3. KVARTALSRAPPORT 2012

Transkript

1 3. KVARTALSRAPPORT 2012 Grimstad kommune 0

2 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse Sammendrag Økonomisk hovedoversikt Sektorene Driftsrisiko Medarbeidere Organisering Prosjekter Prosjektrisiko Justering av investeringsrammene Tema: Sysselsetning og befolkningsutvikling i Grimstad og i Agderbyen Tema: Ferieavviklingen i helse og sosial Tema: Sykefravær i Grimstad kommune Sektor: Kultur og oppvekst Sektor: Helse og sosial Sektor: Samfunn og miljø Sektor: Selvfinansierende (VARF)

3 2. Sammendrag Grimstad kommune har et resultat på +49,7 mill. kroner per 3. kvartal Det er på samme tid budsjettert med et resultat på +48,0 mill. kroner. Budsjettavviket per 3. kvartal er +1,7 mill. kroner, og dette utgjør + 0,2 % av kommunens samlede inntekter. Rådmannen legger opp til at kommunen samlet sett vil holde seg innenfor rammen av årsbudsjettet. Samlet sett har alle sektorene (sum netto driftsutgifter) et avvik i forhold til periodisert budsjett på - 9,9 mill. kroner. Alle sektorene holder seg innenfor budsjettrammen, bortsett fra Helse- og sosialsektoren, som har et avvik på - 9,3 mill. kroner. Rådmannen legger opp til at kommunen samlet sett vil holde seg innenfor rammen av årsbudsjettet. Helse- og sosialsektoren har et avvik på -9,3 mill. kroner per 3. kvartal. Sektoren forventer å ha et merforbruk i forhold til budsjett på 10 mill. kroner ved årets slutt. Budsjett for hjemmebaserte tjenester (ordinære hjemmetjenester og tjenester i heldøgns omsorgsboliger) ble justert opp med 6,8 årsverk og 4,4 mill. kroner i 2. kvartalsrapport. Sektoren har utarbeidet en handlingsplan for å redusere kostnader i løpet av Skatteinntektene er 371,6 mill. kroner per 3. kvartal. Skatteinngangen er fortsatt svak i 3.kvartal. I 1. kvartalsrapport ble skatteinntektsbudsjettet redusert med 15,3 mill. kroner, til 460,0 mill. kroner. I 4. kvartal forventes det et fall i skatteinntektene på 15,0 mill. kroner. Dette knyttes til det endelige skatteoppgjøret for 2011 som avregnes 1. desember. Foreløpige tall viser at fordelingstallet reduseres til fra 30 % til 29 %. Dette betyr i praksis at det blir en stor skattesvikt i november som kompenseres i sin helhet av inntektsutjevning gjennom rammetilskuddet. Forventet skatteinngang for året estimeres til 445 mill. kroner. Det er en økning i brutto årsverk fra 3. kvartal 2011 til 3. kvartal 2012 på 42,5 eller 3,2 %. Det er også en økning i brutto årsverk fra andre til tredje kvartal i år. Økning gjelder både faste og variable årsverk (timelønn), mens vi har nedgang i tidsavgrenset årsverk.. Sykefraværet fortsetter den positive utviklingen. Fraværet hittil i år er nede på 7,05 prosent. Med ny avtale med bedriftshelsetjenesten Salis AS på plass arbeider vi for å oppnå målene for sykefraværet i 2012 som er 6,2 %. Per Kristian Vareide tiltrodde som Rådmann 1. september 2

4 3. Økonomisk hovedoversikt Tall i tusen Resultat hittil i år per 3. kvartal Årskroner Budsjett avvik % budsjett Rammetilskudd Skatteinntekter Eiendomsskatt Driftsinntekter Sum inntekt Netto lønn Driftsutgifter Avskrivninger Sum kostnad Brutto driftsres Avskrivninger Finans kostnad Netto driftsres Avsetninger Resultat Grimstad kommune har et resultat på + 49,7 mill. kroner per 3. kvartal Det er på samme tid budsjettert med et resultat på +48,0 mill. kroner. Budsjettavviket per 3. kvartal er + 1,7 mill. kroner, og dette utgjør + 0,2 % av kommunens samlede inntekter. Rådmannen legger opp til at kommunen samlet sett vil holde seg innenfor rammen av årsbudsjettet. Rammetilskudd og skattinntekter utgjør kommunens frie inntekter. Per 3. kvartal 2012 utgjorde dette 726,5 mill. kroner. Dette er en økning på 53,7 mill. kroner i forhold til samme periode i Justeres det for nye oppgaver som ble tilført gjennom statsbudsjettet 2012, er den justerte veksten i de frie inntektene 36,9 mill. eller 5,1 %. Dette er en mindre realnedgang i inntekter når det justeres for innbyggervekst, lønns- og prisstigning. Rammetilskuddet er 354,9 mill. kroner per 3. kvartal. Dette er en økning på 40,6 mill. kroner eller 12,9 % i forhold samme periode i fjor. Avvik i forhold til budsjett er + 6,7 mill. kroner per 3. kvartal. I 1. kvartalsrapport ble budsjettet for rammetilskudd økt til 435,9 mill. kroner. Det forventes at dette avviket vil øke med ytterligere 15,0 mill. kroner i løpet av året. Dette som følge av økt skatteutjevning. Skatteinntektene er 371,6 mill. kroner per 3. kvartal. Dette er en økning på 13,1 mill. kroner i forhold til samme periode i fjor, eller 3,7 %. Avvik i forhold til budsjett er - 6,5 mill. kroner. Skatteinngangen er fortsatt svak i 3. kvartal. I 1. kvartalsrapport ble skatteinntektsbudsjettet redusert med 15,3 mill. kroner, til 460,0 mill. kroner. I 4. kvartal forventes det et fall i skatteinntektene på 15,0 mill. kroner. Dette knyttes til det endelige skatteoppgjøret for 2011 som avregnes 1. desember. Foreløpige tall viser at fordelingstallet reduseres til fra 30 % til 29 %. Dette betyr i praksis at det blir en stor skattesvikt i november som kompenseres i sin helhet av inntektsutjevning gjennom rammetilskuddet. Forventet skatteinngang for året estimeres til 445 mill. kroner. Dette betyr at Grimstad etter dette ligger på under 90 % av landsgjennomsnittlige skatteinntekter. I disse estimatene er det ikke beregnet noen større innbetalinger fra enkeltskatteytere. Eiendomsskatten er 31,5 mill. kroner per 3. kvartal. Dette er en økning på 3,4 mill. kroner eller 12,2 % i forhold til samme periode i fjor. Ca 10 % av økningen i forhold til i fjor skyldes at kommunestyret økte grunnlaget med ytterligere 10 %. Den øvrige veksten på ca. 2 % relateres til at det skattlegges flere eiendommer i kommunen, og kan knyttes til økt eiendomsutbygging og innbyggervekst. Avvik i forhold til budsjett er 0,0 mill. kroner, dvs. balanse. 3

5 Andre driftsinntekter er 233,7 mill. kroner per 3. kvartal. Det er en økning på 14,2 % i forhold til samme periode i fjor. Avvik i forhold til periodisert budsjett er + 6,2 mill. kroner. Alle sektorer bidrar til dette positive avviket. Det vises til sektorenes kommentarer for ytterligere forklaringer. Netto lønnsutgifter er 560,4 mill. kroner per 3. kvartal. Det er en økning på 8,2 % i forhold til samme periode i fjor. Denne økningen forklares med normallønnsøkning fra 2011 og lønnsoppgjøret i 2012 på 5 %, samt en økning i antall ansatte på 3,2 % (se eget kapittel om medarbeidere). Avvik i forhold til budsjett er - 2,8 mill. kroner. Andre driftsutgifter er 366,2 mill. kroner per 3. kvartal. Det er en økning på 8,3 % i forhold til samme periode i fjor. Avvik i forhold til periodisert budsjett er -10,9 mill. kroner. Dette må ses i sammenheng med det positive inntektsavviket på + 6,2 mill. kroner. Det vises til sektorenes kommentarer for ytterligere forklaringer, spesielt helse og sosialsektoren. Det er ikke regnskapsført avskrivninger i dette kvartalet. Avskrivninger er en årsoppgjørsdisposisjon og håndteres etter årsskiftet. Det er budsjettert med 46,0 mill. kroner i avskrivning. Estimerte avskrivninger for 2012 er 52,0 mill. kroner, og det foreslås derfor en budsjettjustering på 6,0 mill. korner. Det er bokført 15,4 mill. kroner i finanskostnader per 3. kvartal. Det er en økning i forhold til samme periode i fjor. Det er i hovedsak renteutgifter og renteinntekter som er bokført. Beløpene er ført etter kontantprinsippet og vil bli avstemt i årsoppgjøret. Avvik i forhold til periodisert budsjett er + 9,0 mill. kroner. 4

6 4. Sektorene Tall i tusen Resultat hittil i år per 3. kvartal Års kroner Budsjett Avvik % Budsjett Støttefunksjoner Fellesområdet Helse og sosial Kultur/oppvekst Samfunn/miljø Trossamfunn Sum netto drift Finans Res. eks. selvf Selvfinans Resultat Samlet sett har alle sektorene (sum netto driftsutgifter) et avvik i forhold til periodisert budsjett på -9,9 mill. kroner. Alle sektorene har holler seg innenfor budsjedttrammen bortsett fra Helse- og sosialsektoren har et avvik på -9,3 mill. kroner. Rådmannen legger opp til at kommunen samlet sett vil holde seg innenfor rammen av årsbudsjettet. Støttefunksjonene har et avvik på -0,4 mill. kroner per 3. kvartal. Støttefunksjonene forventer å holde seg innenfor rammen av årsbudsjettet. Fellesområdet har et avvik på +0,1 mill. kroner per 3. kvartal. Fellesområdet forventer å holde seg innenfor rammen av årsbudsjettet. Helse- og sosialsektoren har et avvik på -9,2 mill. kroner per 3. kvartal. Sektoren forventer å ha et merforbruk i forhold til budsjett på 10 mill. kroner ved åretsslutt. Budsjett for de hjemmebaserte tjenester (ordinær hjemmetjenester og tjenester i heldøgns omsorgsboliger) ble justert opp med 6,8 årsverk og 4,4 mill. kroner i 2. kvartalsrapport. Sektoren har utarbeidet en handlingsplan for å redusere kostnader i løpet av Kultur- og oppvekstsektoren har et avvik i forhold til budsjett på -0,6 mill. kroner. Der er i hovedsak grunnskolens fellesområde som bidrar til det negative resultatet. Sektoren forventer å holde seg innenfor rammen av årsbudsjettet. Samfunn- og miljøsektoren har et samlet avvik i forhold til budsjett på 0,1 mill. kroner per 3. kvartal. Sektoren forventer å holde seg innenfor rammen av årsbudsjettet. Trossamfunn drives i henhold til budsjett per 3. kvartal. Trossamfunn vil holde seg innenfor rammen av årsbudsjettet. Den norske kirke har søkt kommunen om dekning av merkostnader til pensjon for 2012 på kr. Denne søknaden er i henhold til rådmannens budsjettkommentarer. Det foreslås derfor en tilsvarende budsjettendring. 5

7 5. Driftsrisiko Det er gjennomført en risikoanalyse for å avdekke risikoen knyttet til kommunens drift. Hensikten med analysen er å fremskaffe bedre grunnlag for beslutninger. På bakgrunn av analysen gjennomføres det risikoreduserende tiltak. Dette er en del av kommunens risikostyring. Risikoanalysen bygger på: 1. Hva kan gå galt? 2. Hva er sannsynligheten for at hendelsen inntreffer? 3. Hvilke konsekvenser kan hendelsene medføre? Risikoanalysen er en frittstående analyse og en del av kommunens totale risikostyring. Det er benyttet en kvalitativ analyse og vurdering, hvor frekvensene og konsekvensene av hendelsene klassifiseres i høy, middels og lav i en risikomatrise. I første omgang etableres det et enkelt opplegg knyttet til risiko for hver sektor, og for kommunen totalt sett. Det er Rådmannen og rådmannens ledergruppe som har gjennomført den overordnede risikovurderingen som er presentert i risikomatrisen under. Økt innsikt om risiko i hele organisasjonen er også et mål som har betydning for hvordan risikobildet håndteres totalt sett. Risikomatrise: Sannsynlighet 1 Konsekvenser av overtakelse av Dømmesmoen 8 Økte pensjonskostnader 2 Driftsoppfølging 3 Svikt i frie inntekter Behov for nye ressurskrevende tjenester 5 7 Svikt i overføringene fra Agder Energi 4 Driften ved private barnehager Finansielle forhold 6 Konsekvens Lav risiko - I henhold til plan og målsetninger, tiltak ikke nødvendig Middels risiko - Ikke i henhold til plan, det er iverksatt tiltak for å nå målene Høy risiko - Ikke i henhold til plan, mål nås ikke 6

8 Forklaringer og tiltak til risikoelementene over: 1. Kommunen har kjøpt Dømmesmoen uten at konsekvenser, driftsform og organisering er bestemt. Tiltak: Tiltak: Organisering og driftsform er fastlagt inntil videre. Det gjenstår nå å flytte funksjoner inn i lokalene og konsolidere driften. Rådmannen har foreslått driftstiltak og investeringer i budsjett 2013 som eliminerer risikoen 2. Det er en risiko for at enkelte enheter og avdelinger kan gå med underskudd i Dette kan i noen grad forebygges ved en tettere driftsoppfølging. Tiltak: Strukturert månedlig oppfølging av alle sektorer og enkelte enheter er iverksatt og risikoen er redusert. Særskilt tiltaksplan for Helse- og sosialsektoren er utarbeidet. 3. Skatteinngangen og rammetilskuddet har samlet sett svake resultater per 3. kvartal, stor risiko for svikt i skatte inntektene og moderat risiko for svikt i de frie inntektene i løpet av året. Tiltak: Budsjettjustering av skatteinntektene ned med 15 mill. kroner til 445 mill. kroner 4. Kommunen gir tilskudd til private barnehager. Enkelte barnehager har en sårbar drift med hensyn til likviditet, inntak av barn og kostnadsnivå. Tiltak: Tett oppfølging av barnehagen med sikte på å sikre barna et stabilt og godt tilbud. Følge likviditeten til private barnehager og bedre informasjonsflyten 5. Budsjettrammene for Kultur og oppvekst- og Helse- og sosialsektoren er hardt presset. Økning av tjenestebehovet for enkelte brukere eller brukergrupper kan bli vanskelig å håndtere for disse sektorene innenfor vedtatt budsjett. Barnevernet har overtatt omsorgsansvaret for stadig flere barn. Tiltak: Overvåking av endringer i behov for de enkelte brukergruppene. Oppfølging av aktivitetstall og endringer i disse tjenestene 6. Den samlede finansielle risikoen til kommunen anses som lav per 3. kvartal. 7. Det er vedtatt utbytte fra Agder Energi. Dette samsvarer med budsjett. 8. På grunn av omlegging av beregning av pensjonspremier, lav finansiell avkastning og relativt sett høye lønnsoppgjør, øker pensjonspremien vesentlig. Pensjonskostnaden øker som følge av økte premier, men ikke i samme takt. Tiltak: Pensjonskostnadene er gjennomgått i 3. kvartal. Det er budsjett dekning for kostnadsøkningen 7

9 6. Medarbeidere Definisjoner: Faste årsverk: Basert på alle med fast ansettelsesavtale i sin gitte stillingsbrøk. Tallet inkluderer også sykemeldte innenfor sykepengeåret. Tidsavgrenset: Tallet er basert på alle ansatte med tidsavgrensede ansettelsesavtaler i en gitt stillingsbrøk. Dette vil være vikarer for ansatte ved bla. sykdom, permisjon, prosjekt- og engasjementstillinger, samt lærlinger. Variable årsverk: Dette er utbetalte timer hittil i år omgjort til årsverk. Det vil si både timelønnede omregnet til årsverk, og overtidstimer omregnet til årsverk. Med andre ord all utbetalt variabel lønn fra kommunen. For å kunne sammenligne både tidsavgrensede stillinger og timer i forhold til faste stillinger på en riktigst mulig måte, er disse omregnet til årsverk. Brutto årsverk: Viser totalt forbruk av årsverk i løpet av perioden. Dette inkluderer faste årsverk + tidsavgrensede ansettelser + variabel lønn (timelønnede og overtid) omregnet til årsverk. Av denne grunn er brutto årsverk en ressursstørrelse, som ikke direkte kan henføres til det antall medarbeidere en kan telle på arbeidsplassen. Årsverksanalyse Det er en økning i brutto årsverk fra 3. kv til 3. kv Det er også en økning i brutto årsverk fra andre til tredje kvartal i år. Økning gjelder både faste og variable årsverk (timelønn), mens vi har nedgang i tidsavgrenset årsverk. Detaljer er redegjort for i enhetenes og sektorenes egne kapitler, hvor også aktivitetsøkninger redegjøres for. Personal data Resultater hittil i år per 3. Kvartal Endring % Faste årsverk 1030,0 1011,3 18,7 2 Brutto årsverk 1358,6 1316,1 42,5 3 Nærværs-% 93,0 93,0 0 - Variable årsverk Resultater hittil i år per 3. Kvartal Endring % Overtids årsverk 18,0 9,7 8,3 86 Timelønns årsverk 151,2 136,3 14,9 11 Sum variable å.v. 169,2 146,0 23,2 16 Det er en økning i bruk av variable årsverk, og nærmere en dobling av overtidsbruken. Kommunen har innført elektroniske verktøy for timeregistrering, som medfører litt kortere tid fra utførte timer til utbetaling, og det er innført felles tidsfrister for kommunens enheter. Endringen påvirker periodene som timelønn utbetales og medfører en liten økning i alle tall sammenlignet med rapporten som ble laget for ett år siden. Det alt vesentligste av reelle økninger vil være forklart i sektorer og enheter på bakgrunn av aktivitet og personellbehov. Det vil være svingninger i enhetene som følger av rydding i ansettelsesavtaler, bevegelser i sykefravær, avslutning av arbeidsforhold, rekruttering, permisjoner og svangerskapspermisjoner som påvirker alle årsverkstallene. Endringene vil i stor grad være gjort rede for under sektorene og enhetene. Her følger to tabeller som viser et mer detaljert bilde med fordeling av de ulike typer årsverk på sektorene, for 3. kvartal 2011 og

10 3.kv 2012 Faste årsverk Tidsavgrenset Timelønn Totalt Grimstad kommune 1029,99 159,32 169, ,55 Støtte og stab 46,08 21,62 0,53 68,23 Helse og sosial 393,06 45,66 126,06 564,78 Samfunn og miljø 131,76 8,68 19,52 159,96 Kultur og oppvekst 458,75 82,66 23,13 564,54 3.kv 2011 Faste årsverk Tidsavgrenset Timelønn Totalt Grimstad kommune 1011,3 158,8 145, ,07 Støtte og stab 45,4 25,8 0,44 71,64 Helse og sosial 379,6 53,9 107,43 540,93 Teknisk sektor 128,1 7,9 17,39 153,39 Kultur og oppvekst 458,3 69,6 20,43 548,33 I den følgende tabellen er differansen mellom 3. kv 2011 og 2012 vist, slik at en reduksjon har negativt fortegn. Det er tydelig at økningen i både faste årsverk og timelønn er størst i Helse- og Sosialsektoren, og de ulike årsakene bak økningen er forklart under sektoren. For tidsavgrensede årsverk er økningen størst i Kultur- og oppvekstsektoren, og endringene der er vist under sektoren. Differanse 3.kv Faste årsverk Tidsavgrenset Timelønn Totalt Grimstad kommune 18,69 0,52 23,27 42,48 Støtte og stab 0,68-4,18 0,09-3,41 Helse og sosial 13,46-8,24 18,63 23,85 Teknisk sektor 3,66 0,78 2,13 6,57 Kultur og oppvekst 0,45 13,06 2,7 16,21 Sykefraværsanalyse Sykefraværet fortsetter den positive utviklingen. Fraværet hittil i år er nede på 7,05 prosent. Sykefravær Endring i % 1. kv 8,1 % 8,7 % -6,9 2. kv 7,1 % 6,9 % 2,9 3. kv 5,6 % 5,8 % -3,4 Det er verd å merke seg at vi etter all sannsynlighet kommer til å følge det mønsteret for sykefraværsutvikling gjennom året som gjelder på tvers av alle bransjer og sektorer i Norge. Med ny avtale med bedriftshelsetjenesten Salis AS på plass arbeider vi for å oppnå målene for sykefraværet i Se for øvrig tema sykefravær i denne rapporten. Det er nå 20 enheter med sykefravær under 5,6 prosent hittil i år. Denne prosenten er det langsiktige målet for kommunen. Dette er meget hyggelig, og verdt å lære av. Kjønns- og alderssammensetning Det er svært stabile tall på både fordeling mellom kjønn, og alderssammensetningen for kommunens medarbeidere. Dette gir seg og utslag i at vi øker i lønnsutgifter på grunn av ansiennitet og opprykk i minstelønnstabellen. 9

11 7. Organisering I dette kapittelet rapporterer vi organisatoriske endringer og konsekvenser, i tillegg forventet utvikling. Organisasjonskartet viser kommunens overordnede struktur, med sektorer og støtte-/stabsenheter. Rådmann Grimstad kommune Per Kristian Vareide Adm. og komm. avd. Ragnhild Sigurdsøn HR-avdelingen Alf Stensli Økonomiavdelingen Helge Moen Samfunns- og miljøsektor Åge Løsnesløkken Kultur- og oppvekstsektor Bjørn Kristian Pedersen Helse- og sosialsektor Ivar Lyngstad 6 enheter 19 enheter 10 enheter Tredje kvartal har vært preget av konsolidering innenfor eksisterende organisering. Rådmann Per Kristian Vareide har tiltrådt i perioden. I tillegg har assisterende kommunalsjef Niels Songe-Møller tiltrådt for å styrke skolesektoren. Fagleder for Renholdstjenesten Solfrid Myklebust har også tiltrådt, og arbeid er i gang for å restrukturere denne tjenesten. Øvrige endringer av betydning er kommentert under de respektive sektorer og enheter. 10

12 8. Prosjekter Handlingsprogrammet for legger opp til et investeringsnivå på 573,6 mill. kroner over 4 år. Dette er store prosjekter som har betydelig risiko i seg selv, og som vil ha avgjørende betydning for kommunens drift i mange tiår framover. Det vurderes derfor som viktig å ha god kontroll over disse prosjektene fra foranalyse til ferdigstillelse og mottagelse i kommunens driftsorganisasjon. Kommunen har på bakgrunn av dette utviklet et system og rutiner for prosjektstyring. Disse systemene bygger på kjente prosjektstyringsmetodikker og kommunens prosjektmanual. Dette anses som et trinn i en prosess der bevisstheten og statusen til prosjektstyring og prosjektarbeid blir mer framtredende. Under vises en samlet oversikt over det enkelte prosjekt sin status. I denne sammenheng rapporteres prosjekter som har en brutto kostnadsramme på mer enn 5 mill. kroner. Mandat og omfang Avtaler Ressurser og kompetanse Fremdrift Økonomi Fevik skole Omre Industripark Landvik skole II Landviktun bo- og omsorgssenter Landviktun 7 boliger Parkering i fjell - Grimstad sentrum Kjøp av Frivoll VGS og rehabilitering IKT-prosjekter Boligfelt Ramshaugvn - Homborsund Vann og avløpsinvesteringer Havneinvesteringer I henhold til plan og målsetninger, tiltak ikke nødvendig Ikke i henhold til plan, det er iverksatt tiltak for å nå målene Ikke i henhold til plan, mål nås ikke Ikke relevant 11

13 Kommentarer til investeringsprosjekter innenfor Helse- og Sosial: Landviktun(16) bo- og omsorgssenter og Landviktun 7 boliger (boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne): Administrasjonen har i 2 kvartal arbeidet videre med disse to prosjektene i samsvar med de vedtak som er gjort. Reguleringsplan for området er vedtatt. Solvang er overtatt av kommunen. Landviktun 7 er ferdigstilt og ble overlevert 5. juli Det er innvilget og utbetalt tilskudd fra Husbanken på 4,5 mill. kroner. Prosjektet holder seg innenfor kostnadsrammene og byggeregnskapet avsluttes i 4. kvartal Husbanken har godkjent søknaden fra Grimstad kommune vedr. Landviktun (16) bo- og omsorgssenter. Det er innvilget inntil 10,3 mill. kroner i tilskudd. Anbudsutsendelse på Landviktun (16) bo- og omsorgssenter ble foretatt 31. august Etter konkurransen ble kontrakt med Skanska (totalentreprise) signert. Arbeidene med nybygget startet i mars 2012, og forventet ferdigstilt mars 2013 som er i henhold til planen. Prosjektet holder seg innenfor kostnadsrammen. Kommentarer til investeringsprosjekter innenfor Kultur- og Oppvekst: Landvik skole Prosjektet omfatter tilbygg. Det nye tilbygget er ferdig og tatt i bruk. Ombygging av nåværende sløydog musikkrom, som var en del av prosjektet, er også ferdigstilt. Prosjektet holder seg innenfor tids- og kostnadsrammene og byggeregnskapet avsluttes i 4. kvartal Fevik skole: Status for prosjektet Fevik skole har vært rapportert til hvert møte i Kommunestyret fram til I Budsjett 2012 og Handlingsprogram er kostnadene i prosjektet fordelt slik: 98 mill. (2012) og 122 mill. (2013). Kommunestyret fattet vedtak om full utbygging, 19. des med en kostnadsramme på 220 mill. kroner. BRG Entreprenør fikk oppdraget, og kontrakt ble signert 1. februar Endelig reguleringsplan for området ble vedtatt i Kommunestyret 30. januar Prosjektet holder sin vedtatte fremdriftsplan om ferdigstillelse til skolestart januar Midlertidig skole Fevik: Skolen er etablert og satt i drift pr. 10. april Kjøp av Tidligere Frivoll videregående skole. Kommunestyret har gjort vedtak om å kjøpe skolen av Fylkeskommunen. Kommunestyret har bevilget 14,0 mill. kroner til kjøpet i 2. kvatalsrapport. Kjøpet er nå gjennomføret. Kommentarer til investeringsprosjekter - selvfinansierende tjenester og havneområdet: Alle større prosjekter innenfor VAR-området er meldt å være i rute. Kommentarer til Parkering i Fjell: Kommunestyret har avsatt midler til å realisere Parkering i Vardeheia i Rådmannen arbeider med et skisseprosjekt til politisk behandling som vil vise hvordan parkering i fjell kan realiseres i Grimstad. Prinsippsaken ble lagt fram for kommunestyret i august. Parkering i fjell vil realiseres som et kommunalt prosjekt og konkurransegrunnlag skal utarbeides høsten

14 Kommentarer til byggefelt Ramshaugsveien i Homborsund: Boligområdet er ferdig regulert. Det er innhentet anbud for grunnarbeid. Prisen er høyere enn budsjettert, blant annet på grunn av rekkefølgebestemmelser. Felles IKT-prosjekt (Arendal, Froland og Grimstad kommune samt Aust-Agder fylkeskommune) Det pågår i 2012 flere felles IKT-prosjekt innenfor IKT-samarbeidet. Ansvar for prosjektgjennomføring ligger hos kommunene. IKT Agder tar driftsansvaret for fagsystemene når prosjektene avsluttes. Grimstad sin andel i fellesprosjektene utgjør 1,5 mill. kr. inneværende år. Total budsjettramme vil bli overholdt, men gjennomføring av enkelte delprosjekt er forsinket og foreslås ferdigstilt i Sak- og arkivsystem Det er gjennomført en oppgradering av kommunens sak- og arkivløsninger. Dette vil det blir arbeidet videre med i 2013 i forhold til løsninger som kan gi utvidet innsyn i saksdokumentasjon via web/internett. Flere avklaringer her er knyttet til informasjonssikkerhet og personvern. I første omgang vil man prøve å gi tilgang til byggesaker over internett. Dette er knyttet til prosjektet «Mine eiendommer» hvor det skal gis oversikt over eiendomsgrenser, ledningskart samt grunnlag for kommunale eiendomsgebyr. Første del av dette prosjektet er planlagt lansert første kvartal IKT-prosjekt og skole For skolene foreligger det statlig pålegg om innføring av ny identitet- og påloggingsløsning for elever og ansatte det såkalte FEIDE-prosjektet. Dette er delvis gjennomført men må arbeides videre med i Det er kjøpt inn et nytt IKT-system til bruk for kulturskolen i samarbeid med Arendal kommune. ID og pålogging Det arbeides også med en ny løsning for identitet- og pålogging for innbyggere til kommunens webportal. Som en del av denne løsningen skal det også innføres ny ID- og tilgangskontroll internt i IKT Agders datanett. Prosjektet er betydelig forsinket og det er ikke klart når løsningen vil kunne leveres. Videre ansvar for dette er nå flyttet fra felles IKT-prosjekt til IKT Agder. Web Innenfor webløsninger for innbygger har det vært arbeidet med websider tilpasset mobiltelefon, forbedrede søketjenester og nye designelementer. Ingen av disse delprosjektene blir ferdigstilt etter planen i HR Innenfor HR/personal pågår det oppgradering av flere IKT-fagmoduler. Det arbeides med overgang til elektroniske løsninger for lønnsslipp, reiseregninger, fraværsmelding mm. En del av dette er allerede implementert i deler av organisasjonen. Helse og omsorg Kommunikasjonsløsninger mellom helseinstitusjoner og sykehus (meldingsutvekslingsprosjektet) er et annet vesentlig IKT-prosjekt for Grimstad kommune, budsjettert til kr Dette prosjektet påbegynnes i 4. kvartal, og videreføres i Tekniske tjenester Det er tatt i bruk nye moduler knyttet til kommunens digitale kartløsninger, og en løsning for beregning av skolevei/skoleskyss er gjort tilgjengelig i portalen. Grimstad kommune har også lansert en løsning for å melde i fra om feil som blir oppdaget, eks. feil på gatelys dette kan gjøres vi kommunens webportal «SiFra», og man kan nå melde i fra om vannmåleravlesning på nett. 13

15 Mobildekning Prosjektet Digitale distrikts-agder, som skal sørge for god mobiltelefoni-dekning i begge Agderfylkene, er noe forsinket. Det er inngått kontrakt med Telenor om denne leveransen. Etter planen vil Grimstad kommune komme svært godt ut mht. dekning for innbyggere. Utbygging påbegynnes 2013, men det er foreløpig ikke avklart hvilke kommuner som kommer først i rekken, og hvor de nye mastene nøyaktig vil bli plassert. Dette må også avklares med grunneiere, og det må hentes inn nødvendige tillatelser. Interne IKT-prosjekt Grimstad kommune Nylig lanserte kjøkkentjenesten i Grimstad kommune som første i landet en «app» for iphone/ipad som gir oversikt over menyer som serveres på kommunens institusjoner og kantiner! «App»-en heter Aivomenu. Grimstad kommune har også lansert seg selv på sosiale medier i løpet av siste kvartal. Foreløpig har vi drøyt 550 «likere» på Facebook det vil si internettbrukere som jevnlig vil få informasjon fra kommunen via dette sosiale mediet. WebTV Kommunen er også på nett med direkteoverføring av kommunestyremøter via web. Sendingene blir også liggende arkivert på nettet, med oversikt over hvilke saker som er gjennomgått, og mulighet til å klikke seg direkte inn på aktuell sak i sendingen. Prosjektet er i sluttfasen, og en løsning tilpasset ipad er straks klar for lansering. Skole-IKT For skolene har det pågått en betydelig oppgradering mht. IKT-infrastruktur. Det trådløse datanettet på skolene byttes ut til løsninger som gir bedre driftsstabilitet og større kapasitet. Det gjennomføres også et prosjekt i forhold til at lærere får tilgang til administrativt datanett på linje med andre ansatte i kommunen. Helse Prosjektet PDA håndholdte PC-er i helse- og omsorgstjenester: pr. i dag er ikke PDA i bruk grunnet tekniske problem. Dette er et nasjonalt problem, gjelder de fleste kommunene som benytter løsningen. Det arbeides med oppdatering av programvaren for å rette feilen. IKT-strategi Arbeide med en oppdatert IKT-strategi påbegynnes i 4. kvartal. 14

16 9. Prosjektrisiko Hensikten med risikostyring av prosjekter er å sikre bedre og mer effektiv prosjektgjennomføring. Dette for å prioritere ressursene riktig, og bidra til økt verdiskapning og gode prosjektresultater. Dette gjøres ved blant annet å holde oversikt- og identifisere risikoområder som er kritiske. Øke innsikten om risiko i hele organisasjonen er også et mål som har betydning for hvordan risikobildet håndteres totalt sett. I første omgang etableres det et enkelt opplegg knyttet til risikorapportering i det enkelte prosjekt. Prosjektleder har totalansvaret for rapporteringen. På bakgrunn av dette gjør Rådmannen en overordnet risikovurdering som er presentert i risikomatrisen under. Dette baseres på en vurdering av overordnede risiko elementer med konsekvenser og sannsynlighet. Risikomatrise: Sannsynlighet 6 4 kompliserte prosjekter Prosjektkompetanse 5 2 Forprosjekt og foranalyser Systemer knyttet til beslutninger i prosjekter Oppdragsbeskrivelser og bestillinger Prosjektorganisering 3 1 Konsekvens Lav risiko - I henhold til plan og målsetninger, tiltak ikke nødvendig Middels risiko - Ikke i henhold til plan, det er iverksatt tiltak for å nå målene Høy risiko - Ikke i henhold til plan, mål nås ikke 15

17 Forklaringer og tiltak til risikoelementene over: 1. Kommunen har noen svakheter i beslutningssystemene knyttet til endringer i prosjektene. Dette gjelder både for politisk nivå, kommunens ledelse og i selve prosjektet. Tiltak: Forbedre beslutningsgrunnlaget, spesielt i politiske saker. Innføre og konkretisere prosjektmanualen som er vedtatt. 2. Enkelte prosjekter må beskrives og dokumenteres bedre før beslutning. Tiltak: Øke forståelsen i kommunen for at kompliserte prosjekter krever mer tid til planlegging og analyse. Bedre prosjektmetodikken og stille krav til innholdet i forprosjektene, før beslutning. 3. Bedre prosjektorganiseringen og styringsstruktur. Tiltak: Det er etablert styringsgrupper og prosjektgrupper for alle investerings prosjekter. Fortsatt økt fokus på prosjektledelse og prosjektorganisering. 4. Kommunen har i dag flere store, kompliserte prosjekter. Dette fører til økt kompleksitet i prosjektgjennomføringen som kan gi seg utslag i forsinkelser og økte prosjektutgifter. Tiltak: Mer bevisst holdning i forhold til å dele opp prosjekter i nye hovedprosjekter og delprosjekter. 5. Prosjektbestillingene må bli mer presise. Dette for å endre fokus fra oppdragsklargjøring til prosjektleveranse. Tiltak: Klarere krav til innholdet i mandater og oppdragsbeskrivelser. 6. Kommunen har bedret sin prosjektkompetanse. Det er fortsatt få personer i kommunen som har prosjektledererfaring. Tiltak: Tilby prosjektlederopplæring til egne ansatte Fokus på prosjektkompetanse ved nyrekruttering 16

18 10. Justering av investeringsrammene Som et ledd i prosjektstyringen og for å få bedre investeringsoversikt i 2012, ønsker rådmannen å justere investeringsrammene for Dette fordi det er prosjekter som har hatt et avvik i forhold til det forbruk som var budsjettert i Ved å foreta justeringer blir det en sammenheng mellom vedtatt budsjett og det som faktisk skal investeres i Det forventes da mindre budsjettavvik ved årsslutt. Fordelen er at bevilgningen og det faktiske investeringsnivået i 2012 samsvarer med det som kommunestyret fastsetter. Denne justeringen samsvarer også med forslag til budsjett Tabellene viser kun prosjekter som har justeringer i De prosjektene som går som planlagt, er ikke presentert. JUSTERING AV INVESTERINGSBEVILGNINGENE 3.KVARTAL 2012 OPPR. BUDSJETT 2012 JUSTERING 1-2.KV 2012 ENDRET BEVILGNING AV TOT.RAMME ENDRET FORDELING MELLOM ÅR JUSTERING 3.KV 2012 Landviktun OMS - 16 (69707) Nødstrøm til sykehjem ( ) Fevik skole - skolepakke 2 (69071) Tusenårsstedet ( ) Enøk-investeringer ( ) Reguleringsplan for boligområder ( ) Rehabilitering av bolig, Berge gård ( ) Grømheia, vei ( ) Sauehaven Myråsen, utvikling av tomter ( ) Kjøp av Dømmesmoen (ovf fra 2011 til 2012) Landvik skole - økt skolekapasitet (69077) Oppretting Ibsenhuset ( ) Redskapsbærer/hjullaster ( ) Traktor Dømmesmoen (Ford) ( ) Traktor Dømmesmoen (Fiat) ( ) Trafikksikkerhetstiltak ( ) Veilys, midlertidig Fevik skole Boligfelt Ramshaugveien, Homborsund ( ) Parkering i fjell (68561) Håndholdte pc (PDA) til helsesektoren ( ) Bygging av utleiebol. for ungdom, Myråsen (69075) Landvik idrettsanlegg flerbrukshall (69078) Rehabilitering bibliotek/storgata (69720) Kjøp av leaset sprinter - bil ( ) Kombinert bil brannvesenet ( ) Kjøp av skjærslokker til brannvesenet ( ) Holvikahallen, ny gulvasker ( ) Kjøp av brakke på Frivoll skole ( ) Fornye brygge Torskeholmen øst ( ) Utvidelse av park.plass Holvika småbåthavn ( ) Egenkapitalinnskudd KLP (882001) Redusert tilskudd, Landvik kunstgressbane ( ), fin. 1 kv SUM JUSTERINGER: Vi får en økning i bevilgningen av den totale rammen på 1,2 mill. kroner som hovedsakelig relaterer seg til ny vei på Grømheia og utvikling av tomter på Sauehaven i Myråsen og Ramshaugveien i Homborsund. Dette er prosjekter som pågår videre i 2013, og er presentert i handlingsprogrammet for Reguleringsplaner for boligområder kom inn i forbindelse med den politiske behandlingen av budsjettet for Planlegging av boligområder regnes som en driftsutgift og utgår dermed som et investeringsprosjekt. Endring av fordeling mellom år viser -31,5 mill. kroner. Dette er justeringer som foretas i forhold til fremdriften på prosjektet og har ingen konsekvens for det enkeltes prosjekt totale ramme. Sum totale justeringer viser et redusert forbruk i 2012 på -27,3 mill. kroner. 17

19 VAR-investeringer JUSTERING AV INVESTERINGSBEVILGNINGENE OPPR. BUDSJETT 2012 JUSTERING 1-2.KV 2012 ENDRET BEVILGNING AV TOT.RAMME ENDRET FORDELING MELLOM ÅR JUSTERING 3.KV 2012 FOR VAR-OMRÅDET 3.KVARTAL 2012 Vann, Vik - ombygging ( ) Vann, Brannvann Landvik skole ( ) Vann, VA H Omre ( ) Vann, Ombygging slambehandling ( ) Vann, Omre industriområde ( ) Vann, Moåsen trykkforsterker ( ) Vann, Ombygging UV ( ) Vann, Diverse mindre anlegg ( ) Vann, Diverse mindre anlegg ( ) Vann, Utskiftning av varebiler ( ) Avløp, VA H Omre ( ) Avløp, Utskiftning av lett lastebil ( ) Avløp, Slamavvanning Groos RA ( ) Avløp, Diverse mindre anlegg ( ) Avløp, Bytte O2-sensorer Groos RA ( ) Avløp, Shellbrygga - pumpestasjon ( ) Avløp, Gangdalen, Ombygging ventilasjon ( ) SUM VAR-INVESTERINGER: SUM TOTAL: VAR-investeringene har en endret bevilgning av totalrammen på til sammen 14,0 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig at prosjektene på Omre og Ombygging av slambehandling utgår. Brannvann ved Landvik skole blir 1,7 mill. kr lavere enn estimert. Endring av fordeling mellom år viser -3,2 mill. kroner. Ombygging av trykkforsterkeren på Vik, ny pumpestasjon på Shellbrygga og ombygging av ventilasjon på Gangdalen slambehandlingsanlegg utsettes til Sum justeringer totalt for alle investeringer viser en reduksjon i 2012 på -38,5 mill. kroner. Finansiering Finansieringen av endret investeringsramme beløper seg slik: Redusert låneforbruk inkl. mva komp: Redusert låneforbruk VAR: Redusert tilskudd: Trafikksikkerhetstiltak -150 Landvik kunstgressbane Redusert bruk av fond: Parkering i fjell, ubundet inv.fond Parkering i fjell, parkeringsfond Boligfelt Ramshaugveien, ubundet inv.fond Økning i bruk av fond: 100 Egenkapitalinnskudd KLP 100 Sum finansiering Landvik kunstgressbane ble trukket i 1.kvartal med et tilskudd på 1,4 mill. kroner. Det ble da foretatt en nettoføring av finansieringeringen ved justeringene i 1. kvartal. På grunn av at tilskuddet også blir trukket må låneforbruket økes tilsvarende ved bruk av ubrukte lånemidler fra andre prosjekter. Dette er gjengitt i tabellen over. 18

20 11. Tema: Sysselsetning og befolkningsutvikling i Grimstad og i Agderbyen Fædrelandsvennen hadde tirsdag 3. juli 2012 en artikkel med overskriften nye arbeidsplasser på Sørlandet siden 2000, og med underoverskriften Kristiansandsregionen den store motoren. Det er snakk om netto vekst i antall arbeidsplasser. Hvordan er utviklingen for Sørlandet i forhold til resten av landet? Og hvordan ligger Grimstad an i dette bildet? Av de nye arbeidsplassene har blitt skapt i Kristiansand-regionen (Knutepunktkommunene), av disse i Kristiansand. I Grimstad har det kommet 570 nye arbeidsplasser siden Dagens Næringsliv gir årlig ut en oversikt over hvordan næringslivet utvikler seg i landets 82 regioner. Nyetablering, lønnsomhet, vekst og størrelse er hovedparameterne i undersøkelsen. I perioden 2000 til 2010 kom Kristiansandregionen på fjerdeplass i NæringsNM. Det er olje- og gassnæringene som er den viktigste driveren for nye arbeidsplasser på Sørlandet, med sine nye arbeidsplasser i perioden 2000 til Grimstad har i mange år vært en av kommunene med størst befolkningsvekst på Sørlandet. I utgangspunktet er det mulig å tenke at det er en (viss) sammenheng mellom befolkningsvekst og vekst i antall arbeidsplasser. Men det er ikke tilfellet for Grimstad i perioden 2000 til Tabellen viser sammenhengen mellom nye innbyggere (befolkningsvekst) i kommunene og nye arbeidsplasser. Mens det er om lag en ny innbygger for hver nye arbeidsplass i kommunene Kristiansand, Lyngdal, Sogndalen, Lillesand og Arendal, er det i Grimstad kun skapt en ny arbeidsplass for hver 5. nye innbygger. 19

21 Bakgrunnstallene viser at antall sysselsatte bosatt i Grimstad har økt med 1935 fra 2000 til I samme periode har antall sysselsatte som pendler ut av kommunen økt med 1390 til samlet 4591 utpendlere. 21 % av de sysselsatte i Grimstad arbeider i Arendal. Det bor i dag (2011) til sammen sysselsatte i Grimstad, men det er kun arbeidsplasser til 8400 sysselsatte i kommunen. Grimstad er avhengig at det går godt på arbeidsmarkedet i andre Agder-kommuner. 20

22 12. Tema: Ferieavviklingen i helse og sosial 2012 Kommunestyret har bedt om at det i denne kvartalsrapporten gis en orientering om årets ferieavvikling i helse- og sosialsektoren. Rådmannen velger å avgrense denne rapporteringen til den delen av sektoren som gir heldøgns tjenester, det vil si innenfor enhetene i pleie og omsorg. Generelt planlegges ferieavvikling på en slik måte at hensynet til tilstrekkelig kompetanse og personalressurser ved alle avdelinger ivaretas gjennom hele sommeren. Ved våre institusjoner og i hjemmesykepleien ble ferien delt i to puljer ved hver enhet/avdeling. Mange vakter ble dekket inn av egne ansatte som jobbet ekstra. I tillegg hadde kommunen en felles annonse på sommervikarer med søknadsfrist 1. mars. Her fikk vi en god del søkere, hvor en stor andel var ufaglærte. Erfaringen er at det er vanskelig å rekruttere sykepleiere, og det ble derfor også rekruttert inn vikarer via norsk vikarbyrå. I tillegg ble det benyttet medisinstudenter fra Sverige. Disse fungerer godt faglig, men språkutfordringene var noe større enn en hadde forutsett. En vil derfor unngå å benytte denne type vikarer neste år. Gjennom hele sommeren var det god bemanning i Bestillerenheten, slik at nødvendige vedtak ble fattet fortløpende. Også ved Berge gård erfarte en at det var vanskelig å rekruttere sykepleiere til sommeravviklingen. Enheten har fra tidligere år god erfaring med å tilby ansatte bonus for å rekruttere vikarer. Dette ble ikke benyttet som virkemiddel i år, da det ble besluttet at alle enheter skulle slutte seg til en felles utlysningsannonse, og at bonus ikke skulle benyttes. Berge gård hadde reservert 2 sykepleiere fra vikarbyrå allerede i januar. Dette viste seg å være gunstig, da vikarbyrået ikke klarte å levere sykepleiere alle dem som ikke hadde reservert. Enheten erfarer at godt samarbeid med kjøkkentjenesten, som tok ansvar for personell på kveldstid i juli, var svært hensiktsmessig for ferieavviklingen. I tillegg vurderes samarbeidet med brannvakta om dagsenterkjøringen som positivt for en smidig og effektiv avvikling av sommerperioden. Dagsenteret var stengt i 2 dager i uken, og dette var koordinert med åpningstidene ved de andre sentrene i kommunen. Det ble i størst mulig grad tatt høyde for risiko knyttet til at rehabiliteringsavdelingen ved Berge Gård ble holdt stengt i uke 28 og 29, og delvis åpen i uke 27 og 30, dvs. 6 plasser disse to ukene. I de ukene avdelingen holdt stengt, var fysioterapitjenesten på jobb og fulgte opp med rehabilitering i hjemmene. Følgende plan ble gjennomført for å redusere ulempene med at rehabiliteringsavdelingen var stengt deler av sommeren: Uke 28: 4 fysioterapeuter (350 %) + fagleder (100 %), 3 ergoterapeuter (210 %). Uke 29: 3 fysioterapeuter (250 %) + fagleder (100 %), 3 ergoterapeuter (210 %). Det er etablert 2 akuttplasser ved Frivolltun bo- og omsorgsenter. Disse plassene er i 3. etasje hvor en har god sykepleierkompetanse knyttet til lindrende avdeling. Dette skal både være en ekstra beredskap for å ta i mot utskrivingsklare pasienter, men også ev økt behov for plasser gjennom sommeravviklingen. Disse sengene ble stort sett benyttet gjennom hele sommeren, men av pasienter med korttidsvedtak, og ikke akutt. Videre hadde Frivolltun lange perioder i sommer 4-5 lindrende pasienter. Sykehjemmet er bemannet for 2 lindrende plasser. Denne situasjonen ble håndtert, men gav betydelige faglige og ressursmessige utfordringer. Tilsynslegen uttrykte misnøye med at pasienter ble plassert utenfor avdelingen. Avdeling Bølgen på Frivolltun er ekstra utsatt på sommeren. Denne er ment for beboere med korttids vedtak, og er bemannet med en pleier på dag og en pleier på kveld, mens nattet betjenes av ansatte fra andre avdelinger. Med det belegget avdelingen hadde i sommer, var ikke denne bemanningen tilstrekkelig. 21

23 Feviktun hadde i en lengre periode i sommer et overbelegg på 3 beboere. Til tross for dette blir sommeravviklingen på Feviktun vurdert som svært positiv av ledere og ansatte. På bakgrunn av de forhold som er påpekt på Frivolltun, opplever både ledelsen og ansatte her at sommeren har bydd på krevende utfordringer. Hjemmesykepleien (med base på Frivolltun og Feviktun) gikk inn i feriemånedene med vikarer med tilstrekkelig kompetanse. Sommeren var planlagt med noen ufaglærte, men disse ble gitt opplæring i forkant, inklusive medisinkurs. Det ble også brukt sykepleiestudenter med godkjent 2. år og godkjent medisintest. Disse hadde alltid bakvakt av autorisert sykepleier. Under planleggingen av ferieavviklingen i hjemmetjenesten, ble det tatt høyde for at Grimstad får en del feriebesøkende som har behov for tjenester. Behovet for disse tjenestene er stort sett kjent før en går inn i sommermånedene. Antall timer økte med (27-30 %) i hjemmetjenesten ved basen på Feviktun i juli/august. Det var imidlertid ikke tatt høyde for en slik aktivitetsøkning da ferieavviklingen ble planlagt. I tillegg fikk tjenesten flere brukere med behov for intravenøs behandling, både via venflon og sentralt venekateter. Dette stilte krav om økte sykepleierressurser inn i tjenesten. Situasjonen gjennom disse to månedene ble håndtert uten beordring, noe som vitner om ansatte som strekker seg langt for å løse økningen i antall oppgaver i ferieperioden. I tillegg måtte ansatte benytte egne biler i en periode på grunn av for lav kapasitet på leasingbiler. Det ble også benyttet sykler som var lånt ut av turistkontoret når tjenester ble gitt nært personalbasen. Ferieavviklingen i Boveiledertjenesten har blitt gjennomført uten særlige problemer. De hadde noen utfordringer ei lita uke ved avlastningsboligen i Holvika, og dette hadde sammenheng med sammenfallende sykefravær på flere personer. Generelt har ikke tjenesten problemer med å rekruttere sommervikarer. For å sikre enda bedre og mer effektiv rekruttering av kompetente sommervikarer i pleie- og omsorgstjenestene, må en annonsere tidligere enn det som ble gjort i år. I tillegg vil det være aktuelt å benytte bonusordninger for ansatte som er villige til eksempelvis å binde seg i 6 uker på sommeren. Det vil bli lagt stor vekt på å sikre god tilgang på sykepleierfaglig kompetanse i ferieperioden. Dette er kritisk kompetanse i pleie og omsorgstjenestene, og en erfarer at det er stor konkurranse om denne arbeidskraften med andre kommuner. 22

24 13. Tema: Sykefravær i Grimstad kommune Grimstad kommune vil gjennom økt fokus på nærvær og utvikling av helsefremmende arbeidsplasser, forebygge sykefravær og hindre utstøting fra arbeidslivet. For å redusere sykefraværet arbeides det derfor ut fra tre fokus områder: utvikling, forebygging og oppfølging på alle ledd og nivåer i organisasjonen. Mål: Sykefraværet skal innen utgangen av 2013 ikke overstige 5,6 prosent. Det må fremheves at kommunens mål for 2013 er like lavt som den samlede nasjonale målsettingen. Det er verd å bemerke at kommunal sektor, med mange av de yrkesgruppene kommunen sysselsetter, ligger i den øvre enden av sykefraværsstatistikken. Figur 1 viser utviklingen pr 2. kvartal over de siste årene, da nasjonale tredje kvartalstall ikke er klar enda. Kommunen har et sykefravær under gjennomsnittet for kommunal sektor. 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 GRIMSTAD KOMMUNE Kommunal forvaltning Hele landet År GK Mål ,7 % ,9 % ,2 % ,6 % 0, Figur 1: Legemeldt sykefravær Grimstad kommune sammenlignet med andre, viser alle aldersgrupper pr 2. kvartal, begge kjønn, tapte dagsverk i prosent. Det ble innført nye rutiner i sykefraværsoppfølgingen fra Denne endringen legger spesielt vekt på gradert sykemelding, med slutt på muligheten for aktiv sykemelding. Det vil si at dersom den sykemeldte skal tilbake i jobb blir den helt eller delvis friskmeldt, og rundt 30 prosent av sykemeldingene er nå gradert. De nye rutinene har også ført til et tettere samarbeid mellom partene, blant annet med tidligere oppfølging og dialogmøter. I Grimstad er NAV med i oppfølgingen allerede fra dialogmøte 1. Dialogmøtene bidrar til en tettere og mer strukturert oppfølging av den sykemeldte med mål om å komme raskere tilbake i jobb. Figur 2 viser utvikling i fraværet for Grimstad kommune fordelt på måneder fra Figuren viser en gjennomgående nedgang i fraværet. Dette skyldes både nasjonale trender, samt godt og systematisk arbeid med sykefravær i de enkelte enhetene. Fraværet for Grimstad kommune er ved 3. kvartal på 7,05 % Figur 2: Fravær fordelt på måned 23

25 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % Figur 3 viser fraværet fordelt på sektorene, samt totalt for kommunen (GK) for 1-3 kvartal 2011 og For alle sektorene unntatt stab/støtte har korttidsfraværet sunket, og befinner seg innenfor normalen. Økningen i korttidsfraværet her Figur 3: Fravær fordelt på sektor - kort tid og langtid pr. 3. kvartal skyldes hovedsakelig at lærlingene er overført til HR-avdelingen. Helse- og sosialsektoren (HS) har hatt den største reduksjonen i fravær, fra 9,43 % pr. 3 kvartal i 2011 til 7,64 % pr. 3 kvartal Som et unntak har Kultur- og oppvekstsektoren (KO) hatt en liten økning i fraværet, fra 6,07 % til 6,84 % totalt fravær. De enheter med størst fravær følges opp spesielt av HR-avdelingen og bedriftshelsetjenesten. Samfunn- og miljøsektoren (SM) har det laveste korttidsfraværet av sektorene med 1,44 % pr. 3 kvartal Statistikk på virkemidler fra NAV er begrenset tilgang til, men ut fra kommunens egne opplysninger har vi en sterk nedgang i antall Dialogmøte 2. Dette viser at det er langt færre sykefraværsløp som varer så lenge at dette møtet blir aktuelt. Vi har også opplysninger som viser at kommunen benytter tiltaket arbeidsrettet rehabilitering i stor grad, noe som også er med på å redusere sykefraværet. Figur 4 viser antall ferdig behandlede søknader hos KLP og SPK (Statens pensjonskasse) pr. 3 kvartal Undervisningspersonell er forsikret i SPK, alle andre ansatte i KLP. Figuren viser en tydelig nedgang i antall søknader om attførings- og uførepensjon. Pr. 3 kvartal i år er det totalt Attf./uføre Totalt GK HS KO SM Støtte ferdigbehandlet 8 søknader hos KLP og SPK mot 29 på samme tid i fjor. Dette kan være en effekt av nye sykemeldingsordninger og endrede oppfølgingsrutiner som ble innført fra juli Ett år etter at innføringen gir figur 3 et tydelig bilde om at ordningene ser ut til å virke og at flere kommer tilbake på jobb i løpet av sykepengeåret. Dermed blir det færre søknader om attførings- og uførepensjon. Figur 4: Uttak ulike pensjoner KLP og SPK pr. 3.kvartal (ferdig behandlede søknader): Grimstad kommune som arbeidsgiver ønsker å ta vare på sine ansatte, også når de pga helsemessige årsaker mister funksjon i forhold til den jobben de er ansatt i. Ved ledige stillinger blir kandidater for omplasserings sjekket ut i forhold til kvalifikasjoner og egnethet. Leder foretar denne vurderingen og er den som avgjør om vedkommende skal få teste seg ut i stillingen. Vi har mange gode eksempler på ansatte som har fått ny stilling gjennom systemet for omplassering, hvor dette har blitt en god løsning både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Her presenterer vi et av disse eksemplene: Mona Lill Elvebakk, var sykepleier i fast 80 % stilling i hjemmesykepleien. På grunn av en yrkesskade kunne Mona Lill ikke lenger jobbe med pleieoppgaver. Det var ikke mulig for arbeidsgiver å tilrettelegge og frita henne for disse oppgavene. Hun ble derfor arbeidsufør som sykepleier. Før sommeren ble det ledig et vikariat på NAV Grimstad som saksbehandler. Mona fikk tilbud om å prøve seg ut i denne stillingen i 3 måneder. Hun ble friskmeldt. Det har vært jevnlige evalueringsmøter 24

26 hvor tilbakemeldingene har vært svært gode. Stillingen ble etter hvert fast og leder på NAV ville veldig gjerne ha Mona Lill inn i denne stillingen. Han så helt klart at hennes kompetanse, erfaring og ikke minst hennes egnethet var riktig for jobben på NAV. Fra og med 3. september 2012 fikk Mona Lill Elvebakk varig omplassering fra 80 % stilling i hjemmetjenesten til 100 % stilling i NAV. En foreløpig konklusjon på sykefraværet i Grimstad kommune er at det er synkende, og lavere enn for kommunal sektor. Når nasjonale trender og konjunkturer endrer seg vil det også påvirke Grimstad kommunes sykefravær. Samtidig som vi arbeider for å nå målet, og opprettholde et lavere sykefravær enn gjennomsnittet i kommunal sektor. På lang sikt kan et lavere sykefravær også bidra til lavere kostnader til uførepensjon. Dette fordrer bevissthet på god håndtering av våre medarbeidere. Det utføres et spesielt godt arbeid fra lederne våre med tidlig oppfølging av sykemeldte, og tett oppfølging også før fravær er en realitet. NAV Grimstad er en suksessfaktor for oss i både sitt grundige arbeid på et tidlig tidspunkt i et hvert fravær, og deres arbeid opp mot fastlegene. I tiden fremover forventer vi at flere prosjekter innenfor systematisk HMS-arbeid, i tråd med Arbeidsmiljøutvalgets prioriteringer, vil påvirke sykefraværsutviklingen. Disse prosjektene er i for tidlige faser til å gi konkrete beskrivelser her, men de vil igangsettes etter behov og forankring i enhetene, med involvering av bedriftshelsetjenesten, NAV Arbeidslivssenter og HR-avdelingen. Handlingsplanen med konkrete tiltak som hver enhet utarbeider, på bakgrunn av IA-mål, mål for reduksjon av sykefravær og mål etter medarbeiderundersøkelsene er også svært viktig for utvikling av arbeidsmiljø og nærvær. 25

27 14. Sektor: Kultur og oppvekst Kommunalsjef: Bjørn Kristian Pedersen Tall i tusen Resultat hittil i år per 3. kvartal Års kroner Budsjett avvik % budsjett Netto lønn Inntekter Andre utgifter Netto utgift Personaldata Resultat hittil i år per 3. kvartal Endring % Faste årsverk 458,8 458,3 0,5 0 Brutto årsverk 564,5 548,4 16,1 3 Nærværs- % 93,2 91,1 2,1 - Aktivitetsdata Resultat hittil i år per 3. kvartal skole Endring % Antall elever ,9 Spesialund.ped ,4 Spesialund.ass ,9 Aktivitetsdata Resultat hittil i år per 3. kvartal barnehage Endring % Barn på heltid ,0 Barn på deltid ,1 Barn 3-5 år ,9 Barn 1-2 år ,7 Sum barn ,7 Kultur- og oppvektssektoren består av 19 tjenesteenheter; 11 skoler (inkl. Kvalifiseringstjenesten med voksenopplæringen), fem barnehager samt Kulturtjenesten, Bibliotektjenesten og Veilednings- og utviklingstjenesten. Sektoren har et bruttobudsjett i 2012 på 503 mill. kroner og et nettobudsjett på 390 mill. kroner. Kommentarer: Kultur- og oppvekstsektoren har et samlet merforbruk etter 3. kvartal på 0,6 mill. kroner. Etter 3. kvartal 2011 hadde sektoren et mindreforbruk på 3,7 mill. kroner mens årsresultatet ble et mindreforbruk på 3,4 mill. kroner. I 2010 hadde sektoren et merforbruk etter 3. kvartal 1,7 mill. kroner, mens årsresultatet ble et mindreforbruk på 2,8 mill. kroner. Etter 2. kvartal 2012 hadde sektoren et merforbruk på 1,5 mill. kroner. Skolene: De ni grunnskolene har til sammen et merforbruk etter 3. kvartal på 0,8 mill. kroner. Fem skoler har mindreforbruk og fire skoler har merforbruk. Etter 2. kvartal 2012 hadde skolene et samlet merforbruk på 1,6 mill. kroner. Tabellen til høyre viser regnskapsresultatene for hver grunnskole i tusen kroner. Regnskapsresultatet samlet for grunnskolene 26

28 etter 3. kvartal 2011 var et mindreforbruk på 0,7 mill. kroner mens samlet årsresultat for de ni grunnskolene var et merforbruk på 0,1 mill. kroner. De fleste grunnskolene vil kunne oppnå et regnskapsresultat ved årets slutt i nærheten av budsjett. De to minste skolene, Eide og Frivoll, samt Holviga skole vil ikke klare å oppnå budsjettbalanse i Eide primært fordi skolens budsjett reduseres fra høsten p.g.a færre elever og Frivoll p.g.a mange elever med vedtak om spesialundervisning. Holviga skole også har hatt en uventet stor nedgang i elevtallet fra våren til høsten (21 elever) og samtidig en betydelig økning i antall elever med vedtak om spesialundervisning. De minste skolene våre har få elever pr. trinn. Når det meste av budsjettmidlene til den enkelte skole fordeles etter antall elever, blir det en ekstra utfordring for de minste skolene som har mindre budsjett pr. lærerårsverk enn de skolene som har flere elever pr. klassetrinn. Eide skole kompenseres imidlertid i 2012 med 0,45 mill. kroner ut over ressursfordelingsmodellen p.g.a sitt lave elevtall. Kommunalsjef Kultur- og oppvekst Bjørn Kr. Pedersen Storgata barnehage Anne Gurine Hegnar Grimstad barnehage Sissel Nytun Jappa skole May Elin S. Lien Fjære barneskole Hallgeir Berge Langemyr skole Dag Røyseland Grimstad ungdomsskole Svein Pedersen Hausland barnehage Gro Lisbeth Berg Eide barnehage Jorunn Palm Landvik skole Kjetil Glimsdal Holviga skole Bjørn Malmo Fjære ungdomsskole Erik Aalvik Evensen Kulturtjenesten Karin Glomsaker Tønnevoldskogen barnehage Heidi Lunden Veiledningsog utviklingstjenesten Olga Røed Johnsen Eide skole Espen C. Svendsen Fevik skole Dineke Heck Tingstveit Kvalifiseringstjenesten Ingrid Tønnesen Bibliotektjenesten Brit Østerud Frivoll skole Aslak Heim- Pedersen Langemyr skole er en interkommunal grunnskole for elever med nedsatt funksjonsevne. Skolen eies av Arendal, Grimstad, Lillesand og Grimstad kommune. Grimstad kommune har driftsansvaret for skolen. Skolen fakturerer eier- og brukerkommunene i.h.t antall elever og om eleven går fulltid eller deltid på skolen. Langemyr har et akkumulert underskudd fra de siste årenes drift på 3,5 mill. kroner som må håndteres i løpet av de nærmeste årene. Størstedelen av det akkumulerte underskuddet er relatert til Grimstad kommunes egne elever. Skolen har redusert antall ansatte med drøyt to årsverk fra 3. kvartal 2011 til 3. kvartal Inntektene (relatert til antall elever) er ikke redusert tilsvarene slik at skolen har et reelt positivt regnskapsresultat også etter 3. kvartal. Langemyr skole har som mål å redusere det akkumulerte underskuddet med 2,0 mill. kroner i løpet av Regnskapsresultatet etter 3. kvartal indikerer at dette fortsatt kan være et realistisk mål. Høsten 2012 har Langemyr skole til sammen 37 elever. 20 elever kommer fra Grimstad, fire fra Lillesand, tre fra Birkenes, tre fra Froland og én elev hver fra Åmli og Kristiansand. I tillegg er det seks elever som går videregående skole på Langemyr. Disse elevene faktureres Aust-Agder fylkeskommune. 27

29 Antall elever fra Grimstad som går på Langemyr skole har økt betydelig de siste 10 årene. Skolen har høsten 2012 mer enn dobbelt så mange elever fra Grimstad som den hadde høsten I tillegg er alle elevene fra Grimstad nå fulltidselever på Langemyr. Tidligere hadde flere elever delt skoletid mellom hjemskolen og Langemyr. Langemyr skoles budsjett skal komme ut i balanse ved årets slutt. Skolens utgifter skal balansere med inntektene som kommer fra den enkelte kommunes elevbetaling. Kommunens kostnader til elevene på Langemyr skole er budsjettert på fellesområdet til Kultur- og oppvekstsektoren. Sektoren har i flere år hatt et merforbruk på fellesområdet på grunn av økningen i elevtallet ved Langemyr, kfr. kommentarer under fellesområdet. Barnehagene: De fem kommunale barnehagene har et samlet mindreforbruk etter 3. kvartal på 1,0 mill. kroner. Mindreforbruket etter 2. kvartal var på 0,6 mill. kroner og etter 1. kvartal hadde barnehagene et samlet mindreforbruk på 0,4 mill. kroner Tabellen til høyre viser regnskapsresultatene for hver barnehage i tusen kroner. Det kommunale tilskuddet til ikke-kommunale barnehager beregnes i forhold til budsjettet for de kommunale barnehagene, men avregnes i forhold til samlet regnskapsresultat. Det gir derfor størst forutsigbarhet både for de private og de kommunale barnehagene at kommunens barnehager drives så nær opptil budsjett som mulig. Det er imidlertid viktig å være klar over at også de kommunale barnehagene får justert sitt budsjett i.h.t endringer i antall barn og barnas alder. Det er utfordrende å drive barnehagene nøyaktig på budsjett. Årsresultatet i 2011 for de kommunale barnehagene samlet, var en mindreforbruk på 1,2 mill. kroner. Siden den kommunale barnehagedriften ble rimeligere enn opprinnelig budsjettert i 2011, ble de ordinære, private barnehagene avregnet/trukket til sammen 8,2 mill. kroner. Samlet utbetaling av tilskudd (kapital og driftstilskudd) til de ordinære, private barnehagene i 2011 etter trekk, var 102,8 mill. kroner. 5. juli 2012 mottok kommunen brev fra Kunnskapsdepartementet vedr. en klagesak der Private Barnehagers Landsforening klaget på kommunens beregning av tilskudd til private barnehager for I brevet beklager departementet at uklarheter i forholdet mellom Kommunal- og regionaldepartementets KOSTRA-veileder og Kunnskapsdepartementets regnearkmodell for beregning av kommunalt driftstilskudd for 2010, har ført til at kommunens driftstilskudd ble feil. Svaret fra Kunnskapsdepartementet i favør at de private barnehagene, medfører at de samlet vil få etterbetalt anslagsvis 2,5 mill. kroner fra kommunen. Beregning av beløpene for hver enkelt barnehage er gjennomført og utbetaling er foretatt. 15. desember 2011 gikk det til sammen 1296 barn i barnehagene i Grimstad. Medio september 2012 var det 1289 barn med barnehageplass i Grimstad. Dette er en reduksjon fra 2. kvartal med 80 barn. Reduksjonen skyldes primært at 6-åringene går over i skolen og erstattes av små barn som krever økte personalressurser. Diagrammet under viser antall barn i barnehagene i Grimstad fra januar til oktober

30 Fra 1.januar 2011 ble barnehagesektoren rammefinansiert. Kommunene ble da eneansvarlig for å yte offentlig tilskudd til private barnehager. Reglene for beregning av kommunalt tilskudd til private barnehager ble lagt om. Erfaringen med de nye reglene er at de har vært uklare. Det har blitt mange klagesaker til landets Fylkesmenn og mye uenighet om tolkningen av reglene. Eierne av private barnehager i Grimstad har uttrykt ønske om at det ble lagt fram en sak for Oppvekst- og utdanningsutvalget for å informere om utfordringene på barnehageområdet etter innføringen av nytt finansieringssystem fra De private barnehagene er bekymret for fremtiden for de private barnehagene i kommunen og ønsker en større grad av forutsigbarhet m.h.t finansieringsordningen. Rådmannen legger fram en egen sak for Oppvekst- og omsorgsutvalget til møtet 27. november I kvartalsrapporten for 1. kvartal ble det antatt at antall barnehagebarn med behov for ekstra ressurser ville bli noe redusert siste halvår slik at merforbruk til barn med ekstra ressurser i vårhalvåret, ville bli kompensert av et mindreforbruk siste halvår. Veilednings- og utviklingstjenesten hadde etter 2. kvartal et merforbruk på 0,6 mill. kroner som i hovedsak skyldes lønnsutgifter til spesialpedagogisk hjelp til barnehagene. Etter 3. kvartal er merforbruket 0,6 mill. kroner. 51 barn har pr. 3. kvartal vedtak om ekstra ressurser etter opplæringsloven og/eller barnehageloven. Veilednings- og utviklingstjenesten vil ikke klare å oppnå budsjettmessig ballanse ved årets slutt p.g.a økningen i antall barn med behov for ekstra ressurser i barnehagene. Fellesområdet: På fellesområdet til Kultur- og oppvekstsektoren er det bl.a budsjettert med midler til skoleskyss, kommunens elever på Langemyr og tilskudd til elever med vedtak om spesialundervisning på Hesnes Montessoriskole. Pr. 2. kvartal har fellesområdet et merforbruk på 3,2 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak økte kostnader i forhold til budsjett for kommunens elever på Langemyr skole. I 2011 hadde sektoren et merforbruk p.g.a kommunens elever på Langemyr på over 2 mill. kroner. Antall elever på Langemyr har økt de siste årene, også inneværende år. Fellesområdet vil få et merforbruk også i 2012 som følge av at kommunen har flere elever på Langemyr skole enn budsjettert. Det vises til rådmannens budsjettforslag for 2013 for videre Grimstad kommune har etter Opplæringsloven plikt til å dekke kostnadene til elever med vedtak om spesialundervisning på private skoler. Antall elever med vedtak om spesialundervisning på Hesnes Montessoriskole har økt de siste par skoleårene. Skoleåret 2010/2011 hadde skolen seks elever med vedtak om spesialundervisning. Våren 2012 hadde skolen åtte elever med vedtak, mens det var 10 elever med vedtak om spesialundervisning ved skolestart nå i høst. Fellesområdet vil få et merforbruk som følge av økningen i antall elever med vedtak om spesialundervisning på Hesnes Montessoriskole. Kostnadene til skoleskyss vil kunne gå i balanse ved årets slutt under forutsetning av at Aust-Agder fylkeskommune dekker sine forpliktelser til midtskyss som forutsatt. Det er fra skolenes og kommunens side lagt ned et betydelig arbeid i vår for å organisere skoledagen slik at vi begrenser antall sluttider mest mulig. I forhold til skoleåret 2011/2012 har skolene i stor grad oppnådd redusert antall sluttider. Dersom det er nødvendig med skoleskyss på andre tidspunkt enn ved ordinær sluttid, er det fylkeskommunen som er ansvarlig for kostnaden. Kultur- og oppvekstsektoren vil få et merforbruk på fellesområdet i 2012 som følge av flere elever på Langemyr skole og flere elever med vedtak om spesialundervisning på Hesnes Montessoriskole. For at sektoren skal oppnå budsjettbalanse, er det nødvendig med mindreforbruk/merinntekter i andre 29

31 tjenesteenheter, bl.a forventet økte inntekter i Kvalifiseringstjenesten som følge av mottak av flere flyktninger på familiegjenforening. Årsverk og sykefravær: Antall brutto årsverk i sektoren har økt med 16 årsverk til 548 årsverk fra 3. kvartal 2011 til kvartal Brutto årsverk inkluderer alle faste årsverk og timelønte omregnet til årsverk i tillegg til overtidstimer omregnet til årsverk. Brutto årsverk er en ressursstørrelse som ikke direkte kan henføres til det antall medarbeidere som kan telles på en arbeidsplass. Grunnskolene har samlet fått flere årsverk med lærere som følge av økt budsjettramme i 2012 for å øke lærertettheten på trinn og på ungdomstrinnet. I følge GSI (Grunnskolens InformasjonsSystem) er antall årsverk for undervisningspersonale økt med fire årsverk, fra 242 årsverk i oktober 2011 til 246 årsverk i oktober Kontroll mot godkjente nye stillinger i skolene viser også at fire nye lærerårsverk er godkjent i Skolene rapporterer at lærertettheten på årstrinn er økt i.h.t intensjonen i budsjettvedtaket. Det har imidlertid i samme periode vært en økning av ressurser som benyttes til spesialundervisning og økningen i lærertetthet er mindre enn økningen i ressurser som benyttes til spesialundervisning. Det vises til Tilstandsrapporten for Grimstadskolen 2012, som legges fram for kommunestyret i møte 13. desember Sykefraværet 3. kvartal 2012 var på 6,8 % mot 8,9 % i For mer informasjon vises til enhetenes egne regnskapsrapporter. Tiltak: Et prosjekt for å kartlegge årsakene til spesialundervisning og bedre balansen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning ble startet opp i desember Kommunestyret godkjente prosjektplanen i februar (K-sak 19/2012). I Grimstad hadde 11% av elevene vedtak om spesialundervisning skoleåret 2011/2012, mens gjennomsnittet i landet var 8,6%. Prosjektet har ikke som mål å redusere ressursene til skolene, men at alle elever skal få best mulig utbytte av den ordinære undervisningen og at man dermed kan redusere andelen elever som har vedtak om spesialundervisning. Prosjektperioden vil pågå fram til juni Prosjektet har fått kr ,- i tilskudd fra Fylkesmannen i Aust-Agder. Tabellen under viser utviklingen i årstimer til spesialundervisning og antall elever i grunnskolene i Grimstad fra oktober 2011 til oktober Ressursbruken til elever med vedtak om spesialundervisning fortsetter å øke. Unntaket er Fevik skole som siste året har hatt en betydelig reduksjon i antall årstimer til spesialundervisning både til pedagog og assitent/miljøarbeider. Grimstad kommunes elever på Langemyr skole har økt jevnt de siste 12 årene. Våren 2012 har kommune 21 av de til sammen 37 elevene som går på skolen. Antall elever fra Grimstad er mer enn doblet på ti år. For å bedre forutsigbarheten både for Langemyr og for de øvrige grunnskolene, er det iverksatt en utredning for å vurdere om det bør settes et tak på antall elever på Langemyr skole og om 30