Framtidsbonden og kompetanse. Lars Morten Rosmo leder Sør-Trøndelag Bondelag

Transkript

1 Framtidsbonden og kompetanse Lars Morten Rosmo leder Sør-Trøndelag Bondelag

2 Globalt perspektiv Verden trenger mer mat Om 40 år trenger verdens befolkning dobbelt så mye mat som det vi produserer i dag. En ny rapport utarbeidet av FNs matvareorganisasjon, FAO, viser at 25 % av all dyrkbar jord i verden er i ferd med å bli utarmet, blant annet som følge av vannmangel.

3

4 Norsk perspektiv

5 Samme mål Norges Bondelag: Økt matproduksjon på norske ressurser i takt med folkeveksten Regjeringserklæringen: Høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn Samlet næringskomité: Økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning Listhaug: Et aktivt landbruk over hele landet vi kommer til å ha støtteordninger som tar høyde for det

6 Matjorda

7 Nydyrking

8 Verdifull matjord Vi trenger all matjord i produksjon Vi må produsere mer på kvart daa

9 Klima Lengre vekstsesong Våtere Mildere vinter Kjølig sommer Nye plantesorter Plantesykdommer Innhøstingsforhold Ny teknologi

10 Utviklingssprang nødvendig Kunnskapen som må øke avlinger og avdrått Kunnskapen må utvikle ny teknologi som er tilpassa klimaendringer og nye driftsmåter Gammel kunnskap: At vi trenger kunnskapsøkning : - Driftsledelse - Omstillingskunnskap - Mangler rekruttering til høgere utdanning - Mer spisskompetanse - Rekruttering fagfolk forvaltning og rådgivning

11 Økte markedspriser kort horisont Gjeldskrise Politisk krise Stor arbeidsledighet i EU Lavere lønninger i EU Lavere produksjonskostnader i EU Press på prisene ved grensa Nasjonal krisefølelse på tross av god økonomi? På kort sikt begrensa mulighet til økte priser!

12 Økte markedspriser lang horisont Sterk velstandsutvikling i Asia Økte energipriser Matjord brukes i økende grad til produksjon av energi Klimakrise Resultatet på lang sikt er økende priser på mat på verdensmarkedet Gir grunnlag for økt prisuttak i Norge

13 Økt effektivitet Teknologisk utvikling, sosiale endringer, produksjonsmessig framgang driver fram effektivisering uavhengig av politiske rammer. Liten prisvekst på produkt over lang tid Sterk lønns- og kostnadsutvikling Landbruket må effektivisere for å kunne betale for kapital og arbeid Effektiviseringa av landbruket vil fortsette! Effektivisering er noe langt mer enn stuktur

14 Kunnskap Landbrukets mulighet til å styrket anseelse og økonomisk framgang! Strategi for å øke matproduksjonen. Utviklingssparang - Agronomi - Teknologi Stor satsing på kompetanseutvikling og kompetanseheving i trøndersk landbruk.

15 Spesielt for landbruket Er kollektivt orientert Jobber ofte alene med ansvar for alt Mangler styre i bedriften der ekstern kunnskap kan sitte Ikke krav om formell utdanning Stort rådgivningsapparat Spesiell rekruttering odelslov Er stedsavhengig Ei politisk næring Sterke organisasjoner

16 Kunnskap som utviklingsstrategi Nydyrking vil langt fra være nok Effektivisering ved strukturendring ikke nok Nye utfordringer krever ny kunnskap Endra klima og krav om økt avkastning trenger nye sorter Nødvendig med agronomitilpassa- og ny teknologi Mennesket er den viktigste ressursen i matproduksjon

17 Kunnskap et regionalt ansvar

18 Dette gjør vi i Trøndelag

19 Vi trenger fokus på kompetanse Hvordan skal vi øke matproduksjonen; Bonden viktigste aktør Utdanningssystemet; ungdomsskole, naturbruk, Høyskoler og universitet Rådgivere TINE, NLR, Nortura osv Forskning BioForsk, NiLF, TFU Det offentlige som utvikler Det er samspillet mellom flere aktører som skaper resultat= Kompetanseløft Trøndersk Landbruk

20 Kompetanseløft Trøndersk landbruk Prosjektet har som hovedmål å bidra til økt matproduksjon Bidra til bedre samhandling mellom rådgiverapparatet Øke spisskompetansen til bøndene Målrette skoletilbudene, og avdekke behov Øke rekruteringen til naturbruk/grønn utdanning

21 Kunnskap en lokal mulighet Økt matproduksjon i min kommune

22 Hva kan vi endre på lokalt? - Hva har landbruket, jord og skog, behov for i min kommune? - Kan vi sette i gang noe- møter, kurs, møteplasser, prosjekter osv? Alene eller sammen med noen? - Er det enkeltpersoner som vil satse: - Utvikle eksisterende produksjon? - Starte ny produksjon? - Omstille drifta på gården? - Samarbeide med andre? - Trenger vi ny kunnskap? - Kan vi styrke fagmiljøene lokalt?

23 Grønn forskning i Midt-Norge Bakteppe: Landbruksnæringas ønske om å mobilisere til mer forskning, og drahjelp for å involvere seg tettere i arbeidet med å etablere og gjennomføre forskning. Aktiv brukermedvirkning: Bestille, ikke velsigne. Prosjekt eid av Midtnorsk Samarbeidsråd, finansiert av VRI Trøndelag, Fylkesmannen og fylkeskommunene i de tre midtnorske fylkene, samt nasjonale forskningsfond. Prosjektansvar tillagt Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS. Gjennomført prosjektperiode (4 år) , ny periode (3 år) Ca 1,5 årsverk.

24 Grønn forskning i Midt-Norge Synliggjøring av hva næringa etterspør av ny kunnskap: Innspill til finansieringskilder. Kontakt med FoU-miljø, offentlige aktører og andre næringsaktører: Hvordan kan vi løse dette? Bringe ideer fra forskningsmiljø til næringsaktørene: Diskusjon og involvering. Tilrettelegging for 1) åpne og søkende møteplasser 2) mindre og mer målrettede grupper for utvikling av konkrete tema. Faglig og strategisk arbeid innenfor utvikling av enkeltstående forskningsprosjekt. Forskningspolitisk arbeid: Prioritering av landbruk. Prioritering av Midt-Norge. Ny forskning. Ny formidling. Økt samarbeid næring-rådgiving-fou-offentlig. FoU på dagsorden i næringa (vilje til FoU). Økt bestillerkompetanse. Midt-Norge på det nasjonale landbruks-fou-kartet.

25

26 Grønn forskning har bidratt til om lag 30 innvilgede forskningsprosjekt (>100 MNOK). Få søknader avslått.

27 Vi ønsker å etablere et innovasjonsprogram for landbruket med mål om økt verdiskaping fra landbruket, gjennom samarbeid om næringsrettet forskning og innovasjon Et regionalt utgangspunkt, med en nasjonal relevans

28 Dagens situasjon: kortversjonsanalysen Vi har felles, overordnede ambisjoner, utfordringer og muligheter: Ambisjon om økt matproduksjon Behov for økt verdiskaping og lønnsomhet Klima i endring gir nye rammebetingelser En mer profesjonalisert og kunnskapsintensiv næring Utvikling av en bioøkonomi som på sikt skal overta etter oljeøkonomien Vi har tilgang til unik kompetanse fra både tradisjonelle og utradisjonelle aktører innenfor FoU-miljø, rådgiving, næringsaktører, offentlige aktører, etc. Optimaliseres landbruket som helhet, eller gjøres grep ut fra eget ståsted med begrenset kjennskap til andre aktører, annen kompetanse og annen verdiskaping? Utnytter fellesskapet og den enkelte aktør potensialet for lønnsomhet og produksjon? Står avsatte ressurser til forskning og innovasjon i landbruket i stil med denne næringas verdiskaping og sysselsetting?

29

30 Økonomiforum Mål om å løfte frem den viktige rollen økonomirådgivere og driftsplanleggere har i Sør-Trøndelag og fagmiljøet blant dem kvaliteten på driftsplanene som sendes inn til IN (produkt og prosess) kommunenes rolle ved søknader til IN (FM som kompetansesenter for kommunene )

31 Bakgrunn for prosjektet: Driftsplanleggingen som foregår er en proforma sak som gjøres for å få innvilget tilskudd i Innovasjon Norge Det kan ikke fokuseres så mye på økonomi, for da blir det ikke produsert nok mat i fylket Det kan ikke stilles for strenge krav, for da blir det jo ingen som bygger ut

32 Driftsledelse og risikostyring RÅDGIVER? Off. rammebetingelser RÅDGIVER? RÅDGIVER? Økonomi RÅDGIVER? leverandører/ kunder driftsledelse tekniske forhold RÅDGIVER? arbeidskraft (planlegging, RÅDGIVER? styring, plante- evaluering) privat forbruk/ produksjon private prosjekt husdyr- annen produksjon næring RÅDGIVER? skog / RÅDGIVER? Utmark RÅDGIVER? RÅDGIVER?

33 Rådgivere/ samarbeidspartnere:

34 flere alt. utredes valg av ett alt. GO? Oppstart Overtakelse ø k o n o m i p r o d t e k n i k k m a r k e d Avklaring Foreløpige planer Detaljplanlegging Kontrahering Bygging Produksjon Hva er mulig/ hva vil vi??? Rådgiver? Ressursgrunnlag Rådgiver? Aktuelle løsninger/ leverandører Rådgiver? Krav fra leverandører og kunder Leverandør? Kunder? Foreløpig driftsplan Alternative produksjoner vurderes Alt. tegninger/ kostnadsoversla g Tekn. planlegger Leverandør? Endelig driftsplan Finansiering Driftsplanlegger Bankforbindelse Rådgivere? detaljtegninger, anbudsgrunnlag, anbudsrunde Privat bank IN? Entreprenør(er) Byggeledelse? Byggekontroll? Entreprenører byggekontrol l Leiekontrakter? Kvotekjøp? Salgskontrakter? Likviditet OK? Timelister Konvertering byggelån? oppbygging av buskap detaljert produksjonsplanlegging FDVdokumentasjon Driftskapital OK? Byggeregnskap Revidering av driftsplan Produksjonsnivå, avling, avdrått OK? Innkjøring Reklamasjon? R a m m e b e t eksterne rammebetingelser Kommunen Kartlegging av konkrete lover, regler, planer, krav Andre off etater.? Søknader Kommunen Andre off etater. Ferdigattest/ brukstillatelse? Kommunen Andre off etater?

35 Fokus på prestasjon det kan vi gjøre noe med Fokus på eksterne rammebetingelser som tilskudd og reguleringer. Lite fokus på interne rammebetingelser som egen kompetanse, egne ressurser og eget mentalt og økonomisk handlingsrom. Eksterne rammebetingelser gis større forklaringskraft i resultatvurderinger innenfor landbruket enn ellers i næringslivet Rammebetingelser X Prestasjon = Resultat

36 Takk for meg