Geologi. Fv44 Bjånesbakken, Geologisk rapport for byggeplan. Ressursavdelingen. Nr Region vest

Transkript

1 Geologi Fv44 Bjånesbakken, Geologisk rapport for byggeplan O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr Region vest Ressursavdelingen Geo- og skredseksjonen

2 Oppdragsrapport Nr Labsysnr. Region vest Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Geologi Fv44 Bjånesbakken, Geologisk rapport for byggeplan Fv44 Bjånesbakken Geologisk rapport for byggeplan Bergskjæring over 10 meter UTM-sone 33 Kommune nr Euref89 Ø-N Kommune SOKNDAL Oppdragsgiver: Antall sider: Ove Frøytlog 17 Dato: Antall vedlegg: Utarbeidet av (navn, sign.) Antall tegninger: Lene Eldevik 3 Papirarkivnummer Sammendrag Seksjonsleder (navn, sign.) Stein Olav Njøs Kontrollert Mari Kristina Holte-Seim Statens vegvesen planlegger utbedring av Fv44 Bjånesbakken i Sokendal kommune. Den nye traséen vil stort sett følge eksisterende trasé, men den vil bli breddeutvidet og få rettere kurvatur. Denne rapporten inngår i byggeplan for Fv.44 Bjånesbakken. I henhold til NS-EN :2004 NA:2008 Eurocode 7 er geoteknisk kategori 2 valgt for bergskjæringen. På strekningen inngår det en bergskjæring som har høyde opp mot 20 meter, gjennomsnittshøyden er ca. 10 meter. I tillegg er det et par bergskjæringer med høyde på ca. 5 meter. Disse har naturlige skåninger som fortsetter oppover mot en høyde på 8-15 meter. Bergarten på strekningen er beskrevet som en Charnockitt til anortositt, stedvis omdannet. Berget er hovedsakelig lite til middels oppsprukket. Det er 3 sprekkesett som går igjen i de eksisterende skjæringene. Bergskjæringene er planlagt sikret med rensk, bolt og nett. Den nye traséen vil berøre en ur på store deler av strekningen. Mektigheten til uren er uvisst. Det anbefales derfor å foreta undersøkelser for å avdekke mektigheten og stabiliteten til uren. Det er 7 bygninger som må hensynstas med hensyn til sprengingsrystelser. Emneord: Distribusjonsliste Antall Distribusjonsliste Antall

3 GEOTEKNISK KATEGORI/KONSEKVENSKLASSE Geoteknisk kategori Konsekvens-/ pålitelighetsklasse Konsekvensklasse Geoteknisk kategori 1 CC1/RC1 CC1 Geoteknisk kategori 2 CC2/RC2 CC2 Geoteknisk kategori 3 CC3/RC3 ev RC4 CC3 Beskrivelse Iiten konsekvens i form av tap av menneskeliv, og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Geoteknisk prosjekterende Oppdragsgiver Kategori/konsekvensklasse er fastsatt av Enhet/navn Signatur Dato Geo - og skredseksjonen/lene Eldevik Vegseksjonen/Ove Frøytlog lene.eldevik@veg vesen.no Digitalt signert av lene.eldevik@vegvesen.no DN: cn=lene.eldevik@vegvesen.no Dato: :50:37 +01'00' Kommentarer til valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse (pålitelighetsklasse) Dette prosjektet settes i kategori 2 for bergskjæringene. Vanskelighetsgraden settes til middels grunnet kjente bergforhold, der bergskjæringene er blottlagt i dagen. Det kan eksistere bergskjæringer under uren, som ikke er synlig i dagen. Pålitelighetsklassen er satt til CC/R3 grunnet at nedfall fra skjæringer kan få alvorlige konsekvenser. PROSJEKTKONTROLL Grunnleggende kontroll Enhet/Navn Signatur Dato Geo- og skredseksjonen/lene Eldevik lene.eldevik@veg vesen.no Digitalt signert av lene.eldevik@vegvesen.no DN: cn=lene.eldevik@vegvesen.no Dato: :50:58 +01'00' Kollegakontroll Vegseksjonen/Mari Kristina Holthe-Seim mari.holtheseim@vegvesen.no Digitalt signert av mari.holtheseim@vegvesen.no DN: cn=mari.holthe-seim@vegvesen.no Dato: :31:08 +02'00' Utvidet kontroll Uavhengig kontroll Godkjent Seksjonsleder/ Stein Olav Njøs Stein Olav Njøs Digitalt signert av Stein Olav Njøs DN: cn=stein Olav Njøs, o=statens vegvesen - Region vest, ou=ressursavdelingen - Vegteknisk seksjon, =stein.njos@vegvesen.no, c=no Dato: :02:56 +02'00' Kontrollform Prosjektering Utførelse Kontrollklasse Grunnleggende utvidet systematisk Uavh. eller Intern Kollegakontroll Basis Uavhengig kontroll kontroll kontroll kontroll kontroll B (begrenset) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke N (normal) kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke U (utvidet) kreves kreves kreves kreves kreves kreves Region Vest - Ressursavdelingen - Geo- og skredseksjonen Side 2

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING/ORIENTERING BAKGRUNN OG RAPPORTENS INNHOLD GRUNNUNDERSØKELSER Tidligere undersøkelser Undersøkelser BESKRIVELSE AV SKJÆRINGEN PROFIL GEOTEKNISK KATEGORI INGENIØRGEOLOGISK KOMPETANSE I BYGGEFASEN GENERELL GEOLOGI KVARTÆRGEOLOGI BERGGRUNNEN GENERELT SKIFRIGHET OG OPPSPREKKING SVAKHETSSONER VANNFORHOLD INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER BERGMASSEKVALITET SPRENGNINGSOPPLEGG SIKRINGSARBEIDE RYSTELSESKRAV OG BYGNINGSBESIKTIGELSE GENERELT FORSLAG TIL VIDERE UNDERSØKELSER SHA (HMS) FORHOLD REFERANSER / EKSISTERENDE INFORMASJON VEDLEGGSOVERSIKT Målestokk Format Tegninger. 01: Geologisk kart :1000/200 (A1) A4 02: Tverrprofil profil :200 (A1) A4 03: Ortofoto Side 3 av 17

5 1 INNLEDNING/ORIENTERING 1.1 BAKGRUNN OG RAPPORTENS INNHOLD Statens vegvesens planlegger utbedring av Fv 44 fra Åmot bru til Stemmetjørn i Sokndal kommune, se figur 1. Den nye traseen vil stort sett følge eksisterende trase, men den vil bli breddeutvidet og få en rettere kurvatur for å øke trafikksikkerheten. Figur 1: Oversiktskart. Området er markert med rød stiplet sirkel. I prosjektet er det en bergskjæring som er høyere enn 10 meter, opp mot 20 meter høy. I henhold til rundskriv 2009/11b skal det gjøres undersøkelser og utarbeides rapport for bergskjæringer over 10 meter. Det er også tre bergskjæringer på ca. 5 meter som vil bli omtalt i rapporten. To av disse vil ha en naturlig skråning som stiger opp mot m. Foreliggende rapport inneholder en beskrivelse av de geologiske forhold langs traséen, samt ingeniørgeologiske vurderinger. Denne rapporten inngår i byggeplan for Fv 44 Bjånesbakken i Sokndal kommune. Foreliggende ingeniørgeologiske rapport til byggeplan er utarbeidet av Lene Eldevik. 1.2 GRUNNUNDERSØKELSER Tidligere undersøkelser Det er fra tidligere planfase ikke utført geologisk kartlegging/undersøkelser Undersøkelser Geologiske undersøkelser er utført til byggeplan. Ingeniørgeologisk feltundersøkelse ble gjennomført av ingeniørgeologene Lene Eldevik og Mari Kristina Holthe-Seim. Berggrunnen er godt blottlagt i dagens bergskråning, hvor målinger og observasjoner er gjort. Grunnlagsdata: - Berggrunnskart, 1: , NGU, Side 4 av 17

6 - Kvartærgeologisk kart 1: NGU, - C-tegninger, datert Tverrprofil tegninger, datert BESKRIVELSE AV SKJÆRINGEN PROFIL Den nye traséen er blitt lagt 5 10 meter inn i terrenget. Terrenget er preget av en grovblokkig ur av usikker mektighet, løsmasser og enkelte bergblotninger. Det ble observert 4 områder med fjellblotninger under befaringen, hvor det vil bli bergskjæringer av ulik høyde. Det er også indikert bergskjæringer i andre områder, men her er det bare observert ur. Grøftebredden vil bli ca. 3-4 meter. Tabell 1 viser en oversikt over observert fjell og ur/løsmasser: Tabell 1: Situasjonsbeskrivelse for den aktuelle strekningen. Profil til-fra Lengde Type Kommentar (m) Fast fjell Bergkjæring, maksimal høyde 5 meter Usikkerhet fast fjell/blokk UR/løsmasser Fast fjell Bergkjæring, maksimal høyde 6 meter UR/løsmaser Fast fjell Bergkjæring, maksimal høyde 20 meter UR/løsmasser Fast fjell, med noe UR/løsmasse i forkant UR/løsmasser Fra p er det en naturlig skråning som vil bli berørt. Deretter er det noe ur/løsmasser i forkant, naturlig skråning like bak, mulig man må sprenge foten av denne. 1.4 GEOTEKNISK KATEGORI I henhold til NS-EN :2004+NA:2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler og NS-EN :2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver er konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 2 for hele strekningen. Kontrollklasse er satt til Normal (N) kontroll. Skjema for valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse og kontrollform er vist på side 2 i rapporten. 1.5 INGENIØRGEOLOGISK KOMPETANSE I BYGGEFASEN Ingeniørgeologisk kompetanse i byggefasen er viktig for kunne tilstrebe god oppfølging av sprengnings- og sikrings-arbeidene. Side 5 av 17

7 Ansvarlig ingeniørgeolog skal utnevnes før anleggsstart. Denne personen må ha relevant erfaring og utdanning, samt inneha minimum 1 års relevant erfaring fra oppfølging av sprengningsarbeider. Personer som utfører geologisk kartlegging langs sprengte bergskjæringer, samt gjennomfører vurdering av permanentsikring må inneha følgende innsikt/kompetanse: - Erfaring med geologisk kartlegging, og beskrivelse av bergmassekvaliteter. - Erfaring med og kjennskap til relevante metoder for bergsikring. - God kunnskap om innholdet i ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan/byggeplan, samt utførte grunnundersøkelser. - God kunnskap om innholdet i håndbok Kjennskap til prosjektets risiko og sårbarhetsanalyse. 2 GENERELL GEOLOGI 2.1 KVARTÆRGEOLOGI I kvartærgeologisk kart fra NGU [1] er det beskrevet tynn morene over store deler av strekningen. Tykkelsen på avsetningen er normalt mindre enn 0,5 meter. Se figur 2. Under befaringen ble det observert grovblokkig ur på store deler av strekningen, se figur 3 og 4. Blokkene har en størrelse som varierer fra mindre enn 1 m 3 til opp mot 60 m 3. Mektigheten til uren er usikker. Uren er godt mosebelagt. Bredden på uren, fra dagens veglinje til fast fjell, varierer stort sett fra ca. 15 til 100 meter på det meste. Se tegning 3. Figur 2: Kvartærgeologisk kart hentet fra NGU kartdatabase på nett. Side 6 av 17

8 Figur 3: Viser den mosegrodde uren ved ca. profil Figur 4: Viser den grovblokkede uren ved ca. profil Side 7 av 17

9 2.2 BERGGRUNNEN GENERELT Fra berggrunnskartet utarbeidet av NGU [2] er det to hovedbergarter langs traseèn, se figur 5. Den lilla bergarten lengst vest er beskrevet som en Charnockitt til anortositt, stedvis omdannet. Den oransje bergarten lengst øst er beskrevet som en anortositt. Figur 5: Geologisk berggrunnskart hentet fra NGU kartdatabase på nett. 2.3 SKIFRIGHET OG OPPSPREKKING Det er hovedsakelig 3 sprekkesett som går igjen i de eksisterende bergskjæringene, i tillegg til sporadiske sprekker, se figur 6 og 7. I tillegg opptrer det stedvis et horisontalt sprekkesett. 1) Dette sprekkesettet har glideplan ut mot veien. I enkelte partier er sprekkene delvis åpne. Dette har en strøk/fall verdi på /65-75 mot nord. Det vil si at sprekkesettet har en orientering tilnærmet vest, med et moderat fall mot nord. Sprekkeavstanden varierer hovedsakelig fra 10 cm til 1 meter. 2) Dette sprekkesettet er tilnærmet vertikalt. Det har en strøk/fall verdi på / Fallet har varierende retning både mot sørøst og nordvest, men heller oftest mot sørøst Det vil si at dette sprekkesettet har en orientering tilnærmet nord-nordøst, med et forholdsvis steilt fall. Sprekkeavstanden er hovedsakelig 1 2 meter, men den kan være større i enkelte områder. 3) Dette sprekkesettet er tilnærmet vertikalt. Det har en strøk/fall verdi på / Fallet har varierende retning både mot sørvest og nordøst, men heller oftest mot nordøst. Det vil si at dette sprekkesettet har en orientering tilnærmet nordvest, med et steilt fall. Sprekkeavstanden varierer fra 0,5 1,5 meter. 4) Dette spekkesettet opptrer bare stedvis. Det har en strøk/fall verdi på /20-40 mot sørvest. Det vil si at dette sprekkesettet har en orientering tilnærmet øst, med fall inn i bergskjæringen. Sprekkeavstanden er omtrent 1 meter. Side 8 av 17

10 1 3 2 Figur 6: Bergskjæring opp mot 20 meter, profil Viser de tre hovedsprekkesettene Figur 7: Sprekkerose for bergskjæringene. Retningen til bergskjæringen er vist med rød linje. Side 9 av 17

11 2.4 SVAKHETSSONER Svakhetssonene i berggrunnen sees vanligvis som lineamenter eller markerte søkk eller daler i terrenget. Det ble ikke oppdaget svakhetssoner i dagens bergskjæringer som vil påvirke stabiliteten til de planlagte bergskjæringene. Men det ble oppdaget åpne sprekker i enkelte bergskjæringer som kan påvirke stabiliteten. Disse vil ble nærmere omtalt i avsnitt VANNFORHOLD Befaringen ble utført under våte forhold. Den naturlige skråningen stiger enkelte steder videre oppover i terrenget etter utsprengt profil. Dette kan føre til at overflate vann renner ned på skjæringsflaten og ned i sprekkene. Dette kan føre til problemer med vann i driftsperioden i form av is, sprekkeutvidelse og utvasking av løsmasser. 4 INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER 4.1 BERGMASSEKVALITET Hovedbergartene langs bergskjæringene er en stedvis omdannet Charnockitt til anortositt. Berget er hovedsakelig lite til middels oppsprukket. Det er hovedsakelig 3 sprekkesystemer som går igjen i bergskjæringene, i tillegg til sporadiske sprekker. Det er stor avstand mellom sprekkene, 0,5 2 meter. Dette fører til at bergskjæringene danner et stor blokkig mønster. Det er stor sannsynlighet for at disse blir gjeldene i de planlagte bergskjæringene. Det ene sprekkesettet (1) kan utgjøre potensielle glideplan ut mot veien. Det er derfor viktig å sikre skjæringen med forbolter før sprenging, og permanentsikre flak/blokker uten stabiliserende fot for å unngå utglidninger i driftsfasen. Bergskjæringene vil bli sikret med rensk, sporadisk bolting og eventuelt partier med nett. Bergskjæring ca. profil Den planlagte bergskjæringen vil bli ca. 5 meter høy. Dagens bergskjæring står i dag usikret, noe som indikerer et stabilt berg. Bergarten er lite til moderat oppsprukket. I denne skjæringen er det horisontale sprekkesettet observert, det kan sammen med de andre hovedsprekkene danne avløsningsblokker uten stabiliserende fot. Sikringsomfanget vil være begrenset til rensk og bolt. Figur 8: Viser eksisterende bergskjæring ca. profil Side 10 av 17

12 Bergskjæring ca. profil Den planlagte bergskjæringen vil bli 6 meter høy, med en naturlig skråning som fortsett oppover. Den naturlige skråningen inkludert sprengt bergskjæring vil derfor bli m høy i starten av dette partiet. Dagens bergskjæring står i dag usikret, noe som indikerer et stabilt berg. Bergarten er moderat oppsprukket. I denne bergskjæringen er det et tydelig sprekkesett (sprekkesett 1) med stor spekkeavstand som danner avløsningsblokker med glideplan ut mot veien, se figur 9. Sprekkene er delvis åpne. Noe som påvirker stabiliteten negativt. I tillegg opptrer det horisontale sprekkesettet (sprekkesett 4), som kan være med å danne ustabile blokker. Det anbefales å sikre bergskjæringen med 6 meter lange forbolter før sprenging, og deretter sikre med 6 meter lange fult innstøpt bolter som permanentsikring for å hindre utglidning både i anleggsfasen og i driftsfasen. Det er også viktig å sikre den naturlige skråningen. Figur 9: Viser tydelig hvordan sprekkesett 1 kan danne potensielle avløsningsblokker ved sprenging. Side 11 av 17

13 Bergskjæring ca. profil Denne bergskjæringen vil bli opp mot 20 meter høy, profil Gjennomsnittshøyden er ca. 10 meter. Dagens bergskjæring står i dag usikret, og framstår som stabil. Bergarten er lite til moderat oppsprukket, og det er sprekkesett 1 som er det mest dominerende. Men på grunn av høyden må det forventes økt sikringsmengde i form av rensk, bolt og muligens nett. Den må også sprenges i flere pallhøyder, se avsnitt 4.2. Figur 10: Viser eksisterende skjæring ca. profil Side 12 av 17

14 Bergskjæring/bergskråning ca. profil Denne bergskjæringen vil bli 5 meter høy, men terrenget vil stige videre oppover. Den naturlige skråningen inkludert sprengt bergskjæring vil derfor bli m høy i dette partiet. Den naturlige skåringen er usikret. Bergarten er moderat oppsprukket, med sprekkesett 1 som det mest dominerende. Det er viktig at den naturlige skråningen blir sikret med rensk og bolt både før og etter sprengningsarbeidet. Figur 11: Viser eksisterende skjæring ca. profil Ur Terrenget er preget av en grovblokkig ur langs hele strekningen, bortsett fra områdene med bergskjæringer som er beskrevet ovenfor. Uren er godt mosebelagt, noe som tyder på stabilitet. Helningen på terrenget i området med ur er estimert etter dataprogrammet Rocfall, den ble estimert til å variere fra Dette indikerer at blokkene vil ligge stabilt. Det kan være avvik fra estimert helning til faktiske forhold. Uren må mest sannsynlig fjernes over store deler av strekningen helt inn til fast fjell, evt. så må det bygges mur. Det anbefales at uren blir vurdert av en fagkyndig geotekniker. Det anbefales også at det blir fortatt refraksjonsseismikk langs uren for å indikere mektigheten. Fjellskråning Den naturlige fjellskråningen ligger omkring meter fra ny trasé. Det antas at de 3 4 hovedsprekkesettene danner ustabile blokker med manglene fot i den naturlige fjellskråningen også. Det må derfor påberegnes sikring av skåningen i form av rensk og bolting av enkeltblokker. Steinsprangnett kan heller ikke utelukkes. Dette gjelder spesielt der den naturlige skåningen er tett opp mot ny veg. En ny vurdering av behovet for sikring må vurderes i anleggsfasen. Side 13 av 17

15 4.2 SPRENGNINGSOPPLEGG I dette kapitlet gis det informasjon og anbefalinger om sprengingsopplegg basert på informasjon på dette stadiet. Nedenfor følger utdrag fra Håndbok 018 Vegbygging [4] som omhandler dette temaet. Kapittel 22 Skråninger og skjæring i berg. 221 Generelt. «Sprengningsmetode, salvestørrelse, pallhøyder, skråningsvinkel, sikringsmetoder og omfang må planlegges og prosjekteres ut fra de geologiske forutsetninger på stedet. De endelige beslutninger knyttet til utsprengning og sikring tas underveis i byggefasen basert på kontinuerlig geologisk kartlegging og stabilitetsanalyser.» Det er viktig å utføre sprenging som kontursprenging i henhold til prosesskoden (Hb 025), prosess og God kontursprengning vil redusere skadene på det gjenstående berget og dermed redusere behovet for rensk og sikring. Ved etablering av ny bergskjæring vil sprekkesett 1(se avsnitt 2.3) falle ut mot vegen, og utgjør dermed potensielle glideplan. Her det viktig å ikke sprenge vekke den stabiliserende foten, men prøve å følge sprekkemønsteret ved sprenging, evt. forbolte. Ved sprenging av den 20 meter høye bergskjæringen ved ca. profil anbefales det å ta ut skjæringen i to pallhøyder. Det anbefales at pallhøydene blir meter, med en permanent hylle på 3 5 meter. 4.3 SIKRINGSARBEIDE Vurderingen av nødvendig sikring av bergskjæringene er utført etter retningslinjer i håndbok 018 som sier at sikringsnivået bør legges slik at man unngår rensk og annen sikring de første 20 årene. Rensk Det må fjernes vegetasjonsmasser, blokk og trær minst 2 meter innenfor teoretisk skjæringskant. Bergskjæringene må også være rensket, utført som maskinell og spettrensk, før annen sikring monteres. I områder hvor naturlige skråninger ligger like inntil ny trasé, bør skråningen rensker og muligens boltes stedvis. Dette gjelder også ved naturlig overliggende berg ovenfor planlagte bergskråninger. Sikringsbolter Det forventes at enkeltblokker må sikres i bergskjæringene. Nøyaktig plassering av bolter må vurderes i anleggsfasen. Antall bolter per meter kan anslåes ut fra høyden på bergskjæringen: m høyde: 1 bolt per 3. meter m høyde: 1 2 bolt per meter For å sikre god stabilitet i skjæringene anbefales det å forbolte langs toppen av skjæringskanten, ansett 1 meter utenfor endelig skjæringsvegg. Opplegg for forbolting tilpasses på stedet etter at skjæringstopp er avdekket. Dette gjelder skjæringer som blir høyere enn 10 meter. Side 14 av 17

16 Steinsprangnett Omfanget av steinsprangnett må vurderes i anleggsfasen etter ferdigstillelse av grøft og veg. I de eksisterende bergskjæringene er det ikke behov for nett. Isnett Befaringen ble utført vinterstid under våte forhold, og det ble da oppdaget en del vann i skjæringene. Det er ikke registrert problemer med is på dagens veg (skrednett.no), og området er preget av milde vintre. Omfanget av isnett bør vurderes igjen etter at de utsprengte bergskjæringen har vært utsatt for kalde forhold. Isnett kan derfor ikke utelukkes. Tabell 2 gir en oversikt over antatt forbruk av de ulike sikringstypene: Tabell 2: Antatt sikringsmengder fordelt på type Type sikring Mengde Forbolt, 6 8 m lang, Ø32, gyst 50 stk 3 m bolt, Ø20 mm, gyst 100 stk 4 m bolt, Ø20 mm, gyst 50 stk 6 m bolt, Ø32 mm, gyst 50 stk Steinsprangnett 200 m 2 Isnett 200 m RYSTELSESKRAV OG BYGNINGSBESIKTIGELSE GENERELT For å unngå skade på byggverk beregnes rystelseskrav angitt som toppverdi av vertikal frekvensveid svingehastighet, målt i mm/s. Veiledende grenseverdier for vertikal frekvensveid svingehastighet beregnes ut i fra NS8141 [6]. Bygninger som kan bli påvirket av sprengningsarbeidet skal besiktiges før anleggsarbeidet starter. Dette gjelder for bygninger som ligger innenfor 100 m fra sprengingsstedet hvis det er fundamentert på løsmasser, og innenfor 50 m hvis det er fundamentert på berg. De berørte bygningene bør også få fastsatt rystelseskrav. For en bolig fundamentert på berg vil rystelseskravet typisk ligge mellom 15 og 30 mm/s. Bergskjæringen befinner seg i et område utenfor tettbebygd strøk, men det er boligområdet som ligger langs en parallell sideveg til prosjektet. Her er det 7 bygninger som bør bli besiktiget og følges opp under anleggsfasen. De aktuelle bygningene er markert innenfor en rød stiplet linje i figur 12. Side 15 av 17

17 Figur 12: Bygninger som vil bli berørt av sprengningsarbeidet og derfor bør bli besiktiget befinner seg innenfor den røde stiplete sirkelen. 5 FORSLAG TIL VIDERE UNDERSØKELSER Geoteknisk kompetanse Det anbefales at en geotekniker tar en vurdering på uren. Refraksjonsseismikk Det bør utføres refraksjonsseismikk i de partiene med bred ur hvor mektigheten av uren er usikker. Dette gjelder stort sett i 3 lange partier; ca. profil , ca. profil og ca. profil Tilstandsvurdering av bygg/installasjoner med hensyn til rystelseskrav fra sprengningen Det anbefales utført tilstandsvurdering av fundamenteringsforhold og tilstand til bygg/installasjoner langs en sone på 100 meter til hver side for traséen hvor det skal utføres sprengningsarbeid. Beregning av rystelsekrav langs traséen Fra registreringsarbeidet må det fastsettes rystelseskrav langs traséen i henhold til NS 8141, Vibrasjoner og støt. Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggvirksomhet, byggverk og trafikk. Del 1: Virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt fra spenning på byggverk, inkludert tunneler og bergrom. Forslag til måleprogram og plassering av rystelsesmålere må utarbeides. 6 SHA (HMS) FORHOLD Det er ikke påvist spesielle forhold som skulle fravike fra konvensjonell sprenging av bergskjæringer. Risikovurderinger og sikker-jobb-analyse vil være viktig å gjennomføre før arbeidet med bergskjæringene starter. Side 16 av 17

18 7 REFERANSER / EKSISTERENDE INFORMASJON 1. Norges Geologiske Undersøkelse: Kvartærgeologisk kart fra NGU.no 2. Norges Geologiske Undersøkelse: Berggrunnskart fra NGU.no 3. Skrednett.no 4. Statens vegevesen (2011): Veibygging. Håndbok Statens vegvesen (2007): Prosesskode 1. Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter. Håndbok NS 8141:2012, Vibrasjoner og støt.veiledende grenseverdier for bygge- og anleggvirksomhet, byggverk og trafikk. Del 1: Virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt fra spenning på byggverk, inkludert tunneler og bergrom. 7. Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. 8. Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. Side 17 av 17

19 Tegning 01

20 Tegning 01 Bergskjæring Ur, løsmasser og partier med store blokker, kan være fast fjell i området Bergskjæring Ur og løsmasse Bergskjæring Bergskjæring

21 Tegning 01 Område med ur og løsmasser Bergskjæring

22

23

24