Reguleringsplan Midtrekkverk E18 Tangen - AA-grense STØYVURDERING FOR REGULERINGSPLAN MIDTREKKVERK E18 TANGEN - AA GRENSE

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Statens vegvesen Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Reguleringsplan Midtrekkverk E18 Tangen - AA-grense Halvor Berulfsen Janani Mylvaganam STØYVURDERING FOR REGULERINGSPLAN MIDTREKKVERK E18 TANGEN - AA GRENSE INNHOLD 1 Innledning Regelverk Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall og spesielle forutsetninger Resultater Eksisterende situasjon Fremskrevet situasjon Oppsummering...18 Asplan Viak AS Kjørboveien 12, Postboks 24, 1300 Sandvika asplanviak.no

2 1 INNLEDNING I forbindelse med reguleringsplanen for nytt midtrekkverk på E18 fra Tangen i Telemark til Aust Agder grense er det utført støyberegninger iht. T-1442/2012. Det nye midtrekkverket medfører en breddeutvidelse av vegen og således krav om ny reguleringsplan og tiltaket skal derfor behandles etter hovedregelen i T Statens vegvesen har bestemt at kryssområdet ved Tangen skal behandles i en egen reguleringsplan. På grunn av dette tar foreliggende rapport og beregnede støysonekart for seg området fra og med profil 1300 og vestover. Langs strekningen er det stort sett spredt bebyggelse av eneboliger, der mange også ligger høyere i terreng enn vegen. Dette betyr at støyskjerming langs vegen er lite kostnadseffektivt, man må oppføre lange og høye støyskjermer for å skjerme få boliger. I dette prosjektet anbefales det dermed å gå inn med lokale tiltak på de fleste støyberørte boligene. Dette inkluderer avbøtende tiltak mot støy på uteplasser, samt fasadetiltak for å oppnå krav til støynivå innendørs. Det er allikevel foreslått bl.a. flere langsgående støyvoller pga. overskuddsmasser og plasseringer er avklart med akustiker for å oppnå en gunstig skjermingseffekt, selv om vollene ikke alltid skjermer nærliggende boliger helt ut av støysonene. I T-1442 finnes det også krav til støynivå på kirkegårder hvis de er definert som stille områder i kommuneplanen. Sannidal kirke ligger ved planområdet og kirkegården bør få støyskjerming iht. T-1442, men området er ikke definert som et stille område i kommuneplanen og støyskjerming er derfor ikke et krav. Det er i foreliggende rapport beregnet en støyskjerm langs E18 i rekkverksrommet som vil ha en viss skjermeffekt for kirkegården uten at kirkegården skjermes helt ut av støysonene. Videre skal støysonekartene i rapporten benyttes til å identifisere støyutsatte boliger som har krav på befaring, kartlegging av uteplass og beregning av støynivå innendørs for å oppfylle gjeldende grenseverdier i kapittel 2. Oppdraget er løst på bakgrunn av digitalt kart over området, samt ny 3D vegmodell etter oppføring av midtrekkverk. Det vises til vedlegg A for en oversikt over de vanligste ord og uttrykk, når det gjelder støy, benyttet i denne rapporten. Støyvurdering for reguleringsplan midtrekkverk E18 Tangen - AA grense 2

3 Figur 1: Kartutsnitt av aktuelt område fra Tangen i øst til Aust Agder grense i vest. Øst er vendt mot topp av kartutsnitt og vest er vendt mot bunnen. Støyvurdering for reguleringsplan midtrekkverk E18 Tangen - AA grense 3

4 2 REGELVERK Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012. Retningslinjen kommer til anvendelse for dette prosjektet med bakgrunn i følgende: "Retningslinjene kommer til anvendelse ved utvidelse eller oppgradering av eksisterende virksomhet, forutsatt at endringen er så vesentlig at det kreves ny plan etter plan- og bygningsloven." Med forrige utgave av denne retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler krav som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse kravene. Etter EU-direktivets bestemmelse skal L DEN beregnes som frittfeltverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man ofte å beregne støysonekart i 1,5 meter høyde over bakken, i tillegg til 4 meters høyde, for å gi et mer reelt inntrykk av hvordan personer vil oppfatte støy der. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i tabell 1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone i T-1442), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk i byggesaker og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Støyvurdering for reguleringsplan midtrekkverk E18 Tangen - AA grense 4

5 Tabell 1: Kriterier for soneinndeling av vegtrafikkstøy. Vanligvis er det kravene til gul sone som gjelder som kriterium for nybygg uten spesielle fasadetiltak. I større byer og tettsteder hvor fortetting er en målsetting, vil som regel bygging i gul sone være akseptabelt når nødvendige fasadetiltak for å tilfredsstille krav i NS 8175 til innvendig støynivå gjennomføres. Krav til støynivå på uteplass må også kunne tilfredsstilles. Ved etablering av ny støyende virksomhet, samt utvidelse eller oppgradering av eksisterende virksomhet, gjelder de samme grenseverdiene som for nybygg, også for eksisterende bygg. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (kl ) Gul sone vegtrafikk L DEN 55 db L 5AF 70 db Rød sone vegtrafikk L DEN 65 db L 5AF 85 db Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt og vil i hovedsak kun være dimensjonerende ved svært høye andeler av tungtrafikk eller ved høye andeler tungtrafikk i kombinasjon med lav ÅDT. I tillegg eksisterer det grenseverdier for støy i ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder og stille områder (definert i kommunens arealplan). Krav til innendørs lydtrykknivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper". Kravene er gjengitt i tabell 2 nedenfor. Merk at for fritidsboliger finnes det ikke krav til innendørs støynivå. Tabell 2: Utdrag av NS 8175, tabell 4 - lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,af,max (db) Natt, kl Støyvurdering for reguleringsplan midtrekkverk E18 Tangen - AA grense 5

6 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A, versjon for eksisterende situasjon og versjon for fremskrevet situasjon. Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Erfaringsmessig tenderer beregningsresultatene mot å være konservative, noe som vil si at man ligger inne med en liten sikkerhetsmargin i beregningene. Dette minimerer risikoen for at reelt, målt støynivå ved en senere kontrollmåling ikke skal være høyere enn beregnet. Alle beregnede støyverdier presentert i denne rapporten er beregnet som frittfeltverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Dette må tas hensyn til ved detaljert beregning av innendørs støynivå. Skjæringer er lagt inn som reflekterende terreng (hard mark) i beregningsmodellene for fremtidig situasjon og det er beregnet med 2. ordens refleksjoner. For øvrig er terrenget absorberende (myk mark). Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Beregninger utført i 1,5 meter høyde over terreng er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Antydningsvis vil støynivået i 1,5 meter beregningshøyde ofte være ca. 1 3 db lavere enn ved 4 meter beregningshøyde, men dette vil avhenge mye av terrenget, lokale skjermer og gjerder m.m. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 10 x 10 meter mellom beregningspunktene. For senere beregning av innendørs støynivåer i byggeplanen skal man ta hensyn til fasaderefleksjon, samt omgjøre L DEN til A-veiet lydtrykknivå. Fasadenivåer for hver etasjehøyde for alle bygg med støyfølsomme rom i støysonene må da beregnes. I foreliggende rapport er det beregnet høyeste fasadenivåer for hver støyømfintlige bygning, slik at man kan sortere ut hvilke boliger og fritidsboliger som må befares nærmere. Dette vil stort sett samsvare med boliger lokalisert innenfor støysonene ved 4 meters beregningshøyde, men man får i tillegg mer informasjon om det faktiske støynivået ved fasaden og kan f.eks. sortere ut slik at man befarer de mest støyutsatte boligene først. Fasadenivåer gir en større nøyaktighet da det blir beregnet ved hver eneste fasade, i motsetning til støysonene som interpolerer støynivåene mellom beregningspunktene i det Støyvurdering for reguleringsplan midtrekkverk E18 Tangen - AA grense 6

7 faste rutenettet. Altså er nøyaktigheten for støysonene bestemt av oppløsningen på rutenettet. På figur 2 vises sammenhengen mellom trafikkvekst og støynivåøkning. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengde, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN ) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikk gir 3 db økning av støynivå. Figur 2: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2 3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se tabell 3 nedenfor for oversikt. Tabell 3: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå Økning av støynivå Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2 3 db Merkbart 4 5 db Godt merkbart 5 6 db Vesentlig endring 8 10 db Dobbelt så høyt Støyvurdering for reguleringsplan midtrekkverk E18 Tangen - AA grense 7

8 Figur 3 viser sammenhengen mellom støy og forskjellige fartsgrenser for en gitt ÅDT. Denne grafen sier ingenting om hvilke støynivåer man opplever, kun hvordan endringen i et vilkårlig punkt er når fartsgrensen endres på en strekning med gitt ÅDT som i figuren. For andre trafikkmengder vil verdiene være annerledes, men grafen vil ha samme form. Dette er kun en eksempelgraf. Figur 3: Sammenheng mellom støy ved ulike fartsgrenser for en gitt ÅDT på For å finne støynivåøkning fra km/t ser man av grafen at man tar 8,2 db og trekker fra 6,8 db. Forskjellen blir dermed 1,4 db. Tungtrafikkandelen for beregningen er i eksempelgrafen satt til 13 %. 3.2 Trafikktall og spesielle forutsetninger Underlagsdata for vegtrafikk er hentet fra NVDB 1. For støyberegningene er disse tallene framskrevet til år 2032 basert på prognoser for trafikkfremskrivning fra NTP 2. Dette er i tråd med Miljøverndepartementets krav i T-1442 om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde framskrevet år fram i tid. For alle riks- og fylkesveger krever Statens vegvesen og Vegdirektoratet at trafikktallene skal framskrives 20 år. Da arbeidet med reguleringsplanen pågikk like over årsskiftet er trafikktallene ikke fremskrevet ytterligere etter de første støyberegningene ble utført. Dette er vanlig praksis i slike saker og vil ikke ha praktisk betydning. Det henvises til figur 2 og tabell 3 for hvilken innvirkning dette har på resultatene. 1 Nasjonal vegdatabank 2 Nasjonal transportplan Støyvurdering for reguleringsplan midtrekkverk E18 Tangen - AA grense 8

9 Beregningene for eksisterende situasjon i år 2012 ble utført i august 2012, mens beregningene for fremskrevet situasjon 2032 ble utført i februar Trafikktallene er vist i tabell 4. Hastigheten på E18 er i dag 80 km/t, men det er beregnet med ny hastighet på 90 km/t for fremskrevet situasjon. Det er noe usikkert om hele strekningen kommer til å få hevet fartsgrensen, men på denne måten gir støyberegningene et «worst case» scenario. Pga. midtrekkverket som stjeler mye plass mellom kjørebanene er trafikken på E18 lagt inn som en separat veg i hver kjørebane. Dette gir en bedre nøyaktighet enn ved kun å bruke senterlinja på vegen, da man på denne måten tar hensyn til vinkelen fra støykilde til skjermende elementer. Tabell 4: Underlagsdata for vegtrafikk Støykilde Dagens situasjon 2012 ÅDT Kjt/døgn TA* % Fartsgrense Km/h Fremskrevet situasjon 2032 etter tiltak ÅDT TA* Fartsgrense Kjt/døgn % Km/h E FV FV FV *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. Tabell 5 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet. Fordelingen er hentet fra TA (veilederen til T-1442) og er representativ for vegene. Tabell 5: Døgnfordeling av vegtrafikk Periode Gruppe 1 Dag (kl ) 75 % Kveld (kl ) 15 % Natt (kl ) 10 % Støyvurdering for reguleringsplan midtrekkverk E18 Tangen - AA grense 9

10 4 RESULTATER Tabell 6 viser beregnede støysonekart. For hver situasjon er strekningen delt inn i seks vegstrekninger, som viser et mer detaljert utsnitt av beregningene. Disse strekningene er kalt S1-S6 i foreliggende rapport. Vedlegg B1-B3 viser seksjonsinndelingen for disse strekningene av vegen. Vedlegg C1 viser seksjon 1 fra vedlegg B1 osv. Alle vedlegg som er beregnet med skjermingstiltak, er beregnet med voller og skjermer foreslått av Statens vegvesen og grunneiere og er oppdatert per Det vises til reguleringsplanen for nærmere beskrivelse av plassering og høyde for disse tiltakene. Både skjermer og voller er vist på vedleggene. Tabell 6: Beregnede støysonekart Vedlegg Ber. År Ber.høyde. Før / etter tiltak Skjermingstiltak Vegstrekning B meter Før - Hele B meter Etter Nei Hele B meter Etter Ja Hele C meter Før - S1 C meter Før - S2 C meter Før - S3 C meter Før - S4 C meter Før - S5 C meter Før - S6 D ,5 meter Før - S1 D ,5 meter Før - S2 D ,5 meter Før - S3 D ,5 meter Før - S4 D ,5 meter Før - S5 D ,5 meter Før - S6 E meter Etter Ja S1 E meter Etter Ja S2 E meter Etter Ja S3 E meter Etter Ja S4 E meter Etter Ja S5 E meter Etter Ja S6 F ,5 meter Etter Ja S1 F ,5 meter Etter Ja S2 F ,5 meter Etter Ja S3 F ,5 meter Etter Ja S4 F ,5 meter Etter Ja S5 F ,5 meter Etter Ja S6 I støysonekartene er bygninger fargelagt forskjellig ut fra hvilken bygningstype de tilhører. Dette er sortert ut fra bygningstyper i SOSI-dataene. Merk at det kan være feil oppføringer av bygningstype i dette kildematerialet. En bygning markert som bolig kan derfor risikere å være en lagerbygning eller annet, samt vice versa. I hovedsak stemmer disse dataene som regel Støyvurdering for reguleringsplan midtrekkverk E18 Tangen - AA grense 10

11 for de fleste bygningene. Boliger og fritidsboliger er fargelagt oransje og andre bygninger er fargelagt grå. 4.1 Eksisterende situasjon 2012 Vedlegg C1 C6 viser eksisterende situasjon 2012 for beregningshøyde 4 meter over terreng. Vedlegg D1 D6 viser eksisterende situasjon 2012 for beregningshøyde 1,5 meter over terreng. Vedlegg C1 og D1 viser området ved Bråtvann, like ved grensa mellom Telemark og Aust Agder. Man ser at rød støysone har ganske stor utbredelse, men det er kun gul støysone som her berører boliger og fritidsboliger på dette utsnittet. For fritidsboliger er det kun krav til støy på uteplass, ikke til innendørs støynivå. For den lavere beregningshøyden på vedlegg D1 ser man at støysonene trekker seg noe tilbake grunnet terrengets skjermingseffekt. Vedlegg C2 og D2 viser vegen forbi Øvre Søndbø. Her ligger en bolig i gul og en bolig i rød støysone. På vedlegg C3 og D3 som viser vegen ca. fra Nordal og nordøstover er det ingen bebyggelse. Vedlegg C4 og D4 viser området ved Kollen og opp mot Nygård. Her er det spredt bebyggelse med eneboliger. Ved Kollen ligger et par boliger i rød støysone. Vedlegg C5 og D5 viser området rundt Sannidal kirke. Kirkegården ligger i gul støysone i dag. Her er det mange bygg som ikke er boliger, men det er også enkelte boliger og alle ligger i gul støysone. Langs FV256 ligger enkelte boliger i gul støysone pga. trafikk på denne fylkesvegen, i tillegg til støy fra E18. Vedlegg C6 og D6 viser området ved Tangen der planområdet for den nye reguleringsplanen skal stoppe ved profil Man ser at i dette området ved krysset har rød støysone stor utstrekning også i dag, men de fleste boligene ligger i gul støysone. 4.2 Fremskrevet situasjon 2032 Vedlegg B2 viser fremskrevet situasjon før oppføring av skjermingstiltak. Dette er kun til informasjon og vil ikke bli vurdert nærmere i foreliggende rapport, da skjermingstiltakene som er foreslått skal reguleres inn. Vedlegg B3 viser hele traséen for fremskrevet situasjon etter oppføring av skjermingstiltak. Alle avbøtende tiltak skal dimensjoneres etter beregninger gjort for denne situasjonen. Alle støyfølsomme bygninger som ligger i støysonene etter oppføring av innregulerte, avbøtende tiltak skal befares. Kartlegging av uteplasser, samt beregning av innendørs støynivåer i oppholds- og soverom med beskrivelse av evt. fasadetiltak, skal utføres senest i byggeplanen for prosjektet. Der boliger ligger i støysonene, men støyen klart kommer kun fra andre veger i området kreves det ikke avbøtende tiltak eller befaringer. Dette er tilfellet f.eks. for noen boliger langs Krokenveien, FV256, der man ser at man ikke har en sumstøysituasjon og støyen kun kommer fra fylkesvegen. For noen boliger nord for Sannidalsveien FV256 derimot har man det største bidraget fra E18, mellom 1 4 db sterkere enn støybidraget fra de andre vegene. Dette er sjekket ved å sette inn beregningspunkter ved de aktuelle boligene og splitte støybidragene i støy fra hver enkelt Støyvurdering for reguleringsplan midtrekkverk E18 Tangen - AA grense 11

12 vegstrekning. Det samme er gjort for boliger sørøst for Kjølebrøndsveien, FV351. Her lå bidraget fra E18 ca db under bidraget fra fylkesvegen og fylkesvegen er derfor den klart dimensjonerende støykilden. Strekningen nordøst for profil 1300 skal behandles i en separat reguleringsplan og ses bort fra i denne sammenhengen. For alle boliger sørvest for profil 1300 skal kravene i T-1442 og NS 8175 være oppfylt etter oppføring av midtrekkverket. Vedlegg E1 E6 viser fremskrevet situasjon 2032 for beregningshøyde 4 meter over terreng. Vedlegg F1 F6 viser fremskrevet situasjon 2032 for beregningshøyde 1,5 meter over terreng. Støysonekartene med 1,5 meter beregningshøyde kan benyttes for å finne ut om uteplasser på bakkenivå krever tiltak. Merk at hvis uteplass befinner seg på evt. oppbygd terrasse, kan denne beregningshøyden være for lav. Man må da vurdere om man kan benytte støysonekartet med 4 meter beregningshøyde, evt. om man må sette nye beregningspunkter for den spesifikke uteplassen. På befaring må det derfor tas bilder og måles hvor høyt over terreng uteplassen er oppbygd. Dette er arbeid som utføres i byggeplanfasen til prosjektet. Vedlegg E1 og F1 viser området ved Bråtvann, like ved grensa mellom Telemark og Aust Agder. Her ligger det både boliger og fritidsboliger. Som nevnt i kapittel 2 gjelder ikke kravet om innendørs støynivå i oppholds- og soverom for fritidsboliger. Her gjelder kun krav om privat uteplass utenfor støysonene. Både sør og nord for Bråtvann, sør for E18, ligger det fritidsboliger i gul og rød støysone der tiltak på uteplass vil være aktuelt. Nord for E18 ligger det noen boliger i gul støysone og én i rød støysone. Vedlegg E2 og F2 viser vegen forbi Øvre Søndbø. Her ligger to boliger i rød støysone. På vedlegg E3 og F3 som viser vegen ca. fra Nordal og nordøstover er det ingen bebyggelse. Vedlegg E4 og F4 viser området ved Kollen og opp mot Nygård. Her er det spredt bebyggelse med eneboliger og nesten alle ligger i gul støysone. Ved Kollen ligger tre boliger i rød støysone. Her er det foreslått skjermingstiltak i form av jordvoller langs E18 og skjerm i rekkverksrom over bru. Dette reduserer støy ved 5 boliger med ca. 2-5 db, men boligene vil fortsatt ligge innenfor støysonene. Vedlegg E5 og F5 viser området rundt Sannidal kirke. Kirkegården ligger i gul støysone, slik som den også gjør i dag. Her er det mange bygg som ikke er boliger, men det er også enkelte boliger og alle disse ligger i gul støysone. Langs FV256 ligger enkelte boliger i gul støysone pga. trafikk på denne fylkesvegen, i tillegg til støy fra E18. Her er det FV256 som vil være den dimensjonerende støykilden da man ser at støysonene her strekker seg godt ut fra vegen og inntil boligene uten at støy fra E18 er tatt med. De boligene som har E18 som dimensjonerende støykilde, men ligger nærmest FV256 er allikevel tatt med i vurderingene. Ved Lønne er det planlagt flere voller i kombinasjon med skjerm i rekkverksrom. Planlagt voller vil sannsynligvis skjerme noen uteplasser ut av gul støysone, men dette må sjekkes ved senere befaringer. Vedlegg E6 og F6 viser området ved Tangen der planområdet stopper ved profil Boliger ved FV256 og E18 ligger i gul støysone, med E18 som dimensjonerende støykilde. Støyvurdering for reguleringsplan midtrekkverk E18 Tangen - AA grense 12

13 Det er gjort en opptelling av antall støyutsatte boliger i og ved planområdet for fremskrevet situasjon før oppføring av planlagte støyskjermer, basert på støysonekartene for 4 meters beregningshøyde slik kravet er. Opptellingen har basert seg på matrikkeldata fra SOSIkartene. Der det har blitt oppdaget feil bygningstype i SOSI-dataene har dette blitt korrigert. Adresser er koblet til gårds- og bruksnummer ved hjelp av Asplan Viaks kartløsning Adaptive, basert på tjenester fra Kartverket. Resultatene er vist i tabell 6. Tabell 6: Boliger og fritidsboliger i støysonene for 4 meter beregningshøyde langs reguleringsplanområdet. Gnr / bnr er sjekket opp mot adresser, men skulle det finnes avvik er det gnr / bnr som gjelder. Man opplever enkelte ganger at det er byttet om adresser, men at det ikke er endret i matrikkelen. Dermed er gnr / bnr det sikreste for å angi riktig eiendom. Det kan derimot være flere boenheter/støyfølsomme bygninger med samme gnr/bnr på hver eiendom med ett gnr / bnr. Gnr / Bnr Adresse Gul sone Rød sone 59/1 Krokenveien 8, 3766 Sannidal 59/8 212, 3766 Sannidal 59/12 112, 3766 Sannidal 59/14 92, 3766 Sannidal 59/22 155, 3766 Sannidal 59/26 Sannidalsveien 476, 3766 Sannidal 59/29 76, 3766 Sannidal 59/44 66, 3766 Sannidal 59/45 Sannidal bygdetun 59/47 195, 3766 Sannidal 59/51 200, 3766 Sannidal 59/52 74, 3766 Sannidal 59/55 Sannidalsveien 474, 3766 Sannidal 59/60 141, 3766 Sannidal 59/61 Kilsveien 41, 3766 Sannidal 59/62 206, 3766 Sannidal 59/63 234, 3766 Sannidal 59/108 78, 3766 Sannidal 59/ , 3766 Sannidal Støyvurdering for reguleringsplan midtrekkverk E18 Tangen - AA grense 13

14 59/144 Kilsveien 41 A, 3766 Sannidal 59/ , 3766 Sannidal 60/2 73, 3766 Sannidal 60/4,24 Lønneveien 1 og 4, 3766 Sannidal 60/10 Lønneveien 3, 3766 Sannidal 60/11,29 78, 3766 Sannidal 60/14,15 604, 606, 647, 649, 651, 653, 655 og 657, 3766 Sannidal 60/ og 495, 3766 Sannidal 60/28 Lønneveien 2, 3766 Sannidal 60/33 666, 3766 Sannidal 60/35 Lønneveien 6, 3766 Sannidal 61/1 Kjølebrøndsveien 68, 3766 Sannidal 61/25 Kjølebrøndsveien 70, 3766 Sannidal Antall eiendommer med støyfølsomme bygninger Støyskjerm ved Sannidal kirke Etter tabell 2 i T-1442 skal kirkegårder ha samme krav som uteoppholdsareal når det gjelder støy. Derimot er kravet at kirkegården skal være definert som et stille friområde med krav til støynivå i kommuneplanen og dette er ikke tilfellet for Sannidal kirke. I kommuneplanens arealdel, revidert , er kirkegården kun definert som offentlig bebyggelse og det finnes derfor ikke et krav om at den skal skjermes. Statens vegvesen tilstreber å skjerme kirkegården ved å oppføre en 1,5 meter høy skjerm i rekkverksrom i kombinasjon med fjellskjæring. Dette skjermingstiltaket vil ikke skjerme kirkegården helt ut av gul støysone, men støynivå vil senkes med 3-4 db for det meste av området og ingen punkter vil ha støy over L DEN 58 db, med de fleste punktene ligger mellom L DEN db. Dette er beregnet ved å sette beregningspunkter 1,5 meter over terreng spredt utover arealet for kirkegården, resultatene er vist i tabell 7. Støyvurdering for reguleringsplan midtrekkverk E18 Tangen - AA grense 14

15 Tabell 7: Beregningspunkter for kirkegården ved Sannidal kirke. Beregningspunkter Sannidal kirkegård Level Lr Lden (dba) ID Uten skjerm 1,5 m skjerm Høyde Koordinater i Y Z rekkverksrom (m) (m) (m) (m) Sannidal kirkegård 61,9 57,5 1, , ,43 84,66 Sannidal kirkegård 61,1 56,8 1, , ,79 85,5 Sannidal kirkegård 61 57,2 1, , ,13 87,38 Sannidal kirkegård 59,7 55,9 1, , ,06 86,63 Sannidal kirkegård 60,4 56,8 1, , ,36 86 Sannidal kirkegård 60,5 57 1, , ,85 85,61 Sannidal kirkegård 60,8 56,7 1, , ,93 85,79 Sannidal kirkegård 58,7 55,2 1, , ,7 86,5 Sannidal kirkegård 59,4 55,3 1, , ,58 86,5 Sannidal kirkegård 60,5 56,6 1, , ,61 86,5 Sannidal kirkegård 60,8 56,7 1, , ,64 86,5 Sannidal kirkegård 59,7 56,4 1, , ,02 86,11 Sannidal kirkegård 59,4 55,7 1, , ,5 Sannidal kirkegård 59,7 56,5 1, , ,4 83,62 Sannidal kirkegård 60,2 56,4 1, , ,68 85,4 Sannidal kirkegård 59,7 55,9 1, , ,23 85,52 Sannidal kirkegård 59,5 55,7 1, , ,77 85,95 Sannidal kirkegård 60,8 56,7 1, , ,62 85,88 Sannidal kirkegård 60,8 57,5 1, , ,07 85,36 Sannidal kirkegård 60,5 56,2 1, , ,21 83,22 Sannidal kirkegård 59 54,9 1, , ,78 86,44 Sannidal kirkegård 58,7 54,6 1, , ,66 87, Fasadenivåer Det er beregnet høyeste fasadenivåer for boliger i støysonene etter tiltaket, før og etter planlagte innregulerte skjermer og voller. Dette er vist for hver bolig i tabell 8 og på vedlegg E1-E6. Fasadenivåene blir utgangspunkt for beregninger av innendørs støynivå for boliger i støysonene, men under byggeplanen må det da tas utgangspunkt i fasadenivåene på den enkelte fasade for hver etasjehøyde, fremfor de høyeste fasadenivåene som det er sortert på her i reguleringsplanfasen. For situasjonen der man har oppført støyskjermer og voller vil noen boliger få redusert fasadenivå. Det er enklere å se virkningen av skjermingstiltakene ved hjelp av fasadenivåene enn på støysonekartene. Der det er flere fasadenivåer for et gnr / bnr er det flere boliger, fritidsboliger eller boenheter registrert på dette gnr/bnr. For fritidsboliger finnes det ikke krav om innendørs støynivå, kun støynivå på uteplass. Disse er dermed tatt ut av tabellen med fasadenivåene, der matrikkelen viser at bygningstype er fritidsbolig (kan finnes avvik). Da man kun er interessert i å finne de høyeste nivåene for sorteringsøyemed i reguleringsplanfasen er det valgt å starte beregning av fasadepunkt 2,5 meter over terreng og neste punkt er deretter 4,5 meter over terreng. Fasadenivåene er vist på bygningene på vedlegg E1 E6. Visning av beregningsnivåene er for små til å synes på plottene hvis man skriver dem ut i A3, men oppløsningen er god, slik at man kan kikke på plottene på datamaskinen. Hvis man f.eks. Støyvurdering for reguleringsplan midtrekkverk E18 Tangen - AA grense 15

16 forstørrer visning til f.eks % visning av pdf-dokumentene på en 24 tommers skjerm, er det enkelt og oversiktlig å se hvor de høyeste fasadenivåene befinner seg på boligene. Tabell 8: Beregnet høyeste fasadenivåer etter tiltaket i fremskrevet situasjon 2032, før og etter skjermingstiltak og med skjermingseffekt vist i antall desibel. Uten skjermingstiltak Med skjermingstiltak Differanse Gnr/bnr Level Level Level Lden Lden Lden (dba) (dba) (dba) 59/1 64,8 62,4-2,4 59/8 67,3 65,4-1,9 59/12 59,0 59,0 0,0 59/13 54,3 53,8-0,5 59/14 57,9 57,6-0,3 59/22 62,7 57,6-5,1 59/26 68,1 65,0-3,1 59/29 60,4 59,6-0,8 59/44 61,8 60,0-1,8 59/47 73,3 68,5-4,8 59/51 63,6 59,6-4,0 59/52 60,3 58,8-1,5 59/55 64,8 61,4-3,4 59/60 57,3 55,3-2,0 59/61 65,2 63,1-2,1 59/62 65,5 61,1-4,4 59/63 68,3 67,9-0,4 59/108 58,5 57,6-0,9 59/109 61,3 56,6-4,7 59/145 60,8 58,0-2,8 60/2 63,0 57,8-5,2 60/4,24 63,8 60,5-3,3 60/10 59,1 54,7-4,4 60/11,29 72,4 72,4 0,0 60/14,15 60,7 60,7 0,0 60/14,15 62,7 62,7 0,0 60/26 60,9 60,9 0,0 60/28 66,6 59,7-6,9 60/33 68,8 68,8 0,0 60/35 60,3 59,2-1,1 61/1 65,3 63,9-1,4 61/25 56,5 56,6 0,1 Støyvurdering for reguleringsplan midtrekkverk E18 Tangen - AA grense 16

17 Siden tungtrafikkandelen er høy (22 %) for E18 er det beregnet høyeste maksimalnivå i nattperioden for boligene i støysonene. L 5AF som er parameter for grenseverdi er et statistisk maksimalnivå og vil kunne ligge noe lavere enn L AFmax i nattperioden, som er beregnet. Beregnede maksimalnivå er vist i tabell 9, der det kommer fram at to boliger har fasadenivå godt over grenseverdi for gul støysone (L 5AF 70 db) for maksimalnivå i nattperioden. For disse to boligene må dette tas hensyn til i senere beregning av innendørs støynivå i oppholds- og soverom. For de øvrige eiendommene er det L DEN som vil være dimensjonerende parameter for innendørs støynivå. Gradientbidraget for vegene er deaktivert i denne beregningen. Tabell 8: Beregnede maksimalnivå L AFmax i nattperioden. Maksimalnivå, natt Gnr/bnr Level Lafmax (dba) 59/1 66,7 59/8 66,6 59/12 61,6 59/13 54,8 59/14 58,5 59/22 61,9 59/26 76,3 59/29 57,9 59/44 58,8 59/47 76,2 59/51 57,5 59/52 57,9 59/55 66,2 59/60 56,9 59/61 62,9 59/62 62,5 59/63 69,3 59/108 56,2 59/109 57,9 59/145 60,1 60/2 63,2 60/4,24 64,9 60/10 56,7 60/11,29 78,5 60/14,15 65,3 60/14,15 66,3 60/28 63,3 60/33 69,9 60/35 59,5 61/1 65,4 61/25 58,0 Støyvurdering for reguleringsplan midtrekkverk E18 Tangen - AA grense 17

18 5 OPPSUMMERING Det er utarbeidet støysonekart for 4 og 1,5 meter beregningshøyde over terreng for fremskrevet situasjon i Sammen med tabell 6 viser støysonekartene at 32 eiendommer med støyømfintlig bebyggelse, ved og innenfor reguleringsplanområdet, har boliger beliggende i støysonene med dimensjonerende bidrag fra E18, hvorav 6 boliger ligger i rød støysone. Enkelte eiendommer har flere boliger, eller fritidsboliger. Ved kirkegården ved Sannidal kirke er det foreslått en støyskjerm med høyde 1,5 meter i rekkverksrom langs veg, i kombinasjon med fjellskjæring. Kirkegården er ikke definert som et stille friområde i kommuneplanen. Kirkegården vil ikke skjermes ut av gul støysone på bakkeplan med dette tiltaket, men noe reduksjon av støynivå på kirkegård vil det være. Stille friområder skal være definert i kommuneplanen før man må ta hensyn til dem ved reguleringsplaner som følger grenseverdier i T Det er beregnet med langsgående voller og støyskjermer iht. reguleringsplanens beskrivelse. Alle boliger i støysonene, eller med fasadenivåer over grenseverdi for gul støysone, må befares for å kartlegge hvor uteplass befinner seg og om grenseverdi overholdes, samt at innendørs støynivå må beregnes for alle oppholds- og soverom. Iht. teknisk forskrift er også kjøkken regnet som rom til varig opphold og krav til innendørs støynivå fra utendørs lydkilder er derfor de samme på kjøkken som for andre oppholdsrom. For fritidsboliger i gul støysone må kun uteplasser kartlegges ved befaring for å sikre at grenseverdi overholdes. Det er ikke krav til innendørs støynivå for fritidsboliger. Støyvurdering for reguleringsplan midtrekkverk E18 Tangen - AA grense 18

19 Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for A-veiet, ekvivalent støynivå for dagkveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. L DEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til Ekvivalent lydnivå L ekv,t L A,ekv,T en referanseverdi. Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Støy Her er 5 % som anbefalt verdi. Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- ÅDT kurven framhever frekvensområdet Hz ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy angis som en andel i prosent. Støyvurdering for reguleringsplan midtrekkverk E18 Tangen - AA grense 19