åpen - nyskapende - samhandlende Budsjett 2018 Handlings- og økonomiplan

Transkript

1 åpen - nyskapende - samhandlende Budsjett 2018 Handlings- og økonomiplan

2 Innhold 1 Innledning og oppsummering Innledning «Helse i alt vi gjør» - helsefremmende lokalsamfunn Økonomiske forhold Tjenesteproduksjon i tall Befolkningsutvikling og prognoser Kommuneplanens samfunnsdel hovedmål Kommuneplanens samfunnsdel Overordnede økonomiske rammebetingelser Driftsbudsjettet Rammebetingelser og handlingsrom Handlingsrom som følge av endringer i overordnede poster Handlingsrom som følge av endringer innenfor rammeområdene Handlingsrom oppsummert Forslag til prioriteringer Hovedoversikt driftsbudsjett Investering og finansiering Investering i anleggsmidler Investering i andeler og utlån Finansiering av investeringene Gjeldsutvikling Forutsetninger som er lagt til grunn for budsjettet Eiendomsskatt, gebyrer og egenbetaling Oppvekst og kultur Felles utfordringer, mål og strategier for området Nasjonale føringer Overordnet mål innen oppvekst Overordnede strategier innenfor oppvekstområdet Tiltak Forslag til driftsbudsjett for rammeområdet Forslag til investeringsbudsjett for området Barnehage Informasjon om barnehagetilbudet Utfordringer Skoler Informasjon Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

3 5.5.2 Utfordringer Barne- og familietjenesten Informasjon Utfordringer Kultur Informasjon Utfordringer Helse og velferd Felles utfordringer, mål og strategier for området Nasjonale føringer Overordnet mål innen helse/velferd Overordnede strategier innenfor helse og velferd Tiltak under organisasjonsutvikling og bruk av teknologi Tiltak tidlig innsats og mestring Tiltak samhandling Tiltak kvalitet og kompetanseutvikling Forslag til driftsbudsjett for rammeområdet Forslag til investeringsbudsjett for området Tekniske tjenester Felles utfordringer, mål og strategier for området Nasjonale føringer Overordnet mål innen tekniske tjenester Overordnede strategier Tiltak Forslag til driftsbudsjett for rammeområdet Forslag til investeringsbudsjett for området Eiendomsservice Felles utfordringer, mål og strategier for området Informasjon om området Overordnet mål i samfunnsdelen Overordnet strategier for Eiendomsservice Utfordringer Tiltak Forslag til driftsbudsjett for rammeområdet Kirkelig fellesråd Utfordringer, mål og strategier for området Informasjon om området Utfordringer

4 9.2 Forslag til driftsbudsjett for rammeområdet Forslag til investeringsbudsjett for området Folkevalgte, kontrollutvalg og revisjon Informasjon om området Forslag til driftsbudsjett for rammeområdet Rådmannen mm Felles utfordringer, mål og strategier for området Informasjon om området Nasjonale føringer statsbudsjettet Mål - Kommuneplanens samfunnsdel Tiltak Forslag til driftsbudsjett for rammeområdet Forslag til investeringsbudsjett for området Hovedoversikter Hovedoversikter drift Driftsbudsjett Hovedoversikt skjema 1A Hovedoversikt skjema 1B Hovedoversikter investering Budsjettskjema 2A Budsjettskjema 2B Oversikt over mindre investeringer og selvkostområdene (vann og avløp) Mindre investeringer Oversikt over selvkost investeringer (vann og avløp),

5 Del 1 Overordnede forutsetninger 4

6 1 Innledning og oppsummering 1.1 Innledning Rådmannen legger med dette frem forslag til budsjett 2018 og handlingsog økonomiplan Utgangspunktet for budsjettforslaget er signaler om økonomiske rammer fra staten og egne lokale vurderinger og forutsetninger. Disse rammebetingelsene sammen med politiske vedtak og overordnede planer, legger føringer for den kommunale tjenesteproduksjonen i de fire neste årene. Kommunestyret i Malvik har nylig vedtatt kommuneplanens samfunnsdel med åtte hovedmål som gir retningen for kommunens utvikling de neste 12 år. Denne planen er derfor en overordnet føring for både budsjettet og økonomiplanen. Nettopp i et slik langsiktig perspektiv står Malvik kommune overfor betydelige utfordringer spesielt innenfor helse- og velferdsområdet med en kraftig vekst blant de eldste eldre. Dette vil stille krav til økt kapasitet, økonomiske rammer og organisatoriske grep og nytenkning blant annet gjennom bruk av ny teknologi. Rådmannen vurderer at det er essensielt å legge til rette for mest mulig stabilitet i tjenesteproduksjonen. Det vil være uheldig om kvalitet og nivå fluktuerer for mye. Samtidig må det hele tiden være oppmerksomhet på forbedring og utvikling. Økonomisk styring og kontroll er fundamentet for videre utvikling av kommunen vår. Bare gjennom god styring kan vi rette innsatsen og ressursene mot utvikling av tjenestetilbudet. styre har vært tydelig på en forventning om helhetlig og langsiktig økonomisk styring. Kommunestyret har også uttrykt et ønske om en større sikkerhet i budsjettet for å kunne håndtere uforutsette og ekstraordinære kostnader. Rådmannen har vektlagt økonomisk kontroll i sitt forslag til budsjett 2018/ handlings- og økonomiplan Gjennom et langsiktig og krevende omstillingsarbeid har hele organisasjonen bidratt til at den økonomiske situasjonen har utviklet seg i riktig retning. Uten god dialog med tillitsvalgte og ansatte hadde ikke dette vært mulig. Også mer utenforliggende forhold har bidratt til dette. Situasjonen ved inngangen til 2018 er at vi igjen har fått etablert en viss bufferkapasitet gjennom at disposisjonsfondet fikk tilført store deler av overskuddet fra Rådmannen foreslår at fondet skal bygges videre opp. Samtidig indikerer utviklingen hittil at det gjennomgående er god økonomisk kontroll og oversikt. Samlet er dette et godt utgangspunkt for videre utvikling av kommunen. De senere år er det realisert betydelige investeringer i kommunale formålsbygg i kommunen, og ved årsskiftet 2017/18 åpner ny ungdomsskole i Hommelvik. Dette er viktige forutsetninger for at 5

7 tjenestene til innbyggerne skal bli best mulig. Innenfor det økonomiske opplegget foreslår rådmannen blant annet at det skal investeres i ny ungdomsskole på Vikhammer med ferdigstillelse i Det foreslås også å gjennomføre betydelige investeringer innenfor vannforsyningen noe som er helt nødvendig for både å sikre innbyggernes tilførsel og også legge til rette for videre næringsutvikling. Rådmannens vurderer at forslag til budsjett 2018 og økonomiplan , representerer et godt utgangspunkt for videre utvikling og tilbud av det kommunale tjenestetilbudet samtidig som behovet for økonomisk styring og kontroll ivaretas. I 2018 vil kommunestyret vedta en revidert kommuneplanens arealdel. En slik revisjon er en stor prosess der innbyggere, private næringsaktører, andre offentlige myndigheter og regionen er involvert. Denne planen skal og vil gi rammene for hvordan vi skal anvende våre arealer slik at næringsliv, innbyggere, folkehelse, miljø og naturmangfold blir ivaretatt. Til neste år skal også sentrumsplanen for Vikhammer behandles av kommunestyret. Det vil være et meget viktig dokument som skal sørge for utvikling av Vikhammer som et levende og fremtidsrettet sentrum i denne vest-delen av kommunen. «Helse i alt vi gjør» - helsefremmende lokalsamfunn Program for folkehelsearbeid i kommunene er en 10-årig satsning fra Regjeringen som skal bidra til en langsiktig styrking av kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Dette berører tema som bl.a. arealplanlegging, klima, miljø, bolig og infrastruktur, næringsliv og tilgang på arbeidsplasser samt sosiale nettverk. For å forhindre ensomhet og inaktivitet er det viktig at lokalsamfunnet blir tilrettelagt slik at alle i størst mulig grad skal kunne utnytte sine ressurser, og gis mulighet til å leve selvstendige og aktive liv i fellesskap med andre. Dette vil igjen bidra til mestring, god livskvalitet og økt deltagelse. Innsats for å hindre utenforskap vurderes særskilt viktig. Dette gjelder spesielt tiltak overfor barn og unge, og det dreier seg om økt innsats innenfor psykisk helse og rus Denne satsningen er i tråd med mål 1 i Kommuneplanens samfunnsdel «er en pådriver i helhetlig og framtidsrettet samfunnsplanlegging» og krever en langsiktig og helhetlig innsats på tvers av sektorer og nivå. Økonomiske forhold Det budsjetteres med driftsinntekter i 2018 på 1 milliard kroner. Dette skal finansiere driftsutgifter på 940 millioner kroner og netto kapitalutgifter og bruk av bundne fond på 56 millioner kroner. Det 6

8 gjenstår da fire millioner kroner som er kommunens netto driftsresultat 1 for Dette beløpet foreslås brukt til å finansiere investeringer. Budsjettet for 2018 er i all hovedsak en videreføring av det vedtatte aktivitetsnivået fra I tillegg følges politiske vedtak opp, som for eksempel satsing på helsesøstre, heltidsproblematikken, styrket vedlikeholdsbudsjett og ikke minst styrket økonomisk stabilitet. Tjenesteproduksjon i tall For å sammenlikne kommunenes tjenesteproduksjon er det etablert flere metoder. Kommunebarometeret har en årlig rangering av kommunene ut fra data om økonomi, tjenestetilbud og kvalitetsindikatorer. Kommunenes sentralforbund (KS) har utarbeidet et sammenlikningsgrunnlag der utgiftene per innbygger blir korrigert for ulikheter innenfor pensjon og for ulikt utgiftsbehov i kommunene. I tabellene nedenfor vises en analyse basert på metoden fra KS. Denne viser utviklingen i Malvik de tre siste år, og sammenlikner oss med kommuner som er i nærheten og som ikke er så ulik Malvik i størrelse hadde 2763 kroner mindre i inntekter per innbygger i 2016 sammenliknet med landsgjennomsnittet, og har derfor mindre til disposisjon for tjenesteproduksjon. Figur 1 viser at kommunen innen de fleste områder bruker mindre ressurser på tjenesteproduksjon enn landsgjennomsnittet. Innenfor inntektssystemet tjenesteområder brukte i sum 3506 kroner per innbygger mindre enn landsgjennomsnittet. Det var en viktig årsak til at kommunen fikk et godt resultat i Kommunen har spesielt lav ressursbruk innenfor skole og pleie og omsorg. I 2016 gikk ressursinnsatsen ned på de fleste områder sammenliknet med Dette har sammenheng med omstillingsprosessen kommunen har vært igjennom. Likevel er ikke tjenestetilbudet på vesentlig lavere nivå enn i Korrigert for bruk av bundne fond 7

9 Kroner per innbygger Figur 1 Ressursbruk kroner per innbygger, korrigert for forskjeller i utgiftsbehov. Avvik fra landsgjennomsnitet(=0) Sammenliknet med store kommuner i vår nærhet har Malvik en litt annen kostnadsprofil. Alle kommunene benytter mindre midler til tjenesteproduksjon enn landsgjennomsnittet. Malvik benytter relativt sett mer midler til pleie og omsorg og til kommunehelse enn de andre kommunene. Innenfor skole, barnehage og barnevern er det motsatt, og Malvik har lavere ressursbruk der enn i de andre kommunene. Figur 2 Sammenlikning av ressursbruk korrigert for utgiftsbehov. Avvik fra landsgjennomsnittet(=0) i kroner per innbygger 8

10 Disse tallene sier ikke noe direkte om kvaliteten på tjenesten. Det kan være mange årsaker til at Malvik benytter mindre ressurser innenfor enkelte områder enn andre kommuner, uten at det går på bekostning av kvaliteten. har en forholdsvis effektiv skole- og barnehagestruktur som gjør kostnadene lave, uten at kvaliteten på tilbudet som ytes blir lavt. Dette gjelder særlig innenfor skoleområdet, der data fra kommunebarometeret viser at Malvik ligger betydelig bedre an enn de andre kommunene. Befolkningsutvikling og prognoser Ved inngangen til 2017 var det innbyggere i. I de siste befolkningsprognosene som er utarbeidet anslås befolkningstallet i Malvik å være i overkant av personer i Tross usikkerhet i disse prognosene gir de en indikasjon på retningen i utviklingen, og er et viktig grunnlag for å planlegge for å dekke fremtidens tjenestebehov. Tabell 1 Befolkningsutvikling. Prognose 1) frem til Antall per 1.1 Aldersgruppe år år år år år år år Sum ) Kilde prognose: Kompas TR2017_20B, Trondheim kommune, byplankontoret Prognosen viser en svak/flat utvikling blant de minste barna i planperioden. Deretter prognostiseres en ganske markant og jevn vekst i gruppen 1-5 år, noe som medfører at barnehagekapasiteten kan bli utfordret. Elevtallet på barnetrinnet vil øke i planperioden, men rådmannen vurderer at den samlede skolekapasiteten er tilstrekkelig til å dekke veksten. Imidlertid er ikke kapasiteten ved Hommelvik skole tilstrekkelig til å ta imot veksten, og derfor er det besluttet å flyttet en paviljong fra Hommelvik ungdomsskole, slik at nødvendig kapasitet for midlertidig å møte behovet i perioden etableres. Antallet elever i ungdomsskolen vil falle de nærmeste årene, for deretter stige noe igjen. Vedtatt skolestruktur og kapasitet vil dekke behovet langt frem i tid. Barnehage og skole er nærmere omtalt i kapittel 5. 9

11 Antall år 1-5 år 6-12 år år Figur 3 Befolkningsutvikling for aldersgruppene 0-15 år. Endring fra 2017 Figuren under viser antatt utvikling blant de eldste aldersgruppene. Det er de eldste eldre som har størst behov for kommunale pleie- og omsorgstjenester. Befolkningen over 80 år vil vokse betydelig i et 12-års perspektiv, noe som vil være utfordrende både i forhold til kapasitet og organisering. Det vises til nærmere omtale i kapittel Antall Figur 4 Befolkningsutvikling for aldersgruppene 67 år. Endring fra

12 2 Kommuneplanens samfunnsdel hovedmål 2.1 Kommuneplanens samfunnsdel Kommunestyret vedtok i møte den 2. oktober 2017, sak 54/17 kommuneplanens samfunnsdel. Planen er et resultat av politiske temamøter, medvirkningsmøter for innbyggere og ulike interessegrupper våren 2017 og deretter høringsinnspill fram til september Kommuneplanens samfunnsdel gir grunnlag for tydelig og helhetlig planlegging for bærekraftig samfunnsutvikling og er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging. Kommuneplanens samfunnsdel er videre et grunnlag for sektorenes/tjenesteområdenes planer og prioritering av tiltak i økonomiplanperioden. Årsbudsjettet og økonomiplanen representerer dermed handlingsdelen til kommuneplanen. Den nylig vedtatte planen har åtte hovedmål som vi gjengir under her, sammen med en forkortet beskrivelse av delmålene til hvert hovedmål. Mål 1: er en pådriver i helhetlig og framtidsrettet samfunnsplanlegging. Delmålene handler bl.a. om samfunnssikkerhet og beredskap, langsiktig og helsefremmende arealplanlegging for å ta vare på natur- og energiressursene våre, redusert bilbruk og samarbeid med nabokommunene. Mål 2: Vi er en attraktiv kommune for næringsutvikling og boligbygging gjennom et aktivt regionalt samspill. Delmålene handler bl.a. om samarbeid med kommunene i Trondheimsregionen ved utvikling av regionale næringsområder, utvikling av kunnskapsnæring i tilknytning til Hommelvik, Sveberg og Vikhammer, styrking av kollektivknutepunkt og tilrettelegging for et mangfold i boligbyggingen. Mål 3: Vi skal kunne velge å leve sunt. Det understrekes at folkehelse innebærer innsats langt ut over det som dreier seg om helsetjenester, og i stor grad handler om andre samfunnsforhold og faktorer som påvirker innbyggernes levekår og helse. Delmålene handler bl.a. om tiltak for å fremme inkludering, utjevne 11

13 sosiale helseforskjeller og fremme en aktiv livsstil. Mål 4: Vi opplever trygghet, tilhørighet og mulighet for samhandling, utvikling og innbyggermedvirkning. Delmålene handler bl.a. om å legge til rette for gode møteplasser, gjerne på tvers av generasjoner og med blanding av organiserte og uorganiserte aktiviteter. Lag og organisasjoner og frivillig innsats er sentrale samarbeidspartnere. Gjennom dialog skal vi utvikle felles forståelse og aksept for innhold, kvalitet og omfang på kommunens ytelser. Mål 5: Vi har gode betingelser for livslang læring og mestring. Det framheves at enkeltmennesket må ha mulighet for deltakelse, mestring og positive opplevelser gjennom hele livsløpet. Delmålene handler bl.a. om å sikre et sammenhengende tjenestetilbud med spesiell oppmerksomhet på overgangsfaser, og at vi skal legge vekt på tidlig innsats. Mål 6: Vi har et variert og aktivt kulturliv. Det er vesentlig at vi videreutvikler det mangfoldige kulturlivet i kommunen for at alle innbyggerne skal ha mulighet for deltakelse, mestring, positive opplevelser og rekreasjon. Vi skal etablere nettverk og samarbeid med kulturinstitusjoner utenfor kommunegrensen, og vi skal bidra til at det frivillige arbeidet får gode vilkår. Det er viktig å samordne møtearenaer/fysiske arenaer for sambruk. Mål 7: Vi er kjent for et sterkt jordvern, god miljøkvalitet og naturmangfold. Kommunen har en avgjørende rolle i å ta vare på mangfoldet av arter og økosystemer. Delmålene handler bl.a. om å benytte miljøeffektive og klimavennlige løsninger, å bidra til å redusere klimagassutslipp og å ta hensyn til truede og sårbare arter. Det skal utarbeides en klima- og miljøplan med forpliktende målsetting om kutt i utslipp av klimagasser. Mål 8: er en profesjonell og utviklingsrettet organisasjon. For å følge opp mål og delmål i samfunnsdelen, er det avgjørende at organisasjonen videreutvikler seg fortløpende. Verdiene «Åpen, Nyskapende og Samhandlende» er fundamentet i organisasjonen. Delmålene handler bl.a. om god styring av aktiviteten for å oppnå økonomisk handlingsrom, verdibasert ledelse, digitalisering og heltidskultur med vektlegging på tjenestekvalitet. Kommunen skal også 12

14 arbeide aktivt med HMS-arbeid, både for egne ansatte og i rollen som byggherre. Under gjennomgangen av de enkelte rammeområdene nedenfor, trekkes både relevante hovedmål og tilhørende prioriterte delmål fra kommuneplanens samfunnsdel frem og kobles mot prioriterte tiltak i perioden. Slik tydeliggjøres sammenhengen mellom kommuneplanens 12 årige mål og forslag til prioriteringer i den fireårige handlings- og økonomiplanen, jf. bildet under. 13

15 3 Overordnede økonomiske rammebetingelser Rådmannen sin hovedprioritering er å følge opp politiske vedtak. Dette innebærer i stor grad å legge til rette for å sikre en langsiktig økonomisk balanse der man ikke forbruker mer ressurser enn kommunen blir tilført. I dette kapitlet beskrives forhold som påvirker driftsbudsjettet, både forhold som kan påvirker med lokale valg, og forhold som er utenfor kommunens kontroll. Videre beskrives forslag til investeringer og finansiering av dette. 3.1 Driftsbudsjettet Rammebetingelser og handlingsrom Handlingsrommet kommunen forventes å få i 2018 og i , baseres på de forutsetningene som legges til grunn. Det er lagt en rekke forutsetninger knyttet til rentenivå, vekst i lønner og priser, pensjonsforhold, vekst i inntekter, avdragsprofil og befolkningsvekst som påvirker kommunens handlingsrom. Det redegjøres for disse forutsetningene i avsnitt 3.3. I dette vises effektene av de forutsetningene som er lagt til grunn. Handlingsrom som følge av endringer i overordnede poster I dette avsnittet beskrives endringer i de sentrale inntektene og de finansielle postene. Dette gir et økende handlingsrom i perioden, som skal bidra til å finansiere kommunens tjenesteproduksjon Tabell 2 Endring i overordnede inntekter og finanser. Tall i millioner kroner kroner Skatt på inntekt og formue -365,6-374,0-379,4-384,8-390,1 Ordinært rammetilskudd -336,7-332,8-334,8-343,8-352,9 Skatt på eiendom -32,3-32,2-31,9-31,5-31,2 Andre generelle statstilskudd -32,6-31,3-31,3-31,5-31,7 Sum frie disponible inntekter -767,1-770,3-777,3-791,7-806,0 Renteinntekter og utbytte -12,5-13,2-13,2-13,2-13,2 Renteutgifter 40,4 32,4 30,8 35,3 38,5 Avdrag på lån 32,8 31,0 29,6 32,8 38,1 Netto finansutgifter 60,7 50,2 47,3 54,9 63,4 Netto avsetninger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Overført til investeringsregnskapet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum overordnet forhold -706,4-720,1-730,1-736,8-742,5 Handlingsrom overordnede poster 0,0-13,7-23,7-30,3-36,1 14

16 Tabell 2 er utarbeidet med grunnlag i gjeldende økonomiplan og de prinsipper som ligger til grunn der. Det betyr blant annet at minimumsavdrag ligger til grunn for nedbetaling av lån, ingen overføring til å finansiere investeringsregnskapet og ingen endring i promillesatsen for eiendomsskatt. Anslag på frie inntekter og kapitalsiden er oppdatert. Basert på disse forutsetningene øker handlingsrommet med 13,7 millioner kroner neste år. Videre øker handlingsrommet hvert år, i hovedsak basert på en forutsetning om årlig vekst i de frie inntektene og befolkningsvekst. Rammetilskudd og skatt på inntekt og formue Hoveddelen av kommunens inntekter kommer fra rammetilskudd og skatt på inntekt og formue. Disse inntektene blir kalt for frie inntekter, ettersom de kan disponeres fritt til de formål kommunestyret bestemmer. I Regjeringens forslag til statsbudsjett er det foreslått en vekst i de frie inntektene på til sammen 3,6 milliarder kroner. Regjeringen begrunner 0,7 milliarder kroner av veksten knyttet til følgende tiltak: 300 millioner kroner av veksten med opptrappingsplanen på rusfeltet. 200 millioner kroner med tidlig innsats i barnehage og skole 200 millioner kroner med forebyggende tiltak for barn, unge og familier. I budsjettforslaget er dette fulgt opp med styrkning av bemanning innenfor rus og psykiatri. Barnehagene styrkes i henhold til ny norm for bemanning. I tillegg er det innarbeidet økte ressurser til barnehagene for å dekke kostnader for kjøp av plasser til barn med spesielle behov. Forebygging for barn, unge og familier følges opp gjennom konkret styrkning av helsesøstertjenesten. Basert på veksten i frie inntekter vil vil få 706,8 millioner kroner i Dette er en reell vekst på 0,6 prosent sammenliknet med budsjettet for Den beskjedne realveksten har sammenheng med rammetilskuddet, og utjevning av utgiftsbehovet. Rammetilskuddet anslås til 332,6 millioner kroner, som er en reell nedgang på 1,2 prosent. Ved oppdatering av kriterier som inngår for å bestemme kommunenes utgiftsbehov, er Malvik beregnet å ha 97,04 prosent av utgiftsbehovet til en gjennomsnittskommune. Dette er en reduksjon i utgiftsbehovet på 0,38 prosentpoeng. Denne endringen fører til at Malvik må bidra med 2,7 millioner kroner mer i utjevningsordningen til kommuner som har et høyere utgiftsbehov. I tillegg har den gjennomsnittlige befolkningsveksten de tre siste årene vært noe svakere enn før. Dermed mister Malvik kommune veksttilskuddet på 1,9 millioner kroner. Skatteinngangen anslås til 373,9 millioner kroner, og er en reell vekst på 2,3 prosent sammenliknet med budsjettet for Regjeringen foreslår ingen endringer i det kommunale skattøret. Veksten har sammenheng 15

17 med anslått nominell lønnsvekst på 3 prosent, sysselsettingsvekst samt oppdatert anslag for skatteinngangen i Malvik for Skatt på eiendom Eiendomsskatten forutsettes videreført med dagens satser og beregningsgrunnlag. Reelt sett reduseres verdien av eiendomsskatten, ettersom det er forutsatt at inntekten øker med antatt volumendring på om lag 2 prosent, mens kommunens pris- og lønnsvekst er estimert til 2,6 prosent. I fireårsperioden betyr det at verdien av eiendomsskatten svekkes med over en million kroner. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett foreslått visse endringer i eiendomsskatteregimet. Hvis disse endringene blir vedtatt vil det føre til et inntektsbortfall for. Rådmannen har ikke hatt mulighet for å gjøre noen nærmere analyse av konsekvensene, men vil komme tilbake til kommunestyret med informasjon dersom dette blir vedtatt. Andre generelle statstilskudd Tilskudd til flyktninger fra staten og rentekompensasjonsordningene er budsjettert her, og utgjør 31,3 millioner kroner i Det er en nedgang på 1,3 millioner kroner, noe som i hovedsak har sammenheng med mindre bosetting av flyktninger. Dette er et usikkert estimat, og inntektene kan bli enda lavere. I så fall må utgiftene reduseres tilsvarende. Rådmannen vil komme tilbake til dette i tertialrapportene for Netto finansutgifter Totalt forventes netto finansutgifter å bli redusert med 10,5 millioner kroner sammenliknet med budsjettet for Dette har sammenheng med at gjeldsnivået og rentenivået er lavere enn det som ble lagt til grunn i vedtatt budsjett. Dette fører til lavere rente- og avdragsutgifter. Inntekter på rente og utbytte forventes å øke som følge av antatt økt utbytte fra Trønderenergi og noe økte renteinntekter fra startlån. Handlingsrom som følge av endringer innenfor rammeområdene Innenfor rammeområdene skjer det hvert år en del endringer som budsjettet må ta høyde for, og som rådmannen i mindre grad kan påvirke. Hvordan dette påvirker handlingsrommet beskrives i dette avsnittet. Tabell 3 Utgiftsendring rammeområder. Tall i millioner kroner kroner Pensjonskostnader 0,0 2,6 5,0 8,5 Befolkningsvekst 4,3 8,7 16,8 22,6 Oppfølging politiske vedtak 4,6 1,9 0,6-0,6 Konsekvensjusteringer -0,9-0,9-0,9-0,9 Sum -8,6-8,1-8,6-8,1 16

18 Pensjonskostnader Det forventes ingen reelle endringer i pensjonskostnaden for for forventes kostnadene å øke som følge av økte amortiseringskostnader av tidligere års premieavvik. Det vil si at kommunen i stadig større grad må kostnadsføre pensjonsutgifter som tidligere er innbetalt til pensjonskassene, men som ennå ikke er kostnadsført i regnskapet. Befolkningsvekst Anslag for kostnad knyttet til å videreføre tjenestetilbudet til flere innbyggere er beregnet å koste 3,8 millioner kroner. I tillegg gir vekst i befolkningen økt bruk av arealer. For å videreføre dagens standard på kommunens forvalting, drift og vedlikehold av arealer, må det også legges inn midler når disse arealene øker. Dette er beregnet å koste 0,5 millioner kroner i Oppfølging politiske vedtak Lokale politiske vedtak; Kommunestyret ønsket å styrke helsesøstertjenesten med en stilling hvert år i perioden Rådmannen legger nå opp til å ansette tre årsverk allerede i Dette finansieres med å styrke området med 0,7 millioner kroner, i tillegg vil kommunen motta midler som bidrar med finansiering. Det er lagt et generelt årlig effektiviseringskrav på alle områder på 0,2 prosent av netto driftsutgifter. I tillegg er det lagt inn ekstra krav om innsparing knyttet til innkjøp av strøm. Dette gir en samlet gevinst på 2,8 millioner kroner, tilsvarende 0,4 prosent av driftsutgiftene. Rådmannen foreslår en bevilgning på 0,2 millioner kroner til heltidsprosjekt og en opptrapping av lærlingeordningen. Det er lagt til rette for å øke antall lærlinger til 20 kontrakter innen Dette vil koste 0,45 millioner kroner i 2018, økende til 0,7 millioner kroner Kommunestyret har bedt om at vedlikeholdet styrkes, og det er lagt inn styrkning av vedlikeholdet på 3,4 millioner kroner som skal gå til boliger, Hommelvik idrettsbygg og separering av overvann og kloakk i rådhusområdet. Det er ikke funnet rom for å videreføre denne styrkningen i Sentrale politiske vedtak; På nasjonalt nivå er det foreslått nye normer for bemanning på barnehage. Rådmannen har tatt utgangspunkt i at dette blir vedtatt, og legger inn 1,3 millioner kroner i økte midler til barnehageområdet i 2018, økende til 3,3 millioner kroner på helårsbasis. Dette er om lag to millioner kroner mer enn det kommunen får finansiert over rammetilskuddet. 17

19 Regjeringen har i forslag til statsbudsjett foreslått en reell økning i barnehagekontingenten på fire prosent. Dette gir et trekk i rammetilskuddet til Malvik med 0,9 millioner kroner. Rådmannen foreslår å øke kontingenten i Malvik tilsvarende, men den beregnede merinntekten dette gir er kun 0,6 millioner kroner. Kommunen taper dermed 0,3 millioner kroner på forslaget. I statsbudsjettet for 2018 er det også foreslått å øke beløpsgrensen for innslagspunktet for når kommunene får dekket merkostnader for ressurskrevende tjenester. Innslagspunktet foreslås hevet reelt med kroner, og dette er beregnet å gi kommunen en mindreinntekt på 0,56 millioner kroner. Stortinget har vedtatt at kommunene får vigselsmyndighet fra Via rammerammetilskuddet får Malvik en økning på kroner for å ivareta dette ansvaret. Det er usikkert hvor mye det vil koste å ivareta dette ansvaret. Rådmannen har på usikkert grunnlag lagt inn kroner hvert år. Konsekvensjusteringer Med konsekvensjusteringer menes effekter i som følge av den vedtatte økonomiplanen for For eksempel vil avsatte midler for å avvikle stortingsvalget i 2017 opphøre i I 2019 må det igjen settes av midler for å avholde kommunevalg. Årets lønnsoppgjør ble om lag tre millioner kroner rimeligere enn avsatt på lønnsreserven. Denne effekten gir mindre utgifter i I budsjettet for 2017 ble det også vedtatt en rekke bevilgninger som ikke skulle videreføres til Dette gjelder vedlikehold av ytre Malvik samfunnshus, prosjektledelse ARESAM og skanning eiendomsarkivet. Handlingsrom oppsummert Ved å sette sammen tabell 2 og tabell 3 framkommer det samlede handlingsrommet til kommunen i perioden Tabell 4 Handlingsrom Tall i millioner kroner kroner Endring handlingsrom overordnede forhold -13,7-23,7-30,3-36,1 Endring i driftsrammer -0,6 4,1 12,9 21,4 Sum handlingsrom -14,3-19,5-17,5-14,7 Handlingsrommet er på litt over 14 millioner kroner i 2018, og øker noe året etterpå, for deretter å bli noe redusert de siste årene. Forslag til prioriteringer Basert på handlingsrommet beskrevet i tabell 4 har rådmannen foretatt en rekke prioriteringer. Prioriteringene tar utgangspunkt i politiske føringer 18

20 som er gjort i vedtak i budsjettet for , og i vedtak som er gjort i Tabell 5 Forslag til prioriteringer. Tall i millioner kroner kroner Tiltak for sikring av økonomisk stabilitet 10,1 14,0 12,3 9,5 Rådgiverkompetanse/personvernombud 0,7 0,9 0,9 0,9 Økte IT- kostnader, klarspråk og engangstiltak rådmannen 1,6 0,4 0,4 0,4 Skoleadministrativt system 0,5 Kjøp av plasser i private barnehager 2,0 1,0 1,0 1,0 Diverse innenfor helse og velferd 4,3 4,3 4,3 4,3 Fullføring sentrumsplan og skanning eiendomsarkiv 0,4 0,3 Omdisponering befolkningsvekst helse- og velferd -3,1 Utskrivningsklare pasienter -0,7 Innsparing strøm -1,4-1,4-1,4-1,4 Sum rådmannens forslag til prioriteringer 14,3 19,5 17,5 14,7 Tiltak for sikring av økonomisk stabilitet Det er en hovedprioritering å sikre økonomisk stabilitet i. God og langsiktig økonomisk styring vil være en forutsetning for stabil tjenesteproduksjon over tid. Hensikten er å unngå at svingninger i økonomien må finansieres med endringer i tjenesteproduksjonen, men at det er rom for å håndtere svingninger på et overordnet nivå. Dette innebærer blant annet å øke netto driftsresultatet til et nivå som på sikt gir en langsiktig bærekraftig økonomi. I perioden er målsettingen å budsjettere med et netto driftsresultat på 0,7 prosent. På lengre sikt må resultatet økes ytterligere. Dette vil gi rom for at kommunen kan finansiere større andel av investeringene med egenkapital, og dermed redusere gjeldsveksten. I tillegg foreslår rådmannen å innføre en ny avdragsprofil. Dette innebærer at kommunen går bort fra minimumsordningen som i dag tilsier at lån blir nedbetalt på rundt 35 år, til å ha en gjennomsnittlig avdragstid på 30 år. Dette gir en raskere nedbygging av kommunens gjeld. I tillegg foreslås det å utnytte det lave rentenivået til å betale ned ekstraordinære avdrag. Når rentenivået øker betaler kommunen mindre i ekstraordinære avdrag. Dette vil gi en mer stabil økonomi der konsekvensene av en renteøkning blir minimale. Rådmannen foreslår også å innføre byggelånsrente som belaster kommunens byggeprosjekter. Dette vil gi incentiver til raskere framdrift, og i tillegg gi en riktigere kostnadsbilde av hva investeringene faktisk koster. Det vil også føre til at kommunen ikke subsidierer vann- og avløpsområdet ved de store utbyggingene kommunen står ovenfor. 19

21 Styrking av saksbehandlerkapasitet/ personvernombud har liten rådgiverkapasitet. Det er også behov for å bruke noen midler knyttet til ny funksjon som personvernombud. For å ivareta dette foreslås rådmannsområdet styrket med 0,7 millioner kroner i Økte IT-kostnader, engangstiltak rådmannen og klarspråk Som følge av nye datasystemer øker driftskostnadene til lisenser og drift med 0,25 millioner kroner. Rådmannen ønsker å benytte en del engangsmidler til blant annet, oppgradering av møterom og kantina i rådhuset, anskaffelse av innkjøpssystem, oppdatering av brosjyremateriell, satsing på digitalisering og lederutvikling. Videre settes det av midler til satsingsområdet «klar språk» med kroner hvert år. Skoleadministrativt system - Tieto education Tieto er leverandør av programvare og digitale tjenester. Tieto education er en helhetlig digital løsning for oppvekst. Løsningen inneholder, i tillegg til skoleadministrativt system, ulike apper for elever, lærere, ledelse og foresatte med enkel tilgang til data på ulike nivå. Etableringskostnad for dette systemet er lagt inn i driftsbudsjettet. Kjøp av plasser i private barnehager Kommunen må kjøpe en del plasser i andre kommuner til barn med spesielle behov. Kostnaden for dette er anslått til om lag 2 millioner kroner, og kan på usikkert grunnlag reduseres med om lag 1 million kroner i Styrking innenfor helse og velferd Innenfor rammeområdet helse og velferd foreslås det flere økninger knyttet til å forsterkning av tilbudet. I tillegg er det anslått en økt kostnad knyttet til en dom om likebehandling av avlastere som jobber på oppdragsbasis med kommunalt ansatte. Dette er anslått til å gi merutgifter på 0,5 millioner kroner. Fullføring sentrumsplan Vikhammer og skanning eiendomsarkiv Sentrumsplanen for Vikhammer er ikke ferdig, og det vil fortsatt være behov for å kjøpe konsulenttjenester for å utarbeide denne i Heller ikke skanning av eiendomsarkiv ble gjennomført i 2017, men planlegges nå gjennomført i 2018/2019. Finansiering innenfor rammeområdene Rådmannen foreslår at midler til dekning av merkostnader for befolkningsvekst innenfor helse og velferd, blir disponert til nødvendige forsterkninger av eksisterende tilbud. Videre redusere kostnadene for utskrivningsklare pasienter i Det legges også til grunn reduserte strømkostnader som følge av reduserte strømpriser. 20

22 Hovedoversikt driftsbudsjett Basert på handlingsrommet og rådmannens forslag til prioriteringer gir hovedoversikten for drift et bilde av den økonomiske statusen for kommunen. Tabell 6 Hovedoversikt drift 2. Tall i millioner kroner kroner. Inntekter er oppført med negativt beløp Driftsinntekter: Brukerbetalinger -38,0-46,4-50,5-55,8 Andre salgs- og leieinntekter -75,5-75,5-75,5-75,5 Overføringer med krav til motytelse -116,2-116,2-116,2-116,2 Rammetilskudd -332,9-334,8-343,8-352,9 Andre statlige overføringer -31,4-31,4-31,4-31,4 Skatt på inntekt og formue -374,0-379,4-384,8-390,1 Eiendomsskatt -32,2-31,9-31,5-31,2 Sum driftsinntekter , , , ,5 Driftsutgifter: Lønnsutgifter 485,3 492,4 498,5 503,4 Sosiale utgifter 133,0 135,6 138,0 141,5 Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon 128,6 125,2 125,2 125,2 Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon 150,7 150,5 150,2 150,2 Overføringer 50,7 50,5 50,5 50,5 Fordelte utgifter -8,2-8,2-8,2-8,2 Sum driftsutgifter 939,9 946,0 954,1 962,5 Brutto driftsresultat 60,6 69,8 79,9 90,9 Finansinntekter -14,3-15,2-15,2-17,2 Finansutgifter 33,5 34,8 43,5 52,4 Avdrag 38,7 45,1 45,5 48,6 Resultat eksterne finanstransaksjoner 58,1 64,8 73,9 83,9 Netto driftsresultat -2,5-5,0-6,0-7,0 Bruk av bundne fond -1,5 Overført til investeringsregnskapet 4,0 5,0 6,0 7,0 Regnskapsmessig mer (+) /mindreforbruk (-) Tabellen viser at netto driftsresultat er på 2,5 millioner kroner i Resultatet er påvirket av at noen utgifter finansieres med bruk av bundne fond i Korrigert for dette er netto driftsresultat på fire millioner kroner. Dette foreslås overført til investeringsregnskapet til finansiering av investeringer. 2 Budsjettet for 2018 er produsert fra budsjettsystemet i Visma og detaljert på kontonivå. Tallene i planperioden baseres på analyser gjort i regneark på overordnet nivå. 21

23 Avdragene er på 38,7 millioner kroner, og tilsvarer en gjennomsnittlig avdragstid på noe under 30 år. Dermed legges det opp til en raskere nedbetaling av kommunens gjeld enn før. 3.2 Investering og finansiering Investering i anleggsmidler I dette avsnittet beskrives rådmannens forslag til investeringer i Det er viktig å være oppmerksom på at de fleste investeringene er inkludert merverdiavgift. Dette i motsetning til tidligere, da investeringene ble presentert uten merverdiavgift. De eneste investeringene som står oppført uten merverdiavgift er investeringer som skal finansieres med gebyrer for vann, avløp og renovasjon (VAR-investeringer). Disse investeringene føres med bakgrunn i et annet lovverk for merverdiavgift. Tabell 7 Investering i anleggsmidler. Tall i millioner kroner og inklusive 3 mva kroner Sandfjæra barnehage 0,8 Vikhammer barnehage 2,5 60,0 Hommelvik ungdomsskole 54,5 Vikhammer ungdomsskole 20,0 107,5 100,0 Ombygging Sveberg skole 6,9 Vegbelysning, oppgradering til LED-lys 2,5 1,9 Måleskap gatelys 2,3 2,3 Veg Sveberg Hommelvik, 1 etappe 1,9 20,6 18,8 Fortau/gangvei Dalabakken og Snurruvegen 4,4 2,1 Svebergmarka 3. etappe 13,1 6,3 Svebergmarka 4. etappe 13,1 13,1 6,9 Datautstyr generelt, inkl. digitalisering skole 5,0 5,0 3,1 3,1 Velferdsteknologi 3,8 Kulvert/overgang jernbane 10,0 Mindre investeringer 10,3 6,3 5,8 5,1 Vann, avløp selvkost 4 104,1 86,9 187,8 135,5 Sum investering i anleggsmidler 242,0 291,2 330,4 169,4 Det foreslås å benytte 242 millioner kroner i 2018 til investeringer i ulike anleggsmidler. Samlet sett planlegges det investeringer for over 1 milliard kroner i fireårsperioden. Det vil kreve mye av organisasjonen å gjennomføre investeringer i et så stort omfang, og rådmannen vil ha et særskilt oppmerksomhet på framdrift av investeringene. 3 Selvkost er eksklusive mva. 4 Investeringer i dette omfanget vil få effekt på gebyrnivået. Rådmannen vil komme tilbake til det i egen sak om gebyrregulativet. 22

24 En detaljert beskrivelse av investeringsprosjektene finnes under rammeområdene. Investering i andeler og utlån Husbankens startlån bidrar til å sikre boliger til personer som ellers ville ha slitt med å komme inn i boligmarkedet. I de siste årene har det vært bevilget 50 millioner kroner, og rådmannen foreslår å videreføre dette nivået. betaler årlig et egenkapitalinnskudd til kommunal landspensjonskasse (KLP). Egenkapitalinnskuddet skal sikre en videreføring av pensjonskassens risikobærende evne. Innskuddet finansieres med bruk av ubundet investeringsfond Finansiering av investeringene Tabell 8 finansiering av investeringer. Tall i millioner kroner kroner Investering i anleggsmidler 242,0 291,2 330, Utlån 50,0 50,0 50,0 50,0 Kjøp av andeler 2,3 2,4 2,5 2,6 Avdrag lån 19,0 21,0 23,0 25,0 Årets finansieringsbehov 313,3 365,6 405,9 246,5 Finansiert slik: Avsetninger -2,3-2,4-2,5 98,0 Bruk av lånemidler, kommunekassefinansiert -32,1-96,7-87,5 Bruk av lånemidler, selvkost -104,1-86,9-187,8-135,5 Bruk av lånemidler, startlån -50,0-50,0-50,0-50,0 Salg av anleggsmidler -74,0-65,0-22,0-121,0 Tilskudd til investeringer -1,8 Kompensasjon for merverdiavgift -26,0-38,0-27,0-6,0 Mottatte avdrag på utlån -19,0-21,0-23,0-25,0 Overført fra driftsregnskapet -4,0-5,0-6,0-7,0 Sum finansiering -313,3-365,0-405,8-246,5 Investeringene innenfor vann og avløp finansieres 100 prosent med bruk av lån. Øvrige investeringer finansieres i hovedsak med kompensasjon for merverdiavgift, lån og salg av tomter. En del av inntektene fra salg av tomter settes av til ubundet investeringsfond i slutten av perioden. Disse midlene kan benyttes fritt til nye investeringer, men bør gå til å finansiere vegutbygging knyttet til rekkefølgekrav i forbindelse med utbygging av Svebergområdet. I tillegg legges det opp til at kommunens netto driftsresultat benyttes til å finansiere investeringer. 23

25 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Låneopptak Salg Momskompensasjon Egenkapital og tilskudd 5,8 5,0 6,0 7,0 6,0 26,0 38,0 27,0 74,0 32,1 65,0 95,6 0 % Figur 5 Finansiering av investeringer som belaster kommunekassen Som figur 5 viser legges det opp til at investeringene som skal belastes kommunens frie inntekter i relativt liten grad lånefinansieres. Dette har sammenheng med at de forventede inntektene fra salg av tomter på Sveberg bidrar til å finansiere en stor del av kommunens investeringer. Gjeldsutvikling Et viktig element for en økonomi i langsiktig balanse er at gjelden over tid ikke øker mer enn inntektene. I figur 6 er det en vekst i gjelden, men den er i hovedsak knyttet til investeringer som blir finansiert med vann- og avløpsgebyrer. Den øvrige gjelden forventes å vokse med i gjennomsnitt 3,6 prosent hvert år. Dette er på linje med forventet vekst i kommunens inntekter. 22,0 87,5 121,0 24

26 1 800, , , , ,00 800,00 408,00 498,46 568,69 737,54 600,00 400,00 200,00-717,00 724,94 796,33 857, Lån finansiert med frie inntekter Lån finansiert med eksterne inntekter Figur 6 Gjeldsutvikling, beløp i millioner kroner. Løpende priser 3.3 Forutsetninger som er lagt til grunn for budsjettet Lønns- og prisendringer Det legges til grunn en lønnsvekst på 3,0 prosent. Prisveksten anslås til 1,8 prosent. Det gir en kommunal deflator på 2,6 prosent for Det er ikke lagt inn økte kostnader til pensjon i Kostnadene forventes å øke i Kostnaden for lønnsoppgjøret 2018 er beregnet ut fra dette, og budsjetteres under rådmannen med 6,4 millioner kroner i I tillegg er det satt av 4,1 millioner kroner for å finansiere helårsvirkningen av lokale oppgjør i forhandlingskapittel 3, 4 og 5 fra 2017-oppgjøret. Dette vil bli fordelt til tjenesteområdene så snart oppgjøret er klart. Alle rammeområdene har fått økte rammer for å håndtere prisveksten. Renteforutsetninger Renteforutsetningene er basert på rentebanen til Norges bank. Rentebanen tilsier økte renter i løpet av 2019, men på grunn av faste lån i kommunens portefølje forventes ikke den gjennomsnittlige renten å øke før i 2020 og Tabell 9 Renteforutsetninger i prosent Rente på innskudd 1,4 1,5 1,9 2,3 Gjennomsnittlig rente på lån 2,2 2,2 2,6 3,0 25

27 Anslag på renteinntektene baserer seg på en gjennomsnittlig likviditet på 200 millioner kroner. Renteutgiftene baseres på gjennomsnittlig rente på lån og den gjeldsutviklingen som er beskrevet i figur 6 Vekst i frie inntekter Det er lagt til grunn inntekstvekst i 2018 i tråd med føringene i regjeringens forslag til statsbudsjett. Veksten i 2018 er beregnet ut fra et skatteanslag i 2017 på 365 millioner kroner. I perioden legges det til grunn en reell inntektsvekst på 1,25 prosent hvert år. 26

28 4 Eiendomsskatt, gebyrer og egenbetaling Eiendomsskatt Kommunestyret vedtok en sats på 4 promille fra og med budsjettåret Eiendomsskatteinntektene anslås til 32,2 millioner kroner med denne promillesatsen. Rådmannen foreslår ikke å øke promillesatsen i Regler og betalingssatser innen helse/ velferd Kommunen kan fastsette regler for betaling av egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, herunder brukerstyrt personlig assistanse, som ikke er personlig stell og egenomsorg. Forslag til betalingsregulativ fremlegges årlig for kommunestyret som en egen sak. Rådmannen har i hovedsak foreslått en justering av satsene iht. kommunal deflator (2,6 prosent). Husleiesatser i kommunale boliger I K-sak 112/15 ble det fattet vedtak om at husleiesatsene i kommunale boliger reguleres til gjengs leie. I forbindelse med implementering av dette vedtaket mottok kommunen klage fra beboerne i Stasjonsvegen 16. En av klagegrunnene var at fellesarealer var inkludert i oppgitt areal for noen av leilighetene. Blant annet som følge av dette ble det besluttet en gjennomgang av arealene for samtlige kommunale utleieboliger. På bakgrunn av gjennomgangen ble det fremmet ny sak for kommunestyret (K-sak 81/16). På bakgrunn av vedtak i K- sak 81/16 vil rådmannen fremlegge en ny sak til behandling medio november/ desember i år, der vi bl.a. foreslår å innføre en ny modell for husleiefastsettelse i Malvik. En slik modell vil bidra til større forutsigbarhet, og på en bedre måte synliggjøre hva som ligger til grunn for husleiefastsettelsen. Forslaget vil tilsammen gi kommunen de samme leieinntektene som tidligere er skissert. Dette vil bli synliggjort i den politiske saken. Gebyr og avgiftsfinansierte områder Prisen på mange kommunale tjenester beregnes etter prinsippet om selvkost. Dette gjelder gebyrer for renovasjon, vann og avløp, slam, planog byggesaksbehandling, kart- og delingsforretning og feiing. Rådmannen viser til enkeltsaker som blir lagt frem for politisk behandling vedrørende gebyr og avgiftsområdene. Det gjøres særskilt oppmerksom 27

29 på at de investeringene, særlig innenfor vannområdet, som foreslås i denne økonomiplanen vil føre til økning i gebyrene. Betalingssatser oppvekstområder I tråd med Regjeringens forslag til statsbudsjett 2018 foreslås maksimalprisen i barnehage økt fra kroner per måned til kroner per måned fra 1. januar Økningen utgjør 6,6 prosent, hvorav 4 prosent (110 kroner per måned) er en reell økning og 2,6 prosent (70 kroner per måned er knyttet til lønns- og prisvekst fra Betalingssats SFO øker med 2,6 prosent til kroner per måned for helplass. Betalingssats kulturskolen øker med 2,6 prosent til kroner per år for elevplass. Leiepriser kommunale idrettsbygg og kulturbygg øker med 2,6 prosent. Unntak er storsal i Ytre Malvik Samfunnshus som blir harmonert med leiepriser for Nygaardsvoldsalen i Bruket kulturhus. Økonomisk sosialhjelp - satser Kommunestyret fattet den (K. sak 80/16) vedtak om at Malvik kommune skal følge regjeringens statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad i økonomiplanperioden På bakgrunn av dette, er ikke dette fremlagt som en egen politisk sak i forbindelse med budsjettet og økonomiplan De sentrale satsene blir regulert i desember måned hvert år. Kommunestyret vedtok i samme sak å videreføre ordningen med korttidsnorm, dvs. 80 prosent av statlig veiledende sats for førstegangssøkere de 3 første månedene. Dette er lagt til grunn i budsjettet for Alle disse satsene er prisjustert i tråd med anslaget for vekst i konsumprisene. 28

30 Del 2 Rammeområdene 29

31 5 Oppvekst og kultur 5.1 Felles utfordringer, mål og strategier for området Nasjonale føringer Ny rammeplan for barnehagen Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver ble iverksatt 1. august Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven, og er dermed forpliktende for barnehagene. Rammeplanen presiserer ansvaret for å forebygge, stoppe og følge opp mobbing, styrker mangfoldperspektivet, helseperspektivet og språkarbeidet i barnehagene. Arbeid med overganger er framhevet og det er økt oppmerksomhet mot de yngste barna. Fagfornyelse i skolen Arbeidet med å fornye Kunnskapsløftet er i gang. Målet er å styrke utviklingen av elevenes dybdelæring og forståelse. Verdigrunnlaget skal løftes fram i læreplanene, og elevene skal blant annet jobbe tverrfaglig med demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Vi skal beholde dagens fag, men fornye innholdet. Kritisk tenkning og refleksjon vil bli en viktig del av hva elevene skal lære i skolen. I tillegg skal de praktiske og estetiske fagene styrkes. Vi ønsker også mer kreativitet i skolen og at elevene skal lære på nye måter. Nye læreplaner vil først være klare for elevene høsten 2020 ( I den første fasen (2017/18) skal det gjøres en prioritering av fagenes innhold. Dette legger grunnlaget for den andre fasen (2018), som er selve læreplanutviklingen. I fase tre (2019) skal skoler, skoleeiere og lærerutdanningene forberede seg på å ta læreplanverket i bruk. Generell del av læreverket verdier og prinsipper for grunnopplæringaskal oppdateres i forbindelse med fagfornyelsen. Ny rammeplan for kulturskolen De kommunale kulturskolene har en viktig rolle i det norske opplæringssystemet og i det lokale kulturlivet. Siden 1997 har kulturskolene vært hjemlet i opplæringsloven. Ny rammeplan «Mangfold og fordypning» bygger på Norsk kulturskoleråds Strategi 2020 og på rammeplanen fra «På vei til mangfold». Ny rammeplan styrker at kulturskolen skal være et lokalt ressurssenter og en samarbeidende aktør i grunnopplæringa og kulturlivet i den enkelte kommune, og at kulturskolen bør gjenspeile mangfoldet gjennom et bredt 30