Fagdag for grøntprodusenter i Trøndelag. Lars Morten Rosmo, leder Sør-Trøndelag Bondelag

Transkript

1 Fagdag for grøntprodusenter i Trøndelag Lars Morten Rosmo, leder Sør-Trøndelag Bondelag

2 Øke matproduksjonen Landbruksmeldinga si målsetting er å øke matproduksjonen med 1% de neste 20 årene Dette gjelder og frukt og grønt 1. Produsere mer mat og bedre kvalitet - Nye produkter - Hva er trøndersk mat for bedre helse? - Definere diett basert på regionale matvarer. - Grønnsaker brukt i trøndersk tradisjonsmat 2. Bruke lokale ressurser i matproduksjonen: Areal Kompetanse Kapital A) Skape rom for økt foredlingsvirksomhet med utgangspunkt i Trøndersk grøntproduksjon. Vi har per i dag for lav utnyttelsesgrad av bruttoavling i både potet og grønnsaker B) Utvikling av systemer for bygging av lokale merkevarer. Lokal identitet, særegne kvaliteter og egenskaper vil kunne styrke lojaliteten til det regionale markedet.

3 Politisk handlingsrom Heller ikkje Arbeidarpartiet ynskte å talfeste gardsbruk i Noreg.- Småbrukarlaget er opptekne av å telje talet på gardsbruk i Noreg. Eg er oppteken av at me opprettheld areala, ikkje kor mange bruk det er i landet, sa Aasland (AP). Produksjonsstorleiken på norske gardsbruk skal vera størst mogleg, og mest mogleg effektiv. Det tyder at me må drive landbruk der det er mest lønsamt, og gjev høgast volum, sa Svein Flåtten (H). Det er skilnad mellom regionane kva tyding landbruket har. Me ser at regionar som Nord-Noreg, Fjellnoreg og Vestlandet slit, medan andre veks. Kanskje må me ta ein debatt kring soneinndelingar og verkemidla kring dette, sa Lange Nordahl (SP). (Nationen)

4 Økte inntekter? Økte produktpriser Økte overføringer Økt effektivitet Økt faglig dyktighet

5 Økte produktpriser - kort horisont Gjeldskrise Politisk krise Stor arbeidsledighet i EU Lavere lønninger i EU Lavere produksjonskostnader i EU Press på prisene ved grensa På kort sikt liten mulighet til økte priser!

6 Økte produktpriser - lang horisont Sterk velstandsutvikling i Asia Økte energipriser Matjord brukes i økende grad til produksjon av energi Klimakrise Resultatet på lang sikt er økende priser på mat på verdensmarkedet Gir grunnlag for økt prisuttak i Norge

7 Økte overføringer Liten politisk vilje nasjonalt til å øke overføringene (Soria Moria 2: «videreutvikle inntektspolitikken fra forrige periode»???) EU sin nye landbrukspolitikk fjerne støtte til produksjon og overføre støtten til bygdeutviklingsmidler og miljø WTO gir begrensa muligheter EØS åpner for økt import (art.19) Viktigere politisk å beholde grensevernet Liten vilje til å slåss for økte overføringer Det blir ikke nivåheving av betydning!

8 Økt effektivitet Teknologisk utvikling, sosiale endringer, produksjonsmessig framgang driver fram effektivisering uavhengig av politiske rammer. Liten prisvekst på produkt over lang tid Sterk lønns- og kostnadsutvikling Landbruket må effektivisere for å kunne betale for kapital og arbeid Effektiviseringa av landbruket vil fortsette!

9 Økt faglig dyktighet Godt utdanna bønder, men manglende landbruksfaglig kompetanse. (STB og Landbrukets utredningskontor) For mange mislykkes pga manglende kompetanse. Både bønder, rådgivere og planleggere har et stort kompetansepotensiale. Landbrukets mulighet til å styrket anseelse og økonomisk framgang!

10 Konklusjon Effektiviseringa vil fortsette På lang sikt vil det bli muligheter for større prisuttak Samvirke er fundamentalt for «den norske modellen» Mindre fokus på eksterne rammebetingelser og økt fokus på interne rammebetingelser for å sikre intektsutvikling. For å beholde produksjonen på den dyrkajorda vi har er vi avhengig av politisk vilje og egen evne til å prioritere virkemiddelbruken. Politikk er det muliges kunst og landbruket er gode lobbyister med sterke organisasjoner, det er mulig å endre politikken med hardt arbeid!

11 Naturgrunnlag Vi har naturgrunnlaget for økt produksjon - Bær - Grønnsaker - Frukt - Poteter Vi kan produsere fjellmandel på Oppdal Vi kan produser bær og grønnsaker i fjordbygdene Vi har klima for fruktproduksjon i lune lier 15% av omsetninga i norsk landbruk større enn korn

12 . Marked Lokalt marked - Spesialiteter Nasjonalt marked Helse - Volum Bygdefolk har det for fett «Oslofolk har et bredere tilbud av aktiviteter. Men rettferdiggjør det at bygdefolk setter seg ned i sofaen?» Nationens Pernille Huseby kommenterer - Prioritert? Merkevare Trøndelag?

13 - mer forskning rettet mot midtnorsk landbruk - større grad av brukermedvirkning

14 Bakteppet Historie: Tenkeloft Trøndersk Landbruk, Midtnorsk Samarbeidsråd, etablering av VRI Trøndelag, etc Tettere samarbeid mellom næring, FoU og offentlig sektor Drahjelp til næringa for å etablere etterspurte forskningsprosjekt Bygge vilje til og forståelse av forskning blant bredden av næringsaktørene: Sette forskning høyere på dagsorden Anvendt forskning må være anvendbar og tas i bruk - Aktiv brukermedvirkning: Bestille, ikke velsigne FoU-aktiviteten rettet mot regionen må stå i stil med produksjonsnivået og verdiskapinga i regionen Anvendt forskning må være anvendbar og tas i bruk Virkemidler i tråd med næringas behov og muligheter

15

16

17 Goosehunt ( ) Bedre gåsejakt i Nord-Trøndelag for å redusere beiteskader NINA, Aarhus Universitet (DK), NIKU, FMNT, m.fl. Natur og næring, KMB Innvilget, 5,0 MNOK Tickless ( ) Konkrete tiltak mot flått og flåttbårne sykdommer på sau Bioforsk Økologisk, NVH, Nofima, UiO, HiÅ, FMMR, MRFK, FoU-miljø i Danmark, Østerrike, Brasil og Skottland Matfondet (JA/FFL), KMB Innvilget, 10,4 MNOK Økokorn ( ) Næringstilførsel og ugraskontroll i økologisk korndyrking Bioforsk Plantehelse, NLR, Sveriges landbruksuniversitet, Aarhus Universitet (DK), Norsk Protein, Global Enviro, m.fl. Matfondet (JA/FFL), KMB Uavklart, 11,9 MNOK Forut ( ) Dyrking, bruk og utnyttelse av grovfôr Bioforsk Økologisk, Bioforsk Kvithamar, Sveriges landbruksuniversitet, UMB, NILF, TINE, NLR, m.fl. Matfondet (JA/FFL), KMB Innvilget, 12,0 MNOK Bruk av spillvarme til dyrking og prosessering av andemat i Midt- Norge ( ) Alternativ planteproduksjon for midtnorsk landbruk Sunndal Energi, Sunndal Næringsselskap, Nofima Marin, Bioforsk Kvithamar, Bioforsk Økologisk, m.fl. RFF MIDT, forprosjekt Innvilget, 0,8 -> 0,5 MNO

18 Forynges norsk granskog bærekraftig? ( ) Bedre foryngelse og skogkultur for å øke norske skogers karbonbinding Norsk institutt for skog og landskap, HiHm, m.fl. Utviklingsfondet for skogbruket, m.fl., forprosjekt Innvilget, 0,6 MNOK Klimatilpasning hos gran i Midt- Norge ( ) Naturlig tilpasning og skogplanteforedling av midtnorsk gran ifm. klimaendringer Norsk institutt for skog og landskap, Stiftelsen det norske skogfrøverket, ALLSKOG Utviklingsfondet for skogbruket, m.fl., forprosjekt Innvilget, 0,8 MNOK Aktive bønder - fremtidens leilendinger? ( ) Om agronomiske og økonomiske konsekvenser av endringer i landbrukets arealbruk. Norsk Landbruksrådgiving Namdal, NILF Sentrale BU-midler, LMD, Norsk Landbruksrådgiving, FMNT, m.fl. Innvilget, 3,8 -> 2,2 MNO Produktutvikling og verdiskapning av storfekjøtt ved økt kvalitetsdifferensiering av råvarene ( ) Nortura, TYR, Nofima Mat, SINTEF, HiST Matprogrammet, BIP Nedprioriter søker - ikke startet, 11,0 MNOK ProVekst ( ) Prosesskontroll i Veksthusproduksjon NTNU Samfunnsforkning AS, HiST, NIVA, Veksthusringen, NTNU RFF MIDT forprosjekt Til evaluering 1,1 MNOK Dyrking av sennepsplante som tiltak mot potetcystenematode (PCN) for å forbetre regional potetproduksjon ( ) Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag, Bioforsk Plantehelse, Ørland kommune, HOFF, RFF MIDT forprosjekt Til evaluering 0,7 MNOK

19 Meget stort potensial for forskningsbasert videreutvikling av landbruket. Bredden av landbruksnæringa trenger drahjelp til å sette FoU på dagsorden, til å bygge bestillerkompetanse, og til å involvere seg aktivt i planleggings- og gjennomføringsfasen av forskninga. Ved å prioritere ressurser til å gi drahjelp for å sikre næringas brukermedvirkning i forskninga vil vi kunne ta ut et større potensial gjennom at sannsynligheten for at resultatene er relevante, treffer nærigas utviklingspotensial og blir tatt i bruk, øker.

20 Økt faglig dyktighet Godt utdanna bønder, men manglende landbruksfaglig kompetanse. (STB og Landbrukets utredningskontor) For mange mislykkes pga manglende kompetanse. Både bønder, rådgivere og planleggere har et stort kompetansepotensiale. Landbrukets mulighet til å styrket anseelse og økonomisk framgang!

21 Hva er din høyeste fullførte utdanning? (etter viktigste produksjon) Korn Andre husdyrproduksjoner Sauehold Kumelkproduksjon Annet Universitet/høyskole Videregående skole - studieforberedende/allmennfag Videregående skole - yrkesfag Grunnskole

22 Har du noen form for formell landbruksutdanning (etter viktigste produksjon) Korn Andre husdyrproduksjoner Sauehold Kumelkproduksjon Annet Ja, på høyskole/universitetsnivå Ja, fagskole/teknisk fagskole Ja, på videregående nivå (agronom, gartner, naturbruk) Nei

23 Kompetanseløft trøndersk landbruk Bakgrunn i Landbruksmelding for Trøndelag Kompetanse i alle deler av drifta er avgjørende for å lykkes. Både agronomisk kompetanse og kompetanse i driftsledelse og bedriftsøkonomi Markedskompetanse

24 Kompetanseløft trøndersk landbruk Overordnet mål for prosjektet Landbruket i Trøndelag skal gå foran i utvikling av den nye bioøkonomien, som integrerer økonomisk innsikt med innsikt i økologi, og på denne måten gi Økt konkurransekraft i Trøndersk landbruk.

25 Kompetanseløft trøndersk landbruk Effektmål: Bedre lønnsomhet oppgitt som 30 % økning i 2020 i vederlag til arbeid og kapital pr årsverk i utvalgte produksjoner Økt verdiskaping oppgitt som 35 % økning i 2030 i produksjonsvolum i primærproduksjon, med 2010 som basisår. Over 20-årsperioden vil dette tilsi en årlig økning på 1,5 %. Økt rekruttering til landbruksnæringa, med mål om at innen 2030 skal 70 % av de som tar over gård i Trøndelag ha landbruksutdanning, mot ca 50 % i % av de nye gårdbrukerne er kvinner, mot ca 38 % i 2010.

26 Kompetanseløft trøndersk landbruk

27 Kompetanseløft trøndersk landbruk Prosjektet skal arbeide med følgende tiltak: Utvikle gode møteplasser for utveksling av kompetanse og erfaringsutveksling, samt bidra til å øke etterspørselen etter kompetanse. Utvikling av videregående opplæring og etterutdanning. Videreutvikle landbrukets rådgivnings- og veiledningstjeneste.

28 Fokus rammebetingelser Fokus på eksterne rammebetingelser som tilskudd og reguleringer. Lite fokus på interne rammebetingelser som egen kompetanse, egne ressurser og eget mentalt og økonomisk handlingsrom. Eksterne rammebetingelser gis større forklaringskraft i resultatvurderinger innenfor landbruket enn ellers i næringslivet Rammebetingelser X Prestasjon = Resultat

29 Bonden har det endelige ansvaret! Økt behov for spisskompetanse bruk fagfeltet ditt Kjenn til hvor annen kompetanse finnes Bruk faglige nettverk

30 Utfordringer Stiller store krav til lønnsomhet godt arbeidsmarked Små fagmiljø? Avhengig av enkeltpersoner Frakt til pakkeri Frakt til marked Små produsenter - lite volum Krav til høg kompetanse Rekruttering

31 Muligheter Innarbeidet «varemerker» Frosta, Lensvik, Oppdal Nærmarked Trondheim + Matfestivalen i Trondheim Oi Trøndersk mat og drikke Større fokus på kortreist mat Økologisk produksjon? Kompetansesatsing i regionen Tilgang på arbeidskraft Eu, stor arbeidsledighet Bruk Bondelaget!

32 Takk for oppmerksomheten

33 Skjetlein grønt kompetansesenter Arena for: Kurs og konferanser Samhandling og samarbeid Kompetanse-, kunnskaps og næringsutvikling Forskning og nyskaping Veiledning og rådgiving

34 Ny skole på Skjetlein Fylkestinget har vedtatt rehabilitering og nybygg på Skjetlein videregående skole med en kostnadsramme på kr 130 mill Ferdigstilles til skoleoppstart høsten 2013 Fylkestingets bidrag for å løfte landbruket i regionen: Nye Skjetlein vgs : kr 130 mill Etablering av SGK: kr 40 mill Oppgradering av veien Nypan Skjetlein: kr 8,5 mill kr Sterkt fokus på samarbeid og synergieffekter mellom SGK, skolen og grønne næringer

35 Produkt Et produkt er en vare eller tjeneste som (også i landbruket): dekker et behov og som er presentert for kunden til: rett tid, rett sted, rett mengde, rett kvalitet, og til rett pris. Forbrukertilfredshet fører til politisk støtte.

36 Utvikling og omstilling De gode ideene bør være forankret i egne ressurser og i konkrete markedsbehov Bevissthet om egne styrker og svakheter øker sannsynligheten for å lykkes Kunnskap om markedet, konkurrentene, behov og kjøpekriterier kreves for å redusere risiko En nøktern og gjennomarbeidet forretningsplan vil avgjøre om du skal starte eller ikke

37 Trusler Manglende kompetanse Mindre aktive produsentmiljø Liten kapitaltilgang Konformitet tradisjonell tenkning Manglende rekruttering