramme) innenfor kraftnettvirksomheten fastsettes årlig av NVE. Beregningen av inntektsrammen bygger på en overordnet tenkning hvor nettvirksomhetene i snitt skal ha en definert avkastning (NVE-normrente) på investert kapital (avkastningsgrunnlaget). Det enkelte nettselskap får beregnet et avkastningsgrunnlag som delvis er en funksjon av egne investeringer i nettaktiva (40%) og delvis en funksjon av investeringer i nettaktiva i et konstruert normselskap som ville kunne utføre den samme oppgaven som det aktuelle nettselskapet. NVE-normrenten fastsettes på følgende måte: NVEr = 1,14 * r + 2,39% Hvor r er gjennomsnittlig notering på 5-års statsobligasjon (ST5X) gjennom regnskapsåret. I EBs rentesikringsstrategi er det forutsatt at hele rentekurven skifter ved renteendringer slik at en renteendring på 1% vil gi en endring i inntektsramme på 1,14% av avkastningsgrunnlaget. Sammenhengen mellom grunnrenteskatt og rentenivå Produksjonsvirksomheten har i tillegg til ordinær inntektsskatt også grunnrenteskatt på 30% av beregnet grunnrenteinntekt. Beregnet friinntekt kommer til fradrag ved fastsettelse av grunnrenteinntekten. Friinntekten skal skjerme en risikofri avkastning (normrente) på skattemessige verdier mot grunnrenteskatt. Normrenten reflekterer risikofri rente og beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig notering på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid i det aktuelle regnskapsåret. Grunnrenteskatteberegningen bidrar således til å redusere konsernets netto renteeksponering med 30% av samlet skattemessig verdi på konsernets kraftverk. Netto renterisiko styres ved å søke en balansert styring av fast og flytende rente. Det er inngått rentebytteavtaler for sikring av fremtidig kontantstrøm. Konsernet anvender ikke sikringsbokføring for renteswapavtalene. Hovedtyngden av konsernets gjeld har flytende rente. Grafen under viser netto renteeksponering for EB de neste fem årene under forutsetning av at netto utestående gjeld er uforandret i perioden: Posisjonering i henhold til rentesikringsstrategi Mnok Eksisterende rentebindingsavtaler Hedge inntektsrammeberegning Hedge friinntektsberegning Netto utestående gjeld Netto renteeksponering - øvre grense Netto renteeksponering EB årsrapport

32 ÅRsREGNSKAP konsern Tabellen under viser sensitivitet ved endring i markedsrente med +/-1 prosentpoeng på konsernets rentebærende finansielle instrumenter, hensyntatt alle avtalte rentebindinger. Alle andre variable er hold konstant. Netto finans er påvirket gjennom endring av den flytende rente som følger: % Markedsverdi 1% -1% Markedsverdi 1% Netto renteinntekt/ -kostnad Verdiendring renteswaper Netto resultateffekt Kredittrisiko Kredittrisiko er knyttet til risiko for at en motpart ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser. Konsernets kjøp og salg av kraft går hovedsakelig via kraftbørsen, samt noen større aktører i bransjen. Handel med finansielle kraftkontrakter cleares som hovedregel via NASDAQ OMX Commodities. Dette innebærer at NASDAQ OMX Commodities trer inn som juridisk motpart og garanterer for oppgjør, hvilket gjør at motpartsrisikoen blir redusert betydelig. Motpartsrisiko for rentebytteavtaler og valutaterminkontrakter reduseres gjennom valg av motparter/banker med høy kredittrating. For konsernets øvrige forretningsområder er hovedtyngden av debitorene privatpersoner som kjøper strøm-, nett- eller fibertjenester. Konsernet har følgelig ingen vesentlig konsentrasjon av kredittrisiko rettet mot et stort volum enkeltkunder. Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses derfor som lav, og historisk sett har det også vært lave tap på fordringer. Oppfølging og innkreving av kundefordringer er sentralisert i et eget selskap i konsernet (EB Kundeservice). Konsernets maksimale kredittrisiko for regnskapsposter i balansen pr og 2009 er det bokførte beløp som det fremgår av note 11 med unntak av finansielle instrumenter. Konsernets maksimale kredittrisiko for finansielle instrumenter er spesifisert i tabellen som viser forfallsprofil på konsernets finansielle derivater under likviditetsrisiko i denne noten. EB har etablert rutiner for løpende oppfølging av utestående kundefordringer, med spesielt fokus på sluttbrukerkundene. Nedenfor vises utviklingen i fordringer eldre enn 30 dager mot sluttbrukere de siste fem årene. Fordringer eldre enn 30 dager sluttbrukere Mnok Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Sept. Oktober Nov. Des Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko oppstår når det ikke er samsvar mellom kontantstrømmen fra virksomheten og løpetiden på de finansielle forpliktelsene. Kontantstrømmen fra konsernets samlede virksomhet vil med dagens kraftprisnivå innebære at konsernet i et normalt kapitalmarked vil ha tilgang til tilstrekkelig kapital for å refinansiere lån og finansiere løpende investeringer. Situasjonen i kapitalmarkedet kan imidlertid i korte perioder gjøre det vanskelig selv for solide selskaper å hente tilstrekkelig med lån. 32 EB årsrapport 2010

33 Konsernet har derfor etablert en funding- og likviditetsrisikostrategi med målsetning om å sikre at konsernet også i slike perioder har tilstrekkelig likviditet til å gjennomføre igangsatte aktiviteter / eventuelt tilstrekkelig tid til å tilpasse seg situasjonen i finansmarkedet ved å redusere investeringsnivået. I tråd med denne strategien har konsernet etablert langsiktige trekkrettigheter for å sikre tilgjengelig likviditet også i perioder hvor det kan være vanskelig å få finansiering i markedet. Konsernets rammer med hensyn til styring av likviditetsrisiko er at konsernets forventede kontantstrøm fra virksomheten fratrukket investeringer og tillagt langsiktige trekkfasiliteter skal være tilstrekkelige til at låneforfall i inneværende år og det første påfølgende regnskapsår kan betales uten nye låneopptak. Tabellen nedenfor viser forfallsprofil på konsernets finansielle forpliktelser, ikke hensyntatt finansielle derivater knyttet til prissikring av kraftproduksjonen. Pr Etter 2015 Total Rentebærende lån Rentebetalinger på rentebærende lån Ansvarlig lån Rentebetalinger på ansvarlige lån Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld Sum Pr Etter 2014 Total Rentebærende lån Rentebetalinger på rentebærende lån Ansvarlig lån Rentebetalinger på ansvarlige lån Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld Sum Finansielle derivater er i hovedsak knyttet til prissikring av kraftproduksjonen, jf avsnitt over vedrørende markedsrisiko, og utgjør således ingen likviditetsrisiko. Det stilles likevel garantier for fremtidige finansielle oppgjør mot NASDAQ OMX Commodities. Garantiansvaret er knyttet til differansen mellom dagens markedspriser og kontraktsprisene, og justeres daglig. Tabellen nedenfor viser forfallsprofilen på konsernets finansielle derivater knyttet til prissikring av kraftproduksjonen. Denne forfallsprofilen vil ikke representere noen likviditetsrisiko så lenge konsernets kraftverk i all hovedsak er i normal drift Estimerte utbetalinger valutaterminer Estimerte innbetalinger valutaterminer Estimert netto kontantstrøm valutaterminer Estimerte utbetalinger kraftkontrakter Estimerte innbetalinger kraftkontrakter Estimert netto kontantstrøm kraftkontrakter Kapitalstyring Konsernet tilstreber å være en solid forretningsmotpart som oppnår gode betingelser mot sine forretningsmotparter. Gjeldsgraden pr er på 44 prosent. Dette innebærer at konsernet er i en god finansiell posisjon med hensyn på å gjennomføre forestående investeringer og rehabiliteringer. EB årsrapport

34 ÅRsREGNSKAP konsern Rentebærende langsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Bankinnskudd og kontanter Netto gjeld Totalkapital Gjeldsgrad 44 % 42 % Konsernet har en etablert kapitalstruktur som innebærer at alle eksterne lån, med unntak av ansvarlige lån fra eierne, ligger i morselskapet. All fremtidig finansiering av konsernet vil bli gjort av morselskapet, basert på negativ pantsettelseserklæring. På bakgrunn av omfanget på konsernets kontantstrømsikring og tilhørende mulige konsekvenser for bokført egenkapital og totalkapital, har konsernet sett behov for å hensynta dette i vurderingen av forsvarlig kapitalisering av konsernet. Konsernet har i denne sammenheng en målsetning om at konsernets samlede rentebærende gjeld sett i forhold til konsernets kapitalisering (Rentebærende gjeld og egenkapital) ikke skal overstige 60% Rentebærende langsikitig gjeld Rentebærende kortsiktig gjeld Ansvarlige lån Sum gjeld Egenkapital Fond knyttet til kontantstrømssikring Sum kapitalisering Gjeld/Kapitalisering 61,7 % 62,4 % Konsernet har for øvrig fokus på fremtidige kontantstrømmer og sikring av fremtidige kontantstrømmer i kapitalforvaltningen. Operasjonell risiko Operasjonell risiko er definert som risiko for tap som følge av mangelfulle interne prosesser, menneskelige feil, systemfeil eller eksterne hendelser. Den operasjonelle risikoen er i hovedsak knyttet til konsernets produksjons- og kraftnettsanlegg. Konsernet har lang erfaring med håndtering av operasjonell risiko gjennom ROS-analyser (risiko- og sårbarhetsanalyser) og beredskapsplaner. ROS-analysene danner grunnlag for prioritering av risikoreduserende tiltak. Nettvirksomheten er underlagt en offentlig regulert inntektsramme. Det innebærer at nettvirksomheten innen en ramme kan kreve betaling fra nettets brukere for å sikre høy leveringssikkerhet. Nettvirksomheten bærer risikoen for at kostnadene som følge av drifts- og linjebrudd kan overgå inntektene som kreves inn for å dekke kostnadene. Risikoen styres gjennom investeringer i nettet, vedlikeholdsrutiner, beredskapsrutiner og planlegging av nødvendige avbrudd. IKT-risikoen er inkludert i de overordnede beredskapsplanene. Både tilgjengeligheten av IKT-verktøy og sikkerheten i forhold til misbruk av informasjon fra konsernets databaser og analyseverktøy er viktige elementer i denne sammenheng. Forsikringsrisiko Konsernet har en operativ risikoeksponering relatert til ødeleggelser i egne anlegg som følge av for eksempel naturskader og brann. Konsernet har forsikret dette med forskjellige egenandeler samt stop-loss dekninger. I tillegg har konsernet ansvarsforsikring som dekker eventuell skadeerstatning overfor tredjemanns liv og eiendom når skaden ikke er voldt av ansatte med forsett. Øvrige risikofaktorer Konsernets rammebetingelser påvirkes av politiske beslutninger, blant annet regelverket for skatter og avgifter, pålegg fra NVE, endringer i regler for minstevannføring, hjemfallsordning samt endringer i generelle rammevilkår for norsk regional industri. Endringer i lover og regler kan i vesentlig grad påvirke konkurransevilkårene. 34 EB årsrapport 2010

35 NOTE 6 SEGMENTINFORMASJON Segmentrapporteringen er basert på konsernets interne rapporteringsformat: Produksjon Infrastruktur Entreprenør Tjenester Driftsinntekter eksternt Driftsinntekter konsern Andre driftskostnader Avskrivninger Driftsresultat Resultat tilknyttede selskaper Resultat før finans og skatt Grunnrenteskatt Resultat før finans og inntektsskatt Investering i tilknyttede selskap Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tilganger (immaterielle eiendeler) Tilganger (varige driftsmidler) Driftsavhengige eiendeler Gjeld Totalkapital Forretningsutvikling Konsernfunksjoner Elimineringer Konsern og finansielt eierskap Driftsinntekter eksternt Driftsinntekter konsern Andre driftskostnader Avskrivninger Driftsresultat Resultat tilknyttede selskaper Resultat før finans og skatt Grunnrenteskatt Resultat før finans og inntektsskatt Investering i tilknyttede selskap Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tilganger (immaterielle eiendeler) Tilganger (varige driftsmidler) Driftsavhengige eiendeler Gjeld Totalkapital Resultat før finans og inntektsskatt Netto finans ekskl. resultat tilknyttede selskap Inntektsskatt Årsresultat Som følge av at det er etablert en kapitalstruktur i konsernet hvor all ekstern gjeld ligger i morselskapet er rapporteringen pr. forretningsområde før finans og skatt. Innenfor Produksjon har EB imidlertid en målsetning, med tilhørende prissikringsstrategi, om forutsigbart resultat etter grunnrenteskatt. Resultatet for forretningsområde Produksjon rapporteres derfor før finans og inntektsskatt, men etter grunnrenteskatt. Internprising mellom driftssegmentene er gjort på armlengdes avstand på samme måte som transaksjoner med tredjeparter. Informasjon om hvert segment er nærmere beskrevet i note 1 Grunnlag for regnskapet. Morselskapets resultat og balanse er i sin helhet inkludert i forretningsområdet Konsernfunksjoner EB årsrapport

36 ÅRsREGNSKAP konsern NOTE 7 VARIGE DRIFTSMIDLER 2010 Fall Tunnel og rørgater Dam, luker, Turbin, tunnel og tran-formator, eletro- rørgater teknisk Linjer og stasjoner nett Tele- og fiberanlegg Bygninger og annen eiendom Anlegg under utf. Inventar og utstyr Tomter Sum Anskaffelseskost Tilgang Avgang driftsmidler Anskaffelseskost Akk.av- og nedskrivninger Balanseførte verdier Årets avskrivninger Økonomisk levetid uendelig uendelig år år år 5-20 år år Ingen 3-15 år avskrivning Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Ingen avskrivning 2009 Fall Tunnel og rørgater Dam, luker, Turbin, tunnel og tran-formator, eletro- rørgater teknisk Linjer og stasjoner nett Tele- og fiberanlegg Bygninger og annen eiendom Anlegg under utf. Inventar og utstyr Tomter Sum Anskaffelseskost Tilgang Avgang driftsmidler Anskaffelseskost Akk.av- og nedskrivninger Balanseførte verdier Årets avskrivninger Ingen Ingen Økonomisk levetid uendelig uendelig år år år 5-20 år år avskrivning 3-15 år avskrivning Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Erfaring har vist at tunneler, sjakter og bassenger sprengt i fjell er tilnærmet vedlikeholdsfrie. Disse antas derfor å ha tilnærmet uendelig levetid og avskrives følgelig ikke. Følgende balanseposter er medtatt i deleide kraftverk: 2010 Eierandel Varige driftsmidler Andre eiendeler Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum Skollenborg Kraftverk DA 69,20 % Ustekveikja Kraftverk DA 31,00 % Embretsfosskraftverkene DA 50,00 % Eierandel Varige driftsmidler Andre eiendeler Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum Skollenborg Kraftverk DA 69,20 % Ustekveikja Kraftverk DA 31,00 % Kraftverkene på Embretsfoss 50% av kraftverkene på Embretsfoss ble solgt til E-CO Vannkraft AS E-CO Vannkraft AS og EB Kraftproduksjon AS har inngått en avtale som gir felles kontroll over eiendelene. Hjemmel til kraftverkene ligger i Embretsfosskraftverkene DA. Konsernet har fortsatt driftsansvaret for kraftverkene. E-CO Vannkrafts erverv av kraftverkene på Embretsfoss er basert på at skattemessige verdier skal videreføres på E-CO Vannkrafts hånd. Transaksjonen er håndtert som salg av 50% av eiendelene som inngår i kraftverkene på Embretsfoss. Salget har gitt konsernet en positiv resultateffekt etter skatt på 42,6 mill kr, hvorav 97,6 mill kr er klassifisert som redusert skattekostnad på grunn av inntektsført utsatt skatt. 55 mill kr er klassifisert som driftskostnad ved tap ved salg av driftsmidler. 36 EB årsrapport 2010

37 NOTE 8 IMMATERIELLE EIENDELER 2010 Teknologi, varemerker og lisenser Kontraktsfestede kundeforhold Sum andre immaterielle eiendeler Goodwill Anskaffelseskost Tilgang kjøpte immaterielle eiendeler Avgang solgte immaterielle eiendeler Anskaffelseskost Akk.av- og nedskrivninger Balanseførte verdier Årets avskrivninger Økonomisk levetid 10 år 1-10 år Avskrivningsplan Lineær Lineær 2009 Teknologi, varemerker og lisenser Kontraktsfestede kundeforhold Sum andre immaterielle eiendeler Goodwill Anskaffelseskost Tilgang kjøpte immaterielle eiendeler Avgang solgte immaterielle eiendeler Anskaffelseskost Akk.av- og nedskrivninger Balanseførte verdier Årets avskrivninger Økonomisk levetid 10 år 1-10 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Goodwill per virksomhetskjøp Balanseverdi Diskonteringsrente El-Tilsynet AS ,0 % EB Kundeservice AS ,6 % EB Elektro AS ,0 % Sum Nedskrivningstesten er gjennomført ved å beregnet den kontantstrømgenererende enhetens gjennvinnbare beløp (tilsvarende bruksverdien) og målt denne mot balanseført verdi. Bruksverdien fremkommer ved å beregne nåverdien av forventet fremtidige kontantstrømmer for en femårsperiode pluss en beregnet fortsettelsesverdi. Kontantstrømmen for femårsperioden baserer seg på vedtatte budsjetter for 2011, samt prognoser som er forankret i selskapenes strategier og handlingsplaner. Fortsettelsesverdien er beregnet på bakgrunn om forventet fremtidig kontantstrøm utover femårsperioden. Diskonteringsrenten er basert på WACC pluss et skjønnsmessig risikopåslag for å hensynta usikkerhet i estimatet på 5 års budsjettet. Nedskrivningstesten har bekreftet at de balanseførte verdiene er tilstede. NOTE 9 LEIEAVTALER Leiekostnader i året Leiekostnader i året tilsvarer minimum leiebetalinger Minimum fremtidige leiebetalinger Innen 1 år Mellom 1-5 år Etter 5 år Sum EB årsrapport

38 ÅRsREGNSKAP konsern NOTE 10 TILKNYTTEDE SELSKAPER Eierandel Anskaffelsestidspunkt Forretningskontor Stemmeandel Hadeland Energi AS 2003 Jaren 49,0 % 49,0 % Hadeland og Ringerike Bredbånd AS 2009 Jaren 17,0 % 17,0 % 2VK Invest AS 2003 Drammen 43,7 % 43,7 % Miljøvarme VSEB AS 2004 Hønefoss 50,0 % 50,0 % Drammen Fjernvarme AS 2004 Drammen 50,0 % 50,0 % Drammen Fjernvarme KS 2004 Drammen 45,0 % 45,0 % EffektPartner Danmark AS 2007 Horsens 50,0 % 50,0 % Hellefoss Kraft AS 2003 Øvre Eiker 33,4 % 33,4 % Hadeland Kraft AS 2003 Jaren 49,0 % 49,0 % Norsk Grønnkraft AS 2004 Askim 21,1 % 21,1 % Godfarfoss Kraft AS 2007 Drammen 34,0 % 34,0 % B-Tek AS 2008 Mjøndalen 33,0 % 33,0 % NordiConsult AS 2008 Kristansund 49,0 % 49,0 % Inngående balanse Andel av årets resultat Avskrivninger mer-/mindre verdi Korrigering fra tidligere år Tilgang Avgang Utbytte Utgående balanse Eiendeler og gjeld i tilknyttede selskap, samt konsernets andel av resultat: 2010 eiendeler Gjeld Inntekt Andel resultat Hadeland Energi AS Hadeland og Ringerike Bredbånd AS VK Invest AS Miljøvarme VSEB AS Drammen Fjernvarme AS Drammen Fjernvarme KS EffektPartner Danmark AS Hellefoss Kraft AS Hadeland Kraft AS Norsk Grønnkraft AS Godfarfoss Kraft AS B-Tek AS NordiConsult AS eiendeler Gjeld Inntekt Andel resultat Hadeland Energi AS Hadeland og Ringerike Bredbånd AS VK Invest AS Miljøvarme VSEB AS Drammen Fjernvarme AS Drammen Fjernvarme KS EffektPartner Danmark AS Hellefoss Kraft AS Hadeland Kraft AS Norsk Grønnkraft AS Godfarfoss Kraft AS B-Tek AS NordiConsult AS EB årsrapport 2010

39 NOTE 11 FINANSIELLE INSTRUMENTER Virkelig verdi Tabellen under viser en sammenligning av bokført og virkelig verdi for hver klasse av finansielle instrumenter konsernet har i sin balanse Balanseført verdi Virkelig verdi Balanseført verdi Virkelig verdi Finansielle eiendeler Bankinnskudd og kontanter Utlån med flytende rente Utlån med fast rente Andre langsiktige fordringer Sum andre langsiktige fordringer Langsiktige finansielle derivater Kortsiktige finansielle derivater Utlån med flytende rente kortsiktig fordring Andre kortsiktige fordringer Kundefordringer Sum Finansielle forpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld Ansvarlig lån Rentebærende kortsiktig gjeld Andre langsiktige finansielle forpliktelser 1, Andre kortsiktige finansielle forpliktelser 1, Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld Sum Kraft og valutaderivater 2 Renteswapper 3 Balanseposten består hovedsakelig av finansielle forpliktelser overfor det offentlige og påløpne renter Markedsverdi hentet fra kraftbørsen (NASDAQ OMX Commodities), samt markedsverdier fra valuta og rentemarkedet, er grunnlaget for verdsettelsen av henholdsvis kraft, valuta og rentederivatene i konsernets balanse. Verdien på utlån med fastrente er beregnet ved å neddiskontere kontantstrømmen fra differansen mellom fastrenten og rentekurven på balansetidspunktene. Virkelig verdi av obligasjonsgjeld er beregnet til markedskurs Virkelig verdi av selskapets øvrige innlån vil også påvirkes av markedsmessige kredittmarginer og lignende som ikke er reflektert i innlånets avtalte effektive rente. Der hvor virkelig verdi er lik bokført verdi er instrumentene verdsatt til pålydende i norske kroner. EB årsrapport

40 ÅRsREGNSKAP konsern Kategorier av finansielle instrumenter Tabellen under viser kategorier av finansielle instrumenter i konsernets balanse Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle instrumenter benyttet for sikringsformål Finansielle Utlån og fordringer eiendeler/gjeld tilgjengelig for salg Finansielle forpliktelser til amortisert kost Eiendeler Langsiktige finansielle derivater Kortsiktige finansielle derivater Investering i aksjer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Andre langsiktige fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Sum finansielle eiendeler Forpliktelser Andre langsiktige finansielle forpliktelser Andre kortsiktige finansielle forpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld Ansvarlig lån Rentebærende kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld Sum finansielle forpliktelser Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle instrumenter benyttet for sikringsformål Finansielle Utlån og fordringer eiendeler/gjeld tilgjengelig for salg Finansielle forpliktelser til amortisert kost Eiendeler Langsiktige finansielle derivater Kortsiktige finansielle derivater Investering i aksjer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Andre langsiktige fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Sum finansielle eiendeler Forpliktelser Andre langsiktige finansielle forpliktelser Andre kortsiktige finansielle forpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld Ansvarlig lån Rentebærende kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld Sum finansielle forpliktelser EB årsrapport 2010

41 Virkelig verdi hierarki Bokført Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat Renteswapper Kraftderivater Valutaderivater Finansielle instrumenter benyttet for sikrings-formål Kraftderivater Valutaderivater Finansielle eiendeler/ gjeld tilgjengelig for salg Investering i aksjer Bokført Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat Renteswapper Kraftderivater Valutaderivater Finansielle instrumenter benyttet for sikrings-formål Kraftderivater Valutaderivater Finansielle eiendeler/ gjeld tilgjengelig for salg Investering i aksjer Nivå 1: Nivå 2: Nivå 3: Input er noterte priser (ujusterte) i aktive markeder for identiske eiendeler og forpliktelser Input er annen enn noterte priser inkludert i Nivå 1 som er observerbare for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte (dvs som priser) eller indirekte (dvs. avledet fra priser) Input for eiendelen eller forpliktelser som ikke basert på observerbare markedsdata (ikke-observerbar input) Bevegelse i nivå 3 Balanse pr Netto gevinser Tilgang/kjøp Verdi-endring Overført fra nivå 1 og 2 Balanse pr Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat Kraftderivater Finansielle eiendeler/ gjeld tilgjengelig for salg Eiendel Gjeld Investering i aksjer Kontantstrømsikring Med det formål å sikre stabil kontantstrøm, hadde konsernet pr en portefølje av kraftderivater med en samlet negativ verdi på 179,4 mill kr som tilfredsstiller reglene til sikringsbokføring. Kraftderivater anvendes som sikringsinstrumenter for kontantstrømsikring av høyst sannsynlig fremtid salg av kraft. Terminkontrakter i EUR er anvendt som sikringsinstrumenter for kontantstrømsikring av høyst sannsynlig fremtidige kraftsalg i EUR. Verdien på disse valutaterminene var pr ,2 mill kr Eiendel Gjeld 2009 Eiendel Gjeld Kraftderivater Valutaderivater EB årsrapport

42 ÅRsREGNSKAP konsern Føringer inn og ut av egenkapital Knyttet til kontantstrømsikringer er følgende føringer gjort gjennom året (før skatt): Virkelig verdi av kontantstrømsikringer IB Verdiendringer gjennom året 1) Resultatførte gevinster (driftsinntekter) 1) Resultatført inneffektivitet 1) Virkelig verdi av kontantstrømsikringer UB ) Herav skatteeffekt ført direkte mot egenkapitalen Knyttet til kontantstrømsikringer er følgende føringer gjort gjennom året (etter skatt): Virkelig verdi av kontantstrømsikringer IB Verdiendringer gjennom året Resultatførte gevinster (driftsinntekter) Resultatført inneffektivitet 1) Virkelig verdi av kontantstrømsikringer UB Herav majoritetens andel Forventet fysisk oppgjør på forpliktelsen pr fordeler seg slik: år år år år og senere Sum Herav UB inneffektivitet Virkelig verdi av kontantstrømsikringer UB Kravet til sikringseffektivitet ved sikringsbokføring er testet og inneffektivitet er beregnet. Det er resultatført inneffektivitet da verdiendringene på sikringsobjektene har vært lavere enn verdiendringene på sikringsinstrumentene. Gevinst/tap på finansielle eiendeler holdt for omsetning Følgende gevinster/tap på finansielle eiendeler holdt for omsetning er resultatført: Resultatendringer Realiserte sikringskontrakter Realiserte andre kraft- og valutaderivater Driftsinntekter Verdiendring andre kraft- og valutaderivater 1) Sum verdiendring kraft- og valutaderivater Verdiendring rentederivater 1) Rentekostnad renteswaper Sikringsinneffektivitet 1) Sum andre finanskostnader Total resultateffekt før skatt ) Herav endring i ikke likviditetsmessige resultatposter EB årsrapport 2010

43 Oversikt rentederivater Tabellen nedenfor viser utestående renteswapper per 31. desember Swappene er etablert for å redusere renterisikoen knyttet til konsernets låneportefølje men er ikke regnskapsført som kontantstrømsikring. EB betaler fast rente EB mottar flytende rente Forfall Beløp 6,79 % 6 mnd Nibor ,81 % 6 mnd Nibor ,71 % 6 mnd Nibor Sum NOTE 12 ANDRE LANGSIKTIGE FORDRINGER Med langsiktige fordringer menes fordringer som forfaller senere enn 1 år Rentebærende langsiktige fordringer Gjennomsnittlig effektiv rente 5,1 % 5,2 % Andre ikke-rentebærende langsiktige fordringer Sum langsiktige fordringer NOTE 13 VARER Lager av varer Lager av varer under tilvirkning Sum varelager NOTE 14 KUNDEFORDRINGER TAP PÅ KRAV Kundefordringer blir fulgt opp etter de retningslinjer som gjelder for konsernet. Dette innebærer at man har gode purre- og inkassorutiner for å hindre og minimalisere tap på kundefordringer. Konsernet har historisk sett, hatt lite tap på fordringer. Verdiene i ikke forfalte krav er vurdert til å være forbundet med ubetydelig risiko. Tap på krav Avsetning tap på krav IB Årets avsetning til tap på krav Årets konstaterte tap Reversert tidligere avsetning Avsetning tap på krav UB Aldersfordeling Ikke forfalt < 30 dgr dgr dgr. >90 dgr. SUM Avsetning tap på krav Aldersfordelte kundefordringer Langsiktig tilvirkningskontrakter Sum EB årsrapport

44 ÅRsREGNSKAP konsern NOTE 15 TILVIRKNINGSKONTRAKTER Omfanget av kontraktsinntekter innregnet som driftsinntekter Påløpte utgifter Innregnet overskudd (underskudd) Verdi av utført arbeid Fakturert Ikke-fakturert andel av varer i arbeid Forskudd fra kunder Tilbakeholdt beløp fra kunde Arbeid knyttet til fastpris prosjekter med lang tilvirkningstid vurderes etter løpende avregningsmetode. For prosjekter som antas å gi tap kostnadsføres hele det beregnede tapet umiddelbart. Oppstillingen viser igangværende tilvirkningskontrakter. NOTE 16 AKSJER I ANDRE SELSKAPER Aksjene er klassifisert som tilgjengelig for salg. Norsk Vassdragssenter AS og Labroskolen AS er ikke konsolidert inn i konsernregnskap grunnet liten størrelse og virksomhet Eierandel Anskaffelseskost Balanseført verdi Labroskolen AS 100,00 % Norsk Vassdragssenter AS 70,00 % Norsk Enøk og Energi AS 16,50 % Water Power Industries AS 1,00 % 500 Zephyr AS 16,67 % REN 7,00 % EB Elektro UK Ltd. 75,00 % Andre aksjer Aksjer i andre selskaper Eierandel Anskaffelseskost Balanseført verdi Labroskolen AS 100,00 % Norsk Vassdragssenter AS 70,00 % Norsk Enøk og Energi AS 16,50 % Water Power Industries AS 1,00 % 500 Zephyr AS 16,67 % REN 5,00 % Aksjer i andre selskaper NOTE 17 BANKINNSKUDD Bankinnskudd Herav bundne midler Effektiv rente 2,24 % 2,18 % 44 EB årsrapport 2010

45 NOTE 18 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON Antall Pålydende I balansen Vardar AS , Drammen kommune , Sum NOTE 19 ANSVARLIG LÅN Lånene fra Vardar AS og Drammen Kommune er avdragsfrie frem til og med 2018 og tilbakebetales deretter over 10 år med like store avdrag. Lånene fra Kongsberg Kommune og Nedre Eiker Kommune er avdragsfrie til og med 2020 og forfaller deretter i sin helhet. Ansvarlig lån fra Safety Consult AS var avdragsfritt frem til og med 2008 og tilbakebetales deretter over 5 år med like store avdrag. Lånet fra Hadeland Energi tilbakebetales over 10 år med like store halvårlige avdrag, første gang i juni Beløp 2010 Eff.rente Beløp 2009 Eff.rente Vardar AS ,53 % ,17 % Drammen Kommune ,53 % ,17 % Kongsberg Kommune ,79 % ,17 % Nedre Eiker kommune ,79 % ,17 % Safety Consult AS ,53 % ,17 % Hadeland Energi AS ,04 % ,35 % Sum ansvarlig lån Første års avdrag ansvarlig lån Netto ansvarlig lån Renten på lån fra Vardar AS, Drammen Kommune og Safety Consult AS tilsvarer siste tre års gjennomsnitt av 5 års statsobligasjonsrente (regnskapsåret + to foregående regnskapsår) pluss 1 prosent pa. Renten å på lån fra Kongsberg Kommune og Nedre Eiker Kommune er fra 1. juli 2010, 7 prosent pa. Før 1.juli 2010 var renten på lånene tilsvarende siste tre års gjennomsnitt av 5 års statsobligasjonsrente (regnskapsåret + to foregående regnskapsår) pluss 1 prosent pa. Renten på lån fra Hadeland Energi tilsvarer 3 mnd NIBOR pluss 1,5 prosent pa. Rentekostnad for 2010 er på 45,5 mill kr og for 2009 på 51,7 mill kr. NOTE 20 LANGSIKTIG RENTEBÆRENDE GJELD Beløp 2010 Eff.rente Beløp 2009 Eff.rente Gjeld til kredittinstitusjoner ,39 % ,58 % Obligasjonslån 1) ,21 % ,10 % Øvrige langsiktige lån ,60 % ,45 % Sum rentebærende langsiktig gjeld Første års avdrag langsiktig gjeld Netto langsiktig gjeld ) Oversikt over obligasjonslån 31/ Lån Bokført verdi ISIN NO mnok 6,41% 2009/2019 2) Nibor + 2,1% 6,21 4,90 % ISIN NO mnok 3,83% 2009/ Fastrente 0,49 3,89 % ISIN NO mnok FRN 2009/ Nibor + 1,75% 3,12 4,32 % ISIN NO mnok FRN 2009/ Nibor + 1,20% 1,55 3,74 % ISIN NO mnok 5,7% 2009/2016 2) Nibor + 1,55% 4,79 4,38 % ISIN NO mnok 5,5% 2010/2020 2) Nibor + 1,45% 7,53 4,50 % Obligasjonslån - Overkurs/underkurs Totalt ,21 % 2) Renten på lånet er swappet til flytende rente. Lånet og tilhørende swapp rapporteres samlet som om lånet var et FRN-lån 3) Kredittdurasjon viser endring i markedsverdi ved 1 prosent endring i kredittspreader Forfallsprofilen er beskrevet under avsnittet likviditetsrisiko i note 5, pantstillelser er vist i note 28 og fordelinger mellom fast og flytende rente fremgår av note 11. Forfall Rentebetingelse Kredittdurasjon 3) Eff.rente 2010 EB årsrapport

46 ÅRsREGNSKAP konsern NOTE 21 PENSJONER Pensjonsforpliktelser overfor selskapets ansatte er dekket gjennom kollektiv pensjonsforsikring i Storebrand Livsforsikring AS. Pensjonsordningen omfatter 399 aktive og 101 pensjonister. Konsernet har AFP-ordning. Både den kollektive tjenestepensjon og AFP ordningen er basert på reglene for offentlige tjenestepensjonsordninger. Konsernet har egne pensjonsavtaler for en ansatt for lønn over 12G samt en pensjonsavtale for en ansatt om førtidspensjon fra 62 år til 67 år. De usikrede pensjonsforpliktelsene dekkes over driften og inngår i beregningen nedenfor. Aktuarielle forutsetninger: Tabellverket som er benyttet er K Beregningene er basert på standardiserte forutsetninger om døds- og uføreutviklingen samt andre demografiske faktorer. Det er forutsatt en fratredelseshyppighet som avtrappes fra 8 prosent for aldersgruppen år og ned til 0 prosent for aldersgruppen 51 år og eldre. For beregning av AFP-forpliktelse er det lagt til grunn 20 prosent uttakstilbøylighet ved fylte 62 år og deretter en økt uttakstilbøylighet på 10% for hvert etterfølgende år frem til 66 år. Opptjeningstiden for den enkeltes pensjonsrettighet er beregnet fra ansettelsen i konsernet og frem til fastsatt pensjonsalder. Den aktuarielle beregningsmetodikken bygger på prinsipper med lineær opptjening og hensyntatt fremtidig lønns- og G-vekst. Arbeidsgiveravgift er lagt i bruttoforpliktelsen slik at tabellene under viser tall inklusive arbeidsgiveravgift. Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 4,00 % 4,40 % Forventet lønnsregulering 4,00 % 4,25 % Forventet G-regulering 3,75 % 4,00 % Forventet regulering av løpende pensjon 3,00 % 1,30 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 5,40 % 5,60 % Pensjonskostnaden fremkommer slik: Årets opptjente pensjonsrettigheter Rentekostnad på opptjente pensjonsrettigheter Avkastning på pensjonsmidler Årets resultatføring av estimatavvik Resultatført planendring Netto pensjonskostnad Endring i pensjonsmidler Virkelig verdi på pensjonsmidler i begynnelsen av året Forventet avkastning på pensjonsmidler Aktuarielle gevinster/(tap) Innbetalinger fra arbeidsgiver Utbetalte pensjoner Virkelig verdi på pensjonsmidler på slutten av året Endring i pensjonsforpliktelsen Forsikrede ordninger og avtalefestet pensjon Virkelig verdi på pensjonsforpliktelser i begynnelsen av året Brutto pensjonskostnad (service cost) Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen Planendringer Aktuarielle tap/(gevinster) Arbeidsgiveravgift på innbetaling fra arbeidsgiver Utbetalte pensjoner Virkelig verdi på pensjonsforpliktelser på slutten av året EB årsrapport 2010

47 Pensjonsforpliktelser Forsikrede ordninger Opptjente forsikrede ordninger Pensjonsmidler (til markedsverdi) Estimert netto pensjonsforpliktelse Ikke resultatført estimatavvik Netto pensjonsforpliktelser forsikrede ordninger Avtalefestet pensjon Brutto pensjonsforpliktelse ikke forsikrede ordninger Ikke resultatført estimatavvik Beregnede pensjonsforpliktelser ikke forsikrede ordninger Sum pensjonsforpliktelser Utvikling i pensjonsforpliktelsen, beløp for årets og de fire foregående år er som følger: Pensjonsforpliktelse - virkelig verdi Pensjonsmidler - virkelig verdi Netto Prognose for neste års pensjonspremie er 30,4 mill kr. Avkastning/allokering av pensjonsmidler 2010 Andel av Avkastning midler 2009 Andel av Avkastning midler Aksjer - Norge 20,3 % 3,5 % Aksjer - Utland 11,7 % 10,0 % Aksjer -0,7 % 11,7 % Private Equity 17,7 % 4,6 % Obligasjoner Norge 3,9 % 13,4 % Obligasjoner Utland 5,0 % 14,8 % Omløpsobligasjoner 6,1 % 15,0 % Kreditt 5,3 % 12,8 % Anleggsobligasjoner 5,1 % 26,4 % 1,7 % 26,9 % Pengemarked 2,3 % 7,7 % 6,7 % 10,2 % Eiendom 5,3 % 16,0 % 0,3 % 16,2 % Hedgefond -9,5 % 2,1 % Alternative investeringer 6,3 % 3,0 % Annet 4,4 % 1,0 % -4,9 % 4,5 % Overordnet risikostyring 0,2 % SUM 6,5 % 100,0 % 5,0 % 100,0 % EB årsrapport

48 ÅRsREGNSKAP konsern NOTE 22 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Kraftsalg Overføringsinntekter (nett) Kraftsalg evigvarende forplikelser Salg av tjenester (entreprenør og bredbånd) Sum driftsinntekter Drift og vedlikehold Reguleringsforeninger Eiendomsskatter og avgifter Regnskapsmessig tap ved salg av driftsmidler 1) Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader ) Se note 7 Spesifikasjon av ytelser til konsernets revisor (alle tall er eksklusive merverdiavgift): Lovpålagt revisjon Revisjonsrelatert bistand og andre attestasjonsoppgaver Skatterådgivning Andre tjenester utenfor revisjon Sum ytelser til selskapets revisor NOTE 23 LØNN OG PERSONALKOSTNADER Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Egne investeringsarbeider Sum lønnskostnader Gjennomsnittlig antall årsverk Administrerende direktør Pål Skjæggestad har mottatt en grunnlønn på NOK i I tillegg er det mottatt ytelser knyttet til inngått bonusavtale, bilordning og kompensasjon for ikke betalt styrehonorar på til sammen NOK slik at samlet lønnskompensasjon er NOK i Av dette utgjorde andre innberetningspliktige ytelser NOK Administrerende direktør har rett til å fratre ved 62 år. På samme måte har administrerende direktør plikt til å fratre etter styrets ønske. I begge tilfeller skal administrerende direktør motta en pensjon fra 62 til 67 år på det høyeste av 50 prosent av lønn på fratredelsestidspunktet og 12 G. Administrerende direktør har rett til pensjonering fra 67 år med en pensjon tilsvarende 66 prosent av grunnlønn på pensjoneringstidspunktet. Administrerende direktør har krav på 18 måneders etterlønn utover avtalt oppsigelsestid ved oppsigelse fra selskapets side. Samlet lån til ansatte i konsernet pr er NOK Låneordningen er generell for alle ansatte. Maksimalt lånebeløp er 3 ganger månedslønn med inntil 3 års nedbetaling. Lånene forrentes med normrentesats. Det er avgitt tilfredsstillende sikkerhet for lånene. Konsernledelsen: Konsernsjef Konsernansvarlig finans og IKt Konsernansvarlig HR og samfunnskontakt Konsernsvarlig produksjon Konsernsvarlig infrastruktur og tjenester Konsernsvarlig Entreprenør pål Skjæggestad Margrethe Smith Kjell Nilsen Erik Andersen thorstein Thiseth per Åge Nymann 48 EB årsrapport 2010

49 Ytelser til Konsernledelsen er listet i tabell under: Ledende ansatte Ordinær lønn Bonus Øvrig *) Pensjonskostnad Lån fra selskapet Pål Skjæggestad Margrethe Smith Kjell Nilsen Erik Andersen Thorstein Thiseth Per Åge Nymann Ledende ansatte Ordinær lønn Bonus Øvrig *) Pensjonskostnad Lån fra selskapet Pål Skjæggestad Margrethe Smith Kjell Nilsen Erik Andersen Thorstein Thiseth Per Åge Nymann *) Andre innberetningspliktige ytelser Konsernet kompensasjonspolicy innebærer individuell avlønning der samlet kompenasjonspakke skal være markedsriktig. Ytelser til Styret er listet i tabell under: Styret (NOK) Rolle Dato for fratredelse Styrehonorar Lønn *) Ragnar Søegaard Styrets leder Fredrik Vogt-Lorentzen styremedlem Marit Ektvedt Kjær styremedlem Bjørgun Hysing styremedlem Margit Elisabeth Granheim styremedlem Morten Andre Yttreeide styremedlem Petter Mæhlum ansattmedlem Simen Andreassen ansattmedlem Nils Roar Brenna ansattmedlem Rune Engeland Vararepresentant Johannes Rauboti Nils Fredrik Wisløff Samlet styregodtgjørelse *) Lønn til selskap i samme konsern Styrehonorar betales årlig etterskuddsvis etter avholdt ordinær generalforsamling. Konsernet har ikke opsjonsordninger. Ytelser til selskapets revisor er spesifisert i note 22. EB årsrapport

50 ÅRsREGNSKAP konsern NOTE 24 ANDRE FINANSINNTEKTER og ANDRE FINANSKOSTNADER Andre finansinntekter Renter bankinnskudd Agiogevinst Andre finansinntekter Sum andre finansinntekter Andre finanskostnader Renter langsiktige lån Resultat renteswapper Disagio Inneffektivitet knyttet til sikringsforretninger Andre finanskostnader Sum andre finanskostnader NOTE 25 SKATT Betalbar skatt Resultat før skatt Resultatandel tilknyttede selskaper Permanente forskjeller Tilbakeførte forskjeller knyttet til skattefri avhendelse driftsmidler Endring midlertidige forskjeller Grunnlag betalbar inntektsskatt Årets betalbare inntektsskatt 28% Grunnlag betalbar grunnrenteskatt Årets betalbare grunnrenteskatt Sum betalbar skatt på årets resultat Skattekostnaden består av Betalbar skatt alminnelig inntekt Endring utsatt skatt alminnelig inntekt Betalbar skatt grunnrente Endring utsatt skatt grunnrenteinntekt For mye/lite avsatt skatt tidligere år Sum skattekostnad Andre inntekter og kostnader-utvidet resultatregnskap etter IAS Endring i netto utsatt skatt/utsatt skattefordel(-) for poster innregnet direkte mot egenkapital i løpet av året: Kontantstrømsikring (note 11) Utsatt skatt innregnet direkte mot egenkapital EB årsrapport 2010

51 Grunnrenteskatt Med utgangspunkt i de enkelte kraftverk, beregnes salgsinntektene ut fra timesoppløste spotmarkedspriser multiplisert med produksjonen i tilhørende tidsavsnitt, med unntak av konsesjonskraft og visse nærmere bestemte kontrakter som inntektsføres med sine virkelige inntekter. Det gis fradrag for driftskostnader, offentlige avgifter samt skattemessige avskrivninger. I tillegg gis det fradrag for en friinntekt beregnet ut fra skattemessig verdi på driftsmidlene multiplisert med en normrente. Skattekostnad grunnrente Grunnlaget for årets skatt på grunnrente består av sum grunnrenteinntekt på kraftverk med positiv grunnrenteinntekt. Positive grunnrenteinntekter samordnes med negative grunnrenteinntekter i året. Opparbeidede negative grunnrentesaldoer fra før 2007 samordnes med positiv grunnrenteinntekt på samme kraftverk. Endringer i negative grunnrentesaldoer blir ført som endringer av utsatt skattefordel på grunnrente i året. Kun grunnrenteskattesaldoer selskapet med stor sannsynlighet kan motregne, balanseføres som utsatt skattefordel. Betalbar grunnrenteskatt Etter samordning av årets netto grunnrenteinntekt mot tidligere års opparbeidede negative grunnrentesaldoer, og etter samordning av negativ grunnrenteinntekt mot positiv grunnrenteinntekt for inntektsåret, beregnes nettoverdien som grunnlaget for betalbar grunnrenteskatt i året. Betalbar skatt i balansen Betalbar skatt alminnelig inntekt Betalbar skatt grunnrente Forskuddsbetalt naturressursskatt -710 Refusjon Skattefunn -408 Betalbar skatt tidligere år Sum betalbar skatt i balansen Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt Midlertidige forskjeller er beregnet som skattemessige verdier fratrukket regnskapsmessige verdier. Positive forskjeller gir større fremtidige skattemessige fradrag enn regnskapsmessige, og er grunnlaget for beregningen av utsatt skattefordel. Negative forskjeller gir lavere fremtidige skattemessige fradrag enn regnskapsmessige, og er grunnlaget for beregningen av utsatt skatt. Utsatt skatt/utsatt skattefordel i regnskapet er beregnet som henholdsvis 28 prosent og 30 prosent av netto midlertidige forskjeller på alminnelig inntekt og grunnrenteinntekt. Utsatt skatt / Utsatt skattefordel Endring 2010 Endring 2009 Driftsmidler inkl. fallrettigheter Omløpsmidler Finansielle derivater / sikringskontrakter Pensjonsforpliktelser Andre fordringer/forpliktelser Underskudd til fremføring Immaterielle eiendeler Utsatt skatt(+)/utsatt skattefordel(-) Alminnelig inntekt Utsatt skatt(+)/utsatt skattefordel (-) Grunnrente Utsatt skatt i balansen Endring i netto utsatt skatt Utsatt skatt 1. januar Resultatført endring utsatt skatt alminnelig inntekt Resultatført endring utsatt skatt grunnrente Endring utsatt skatt utvidet resultat Utsatt skatt 31. desember EB årsrapport

52 ÅRsREGNSKAP konsern Forklaring til avvik mellom nominell skattesats og effektiv skattesats Betalbar skatt i balansen Resultat før skatt Skatt etter nominell sats 28% Skatteeffekten av permanente forskjeller *) Tilbakeført utsatt skatt på skattefri avhendelse driftsmidler Ikke tidligere balanseført utsatt skattefordel **) Skattekostnad på alminnelig inntekt Effektiv skattesats alminnelig inntekt 20,9 % 24,6 % Samlet skattekostnad innkludert grunnrente Effektiv skattesats 45,0 % 41,6 % * ) Inkluderer ikke fradragsberettige kostnader, som f.eks. representasjon og fradrag for resultatandel tilknyttede selskaper **) Inntektsført ikke tidligere balanseført utsatt skatt eiendeler som følge av endret konsernstruktur NOTE 26 VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNING El-Tilsyn AS kjøpte virksomhet fra Safety Consult AS innen tilsyn av elektriske anlegg, samt konsulentvirksomhet i forbindelse med dette. Opprinnelig overdragelse var Vederlaget for virksomhet som var betinget av fremtidige hendelser, er justert med 5,7 mill kr i Tilleggsvederlaget er henført goodwill og finansiert med kontanter. Samlet vederlag på 12,4 mill kr er finansiert fra Safety Consult AS med en emisjon på 1,8 mill kr, et langsiktig lån på 3,8 mill kr og kontanter på 6,8 mill kr. Kjøpet medførte en identifiserbar immateriell eiendel på 1,5 mill kr, samt goodwill på 9,7 mill kr. Ledelsen mener at kjøpet medfører tilgang av kompetanse og økt konkurransekraft innen virksomhetsområdet. Det vil positivt påvirke fremtidig inntjening utover verdiene av de enkelte eiendeler. Synergier med eksisterende virksomhet og de ansattes kompetanse forklarer merverdi henført til goodwill. 52 EB årsrapport 2010

53 NOTE 27 NÆRSTÅENDE PARTER 2010 Salg og kjøp av varer og tjenester Kraftkjøp Kjøp av tjenester Kjøp annet Kraftsalg Salg av tjenester Nettleie Vardar AS Drammen kommune Tilknyttede selskaper Sum Salg og kjøp av varer og tjenester Kraftkjøp Kjøp av tjenester Kjøp annet Kraftsalg Salg av tjenester Nettleie Vardar AS Drammen kommune Tilknyttede selskaper Sum Balanseposter som følge av salg og kjøp av varer og tjenester Fordringer 2010 Gjeld Fordringer 2009 Gjeld Vardar AS Drammen kommune Tilknyttede selskaper Sum Langsiktig gjeld og langsiktige fordringer Fordringer 2010 Gjeld Fordringer 2009 Gjeld Eier Eier underkonsern Tilknyttede selskaper Sum Alt salg og kjøp mellom nærstående parter av varer og tjenester er til normale markedspriser. Det er ikke stillet sikkerhet for utestående mellomværende ved årsslutt. Langsiktige lån med nærstående renteberegnes med utgangspunkt i NIBOR-rente. Andre mellomværende er normalt rentefrie. Oppgjør skjer kontant. Det er ikke gitt eller mottatt garantier for noe mellomværende med nærstående parter. Per har ikke konsernet regnskapsført noe verdifall på fordringer til gode fra nærstående parter. (Tilsvarende 0 per ). Denne vurderingen foretas hvert år ved å undersøke den finansielle stillingen til de nærstående parter. EB årsrapport

54 ÅRsREGNSKAP konsern NOTE 28 PANTSTILLELSER Alle innlån i konsernet, obligasjonslån og fra kredittinstitusjoner er gjort i morselskapet Energiselskapet Buskerud AS med negativ pantsettelserklæring (jfr note 5 - Risiko Kapitalstyring). Konsernkontosystem Konsernet har opprettet et konsernkontosystem hvor Energiselskapet Buskerud AS har en samarbeidsavtale med DnB NOR Bank ASA. Energiselskapet Buskerud AS har en kassekreditt på 265 mill kr som pr er ubenyttet. Denne kredittrammen er knyttet til konsernkontoavtalen. Konsernselskaper som deltar i konsernkontoordningen har solidaransvar for at konsernet oppfyller sine forpliktelser knyttet til denne kredittrammen. Følgende konsernselskaper inngår i konsernkontosystemet: Energiselskapet Buskerud AS EB Kraftproduksjon AS EB Nett AS EB Kontakt AS EB Fibernett AS EB Energimontasje AS Hadeland Nettpartner AS EB Kundeservice AS EB Handel AS Energiselskapet Buskerud Eiendom AS Garantier avgitt Energiselskapet Buskerud AS har avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til DnB NOR på vegne av datterselskapet EB Handel AS på 25 mill kr som sikkerhet i forbindelse med handel av kraft med Nord Pool ASA/Nasdaq OMX Stockholm AB, og 16 mill kr som sikkerhet i forbindelse med handel av kraft med Statnett SF. Energiselskapet Buskerud AS har avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til DnB NOR på vegne av datterselskapet EB Energimontasje AS på 16,5 mill kr som sikkerhet for fullførelsesgarantier (bankgarantier) overfor EB Energimontasjes kunder. Energiselskapet Buskerud AS har avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til DnB NOR på vegne av det tilknyttede selskapet Drammen Fjernvarme KS på 5 mill kr som sikkerhet for selskapets kassakreditt i DnB NOR. I tillegg er det avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til Nordea på 105 mill kr i forbindelse med langsiktig finansiering fra Nordea. NOTE 29 UTBYTTE Styret anbefaler overfor generalforsamlingen at det betales ut et utbytte til eierne på NOK EB årsrapport 2010

55 EB årsrapport

56

57 Årsregnskap Energiselskapet Buskerud AS Resultat Energiselskapet Buskerud AS Beløp i NOK note Driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av varer for videresalg Lønn og andre personalkostnader 2, Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Renteinntekt ansvarlig lån Andre finansinntekter Rentekostnad ansvarlig lån Andre finanskostnader Netto finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Resultat etter skatt Opplysninger om avsetninger til: Avsatt utbytte Til annen egenkapital Resultat pr. aksje (NOK) EB årsrapport

58 ÅRsREGNSKAP Energiselskapet Buskerud AS Balanse Energiselskapet Buskerud AS Beløp i NOK 1000 note Utsatt skattefordel Sum immatrielle eiendeler Varige driftsmidler Sum varige driftsmidler Investering i datterselskap Ansvarlig lån konsern Investeringer i tilknyttet selskap Investeringer i aksjer Andre langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Bankinnskudd og kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Innskutt egenkapital Overkursfond Opptjent egenkapital Sum Egenkapital Avsetning for forpliktelser Ansvarlig lån Rentebærende langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Drammen, 11. april 2011 Ragnar Søegaard Styrets leder Fredrik Vogt-Lorentzen Nestleder Margit Elisabeth Granheim Morten André Yttreeide Marit Ektvedt Kjær Bjørgun Hysing Petter Mæhlum Ansattes representant Simen Andreassen Ansattes representant Nils Roar Brenna Ansattes representant Pål Skjæggestad Administrerende direktør 58 EB årsrapport 2010

59 Kontantstrømoppstilling Energiselskapet Buskerud AS Beløp i NOK 1000 note Kontantstrøm fra driften Årets resultat før skatt Periodens betalte skatter Ordinære avskrivninger Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger Endringer i fordringer, kreditorer og tidsavgrensninger Netto likviditetsendring fra virksomheten Kontanstrøm til investeringer Salg varige driftsmidler Kjøp varige driftsmidler Kjøp av datterselskap og virksomhet Endring langsiktig fordring til datterselskap/tilknyttet selskap Endringer i andre investeringer Netto kontanstrøm til investeringer Kontantstrøm til finansieringsaktiviteter Opptak av langsiktig gjeld Nedbetaling av langsiktig gjeld Nedbetaling av kortsiktig gjeld Endring kassakreditt Utbetalt utbytte Kjøp av minoritet Mottatt konsernbidrag Avgitt konsernbidrag Netto endring finansiering datterselskaper Netto kontantstrøm til/fra finansieringsaktiviteter Netto endring i likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning 31.desember året før Likviditetsbeholdning ved periodens slutt Tilleggsopplysning likviditetsbeholdning: Bundne bankinnskudd Ubenyttede trekkfasiliteter EB årsrapport

60 ÅRsREGNSKAP Energiselskapet Buskerud AS Noter til regnskapet for Energiselskapet Buskerud AS NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Generelt Årsregnskapet for 2010 er satt opp i samsvar med regnskapsloven og regnskapet er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder og anbefalinger til god regnskapsskikk. Regnskapet er avlagt i hele tusen norske kroner såfremt ikke annet er angitt. Hovedregel for vurdering av klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi, når verdifallet ikke forventes å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Langsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Kortsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. Enkelte poster er vurdert etter andre regler, og redegjøres for nedenfor. Kriterier for inntektsføring og kostnadsføring Inntektsføring ved salg av varer og tjenester foretas ved opptjening, mens kostnadsføring skjer etter sammenstillingsprinsippet. Valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden. Immaterielle eiendeler Utgifter til immaterielle eiendeler, herunder utgifter til forskning og utvikling, er balanseført i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt. Varige driftsmidler og avskrivninger Balanseføring av varige driftsmidler foretas til kostpris. Varige driftsmidler avskrives over forventet økonomisk levetid. Avskrivningene er fordelt lineært over antatt økonomisk levetid. Forventet økonomisk levetid fremgår av note 5. Aksjer og andeler i tilknyttet selskap og datterselskap Energiselskapet Buskerud AS benytter kostmetoden som regnskapsprinsipp for verdsettelse av aksjer i datterselskap og tilknyttede selskap. Vurderingen av hvorvidt eiendelen er nedskrivningspliktig på balansedagen tar utgangspunkt i en vurdering av hvorvidt det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler som er tilgjengelig for salg. For aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, vil et betydelig eller langvarig fall i virkelig verdi under anskaffelseskost, være en indikator på at aksjen er verdiforringet. Dersom slike objektive indikatorer foreligger for finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, blir det samlede tapet målt som differansen mellom anskaffelseskost og virkelige verdi, fratrukket eventuelt tidligere resultatførte nedskrivninger. Datterselskaper Investeringer i datterselskaper er behandlet etter kostmetoden. Datterselskaper til Energiselskapet Buskerud AS er (eierandel i parentes): EB Kraftproduksjon AS (100%) EB Nett AS (73%) EB Energimontasje AS (66%) EB Handel AS (100%) EB Kontakt AS (100%) Energiselskapet Buskerud Eiendom AS (100%) Andre anleggsaksjer og andeler Anleggsaksjer og mindre investeringer i ansvarlige selskaper hvor Energiselskapet Buskerud AS ikke har betydelig innflytelse balanseføres til anskaffelseskost. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående. Mottatt utbytte og andre overskuddsutdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter inkluderer kasse, bank- og andre likvidbeholdninger samt kapitalplasseringer med forfall på mindre enn 3 måneder fra anskaffelsestidspunktet. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Konsernet finansierer sine pensjonsforpliktelser gjennom kollektiv pensjonsforsikring. Ved regnskapsføring av pensjon er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag lagt til grunn. Estimatavvik og planendringer amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid i den grad de overstiger 10 % av den største av pensjons-forpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor). Arbeidsgiveravgift er inkludert i tallene. Regnskapsstandarden IAS 19 benyttes for beregning av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28 prosent for inntektsskatt på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet og nettoført. 60 EB årsrapport 2010

61 Offentlige tilskudd Selskapet har ikke mottatt offentlige tilskudd de siste tre år. Estimater Når faktiske tall ikke er tilgjengelige på tidspunktet for regnskapsavleggelsen beregnes et best mulig estimat for bruk i resultatregnskap og balanse. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Dette medfører at det tas utgangspunkt i resultat før skatt. Dette avstemmes, for så å kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investerings- og finansieringsvirksomhet. av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet og nettoført. Offentlige tilskudd Selskapet har ikke mottatt offentlige tilskudd de siste tre år. Estimater Når faktiske tall ikke er tilgjengelige på tidspunktet for regnskapsavleggelsen beregnes et best mulig estimat for bruk i resultatregnskap og balanse. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Dette medfører at det tas utgangspunkt i resultat før skatt. Dette avstemmes, for så å kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investerings- og finansieringsvirksomhet. NOTE 2 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER M.M Lønnskostnader Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum lønnskostnader Gjennomsnittlig antall årsverk Ytelser til ledende personer (NOK) 2010 Administrerende direktør, Pål Skjæggestad Ordinær lønn Bonus 218 Pensjonskostnad 586 Annen godtgjørelse 346 Administrerende direktør Pål Skjæggestad har mottatt en grunnlønn på NOK i I tillegg er det mottatt ytelser knyttet til inngått bonusavtale, bilordning og kompensasjon for ikke betalt styrehonorar på til sammen NOK slik at samlet lønnskompensasjon er NOK i Av dette utgjorde andre innberetningspliktige ytelser NOK Adm. direktør har rett til å fratre ved 62 år. På samme måte har administrerende direktør plikt til å fratre etter styrets ønske. I begge tilfeller skal adm. direktør motta en pensjon fra 62 til 67 år på det høyeste av 50 prosent av lønn på fratredelsestidspunktet og 12 G. Administrerende direktør har rett til pensjonering fra 67 år med en pensjon tilsvarende 66 prosent av grunnlønn på pensjoneringstidspunktet. Administrerende direktør har krav på 18 måneders etterlønn utover avtalt oppsigelsestid ved oppsigelse fra selskapets side. Samlet lån til ansatte i selskapet pr er NOK Låneordningen er generell for alle ansatte. Maksimalt lånebeløp er 3 ganger månedslønn med inntil 3 års nedbetaling. Lånene forrentes med normrentesats. Det er avgitt tilfredsstillende sikkerhet for lånene. EB årsrapport

62 ÅRsREGNSKAP Energiselskapet Buskerud AS Ytelser til styret er listet i tabellen under: Styret (NOK) Rolle Dato for fratredelse Styrehonorar Lønn *) Ragnar Søegaard Styrets leder Fredrik Vogt-Lorentzen styremedlem Marit Ektvedt Kjær styremedlem Bjørgun Hysing styremedlem Margit Elisabeth Granheim styremedlem Morten Andre Yttreeide styremedlem Petter Mæhlum Ansattmedlem Simen Andreassen Ansattmedlem Nils Roar Brenna Ansattmedlem Rune Engeland Vararepresentant Johannes Rauboti Nils Fredrik Wisløff Samlet styregodtgjørelse *) Lønn fra selskap i samme konsern Styrehonorar utbetales årlig etterskuddsvis etter ordinær generalforsamling Spesifikasjon av ytelser til selskapets revisor Lovpålagt revisjon Revisjonsrelatert bistand og andre attestasjonsoppgaver Skatterådgivning Andre tjenester utenfor revisjon Sum ytelser til selskapets revisor NOTE 3 FINANSPOSTER Andre finansinntekter Mottatt utbytte / konsernbidrag Renteinntekt fra foretak i samme konsern Andre finans/renteinntekter Sum andre finansinntekter Andre finanskostnader Nedskrivning av finansielle anleggsmidler Rentekostnad til foretak i samme konsern Rentekostnad gjeld Annen finans-/ rentekostnad Sum andre finanskostnader EB årsrapport 2010

63 NOTE 4 SKATTEKOSTNAD Årets skattekostnad fordeler seg på: Betalbar skatt på årets resultat Skatt tidligere år 80 Endring utsatt skatt Årets totale skattekostnad Beregning av årets skattegrunnlag: Ordinært resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Endring midlertidige forskjeller Grunnlag skatt Avgitt konsernbidrag Anvendt fremførbart underskudd Årets skattegrunnlag Betalbar skatt i balansen fremkommer slik: Betalbar skatt på årets resultat Betalbar skatt på avgitt konsernbidrag Oversikt over midlertidige forskjeller: Anleggsmidler Pensjoner Sum % utsatt skatt Resultat før skatt Skatt etter nominell sats 28% Etablert utsatt skattefordel med virkning Skatteeffekten av permanente forskjeller Skatt tidligere år 80 Skattekostnad på alminnelig inntekt Effektiv skattesats alminnelig inntekt 27,4 % 3,0 % NOTE 5 VARIGE DRIFTSMIDLER Driftsløsøre Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akk. av- og nedskrivninger Akk. av- og nedskrivninger Balanseført verdi Årets avskrivninger Økonomisk levetid 3-8 år 3-10 år Avskrivningsplan Lineær Lineær EB årsrapport

64 ÅRsREGNSKAP Energiselskapet Buskerud AS NOTE 6 DATTERSELSKAP, TILKNYTTET SELSKAP M.M Anskaffelsestidspunkt Forretningskontor Eierandel Stemmeandel Datterselskaper EB Kraftproduksjon AS 1997 Drammen 100,0 % 100,0 % EB Nett AS 2001 Kongsberg 73,0 % 66,6 % EB Energimontasje AS 2001 Nedre Eiker 66,0 % 66,0 % EB Handel AS 2002 Drammen 100,0 % 100,0 % EB Kontakt AS 2003 Drammen 100,0 % 100,0 % Energiselskapet Buskerud Eiendom AS 2002 Drammen 100,0 % 100,0 % Tilknyttede selskaper Hadeland Energi AS 2003 Jaren 49,0 % 49,0 % Hadeland og Ringerike Bredbånd AS 2009 Jaren 17,0 % 17,0 % 2VK Invest AS 2003 Drammen 36,0 % 36,0 % Effektpartner Danmark AS 2006 Danmark 50,0 % 50,0 % Miljøvarme VSEB AS 2004 Hønefoss 50,0 % 50,0 % Drammen Fjernvarme AS 2004 Drammen 50,0 % 50,0 % Drammen Fjernvarme KS 2004 Drammen 45,0 % 45,0 % Investering etter kostmetoden Aksjekapital Antall aksjer Balanseført verdi Egenkapital Årsresultat EB Kraftproduksjon AS EB Nett AS EB Energimontasje AS EB Handel AS EB Kontakt AS Energiselskapet Buskerud Eiendom AS Sum datterselskaper Hadeland Energi AS Hadeland og Ringerike Bredbånd AS VK Invest AS Effektpartner Danmark AS Miljøvarme VSEB AS Drammen Fjernvarme AS Drammen Fjernvarme KS Sum tilknyttede selskaper Med regnskapsmessig virkning per 01.mars 2010 har Energiselskapet Buskerud AS solgt sin 100% aksjepost i EB ElBil AS til EB Nett AS. Energiselskapet Buskerud AS har i 2010 kjøpt Hapro AS sine aksjer i 2VK Invest AS og dermed økt sin eierandel i selskapet fra 34 prosent til 36 prosent. Energiselskapet Buskerud AS har i 2010 valgt å skrive ned verdiene sine i Effektpartner Danmark AS til kr 0, da det er en overveiende risiko for at alle verdiene i selskapet er tapt. Da årsregnskap for 2010 ikke foreligger er årsregnskap for 2009 brukt. Aksjer i andre selskaper Eierandel Anskaffelseskost Balanseført verdi Norsk Vassdragssenter AS 70,0 % Labroskolen AS 100,0 % Norsk Enøk og Energi AS 16,5 % Aksjer i andre selskaper Energiselskapet Buskerud har i 2010 foretatt en emisjon i Labroskolen AS med et kontantinnskudd på NOK EB årsrapport 2010

65 NOTE 7 FINANSIELL MARKEDSRISIKO Se note 5 i konsernregnskapet NOTE 8 MELLOMVÆRENDE MED SELSKAP I SAMME KONSERN OG TILKNYTTEDE SELSKAP Fordringer Ansvarlig lån til foretak i samme konsern* Andre langsiktige fordringer ** Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer *** Sum Gjeld Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld**** Sum * Ansvarlig lån til foretak i samme konsern Hovedstol 2010 Effektiv rente Renteinntekt Hovedstol 2009 Effektiv rente Renteinntekt EB Kraftproduksjon AS ,5 % ,5 % EB Nett AS ,8 % ,2 % EB Eiendom AS ,5 % ,2 % 662 EB Energimontasje AS ,0 % ,0 % 233 Sum ** Andre langsiktige fordringer Hovedstol 2010 Effektiv rente Renteinntekt Hovedstol 2009 Effektiv rente Renteinntekt EB Kraftproduksjon AS* - - 3,3 % EB Eiendom AS* 3,5 % ,0 % 618 EB Nett AS* 4,0 % ,1 % Hadeland Energi AS** ,6 % ,5 % 506 Effektpartner Danmark AS** Sum andre langsiktige fordringer * Lån til datterselskap ** Ansvarlig lån til tilknyttet selskap *** Andre kortsiktige fordringer Fordring konsernkontosystem Likviditetslån til datterselskap/tilknyttede selskap Mottatt konsernbidrag Påløpte renteinntekter datterselskaper og tilknyttede selskaper Andre kortsiktige fordringer Sum andre kortsiktige fordringer EB årsrapport

66 ÅRsREGNSKAP Energiselskapet Buskerud AS **** Annen kortsiktig gjeld Gjeld konsernkontosystem Avgitt konsernbidrag Påløpte rentekostnader til datterselskaper og tilknyttede selskaper 130 Annen kortsiktig gjeld 400 Sum annen kortsiktig gjeld Selskapet har inngått en avtale med DnB NOR Bank ASA om konsernkontosystem. Fordringer og gjeld som en følge av konsernkontosystemet er bruttoført i balansen. Nedenfor vises selskapene som inngår i konsernkontosystemet: 2010 EB Kraftproduksjon AS (NOK-konto) EB Energimontasje AS Hadeland Nettpartner AS EB Handel AS EB Kundeservice AS Gjeld foretak i sammen konsern - konsernkontosystem EB Kraftproduksjon AS (EUR-konto) EB Nett AS EB Kontakt AS EB Fibernett AS Energiselskapet Buskerud Eiendom AS Fordring foretak i sammen konsern - konsernkontosystem NOTE 9 LANGSIKTIGE FORDRINGER OG GJELD Rentebærende langsiktig gjeld Obligasjonslån Lån kredittinstitusjoner Amortisert underkurs ( - ) /overkurs ( + ) Langsiktig lån Vardar AS Langsiktig lån Drammen Kommune Lån fra EB Handel AS Sum rentebærende langsiktig gjeld Ansvarlige lån Hovedstol Rentesats Rentekostnad Hovedstol Rentesats Rentekostnad Vardar AS ,5 % ,2 % Drammen Kommune ,5 % ,2 % Sum ansvarlige lån Forfallsprofil for selskapets rentebærende langsiktige gjeld fordelt på lånetype: Forfallsprofil - langsiktig gjeld Etter 2014 Obligasjonslån Lån kredittinstitusjoner Ansvarlig lån Vardar AS Ansvarlig lån Drammen Kommune Langsiktig lån Vardar AS Langsiktig lån Drammen Kommune Sum For langsiktige fordringer vises til note 8 Mellomværende med selskap i samme konsern og tilknyttede selskap. 66 EB årsrapport 2010

67 NOTE 10 BANKINNSKUDD Egne bankinnskudd Gjeld konsernkontosystem Fordring konsernkontosystem Sum kontanter og bankinnskudd herav bundne skattetrekksmidler Konsernets likviditet er organisert i en konsernkontoordning. Dette innebærer at datterselskapenes kontantbeholdning formelt sett er fordringer på morselskapet, og alle konsernselskaper er solidarisk ansvarlig for de trekk konsernet har gjort. Se note 8 Mellomværende med selskap i samme konsern og tilknyttede selskap. NOTE 11 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON Antall Pålydende I balansen Vardar AS Drammen Kommune Sum NOTE 12 EGENKAPITAL Aksjekapital Overkursfond Annen egenkapital Sum egenkapital Egenkapital Årets resultat Utbytte Egenkapital Årets resultat Ekstraordinært utbytte Utbytte Egenkapital EB årsrapport

68 ÅRsREGNSKAP Energiselskapet Buskerud AS NOTE 13 PENSJONSKOSTNADER Pensjonsforpliktelser overfor selskapets ansatte er dekket gjennom kollektiv pensjonsforsikring i Storebrand Livsforsikring AS. Selskapet har etablert en AFP-ordning. Både den kollektive tjenestepensjon og AFP-ordningen er basert på reglene for offentlige tjenestepensjonsordninger. Selskapet har egne pensjonsavtaler for en ansatt for lønn over 12G samt en pensjonsavtale for en ansatt om førtidspensjon fra 62 år til 67 år. De usikrede pensjonsforpliktelsene dekkes over driften og inngår i beregningen nedenfor Pensjonskostnaden fremkommer slik Årets opptjente pensjonsrettigheter Rentekostnad på opptjente pensjonsrettigheter Avkastning på pensjonsmidler Resultatført planendring/estimatavvik Netto pensjonskostnad Pensjonsforpliktelser: Forsikrede ordninger Opptjente forsikrede ordninger Pensjonsmidler (til markedsverdi) Estimert netto pensjonsforpliktelse Ikke resultatførte estimatavvik Netto pensjonsforpliktelser forsikrede ordninger Ikke forsikret ordning Brutto pensjonsforpl. ikke forsikrede ordninger Ikke resultatførte estimatavvik Beregnede pensj.forpl. ikke forsikrede ordninger Sum pensjonsforpliktelser Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er det lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. For beregning av AFP-forpliktelsen er det lagt til grunn 20 prosent uttakstilbøylighet ved fylte 62 år og deretter en økt uttakstilbøylighet på 10% for hvert etterfølgende år frem til 66 år. Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 4,00 % 4,40 % Forventet lønnsregulering 4,00 % 4,25 % Forventet G-regulering 3,75 % 4,00 % Forventet regulering av løpende pensjon 3,00 % 1,30 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 5,40 % 5,60 % Avkastning/allokering av pensjonsmidler 2010 Andel av Avkastning midler 2009 Avkastning Andel av midler Aksjer - Norge 20,3 % 3,5 % Aksjer - Utland 11,7 % 10,0 % Aksjer 0,7 % 11,7 % Private Equity 17,7 % 4,6 % Obligasjoner Norge 3,9 % 13,4 % Obligasjoner Utland 5,0 % 14,8 % Omløpsobligasjoner 6,1 % 15,0 % Kreditt 5,3 % 12,8 % Anleggsobligasjoner 5,1 % 26,4 % 1,7 % 26,9 % Pengemarked 2,3 % 7,7 % 6,7 % 10,2 % Eiendom 5,3 % 16,0 % 0,3 % 16,2 % Hedgefond -9,5 % 2,1 % Utlån 6,3 % 3,0 % Annet 4,4 % 1,0 % -4,9 % 4,5 % Overordnet risikostyring 0,2 % SUM 6,5 % 100,0 % 5,0 % 100,0 % 68 EB årsrapport 2010

69 NOTE 14 PANTSTILLELSER Konsernkontosystem Selskapets bankinnskudd inngår i et konsernkontosystem hvor selskapet har en samarbeidsavtale med DnB NOR Bank ASA. Energiselskapet Buskerud AS har en kassekreditt på 265 mill kr som pr er ubenyttet. Denne kredittrammen er knyttet til konsernkontoavtalen. Konsernselskaper som deltar i konsernkontoordningen har solidaransvar for at konsernet oppfyller sine forpliktelser knyttet til denne kredittrammen. Følgende konsernselskaper inngår i konsernkontosystemet: - Energiselskapet Buskerud AS - EB Kraftproduksjon AS - EB Nett AS - EB Kontakt AS - EB Fibernett AS - EB Energimontasje AS - Hadeland NettPartner AS - EB Kundeservice AS - EB Handel AS - Energiselskapet Buskerud Eiendom AS Garantier avgitt av Energiselskapet Buskerud AS Energiselskapet Buskerud AS har avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til DnB NOR på vegne av datterselskapet EB Handel AS på 25 mill kr som sikkerhet i forbindelse med handel av kraft med Nord Pool ASA/Nasdaq OMX Commodities, og 16 mill kr som sikkerhet i forbindelse med handel av kraft med Statnett SF. Energiselskapet Buskerud AS har avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til DnB NOR på vegne av datterselskapet EB Energimontasje AS på 16,5 mill kr som sikkerhet for fullførelsesgarantier (bankgarantier) overfor EB Energimontasje AS sine kunder. Energiselskapet Buskerud AS har avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til DnB NOR på vegne av det tilknyttede selskapet Drammen Fjernvarme KS på 5 mill kr som sikkerhet for selskapets kassakreditt i DnB NOR. I tillegg er det avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til Nordea på 105 mill kr i forbindelse med langsiktig finansiering fra Nordea. EB årsrapport

70 REVISJONSBERETNING 70 EB årsrapport 2010

71 Erklæring Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2010 er utarbeidet i samsvar med IFRS og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at opplysningene i årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapet og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor. Drammen, 11. april 2011 Ragnar Søegaard Styrets leder Fredrik Vogt-Lorentzen Nestleder Margit Elisabeth Granheim Morten André Yttreeide Marit Ektvedt Kjær Bjørgun Hysing Petter Mæhlum Ansattes representant Simen Andreassen Ansattes representant Nils Roar Brenna Ansattes representant Pål Skjæggestad Administrerende direktør EB årsrapport

72 Viktige hendelser 72 EB årsrapport 2009

73 Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse EBs prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er godkjent av styret i Energiselskapet Buskerud AS og ansees for å være i tråd med Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Hovedprinsippene for eierstyring og selskapsledelse i EB bygger på følgende forhold: EB skal ha en åpen og pålitelig kommunikasjon med omverdenen, både om virksomheten generelt og om forhold knyttet til eierstyring og selskapsledelse spesielt EBs styre skal være selvstendig og uavhengig av selskapets ledelse EB skal ha en klar arbeidsdeling mellom eierne, styret og selskapets ledelse Aksjonærene i EB skal behandles likt Nedenfor følger en samlet redegjørelse for selskapets eierstyring og selskapsledelse. Redegjørelsen er basert på Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse datert 21. oktober 2010 og omfatter alle punktene i anbefalingen. For å gjøre redegjørelsen lett tilgjengelig for leseren følges samme struktur som i Norsk anbefaling. 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Utøvelsen av EBs prinsipper for eierstyring og selskapsledelse har til hensikt å styrke tilliten til selskapet og bidra til verdiskaping over tid. Det er etablert en klar rollefordeling mellom eierne, styret og daglig ledelse i henhold til anbefalingen og gjeldende lovgivning. Styret har utarbeidet instrukser for styrets arbeid og konsernsjef. Styret har videre vedtatt EBs verdigrunnlag og etiske retningslinjer for alle medarbeidere i konsernet. De etiske retningslinjene tar utgangspunkt i konsernets verdigrunnlag. EBs verdigrunnlag og etiske retningslinjer omtales på konsernets nettside. I tillegg har EB etablert interne varslingsrutiner som inkluderer et uavhengig varslingsinstitutt. EB har etablert en virksomhetsplattform med visjon, løfter og mål og en overordnet konsernstrategi. Konkrete strategier og tiltaksplaner i forhold til kunder, medarbeidere og miljø er vedtatt for på en balansert måte å realisere konsernets overordnede mål om verdiskapning i et langsiktig perspektiv. Konsernets samfunnsansvar er videre ivaretatt gjennom sponsorvirksomhet knyttet til utvikling av kultur, idrett og andre sosiale aktiviteter i lokalmiljøet. Styret gjennomgår jevnlig de vedtatte instrukser og retningslinjer og evaluerer at disse etterleves. 2. Virksomhet EBs formål er definert i selskapets vedtekter (paragraf 3). Konsernets formål er å drive virksomhet som omfatter å: produsere, distribuere og omsette elektrisk energi utnytte selskapets eide og forvaltede virksomheter, rettigheter og eierandeler i samarbeidende selskaper for å oppnå best mulig forretningsmessig resultat bidra til profesjonell utvikling av deleide selskaper og datterselskaper drive annen virksomhet i forbindelse med ovennevnte formål delta i andre foretak innen rammen av ovennevnte formål. Vedtektene er i sin helhet gjengitt på konsernets nettside. Selskapets visjon, virksomhetsidé, mål og strategier er vedtatt av styret og omtales på konsernets nettside. Det overordnede målet for konsernet er å skape langsiktige og forutsigbare verdier for aksjonærene slik at aksjonærene over tid oppnår en verdiutvikling som gjør det attraktivt å videreføre eierskapet i EB. Den overordnede konsernstrategien er å skape vekst og utvikling gjennom fornyelse, partnerskap og oppkjøp. Innenfor de respektive virksomhetsområdene skal verdiskapning oppnås gjennom effektiv drift og gjennom å realisere synergier på tvers av selskapene og virksomhetsområdene i konsernet. Strategiene innenfor de respektive virksomhetsområdene er ytterligere konkretisert under virksomhetsbeskrivelsene i årsrapporten. 3. Selskapskapital og utbytte Konsernet opererer i en kapitalintensiv bransje og realisering av konsernets mål og strategier forutsetter at konsernet opprettholder en solid finansiell posisjon, kjennetegnet ved en tilstrekkelig egenkapitalandel, forutsigbarhet i fremtidige kontantstrømmer og tilgang på tilstrekkelige likviditetsreserver. Konsernets egenkapital per 31. desember 2010 er mill kr, tilsvarende en egenkapitalandel på 23,5 prosent. Sammenlignet med 2009 er egenkapitalandelen redusert fra 25,3 prosent. Styret vurderer konsernets egenkapital som akseptabel, hensyntatt konsernets mål, strategi og risikoprofil. EBs utbyttepolitikk er regulert i aksjonæravtalen mellom eierne og i en felles eierstrategi. Dersom det etter styrets vurdering er forsvarlig og ikke vil påvirke EBs fremtidige verdiutvikling og vekstambisjoner på en negativ måte, skal EB gi sine eiere en direkteavkastning (summen av renter på ansvarlige lån og utbytte) på mellom 30 og 50 prosent av konsernets årsresultat etter skatt. Styret er ikke gitt fullmakt til å foreta kapitalforhøyelser eller til å erverve egne aksjer. 4. Likebehandling av aksjonærer og transaksjoner med nærstående parter EB har en aksjeklasse. Alle aksjer er likestilte. Begge eierne behandles likt og det skal ikke forekomme forskjellsbehandling av eierne. EB årsrapport

74 Eierstyring og selskapsledelse Eksisterende eiere har som hovedregel fortrinnsrett ved kapitalforhøyelser. Dersom denne fortrinnsretten fravikes, skal det begrunnes ut fra selskapets og aksjeeiernes felles interesse og begrunnelsen vil bli offentliggjort i forbindelse med børsmelding om kapitalforhøyelsen. Dersom transaksjoner som ansees som vesentlige for konsernet finner sted mellom konsernet og nærstående parter, innhenter styret en uavhengig verdivurdering og gjør denne kjent for eierne. Transaksjoner mellom konsernet og nærstående parter fremgår av note 27 til konsernregnskapet. Transaksjoner med nærstående parter inngås generelt på ordinære markedsmessige betingelser som om de var gjennomført mellom uavhengige parter. Det er etablert et prinsipp i konsernet hvor alle avtaler mellom et selskap hvor det er minoritetsaksjonærer og øvrige selskaper, skal behandles i styret i det selskapet hvor det er minoritetsaksjonærer. Unntaket fra dette prinsippet er avtaler som er et resultat av en åpen anbudsinnbydelse. Dersom en transaksjon mellom et selskap hvor det er minoritetsaksjonærer og øvrige selskaper i konsernet er vesentlig for selskapet hvor det er minoritetsaksjonærer, og det ikke foreligger en ekstern verdsettelse, blir det innhentet en uavhengig verdivurdering. Transaksjoner mellom selskaper i konsernet gjøres generelt på ordinære markedsmessige betingelser som om de var gjennomført mellom uavhengige parter. Konsernet har retningslinjer som sikrer meldeplikt for styremedlemmer og ledende ansatte dersom de direkte eller indirekte har en vesentlig interesse i avtaler som inngås av selskapet. 5. Fri omsettelighet Aksjene i Energiselskapet Buskerud AS er fritt omsettelige, innenfor rammen av norsk konsesjonslovgivning. Etter konsesjonslovgivningen har selskapet status som offentlig eiet. Aksjesalg som medfører at mer enn 1/3 av aksjene i selskapet eies av private, vil med dagens konsesjonslovgivning innebære at konsernet mister sine tidsubegrensede konsesjoner til sin kraftproduksjon, noe som vil ha alvorlige negative konsekvenser. For å sikre likebehandling mellom eierne også med hensyn til aksjenes omsettelighet, har eierne, gjennom aksjonæravtalen, delt retten til å selge inntil 1/3 av aksjene i selskapet proratisk i forhold til eierandelen. 6. Generalforsamling Generalforsamlingen er det øverste organet for eiernes utøvelse av myndighet i Energiselskapet Buskerud AS. Generalforsamlingen behandler og avgjør saker i henhold til norsk lov, herunder godkjennelse av årsregnskap og årsberetning, utdeling av utbytte, valg av revisor og fastsettelse av revisors godtgjørelse. Videre utpeker generalforsamlingen aksjonærvalgte medlemmer til styret og vedtar vedtektsendringer. Ordinær generalforsamling avholdes i henhold til vedtektene innen utgangen av juni hvert år. Siden selskapet har to likeverdige eiere, gjennomføres det ikke generalforsamling uten at begge eierne er til stede. Saksdokumenter sendes eierne i god tid og minimum en uke før generalforsamlingen holdes og søkes å gi tilstrekkelig utfyllende opplysninger til at eierne på forhånd kan ta stilling til de sakene som skal behandles på generalforsamling. Selskapets vedtekter inneholder ikke bestemmelser om hvem som skal være møteleder på selskapets generalforsamlinger. I henhold til aksjelovens bestemmelser åpnes følgelig generalforsamlinger av styrets leder og møteleder velges av generalforsamlingen. 7. Valgkomité Selskapet har ikke valgkomité. Kandidater til styret foreslås direkte av aksjonærene og velges av selskapets generalforsamling. 8. Bedriftsforsamling og styret, sammensetning og uavhengighet Energiselskapet Buskerud AS har, med hjemmel i unntaksreglene i aksjeloven, inngått avtale med de ansattes fagforeninger om at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling. Som følge av denne avtalen har styret tre representanter som velges av og blant de ansatte i konsernet. Styremedlemmene skal velges på grunnlag av konsernets behov for kompetanse, kapasitet og evne til å ta balanserte beslutninger. Styret skal opptre uavhengig av egeninteresser og fungere effektivt som et kollegialt organ til selskapets beste. Styret sammensettes slik at det kan ivareta selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. Eierne har en målsetning om å få mangfold i styret i forhold til kjønn (minimum 40 prosent av hvert kjønn), industriell forståelse og faglig bakgrunn. I tillegg tilstrebes kontinuitet i styret. Styret i Energiselskapet Buskerud AS består av ni medlemmer, hvorav seks er aksjonærvalgte og tre er valgt av og blant de ansatte. Tre av de aksjonærvalgte styremedlemmene er kvinner. De aksjonærvalgte styremedlemmene har bred erfaring fra kraftbransjen, virksomhetsledelse, finans og økonomi. Styremedlemmene vurderes videre med hensyn til habilitet og uavhengighet. Samtlige av styrets medlemmer er uavhengige både av selskapets hovedaksjeeiere og av selskapets ledelse. Relevant informasjon om styremedlemmene finnes på selskapets nettside. Konsernsjef Pål Skjæggestad er som hovedregel styreleder i datterselskapene. Han er ikke medlem av styret i Energiselskapet Buskerud AS. Styrets leder og nestleder velges av generalforsamlingen. Styremedlemmene velges for to år av gangen. 9. Styrets arbeid Styret har det overordnede ansvar for ledelsen av konsernet og gjennomføring av konsernets strategi. Konsernets ledelse utarbeider forslag til strategi, langsiktige mål og budsjett. Konsernmål, konsernstrategi og budsjett vedtas av styret. Styret har fastsatt en styreinstruks som regulerer ansvarsområder, oppgaver og rolledeling for styret, styrets leder og konsernsjef. Styreinstruksen innehar også bestemmelser blant annet om habilitet og taushetsplikt, beslutningsdyktighet, innkalling, møteregler og protokoll. Styrets leder har ansvar for at styrets arbeid gjennomføres på en effektiv og korrekt måte i henhold til gjeldende lovgivning og vedtatte styreinstrukser. Styret arbeider etter en årlig plan. Konsernsjefen er ansvarlig for EBs operative ledelse. Konsernsjefen ansettes av styret. Det avholdes normalt åtte styremøter gjennom året. I tillegg avholdes det normalt et eget strategimøte i forbindelse med oppdatering av konsernstrategien. Ved behov avholdes ekstraordinære styremøter for å behandle saker som ikke kan vente til neste ordinære styremøte. Det ble i 2010 avholdt tretten styremøter. Styret mottar periodisk rapportering hvor selskapets økonomiske og finansielle status fremlegges. Selskapet følger fristene fra Oslo Børs for sin halvårs- og årsregnskapsrapportering. 74 EB årsrapport 2010

75 Styret har etablert et revisjonsutvalg gjeldende fra Styrets revisjonsutvalg består av tre av styrets medlemmer. Utvalget skal virke som et forberedende organ i forhold til styrets forvaltnings- og tilsynsoppgaver. Samtlige av medlemmene i revisjonsutvalget har bred erfaring fra utøvelse av regnskaps- og økonomiledelse. Styret evaluerer jevnlig sitt arbeid og sin kompetanse. Oppsummering av styrets evaluering formidles til eierne. 10. Risikostyring og intern kontroll Konsernet er eksponert for risiko på en rekke områder. De sentrale risikofaktorene er knyttet til markedsmessige forhold (primært kraftpris), finansielle forhold, operasjonelle forhold og rammebetingelser. De sentrale risikofaktorene overvåkes på konsernnivå og inngår i den periodiske rapporteringen til styret. Styret gjennomgår jevnlig selskapets verdigrunnlag og retningslinjer for etikk og samfunnsansvar og evaluerer at disse etterleves. Konsernets risikostyring er omtalt særskilt i note 5 til konsernregnskapet. EBs kommunikasjon med finansmarkedet skal gi investorer og analytikere et best mulig grunnlag for å skape et riktig bilde av selskapets finansielle stilling, sentrale verdidrivere og risikofaktorer som kan påvirke fremtidig verdiskaping. All offisiell informasjon, herunder børsmeldinger, pressemeldinger og rapporter er tilgjengelig på selskapets nettside. Selskapet har definert hvem som er selskapets talsmann i ulike saker. Selskapet har beredskapsplaner for håndtering av media i saker av spesiell karakter. 14. Selskapsovertakelse Styret har så langt ikke funnet det hensiktsmessig å utarbeide særskilte retningslinjer for overtakelsessituasjoner. 15. Revisor Revisor deltar i styremøtene som behandler årsregnskapet og halvårsregnskapet. I forbindelse med disse møtene gjennomgår revisor vesentlige endringer i selskapets regnskapsprinsipper, vurderinger av vesentlige regnskapsestimater og eventuelle vesentlige forhold hvor det har vært uenighet mellom revisor og administrasjonen. Revisor har rett til å delta på selskapets generalforsamlinger. Opplysninger om revisors honorar fordelt på revisjon og andre tjenester er spesifisert i note 22 til konsernregnskapet. Det er etablert en fullmakts- og attestasjonsstruktur med rammer for å inngå avtaler og godkjenne utbetalinger. Alle ansatte har klare retningslinjer for hvor langt deres egen myndighet rekker og hva som er neste instans for beslutning eller godkjenninger. 11. Godtgjørelse til styret Generalforsamlingen fastsetter årlig honorar til styrets medlemmer. Godtgjørelsen til styret er ikke resultatavhengig og det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmene. Ingen av styremedlemmene har i 2010 hatt særskilte oppgaver for selskapet i tillegg til styrevervet. Utbetalte styrehonorarer i 2010 er spesifisert i note 23 til konsernregnskapet. 12. Godtgjørelse til ledende ansatte Det er etablert et kompensasjonsutvalg for behandling av saker som gjelder godtgjørelse til konsernsjefen. Kompensasjonsutvalget består av styrets leder, styrets nestleder og to av styrets øvrige medlemmer hvorav en av disse er valgt av og blant de ansatte. Samtlige av medlemmene i kompensasjonsutvalget er uavhengige av ledende ansatte i konsernet. Godtgjørelse til konsernsjef fastsettes av styret, etter innstilling fra kompensasjonsutvalget. Godtgjørelse til øvrige ledende ansatte fastsettes av konsernsjefen. Konsernsjefen har rett til 18 måneders etterlønn utover avtalt oppsigelsestid ved oppsigelse fra selskapets side eller ved egen oppsigelse som skyldes vesentlige endringer i selskapets eierstruktur eller tidligere vedtatt hovedstrategi for konsernet. Enkelte av konsernets ledende ansatte har resultatavhengig godtgjørelse. Eventuell godtgjørelse i henhold til alle slike avtaler er beløpsmessig begrenset oppad. Godtgjørelser til ledende ansatte i 2010 er spesifisert i note 23 til konsernregnskapet. 13. Informasjon og kommunikasjon EB legger vekt på å ha en åpen og ærlig kommunikasjon med alle interessenter, med størst fokus på de interessenter som berøres direkte av EBs virksomhet. EB årsrapport

76 samfunnsregnskap Samfunnsregnskap Samfunnsregnskap 2010 Total verdiskapning på 1000 mill kr fordelt på interessenter 25,6 156,0 Samfunnsregnskap 2009 Total verdiskapning på mill kr fordelt på interessenter 130,2 188,3 101,4 295,5 155,2 221,7 367,8 387,1 Selskapet Eiere Det offentlige Lånegivere Ansatte Miljø EBs produksjon av elektrisitet og varme er i hovedsak basert på fornybare energikilder og utgjør dermed en betydelig miljøgevinst i forhold til alternative energikilder. EB har de siste årene økt satsingen på fornybar energi og spesielt har EBs engasjement innenfor fjernvarme økt betydelig. Gjennom det tilknyttede selskapet Drammen Fjernvarme AS har EB bygget en varmepumpesentral på Brakerøya i Drammen basert på sjøvarme. Når den nye varmepumpesentralen i Drammen åpner, kan anlegget produsere energi tilsvarende oppvarmingsbehovet for hele Drammen sentrum. For å drive mest mulig miljøvennlig vil varmesentralen være den første i Norge som bruker ammoniakk i varmepumpeprosessen. Å bygge ut og helrestaurere Embretsfoss kraftverk er et viktig bidrag til å redusere klimautslippene fra fossile kraftverk. EB har lagt inn store ressurser i miljøtiltak og har gjennom en egen miljøplan lagt stor vekt på hensyn til natur og miljø. En rekke tiltak har blitt satt i verk for å gjøre utbyggingen så skånsom som mulig for fisk og andre dyrearter. Tomten kraftverket bygges på, er en tidligere industritomt som er miljøsanert i forbindelse med prosjektet. Etter åpning av kraftverket sommeren 2013 vil området også fungere som et attraktivt rekreasjons- og friluftsområde. EB har det siste året tatt sin del av ansvaret for å få ned klimagassutslippene fra veitransporten ved å installere et velfungerende ladenett for elbiler i nedre Buskerud. Totalt har EB installert 136 ladepunkt på 35 forskjellige adresser i Drammen, Kongsberg, Nedre Eiker, Lier og Sande. Sponsorater EB er engasjert i samfunnet gjennom sponsorater og andre samarbeidspartnere. Samarbeidet skal støtte opp om konsernets profil og bidra til at EB når sine overordnede mål. De skal synliggjøre EB og benyttes til relasjonsbygging overfor kunder og andre samarbeidspartnere. Gjennom samarbeidspartnerne ønsker EB å bygge identitet og fellesskap blant våre medarbeidere og det er en forutsetning at våre samarbeidspartnere etterlever de samme verdier som EB har. Samarbeidet er primært knyttet til idrett, kultur, humanitær innsats, miljøarbeid og samarbeid med skoler og universiteter. Noen av våre samarbeidspartnere i 2010: Strømsgodet Fotball Drammen Håndballklubb Drammen Golfbane Kirkens Bymisjon Glogerfestspillene Omdømmeprosjekt Drammen TV-aksjonen For EB er det spesielt viktig å støtte opp om aktiviteter rettet mot barn og ungdom, og EB har i sponsoravtalene prioritert støtte til barn og ungdom gjennom EB Drammen håndballskole og EB Fun Camp. I tillegg deler EB ut refleksvester til alle 1. klassinger i Drammen, Nedre Eiker og Kongsberg. I 2010 var EB en av initiativtakerne bak Newton-rommet på gamle Strømsø skole i Drammen. Rommet skal brukes av elever ved ungdomsskoler, videregående skoler og høyskoler i regionen og vil med sine installasjoner være et viktig verktøy for å løse morgendagens klimautfordringer. 76 EB årsrapport 2010

77

78 78 EB årsrapport 2010

79 Virksomhetsbeskrivelser Produksjon Infrastruktur Entreprenør Tjenester EB årsrapport

80 Produksjon Produksjon Mill NOK Driftsinntekter 1 063,3 889,8 Driftsresultat 575,5 556,3 Resultat før finans og inntektsskatt 458,3 456,3 Investering i varige driftsmidler 79,1 20,6 Totalkapital 6 815, ,8 Produksjon (GWh) Konsernansvarlig: Erik Andersen Ansatte: 56 EB arbeider for å utvide eksisterende vannkraftproduksjon og utnytte EBs fallrettigheter der rammebetingelser og markedssituasjonen gir grunnlag for realisering av lønnsomme prosjekter. EBs målsetning, å samordne all produksjonsvirksomhet nedstrøms Krøderen, Randsfjorden, Sperillen og Norefjorden i Buskerud, er på det nærmeste realisert. EB eier helt eller delvis 24 av totalt 39 kraftverk i dette området og har ansvaret for driften av 21 av anleggene. Denne samordningen gir mer effektiv eller teknisk og økonomisk drift samt mulighet til å optimalisere investeringene i anlegg og vassdrag. Forretningsområdet arbeider systematisk med driftsoptimalisering, rehabilitering og oppgradering av egne kraftverk. Består av datterselskapet EB Kraftproduksjon AS, EB Handel AS, og de tilknyttede selskapene Hadeland Kraft AS, Hellefoss Kraft AS og Norsk Grønnkraft AS. 80 EB årsrapport 2010

81 Virksomhetsbeskrivelser Arbeidene med nytt kraftverk i full gang Embretsfoss 4 er et av de største fornybare energiprosjekter som gjennomføres i Norge i dag. Embretsfoss kraftverker vil ved ferdigstillelse få en installert effekt på 71,1 MW. Den totale årlige produksjonskapasitet vil øke med om lag 120 GWh og blir på totalt 325 GWh. Arbeidet med å bygge nytt kraftverk startet i februar 2010, og utbyggingen var i rute ved årsskiftet. Mesteparten av året har gått med til fjellarbeider, og nå er indre del av avløpskanalen, kraftstasjonsgropa og tunnel fra avløpskanalen til bunnen av stasjonen ferdig. Prosjektet følger tidsplanen og kostnadsplanen, og målet er at Embretsfoss 4 kobles til kraftnettet i løpet av sommeren Prosjektet har en kostnadsramme på cirka 700 millioner kroner. Fremtidsutsikter EB har i flere år jobbet med å etablere en optimal langtidsplan for rehabilitering av eksisterende kraftverksportefølje. De fleste kraftverkene har en alder og tilstand som krever oppgraderinger de neste ti til femten årene. Målet er at vi i løpet av denne perioden skal ha en oppgradert og framtidsrettet kraftverksportefølje, hvor EB leverer driftssikker og fornybar energi ut i markedet. Et felles sertifikatmarked med Sverige fra 2012 ser nå ut å være mer realistisk enn tidligere. Sammen med svenskene har Norge et mål om å frembringe 26,4 TWh ny fornybar energiproduksjon innen Av dette volumet forventes det at cirka halvparten vil komme fra nye eller oppgraderte vannkraftanlegg. Dette gir muligheter for EB, både med tanke på rehabilitering og utvidelser av eksisterende kraftverk og ikke minst nye mulige prosjekter. Småkraftsatsning skjer gjennom eierskapet i Norsk Grønnkraft, et selskap som vil få styrket lønnsomheten i prosjektporteføljen som følge av det felles sertifikatmarkedet som antas å bli en realitet fra Rehabilitering av eldre kraftstasjoner I tillegg til bygging av ny kraftstasjon på Embretsfoss, er det besluttet å gå i gang med to større rehabiliteringsprosjekter i år. Dette gjelder kraftstasjonene Kaggefoss og Mykstufoss, stasjoner som har vært i drift i henholdsvis 50 og 60 år. Noen av de tiltakene som er planlagt er oppgradering av turbinen, inkludert nytt løpehjul på begge stasjoner, i tillegg til nytt apparat og kontrollanlegg. Oppgraderingene har en samlet kostnadsramme på om lag 300 millioner kroner. Parallelt med rehabiliteringsarbeidet av Kaggefoss og Mykstufoss, vil EB i løpet av første halvår 2011 starte arbeidet med å planlegge en tilsvarende rehabilitering av Hellefoss kraftstasjon. Planlagte investeringer: Totalt ca 2 mrd. NOK i 10-årsperioden, hvorav cirka 1 mrd. er under utførelse Geithusfoss Samband Gamlebrofoss Embretsfoss IV Mykstufoss Kaggefoss Gravfoss II Hellefoss Kraft AS Gravfoss I Døvikfoss Begna Hensfoss Djupdal Hofsfoss Pikerfoss Embretsfoss III Vedtatt Gjenstår å analysere EB årsrapport

82 Infrastruktur Konsernansvarlig: Thorstein Thiseth Ansatte: 61 Infrastruktur Mill NOK Driftsinntekter 676,4 541,0 Driftsresultat 71,7 168,4 Resultat før finans og inntektsskatt 80,8 164,8 Investering i varige driftsmidler 87,3 80,2 Totalkapital 1 527, ,1 Antall nettkunder Infrastruktur omfatter EBs aktiviteter innen kraftnett og varmevirksomhet. Fokus er å videreutvikle og fornye energiforsyningen i Buskerud og tilstøtende områder. Målsetningen er effektiv drift, utvikling av et kraftnett med høy leveringskvalitet og å bidra til realisering av miljøriktige fjernvarmeløsninger. Består av datterselskapet EB Nett AS og de tilknyttede selskapene Hadeland EnergiNett AS og Drammen Fjernvarme AS. 82 EB årsrapport 2010

83 Virksomhetsbeskrivelser Smarte målere mindre strømforbruk I begynnelsen av 2011 kom tidligere Olje- og Energiminister Terje Riis Johansen med en positiv og etterlengtet melding til nettselskapene. Innen utgangen av 2015 skal 80 prosent av husstandene på landsbasis ha installert smarte målere (avansert måle- og styresystem, AMS). Smarte målere vil gi kundene bedre, og ikke minst umiddelbar oversikt over eget forbruk. De vil ha mulighet til å se når forbruket øker, og kan unngå å bruke mye strøm på tidspunkt når prisen er høy. Dette blir kundenes verktøy i deres bidrag for å nå nasjonale energi- og klimamål. For nettselskapene vil de nye målerne bidra til bedre og sikrere målerdata og mulighet for å kommunisere mer direkte med kundene via målersystemet, internett eller lignende. Det blir bedre oversikt over hvor høy belastning det er på nettet, noe som gir et bedre grunnlag for å treffe riktige beslutninger om investeringer i kraftnettet. Kostnadene for innføring av smarte målere i hele landet kan bli opp mot 10 milliarder kroner. Nettselskapene er derfor opptatt av å treffe riktig på valg av utstyr og teknologi, slik at selskapene, samfunnet og kundene skal få mest mulig igjen for investeringen. -Mulighetene som smarte målere kan gi er mange de må ikke begrenses ved å velge feil utstyr nå, sier konsernansvarlig Thorstein Thiseth. Nettleien hva går den til? Sist vinter var det mye fokus på sprengkulden og hvordan denne påvirket strømmarkedet i form av høyt forbruk og høye kraftpriser. Nettleien, det vil si prisen kunden betaler for å få transportert strømmen frem til boliger og bedrifter, er imidlertid i mindre grad påvirket direkte av markedsprisen for strøm. Et nettselskaps samlede tillatte inntekter fastsettes årlig av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), blant annet etter beregning av effektivitet hos de enkelte selskap. EB har en beregnet effektivitet som er cirka 5 prosent høyere enn gjennomsnittet av landets nettselskap. EB har fokus på å transportere strøm på en sikker og effektiv måte. En stor del av nettleien går til å forebygge strømavbrudd ved jevnlig ettersyn og vedlikehold av alle ledningene, brytere og transformatorer som inngår i kraftnettet. I 2010 brukte EB cirka 60 millioner kroner i kostnader på å etterse og vedlikeholde nettanleggene. I tillegg ble nettanleggene fornyet for cirka 75 millioner kroner. Nettselskapene har plikt til å knytte nye kunder til nettet, både kraftverk og forbrukere. Deler av nettleien må derfor brukes til å finansiere utbygging av strømnettet for å knytte til ny kraftproduksjon og nye kunder. I 2010 ble det tilknyttet 640 nye nettanlegg i distribusjonsnettet. I tillegg til å dekke kostnadene i strømnettet, må nettselskapene legge ulike offentlige avgifter på fakturaen til kundene. Av den totale regningen går hele 45,6 prosent til staten i form av Enova-avgift, forbruksavgift og merverdiavgift. Fremtidsutsikter EB er det største nettselskapet i Buskerud-regionen. Selskapet har etablert en operativ og fremtidsrettet organisasjon, som kan utvikles videre i et økt regionalt samarbeid, både operativt og eiermessig. EB arbeider målrettet mot en vellykket utbygging av avansert målingsog styringssystem (AMS) for automatisk innsamling av målerverdier fra nettkundene. Dette vil være et viktig tiltak for økt energibevissthet hos kundene og gir EB mulighet til å tilby kundetjenester som kan effektivisere energiforbruket og redusere strømregningen. For å øke forsyningssikkerheten har EB søkt anleggskonsesjon for flere større regionalnettsprosjekt i Buskerud. De fleste av disse ligger fortsatt til behandling hos NVE eller OED. EB årsrapport

84 Entreprenør Konsernansvarlig: Per Åge Nyman Ansatte: 156 Entreprenør Mill NOK Driftsinntekter 249,5 227,5 Driftsresultat 10,6 9,2 Resultat før finans og inntektsskatt 10,9 8,9 Investering i varige driftsmidler 3,9 2,6 Totalkapital 130,7 130,2 Entreprenør utfører alle typer arbeid fra svakstrømsanlegg og fiberteknologi til 440 kv høyspentanlegg. Hovedproduktet er totalleveranser av elektroentreprenørtjenester som omfatter utbygging, rehabilitering, drift og vedlikeholdsoppgaver for energiselskap og større industribedrifter. Målsetning er å utvikle en konkurransedyktig virksomhet i et spennende og voksende entreprenørmarked. EB er allerede en av de større aktørene i entreprenørmarkedet og har som målsetning å bli en av de ledende entreprenørvirksomhetene på Østlandet. Entreprenørvirksomheten er lokalisert i nedre Buskerud, på Hadeland og på Romerike. Består av datterselskapene EB Energimontasje AS, Hadeland NettPartner AS og EB Elektro AS, samt de tilknyttede selskapene B-Tek AS og NordiConsult AS. 84 EB årsrapport 2010

85 Virksomhetsbeskrivelser Samlet under samme tak På slutten av fjoråret ble EBs entreprenørvirksomhet i nedre Buskerud samlet i samme bygning. Etter halvannet års planlegging stod et nytt bygg klart på Loesmoen i Hokksund. Dette bygget huser nå ansatte i EB Energimontasje AS og EB Elektro AS, som tidligere satt i Mjøndalen, Kongsberg og Hokksund. Bygget er på over 2400 kvadratmeter, har plass til rundt 100 ansatte og har gjort det mulig å samle entreprenørvirksomhetens funksjoner innen administrasjon, produksjon, montasje, lager, verksted og maskinpark/utstyr under samme tak. -Det at vi nå er samlokalisert gjør at vi kan jobbe mer effektivt, blir bedre kjent og har et større fagmiljø å spille på, sier konsernansvarlig Per Åge Nyman. -Etter å ha vært i drift i noen måneder, ser vi allerede synergien ved at vi er samlet under ett tak. Det bidrar til tettere samarbeid og høyere trivsel og effektivitet, i tillegg til at vi opplever en bedre utnyttelse av bilparken og dermed lavere driftskostnader. Kampen om kompetansen EB anser kampen om kompetansen og rekruttering av nye medarbeidere som et av de viktigste områdene å lykkes med fremover. Bransjen opplever generelt at tilgangen på fagkompetanse som montører, teknikere og ingeniører er begrenset og at det er vanskelig å rekruttere innenfor disse fagområdene. Til tross for dette rekrutterte EBs entreprenørvirksomhet 20 dyktige medarbeidere i I denne situasjonen satser EB aktivt på ansettelse av lærlinger og etterutdanning og videreutvikling av egne ansatte, i tillegg til ekstern rekruttering. EB legger til rette for videre avansement internt i konsernet, f.eks. ved at montører går over i prosjektlederstillinger. I denne forbindelse arbeides det med flere løsninger for etterutdannelse, deriblant ved at det legges til rette for at ansatte kan gjennomføre elkraftstudier ved teknisk fagskole på deltid. Ved utgangen av 2010 hadde EB 26 aktive lærlingkontrakter i faget energimontør. For å kunne rekruttere dyktige lærlinger er kontakt med de videregående skolene viktig. Gjennom denne kontakten blir både EB og montørfaget presentert på en god måte, samtidig som vi informerer om både læreplasser og muligheter til fast jobb i EB etter at læretiden er fullført. Fremtidsutsikter EB har ambisjoner om å styrke kompetansen mot høyere spenningsnivåer innen sentralnettet og regionalnettet. I tillegg har EB ambisjoner om å utvide produktspekteret til også å omfatte strømanlegg i tilknytning til jernbane. I 2010 inngikk Jernbaneverket og EB kontrakt om prosjektering og bygging av strømskinneanlegg i Oslotunnelen. Strømskinneanlegget erstatter dagens kontaktledningsanlegg i tunnelen og vil være langt mer robust mot feil og skader enn det gamle anlegget. Gjennom kontrakten med Jernbaneverket har EB tatt det første skrittet inn i jernbanesegmentet. I 2011 vil EB søke å vinne ytterligere kontrakter innenfor elektroanlegg til jernbane. På noe lengre sikt er målsetningen å bli i stand til å betjene totalprosjekter for Jernbaneverket. EB årsrapport

86 Tjenester Konsernansvarlig: Thorstein Thiseth Ansatte: 81 Tjenester Mill NOK Driftsinntekter 259,2 166,2 Driftsresultat -2,9-11,0 Resultat før finans og inntektsskatt -2,6-12,0 Investering i varige driftsmidler 97,8 140,2 Totalkapital 593,8 449,8 Antall bredbåndskunder Leverer strøm og bredbåndstjenester. Bredbåndstjenestene leveres i partnerskap med Altibox. Henvender seg til husholdnings- og næringsskunder, primært i nedre Buskerud. Innen utgangen av 2010 hadde EB strømkunder og kunder på fiberbredbånd. Målsetning er å bli den ledende tjenesteleverandøren i Buskerudregionen innenfor energi- og bredbåndsprodukter. EB har i 2010 videreført utbyggingen av fiberoptisk bredbånd i Drammen, Kongsberg, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Svelvik. I 2010 startet selskapet salg og utbygging i Sande kommune. Består av datterselskapene EB Kontakt AS, EB Kundeservice AS og EB Fibernett AS samt eierskap i de tilknyttede selskapene Hadeland og Ringerike Bredbånd AS og Hadeland Energi Strøm AS. 86 EB årsrapport 2010

87 Virksomhetsbeskrivelser Leverer fiberbredbånd til Svelvik Etter å ha levert fiberbredbånd i fem år, startet EB i 2010 for første gang utbygging utenfor de områder hvor EB også har ansvaret for strømforsyningen. Oppstarten var som forventet treg, men etter hvert viste det seg at mange i Svelvik ville ha tjenester over fiberbredbånd. Da året var omme kunne EB notere seg en 14 kilometer lang og 18 tonn tung sjøkabel, 210 kilometer nedgravd rør med fiber og 666 fornøyde kunder. Flere fiberbredbåndsutbyggere har erfart at det er mer krevende å selge og bygge fiberbredbånd utenfor eget område og derfor var EB godt forberedt før igangsettelsen. Proaktivitet i forhold til kommunen, næringslivsforeningen og lokalavisen var bare noen av de tiltakene som ble satt i gang for å gjøre EBs fiberbredbåndstjenester kjent i Svelvik. Suksessen med Svelvik gjorde at EB besluttet å satse på enda en kommune utenfor eget område. Salg av fiberbredbånd er i full gang i Sande, og utbyggingen starter våren Vant anbud fikk nye kunder 1. juni i fjor overtok EB Kundeservice AS håndteringen av fiberbredbåndkundene til Viken Fibernett AS og Østfold Fibernett AS. Med nye kunder i porteføljen betjener EB Kunderservice AS nå godt over kundeforhold. - Siden daværende avtale utløp, ønsket vi å konkurranseutsette denne, først og fremst til andre Altibox-partnere med egen kundeservice. Det falt seg naturlig for oss å ta med EB i disse forhandlingene, som ledet til en avtale tidlig i Vår begrunnelse for dette valget er differensiert, men av viktige elementer kan nevnes; beliggenhet og nærhet til vårt marked, økonomi og positive forhandlinger med omforente krav og visjoner til tjenesten, sier Jarle Mathisen i Viken Fibernett AS. For å håndtere den økte kundemassen rekrutterte EB nærmere 20 medarbeidere som gjennomgikk grundig opplæring. Høsten 2010 ble bemanningen økt ytterligere da volumet som skulle håndteres var større enn tidligere antatt. Etter snart ett års drift er Jarle Mathisen godt fornøyd med samarbeidet. -I korte trekk kan vi oppsummere med at vi har et samarbeid som danner et godt grunnlag for videre utvikling av bransjens beste kundeservicesenter, sier han. Fremtidsutsikter EBs ambisjon er å bli den ledende tjenesteleverandøren i Buskerudregionen innenfor tjenester som krever ledningsbunden infrastruktur. Etter fem års intensiv fiberutbygging har EB nærmere fiberbredbåndskunder. Samtidig er en helt ny og fremtidsrettet infrastruktur etablert i EBs satsningsområde. EB har bygget opp solid kompetanse i hele salgs- og utbyggingsprosessen, og har jobbet målrettet med å etablere effektive systemer og rutiner. Dette er verdifull kompetanse for videre utvikling og drift av fibervirksomheten. EB årsrapport

88 Annual report Board of Directors Report for 2010 EB is a power and infrastructure group. EBs goal is to increase economic value through the development of effective and rational business units primarily in the energy industry. EB is an energy and power group with operations primarily related to the traditional power supply in Buskerud County. Together with the industry at large, their owners and the authorities EB faces major challenges relating to realize the desired development of renewable energy resources in Norway and construction of new transmission links domestic as well as abroad to maintain a satisfactory security of supply. Low rainfall to the reservoirs combined with extreme cold in late autumn 2010, showed once again the need to strengthen the network in Norway and the necessity of power imports from abroad. EB s strategy is to renew and continue further development the energy supply in the Buskerud region through investments in new innovative energy facilities, rehabilitation and upgrading of existing facilities and through being a driving force for the industry. EB s investment plans are ambitious and with a good profitability potential. Most of the EB group s merges and acquisition prosessings are related to the acquisition and merger gains and the sales of business that EB has participated in developing. The Board believes there is still a significant value growth potential through a broader structural and ownership cooperation both within and outside the Buskerud region. The Board is satisfied with EB s development in Energiselskapet Buskerud AS Group reports in accordance with International Financial Reporting Standards (IFRS). The financial statements on company level for Energiselskapet Buskerud AS are prepared and presented in accordance with the generally accepted accounting principles in Norway (NGAAP) as previous years. Business areas in EB The business areas of EB are: Production (hydropower), Infrastructure (power grid and district heating), Contractor (electrical contractor) and Services (electricity and fiber broadband). Energiselskapet Buskerud AS is the parent company of the group. Business area Production The business area consists of the subsidiaries EB Kraftproduksjon AS and EB Handel AS and the associated companies Hadeland Kraft AS, Hellefoss Kraft AS and Norsk Grønnkraft AS. At the end of the year, EB have 100 percent ownership in 13 power stations and direct and indirect ownership in several smaller power plants. EB s share of total production for the power plants where EB have ownership was in 2010 at 2439 GWh. Average annual production over the last decade ( ) has been at 2472 GWh. EB is responsible for the operation of a total of 21 power plants in Drammen and Numedal waterway. There are five regulatory associations in the rivers where EB has power plant interests. The focus of the production business is to work systematically with operational optimization, rehabilitation and upgrading of power plants owned by EB and work to establish a methodology for optimal planning, timing and execution of upgrading projects. As part of efforts to increase power generation through upgrading of existing power plants, the development of Embretsfoss power plant was approved in December The project has a budget of about NOK 700 million and the plant will be ready in spring The progress of the project in 2010 is in line with existing plans. In connection with the EB s acquisition of E-CO Vannkraft AS s 30 percent stake in EB Kraftproduksjon AS in summer 2009, E-CO Vannkraft AS got the right to acquire 50 percent of Embretsfoss power plants. Exemption from licensing was provided by the OED in October 2010 and the transaction was completed in December Operating situation in 2010 has been satisfactory. The business area achieved in 2010 an operating profit of NOK million and earnings before interest and tax of NOK million. The total investment in the business area was in 2010 at NOK 79.1 million. At the end of the year, the business area of Production had 53 employees, 5 of whom were women (excluding associated companies). Absenteeism due to illness in 2010 has been 492 days or 4.1 per cent. Business area of Infrastructure The business area of Infrastructure consists of the subsidiary EB Nett AS and the associated companies Hadeland Energi AS and Drammen Fjernvarme AS. EB s targets within the infrastructure operations are further developement of efficient operations and customer processes, development of a power grid with high quality of supply and to contribute to the realization of environmentally sound district heating solutions. EB will continue to work for the establishment of operational and ownership collaboration with other actors, both in the Buskerud region and in other parts of the country. EB Nett AS owns large parts of the regional grid in Buskerud and some in Hordaland and Oppland and the distribution grid in the municipalities of Drammen, Kongsberg and Nedre Eiker. Hadeland Energi AS owns the distribution grid in the municipalities of Gran, Lunner and Jevnaker. 88 EB årsrapport 2010

89 The distribution grid operation is a critical social function and is subjected to extensive regulations regarding civil protection, quality of supply and customer functions. In addition, EB Nett AS is required to fulfill the function of Kraftforsyningens Distriktssjef/Power Supply District Manager (KDS) in Buskerud, Det Lokale Eltilsyn/The Local Electrical Supervisor (DLE), and to undertake regional and local power system and energy studies/surveys. The government aims to develop more renewable energy production requires substantial investment in a well-functioning infrastructure system. EB has therefore focused on developing long-term and durable solutions for energy supply that can handle future challenges with regard to security of supply and the environment. The Board believes it is essential that the regulatory framework for infrastructure business provides financial incentives to continue this work. To increase the security of supply and transmission capacity in the group s power grid, it has been applied for license for a number of necessary grid reinforcements in Drammen, Kongsberg and Modum. NVE has given licenses for those facilities, but all decisions are appealed to the Ministry of Oil - and energy. EB s s involvement in the development and operation of district heating systems is done through its ownership in Drammen Fjernvarme and project development company Miljøvarme VSEB AS. In 2010, the focus in Drammen Fjernvarme AS was the construction of a new heat pump central at Brakerøya in Drammen. In 2010, the business area achieved an operating profit of NOK 71.7 million and earnings before interest and tax of NOK 80.8 million. The total investments in 2010 were at NOK 87.3 million. At the end of the year, the business area of Infrastructure had 61 employees, 6 of whom were women (excluding associated companies). Absenteeism due to illness in 2010 has been 434 days or 2.9 per cent. Business area of Contracting The business area of Contracting consists of the subsidiaries EB Energimontasje AS, Hadeland NettPartner AS and EB Elektro AS and the associated companies B-Tek AS and NordiConsult AS. The subsidiaries are closely coordinated on an organizational basis, but because of the well-established brand name in the market, the companies continue as separate legal entities. EBs ambition is to develop its contracting operations to be among the leading in the east of Norway and further growth will be ensured by building alliances, acquisitions and mergers of smaller independent players in the market. The main products of the business area are electrical installations and maintenance services for energy companies and major industrial enterprises. The company carries out all types of work ranging from low voltage installations and fiber optic technology to high voltage installations up to and including 440 kv. EB has ambitions to expand its product range to include power in connection with the railroad. EB Elektro AS has in 2010 signed a contract with the National Rail/ Jernbaneverket about the design and construction of power supply in Oslo railroad tunnel. The concept of power rail will replace the existing catenary in the tunnel, and will be far more robust against errors and damage than the old facility. Through this contract, EB have taken the first major step into the railway segment. In 2010, the business area achieved an operating profit of NOK 10.6 million and earnings before interest and tax of NOK 10.9 million. The total investments in 2010 were at NOK 4.8 million. At the end of the year, the business area of Contracting had 156 employees, 9 of whom were women (excluding associated companies). Absenteeism due to illness in 2010 has been 2274 days or 6.6 per cent. Business area of Services The business area of Services consists of the subsidiaries EB Kontakt AS, EB Kundeservice AS and EB Fibernett AS and the associated companies Hadeland og Ringerike Bredbånd AS and Hadeland Energi Strøm AS. EB s ambition is to become a leading service provider within infrastructure-related content services in the Buskerud region. Further growth will be ensured through partnerships with companies which can support this development financially and industrially. EB s service activity provides power and broadband services (internet, TV and telephony) to domestic and commercial customers, primarily in the southern Buskerud. EB s strategy for the sale of electricity to the retail market is to offer a simple and cheap electricity product. At the end of 2010 EB had approximately 11,000 electricity customers. EB has in 2010 continued the development of fiber-optic broadband network in the municipalities Drammen, Kongsberg, Nedre Eiker og Øvre Eiker, and has started construction in Svelvik. At the end of 2010 EB delivered broadband services based on optical fiber to approximately 17,000 customers. Focus within the services are efficient processes related to sales, marketing, operations and development of fiber broadband. Delivery quality and environmental considerations are emphasized in these processes. EB årsrapport

90 EB conducts annual customer surveys as the basis for a continuous improvement process throughout the enterprise with respect to the competence, organization, customer contact and development. Customer satisfaction surveys in 2010 confirm a positive trend. EB s service business is in a development phase and earnings are in line with current plans for the business area. In 2010, the business area had an operating loss of NOK 2.9 million and loss before interest and tax of NOK 2.6 million. The total investments in 2010 were at NOK 97.8 million. At the end of the year, the business area of Services had 81 employees, 35 of whom were women (excluding associated companies). Absenteeism due to illness in 2010 has been 734 days or 4.5 per cent. Group administrative functions The Group administrative functions perform the common internal business services within finance and accounting, information technology, risk management, human resources / organizational development and information / public relations, and also administration of the Group s real estate. Through group administrative functions EB is ensured of a unified and coordinated reporting, management and control and can utilize synergies across the business areas at the same time. At the end of the year, there were 38 employees in Group administrative functions, 24 of whom were women. Absenteeism due to illness in 2010 has been 1125 days or 13 per cent. Business Development Business Development consists of the subsidiaries El-Tilsynet AS and EB Elbil AS, the associated company Miljøvarme VSEB AS and a 17 percent ownership stake in the project development company Zephyr (wind power in Norway). In addition, EB has involved itself in development of systems for collection of meter readings and electric power management. EB has in addition had limited financial effort in activities which aim to support further development of the business areas. EL-Tilsynet s main product is supervision services of residential properties and commercial / industrial properties. The customers are distribution grid companies from all around Norway. EB Elbil AS main activity is constructing and operating charging points for electric cars mainly in the Buskerud region. The company has also engaged in other relevant energy and environmental activities. Financial results The total operating income in 2010 was NOK 1,962.4 million for the Group and NOK 63.9 million for Energiselskapet Buskerud. The corresponding figures for 2009 were NOK 1,629.8 million for the Group and NOK 57.5 million for Energiselskapet Buskerud AS. Operating profit for the Group was NOK million compared with NOK million in Operating loss for Energiselskapet Buskerud AS was NOK -8.7 million compared with NOK -7.4 million in The Group achieved a profit after tax of NOK million, of which NOK million was attributable to the majority. The corresponding figures for 2009 were NOK million and NOK million. In 2010 the profit after tax for Energiselskapet Buskerud AS was NOK million compared with NOK 83.4 million in The Board is satisfied with the results for There have not occurred any subsequent events after the balance sheet date that is not taken into the 2010 accounts, which are important for the evaluation of the Groups result and financial position. The financial statements are prepared and presented based on the going concern assumption. Allocation of net profit The Board proposes that the net profit after tax of NOK 225,795,638, for Energiselskapet Buskerud AS is allocated as follows: NOK 130,000,000,- To dividends NOK 95,795,638,- Transferred to other equity Financial risk The predominant risk for EB s economic development is linked to future energy prices. A hedging strategy with related risk limits and routines has been established. The hedging strategy will reduce the consequences on profitability from changes in power prices. The Groups financial risk exposure is discussed in Note 5 to the financial statements. Capital Structure Total assets at year-end amounted to NOK 5,296.2 million for Energiselskapet Buskerud AS. The Group total assets at year-end amounted to NOK 8,856.0 million. Interest-bearing debt for the Group at the end of the year amounted NOK 3,490.2 million. At the end of the year 2009 the amount was NOK 3,563.1 million. The total cash-flow generated from operations of the companies within the Group in 2010 amounted to NOK million compared with NOK million in Cash flows used in investing activities in 2010 were NOK million. The liquidity situation in the Energiselskapet Buskerud AS and the Group is satisfactory. Cash and cash equivalents in the Group as of were NOK million. This is an increase of NOK 87.4 million compared with year-end The Board recommended in December 2010 to pay a special dividend of NOK million. The board laid the basis for its assessment of the extraordinary dividend that it was of extraordinary character. Recorded total equity in Energiselskapet Buskerud AS at was NOK 1,035.1 million. Equity in the Group at was NOK 2,085.2 million. This represents an equity ratio of 19.5 percent in Energiselskapet Buskerud AS and 23.5 percent in the Group Distributable equity in Energiselskapet Buskerud AS at year-end was NOK million. 90 EB årsrapport 2010

91 Board considers equity to be satisfactory for both Energiselskapet Buskerud AS and the Group. Ownership Energiselskapet Buskerud AS is 50 % owned by the municipality of Drammen while the remaining 50 % of shares are owned by the County of Buskerud (Buskerud fylkeskommune) through Vardar AS. Energiselskapet Buskerud AS has its registered office in Drammen. Human resources, health, environment and safety At year-end, EB had 412 employees. The working environment in the Group is good. Total absenteeism due to illness for 2010 was 5484 days. This represents 5.9 percent of the total working hours in a year. Four occupational accidents were reported this year in the Group with the total absenteeism of 17 days. At there were 83 women employees (20,1 percent). EB has a goal to provide a workplace where there is complete equality between women and men. The Board of Directors of Energiselskapet Buskerud AS consists of nine members where three of the six shareholder-elected board members are women. External environment The natures of the different Group business operations have no considerable impact on the external environment. The companies do not have projects either in the planning-stages or in-progress which affect the environment or have impact on nature more than that which is common for this type of business. EB is a long-term player in the energy industry, and is aware of the values of choosing solutions that have positive consequences for the external environment in the future. Outlook EB has a strategy whereby the Group s activities in its core businesses will be maintained or increased in the future. Further development of the business areas will be assessed regularly based on what is financially and industrially most attractive to EB. Since 2002, the Board has worked actively based on an ownership strategy which will seek partnerships through capital expansions or mergers with industrial or financial partners that can ensure growth and increased economic value to EB s owners. As part of this strategy there was an agreement on an issue of EB directed against KLP in April. County Commission decided to say no to this issue. This rejection might reduce EB s financial flexibility going forward. The Board will seek to ensure a focus on further improvement of efficiency in the entities through operational and ownership cooperation regionally and nationally and also the development of a capital structure that supports the Group s strategy. Within power generation EB follows a long-term plan relating to the necessary rehabilitation and expansion of existing power plant portfolio, and will now work on the engineering and implementation of these projects. Norway has national goals of reducing greenhouse gas emissions and a significant increase in the production of new renewable power generation. These goals gives EB a lot of new attractive investment opportunities. EB will pursue these opportunities. EB s network installations are facing a period of significant investment in reinforcements, new lines and transformer facilities. EB will continue its plans for development of fiber-based broadband in Buskerud and adjacent areas and to seek coordination with similar activities in which broadband can provide a basis for scale effects and value. Different partnership models may be appropriate. EB s ambition within the business area of contracting is continued growth and development. Various partnership models may also be relevant here. The Board expects a satisfactory development for all business areas. The Board would like to express its thanks to all employees in EB for their good work and dedication in Drammen, April 11th 2011 Ragnar Søegaard Chairman of the Board Fredrik Vogt-Lorentzen Margit Elisabeth Granheim Morten André Yttreeide Marit Ektvedt Kjær Bjørgun Hysing Petter Mæhlum Simen Andreassen Nils Roar Brenna Pål Skjæggestad Managing Director EB årsrapport

92 FiberBredbånd Strøm Nett entreprenør