Ingeniørgeologi. Fv 416 Frydendal - Østebø. Ingeniørgeologisk rapport til byggeplan. Ressursavdelingen. Nr. 1. Fv HP 3 - km 8,9-10,8

Transkript

1 Region sør Ressursavdelingen Vegteknisk Ingeniørgeologi Fv 416 Frydendal - Østebø. til byggeplan. Fv HP 3 - km 8,9-10,8 Ressursavdelingen Nr. 1 Morten Christiansen

2 Oppdragsrapport Nr. 1 Labsysnr. - Ingeniørgeologi Region sør Ressursavdelingen Fv 416 Frydendal - Østebø. til byggeplan. Vegteknisk Postadr. Telefon Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL ( ) UTM-sone Euref89 Ø-N , Oppdragsgiver: Antall sider: Kommune nr. Kommune 0901 Risør Dato: Utarbeidet av (navn, sign.) Morten Christiansen Antall vedlegg: 2 Antall tegninger: 0 Oppdragsnummer Geir Tveit Seksjonsleder (navn, sign.) Kontrollert Ole Nesse Sammendrag Rapporten omhandler ingeniørgeologiske forhold knyttet til sprengning av høye skjæringer for etablering av gang-/sykkelveg på strekningen. Det er totalt ca. 350 m med skjæring h>10m på strekningen. Maksimal skjæringshøyde er ca. 20 m ved krysset med Fv 9 ved Trondalen. Bergmassen består i hovedsak av grå gneis tilhørende Bamblekomplekset i det sør-norske grunnfjellsområdet. Det vurderes at sprengning er gjennomførbart som kontursprengning med pallhøyder på inntil ca 10-12m. Stedvis kan det være behov for forsiktig sprengning/sømboring. Det er ikke registrert sulfidinnhold i bergmassene over tiltaksgrenser. Den utførte prøvetakingen konkuderer med at bergmassene er brukbare til vegformål. Emneord ingeniørgeologi, sprengning, skjæringer

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Geoteknisk prosjektklasse Risikoakseptkriterier for skred Utførte undersøkelser Ingeniørgeologiske registreringer Berggrunnsgeologi Kvartærgeologi Oppsprekking og svakhetssoner Høye skjæringer Ny adkomstveg fra kirka (linje 60100) Pel Pel Pel Pel Sulfidundersøkelser Brukbarhet av masser til vegformål Ingeniørgeologiske vurderinger og tolkninger Høye skjæringer Ny adkomstveg fra kirka (linje 60100) Pel Pel Pel Pel Sulfidholdige masser Sprengningstekniske og anleggstekniske forhold Bemanning Referanser... 19

4 1 1. Innledning Det er gjennomført ingeniørgeologiske undersøkelser og vurderinger knyttet til byggeplan for gang- og sykkelvei langs Fv 416 i Risør kommune. Denne rapporten bygger på tidligere undersøkelser knyttet til reguleringsplanleggingen som beskrevet i notat til reguleringsplan, kfr. referanse nr. 1, kapittel 8. Plassering av tiltaket er vist i vedlegg 1. Stedsangivelser og pelnummerering er basert på foreløpige C-tegninger (C001, C002 og C003 datert ), samt tilhørende tverrprofiler. 2. Geoteknisk prosjektklasse På grunn av skjæringshøyder over 10m skal tiltaket ha en egen geologisk rapport tilknyttet prosjektet (Kfr. Håndbok N200 Vegbygging). Tiltaket er plassert i geoteknisk kategori 2. Se vedlegg 2 for kontrollskjema. 3. Risikoakseptkriterier for skred Aktsomhetskart for snøskred og steinsprang er vist i Figur 1. Det prosjekterte tiltaket kommer ikke innenfor de skraverte områdene. Nærliggende aktsomhetsområder er syd for Grundesunddalen (snø- og steinsprang), samt på utsiden av vegen mellom Brakka og Grundesunddalen (snøskred). Figur 1: Aktsomhetskart for snø- og steinskred. Det er foretatt sjekk i NVDB for kjente skredhendelser. Det er registrert to hendelser på Fv 416 og en på Fv 9, se grå prikker på Figur 2. Samtlige hendelser er konsentrert rundt krysset mellom Fv 9 og Fv 416 i Trondalen. Løsneområdet er eksisterende skjæringer.

5 2 Figur 2: Uttrekk fra NVDB - registrerte skredhendelser. Risikoakseptkriterier er definert i NA-rundskriv 2014/08, kfr. referanse nr. 3, kapittel 8. Basert på få kjente skredhendelser, hvorav ingen registrerte hendelser har sin opprinnelse i naturlig terreng, anslås nominell sannsynlighet til klasse VI. Det benyttes 20 års fremskrevet ÅDT, dvs. ÅDT(20) = Kombinasjonen sannsynlighetsklasse IV og ÅDT=5170 plotter i grønt område, se Figur 3. Årlig nominell skredsannsynlighet pr. enhetsstrekning I 1/2 F > 1/5 II 1/5 F > 1/10 III 1/10 F > 1/20 IV 1/20 F > 1/50 V 1/50 F > 1/100 VI 1/100 F>1/1000 VII 1/1000 F Trafikkmengde (ÅDT) A <200 B 200 <500 C 500 <1500 D 1500 <4000 E 4000 <8000 F 8000 Akseptabel strekningsrisiko Tolererbar strekningsrisiko. Aksept avhenger av skredintensitet og kost nytte analyse. Akseptnivå besluttes av regionledelsen (vegeier hos fylkesk.). Uakseptabel strekningsrisiko Figur 3: Risikomatrise for skred på strekningen.

6 3 4. Utførte undersøkelser Det er utført 2 befaringer med ingeniørgeologisk kartlegging til området i reguleringsplanfasen. I tillegg er det utført prøvetaking av steinmasser for undersøkelser av brukbarhet til vegformål, samt prøvetaking for måling av totalt svovelinnhold i bergmassene. Det er også gjennomført geotekniske boringer og vurderinger i reguleringsplanen. Disse er omtalt i egen rapport, kfr. referanse nr. 5, kapittel Ingeniørgeologiske registreringer 5.1 Berggrunnsgeologi Bergarten lang strekningen består i hovedsak av grålig gneis, stedvis amfibolittisk. I følge geologisk kart (referanse nr. 2, kapittel 8) tilhører bergmassen det prekambriske Bamblekomplekset, og er stedvis Charnockittisk. Et utsnitt av NGUs geologiske kart er vist i Figur 4. Figur 4: Utsnitt av geologisk kart (kilde: Kartet viser at hovedbergarten på strekningen langs Fv 416 er grå gneis, som grenser i sør mot migmatitt og amfibolitt. Dette stemmer godt over ens med registreringer fra ingeniørgeologisk kartlegging. 5.2 Kvartærgeologi Vegnivå ligger på ca. kote 20-30m. Hele området ligger under marin grense.

7 4 Kvartærgeologiske kart viser imidlertid at området ikke er dekket av løsmasser av betydlig mektighet. Noen fjord-/havavsetninger befinner seg i Trondalen-området, samt på nordsiden av dagens Fv 416. Se Figur 5. Figur 5: Utsnitt av kvartærgeologisk kart (Kilde: Rosa farge er tynt/usammenhengende morenedekke (mer eller mindre bart berg), blågrå farge er tynn hav- og fjordavsetning. 5.3 Oppsprekking og svakhetssoner Figur 6 viser sprekkerose og pol-/konturplott for samtlige registreringer av strøk og fall på strekningen. I polplottet er foliasjonssprekker vist med åpen sirkel og øvrige sprekker med rødt kryss. Generelt kan det sies at foliasjonssprekkene er de mest fremtredende sprekkene på strekningen. Disse er generelt bølgete og glatte, og har stedvis belegg/sjikt av glimmer. Et par steder er det også registrert noe leirfylling parallelt med foliasjonen. Foliasjonen er steiltstående, og veksler i fall ut mot og vekk fra vegilinja grunnet sin bølgete karakter. Sprekkefrekvensen varierer mellom cm-skala og m-skala, da bergmassen noen steder er mer forskifret enn andre steder. De øvrige sprekkene varierer i frekvens og karakteristikk, og detaljer omkring dette er gitt i de respektive avsnitt for skjæringer med høyde mer enn 10 m over vegnivå. Det er ikke registrert regionale svakhetssoner av betydning for stabiliteten i nye skjæringer. En svakhetssone som kan få betydning for stabiliteten av skjæringen nærmest Trondalen er registrert. Denne omtales nærmere i avsnittene og

8 5 Figur 6: Sprekkerose og pol-/konturplott, alle registreringer på strekningen pel I pol- /konturplottet er foliasjonssprekker vist med liten sirkel og andre sprekker vist med rødt kryss.

9 6 5.4 Høye skjæringer Det er skjæringer på store deler av strekningen, se C-tegninger og tverrprofiler. Strekninger som omfatter skjæringer med høyde mer enn 10 m over vegnivå er gitt i Tabell 1. Tabell 1: Skjæringer h>10 m over vegnivå. Pr. start Pr. slutt Lengde [m] Side Største høyde [m] V H V V V 20 I tillegg omtales adkomstvegen opp fra kirka ved rundkjøringen på Frydendal (linje 60100). Kolonnen «side» refererer til høyre (H) eller venstre (V) sett i profileringsretningen Ny adkomstveg fra kirka (linje 60100) På grunn av breddeutvidelsen for GS-vegen må adkomstvegen opp fra kirka flyttes inn. Maksimal prosjektert skjæringshøyde er ca. 11 m. Terrenget over vegen er skogkledd og med antatt tynt løsmassedekke. Terrenget over prosjektert skjæringstopp er svakt skrånende opp mot maks høye på kote ca. 60 m. Den høyeste delen av sideterrenget befinner seg lengst inn fra krysset, der sideterrenget blir bratt. Se Figur 7. Den lokale oppsprekkingen i bergmassen er preget av steile/nær vertikale foliasjonssprekker som danner naturlig skjæringsvegg på strekningen. Sprekkene er glatte og bølgete. For øvrig opptrer steile tverrsprekker samt noen villsprekker. Se Figur 8. Det er ikke registrert noen form for stabilitetssikring i bergmassen.

10 7 Figur 7: Adkomstveg fra kirka. Bilde tatt mot stigende profilretning. Fv 416 i høyre billedkant. Figur 8: Lokal oppsprekking.

11 Pel Maksimal skjæringshøyde er ca. 12 m på strekningen. Skråningen stiger opp mot ca. kote 44 et stykke innenfor prosjektert skjæringstopp, og er skogkledd med antatt skrint løsmassedekke/morene. Lokal oppsprekking er preget av bølgete foliasjonssprekker som stryker nær parallelt med vegen og faller steilt mot NV. Disse brytes av tverrsprekker med opp mot flere m avstand med strøk nær normalt på vegens lengderetning og steilt fall mot NØ og SV, se Figur 10. I tillegg opptrer noen villsprekker. Bergmassen er moderat oppsprukket. Høyt glimmerinnhold er registrert i bergmassen i sjikt parallelt med foliasjonen. Foliasjonen er glatt og bølgete. Figur 9: Skjæring ved ca. pel 400. Bilde tatt mot stigende profileringsreting.

12 9 Figur 10: Lokal oppsprekking Pel På denne strekningen skal vegen utvides inn i kollen på nordsiden av vegen (høyre side). Maksimal skjæringshøyde blir ca. 15 m. Kollen er skogkledd med antatt tynt løsmassedekke, og største høyde er ca. kote 50 m. Se Figur 11. Den mest fremtredende sprekkeretningen på strekningen er foliasjonen, som i dette tilfellet faller innover i skjæringen. Orienteringen er omtrent den samme som for foregående strekning, men fallet er noe slakere mot NV. Lokal oppsprekking er vist i Figur 12

13 10 Figur 11: Kolle ved ca. pel 650. Bilde tatt mot NØ. Figur 12: Lokal oppsprekking.

14 Pel Omfatter strekningene og Disse behandles i samme avsnitt da de ligger såpass nær hverandre. Maksimal skjæringshøyde på strekningen er ca. 18 m mellom pel Ovenfor skjæringstoppen, ca. ved pel 870, er det et hus. Mellom strekninene er det også bergskjæringer med lavere høyde (< 10m). Terrenget over skjæringstoppen er skogkledd med antatt tynt løsmassedekke. Hovedtrekkene i den lokale oppsprekkingen er vist i Figur 14. Foliasjonen er mest fremtredende sprekkeretning, og faller for en stor del steilt innover i skjæringen, dvs. mot SØ. Foliasjonssprekkene er stort sett glatte og bølgete. Det er noe variasjon i fallretningen på foliasjonen langs strekningen, og fallet er mer vertikalt lengst mot avkjørselen ved pel 960. Figur 13: Skjæring ved ca. pel 900.

15 12 Figur 14: Lokal oppsprekking Pel Dette er strekningen med de høyeste skjæringene. Maksimal skjæringshøye er ca. 20 m. Terrenget over skjæringstoppen er skogkledd og med antatt tynt løsmassedekke. Terrenget slaker av over skjæringstoppen og maksimal høyde er ca. kote 45 m. Se Figur 15. Den lokale oppsprekkingen er dominert av steiltstående, nær vertikal foliasjon som stryker ca. NØ-SV. Øvrig oppsprekking består i hovedsak av steile sprekker som står omtrent normalt på foliasjonssprekkene og stryker ca. NV-SØ. Fallet på foliasjonssprekkene pendler noe om vertikalen fordi de er noe bølgete. En svakhetssone er registrert nær krysset Fv 9 /Fv 416 som vist på kartutsnittet i Figur 17. Bilde av sonen er vist i Figur 18. Sonen er ca. 2-3m bred, forvitret og foliasjonsparallell. Ut fra retningen skulle denne teoretisk kunne finnes igjen i dagens skjæringsvegg, men dette er ikke sikkert påvist.

16 13 Figur 15: Skjæring ved ca. pel Kryss mot Fv 9/Trondalen sees i høyre billedkant. Figur 16: Lokal oppsprekking.

17 Fv 416 Frydendal - Østebø? Figur 17: Registrert svakhetssone (blå stiplet strek) med usikkert forløp. Utsnitt fra tegning C002. Figur 18: Svakhetssone sett fra Fv 9, mellom stiplede linjer. Fv 416 sees i venstre billedkant. 14

18 Sulfidundersøkelser Det er foretatt undersøkelser knyttet til innhold av sulfidførende mineraler i bergmassene på strekningen. Undersøkelsene er beskrevet i detalj i notatet «Fv 416 Frydendal Østebømyra gang- og sykkelveg, Risør kommune, Aust-Agder. Ingeniørgeologiske vurderinger », kfr. referanse nr. 1 i kapittel 8. Det er tatt 7 prøver langs strekningen. Disse er undersøkt ved Vannlaboratoriet i Kristiansand for totalt svovelinnhold. Maksimalt innhold ble målt til 0,600 %. Det foreligger ingen offisielle tiltaksgrenser for maksimalt innhold av svovel i stein. Sammenholdt med tidligere benyttede tiltaksgrenser for totalt svovelinnhold havner disse prøvene innenfor kategorien «lav/moderat fare for forurensning» (2 prøver, nr. 3 og 7). Prøvene med høyest svovelinnhold er begge tatt fra en sone ved ca. pel Brukbarhet av masser til vegformål Det er foretatt undersøkelser av steinmassenes brukbarhet til vegformål. Prøvetaking, laboratorieanalyser og resultater er beskrevet i notatet «Fv 416 Frydendal-Østebømyra gang- og sykkelveg, Risør kommune, Aust-Agder. Laboratorieundersøkelser av steinprøver », kfr. referanse nr. 4 i kapittel 8. Konklusjonen fra undersøkelsene er at det analyserte prøvematerialet tilfredsstiller kravene i Håndbok N200 Vegbygging (Tidligere Håndbok 018) til mekaniske egenskaper for bruk i dekke, bærelag og forsterkningslag. 6. Ingeniørgeologiske vurderinger og tolkninger 6.1 Høye skjæringer Basert på samtlige sprekkeregistreringer langs strekningen kan følgende hovedsprekkesett defineres: Sprekkesett 1: Foliasjon, orientert ca. 240/80-85 eller ca. 60/80-85 (vekslende fallretning). Foliasjonssprekkene er bølgete, stort sett glatte med glimmersjikt. Sprekkesett 2: Tverrsprekker, orientert ca. 320/80-85 eller ca. 140/80-85 (vekslende fallretning). Stort sett plane, ru sprekker uten fyll. For øvrig opptrer noen villsprekkeretninger. Se Figur 19.

19 16 Figur 19: Tolkede hovedsprekkeretninger. Basert på den globale tolkningen av hovedsprekkeretninger vil det for mange av skjæringene være fornuftig å etablere ny skjæringsvegg mot det naturlige foliasjonsplanet i de tilfellene der dette faller mot vegen. I de tilfellene der foliasjonsplanet heller innover i bergmassen (bort fra veglinja) må man tilstrebe et sprengningsopplegg der man i størst mulig grad unngår overhengdannelse. Detaljer omkring dette er angitt i de etterfølgende avsnitt for skjæringer med høyde >10m over vegnivå. Alle skjæringer (også de <10m høyde over vegnivå) antas permanentsikret med konvensjonelle midler, dvs. bolter av varierende lengder, samt noe bergbånd og eventuelt steinsprangnett. I forkant skal alle skjæringer spett- og eventuelt spylrenskes. Eventuelt behov for isnett er ikke pr. i dag avklart. På grunn av noe redusert grøftebredde samenlignet med normalen vil det kunne blir utstrakt bruk av steinsprangnett. Sikringsbolter bør være gyste Ø20mm, og hovedtyngden antas å ligge på 3,0 m lengder. Andre lengder (2,4 4 m) kan også bli aktuelle Ny adkomstveg fra kirka (linje 60100) Den lokale oppsprekkingen domineres av steiltstående foliasjonssprekker med orientering ca. 070/85-90 samt sprekker orientert ca. 015/ I tillegg opptrer noen villsprekker. På grunn av sprekkenes orientering er mest aktuelle bruddmekanisme i skjæringene plan glidning på foliasjonssprekkene. På bakgrunn av dette er det mest naturlig å tilstrebe etablering av skjæringene mot dette naturlige sprekkeplanet. Dette vil redusere behovet for stabilitetssikring i skjæringene. Hvis dette kan oppnås forventes et beskjedent behov for

20 17 sikring i form av bolter, bånd og eventuelt noe nett. Det anslås et gjennomsnittlig behov for ca. 1 bolt pr 8 m 2 skjæringsflate på strekningen. Det må sprenges nedløpsnisje for bekk ca. midt på strekningen Pel Den lokale oppsprekkingen som vist i Figur 10 domineres av foliasjonen og tverrsprekkene, orientert henholdsvis ca. 225/78 og 315/88. Basert på sprekkemønsteret vurderes det at aktuell bruddmekanisme i skjæringen er plan glidning langs foliasjonssprekkene. Det er mest hensiktsmessig å forsøke å etablere ny skjæring inn mot foliasjonssprekkene for å få en stabil skjæring og minimere behovet for stabilitetssikring. Underkutting av foliasjonssprekkene i foten av skjæringen bør unngås. Forutsatt at dette lar seg gjøre antas det moderat behov for stablitetssikring i skjæringen. Det anslås et gjennomsnittlig forbruk på 1 bolt pr. ca. 15 m 2 skjæringsflate. Behov for steinsprangnett avgjøres etter utført spettrensk Pel Den lokale oppsprekkingen som vist i Figur 12 domineres av foliasjonen og tverrsprekkene orientert henholdsvis ca. 240/67 og 140/80. Foliasjonen faller i dette tilfellet innover i skjæringen på mesteparten av strekningen. Det antas derfor at mest aktuelle bruddmekanisme er utvelting (toppling) definert av foliasjonsretningen og avløst av tverrsprekkene. Av dette følger at man må være ekstra påpasselig med å unngå overhengdannelse ved utsprengning. Det antas normalt behov for stablitetssikring i skjæringen etter utsprengning, og anslår et gjennomsnittlig forbruk på 1 bolt pr 8-10 m 2 skjæringsflate. Behov for steinsprangnett avgjøres etter utført spettrensk Pel Den lokale oppsprekkingen som vist i Figur 14 domineres av foliasjonen og et øvrig sprekkesett, orientert henholdsvis ca /70-80 og 300/ Foliasjonen faller på denne strekningen for en stor del innover i skjæringen, og dominerende bruddmekanisme antas derfor å være utvelting (toppling) definert av foliasjonssprekkene og avløst av det andre sprekkesettet. Tilsvarende som for foregående strekning vil det derfor være viktig å tilpasse sprengningsopplegget slik at man i størst mulig grad unngår overhengdannelse i ferdig skjæring. Det antas normalt behov for stablitetssikring i skjæringen etter utsprengning, og anslår et gjennomsnittlig forbruk på 1 bolt pr 8-10 m 2 skjæringsflate. Behov for steinsprangnett avgjøres etter utført spettrensk.

21 Pel Oppsprekkingen er dominert av foliasjonssprekker med orientering ca. 230/75-85 eller 055/80-85 (fallet pendler noe mellom SØ og NV retning), samt sprekker med orientering ca. 320/80. I tillegg opptrer noen villsprekker. Se Figur 16. Den aktuelle oppsprekkingen tilsier at mest aktuelle bruddmekanisme på strekningen er plan glidning langs foliasjonssprekkene, avløst av tverrsprekkene med orientering ca. 320/80. I de tilfellene der foliasjonen faller mot SØ (mot veglinja) vil det være naturlig å tilstrebe etablering av endelig skjæringsvegg mot dette. Dette er tilfelle i den delen av skjæringen som er nærmest krysset mot Fv 9. Lengre østover faller foliasjonen mot NV, og etablering mot naturlig sprekkesystem blir mindre aktuelt. I Dette område er det utvelting (toppling) som er dominerende bruddmekanisme i ny skjæring. Tilsvarende som for foregående strekninger blir det viktig ikke å sprenge vekk foten her slik at det oppstår overheng som krever omfattende sikringstiltak for å ivareta stabiliteten. Bergmassekvaliteten er jevnt over middels til god, og det antas at skjæringen kan permanent sikres ved hjelp av bolter, bånd og eventuelt nett. Antatt boltebehov er ca. 1 bolt pr 8-10m 2 skjæringsflate. En usikkerhetsfaktor er lokalisering av svakhetssonen som vist i Figur 18 i forhold til endelig skjæringsvegg. Da den ikke sikkert kan gjenfinnes i dagen skjæringsvegg går den enten bakenfor denne eller den dør ut før den når dagens skjæringsvegg. Sonen kan i verste fall medføre stabilitetsvansker i skjæringen, spesielt hvis den ligger like bak prosjektert skjæringsvegg, og det kan da bli behov for å trekke konturlinjen inn på baksiden av denne. Endelig beslutning om dette kan først fattes når bergflaten er avdekket og prosjektert konturlinje er stukket ut. Inntil denne vurderingen kan gjøres forutsetter vi at utsprengning kan foretas som prosjektert. På grunn av høyde (inntil 20 m) anbefales det at skjæringen tas ut i 2 pallhøyder på inntil 10 m høyde. 6.2 Sulfidholdige masser Svovelinnholdet i bergmassene er generelt lavt, men noe forhøyet i en registrert sulfidførende sone langs strekningen. Det er derfor ikke grunnlag for å tro at høyt sulfidinnhold er et utbredt problem på strekningen, men det kan ikke utelukkes at man kan påtreffe soner med forhøyet svovelinnhold ved utsprengning. Disse sonene vil vanligvis være forvitret og brunlig/gulaktig i fargen. Hvis slike soner påtreffes i noen utstrekning bør de prøvetas slik at svovelinnholdet kan bestemmes. I påvente av videre behandling må massene legges til side og lagres på forsvarlig måte, og helst dekkes til, slik at man unngår sur avrenning fra deponi. 6.3 Sprengningstekniske og anleggstekniske forhold Sprengning kan i hovedsak utføres som kontursprengning med maksimal konturhullsavstand på 0,7 m etter prosess

22 19 Der skjæringshøyden er over ca m bør det foretas nedpalling med maksimal pallhøyde på ca. 10m for å minimalisere borhullsavvik etc. med medfølgende dårlig sprengningsresultat. Dette er spesielt aktuelt for skjæringen ved pel , samt mellom pel Ved dårlig fjellkvalitet eller spesielle behov for å holde på en god kontur kan det bli aktuelt med tettere boring i konturen og eventuelt presplitt/modifisert presplitt, dvs. bruk av prosess og/eller Sprengningsopplegget diskuteres med entreprenør i forkant av oppstart sprengningsarbeider. I forkant av sprengningsarbeidene må de foretas bygningsbesiktigelse. På grunn av nærliggende bygninger må det fastsettes grenseverdier for sprengningsrystelser. Grenseverdiene fastsettes etter NS 8141(2014). I de tilfeller der det skal være trafikk på Fv 416 under sprengningsarbeidene må det sørges for skikkelig rensk i skjæringen etter sprengning før trafikken kan settes på hvis det er fare for at stein kan komme ut i vegbanen. Det bør også være en beredskap for å utføre bolting i skjæringen på kort varsel hvis dette skulle bli nødvendig for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet for trafikken forbi anleggsstedet etter sprengning og før permanent sikring. Der det er plass kan det også vurderes å legge opp store stein/voll mot vegbanen som midlertidig sikring mot nedfall i anleggsfasen. 7. Bemanning Det anbefales at arbeidene følges opp av ingeniørgeolog, spesielt sikringsarbeidene. All permanent sikring anvises av byggherren/ingeniørgeolog. Ingeniørgeologen vil også kunne bistå i forbindelse med vurderinger knyttet til vurderinger av eventuelle sulfidførende masser. Vurderinger på stedet vil i så fall foretas ved visuell kontroll samt eventuell prøvetaking for måling av totalt svovelinnhold på laboratoriet. 8. Referanser 1. «Fv 416 Frydendal Østebømyra gang- og sykkelveg, Risør kommune, Aust-Agder. Ingeniørgeologiske vurderinger ». Sveis nr Geologisk kart «Arendal 1: », NGU NA-rundskriv 2014/08 «Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg», Sveis nr. 2013/ «Fv 416 Frydendal-Østebømyra gang- og sykkelveg, Risør kommune, Aust-Agder. Laboratorieundersøkelser av steinprøver ». Sveis nr «Fv 416, Frydendal-Østbømyra, Geoteknisk rapport». Sveis nr

23 Y Y X X X X X X Y Y Fv 416 Frydendal - Østebømyra Vedlegg Målestokk 1: Statens vegvesen

24 Vedlegg 2

25 Statens vegvesen Region sør Ressursavdelingen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen