Fra idé til bane Hvordan realiseres prosjekter?

Transkript

1 Fra idé til bane Hvordan realiseres prosjekter? Michael Andersen Brendås - Strategi Øst, Jernbaneverket

2 Jernbanen som samfunnsbygger Mange byer eksisterer pga. jernbanen Bedre togtilbud gir økt attraktivitet og befolkningsvekst, bidrar til regionforstørring Jernbanen kan være katalysator for knutepunktutvikling hvis: God arealplanleggingen og transportplanlegging i bunn Det er arealpress og investeringsvilje Godt nok togtilbud Stoppmønster er riktig Togtilbud og stoppmønster avhengig av tetthet Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune,2015

3

4 Standarder endrer seg Endringer i jernbanetekniske krav Økt trafikk krever økt kapasitet i nettet Mating til knutepunkter istedenfor parallelle bussruter Svingen hp, Njål Svingheim, Jernbaneverket, 2015 Sentrale stasjoner framfor «melkeramper», slik at hastighet øker mens flatedekning blir dårligere Dobbeltsporutbygging i Moss og Rygge, Åpent møte i Moss , Jernbaneverket

5 Knutepunktutvikling Areal- og transportplan Buskerudbyen , Buskerudbyen, 2013

6 Er vi i takt med omverden? Asker og Bærum Budstikke, Halden Arbeiderblad,

7 Hvilken rolle kan jernbanen fylle? Jernbanen har stiv linjeføring Stor hastighet er utfordrende i byer Krevende å kombinere godstrafikk med raske og hyppige persontog Kan politikernes ønske om kort reisetid og hyppige stopp forenes? Mulighetsstudie, utbyggingskonsepter for intercitystrekningen Østfoldbanen, Jernbaneverket,2011

8 Reisehastighet og stoppmønster Snitthastighet som følge av avstand mellom stopp

9 Reisehastighet og stoppmønster Mulighetsstudie, utbyggingskonsepter for intercitystrekningen Østfoldbanen, Jernbaneverket,2011

10 Hvem initierer prosjekter? Samfunnets krav til modernisering og utvikling Rutemodell 2012 foreslått av NSB Gardermobanen: flyplassen måte ha effektiv tilbringertjeneste Utbygging Vestfoldbanen: JBV hadde planer som var modne nok til at disse raskt kunne igangsettes Jensrud kryssingsspor: anbefalt etablert av JBV og forankret i etatens godsstrategi Åpning av ny infrastruktur eller utvikling av trafikktilbud nødvendiggjør ofte utbedringer andre steder

11

12 Hva er Nasjonal Transportplan? Stortingets samferdselspolitikk for perioden Verktøy for prioritering av tiltak/prosjekter innen bygging, vedlikehold og drift av statlig infrastruktur, kjøp av transporttjenester mm. Rulleres hvert fjerde år, den neste for , vil gjelde for 12 år Tredelt (4/2/6 år), med krav til ulik detaljering og prosjektstatus Omtale av alle prosjekter større enn 750 mill. kr, og som foreslås startet opp i perioden Ikke bindende, men behandles og legges fram som stortingsmelding. Vedtas ikke Hva som bygges bestemmes av årlige bevilgninger (Statsbudsjettet), men NTP gir større forutsigbarhet

13 Hva må til for å få prosjekter med i NTP? Første periode (4 år) krever: Godkjent kommunedelplan eller statlig reguleringsplan Kostnader med usikkerhetsmargin innenfor +/- 20 % Kan gjøres unntak, men må begrunnes særskilt Andre periode krever: Gjennomført KVU med tilhørende KS1 for prosjekter over 750 mill. kr Minimum teknisk grunnlag for øvrige prosjekter Kostnadsestimat med usikkerhetsmargin +/- 40 %

14 Perspektivanalysen Nullvekstmålet for personbiltrafikk viktig premiss for utviklingen av jernbanenettet Satsing på persontransport Økt avgangshyppighet i storbyområdene, regionalt og lokalt Utbygging av dobbeltspor rundt de store byene Bymiljøavtaler Stamnett for kollektivtransport i byene Utvikle regionale knutepunkt Sikre konsentrert og fremtidsrettet arealbruk Tilbudsforbedringer for godstransport

15 Handlingsprogrammet Tar føringer og prioriteringer fra NTP og beskriver hvordan JBV vil iverksette foreslått tiltak En detaljering av NTP Periodisering av kostnader Også rom til å løfte fram mindre prosjekter

16 Utredninger Jernbaneverket produserer en rekke større og mindre utredninger Kartlegger fremtidige behov eller muligheter for nye løsninger Resultater eller ideer fra en utredning kan være grunnlag for videre utredninger, men er i hovedsak grunnlag for videre planlegging Varierende teknisk karakter og tidshorisont Kan initieres internt, men også på forespørsel fra Samferdselsdepartementet

17 Kvalitetssikringsprosessen Etablert i 2004 av Finansdepartementet for å kvalitetssikre store, statlige investeringer Skal sikre helhetlig utvikling av transportnettet og bedre styring av ressursbruken Alle statlige investeringer over 750 mill. kr skal gjennomgå prosessen* Cocept-programmet, NTNU * Investeringer gjort av SDØE og statlige foretak/aksjeselskap er unntatt, samt oppgraderingsprosjekter og aksjeinvesteringer

18 KS1-prosessen BESLUTNING BESLUTN. OM KS1 KVU KS 1 NEI JA KOMMUNEDEL PLAN REGULERINGS- PLAN KS 2 BYGGE PLAN ANLEGG

19 KVU-metodikken KVU (konseptvalgutredning) skal inneholde: Behovsanalyse Strategikapittel (mål for prosjektet) Overordnede krav Mulighetsstudie (hvilke konsepter er mulige) Alternativanalyse Føringer for forprosjektfasen (strategi for gjennomføring) Forutsetter involvering av ulike interessenter, typisk gjennom verksteder Må være konsistent og transparent Måloppnåelse og samfunnsøkonomiske beregninger sentralt i alternativanalysen KVU gjennomgår ekstern høring og KS1. Disse tre utgjør regjeringens grunnlag for valg av konsept/videre prosess. Intercitystrekningene, Kvalitetssikring av beslutningsgrunnlag for konseptvalg (KS1), Dovre Group/TØI,2013

20 Utvikling av konsepter Firetrinnsprinsippet: 1. Tiltak som kan påvirke transportbehovet og valg av transportmiddel 2. Tiltak som gir mer effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur og kjøretøy 3. Begrensede utbyggingstiltak 4. Større ombygginger eller ny trasé For jernbane gjerne fokus på trinn 3 og 4 Veileder 11, Konseptvalg og detaljeringsgrad, Finansdepartementet,2010

21 Skisserte konsepter på verksted for Grenlandsbanen KVU-verksted Grenlandsbanen, Jernbaneverket,2015

22 Justerte konsepter til analyse for IC Nedre Glomma Mulighetsstudie, utbyggingskonsepter for intercitystrekningen Østfoldbanen, Jernbaneverket,2011

23 Planlegging etter PBL Planlegging, Statens Vegvesen, 2013 Kommunene fungerer som planmyndighet, bortsett fra ved statlige planer Planlegging, Statens Vegvesen, 2013

24 Planlegging etter PBL Der en ikke kan vente at planlegging fører til et resultat som kan godtas av staten kan statlig arealplan benyttes: PBL 6-4: «Når gjennomføringen av viktige statlige eller regionale utbyggings-, anleggseller vernetiltak gjør det nødvendig, eller når andre hensyn tilsier det, kan departementet henstille til vedkommende kommune om å utarbeide arealdel til kommuneplan eller reguleringsplan etter lovens kapittel 11 og 12. På samme vilkår kan departementet selv utarbeide og vedta slik plan. Departementet trer da inn i myndigheten til kommunestyret. Vedkommende kommune plikter å gi departementet nødvendig bistand i arbeidet.» Omtales ofte i forkant av planlegging på konfliktfylte prosjekter, men benyttes sjelden For jernbane sist brukt for Gardermobanen (arealplan) og Follobanen (planprogram) Benyttes nå for fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16

25 Planlegging i Jernbaneverket UPB-prosess (Utredning, Planlegging, Bygging) Tilpasset planlegging etter PBL, men trinnene er ikke nødvendigvis synkrone Internt overføres prosjekter mellom avdelinger for hvert enkelt steg Økt grad av detaljering fram mot bygging, økt behov for praktisk kompetanse Det er mulig å ta snarveier i de offentlige planprosessene, men dette vil gi økt risiko

26 Hvor raskt realiseres prosjekter? Avhenger av politisk prioriteringer, men også prosjektenes planstatus, gjennomførbarhet og behov Prioriteringer kan endres under planleggingen Ringeriksbanen: først presentert i 1894 vedtatt av Stortinget i 1992 (uten finansiering) byggestart 2019? Kryssingsspor for gods prioritert i NTP , omdisponert til rutemodell 2012 IC-prosjektet ble etablert etter leveranse av KVU IC i 2012, utbygging begynner i 2018 Dobbeltsporplanlegging pågått siden 80-tallet Hva skjer underveis i planleggingen? Historien bak Grenlandsbanen, Jernbaneverket, 2015

27 Follobanen Pris tidlig 90-tall: ca. 750 mill. kr Pris 2016: ca. 22 mrd. kr Hvorfor? Jernbanetunnel i Gamlebyen i Oslo, Jernbaneverket,1998 Gardermoprosjektet, Tilbringersystem jernbane, NSB, 1992

28 Follobanen Forutsetninger endres Opprinnelig planlagt Oslo S Hauketo Ski Deretter Oslo S Rosenholm Ski i to etapper Så Oslo S Kolbotn Vevelstad Ski Forbikjøringsspor Ås? TBM eller konvensjonell drivemetode? Bryndiagonal? Follobanen gjennom Gamle Oslo og Klypen? Bare gjennom Klypen? Jernbaneverket.no, 2009 Jernbaneverket.no, Konsekvensutredning for Follobanen, 2011

29 Follobanen Planlegging og bygging av Follobanen, Jernbaneverket, 2009 Endret til statlig planprogram med KU, der trasé skulle fastsettes KU lagt ut på høring april 2011 Ulike RP til høring juni mars RP Oslo godkjent september 2013

30 Jernbaneverket, 03/ Follobanen

31 IC fra idé til anlegg Ulike utredninger på deler av IC-strekningene utført siden slutten av 80-tallet KVU fullført i 2012 Planlegging for de første strekningene igangsatt 2014 Bygging av første strekning starter i 2018

32 Hva styrer gjennomføringstiden? Forprosjekt (teknisk planarbeid) tar gjerne minst to år De offentlige planprosessene, til utarbeidelse og behandling av planer Prosjektets tekniske kompleksitet Nærføring til annen infrastruktur? Komplisert anleggsfase? Konfliktnivå Hvordan er grunnforholdene? Har prosjektet høy tunnelandel? Har en tilgjengelig kompetanse? Hilde Lillejord, Jernbaneverket, 2012

33 Hva kan forsinke prosjekter? Finansiering, bevilgende myndighet kan prioritere andre tiltak Innsigelser, megling, behandling i departement Behov for mer tid til planlegging for å gjøre prosjekt modent til bygging Manglende ressurser internt, hos rådgivere eller hos leverandører Manglende bevilgninger Makt og (distrikts)politikk Uforutsette forhold Med flere Øystein Grue, Jernbaneverket, 2013

34 Hovedentreprise: Den tradisjonelle entrepriseformen på utbyggingsprosjekter Entrepriseformer Gjerne ulike entrepriser for grunnarbeider, strøm, jernbaneteknikk og tele Godt kjent i markedet Gjerne mindre rom for fleksibilitet under anleggsfasen, både teknisk og mtp. gjennomføring Byggherre står for prosjektering KS2 Rapport, Prosjekt: Ulriken Jernbanetunnel, Holte Consulting, 2012

35 Entrepriseformer Totalentreprise: Større ansvar for entreprenør, inkl. prosjektering Grad av usikkerhet kan gi økt risiko og pris? Gir rom for forenklinger? Mindre behov for oppfølging og avklaringer mellom byggherrre og entreprenør Byggherre havner ikke i skvis mellom entreprenør og prosjekterende På store utbyggingsprosjekter foreløpig kun benyttet på Follobanen Benyttes allerede på flere «mindre» byggeprosjekter (omformere, renovering av bygg) Illustrasjon: Follobaneprosjektet, Jernbaneverket

36 Hvor treffsikre er estimatene? Kostnader estimeres for ulike elementer basert på tidligere prosjekter Skyldes økte kostnader uflaks? Noen prosjekter «vokser» Prosjekter endrer seg underveis Undervurdering av risiko? For dårlig kartlegging under prosjektering? Eksterne krav som dukker opp sent i planleggingen Endrede spesifikasjoner Aftenposten,

37 Hvor treffsikre er estimatene? Bergens Tidende, Slik skal vi drive oss forbi løsmassene ved Snekkestad, Jernbaneverket.no, Bygg.no,

38 Takk for oppmerksomheten! Mulighetsstudie, utbyggingskonsepter for intercitystrekningen Østfoldbanen, Jernbaneverket,2011