Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall, eller spørsmål om habilitet, skal meldes snarest på e-post til Har du ikke mulighet til å sende e-post, ring Møtesekretær innkaller vararepresentanter Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Ingrid Aune ordfører Sissel Langås sekretær 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Arkivsaksnr Side Saker til behandling PS 77/17 Protokoll - Valg av underskrivere PS 78/17 Finansrapport / PS 79/17 Handlings- og økonomiplan, budsjett / PS 80/17 Forslag til betalingsregulativ for tjenester innen helse og velferd gjeldende fra / PS 81/17 Gebyrregulativ FDV-Kommunalteknikk 2017/ PS 82/17 Forslag til gebyrregulativ arealplaner, byggesaker, landbruk, miljø, kart og oppmåling 2017/ PS 83/17 Samarbeidsavtale Malvik idrettsråd og Malvik kommune 2017/ PS 84/17 Søknad om deltakelse i prøveprosjekt om primærhelseteam 2017/ PS 85/17 Interkommunalt samarbeid om infrastruktur 2017/ PS 86/17 Søknad om tillatelse til fyrverkerioppskyting fra Midtsandtangen friluftsområde 2014/ PS 87/17 Møteplan politiske utvalg /

3 Saker til behandling PS 77/17 Protokoll - Valg av underskrivere 3

4 Arkiv: 250 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Einar Spjøtvoll Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 78/ Kommunestyret Finansrapport Rådmannens innstilling: Finansrapport per tas til orientering. Saksopplysninger I henhold til vedtatt reglement for finansforvaltning skal rådmannen rapportere til kommunestyret om status for forvaltningen per 30. juni og 30. september. Rapportering Likviditet Likviditetsutviklingen i 2017 er fremdeles god. Kommunen tok opp et lån på 150 millioner kroner tidlig på året for å finansiere årets investeringer. Likviditeten er noe redusert siden forrige finansrapport, og har blant annet sammenheng med kommunens investeringsutgifter i perioden. Figur 1 Utviklingen i kommunens likviditet i 2016 og perioden januar-oktober

5 I henhold til finansforvaltningsreglementet er kommunens driftslikviditet plassert som innskudd i kommunens hovedbank. I gjeldende retningslinje skal overskuddslikviditeten kun forvaltes gjennom innskudd i bank, og det kan ikke avtales lengre bindingstid enn seks måneder. Vurdering Den samlede driftslikviditeten vurderes som tilfredsstillende. Rådmannen har fulgt rammene i finansreglementet knyttet til forvaltningen av ledig likviditet. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Låneopptak og gjeldsutvikling 2017 Kommunens gjeld er sammensatt av gjeld knyttet til ulike formål, og som finansieres av flere kilder. I budsjettvedtaket for 2017 og gjennom sak 16/2017 og 1. og 2. tertialrapport har kommunestyret vedtatt en låneramme på 224,9 millioner kroner for Av det samlede låneopptaket inngår 50 millioner kroner til startlån. Det er tatt opp 150 millioner kroner i investeringslån og 50 millioner kroner i startlån. Det er ikke tatt opp mer lån siden forrige finansrapport. Den totale gjeldsporteføljen er på 1 501,3 millioner kroner, en reduksjon på 6,1 millioner kroner. Tabell 1 Gjeldsporteføljen, beløp i millioner kroner Låneformål Startlån 384,6 382,5 Lån til investeringsformål 1 116, ,9 Totale innlån 1 501, ,4 Kommunens gjeld består i hovedsak av gjeld til investeringsformål som skoler, barnehager, helsehus, boliger, kulturbygg, veger, vann og avløp. Disse lånene utgjør per 30. september 1 116,7 millioner kroner. I tillegg består gjelden til videre utlån som lånes videre til innbyggere som ellers vil møte problemer med å skaffe boligfinansiering. Kommunens videre utlån utgjør 384,6 millioner kroner. Finansiering av kapitalkostnader på lån Kommunens videre utlån av startlån finansieres av de som mottar lånene. Renter og avdrag som innbetales kommunen skal tilsvare de renter og avdrag kommunen betaler til husbanken. Malvik kommune har også tatt opp 4 lån for Malvik Kirkelig Fellesråd (MKF) til sammen 3,0 millioner kroner. Renter og avdrag på disse lånene skal dekkes av MKF. Av investeringslånene finansierer gebyrer fra vann og avløp kapitalkostnader knyttet til investeringer innenfor dette området. Dersom rentene endres, endres også grunnlaget for gebyrene. Ved årsskiftet utgjorde disse lånene 198 millioner kroner. Til nå er det kun gjennomført investeringer på 4 millioner kroner innenfor vann- og avløpsområdet. Gebyrene skal dermed dekke kapitalutgifter for lån på om lag 202 millioner kroner. 5

6 Kommunen mottar kompensasjon kapitalutgifter knyttet til tidligere utbygging av sykehjem/ omsorgsboliger. I tillegg mottas rentekompensasjon for tidligere investeringer i skoler og for kirker. Til sammen dekker tilskuddene renteutgifter for lån på 76,1 millioner kroner. Dersom renten endres, endres kompensasjonen som beregnes med utgangspunkt i Husbankens flytende rentenivå. Kommunens investeringer i boliger og tilhørende kapitalkostnader skal delvis dekkes over husleieinntektene fra kommunens leietakere. Per i dag er det ikke etablert et tydelig regime i kommunens budsjett og regnskap som setter disse kostnadene i sammenheng med inntektene fra boligsiden. Dette vil rådmannen jobbe videre med for å etablere. Kommunen har lån knyttet til boliger for om lag 80 millioner kroner (kjøp av borettslagene i fjor). Resten av lånene utgjør om lag 756 millioner kroner, der kapitalutgiftene må dekkes av kommunens frie inntekter. Tabell 2 Finansiering av lån til investeringsformål, beløp i millioner kroner Lån finansiert med VAR-gebyrer (renteavhengig) 1 202,0 Lån til Kirkelig Fellesråd (renteavhengig) 3,0 Lån finansiert med rentekompensasjonsordninger 76,1 (renteavhengig) Lån finansiert med husleie (anslagsvis, delvis renteavhengig) 80,0 Lån som må dekkes med frie inntekter 755,6 Sum lån til investeringsformål 1 116,7 Lånekilder Kommunen benytter ulike kilder for å ta opp lån, der kommunalbanken utgjør den største andelen. Tabell 3 Oversikt over lånekilder, beløp i millioner kroner Lånekilde Husbanken 380,9 382,5 KLP 128,6 129,8 Kommunalbanken 857,1 860,4 Sertifikatlån 134,7 134,7 Sum innlån 1 501, ,4 I juli ble ti lån med flytende rente i Kommunalbanken slått sammen til tre lån. Dette gjør det enklere å administrere disse lånene. Avdrag som er innbetalt i perioden bidrar til å redusere lånebeløpene. 1 I forrige rapport ble dette beløpet estimert på bakgrunn av budsjetterte investeringer på VAR-området. Det tas nå utgangspunkt i regnskapsførte investeringsutgifter på VAR-området per

7 Renterisiko Den gjennomsnittlige renten i låneporteføljen er på 2,27 prosent, mot 2,37 prosent i forrige rapport. Årsaken til denne nedgangen er at rentesatsen av sammenslåtte lån hos Kommunalbanken er lavere. Kommunens renteutgifter for 2017 vil bli lavere enn budsjettert blant annet som følge av dette. Av kommunens lån til investeringsformål er litt over 700 millioner kroner sikret med fast rente. Det betyr at kommunen har sikret renten for mesteparten av lån som skal finansieres med kommunenes frie inntekter. På kort sikt har derfor kommunen svært liten renterisiko, ettersom gebyrinntektene og inntektene fra rentekompensasjonsordningene vil øke når rentenivået øker. På lengre sikt avhenger renterisikoen av rentebindingstiden, som i gjennomsnitt er på 3,38 år. Dette er en reduksjon på om lag et kvart år siden forrige rapport, og tilsier at renterisikoen på lengre sikt er noe økt. Årsaken er at forfallsdatoen av en rentebytteavtale har blitt mindre enn ett år. (80 millioner kroner) Figur 2 viser forfallsstrukturen for kommunens lån. Fremtidig rentebindinger er noenlunde likt spredt i de nærmeste 10 årene. Figur 2 Fordeling av forfall på avtaler om faste renter Om startlånsporteføljen i Malvik kommune Startlånsordningen i Malvik kommune forvaltes virksomhetsområde Helse- og velferd v/koordinerende enhet. Gjennom kommunestyrets årlige budsjettbehandling fastsettes ramme for søknad om startlån. Som det fremgår av tabell 4 har det i perioden fra 2011 og frem til i dag, vært en variasjon i tildelte startlånsmidler fra Husbanken fra 35 til 56 millioner kroner per år. Innvilgelsesgraden har variert noe gjennom årene. I 2016 har fikk nesten 53 prosent av de som søkte om startlån innvilget lånesøknaden. Så langt i 2017 har kommunen mottatt 80 søknader som er over antallet for hele

8 Husbanken har spesielt lagt vekt på at barnefamilier skal tildeles minst 50% av startlånsmidlene. De har bedt kommunene om å ha spesielt fokus på barnefamilier som bor i kommunale utleieboliger. Malvik kommune har få barnefamilier som leier kommunale boliger. Tabell 4 Startlån, låneramme i millioner kroner Vedtatt låneramme Antall Antall som er Antall Antall År startlånsmidler søknader innvilget avslag tvangssalg Per har Malvik kommune 400 løpende startlån som utgjør et samlet utlån på 352 millioner kroner. Dette er en økning i den samlede startlånsporteføljen fra forrige rapportering på 9 millioner kroner. Mislighold og tvangssalg Av de 400 løpende startlånene, er det pr registrert 3 lån som har gått til inkasso. De sakene som ikke håndteres av låntakerne selv, følges opp av Lindorff (inkasso/overvåking). Tapsfond Malvik kommune har etablert tapsfond for å sikre seg mot tap på startlån og etableringslån. Tapsfondet er på kroner, noe som er uforandret siden forrige finansrapport. Kommunen er forpliktet til å rapportere om bruken av tapsfond til Husbanken, og har tapsrisikoen for de første 25 prosentene av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 prosentene. Rådmannens vurdering er at den samlede risikoen i startlånsporteføljen er akseptabel. 8

9 Arkiv: Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Einar Spjøtvoll Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 79/ Kommunestyret Handlings- og økonomiplan, budsjett 2018 Rådmannens innstilling: Rådmannen foreslår at kommunestyret vedtar følgende: 1. Skattevedtak 1.1 For inntekts- og formuesskatt skal høyeste tillatte skattesats legges til grunn. 1.2 Med hjemmel i eiendomsskatteloven 2 har Malvik kommunestyre i møte den vedtatt å skrive ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i kommunen i 2018, jf. lovens 3a. 1.3 Eiendomsskattesatsen er satt til 4 promille av takstverdien for alle eiendommer. 1.4 Eiendomsskatten skal betales i tre terminer. 1.5 I medhold av eiendomsskatteloven 7a) fritas følgende eiendommer fra eiendomsskatt: Fylkeskommunale skoler Samfunnshus/grendehus Klubbhus/forsamlingshus/anlegg til frivillige lag og organisasjoner Bedehus/kirkestuer Idrettsanlegg Toalett som er åpne for allmennheten Hytter som er åpne for allmennheten Bygninger tilhørende museum og historielag som er åpne for allmennheten Private barnehager (gjelder kun barnehagedelen) Betania Malvik (helse- og skolevirksomheten) Jøssåsen landsby 2. Budsjettvedtak Rådmannens forslag til budsjett vedtas slik det fremgår av det spesifiserte drifts- og investeringsbudsjettet, jf. kapittel 12 i budsjettdokumentet. 2.2 Gebyrer, avgifter, kontingenter og egenbetalinger vedtas slik det fremgår av budsjettdokumentet, jf. kapittel 4 og de tilhørende enkeltsaker som legges frem for behandling. 2.3 Investeringer forutsettes finansiert slik det fremgår av budsjettdokumentet, jf. tabell 38 i kapittel Kommunestyret vedtar å ta opp følgende lån i 2018: 9

10 2.4.1 Lån til investeringer på inntil 136,2 millioner kroner Lån til startlånsordningen på inntil 50 millioner kroner 2.5 Rådmannen gis fullmakt til å avtale nærmere lånetidspunkt og lånevilkår, og til å inngå de nødvendige låneavtaler for kommunens innlån og utlån. Rådmannen gis videre fullmakt til å gjennomføre refinansiering av lån. 3. Handlings- og økonomiplanen Bystyret vedtar rådmannens forslag til økonomiske rammer, jf. tabell 6, 7 og 8. Vedlegg: Vedlegg: Handlings- og økonomiplan , budsjett 2018 Saksopplysninger Rådmannen legger med dette frem forslag til budsjett 2018 og handlings- og økonomiplan Det er utarbeidet et budsjettdokument som følger saken (vedlagt) og som er grunnlaget for rådmannens forslag til budsjettinnstilling. 10

11 åpen - nyskapende - samhandlende Budsjett 2018 Handlings- og økonomiplan

12 Innhold 1 Innledning og oppsummering Innledning «Helse i alt vi gjør» - helsefremmende lokalsamfunn Økonomiske forhold Tjenesteproduksjon i tall Befolkningsutvikling og prognoser Kommuneplanens samfunnsdel hovedmål Kommuneplanens samfunnsdel Overordnede økonomiske rammebetingelser Driftsbudsjettet Rammebetingelser og handlingsrom Handlingsrom som følge av endringer i overordnede poster Handlingsrom som følge av endringer innenfor rammeområdene Handlingsrom oppsummert Forslag til prioriteringer Hovedoversikt driftsbudsjett Investering og finansiering Investering i anleggsmidler Investering i andeler og utlån Finansiering av investeringene Gjeldsutvikling Forutsetninger som er lagt til grunn for budsjettet Eiendomsskatt, gebyrer og egenbetaling Oppvekst og kultur Felles utfordringer, mål og strategier for området Nasjonale føringer Overordnet mål innen oppvekst Overordnede strategier innenfor oppvekstområdet Tiltak Forslag til driftsbudsjett for rammeområdet Forslag til investeringsbudsjett for området Barnehage Informasjon om barnehagetilbudet Utfordringer Skoler Informasjon Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

13 5.5.2 Utfordringer Barne- og familietjenesten Informasjon Utfordringer Kultur Informasjon Utfordringer Helse og velferd Felles utfordringer, mål og strategier for området Nasjonale føringer Overordnet mål innen helse/velferd Overordnede strategier innenfor helse og velferd Tiltak under organisasjonsutvikling og bruk av teknologi Tiltak tidlig innsats og mestring Tiltak samhandling Tiltak kvalitet og kompetanseutvikling Forslag til driftsbudsjett for rammeområdet Forslag til investeringsbudsjett for området Tekniske tjenester Felles utfordringer, mål og strategier for området Nasjonale føringer Overordnet mål innen tekniske tjenester Overordnede strategier Tiltak Forslag til driftsbudsjett for rammeområdet Forslag til investeringsbudsjett for området Eiendomsservice Felles utfordringer, mål og strategier for området Informasjon om området Overordnet mål i samfunnsdelen Overordnet strategier for Eiendomsservice Utfordringer Tiltak Forslag til driftsbudsjett for rammeområdet Kirkelig fellesråd Utfordringer, mål og strategier for området Informasjon om området Utfordringer Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

14 9.2 Forslag til driftsbudsjett for rammeområdet Forslag til investeringsbudsjett for området Folkevalgte, kontrollutvalg og revisjon Informasjon om området Forslag til driftsbudsjett for rammeområdet Rådmannen mm Felles utfordringer, mål og strategier for området Informasjon om området Nasjonale føringer statsbudsjettet Mål - Kommuneplanens samfunnsdel Tiltak Forslag til driftsbudsjett for rammeområdet Forslag til investeringsbudsjett for området Hovedoversikter Hovedoversikter drift Driftsbudsjett Hovedoversikt skjema 1A Hovedoversikt skjema 1B Hovedoversikter investering Budsjettskjema 2A Budsjettskjema 2B Oversikt over mindre investeringer og selvkostområdene (vann og avløp) Mindre investeringer Oversikt over selvkost investeringer (vann og avløp), Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

15 Del 1 Overordnede forutsetninger Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

16 1 Innledning og oppsummering 1.1 Innledning Rådmannen legger med dette frem forslag til budsjett 2018 og handlingsog økonomiplan Utgangspunktet for budsjettforslaget er signaler om økonomiske rammer fra staten og egne lokale vurderinger og forutsetninger. Disse rammebetingelsene sammen med politiske vedtak og overordnede planer, legger føringer for den kommunale tjenesteproduksjonen i de fire neste årene. Kommunestyret i Malvik har nylig vedtatt kommuneplanens samfunnsdel med åtte hovedmål som gir retningen for kommunens utvikling de neste 12 år. Denne planen er derfor en overordnet føring for både budsjettet og økonomiplanen. Nettopp i et slik langsiktig perspektiv står Malvik kommune overfor betydelige utfordringer spesielt innenfor helse- og velferdsområdet med en kraftig vekst blant de eldste eldre. Dette vil stille krav til økt kapasitet, økonomiske rammer og organisatoriske grep og nytenkning blant annet gjennom bruk av ny teknologi. Rådmannen vurderer at det er essensielt å legge til rette for mest mulig stabilitet i tjenesteproduksjonen. Det vil være uheldig om kvalitet og nivå fluktuerer for mye. Samtidig må det hele tiden være oppmerksomhet på forbedring og utvikling. Økonomisk styring og kontroll er fundamentet for videre utvikling av kommunen vår. Bare gjennom god styring kan vi rette innsatsen og ressursene mot utvikling av tjenestetilbudet. Malvik kommunestyre har vært tydelig på en forventning om helhetlig og langsiktig økonomisk styring. Kommunestyret har også uttrykt et ønske om en større sikkerhet i budsjettet for å kunne håndtere uforutsette og ekstraordinære kostnader. Rådmannen har vektlagt økonomisk kontroll i sitt forslag til budsjett 2018/ handlings- og økonomiplan Gjennom et langsiktig og krevende omstillingsarbeid har hele organisasjonen bidratt til at den økonomiske situasjonen har utviklet seg i riktig retning. Uten god dialog med tillitsvalgte og ansatte hadde ikke dette vært mulig. Også mer utenforliggende forhold har bidratt til dette. Situasjonen ved inngangen til 2018 er at vi igjen har fått etablert en viss bufferkapasitet gjennom at disposisjonsfondet fikk tilført store deler av overskuddet fra Rådmannen foreslår at fondet skal bygges videre opp. Samtidig indikerer utviklingen hittil at det gjennomgående er god økonomisk kontroll og oversikt. Samlet er dette et godt utgangspunkt for videre utvikling av kommunen. De senere år er det realisert betydelige investeringer i kommunale formålsbygg i kommunen, og ved årsskiftet 2017/18 åpner ny ungdomsskole i Hommelvik. Dette er viktige forutsetninger for at Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

17 tjenestene til innbyggerne skal bli best mulig. Innenfor det økonomiske opplegget foreslår rådmannen blant annet at det skal investeres i ny ungdomsskole på Vikhammer med ferdigstillelse i Det foreslås også å gjennomføre betydelige investeringer innenfor vannforsyningen noe som er helt nødvendig for både å sikre innbyggernes tilførsel og også legge til rette for videre næringsutvikling. Rådmannens vurderer at forslag til budsjett 2018 og økonomiplan , representerer et godt utgangspunkt for videre utvikling og tilbud av det kommunale tjenestetilbudet samtidig som behovet for økonomisk styring og kontroll ivaretas. I 2018 vil kommunestyret vedta en revidert kommuneplanens arealdel. En slik revisjon er en stor prosess der innbyggere, private næringsaktører, andre offentlige myndigheter og regionen er involvert. Denne planen skal og vil gi rammene for hvordan vi skal anvende våre arealer slik at næringsliv, innbyggere, folkehelse, miljø og naturmangfold blir ivaretatt. Til neste år skal også sentrumsplanen for Vikhammer behandles av kommunestyret. Det vil være et meget viktig dokument som skal sørge for utvikling av Vikhammer som et levende og fremtidsrettet sentrum i denne vest-delen av kommunen. «Helse i alt vi gjør» - helsefremmende lokalsamfunn Program for folkehelsearbeid i kommunene er en 10-årig satsning fra Regjeringen som skal bidra til en langsiktig styrking av kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Dette berører tema som bl.a. arealplanlegging, klima, miljø, bolig og infrastruktur, næringsliv og tilgang på arbeidsplasser samt sosiale nettverk. For å forhindre ensomhet og inaktivitet er det viktig at lokalsamfunnet blir tilrettelagt slik at alle i størst mulig grad skal kunne utnytte sine ressurser, og gis mulighet til å leve selvstendige og aktive liv i fellesskap med andre. Dette vil igjen bidra til mestring, god livskvalitet og økt deltagelse. Innsats for å hindre utenforskap vurderes særskilt viktig. Dette gjelder spesielt tiltak overfor barn og unge, og det dreier seg om økt innsats innenfor psykisk helse og rus Denne satsningen er i tråd med mål 1 i Kommuneplanens samfunnsdel «Malvik kommune er en pådriver i helhetlig og framtidsrettet samfunnsplanlegging» og krever en langsiktig og helhetlig innsats på tvers av sektorer og nivå. Økonomiske forhold Det budsjetteres med driftsinntekter i 2018 på 1 milliard kroner. Dette skal finansiere driftsutgifter på 940 millioner kroner og netto kapitalutgifter og bruk av bundne fond på 56 millioner kroner. Det Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

18 gjenstår da fire millioner kroner som er kommunens netto driftsresultat 1 for Dette beløpet foreslås brukt til å finansiere investeringer. Budsjettet for 2018 er i all hovedsak en videreføring av det vedtatte aktivitetsnivået fra I tillegg følges politiske vedtak opp, som for eksempel satsing på helsesøstre, heltidsproblematikken, styrket vedlikeholdsbudsjett og ikke minst styrket økonomisk stabilitet. Tjenesteproduksjon i tall For å sammenlikne kommunenes tjenesteproduksjon er det etablert flere metoder. Kommunebarometeret har en årlig rangering av kommunene ut fra data om økonomi, tjenestetilbud og kvalitetsindikatorer. Kommunenes sentralforbund (KS) har utarbeidet et sammenlikningsgrunnlag der utgiftene per innbygger blir korrigert for ulikheter innenfor pensjon og for ulikt utgiftsbehov i kommunene. I tabellene nedenfor vises en analyse basert på metoden fra KS. Denne viser utviklingen i Malvik de tre siste år, og sammenlikner oss med kommuner som er i nærheten og som ikke er så ulik Malvik i størrelse Malvik kommune hadde 2763 kroner mindre i inntekter per innbygger i 2016 sammenliknet med landsgjennomsnittet, og har derfor mindre til disposisjon for tjenesteproduksjon. Figur 1 viser at kommunen innen de fleste områder bruker mindre ressurser på tjenesteproduksjon enn landsgjennomsnittet. Innenfor inntektssystemet tjenesteområder brukte Malvik kommune i sum 3506 kroner per innbygger mindre enn landsgjennomsnittet. Det var en viktig årsak til at kommunen fikk et godt resultat i Kommunen har spesielt lav ressursbruk innenfor skole og pleie og omsorg. I 2016 gikk ressursinnsatsen ned på de fleste områder sammenliknet med Dette har sammenheng med omstillingsprosessen kommunen har vært igjennom. Likevel er ikke tjenestetilbudet på vesentlig lavere nivå enn i Korrigert for bruk av bundne fond Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

19 Kroner per innbygger Figur 1 Ressursbruk kroner per innbygger, korrigert for forskjeller i utgiftsbehov. Avvik fra landsgjennomsnitet(=0) Sammenliknet med store kommuner i vår nærhet har Malvik en litt annen kostnadsprofil. Alle kommunene benytter mindre midler til tjenesteproduksjon enn landsgjennomsnittet. Malvik benytter relativt sett mer midler til pleie og omsorg og til kommunehelse enn de andre kommunene. Innenfor skole, barnehage og barnevern er det motsatt, og Malvik har lavere ressursbruk der enn i de andre kommunene. Figur 2 Sammenlikning av ressursbruk korrigert for utgiftsbehov. Avvik fra landsgjennomsnittet(=0) i kroner per innbygger Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

20 Disse tallene sier ikke noe direkte om kvaliteten på tjenesten. Det kan være mange årsaker til at Malvik benytter mindre ressurser innenfor enkelte områder enn andre kommuner, uten at det går på bekostning av kvaliteten. Malvik kommune har en forholdsvis effektiv skole- og barnehagestruktur som gjør kostnadene lave, uten at kvaliteten på tilbudet som ytes blir lavt. Dette gjelder særlig innenfor skoleområdet, der data fra kommunebarometeret viser at Malvik ligger betydelig bedre an enn de andre kommunene. Befolkningsutvikling og prognoser Ved inngangen til 2017 var det innbyggere i Malvik kommune. I de siste befolkningsprognosene som er utarbeidet anslås befolkningstallet i Malvik å være i overkant av personer i Tross usikkerhet i disse prognosene gir de en indikasjon på retningen i utviklingen, og er et viktig grunnlag for å planlegge for å dekke fremtidens tjenestebehov. Tabell 1 Befolkningsutvikling. Prognose 1) frem til Antall per 1.1 Aldersgruppe år år år år år år år Sum ) Kilde prognose: Kompas TR2017_20B, Trondheim kommune, byplankontoret Prognosen viser en svak/flat utvikling blant de minste barna i planperioden. Deretter prognostiseres en ganske markant og jevn vekst i gruppen 1-5 år, noe som medfører at barnehagekapasiteten kan bli utfordret. Elevtallet på barnetrinnet vil øke i planperioden, men rådmannen vurderer at den samlede skolekapasiteten er tilstrekkelig til å dekke veksten. Imidlertid er ikke kapasiteten ved Hommelvik skole tilstrekkelig til å ta imot veksten, og derfor er det besluttet å flyttet en paviljong fra Hommelvik ungdomsskole, slik at nødvendig kapasitet for midlertidig å møte behovet i perioden etableres. Antallet elever i ungdomsskolen vil falle de nærmeste årene, for deretter stige noe igjen. Vedtatt skolestruktur og kapasitet vil dekke behovet langt frem i tid. Barnehage og skole er nærmere omtalt i kapittel 5. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

21 Antall år 1-5 år 6-12 år år Figur 3 Befolkningsutvikling for aldersgruppene 0-15 år. Endring fra 2017 Figuren under viser antatt utvikling blant de eldste aldersgruppene. Det er de eldste eldre som har størst behov for kommunale pleie- og omsorgstjenester. Befolkningen over 80 år vil vokse betydelig i et 12-års perspektiv, noe som vil være utfordrende både i forhold til kapasitet og organisering. Det vises til nærmere omtale i kapittel Antall Figur 4 Befolkningsutvikling for aldersgruppene 67 år. Endring fra 2017 Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

22 2 Kommuneplanens samfunnsdel hovedmål 2.1 Kommuneplanens samfunnsdel Kommunestyret vedtok i møte den 2. oktober 2017, sak 54/17 kommuneplanens samfunnsdel. Planen er et resultat av politiske temamøter, medvirkningsmøter for innbyggere og ulike interessegrupper våren 2017 og deretter høringsinnspill fram til september Kommuneplanens samfunnsdel gir grunnlag for tydelig og helhetlig planlegging for bærekraftig samfunnsutvikling og er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging. Kommuneplanens samfunnsdel er videre et grunnlag for sektorenes/tjenesteområdenes planer og prioritering av tiltak i økonomiplanperioden. Årsbudsjettet og økonomiplanen representerer dermed handlingsdelen til kommuneplanen. Den nylig vedtatte planen har åtte hovedmål som vi gjengir under her, sammen med en forkortet beskrivelse av delmålene til hvert hovedmål. Mål 1: Malvik kommune er en pådriver i helhetlig og framtidsrettet samfunnsplanlegging. Delmålene handler bl.a. om samfunnssikkerhet og beredskap, langsiktig og helsefremmende arealplanlegging for å ta vare på natur- og energiressursene våre, redusert bilbruk og samarbeid med nabokommunene. Mål 2: Vi er en attraktiv kommune for næringsutvikling og boligbygging gjennom et aktivt regionalt samspill. Delmålene handler bl.a. om samarbeid med kommunene i Trondheimsregionen ved utvikling av regionale næringsområder, utvikling av kunnskapsnæring i tilknytning til Hommelvik, Sveberg og Vikhammer, styrking av kollektivknutepunkt og tilrettelegging for et mangfold i boligbyggingen. Mål 3: Vi skal kunne velge å leve sunt. Det understrekes at folkehelse innebærer innsats langt ut over det som dreier seg om helsetjenester, og i stor grad handler om andre samfunnsforhold og faktorer som påvirker innbyggernes levekår og helse. Delmålene handler bl.a. om tiltak for å fremme inkludering, utjevne Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

23 sosiale helseforskjeller og fremme en aktiv livsstil. Mål 4: Vi opplever trygghet, tilhørighet og mulighet for samhandling, utvikling og innbyggermedvirkning. Delmålene handler bl.a. om å legge til rette for gode møteplasser, gjerne på tvers av generasjoner og med blanding av organiserte og uorganiserte aktiviteter. Lag og organisasjoner og frivillig innsats er sentrale samarbeidspartnere. Gjennom dialog skal vi utvikle felles forståelse og aksept for innhold, kvalitet og omfang på kommunens ytelser. Mål 5: Vi har gode betingelser for livslang læring og mestring. Det framheves at enkeltmennesket må ha mulighet for deltakelse, mestring og positive opplevelser gjennom hele livsløpet. Delmålene handler bl.a. om å sikre et sammenhengende tjenestetilbud med spesiell oppmerksomhet på overgangsfaser, og at vi skal legge vekt på tidlig innsats. Mål 6: Vi har et variert og aktivt kulturliv. Det er vesentlig at vi videreutvikler det mangfoldige kulturlivet i kommunen for at alle innbyggerne skal ha mulighet for deltakelse, mestring, positive opplevelser og rekreasjon. Vi skal etablere nettverk og samarbeid med kulturinstitusjoner utenfor kommunegrensen, og vi skal bidra til at det frivillige arbeidet får gode vilkår. Det er viktig å samordne møtearenaer/fysiske arenaer for sambruk. Mål 7: Vi er kjent for et sterkt jordvern, god miljøkvalitet og naturmangfold. Kommunen har en avgjørende rolle i å ta vare på mangfoldet av arter og økosystemer. Delmålene handler bl.a. om å benytte miljøeffektive og klimavennlige løsninger, å bidra til å redusere klimagassutslipp og å ta hensyn til truede og sårbare arter. Det skal utarbeides en klima- og miljøplan med forpliktende målsetting om kutt i utslipp av klimagasser. Mål 8: Malvik kommune er en profesjonell og utviklingsrettet organisasjon. For å følge opp mål og delmål i samfunnsdelen, er det avgjørende at organisasjonen videreutvikler seg fortløpende. Verdiene «Åpen, Nyskapende og Samhandlende» er fundamentet i organisasjonen. Delmålene handler bl.a. om god styring av aktiviteten for å oppnå økonomisk handlingsrom, verdibasert ledelse, digitalisering og heltidskultur med vektlegging på tjenestekvalitet. Kommunen skal også Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

24 arbeide aktivt med HMS-arbeid, både for egne ansatte og i rollen som byggherre. Under gjennomgangen av de enkelte rammeområdene nedenfor, trekkes både relevante hovedmål og tilhørende prioriterte delmål fra kommuneplanens samfunnsdel frem og kobles mot prioriterte tiltak i perioden. Slik tydeliggjøres sammenhengen mellom kommuneplanens 12 årige mål og forslag til prioriteringer i den fireårige handlings- og økonomiplanen, jf. bildet under. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

25 3 Overordnede økonomiske rammebetingelser Rådmannen sin hovedprioritering er å følge opp politiske vedtak. Dette innebærer i stor grad å legge til rette for å sikre en langsiktig økonomisk balanse der man ikke forbruker mer ressurser enn kommunen blir tilført. I dette kapitlet beskrives forhold som påvirker driftsbudsjettet, både forhold som kan påvirker med lokale valg, og forhold som er utenfor kommunens kontroll. Videre beskrives forslag til investeringer og finansiering av dette. 3.1 Driftsbudsjettet Rammebetingelser og handlingsrom Handlingsrommet kommunen forventes å få i 2018 og i , baseres på de forutsetningene som legges til grunn. Det er lagt en rekke forutsetninger knyttet til rentenivå, vekst i lønner og priser, pensjonsforhold, vekst i inntekter, avdragsprofil og befolkningsvekst som påvirker kommunens handlingsrom. Det redegjøres for disse forutsetningene i avsnitt 3.3. I dette vises effektene av de forutsetningene som er lagt til grunn. Handlingsrom som følge av endringer i overordnede poster I dette avsnittet beskrives endringer i de sentrale inntektene og de finansielle postene. Dette gir et økende handlingsrom i perioden, som skal bidra til å finansiere kommunens tjenesteproduksjon Tabell 2 Endring i overordnede inntekter og finanser. Tall i millioner kroner kroner Skatt på inntekt og formue -365,6-374,0-379,4-384,8-390,1 Ordinært rammetilskudd -336,7-332,8-334,8-343,8-352,9 Skatt på eiendom -32,3-32,2-31,9-31,5-31,2 Andre generelle statstilskudd -32,6-31,3-31,3-31,5-31,7 Sum frie disponible inntekter -767,1-770,3-777,3-791,7-806,0 Renteinntekter og utbytte -12,5-13,2-13,2-13,2-13,2 Renteutgifter 40,4 32,4 30,8 35,3 38,5 Avdrag på lån 32,8 31,0 29,6 32,8 38,1 Netto finansutgifter 60,7 50,2 47,3 54,9 63,4 Netto avsetninger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Overført til investeringsregnskapet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum overordnet forhold -706,4-720,1-730,1-736,8-742,5 Handlingsrom overordnede poster 0,0-13,7-23,7-30,3-36,1 Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

26 Tabell 2 er utarbeidet med grunnlag i gjeldende økonomiplan og de prinsipper som ligger til grunn der. Det betyr blant annet at minimumsavdrag ligger til grunn for nedbetaling av lån, ingen overføring til å finansiere investeringsregnskapet og ingen endring i promillesatsen for eiendomsskatt. Anslag på frie inntekter og kapitalsiden er oppdatert. Basert på disse forutsetningene øker handlingsrommet med 13,7 millioner kroner neste år. Videre øker handlingsrommet hvert år, i hovedsak basert på en forutsetning om årlig vekst i de frie inntektene og befolkningsvekst. Rammetilskudd og skatt på inntekt og formue Hoveddelen av kommunens inntekter kommer fra rammetilskudd og skatt på inntekt og formue. Disse inntektene blir kalt for frie inntekter, ettersom de kan disponeres fritt til de formål kommunestyret bestemmer. I Regjeringens forslag til statsbudsjett er det foreslått en vekst i de frie inntektene på til sammen 3,6 milliarder kroner. Regjeringen begrunner 0,7 milliarder kroner av veksten knyttet til følgende tiltak: 300 millioner kroner av veksten med opptrappingsplanen på rusfeltet. 200 millioner kroner med tidlig innsats i barnehage og skole 200 millioner kroner med forebyggende tiltak for barn, unge og familier. I budsjettforslaget er dette fulgt opp med styrkning av bemanning innenfor rus og psykiatri. Barnehagene styrkes i henhold til ny norm for bemanning. I tillegg er det innarbeidet økte ressurser til barnehagene for å dekke kostnader for kjøp av plasser til barn med spesielle behov. Forebygging for barn, unge og familier følges opp gjennom konkret styrkning av helsesøstertjenesten. Basert på veksten i frie inntekter vil Malvik kommune vil få 706,8 millioner kroner i Dette er en reell vekst på 0,6 prosent sammenliknet med budsjettet for Den beskjedne realveksten har sammenheng med rammetilskuddet, og utjevning av utgiftsbehovet. Rammetilskuddet anslås til 332,6 millioner kroner, som er en reell nedgang på 1,2 prosent. Ved oppdatering av kriterier som inngår for å bestemme kommunenes utgiftsbehov, er Malvik beregnet å ha 97,04 prosent av utgiftsbehovet til en gjennomsnittskommune. Dette er en reduksjon i utgiftsbehovet på 0,38 prosentpoeng. Denne endringen fører til at Malvik må bidra med 2,7 millioner kroner mer i utjevningsordningen til kommuner som har et høyere utgiftsbehov. I tillegg har den gjennomsnittlige befolkningsveksten de tre siste årene vært noe svakere enn før. Dermed mister Malvik kommune veksttilskuddet på 1,9 millioner kroner. Skatteinngangen anslås til 373,9 millioner kroner, og er en reell vekst på 2,3 prosent sammenliknet med budsjettet for Regjeringen foreslår ingen endringer i det kommunale skattøret. Veksten har sammenheng Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

27 med anslått nominell lønnsvekst på 3 prosent, sysselsettingsvekst samt oppdatert anslag for skatteinngangen i Malvik for Skatt på eiendom Eiendomsskatten forutsettes videreført med dagens satser og beregningsgrunnlag. Reelt sett reduseres verdien av eiendomsskatten, ettersom det er forutsatt at inntekten øker med antatt volumendring på om lag 2 prosent, mens kommunens pris- og lønnsvekst er estimert til 2,6 prosent. I fireårsperioden betyr det at verdien av eiendomsskatten svekkes med over en million kroner. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett foreslått visse endringer i eiendomsskatteregimet. Hvis disse endringene blir vedtatt vil det føre til et inntektsbortfall for Malvik kommune. Rådmannen har ikke hatt mulighet for å gjøre noen nærmere analyse av konsekvensene, men vil komme tilbake til kommunestyret med informasjon dersom dette blir vedtatt. Andre generelle statstilskudd Tilskudd til flyktninger fra staten og rentekompensasjonsordningene er budsjettert her, og utgjør 31,3 millioner kroner i Det er en nedgang på 1,3 millioner kroner, noe som i hovedsak har sammenheng med mindre bosetting av flyktninger. Dette er et usikkert estimat, og inntektene kan bli enda lavere. I så fall må utgiftene reduseres tilsvarende. Rådmannen vil komme tilbake til dette i tertialrapportene for Netto finansutgifter Totalt forventes netto finansutgifter å bli redusert med 10,5 millioner kroner sammenliknet med budsjettet for Dette har sammenheng med at gjeldsnivået og rentenivået er lavere enn det som ble lagt til grunn i vedtatt budsjett. Dette fører til lavere rente- og avdragsutgifter. Inntekter på rente og utbytte forventes å øke som følge av antatt økt utbytte fra Trønderenergi og noe økte renteinntekter fra startlån. Handlingsrom som følge av endringer innenfor rammeområdene Innenfor rammeområdene skjer det hvert år en del endringer som budsjettet må ta høyde for, og som rådmannen i mindre grad kan påvirke. Hvordan dette påvirker handlingsrommet beskrives i dette avsnittet. Tabell 3 Utgiftsendring rammeområder. Tall i millioner kroner kroner Pensjonskostnader 0,0 2,6 5,0 8,5 Befolkningsvekst 4,3 8,7 16,8 22,6 Oppfølging politiske vedtak 4,6 1,9 0,6-0,6 Konsekvensjusteringer -0,9-0,9-0,9-0,9 Sum -8,6-8,1-8,6-8,1 Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

28 Pensjonskostnader Det forventes ingen reelle endringer i pensjonskostnaden for for forventes kostnadene å øke som følge av økte amortiseringskostnader av tidligere års premieavvik. Det vil si at kommunen i stadig større grad må kostnadsføre pensjonsutgifter som tidligere er innbetalt til pensjonskassene, men som ennå ikke er kostnadsført i regnskapet. Befolkningsvekst Anslag for kostnad knyttet til å videreføre tjenestetilbudet til flere innbyggere er beregnet å koste 3,8 millioner kroner. I tillegg gir vekst i befolkningen økt bruk av arealer. For å videreføre dagens standard på kommunens forvalting, drift og vedlikehold av arealer, må det også legges inn midler når disse arealene øker. Dette er beregnet å koste 0,5 millioner kroner i Oppfølging politiske vedtak Lokale politiske vedtak; Kommunestyret ønsket å styrke helsesøstertjenesten med en stilling hvert år i perioden Rådmannen legger nå opp til å ansette tre årsverk allerede i Dette finansieres med å styrke området med 0,7 millioner kroner, i tillegg vil kommunen motta midler som bidrar med finansiering. Det er lagt et generelt årlig effektiviseringskrav på alle områder på 0,2 prosent av netto driftsutgifter. I tillegg er det lagt inn ekstra krav om innsparing knyttet til innkjøp av strøm. Dette gir en samlet gevinst på 2,8 millioner kroner, tilsvarende 0,4 prosent av driftsutgiftene. Rådmannen foreslår en bevilgning på 0,2 millioner kroner til heltidsprosjekt og en opptrapping av lærlingeordningen. Det er lagt til rette for å øke antall lærlinger til 20 kontrakter innen Dette vil koste 0,45 millioner kroner i 2018, økende til 0,7 millioner kroner Kommunestyret har bedt om at vedlikeholdet styrkes, og det er lagt inn styrkning av vedlikeholdet på 3,4 millioner kroner som skal gå til boliger, Hommelvik idrettsbygg og separering av overvann og kloakk i rådhusområdet. Det er ikke funnet rom for å videreføre denne styrkningen i Sentrale politiske vedtak; På nasjonalt nivå er det foreslått nye normer for bemanning på barnehage. Rådmannen har tatt utgangspunkt i at dette blir vedtatt, og legger inn 1,3 millioner kroner i økte midler til barnehageområdet i 2018, økende til 3,3 millioner kroner på helårsbasis. Dette er om lag to millioner kroner mer enn det kommunen får finansiert over rammetilskuddet. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

29 Regjeringen har i forslag til statsbudsjett foreslått en reell økning i barnehagekontingenten på fire prosent. Dette gir et trekk i rammetilskuddet til Malvik med 0,9 millioner kroner. Rådmannen foreslår å øke kontingenten i Malvik tilsvarende, men den beregnede merinntekten dette gir er kun 0,6 millioner kroner. Kommunen taper dermed 0,3 millioner kroner på forslaget. I statsbudsjettet for 2018 er det også foreslått å øke beløpsgrensen for innslagspunktet for når kommunene får dekket merkostnader for ressurskrevende tjenester. Innslagspunktet foreslås hevet reelt med kroner, og dette er beregnet å gi kommunen en mindreinntekt på 0,56 millioner kroner. Stortinget har vedtatt at kommunene får vigselsmyndighet fra Via rammerammetilskuddet får Malvik en økning på kroner for å ivareta dette ansvaret. Det er usikkert hvor mye det vil koste å ivareta dette ansvaret. Rådmannen har på usikkert grunnlag lagt inn kroner hvert år. Konsekvensjusteringer Med konsekvensjusteringer menes effekter i som følge av den vedtatte økonomiplanen for For eksempel vil avsatte midler for å avvikle stortingsvalget i 2017 opphøre i I 2019 må det igjen settes av midler for å avholde kommunevalg. Årets lønnsoppgjør ble om lag tre millioner kroner rimeligere enn avsatt på lønnsreserven. Denne effekten gir mindre utgifter i I budsjettet for 2017 ble det også vedtatt en rekke bevilgninger som ikke skulle videreføres til Dette gjelder vedlikehold av ytre Malvik samfunnshus, prosjektledelse ARESAM og skanning eiendomsarkivet. Handlingsrom oppsummert Ved å sette sammen tabell 2 og tabell 3 framkommer det samlede handlingsrommet til kommunen i perioden Tabell 4 Handlingsrom Tall i millioner kroner kroner Endring handlingsrom overordnede forhold -13,7-23,7-30,3-36,1 Endring i driftsrammer -0,6 4,1 12,9 21,4 Sum handlingsrom -14,3-19,5-17,5-14,7 Handlingsrommet er på litt over 14 millioner kroner i 2018, og øker noe året etterpå, for deretter å bli noe redusert de siste årene. Forslag til prioriteringer Basert på handlingsrommet beskrevet i tabell 4 har rådmannen foretatt en rekke prioriteringer. Prioriteringene tar utgangspunkt i politiske føringer Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

30 som er gjort i vedtak i budsjettet for , og i vedtak som er gjort i Tabell 5 Forslag til prioriteringer. Tall i millioner kroner kroner Tiltak for sikring av økonomisk stabilitet 10,1 14,0 12,3 9,5 Rådgiverkompetanse/personvernombud 0,7 0,9 0,9 0,9 Økte IT- kostnader, klarspråk og engangstiltak rådmannen 1,6 0,4 0,4 0,4 Skoleadministrativt system 0,5 Kjøp av plasser i private barnehager 2,0 1,0 1,0 1,0 Diverse innenfor helse og velferd 4,3 4,3 4,3 4,3 Fullføring sentrumsplan og skanning eiendomsarkiv 0,4 0,3 Omdisponering befolkningsvekst helse- og velferd -3,1 Utskrivningsklare pasienter -0,7 Innsparing strøm -1,4-1,4-1,4-1,4 Sum rådmannens forslag til prioriteringer 14,3 19,5 17,5 14,7 Tiltak for sikring av økonomisk stabilitet Det er en hovedprioritering å sikre økonomisk stabilitet i Malvik kommune. God og langsiktig økonomisk styring vil være en forutsetning for stabil tjenesteproduksjon over tid. Hensikten er å unngå at svingninger i økonomien må finansieres med endringer i tjenesteproduksjonen, men at det er rom for å håndtere svingninger på et overordnet nivå. Dette innebærer blant annet å øke netto driftsresultatet til et nivå som på sikt gir en langsiktig bærekraftig økonomi. I perioden er målsettingen å budsjettere med et netto driftsresultat på 0,7 prosent. På lengre sikt må resultatet økes ytterligere. Dette vil gi rom for at kommunen kan finansiere større andel av investeringene med egenkapital, og dermed redusere gjeldsveksten. I tillegg foreslår rådmannen å innføre en ny avdragsprofil. Dette innebærer at kommunen går bort fra minimumsordningen som i dag tilsier at lån blir nedbetalt på rundt 35 år, til å ha en gjennomsnittlig avdragstid på 30 år. Dette gir en raskere nedbygging av kommunens gjeld. I tillegg foreslås det å utnytte det lave rentenivået til å betale ned ekstraordinære avdrag. Når rentenivået øker betaler kommunen mindre i ekstraordinære avdrag. Dette vil gi en mer stabil økonomi der konsekvensene av en renteøkning blir minimale. Rådmannen foreslår også å innføre byggelånsrente som belaster kommunens byggeprosjekter. Dette vil gi incentiver til raskere framdrift, og i tillegg gi en riktigere kostnadsbilde av hva investeringene faktisk koster. Det vil også føre til at kommunen ikke subsidierer vann- og avløpsområdet ved de store utbyggingene kommunen står ovenfor. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

31 Styrking av saksbehandlerkapasitet/ personvernombud Malvik kommune har liten rådgiverkapasitet. Det er også behov for å bruke noen midler knyttet til ny funksjon som personvernombud. For å ivareta dette foreslås rådmannsområdet styrket med 0,7 millioner kroner i Økte IT-kostnader, engangstiltak rådmannen og klarspråk Som følge av nye datasystemer øker driftskostnadene til lisenser og drift med 0,25 millioner kroner. Rådmannen ønsker å benytte en del engangsmidler til blant annet, oppgradering av møterom og kantina i rådhuset, anskaffelse av innkjøpssystem, oppdatering av brosjyremateriell, satsing på digitalisering og lederutvikling. Videre settes det av midler til satsingsområdet «klar språk» med kroner hvert år. Skoleadministrativt system - Tieto education Tieto er leverandør av programvare og digitale tjenester. Tieto education er en helhetlig digital løsning for oppvekst. Løsningen inneholder, i tillegg til skoleadministrativt system, ulike apper for elever, lærere, ledelse og foresatte med enkel tilgang til data på ulike nivå. Etableringskostnad for dette systemet er lagt inn i driftsbudsjettet. Kjøp av plasser i private barnehager Kommunen må kjøpe en del plasser i andre kommuner til barn med spesielle behov. Kostnaden for dette er anslått til om lag 2 millioner kroner, og kan på usikkert grunnlag reduseres med om lag 1 million kroner i Styrking innenfor helse og velferd Innenfor rammeområdet helse og velferd foreslås det flere økninger knyttet til å forsterkning av tilbudet. I tillegg er det anslått en økt kostnad knyttet til en dom om likebehandling av avlastere som jobber på oppdragsbasis med kommunalt ansatte. Dette er anslått til å gi merutgifter på 0,5 millioner kroner. Fullføring sentrumsplan Vikhammer og skanning eiendomsarkiv Sentrumsplanen for Vikhammer er ikke ferdig, og det vil fortsatt være behov for å kjøpe konsulenttjenester for å utarbeide denne i Heller ikke skanning av eiendomsarkiv ble gjennomført i 2017, men planlegges nå gjennomført i 2018/2019. Finansiering innenfor rammeområdene Rådmannen foreslår at midler til dekning av merkostnader for befolkningsvekst innenfor helse og velferd, blir disponert til nødvendige forsterkninger av eksisterende tilbud. Videre redusere kostnadene for utskrivningsklare pasienter i Det legges også til grunn reduserte strømkostnader som følge av reduserte strømpriser. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

32 Hovedoversikt driftsbudsjett Basert på handlingsrommet og rådmannens forslag til prioriteringer gir hovedoversikten for drift et bilde av den økonomiske statusen for kommunen. Tabell 6 Hovedoversikt drift 2. Tall i millioner kroner kroner. Inntekter er oppført med negativt beløp Driftsinntekter: Brukerbetalinger -38,0-46,4-50,5-55,8 Andre salgs- og leieinntekter -75,5-75,5-75,5-75,5 Overføringer med krav til motytelse -116,2-116,2-116,2-116,2 Rammetilskudd -332,9-334,8-343,8-352,9 Andre statlige overføringer -31,4-31,4-31,4-31,4 Skatt på inntekt og formue -374,0-379,4-384,8-390,1 Eiendomsskatt -32,2-31,9-31,5-31,2 Sum driftsinntekter , , , ,5 Driftsutgifter: Lønnsutgifter 485,3 492,4 498,5 503,4 Sosiale utgifter 133,0 135,6 138,0 141,5 Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon 128,6 125,2 125,2 125,2 Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon 150,7 150,5 150,2 150,2 Overføringer 50,7 50,5 50,5 50,5 Fordelte utgifter -8,2-8,2-8,2-8,2 Sum driftsutgifter 939,9 946,0 954,1 962,5 Brutto driftsresultat 60,6 69,8 79,9 90,9 Finansinntekter -14,3-15,2-15,2-17,2 Finansutgifter 33,5 34,8 43,5 52,4 Avdrag 38,7 45,1 45,5 48,6 Resultat eksterne finanstransaksjoner 58,1 64,8 73,9 83,9 Netto driftsresultat -2,5-5,0-6,0-7,0 Bruk av bundne fond -1,5 Overført til investeringsregnskapet 4,0 5,0 6,0 7,0 Regnskapsmessig mer (+) /mindreforbruk (-) Tabellen viser at netto driftsresultat er på 2,5 millioner kroner i Resultatet er påvirket av at noen utgifter finansieres med bruk av bundne fond i Korrigert for dette er netto driftsresultat på fire millioner kroner. Dette foreslås overført til investeringsregnskapet til finansiering av investeringer. 2 Budsjettet for 2018 er produsert fra budsjettsystemet i Visma og detaljert på kontonivå. Tallene i planperioden baseres på analyser gjort i regneark på overordnet nivå. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

33 Avdragene er på 38,7 millioner kroner, og tilsvarer en gjennomsnittlig avdragstid på noe under 30 år. Dermed legges det opp til en raskere nedbetaling av kommunens gjeld enn før. 3.2 Investering og finansiering Investering i anleggsmidler I dette avsnittet beskrives rådmannens forslag til investeringer i Det er viktig å være oppmerksom på at de fleste investeringene er inkludert merverdiavgift. Dette i motsetning til tidligere, da investeringene ble presentert uten merverdiavgift. De eneste investeringene som står oppført uten merverdiavgift er investeringer som skal finansieres med gebyrer for vann, avløp og renovasjon (VAR-investeringer). Disse investeringene føres med bakgrunn i et annet lovverk for merverdiavgift. Tabell 7 Investering i anleggsmidler. Tall i millioner kroner og inklusive 3 mva kroner Sandfjæra barnehage 0,8 Vikhammer barnehage 2,5 60,0 Hommelvik ungdomsskole 54,5 Vikhammer ungdomsskole 20,0 107,5 100,0 Ombygging Sveberg skole 6,9 Vegbelysning, oppgradering til LED-lys 2,5 1,9 Måleskap gatelys 2,3 2,3 Veg Sveberg Hommelvik, 1 etappe 1,9 20,6 18,8 Fortau/gangvei Dalabakken og Snurruvegen 4,4 2,1 Svebergmarka 3. etappe 13,1 6,3 Svebergmarka 4. etappe 13,1 13,1 6,9 Datautstyr generelt, inkl. digitalisering skole 5,0 5,0 3,1 3,1 Velferdsteknologi 3,8 Kulvert/overgang jernbane 10,0 Mindre investeringer 10,3 6,3 5,8 5,1 Vann, avløp selvkost 4 104,1 86,9 187,8 135,5 Sum investering i anleggsmidler 242,0 291,2 330,4 169,4 Det foreslås å benytte 242 millioner kroner i 2018 til investeringer i ulike anleggsmidler. Samlet sett planlegges det investeringer for over 1 milliard kroner i fireårsperioden. Det vil kreve mye av organisasjonen å gjennomføre investeringer i et så stort omfang, og rådmannen vil ha et særskilt oppmerksomhet på framdrift av investeringene. 3 Selvkost er eksklusive mva. 4 Investeringer i dette omfanget vil få effekt på gebyrnivået. Rådmannen vil komme tilbake til det i egen sak om gebyrregulativet. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

34 En detaljert beskrivelse av investeringsprosjektene finnes under rammeområdene. Investering i andeler og utlån Husbankens startlån bidrar til å sikre boliger til personer som ellers ville ha slitt med å komme inn i boligmarkedet. I de siste årene har det vært bevilget 50 millioner kroner, og rådmannen foreslår å videreføre dette nivået. Malvik kommune betaler årlig et egenkapitalinnskudd til kommunal landspensjonskasse (KLP). Egenkapitalinnskuddet skal sikre en videreføring av pensjonskassens risikobærende evne. Innskuddet finansieres med bruk av ubundet investeringsfond Finansiering av investeringene Tabell 8 finansiering av investeringer. Tall i millioner kroner kroner Investering i anleggsmidler 242,0 291,2 330, Utlån 50,0 50,0 50,0 50,0 Kjøp av andeler 2,3 2,4 2,5 2,6 Avdrag lån 19,0 21,0 23,0 25,0 Årets finansieringsbehov 313,3 365,6 405,9 246,5 Finansiert slik: Avsetninger -2,3-2,4-2,5 98,0 Bruk av lånemidler, kommunekassefinansiert -32,1-96,7-87,5 Bruk av lånemidler, selvkost -104,1-86,9-187,8-135,5 Bruk av lånemidler, startlån -50,0-50,0-50,0-50,0 Salg av anleggsmidler -74,0-65,0-22,0-121,0 Tilskudd til investeringer -1,8 Kompensasjon for merverdiavgift -26,0-38,0-27,0-6,0 Mottatte avdrag på utlån -19,0-21,0-23,0-25,0 Overført fra driftsregnskapet -4,0-5,0-6,0-7,0 Sum finansiering -313,3-365,0-405,8-246,5 Investeringene innenfor vann og avløp finansieres 100 prosent med bruk av lån. Øvrige investeringer finansieres i hovedsak med kompensasjon for merverdiavgift, lån og salg av tomter. En del av inntektene fra salg av tomter settes av til ubundet investeringsfond i slutten av perioden. Disse midlene kan benyttes fritt til nye investeringer, men bør gå til å finansiere vegutbygging knyttet til rekkefølgekrav i forbindelse med utbygging av Svebergområdet. I tillegg legges det opp til at kommunens netto driftsresultat benyttes til å finansiere investeringer. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

35 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Låneopptak Salg Momskompensasjon Egenkapital og tilskudd 5,8 5,0 6,0 7,0 6,0 26,0 38,0 27,0 74,0 32,1 65,0 95,6 0 % Figur 5 Finansiering av investeringer som belaster kommunekassen Som figur 5 viser legges det opp til at investeringene som skal belastes kommunens frie inntekter i relativt liten grad lånefinansieres. Dette har sammenheng med at de forventede inntektene fra salg av tomter på Sveberg bidrar til å finansiere en stor del av kommunens investeringer. Gjeldsutvikling Et viktig element for en økonomi i langsiktig balanse er at gjelden over tid ikke øker mer enn inntektene. I figur 6 er det en vekst i gjelden, men den er i hovedsak knyttet til investeringer som blir finansiert med vann- og avløpsgebyrer. Den øvrige gjelden forventes å vokse med i gjennomsnitt 3,6 prosent hvert år. Dette er på linje med forventet vekst i kommunens inntekter. 22,0 87,5 121,0 Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

36 1 800, , , , ,00 800,00 408,00 498,46 568,69 737,54 600,00 400,00 200,00-717,00 724,94 796,33 857, Lån finansiert med frie inntekter Lån finansiert med eksterne inntekter Figur 6 Gjeldsutvikling, beløp i millioner kroner. Løpende priser 3.3 Forutsetninger som er lagt til grunn for budsjettet Lønns- og prisendringer Det legges til grunn en lønnsvekst på 3,0 prosent. Prisveksten anslås til 1,8 prosent. Det gir en kommunal deflator på 2,6 prosent for Det er ikke lagt inn økte kostnader til pensjon i Kostnadene forventes å øke i Kostnaden for lønnsoppgjøret 2018 er beregnet ut fra dette, og budsjetteres under rådmannen med 6,4 millioner kroner i I tillegg er det satt av 4,1 millioner kroner for å finansiere helårsvirkningen av lokale oppgjør i forhandlingskapittel 3, 4 og 5 fra 2017-oppgjøret. Dette vil bli fordelt til tjenesteområdene så snart oppgjøret er klart. Alle rammeområdene har fått økte rammer for å håndtere prisveksten. Renteforutsetninger Renteforutsetningene er basert på rentebanen til Norges bank. Rentebanen tilsier økte renter i løpet av 2019, men på grunn av faste lån i kommunens portefølje forventes ikke den gjennomsnittlige renten å øke før i 2020 og Tabell 9 Renteforutsetninger i prosent Rente på innskudd 1,4 1,5 1,9 2,3 Gjennomsnittlig rente på lån 2,2 2,2 2,6 3,0 Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

37 Anslag på renteinntektene baserer seg på en gjennomsnittlig likviditet på 200 millioner kroner. Renteutgiftene baseres på gjennomsnittlig rente på lån og den gjeldsutviklingen som er beskrevet i figur 6 Vekst i frie inntekter Det er lagt til grunn inntekstvekst i 2018 i tråd med føringene i regjeringens forslag til statsbudsjett. Veksten i 2018 er beregnet ut fra et skatteanslag i 2017 på 365 millioner kroner. I perioden legges det til grunn en reell inntektsvekst på 1,25 prosent hvert år. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

38 4 Eiendomsskatt, gebyrer og egenbetaling Eiendomsskatt Kommunestyret vedtok en sats på 4 promille fra og med budsjettåret Eiendomsskatteinntektene anslås til 32,2 millioner kroner med denne promillesatsen. Rådmannen foreslår ikke å øke promillesatsen i Regler og betalingssatser innen helse/ velferd Kommunen kan fastsette regler for betaling av egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, herunder brukerstyrt personlig assistanse, som ikke er personlig stell og egenomsorg. Forslag til betalingsregulativ fremlegges årlig for kommunestyret som en egen sak. Rådmannen har i hovedsak foreslått en justering av satsene iht. kommunal deflator (2,6 prosent). Husleiesatser i kommunale boliger I K-sak 112/15 ble det fattet vedtak om at husleiesatsene i kommunale boliger reguleres til gjengs leie. I forbindelse med implementering av dette vedtaket mottok kommunen klage fra beboerne i Stasjonsvegen 16. En av klagegrunnene var at fellesarealer var inkludert i oppgitt areal for noen av leilighetene. Blant annet som følge av dette ble det besluttet en gjennomgang av arealene for samtlige kommunale utleieboliger. På bakgrunn av gjennomgangen ble det fremmet ny sak for kommunestyret (K-sak 81/16). På bakgrunn av vedtak i K- sak 81/16 vil rådmannen fremlegge en ny sak til behandling medio november/ desember i år, der vi bl.a. foreslår å innføre en ny modell for husleiefastsettelse i Malvik. En slik modell vil bidra til større forutsigbarhet, og på en bedre måte synliggjøre hva som ligger til grunn for husleiefastsettelsen. Forslaget vil tilsammen gi kommunen de samme leieinntektene som tidligere er skissert. Dette vil bli synliggjort i den politiske saken. Gebyr og avgiftsfinansierte områder Prisen på mange kommunale tjenester beregnes etter prinsippet om selvkost. Dette gjelder gebyrer for renovasjon, vann og avløp, slam, planog byggesaksbehandling, kart- og delingsforretning og feiing. Rådmannen viser til enkeltsaker som blir lagt frem for politisk behandling vedrørende gebyr og avgiftsområdene. Det gjøres særskilt oppmerksom Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

39 på at de investeringene, særlig innenfor vannområdet, som foreslås i denne økonomiplanen vil føre til økning i gebyrene. Betalingssatser oppvekstområder I tråd med Regjeringens forslag til statsbudsjett 2018 foreslås maksimalprisen i barnehage økt fra kroner per måned til kroner per måned fra 1. januar Økningen utgjør 6,6 prosent, hvorav 4 prosent (110 kroner per måned) er en reell økning og 2,6 prosent (70 kroner per måned er knyttet til lønns- og prisvekst fra Betalingssats SFO øker med 2,6 prosent til kroner per måned for helplass. Betalingssats kulturskolen øker med 2,6 prosent til kroner per år for elevplass. Leiepriser kommunale idrettsbygg og kulturbygg øker med 2,6 prosent. Unntak er storsal i Ytre Malvik Samfunnshus som blir harmonert med leiepriser for Nygaardsvoldsalen i Bruket kulturhus. Økonomisk sosialhjelp - satser Kommunestyret fattet den (K. sak 80/16) vedtak om at Malvik kommune skal følge regjeringens statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad i økonomiplanperioden På bakgrunn av dette, er ikke dette fremlagt som en egen politisk sak i forbindelse med budsjettet og økonomiplan De sentrale satsene blir regulert i desember måned hvert år. Kommunestyret vedtok i samme sak å videreføre ordningen med korttidsnorm, dvs. 80 prosent av statlig veiledende sats for førstegangssøkere de 3 første månedene. Dette er lagt til grunn i budsjettet for Alle disse satsene er prisjustert i tråd med anslaget for vekst i konsumprisene. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

40 Del 2 Rammeområdene Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

41 5 Oppvekst og kultur 5.1 Felles utfordringer, mål og strategier for området Nasjonale føringer Ny rammeplan for barnehagen Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver ble iverksatt 1. august Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven, og er dermed forpliktende for barnehagene. Rammeplanen presiserer ansvaret for å forebygge, stoppe og følge opp mobbing, styrker mangfoldperspektivet, helseperspektivet og språkarbeidet i barnehagene. Arbeid med overganger er framhevet og det er økt oppmerksomhet mot de yngste barna. Fagfornyelse i skolen Arbeidet med å fornye Kunnskapsløftet er i gang. Målet er å styrke utviklingen av elevenes dybdelæring og forståelse. Verdigrunnlaget skal løftes fram i læreplanene, og elevene skal blant annet jobbe tverrfaglig med demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Vi skal beholde dagens fag, men fornye innholdet. Kritisk tenkning og refleksjon vil bli en viktig del av hva elevene skal lære i skolen. I tillegg skal de praktiske og estetiske fagene styrkes. Vi ønsker også mer kreativitet i skolen og at elevene skal lære på nye måter. Nye læreplaner vil først være klare for elevene høsten 2020 ( I den første fasen (2017/18) skal det gjøres en prioritering av fagenes innhold. Dette legger grunnlaget for den andre fasen (2018), som er selve læreplanutviklingen. I fase tre (2019) skal skoler, skoleeiere og lærerutdanningene forberede seg på å ta læreplanverket i bruk. Generell del av læreverket verdier og prinsipper for grunnopplæringaskal oppdateres i forbindelse med fagfornyelsen. Ny rammeplan for kulturskolen De kommunale kulturskolene har en viktig rolle i det norske opplæringssystemet og i det lokale kulturlivet. Siden 1997 har kulturskolene vært hjemlet i opplæringsloven. Ny rammeplan «Mangfold og fordypning» bygger på Norsk kulturskoleråds Strategi 2020 og på rammeplanen fra «På vei til mangfold». Ny rammeplan styrker at kulturskolen skal være et lokalt ressurssenter og en samarbeidende aktør i grunnopplæringa og kulturlivet i den enkelte kommune, og at kulturskolen bør gjenspeile mangfoldet gjennom et bredt Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

42 sammensatt tilbud i opplæringa, både når det gjelder undervisning, formidling og skapende virksomhet. Kulturskolens kunst- og kulturfaglige kompetanse skal kunne supplere den obligatoriske opplæringa gjennom et tett samarbeid med skoleverket. Handlingsplan for bibliotekene i Malvik Med bakgrunn i Sør-Trøndelag fylkeskommunes strategi og handlingsprogram for bibliotekene i Sør-Trøndelag , er det utarbeidet handlingsplan for bibliotekene i Malvik. Handlingsplanen inkluderer både folkebiblioteket og skolebibliotekene i grunnskolen. Målet med planen er å sikre at bibliotekets tjenester skal utvikles i takt med samfunnsutviklingen og innbyggernes behov. Biblioteket skal samarbeide aktivt med skolene, opprette kurs til innbyggere med vekt på digital kompetanse og nettbruk, og være et møtested for formidling, debatt og arena for samtaler. Handlingsplanen for bibliotekene i Malvik ble vedtatt i utvalg for oppvekst og kultur i september Regionalt samarbeid i Trondheimsområdet Kunnskapsdepartementet har startet omleggingen til en ny modell for kompetanseutvikling i skolen. Fylkesmannen skal legge til rette for samarbeid mellom skoleeiere og UH -institusjoner, og stimulere til utvikling av partnerskap og langsiktig arbeid i lokale nettverk for kompetanseutvikling. Det er en forutsetning for deltakelse i etterutdanningstiltak, og for å nyte godt av sentrale midler, at skoleeierne deltar i slike nettverk. Fylkesmannen i Trøndelag forutsetter at det tas utgangspunkt i eksisterende regioner i Sør- Trøndelag og at det dannes tilsvarende regioner i Nord- Trøndelag. Malvik har vært en del av Nea-regionen, en region som fra 2018 oppløses siden Klæbu går til Trondheim og Selbu og Tydal til Værnesregionen. Det er nå inngått avtale med Trondheim kommune om å etablere felles kompetansenettverk innen skole, barnehage og barne- og familietjenesten. Samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) SLT-modellen skal samordne rus og kriminalitetsforebyggende tiltak for barn og unge. Den har som mål at kommunens barn og unge skal få riktig hjelp til riktig tid, av et hjelpeapparat som samarbeider godt på tvers av etater og faggrupper. Modellen skal sørge for å koordinere kunnskap og ressurser mellom politi og relevante kommunale enheter. Arbeidet koordineres av en SLT-koordinator. Som en del av politireformen, har Malvik kommune fått to politikontakter som er spesielt knyttet opp mot forebyggende arbeid i kommunen. Politikontaktene er en del av politirådet sammen med SLT-koordinator og kommuneledelsen. De deltar aktivt i kommunens utvikling av SLT- Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

43 modellen, og er part i alle de tre nivåene i modellen; styringsgruppe, koordinerende nivå og utførende nivå. Dette betyr at politikontaktene har stor innsikt i hvor det er behov for å sette inn tiltak, og oversikt over og mulighet til å påvirke hvilke satsningsområder som til enhver tid gjelder. Overordnet mål innen oppvekst Oppvekstområdet har i hovedsak tiltak knyttet til følgende mål i kommuneplanens samfunnsdel Mål 3 «Vi skal kunne velge å leve sunt» Mål 5 «Vi har gode betingelser for livslang læring og mestring» Mål 6 «Vi har et variert og aktivt kulturliv». Mål 8 «Malvik kommune er en profesjonell og utviklingsrettet organisasjon» Overordnede strategier innenfor oppvekstområdet Strategi for arbeid mot mobbing og krenkelser i skoler, barnehager og på fritidsarenaer Strategi for språk, lesing og skriving i skoler og barnehager Tidlig innsats Kvalitet - og kompetanseutvikling innen alle områder Digitalisering som fremmer læring og motivasjon Barnehager, skoler og barne- og familietjenesten arbeider sammen med felles mål knyttet til god språkutvikling 0-16 år, og i tillegg felles mål for bedre læringsmiljø. Tidlig innsats, kunnskapsbasert arbeid og kompetanseutvikling er viktige strategiske grep for å nå våre ambisjoner knyttet til disse målene. Rådmannens hovedprioritering innenfor oppvekst og kultur er å holde stø kurs i forhold til vedtatte fellessatsinger, og samtidig forberede arbeid med fagfornyelsen i skolene, implementering av ny rammeplan i barnehagene og i kulturskolen. Arbeid med strategi for digitalisering i skoler og barnehager er påstartet, og blir et viktig satsingsområde for å øke elevenes læringsutbytte, motivasjon og mestring av grunnleggende ferdigheter. Tiltak Tiltak som tar utgangspunkt i følgende delmål i kommuneplanens samfunnsdel: 5.2: Vi skal sørge for et tjenestetilbud som er opptatt av helhet, sammenheng, tilpasset opplæring og muligheter. 5.5: Malvik kommune skal utvikle lokale arenaer som kan gi sambruk flest mulig timer i døgnet. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

44 6.1: Vi skal legge til rette for et bredt tilbud til alle gjennom samordning av møtearenaer/fysiske arenaer for sambruk, og ved samarbeid med frivillige lag og organisasjoner Ny Hommelvik ungdomsskole med bibliotek Hommelvik ungdomsskole er planlagt ferdigstilt desember 2017, og elever og ansatte flytter inn i nye og tidsriktige skolelokaler i januar Folkebiblioteket i Hommelvik flytter samtidig inn i sine nye lokaler i skolen, og samlokaliseres med skolebiblioteket. Det er ikke funnet rom for å øke kulturbudsjettet for å øke bemanning og ha samme åpningstid for biblioteket i Hommelvik som biblioteket på Vikhammer. Det krever 0,8 årsverk. Det vil bli arbeidet videre med målsettingen om utvidet åpningstid, blant annet gjennom å se på muligheter for å løse med for eksempel selvbetjening og omdisponering innen oppvekstområdet. Ny Vikhammer ungdomsskole med kulturdel Arbeidet med romprogram for kulturdel ved ny Vikhammer ungdomsskole er godt i gang. Romprogrammet for skoledelen ble vedtatt samtidig som romprogram for Hommelvik ungdomsskole, og blir nå kun justert. Det er lagt opp til medvirkning fra brukere og frivillige lag og organisasjoner i utarbeidelsen av romprogram for kulturdel. Det vil bli lagt fram ulike alternativ til politisk behandling. Framdriftsplan er noe forskjøvet i forhold til tidligere, og det er planlagt ferdigstilling av skolen våren Tiltak som tar utgangspunkt i følgende delmål i kommuneplanens samfunnsdel: 3.1: Vi skal iverksette tiltak som bidrar til inkludering og utjevner sosiale helseforskjeller. Det skal tilrettelegges med tanke på en aktiv livsstil og faktorer som fremmer god psykisk helse. 5.3: Vi skal ha kunnskap og muligheter for å kunne gi barn, unge og voksne lærings- og utviklingsfremmende tilbakemeldinger. 8.3: Malvik kommune skal bruke kunnskapsbaserte metoder. Læringsmiljø Skolene i Malvik har siden 2016 deltatt i Utdanningsdirektoratets satsing Bedre læringsmiljø. Prosjektperioden varer ut våren Satsingen er i sin helhet finansiert av Utdanningsdirektoratet, og får derfor ingen direkte økonomiske konsekvenser for kommunen. Malvik fikk også forespørsel fra UDir om å delta i pilot i samme satsing, rettet mot barnehager. Det har virksomhet barnehage takket ja til, og deltar sammen med fire andre kommuner i dette prosjektet. Prosjektperioden går ut Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

45 Kommunestyret vedtok i juni 2016 strategi mot mobbing i skoler og barnehager, med tilhørende handlingsplan mot mobbing i skoler. Disse dokumentene skal nå revideres slik at de blir i tråd med nytt kapittel 9A i opplæringsloven. Det skal også utarbeides handlingsplan for barnehagene, i tråd med krav i ny rammeplan. Språksatsing Malvik kommunes språkstrategi for skoler og barnehager tar utgangspunkt i den nasjonale strategien for språk, lesing og skriving Språkstrategien retter seg mot ansatte i skoler og barnehager, barne- og familietjenesten og mot kommunens arbeid med barn, unge og foresatte i Malvik kommune. Formålet er å styrke ansattes kunnskaper, ferdigheter og holdninger og utvikle felles forståelse og et felles språk hos de som jobber med barns språkutvikling. Malvik kommune er språkkommune i regi av utdanningsdirektoratet. Dette betyr at vi får økonomisk tilskudd til å frikjøpe ressurspersoner og delta på samlinger. I språksatsingen er dialogkonferanse innført som verktøy for kartlegging, erfaringsdeling og utvikling. En dialogkonferanse er en arena for medvirkningsbaserte dialoger. Her legges forholdene til rette for en inkluderende, involverende og deltakerorientert arbeidsform. Dialogkonferansen blir en møteplass for samling av innspill om behov og tiltak som bør prioriteres. Det er så langt gjennomført to dialogkonferanser i språksatsingen, med svært gode tilbakemeldinger. Lærende nettverk og dialogkonferanser vil bli benyttet som verktøy i videre utviklingsarbeid innen oppvekst. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

46 5.2 Forslag til driftsbudsjett for rammeområdet Tabell 10 Forslag til endring i driftsrammer. Tall i millioner kroner kroner Vedtatt budsjett ,9 300,9 300,9 300,9 Pris og lønnskompensasjon 6,3 6,3 6,3 6,3 Oppgaveendringer/teknisk endring 0,8 0,8 0,8 0,8 Effektivisering -0,6-1,2-1,8-2,4 Korrigert budsjett ,5 306,8 306,3 305,7 Befolkningsendring 1,4 3,9 5,6 Annen rammeendring 3,8 4,3 4,3 4,3 Forslag til netto driftsramme 311,1 312,5 314,4 315,5 Rammeendring 3,8 5,7 8,2 9,9 Tiltak: Helsestasjon og skolehelsetjeneste 0,70 0,70 0,70 0,70 Nye normer barnehage 1,27 3,27 3,27 3,27 Realøkning kontingent barnehage -0,65-0,65-0,65-0,65 Kjøp av barnehageplasser med forsterket tilbud 1,95 1,00 1,00 1,00 Helhetlig digital løsning for skole og barnehage 0,45 Diverse tiltak befolkningsvekst 1,40 3,90 5,60 Sum tiltak 3,75 5,72 8,22 9,92 Oppgaveendringer/teknisk endring Dette gjelder endringer som ikke endrer aktivitetsnivået, eller tekniske flyttinger av budsjettposter mellom områder uten at det gir reelle effekter. Beskrivelse av tiltak: Helsestasjon styrkes med 100 prosent helsesøsterstilling fra 2018, i tråd med budsjettvedtak i k-styret i desember Barnehage får økt ramme i tråd med øremerket styrking i statsbudsjettet, i tillegg er det lagt inn en økning på om lag to millioner kroner som ikke er finansiert, men må dekkes av kommunens frie inntekter. Til sammen utgjør styrkningen 1,3 millioner kroner i 2018, økende til 3,3 millioner kroner i årene etterpå. Foreldrebetaling i barnehage øker med mer enn kommunal deflator (fire prosent realøkning). En realøkning på fire prosent gir en merinntekt på området på 0,65 millioner kroner. Rammen reduseres derfor med 0,65 millioner kroner. Kjøp av barnehageplasser med forsterket tilbud gjelder barn som får tilbud i Trondheim kommune og barn som er fosterhjemsplassert i annen kommune. Helhetlig digital løsning for skole og barnehage (Tieto education), tas i bruk fra august Etableringskostnad er lagt inn i budsjettet. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

47 Økt ramme fra 2019 knyttet til befolkningsvekst vil bli benyttet til økt bemanning i skoler. Effektiviseringstiltak: Det skal være en gjennomgang av alle lisenser og avtaler innen IT, med mål å redusere kostnader ved å tenke universell utforming og kommunale lisenser. Oppmerksomhet på innkjøpsordninger og digitalisering skal bidra til reduserte kostnader. 5.3 Forslag til investeringsbudsjett for området Tabell 11 Forslag til investeringer. Tall i millioner kroner inkl merverdiavgift kroner Kostnads- Tidligere Forslag til bevilgning Tiltak anslag bevilget Sandfjæra barnehage 0,8 Vikhammer barnehage 62,6 2,5 60,0 Hommelvik ungdomsskole 247,5 193,0 54,5 Vikhammer ungdomsskole 228,8 1,2 20,0 107,6 100,0 Ombygging Sveberg skole 6,8 6,8 IT-investeringer skole 3,8 1,9 1,9 Sum 86,5 169,5 100,0 Sandfjæra barnehage Forslag til bevilgning gjelder kunstnerisk utsmykking som forskyves fra 2017 til Vikhammer barnehage Rådmannen foreslår at ferdigstilling av sentrumsbarnehage på Vikhammer utsettes til Prosjektering foreslås startet i Det er gjort følgende vedtak i denne saken: K-sak 52/13: Det bygges ny sentrumsbarnehage på Vikhammer. Plassering avgjøres i sentrumsplan Vikhammer. Barnehagen skal i tillegg til å gi økt kapasitet, erstatte Vikhammer Vestre barnehage. K-sak 2/15: Det dispenseres fra kravet til områderegulering for gjennomføringssone Vikhammer jf. kommuneplanens arealdel pkt og tillater at det igangsettes utarbeidelse av privat planforslag for eiendommen Vikhammer Øvre gnr. 4b nr. 1 i Malvik kommune. Det forutsettes at det reguleres inn 6 avd. barnehage innenfor planområdet. Barnehagen skal stå ferdig i Overskuddsmasse skal ivaretas for nydyrking i Malvik kommune. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

48 Bakgrunnen for at rådmannen foreslår ytterligere utsettelse av ferdigstilling av ny barnehage på Vikhammer er at det totalt sett er tilstrekkelig barnehagekapasitet i kommunen pr. nå, og at barnehagetomt blir vurdert som del av sentrumsplan Vikhammer. Sentrumsplan for Vikhammer planlegges ferdigstilt våren I K-sak /13 oppvekststruktur, ble det vedtatt at det skal gjennomføres en konsekvensutredning av ulike alternativer for drift av Vikhammeråsen grendaskole. Denne er samlokalisert med Vikhammeråsen barnehage, og den nå igangsatte konsekvensutredningen vil også vurdere alternativet å bruke hele bygningen til barnehage, i stedet for å bygge ny ved fylkesvei 950. Hommelvik ungdomsskole Hommelvik ungdomsskole er planlagt ferdigstilt desember 2017, og elever og ansatte flytter inn i nye og tidsriktige skolelokaler i januar Folkebiblioteket i Hommelvik flytter samtidig inn i sine nye lokaler i skolen, og samlokaliseres med skolebiblioteket. Vikhammer ungdomsskole Start prosjektering 2018, ferdigstillelse i Se omtale under Mindre investeringer oppvekst Det foreslås en ombygging av eldste bygg ved Sveberg skole for å kunne ta i bruk hele bygget hele dagen. Det brukes i dag til SFO, og resten av lokalene er lite egnet som undervisningsareal på grunn av utforming og akustikk. Foreslått ombygging vil gi undervisningsareal for å møte elevtallsvekst, legge til rette for et tilbud for elever med behov for forsterket tilbud, og for sambruk mellom SFO og skole. Digitale læremidler Digitale ferdigheter en av de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet. Det er nå igangsatt arbeid med å utarbeide en lokal strategi for digitalisering i skoler. Investeringsmidler (1,8 millioner kroner) avsatt i 2017 foreslås skjøvet til Dette er etter rådmannens vurdering nødvendig for å få tilstrekkelig tid til å utvikle strategien vi skal følge. Det er et mål i ha strategien klar til våren Barnehage Informasjon om barnehagetilbudet Malvik har 7 kommunale barnehager, 4 private barnehager og 5 familiebarnehager. Høsten 2016 ble ny Sandfjæra barnehage tatt i bruk. Brattbakken familiebarnehage ble avviklet fra 1. august Småtroll Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

49 familiebarnehage med godkjenning for 5 barn ble startet fra 1. august I tillegg til felles satsinger innen språk og læringsmiljø har barnehagene fokus på kost, ernæring og utemiljø i barnehagene. Tabell 12 Nøkkel- og sammenlikningstall barnehage 2016 (kostra) Antall barn i kommunale barnehager Antall barn i ikke-kommunale barnehager Antall barn i barnehager i andre kommuner Antall barn med spesialpedagogisk hjelp etter barnehageloven 19a Tabell 13 Nøkkel- og sammenlikningstall barnehage 2016 (kostra) Landet Malvik u/oslo Kostragr 8 5 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til styrket tilbud førskolebarn per barn som får ekstra Andel styrere og barnehagelærere med godkjent barnehagelærerutdanning 98,9 % 92,9 % 93,9 % Andel barn i kommunale barnehager i forhold til barn i barnehage 61,1% 49,3% 46,8% Antall barn korrigert for alder pr. årsverk til basisvirksomhet kommunale barnehager 6,3 6,0 6,2 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager 6,5 6,2 6,3 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 88,5 91,5 90,9 Tabellen viser at Malvik har en høy andel barnehagelærere med godkjent utdanning og effektiv drift med lavere brutto driftsutgifter per barn enn de vi sammenligner oss med. Brutto driftsutgifter til styrket tilbud førskolebarn ligger betydelig over de vi sammenligner oss med, og er også det området som er mest krevende i budsjettet. Regjeringen har innført norm for bemanningstetthet, og skjerper kravene til andel pedagoger i barnehagene fra 1. august Det betyr at totalt antall ansatte i barnehagene øker med om lag 8 årsverk i Sommeråpen barnehage Kommunestyret vedtok i sak FO 15/16 at rådmannen skal se på behovet for og muligheten til å holde en eller flere barnehager åpne i ferien, samt hvilke konsekvenser det får hvis det skal løses innenfor rammene som er på området. Rådmannen samarbeidet med hovedtillitsvalgte og virksomhet barnehage om hvordan dette skulle løses, og det ble enighet om å utarbeide en 5 Kostragruppe 8 består av 30 kommuner som er relativt like Malvik, både i størrelse og økonomiske rammebetingelser. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

50 spørreundersøkelse basert på sommeråpent tilbud i en av barnehagene, Solstrand barnehage, som ligger ved Midtsandtangen friluftsområde. Kostnader ved å ha to avdelinger for til sammen 27 barn åpen i tre uker ble beregnet til om lag kroner Det var enighet om at det var økonomisk urealistisk å ta utgangspunkt i at to eller flere barnehager skulle holde åpent, da det allerede er krevende for oppvekst å holde budsjettet med dagens ramme. Link til undersøkelsen ble sendt til 334 foresatte på mail, og etter fristen hadde 99 foresatte svart. Det gir en svarprosent på 29,6 prosent. Alle foresatte i kommunale barnehager fikk epost med invitasjon om å delta i undersøkelsen. Tilbakemeldingen på undersøkelsen viser at 28 av 99 foresatte ønsker sommeråpen barnehage. Rapport fra undersøkelsen og oversikt kostnader ved sommeråpen barnehage er sendt for uttalelse til SU i barnehagene, hovedtillitsvalgte og til virksomhet barnehage med alle barnehagestyrere. Det er kommet skriftlig uttalelse fra SU i to barnehager, styrere i kommunale barnehager og fra Utdanningsforbundet og fagforbundet. I alle uttalelser pekes på hvilke konsekvenser dette får for barnehagetilbudet ellers i året dersom det skal løses innen eksisterende økonomiske rammer. En av uttalelsene hevder det må ses på andre løsninger fordi (sitat): Modellen som foreslåes oppleves som uholdbar med tanke på barnas trygghet og vil innebære en stor omveltning for barnet i ny barnehage og formodentlig med nye voksne rundt seg. Det anbefales å se på mulighet for en åpen barnehage i ytre del av kommunen og en i indre del av kommunen, og bemanning med kjente voksne for barna. Fagforeningene sier blant annet: Utdanningsforbundet og Fagforbundet har fokus på at de økonomiske innsparingene som iverksettes ikke må gå utover kvaliteten på tilbudet for barna og at arbeidsforholdene for de ansatte ivaretas. Vi mener at feriestengte barnehager er en god løsning for innsparing, slik at bemanningen ellers i året blir bedre. Virksomhet barnehage erfarer at sommerstengte barnehager har gitt en helt annen og bedre oppstart av barnehageåret, både for barna og de ansatte. Alle er på plass, og uthvilte til en ofte krevende oppstart i barnehagen for mange barn. De er opptatt av å skjerme grunnbemanning i barnehagene, og er enige med fagforeningene i at feriestengte barnehager er en god løsning for innsparing. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

51 Vurdering Sommerstengte barnehager ble innført som et innsparingstiltak fra og med sommeren Tidligere var to barnehager sommeråpen; en i ytre og en i indre del av kommunen. Rådmannen anbefaler ikke å innføre sommeråpen barnehage, og har derfor ikke innarbeidet dette i sitt budsjettforslag. Rådmannen legger vekt på følgende: Det blir ikke opplevd som et tilfredsstillende tilbud for barna å møte fremmede voksne, og at foresatte må bruke tid til tilvenning. Erfaringer fra tidligere tilsier at mange av de som melder at de skal komme, ikke kommer likevel. Ved feriestenging avvikler alle ansatte minst 3 uker ferie om sommeren, og det blir mer stabil bemanning resten av året og bedre kvalitet ved oppstart. Et sommeråpent tilbud må finansieres ved å ta ressurser fra barnehagebudsjettene, og det er det ikke rom for uten reduksjon i bemanning gjennom året. Utfordringer Barn med særskilte behov. Det er en markant økning i barn med helt spesielle behov for tilrettelegging i barnehagen, og vi ser at det må rekrutteres mer spesialkompetanse, og bygninger må tilpasses. Det er nødvendig å se helhetlig på hvilke løsninger som blir best framover, - både i kvalitet for det enkelte barn, og hva som er økonomisk mest forsvarlig totalt sett. Ett mulig alternativ er å sørge for at en av barnehagene i Malvik er tilrettelagt for disse barna og har spesialkompetanse. Det er også mulig å etablere et samarbeid med for eksempel Trondheim kommune om kjøp av denne type barnehageplasser. Kapasitet Etter hovedopptaket for barnehagene i mars manglet det plass for 40 barn med lovfestet rett til barnehageplass i Malvik. Rådmannen har sørget for at lokalene til Hommelvik barnehage er reservelokaler i tilfelle mangel på barnehagelokaler. Ved oppstart av barnehageåret hadde alle som hadde rett på plass fått tilbud, og det var i tillegg enkelte strøplasser ledig. Dette betyr at det er mange som har takket nei til det tilbudet de har fått og funnet andre løsninger, søkt i flere kommuner eller flyttet ut av kommunen. Ny barnehage på Vikhammer skal erstatte Vikhammer vestre barnehage, og vil forhåpentlig også bidra til at færre velger barnehage i Trondheim. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

52 Barn uten barnehagetilbud Statistikk viser at det et økende antall foreldre i Malvik som benytter kontantstøtte. Kommunen mister 3,7 millioner kroner i rammeoverføring for 2018 knyttet til barn som får kontantstøtte. Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år i Malvik har hatt en nedgang fra 49,4 prosent i 2015 til 43,6 prosent i Til sammenligning er landsgjennomsnittet på 75,6 prosent og Kostragruppe 8 har 74,2 prosent av innvandrerbarna i barnehage. Barnehagen er en viktig arena for språktrening og inkludering, både for barn og foresatte. Det blir viktig å se nærmere på hvorfor så få innvandrerbarn går i barnehage i Malvik. 5.5 Skoler Informasjon Kommunen gir opplæring ved 7 grunnskoler; 5 barneskoler og 2 ungdomsskoler. Skoler med barnetrinn har skolefritidsordning (SFO) og tilbyr gratis leksehjelp til alle elever på trinn. Vikhammeråsen grendaskole Konsekvensutredning Vikhammeråsen grendaskole er påstartet, med mål å legge fram ulike alternativ for politisk behandling våren Utredningen gjøres parallelt med utredning om ny Vikhammer barnehage, ny Vikhammer ungdomsskole og drøfting av hva nåværende bygninger på Vikhammer ungdomsskole skal brukes til når skolen flytter ut. Ressurssenter for minoritetsspråklige Det er etablert ressurssenter for minoritetsspråklige elever, som administrativt ligger under Hommelvik skole. Ressurssenteret har i dag lokaler i gamle Hommelvik barnehage sine lokaler. Senteret har fra dette skoleåret heldagstilbud til om lag 25 elever. Med forespeilet nedgang i antall bosettinger må organisering av framtidig tilbud på ressurssenteret settes på dagsorden i Nye skolebygg I denne økonomiplanperioden skal ny Hommelvik ungdomsskole m/folkebibliotek tas i bruk fra januar 2018, og prosjektering av ny Vikhammer ungdomsskole m/kulturdel starter våren Dette betyr at vi får to nye tidsriktige skolebygg, begge med kulturdel, rom for alternativ opplæringsarena og begge lagt til rette for å bli en møteplass i nærmiljøet, og for sambruk med lag og organisasjoner og frivilligheten. Hommelvik skole har jevn elevtallsvekst, og skolen er nå for liten til å ta imot elevtallsveksten. Paviljong ved Hommelvik ungdomsskole flyttes til Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

53 Hommelvik skole, og vil avhjelpe plassbehov noen år framover. Det gir også mulighet for å flytte ressurssenteret til skolen. Ombygging Sveberg skole Rådmannen foreslår å investere i ombygging av eldste bygg ved Sveberg skole. Elevtallet ved Sveberg skole er nå 358, og prognoser sier at elevtallet vil være nærmere 385 om 3 år. Sveberg skole etablerte i 2010 et autismetilbud, og bygde opp kompetanse på skolen. Dette tilbudet ble etablert fordi det den gang var elev/er i skolekretsen som hadde behov for ekstra tilpassinger og kompetanse. Vi ser at det er økning i antall elever som trenger helt spesielle tilpassinger og spesialkompetanse hos lærere, og rådmannen vil legge fram utredning om å etablere Sveberg skole som mottaksskole for elever med behov for forsterket opplæringstilbud. Ombygging av gammel del ved skolen vil gjøre dette mulig. Ombygging vil også gi mer undervisningsareal for å møte sterk elevtallsvekst. Tabell 14 Nøkkel- og sammenlikningstall skole 2016 (KOSTRA) Landet Malvik u/oslo Kostragr8 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, pr. elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse årstrinn 13,6 13,0 13,4 Gjennomsnittlig gruppestørrelse årstrinn 14,5 13,2 13,8 Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn 13,2 14,1 14,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning, 1-10.trinn 17,6 17,0 17,2 Andel elever som får spesialundervisning, i prosent 8,2 7,8 7,7 Andel innbyggere i kommunal skolefritidsordning 6-9 år, i prosent 73,1 59,4 53,2 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 41,4 41,1 Tabellen viser at netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning er lavere i Malvik per elev enn landsgjennomsnittet. 6 av 7 skoler har rundt 300 elever, som er en skolestørrelse som gir effektiv og god utnyttelse av ressursene. Andel elever med spesialundervisning har gått ned fra 9 prosent i 2015 til 8,2 prosent i Dette har dessverre ikke gitt økt handlingsrom innen ordinær undervisning da kostnader per elev som får spesialundervisning samtidig har økt betydelig. Det er fortsatt en stor andel elever i Malvik som benytter SFO. Gjennomsnittlig gruppestørrelse ligger litt over landsgjennomsnittet, bortsett fra på ungdomsskolene. Dette vil endres noe fra inneværende Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

54 skoleår når Hommelvik ungdomsskole mister 3 statlig finansierte stillinger fra Utfordringer Tilpasset opplæring Vi ser fra statistikken over at gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn ligger godt over landsgjennomsnittet. Barneskolerektorene melder også bekymring for manglende styrkingstimer på disse trinnene. Tidlig innsats gjennom styrking trinn blir ivaretatt, og spesialundervisning for de med store behov blir ivaretatt. Det blir lite igjen til styrking av ordinær undervisning, spesielt på mellomtrinn. Rådmannen vil se nærmere på denne problematikken sammen med rektorene, for å se på om mulige omfordelinger vil gi økt mulighet for å styrke ordinær undervisning. Elever med særskilte behov Antall elever med ekstra behov for støtte i opplæringa øker. Det var siste skoleår 15 elever som i hovedsak fikk spesialundervisning alene. Dette tallet er for inneværende skoleår steget til 22. Det er behov for å bygge både kompetanse og kapasitet for å gi disse elevene tilfredsstillende opplæring, og sørge for gode fagmiljø og arbeidsforhold for ansatte. Ressurssenter minoritetsspråklige Ressurssenter for minoritetsspråklige elever ble etablert høsten 2014, med mål å samkjøre ressurser til norskopplæring, og bidra til rask integrering i Malvik og Trøndelag for både barn og deres foresatte. Drift av ressurssenteret er siden starten gjort mulig ved at det er overført midler fra alle skolene, og ikke gitt ekstrabevilgninger. Elevene fikk de første tre årene halvukestilbud på senteret, og var resten av uka på sin nærskole. Fra inneværende skoleår er det valgt å gi heldagstilbud, med mål om at elevene skal nå akseptabelt nivå i norskkunnskaper så raskt som mulig, for så å tilbakeføres til nærskolen. Med nedgang i antall bosatte flyktninger, og samtidig også nedgang i arbeidsinnvandring, blir det nå nødvendig å se på om det er økonomisk forsvarlig å fortsette med denne organiseringen. Rådmannen vil sette dette på dagsorden våren 2018, med tanke på mulige endringer fra høst Kroppsøvingsareal Hommelvikskolene Eksisterende gymsal i idrettsbygget ved Hommelvik ungdomsskole (ca 300m 2 ) dekker ikke behov for innendørs kroppsøvingsareal for de to skolene i Hommelvik. Framtidig behov for Hommelvik ungdomsskole alene er 400m 2. Arbeidsgruppe med representanter fra skolene, rådmannen, idrettsrådet, Eiendom og Hommelvik IL jobbet i 2015 med denne problemstillingen. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

55 Arbeidsgruppa konkluderte med en anbefaling om å bygge en treningshall uten tribune med anbefalt plassering der idrettsbygget står i dag. Prognoser for elevtallsutvikling ved Hommelvikskolene viser at elevtallet vil stige på barneskolen, men holde seg nokså stabilt på ungdomsskolen de neste fire årene. Rådmannen vil jobbe videre med behov for en idrettshall i Hommelvik. 5.6 Barne- og familietjenesten Informasjon Barne- og familietjenesten (BFT) består av Barneverntjenesten med foreldreveiledere, Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) inklusive logoped, Psykologtjenesten og Helsesøstertjenesten som innbefatter helsestasjon, skolehelsetjeneste, jordmor, fysio- og ergoterapitjenester til barn. Barne- og familietjenesten deltar i felles satsinger innen oppvekst, er i tillegg pådrivere for utviklingsarbeid på følgende områder: Bedre tverrfaglig innsats (BTI), tilbud til voksne med langvarige sammensatte behov for tjenester, og barn og unge med sammensatte behov. Det er behov for tettere samarbeid mellom virksomheter innen rammeområdene Oppvekst og kultur og Helse/ velferd. Målet med dette arbeidet er bl.a. å styrke barn og unges oppvekstvilkår gjennom felles tverretatlig og tverrfaglig innsats, samt å forhindre omsorgsovertakelser slik at flere barn kan få en trygg oppvekst hos sine foreldre. Det er inngått en ny samarbeidsavtale med Kompetansesenter Rus Midt Norge, som bl.a. skal være en støttespiller og bidra til kunnskapsbasert praksis. Vi er tildelt tilskuddsmidler til arbeidet fra Helsedirektoratet, og det er nå ansatt prosjektleder som starter i januar Tiltaket er også beskrevet under rammeområde helse og velferd. Andre satsinger er knyttet til seksuell helse forebygging av uønskede svangerskap, tidlig innsats i barnehagene (TI) og LOS-funksjoner for ungdom. LOS er prosjekt i regi av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, og vi har etter søknad mottatt tilskuddsmidler til dette tiltaket. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

56 Tabell 15 Nøkkel- og sammenligningstall barnevern og helsestasjon 2016 (KOSTRA) Landet Kostra Malvik uten Oslo gruppe 8 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 4,3% 4,9% Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak barnevern Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 23,5 15,5 Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet (f 251) Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr. innb år Årsverk av helsesøstre per innbyggere 0-5 år 73,6 73,1 81,4 Tabellen viser at barneverntjenesten i Malvik har effektiv drift og ligger under landsgjennomsnittet på de fleste indikatorer i tabellen. Netto driftsutgifter per barn med tiltak er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet, og er et resultat av målrettet arbeid over tid. Årsverk i helsesøstertjenesten ligger under Kostragruppe, og vil bli styrket med 1 årsverk fra januar Malvik kommune har i tillegg til dette fått statlige midler til å styrke helsestasjonen med ytterligere 2 årsverk i Utfordringer Kapasitet og kompetanse BFT har i perioder med mange nye henvisninger problemer med kapasitet for å unngå fristoverskridelser. Barneverntjenesten rapporterer jevnlig til fylkesmannen, og hadde et økt antall fristbrudd i Situasjonen i 2017 er bedre, noe som skyldes rekruttering av erfarne barnevernkonsulenter og effektiv utnyttelse av kompetanse. PPT har også hatt, og har fortsatt fristoverskridelser. Logopedkapasitet er svak i forhold til etterspørsel. BFT skal i tillegg til individuelt arbeid også ha oppmerksomhet på systemarbeid, veiledning og kompetanseløft i skoler og barnehager. Det er viktig å skape rom for at dette kan gjennomføres, og at nasjonale føringer følges opp. Helsesøstertjenesten arbeider systematisk for å få på plass styringssystemer som sikrer effektiviteten og sørger for en praksis i overenstemmelse med de nye nasjonale forskriftene. 5.7 Kultur Informasjon Tjenesteområdet består av kulturskole, fritidsklubber, forvaltning og drift av kommunale idrettsanlegg, forvaltning og drift av kommunale Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

57 friluftsområder, museum, bibliotek og kulturbygg. Samarbeid med lag og organisasjoner og frivilligheten er sentralt. Kulturskolen Kulturskolen har 329 elevplasser pr. oktober 2017, og 121 elever på venteliste. Det er i liten grad gruppeundervisning ved skolen. Dagens lokaler gir klare begrensninger. Kulturskolen er nå halvveis i et veiledningsprogram for innføring av ny rammeplan for kulturskolen. I rammeplanen ligger det føringer for at kulturskolen skal tilby opplæring innenfor tre programområder: Breddeprogram, kjerneprogram og fordypningsprogram. Breddeprogrammet vil være veldig velegnet for undervisning i større grupper. I dag har kulturskolen noen tilbud som faller innenfor breddeprogrammet, og her er det rom for å utvikle tilbudene videre. For å kunne organisere større del av undervisning i grupper, må de ha både lokaler som egner seg og lærere som har kompetanse og trygghet. I veilederprogrammet arbeides med en strategi for kollegalæring generelt, også når det gjelder gruppeundervisning. Skolen vil få nye lokaler i ny Vikhammer ungdomsskole, og ledelse og ansatte deltar nå i utforming av romprogram for kulturdelen. Det planlegges utstrakt sambruk og «samspill» mellom skolen og kulturskolen. SommerMalvik og VinterMalvik SommerMalvik og VinterMalvik består av friluftsbaserte aktiviteter som gjennomføres tre uker i skolens sommerferie og en uke i skolens vinterferie. Tilbudet er et lavterskeltilbud, både i form av lav egenandel og at det kreves lite utstyr og lite eller ingen forkunnskap for å delta. Rådmannen legger til grunn at tiltaket videreføres og videreutvikles. Bibliotek Folkebiblioteket i Hommelvik flytter i januar/februar inn i nye lokaler i Hommelvik ungdomsskole. Det er ikke funnet rom for å øke bemanning med tanke på utvidet åpningstid, men løsninger for økt tilgjengelighet vil det bli arbeidet videre med. Friluftsliv Det er i kommuneplanens arealdel bestemt at det skal være åtte nærturområder i Malvik (vist som hensyn grønnstruktur på arealplankartet): 1. Aunvåttan/Solemsvåttan 2. Leistadåsen 3. Stavsjøen/Vassåsen 4. Områdene rundt Jernbanedamman 5. Høibydalen 6. Hommelvikheian Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

58 7. Gamle Kongeveg (mot Gjevingåsen) 8. Svartnesset/Sveiåsen Så langt er Høibydalen, Stavsjøen/Vassåsen og Svartneset (Malvikstien) tilrettelagt og merket/skiltet. Leistadåsen og Aunvåttan/Solemsvåttan er de områder som nå står for tur. Fargespill Fargespill er et integreringsprosjekt med oppsetning av flerkulturelt arrangement i Malvik. Det er et samspillprosjekt mellom kultur, skoler og flyktningetjenesten. Søknad om tilskudd fra Norsk kulturråd ble dessverre avslått, men det vil bli arbeidet videre med å finansiere dette tiltaket, og planen er at det skal settes opp høsten Plan for idrett og friluftsliv Plan for idrett og friluftsliv blir nå revidert, og legges fram for formannskapet i løpet av november. Utgangspunktet for planen er knyttet til anlegg som søker om spillemidler. Rådmannen legger opp til at planen omhandler alle anlegg knyttet til idrett og friluftsliv. Tabell 16 Nøkkel- og sammenligningstall kultur 2016 (KOSTRA) Landet Kostragr Malvik u/oslo 8 Netto driftsutgifter til kultursektoren pr innbygger i kroner Andel elever (brukere) i kommunens kulturskole, av antall barn i alder 6-15 år 14,9% 14,3% 15,1% Netto driftsutgifter kommunale musikk- og kulturskoler per innbygger 6-15 år Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg, per innbygger Tabellen viser at netto driftsutgifter ligger på landsgjennomsnittet eller over. Gratis leie for barn og unge opp til 19 år har betydning for at utgifter til kommunale idretts- og kulturbygg ligger over landsgjennomsnittet. Brutto driftsutgifter til kulturskolen per bruker er høyere enn de vi sammenligner oss med. Planlagt utvikling av flere gruppetilbud vil redusere ventelister, og utgifter per elev vil bli lavere. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

59 Utfordringer Drift Ytre Malvik samfunnshus Drift og oppfølging knyttet til utleie av Ytre Malvik Samfunnshus har vært en utfordring. Med oppgradering av huset, og spesielt storsalen, er det nødvendig å få dette på plass. For kulturaktører, skole, kulturskole og innbyggerne i Malvik blir dette en lenge etterlengtet oppgradering av huset som forhåpentligvis vil gi bedre fasiliteter og lette arbeidet med arrangementer i samfunnshuset. Dersom YMS skal benyttes som møte- og kursarena må leietaker ha tilgang på personell med kompetanse på AV lyd/lys. Ved kulturelle arrangement som skal benytte scene, lyd/lys skal det være autorisert teknikker som betjener utstyret. Det er ikke funnet rom for styrking av budsjett knyttet til dette. Kostnad med lydtekniker skal dekkes av leietakere, og det er mulig å se på løsninger med avtale med privat aktør som i Bruket kulturhus. Utfordringer ligger i før- og etterkontroll, booking og oppfølging av leietakere. Rådmannen vil sette i gang et tverretatlig arbeid for å finne så gode løsninger som mulig innenfor eksisterende budsjettrammer. Det betyr at løsning vil betinge at det blir redusert aktivitet/tilbud på et annet område, for eksempel mindre frekvens på renhold dersom Eiendom får ansvaret. Behov for toalett ved Sveberg kunstgress Det er meldt behov for toalett til idrettslig aktivitet på kveld og helger ved kunstgressbanen ved Sveberg skole. Sveberghallen er stengt deler av sommeren og kan være stengt deler av helg. Det har vært drøftet å sørge for at den alltid kan åpnes, uten å ha kommet til gode løsninger på dette. Rådmannen har ikke funnet rom for å øke investeringer for å finansiere dette tiltaket, men vil være i dialog med idrettslaget og skolen for å bidra i diskusjonen om løsninger. Kulturminneplan I mål 6 i kommuneplanens samfunnsdel står i delmål 6.2 at «Vi skal fortsette å sikre og bevare kulturminner, og øke oppmerksomheten og tilgjengeligheten til dem». Rådmannen vil se på muligheten til å leie inn bistand til å utarbeide en ny kulturminneplan. Det er ikke lagt inn midler til dette i framlagt budsjettforslag, men det vil bli arbeidet med muligheter for å løse innen eksisterende ramme for 2018 og Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

60 6 Helse og velferd Helse- og velferdsområdet består av følgende virksomheter; samfunnsmedisin og legetjeneste, Koordinerende enhet, Boveiledningstjenesten, Psykisk helsetjeneste og rus, Hjemmesykepleien, Helse- og rehabilitering og NAV Malvik. Interkommunalt samarbeid i Trondheimsområdet I forbindelse med innføring av Samhandlingsreformen vedtok Kommunestyret i 2010 å inngå i et interkommunalt samarbeid i Trondheimsområdet for å være bedre rustet til å kunne møte fremtidig behov. Samarbeidet består av kommunene Trondheim, Klæbu, Midtre Gauldal, Melhus og Malvik og omfatter i dag flere tjenester som bl.a. kriseteam, krisesenter, interkommunal legevakt, miljørettet helsevern og kommunal akutt døgnenhet ved Øya helsehus. Basert på en faglig vurdering vil det være viktig å videreføre og styrke samarbeidet ytterligere i planperioden. Tjenestene innenfor disse områdene er justert iht. kommunal deflator, med unntak av en legevakt. Tabell 17 Nøkkeltall for rammeområdet Antall psykisk utviklingshemmede over 16 år med vedtak om tjenester Antall bosatte flyktninger Ressurskrevende tjenester antall personer Antall institusjonsplasser totalt Antall kommunale boliger Omsorgsboliger totalt Antall omsorgsboliger med bemanning hele døgnet Antall omsorgsboliger uten døgnbemanning Øvrige kommunale boliger Rapportert til helsedirektoratet pr Anslag pr , basert på tall pr. sept Anslag på antall bosatte flyktninger pr , Pr. okt er 31 bosatt. Tallet inkluderer familiegjenforening. 5 Antall ressurskrevende tjenester i Kommunale boliger inkl. tidligere «seniorboliger» v/ Hommelvik helsetun 7 Institusjonsplasser: 2 v/ Stasjonsveien 20 og 50 v/ Hommelvik helsetun, av disse er pr i dag 12 plasser ikke tatt i bruk Antallet psykisk utviklingshemmede med vedtak om tjenester har vært relativt stabilt de siste årene. Antall bosatte flyktninger økte betydelig i 2015, mens i inneværende år antar vi at bosettingen går etter planen. Dette innebærer en antatt bosetting av 36 personer. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

61 Det har vært en jevn økning i antallet ressurskrevende tjenester de siste årene. Den sentrale finansieringsordningen gjelder kun innbyggere under 67 år. Dette er tjenester som er svært krevende for kommunen og som resulterer i betydelige kostnader innenfor flere virksomheter. Antallet sykehjemsplasser har vært relativt stabilt frem til 2015, ved avvikling av «det gamle» sykehjemmet. Presset på institusjonsplassene varierer. Etter innflytting i nye helsetun er antallet institusjonsplasser redusert, men det har vært en økning i antallet omsorgsboliger som har døgnkontinuerlig bemanning. Landet u/ Oslo Melhus Malvik Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 31,5 31,2 31,8 27, ,1 Institusjoner - andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg 44,7 44,4 50,2 47,9 46,9 36,1 Tjenester til hjemmeboende - andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg 50,1 50,3 46,3 45, ,9 Aktivisering, støttetjenester - andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg 5,2 5,3 3,5 6,5 7,0 5,0 Tabell 18 Sammenlikningstall pleie- og omsorg 2014 og 2016 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, er lavere i Malvik sammenlignet med landet og Melhus kommune. Dette skyldes bl.a. at kommunen har en ung befolkning. Når det gjelder andel netto driftsutgifter til institusjon, har tallene på nasjonalt nivå vært relativt stabilt, mens de har blitt redusert både i Melhus og Malvik i perioden 2014 til I Malvik er dette resultatet av en bevisst satsning på hjemmebasert omsorg, med bl.a. bygging av heldøgns omsorgsboliger. Denne satsningen synliggjøres videre i andelen netto driftsutgifter til tjenester for hjemmeboende. Her er utgiftene høyere i Malvik enn i landet forøvrig og i Melhus. Andelen netto driftsutgifter til aktivisering og støttetjenester har vært stabilt i landet, mens vi ser en økning i Melhus kommune. I Malvik ser vi at det har vært en reduksjon fra 2014, og dette skyldes bl.a. omstilling. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

62 6.1 Felles utfordringer, mål og strategier for området Nasjonale føringer Nasjonale krav til helse og velferdstjenestene er at de skal være bærekraftige, baseres på individuelle behov, medvirkning/ aktiv deltagelse fra den som er tjenestemottaker, være virkningsfulle, trygge og sikre. I tillegg skal tjenestene være koordinert og samstemt, effektive og tilgjengelige. Fremtidens primærhelsetjeneste Omsorg 2020 Regjeringen vil utvikle en helhetlig helse- og omsorgstjeneste med god kvalitet og kompetanse (Meld. St ). I meldingen fremgår at regjeringen bl.a. vil legge til rette for mer integrerte tjenester ved samlokalisering, en aktiv pårørendepolitikk, økt kompetanse og kvalitet og nye arbeidsmetoder. Omsorg 2020 ( ) vektlegger en faglig sterk tjeneste, arkitektur og teknologi, samt forenkling, fornying og forbedring gjennom innovasjon. Regjeringen har også igangsatt en kvalitetsreform («Leve hele livet») som omhandler de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre, mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. I Malvik kommune er mange av helse- og omsorgstjenestene samlokalisert ved helsetunene i Hommelvik og på Vikhammer. Det er geografisk korte avstander mellom de ulike aktørene i kommunen, men vi må allikevel arbeide videre for å opprettholde og videreutvikle dialogen og samhandlingen i alle ledd, samt overfor befolkningen, tjenestemottakere, pårørende og andre samarbeidspartnere. Dette er en krevende øvelse, men som kan medføre lite effektive tjenester av dårlig kvalitet dersom samhandlingen ikke fungerer. Mål og hovedprioriteringer innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen De langsiktige føringene er flere i arbeid, bedre brukermøter og økt kompetanse. For å oppnå disse målene er følgende hovedprioriteringer skissert; Økt innsats for å inkludere utsatte grupper på arbeidsmarkedet Økt innsats for at flere arbeidsgivere får dekket sin behov for tjenester Myndiggjorte og løsningsdyktige NAV kontor gir et bedre tjenestetilbud Kanalstrategien bedrer tjenestetilbudet og frigjør tid til oppfølging Flere brukere og raskere omstilling vil prege NAV fremover i tid. Den teknologiske utviklingen gir nye muligheter, bl.a. innebærer dette å forenkle og automatisere arbeidsprosesser. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

63 Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering Planen skal bidra til at kommunene settes i stand til å gi et godt rehabiliteringstilbud til innbyggerne og over tid overta flere rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten, slik at brukerne kan motta habiliterings- og rehabiliteringstjenester der de bor. Planen skal også bidra til å styrke brukerperspektivet og bedre kvaliteten i tjenesten. Regjeringens strategi for god psykisk helse Strategien «Mestre hele livet» ( ) vektlegger mer åpenhet og kunnskap om psykisk helse for å gjøre det lettere å takle små og store utfordringer, forebygge og behandle sykdom. Ny forskrift om arbeidstid for avlastere Arbeids- og sosialdepartementet vedtok 25. juni 2017 en ny forskrift om arbeidstid for avlastere. Høyesterett har slått fast at avlastere som klar hovedregel er å anse som arbeidstakere, og dermed omfattes av arbeidsmiljølovens vanlige bestemmelser om arbeidstid. KS og organisasjonene jobber for å få på plass en særavtale vedrørende dette som vil få tilbakevirkende kraft til 1. juli. I budsjettet for 2018 er det avsatt 0,5 millioner kroner til dette formålet, og kostnadsanslaget er beheftet med usikkerhet. Rådmannen vil komme tilbake til dette i tertialrapportene i Overordnet mål innen helse/velferd Helse- og velferdsområdet har i hovedsak tiltak knyttet til følgende mål i kommuneplanens samfunnsdel Mål1: «Malvik kommune er en pådriver i helhetlig og framtidsrettet samfunnsplanlegging» Mål 2: «Vi er en attraktiv kommune for næringsetablering og boligbygging gjennom aktivt regionalt samspill» Mål 3 «Vi skal kunne velge å leve sunt» Mål 4: «Vi opplever trygghet, tilhørighet og mulighet for samhandling, utvikling og innbyggermedvirkning Mål 5 «Vi har gode betingelser for livslang læring og mestring» Mål 8 «Malvik kommune er en profesjonell og utviklingsrettet organisasjon» Overordnede strategier innenfor helse og velferd Helse og velferdsområdet har fire overordnede strategier Organisasjonsutvikling og bruk av teknologi Tidlig innsats og mestring Samhandling Kvalitet - og kompetanseutvikling Disse strategiene er tett koblet til hverandre og må ses i sammenheng. De prioriterte tiltakene er beskrevet nedenfor, gruppert innenfor disse fire strategiene Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

64 Tiltak under organisasjonsutvikling og bruk av teknologi Tiltakene tar utgangspunkt i følgende delmål i kommuneplanens samfunnsdel 1.7: Vi skal sørge for gode tjenester og service til innbyggerne. Interkommunale samarbeid kan være et virkemiddel. 8.2: Malvik kommune skal preges av en verdibasert ledelse hvor ledere og ansatte jobber sammen for å utvikle en felles kultur i hele organisasjonen 8.3: Malvik kommune skal bruke kunnskapsbaserte metoder 8.4: Digitalisering skal bidra til å gi tjenester av god kvalitet og høy tilgjengelighet. Videreføre arbeidet med innkjøp I 2015 ble det startet et arbeid med å øke kunnskap og innsatsen innen innkjøpsområdet. Dette innebar bl.a. å gjennomgå innkjøpsrutinene, utarbeide anbudsgrunnlag og innføre e-handel. Denne satsningen har gitt konkrete resultater, og det vurderes viktig at det arbeides videre med videre effektiviseringstiltak. Dette kan bl.a. være å videreføre arbeidet med e-handel, redusere svinn og implementere rutiner for oppfølging av leveranse av varer. Tiltak: Det arbeidet videre med å samordne og effektivisere innkjøp innenfor rammeområdet helse/velferd. Dette arbeidet skal resultere i en standardisering av vareutvalg, klare arbeidsprosesser og en optimalisering av digitale løsninger som finnes i forbindelse med prosessene rundt innkjøp. Heldøgns omsorgstilbud kapasitet fremover Malvik har pr i dag en relativt ung befolkning, men innbyggerne lever lenger og andelen eldre vil øke fremover. Prognosene viser i dag at økningen vil bli størst fra 2025 og utover. Fra at det i dag er knapt 400 personer over 80 år, tyder prognosene på at antallet vil kunne stige til nesten innbyggere i Den nye eldregenerasjonen har bedre utdanning, helse, boforhold og økonomi enn tidligere generasjoner, men vi vet at forekomsten av demens, kreft og andre sykdommer øker i takt med alderen. Samtidig registrerer vi et økende behov for tjenester hos yngre brukergrupper. Det å beregne antatt behov for helse- og omsorgstjenestene frem i tid er en vanskelig øvelse. Dette fordi det påvirkes av mange faktorer. Eksempelvis har det de senere årene skjedd en betydelig utvikling i boligbyggingen nasjonalt og lokalt. Vi har fått flere sentrumsnære leiligheter med livsløpsstandard, og dette fører til redusert press på kommunale omsorgsboliger og institusjonsplasser. De fleste eldre foretrekker å bo hjemme lengst mulig, og stadig flere er vant til å benytte ny teknologi for å lette egen hverdag. De fleste eldre har god helse og er en stor ressurs i lokalsamfunnet. På bakgrunn av den demografiske utviklingen vil det være behov for å planlegge for en viss kapasitetsvekst fremover. Det er pr. oktober i år 12 ledige rom ved Hommelvik helsetun. I Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

65 tillegg kan det i perioder være ledige omsorgsboliger. Ved behov for en kapasitetsvekst i økonomiplanperioden er rådmannens faglige vurdering at Det først vurderes om tiltak på et lavere omsorgsnivå kan løse den konkrete utfordringen Dernest at kapasiteten ved dagens omsorgsleiligheter v/ helsetunene utnyttes fullt ut og at bemanningen økes i tråd med øvrige heldøgns omsorgstilbud Ledig kapasitet ved Hommelvik helsetun åpnes når dette vurderes som realistisk og nødvendig Ved byggingen av Hommelvik helsetun ble det ellers lagt til rette for at det kan bygges på 1 ekstra etasje når det blir behov for dette I tillegg kan det være aktuelt å se nærmere på hvordan man kan oppnå bedre arealutnyttelse i tilknytning til Vikhammer helsetun og spesielt i Stasjonsveien 2-12(«gulboligene») Et eventuelt samarbeid med andre kan også vurderes Tiltak: I løpet av 2019 skal kapasiteten på heldøgns omsorgstilbud vurderes, for å sikre at vi imøtekommer fremtidige behov. Heldøgns omsorgstilbud - økte tjenestebehov, behov for tilrettelagte botilbud og et systematisk HMS- arbeid Det er et prekært behov for heldøgns botilbud til 3-4 personer, som både gir mulighet for tettere oppfølging og bedre skjerming. Det er nødvendig å iverksette tiltak relativt raskt, og det arbeides derfor for å finne hensiktsmessige løsninger innenfor dagens tilgjengelige bygningsmasse. Bemanningen må styrkes som følge av dette, og dette innebærer en kostnadsøkning på 2,96 millioner i Dette finansieres med rammeøkning og tilskuddsmidler. Det er behov for å skifte ut en del inventar og utstyr, bl.a. heis i varmtvannsbassenget på Vikhammer helsetun. Kostnadene er anslått til 0,125 million og er innarbeidet i investeringsbudsjettet. Det er i tillegg behov for å etablere et nytt tjenestetilbud innen rus/psykisk helse. Dette gir behov for ekstra bemanning. Dette vurderes spesielt viktig ut fra HMS-hensyn, og utgjør en kostnadsøkning på 2,6 millioner kroner. Dette finansieres med rammeøkning og tilskuddsmidler. l 2018 får kommunene kompensert 80 prosent av egne netto lønnsutgifter til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt på 1,235 millioner kroner (økt fra 1,157 millioner kroner i 2017) for ressurskrevende tjenester. Dette gir ut fra dagens omfang en mindreinntekt på ca. 0,5 million kroner. Dette medfører et ytterligere krav til effektivisering totalt sett. Forvaltningsoppgavene innen helse/ velferd er i all hovedsak sentralisert i Koordinerende enhet. Dette gjelder en rekke oppgaver, bl.a. vedtak om Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

66 kommunal bolig, heldøgns omsorgsbolig/ sykehjem, hjemmesykepleie, dagtilbud osv. Per i dag er det to virksomheter som selv har ansvar for egne forvaltningsoppgaver. For å oppnå større grad av helhet, sammenheng og effektiv ressursbruk, vil rådmannen trinnvis sentralisere resterende forvaltningsoppgaver innen helse/ velferd innen Sykefraværet har vært høyt i enkelte virksomheter, samtidig er det registrert en økning i vold og trusler. Som følge av dette er det iverksatt en styrket HMS- innsats bl.a. i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Dette arbeidet må videreføres i planperioden. Tiltak: - Styrke bemanningen og etablere et tilrettelagt heldøgns botilbud til 3-4 personer i løpet av Styrke bemanningen innen rus/ psykisk helse i Sentralisere alle forvaltningsoppgaver innen helse/ velferd innen Sørge for et systematisk HMS- arbeid i virksomhetene Nytt pasientvarslingsanlegg Ved Hommelvik helsetun er det i dag to ulike pasientsignalanlegg. Lokalene som tilhører «gamle» Motrøtunet har fremdeles eget varslingsanlegg, og i investeringsbudsjettet i 2018 er det foreslått avsatt 3,8 millioner kroner til å installere et felles anlegg. Kommunen har søkt og fått innvilget investeringstilskudd fra Husbanken på 1,6 millioner kroner til formålet. Dette gir oss nye teknologiske muligheter som kan trygge situasjonen for beboerne og lette arbeidsbelastningen for de ansatte. Tiltak: I løpet av 2019 er felles varslingsanlegg installert og tatt i bruk ved omsorgsboligene v/hommelvik helsetun. Ansatte har fått opplæring i systemet. Medisinteknologi Mange eldre har flere sykdommer og bruker dermed mange ulike legemidler samtidig. Dette bidrar til å øke risikoen for feilbruk. I tillegg er eldre også mer sårbare for bivirkninger og andre legemiddelrelaterte problemer 6. Feilmedisinering fører hvert år til unødig lidelse for mange pasienter, i tillegg til at det påfører samfunnet store utgifter. De fleste meldinger om avvik handler om det om feil i legemiddelhåndteringen. Dette kan eksempelvis være at rutiner ikke er fulgt, feil i dosering eller at ansatte ikke har påsett at medisinen er tatt. Det er viktig at vi ser på forbedringsmuligheter, for å øke pasientsikkerheten og forbedre kvaliteten på dette arbeidet. 6 Helsedirektoratet 2011, Riktig legemiddelbruk til eldre pasienter/beboere på sykehjem og i hjemmesykepleien Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

67 Tiltak: I løpet av 2018 skal vi i samhandling med kommuneoverlege/ tilsynslege, gjennomgå gjeldende arbeidsrutiner knyttet til medisinhåndtering og utrede muligheten for bruk av medisinteknologi som bidrar til færre medisinavvik og som frigjør viktig sykepleiekompetanse som kan benyttes til mer presserende oppgaver. Interkommunal strategi for velferdsteknologi - revidering Teknologi kan gi mennesker nye muligheter til selvstendighet og trygghet, og til å klare seg på egenhånd i dagliglivet. Ulike former for teknologi kan fungere som støtte både til brukere, pårørende og ansatte. I dagliglivet er vi stadig mer vant med å ta i bruk teknologiske løsninger, som eksempelvis GPS teknologi og SMART-telefoner. «Ved innføring av ny teknologi utgjør selve teknologien bare cirka 20 prosent av de endringene som blir satt i verk. Det meste dreier seg om arbeidsformer og organisering» 7. Dette betyr at det i all hovedsak må jobbes med å endre arbeidsformer og justere organiseringen i tråd med nye krav. Et eksempel på dette er antallet e-meldinger 8 mellom kommunene og samarbeidspartnere som har økt betraktelig og som følge av dette mottar vi gjennomsnittlig meldinger i måneden. Dette krever en annen type oppfølging fra kommunens side. Velferdsteknologi er et nasjonalt satsningsområde som vil kreve et interkommunalt og regionalt samarbeid. Kommunestyret vedtok i 2014 felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet, som bl.a. har resultert i felles alarmmottak av trygghetsalarmer. Det arbeides med å videreutvikle dette i en utvidet «helsevakt», som kan ta imot og besvare ulike velferdsteknologiske løsninger. Dette skal bidra til at flest mulig kan få bo hjemme så lenge som mulig, opplever trygghet og i størst mulig grad mestrer sin hverdag. Det er behov for å revidere gjeldende strategi, og det er i den forbindelse etablert en interkommunal arbeidsgruppe. Tiltak: Gjeldende interkommunale strategi for velferdsteknologi skal revideres og fremlegges for politisk behandling i løpet av Tiltak tidlig innsats og mestring Tiltakene tar utgangspunkt i følgende delmål i kommuneplanens samfunnsdel 1.6: Vi skal legge vekt på universell utforming og helsefremmende tiltak 2.1: Vi skal arbeide for å utvikle attraktive bomiljø ut fra et livsløpsperspektiv, og tilrettelegge for mangfold i boligbyggingen som sikrer flere sosiale grupper mulighet til å kjøpe egen bolig 7 Innovasjon i omsorg 2011:11 Dorthe Kusk (2010) 8 E- melding: elektroniske meldinger Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

68 5.2: Vi skal sørge for et tjenestetilbud som er opptatt av helhet, sammenheng, tilpasset opplæring, mestring og muligheter 5.4: Vi skal legge vekt på tidlig innsats. Kommunens veiledende og utøvende rolle overfor utsatte grupper skal ha spesiell oppmerksomhet for å motvirke utenforskap og øke deltagelsen i lokalsamfunnet. 4.6: Vi skal legge til rette for å ta imot og integrere flyktninger/asylsøkere 8.1: Malvik kommune skal ha en effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet. En god styring av aktiviteten med et langsiktig perspektiv skal øke kommunens handlingsrom for å møte de omstillingene samfunnsutviklingen krever. Helsefremmende samfunn Tilrettelegging og økt kunnskap kan bidra til at personer kan få en enklere og mer aktiv hverdag. Dette er sentrale punkt bl.a. i Regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn, Demensplan 2020, og i regjeringens strategi for god psykisk helse ( ). I den forbindelse er samarbeid med andre aktører viktig, bl.a. frivillige lag og organisasjoner, samt offentlige og private aktører. Et eksempel på dette er kampanjen «Et mer demensvennlig samfunn» fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. Dette krever at kommunen inngår en avtale og satsningen retter seg mot lokalt næringsliv. Flere bruker og pårørendeorganisasjoner har søkt kommunen om tilskuddsmidler. Rådmannen har dessverre ikke funnet rom for å prioritere dette i budsjettet for Tiltak: - I løpet av 2018 vurdere å inngå avtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen om å bli et demensvennlig samfunn - Arrangere et årlig folkemøte om en aktuell folkehelseutfordring i samarbeid med frivillige lag/ organisasjoner og øvrige samarbeidspartnere Redusere sosial ulikhet flere i utdanning og arbeid Nasjonale trender viser at forskjeller mellom folk øker. Statistisk sentralbyrå utga i august 2017 serien «Slik har vi det 9», der de oppgir at tilfredsheten med livet synker dersom du har lav inntekt. Her nevnes spesielt arbeidsledige, enslige forsørgere og de med de laveste inntektene. Gjennomgående kommer arbeidsledige dårligere ut på de fleste levekårsområdene, ikke bare økonomisk men også sosialt. Rapporten viser også at de med lave inntekter oftere har dårligere helse. 9 Kilde: Slik har vi det livskvalitet og levekår utgave 2017, SSB Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

69 Som vi har synliggjort i årsmeldingen for 2016, viser statistikken at andelen unge sosialhjelpsmottakere og andelen mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde øker. Dette har blant annet sammenheng med at bosatte flyktninger mottar økonomisk sosial de først 3 månedene etter bosetting. Vi vet at varig lav inntekt i stor grad påvirker levekårene. Dette øker faren for sosial ulikhet, psykiske lidelser, fattigdom og utenforskap. Regjeringen viderefører derfor innsatsen overfor langtidsledige og overfor ungdom. Samtidig foreslår Regjeringen en innstramming av beregningsgrunnlaget for å få rett til dagpenger. Rådmannen vil komme tilbake til dette i tertialrapportene i Arbeidsledigheten i Malvik er lav, og det er svært positivt. Det er imidlertid en utfordring å skaffe jobb til ungdom og flyktninger som mangler utdanning i økonomiske nedgangstider og når arbeidsmarkedet krever mer spesialisert arbeidskraft. Dersom disse gruppene ikke kommer seg i jobb, vil det få store konsekvenser både for den enkelte og evt. familie, for kommunen og lokalsamfunn. NAV Malvik skal bistå slik at flest mulig kommer i arbeid og blir økonomisk selvhjulpne. Virksomheten har ansvar for økonomisk råd og veiledning, samt utbetaling av økonomisk sosialhjelp. I tillegg har de ansvar for kvalifiseringsprogrammet (heltids program som består av aktiviteter rettet mot yrkesaktivitet i form av opplæring, behandling, arbeidstrening mm) og introduksjonsprogram for flyktninger (språkopplæring og arbeidsrettede tiltak). Dette har medført økte kostnader inneværende år Tiltak: - I løpet av 2018, etablere et tverrfaglig sammensatt team for å bedre innsatsen overfor ungdommer i alderen år og få flere av ungdommene over i utdanning eller jobb. -I samarbeid med næringsliv og andre relevante aktører, skal vi videreutvikle tiltak og innsats lokalt og regionalt, som bidrar til økt kvalifisering og at flere i utsatte grupper kommer seg i arbeid. Forebyggende brannvern Forebyggende brannvern overfor risikogrupper er et satsningsområde fra Regjeringen gjennom satsningen «Trygg hjemme». Vi har i dag et samarbeid med Trøndelag brann- og redningstjeneste og som følge av har ansatte i flere virksomheter har fått opplæring. Vi anser det som fornuftig å videreføre dette samarbeidet. Per i dag har tre boenheter fått installert røykvarslere som er koblet til trygghetsalarmen slik at det automatisk varsles ved brann. Det er grunn til å tro at behovet er betydelig større. Tiltak: Vi skal iverksette tiltak slik at totalt 30 personer i risikogruppene har røykvarsler som er tilknyttet trygghetsalarm innen 2019 Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

70 Dag og aktivitetstilbud Det er i dag etablert ulike dag og aktivitetstilbud i kommunen. Bruktbutikk, oppdrag - og aktivitetssentral på Vikhammer (BOAS) bidrar til mestring og aktivitet, og at flere kommer ut i ordinært arbeid. På helsetunet i Hommelvik har vi dagtilbud for yngre og eldre personer med demens, samt dagtilbud for eldre hjemmeboende. De sistnevnte tilbudene er sentrale for at de som ønsker det skal få bo hjemme så lenge som mulig, og at vi skal dempe presset på de heldøgns institusjonsplasser og botilbud. På basis i skisserte befolkningsprognoser, bør det planlegges med tanke på å videreutvikle disse tilbudene spesielt til eldre. Tiltak: Dag/aktivitetstilbudene for hjemmeboende eldre og personer med demens utvides med 1 dag pr uke fra 2019 og ytterligere 1 dag pr uke fra Dette beskrives nærmere i neste års økonomiplan og handlingsdel. Avlasting for barn, unge og ungdom Behovet for avlastning har de siste årene vært merkbart økende. Avlastningstilbud etterspørres i hovedsak på kveldstid, natt og helg samt i ferier. De som mottar denne tjenesten har svært varierende hjelpebehov, og enkelte har behov for svært spesialisert kompetanse. Rådmannen har som følge av dette igangsatt et utredningsarbeid for å beskrive status og vurdere nødvendige strategier og tiltak fremover. Dette er et omfattende arbeid og viktig arbeid. Rådmannen tar sikte på å fremlegge forslag til tiltak i neste års økonomi- og handlingsplan. Tiltak: Sluttføre utredning om avlastningstilbud til barn og unge i løpet av Dette beskrives nærmere i neste års handlings- og økonomiplan. Hverdagsmestring Malvik kommune har arbeidet systematisk med hverdagsmestring i flere år og resultatene er svært gode. Det bidrar også til økt tverrfaglig innsats og bedre samhandling. Som nevnt i årsmeldingen for 2016 viser resultatene at eldre som mottar tjenesten blir mer selvhjulpne og er mer tilfredse, samt at mottakerne av tjenestene klarer seg med mindre hjemmesykepleie enn tidligere. Inneværende år har vi fått tilskuddsmidler for å «bredde ut» metodikken ytterligere, bl.a. i bosettingsarbeidet og innen rus/ psykiatri. Tiltak: Alle virksomheter innen helse/ velferd skal anvende hverdagsmestring som metode i løpet av Det vises ellers til tiltak under kvalitet og kompetanseutvikling. Boligplanlegging behov for utredning Malvik kommune har satset på «eierlinja», dvs. å bidra til at personer som har utfordringer på boligmarkedet skal få muligheten til å etablere seg i egen bolig. Malvik kommune har i den forbindelse vært opptatt av å gi god råd og veiledning om alternative løsninger til innbyggerne, med fokus Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

71 på hva som er viktig for den enkelte. I tillegg til eksisterende kommunale boliger og omsorgsboliger har vi behov for nye tilrettelagte boliger for personer som har særlige utfordringer på det ordinære boligmarkedet. Tiltak: I løpet av 2018 skal vi gjennomføre en utredning av boligbehov til personer som har utfordringer på det ordinære boligmarkedet og som har behov for tilrettelegging og oppfølging. Bosetting Bosettingsbehovet for flyktninger er usikkert. Fra å øke betydelig i 2015, er signalene fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) at behovet vil bli redusert betraktelig fremover. Kommunene vil ikke bli bedt om å bosette færre enn 10 flyktninger, og vi kan forvente å få anmodningen i uke 44. Kommunestyret har vedtatt å bosette 110 flyktninger i perioden (K. sak 18/16). Familiegjenforening er ikke inkludert i vedtaket. Ut fra dagens behov som er meldt fra IMDi, vurderes det lite sannsynlig at vi når de vedtatte bosettingstallene. Færre flyktninger betyr også redusert integreringstilskudd, og dette vil bli fulgt opp og rapportert i tertialrapportene i Tiltak: Malvik kommune skal bosette det antall flyktninger IMDi anmoder kommunen om å bosette i 2018 og 2019, innenfor allerede vedtatte mål som er fastsatt i K. sak 18/16. Tiltak samhandling Tiltakene tar utgangspunkt i følgende delmål i kommuneplanens samfunnsdel: 1.7: Vi skal sørge for gode tjenester og service til innbyggerne. Interkommunale samarbeid kan være et virkemiddel 4.2: Innbyggere og andre samarbeidspartnere skal ha tilgang til relevant informasjon og rådgivning fra Malvik kommune 4.3: Malvik kommune skal legge til rette for og stimulere til frivillig innsats og økt engasjement fra innbyggerne, blant annet gjennom samordning og videreutvikling av arenaer for dialog 5.1: Vi skal sikre et sammenhengende tjenestetilbud ved å ha spesiell oppmerksomhet på overgangsfaser 8.1: Malvik kommune skal ha en effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet. En god styring av aktiviteten med et langsiktig perspektiv skal øke kommunens handlingsrom for å møte de omstillingene samfunnsutviklingen krever. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

72 Samhandling med brukere og pårørende Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring og veileder om pårørendearbeid stiller krav til systematisk forbedringsarbeid i kommunene. Fra 2018 innføres bruker og pårørendeundersøkelser etter mal fra KS, og det tas sikte på å gjennomføre undersøkelsene hvert 2.år. Det vises til egen politisk sak (f.sak 74/17). Malvik kommune ønsker å prøve ut ny teknologi for å bedre kommunikasjon og dialog med pårørende og brukere. Tiltak: Gjennomføre bruker og pårørendeundersøkelser i 2018, og prøve ut teknologiske løsninger som skal bidra til å lette kommunikasjonen mellom pårørende, brukere og kommunen. Utvidet betalingsplikt og forberedelse før 2019 God samhandling og et fleksibelt tjenestetilbud er svært avgjørende for at vi fortsatt skal kunne gi et effektivt, sømløst og forsvarlig tjenestetilbud lokalt og unngå betaling til helseforetaket. Betalingsplikten skulle bl.a. være et virkemiddel for å redusere antallet korridorpasienter på sykehusene. Statistikk fra Norsk pasientregister10 viser at antallet korridorpasienter ved St. Olavs Hospital har blitt redusert de siste årene. Hvis man sammenholder dette tallmaterialet med kommunal statistikk, tyder dette på at kommunene har tatt over pasienter som tidligere lå ferdigbehandlet i sykehus. Tabell 19 Antall utskrivningsklare pasienter med behov for kommunale tjenester og antall betalingsdøgn ved St. Olavs Hospital Antall utskrivningsklare med behov for kommunalt tilbud Antall betalingsdøgn Som det fremgår av tabellen over har antallet utskrivningsklare pasienter med behov for kommunale tjenester økt jevnt siden Antallet betalingsdøgn ved St. Olavs Hospital har vært svært varierende siden innføringen av Samhandlingsreformen i 2012 og frem til i dag. Per juli 2016 har vi registrert 45 betalingsdøgn og basert på erfaringstall mener rådmannen at det er mulig å redusere budsjettet for 2018 med 0,7 millioner kroner. Fra 2019 vil kommunen mest sannsynlig få økte kostnader igjen, som følge av utvidet betalingsplikt innen rus og psykisk helse. Per i dag er det ikke avsatt spesifikke plasser som forberedelse til denne endringen. Inntil 10 Kilde: helsenorge.no 11 Pr Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

73 videre mener rådmannen at det er tilstrekkelig at vi benytter eksisterende tilbud og ressurser i kommunen. Dersom det blir endring i gjeldende avtaler med St. Olavs Hospital med utvidet betalingsplikt, vil dette medføre ytterligere kostnadsøkninger. Tiltak: Det er i løpet av 2018 utarbeidet prosedyrer for samhandling og etablert hensiktsmessige møtearenaer mellom virksomheter innen helse/velferd, for å sikre en helhetlig, samordnet, effektiv og god oppgaveløsning Tiltak: God samhandling og effektiv oppgaveløsning skal bidra til at ingen utskrivningsklare pasienter i sykehus venter på kommunalt tilbud mer enn 5 dager Prosjekt tjenesteutvikling for barn, unge og deres familier Grunnlaget for god psykisk helse legges på mange ulike arenaer i samfunnet, og det er viktig med tanke på å sikre gode oppvekst og levekår gjennom hele livsløpet. Det er derfor behov for tettere samarbeid mellom virksomheter innen rammeområdene Oppvekst og kultur og Helse/ velferd. Vi er tildelt tilskuddsmidler til arbeidet fra Helsedirektoratet, og det er planlagt i januar Målet med dette arbeidet er bl.a. å styrke barn og unges oppvekstvilkår gjennom felles tverretatlig og tverrfaglig innsats, samt å forhindre omsorgsovertakelser slik at flere barn kan få en trygg oppvekst hos sine foreldre. Det er inngått en ny samarbeidsavtale med Kompetansesenter Rus Midt Norge, som bl.a. skal være en støttespiller og bidra til kunnskapsbasert praksis. Tiltak: Gjennomføre prosjekt tjenesteutvikling for barn, unge og deres familier i perioden I den forbindelse skal det etableres faste møtearenaer mellom ledere og fagpersoner innen oppvekst/kultur og helse/velferd. Samfunnsmedisin videreutvikle interkommunalt samarbeid Miljørettet helsevern og smittevern er fagområder som krever god kompetanse og som til tider kan kreve mye innsats. For å redusere sårbarhet og opprettholde faglig kvalitet, er det viktig at det interkommunale samarbeidet i Trondheimsområdet videreutvikles og styrkes. Dagens praksis knyttet til miljørettet helsevern vurderes lite hensiktsmessig, da det krever mye dobbeltarbeid og ekstra kontroll fra kommuneoverlegen. For å få en effektiv saksbehandling, foreslår rådmannen at det søkes å delegere tilsynsmyndigheten innen miljørettet helsevern i sin helhet til Trondheim kommune. Dette anses særs viktig når vi har en redusert stilling som kommuneoverlege. Dette forslaget vil bli fremlagt som en egen politisk sak, da det vil innebære en endring av dagens vertskommuneavtale. Det er avsatt midler til dette formålet i budsjettet. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

74 Som nevnt arbeides det også med en utredning innen fagområdet smittevern, og dette vil også bli fremlagt som egen politisk sak så snart utredningen er sluttført Tiltak: Inngå ny vertskommuneavtale innen miljørettet helsevern. Tiltak: I løpet av 2018 utrede og avklare mulighet for interkommunalt samarbeid innen smittevern Interkommunal legevakt mulig videreutvikling Stadig nye krav og føringer medfører økte kostnader i kommunen. Per i dag har vi en interkommunal legevakt som hovedsakelig trår i kraft hverdager fra kl I tillegg har kommunen en avtale med Hommelvik legekontor DA, som overtar legevaktsansvaret i kommunen på dagtid. Denne ordningen ble innført i forbindelse med ny organisering av legetjenesten. Utgiftene til den interkommunale legevakta øker med 0,3 millioner kroner i 2018, til totalt 3,9 millioner kroner. Dette som følge av økte driftskostnader knyttet til nødnett og akuttmedisinforskriften. Legevakta flytter til nye lokaler høsten 2018, og blir da samlokalisert med bl.a. trygghetspatruljen i en felles «helsevakt»/ «responssenter». Økende bruk av velferdsteknologiske løsninger vil øke behovet for et sentralisert mottak som kan håndtere ulike alarmeringer. Ut fra kompetanse- og ressursmessige hensyn vil dette måtte løses i samhandling med andre kommuner. Med basis i dette mener rådmannen det vil være naturlig å vurdere videre daglegevaktsordning i løpet av Tiltak: Vurdere videre daglegevaktsordning i løpet av 2019 Tiltak kvalitet og kompetanseutvikling Tiltakene tar utgangspunkt i følgende delmål i kommuneplanens samfunnsdel: 1.7: Vi skal sørge for gode tjenester og service til innbyggerne. Interkommunale samarbeid kan være et virkemiddel 5.1: Vi skal sikre et sammenhengende tjenestetilbud ved å ha spesiell oppmerksomhet på overgangsfaser 8.2: Malvik kommune skal preges av en verdibasert ledelse hvor ledere og ansatte jobber sammen for å utvikle en felles kultur i hele organisasjonen 8.3: Malvik kommune skal bruke kunnskapsbaserte metoder 8.1: Malvik kommune skal ha en effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet. En god styring av aktiviteten med et langsiktig perspektiv skal øke kommunens handlingsrom for å møte de omstillingene samfunnsutviklingen krever. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

75 8.6: Malvik kommune skal utvikle heltidskultur med fokus på tjenestekvalitet Perspektivmeldingen 2017 drøfter hva som skal til for å dempe veksten i omsorgsutgiftene og samtidig gi bedre kvalitet på omsorgen. Dette var også en av årsakene til Samhandlingsreformen. For å sikre en bærekraftig helse- og velferdstjeneste med god kvalitet i framtida er det nødvendig med faglig omstilling, effektivisering og nye måter å jobbe på. Nasjonal helse- og omsorgsplan skisserer et paradigmeskift hvor ressursinnsatsen skal snus fra reparasjon og behandling til helsefremming, forebyggende arbeid og tidlig innsats. Kompetanseutvikling og økt bemanning Antallet pasienter som har behov for hjemmesykepleie og andre hjemmebaserte tjenester etter utskrivning, har hatt en jevn økning de siste 4 årene. Med bakgrunn i befolkningsprognosene vil behovet mest sannsynlig øke ytterligere i perioden. Videreutvikling av hjemmebaserte tjenester vil derfor være svært sentralt i årene som kommer. Fra sentrale myndigheter anbefales det at kommunene legger til rette for etablering av flere tverrfaglige team fremover evt. i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Som nevnt i årsmeldingen for 2016, har andelen årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning økt og vi har fått flere ansatte med høgskoleutdanning. Dette har vært en helt nødvendig utvikling som følge av økende oppgaveoverføringer, og denne utviklingen må styrkes ytterligere i planperioden. At kommunen bl.a. er rustet med kompetanse og kapasitet til raskt mottak av utskrivningsklare pasienter fra psykisk helsevern og rusklinikker vurderes særs viktig fra 2019, når betalingsordningen overfor helseforetakene utvides. Som følge av dette og nye behov, vurderes det nødvendig å styrke bemanningen innen psykisk helse/ rus i Ut fra en faglig vurdering, er det også påkrevd å øke bemanningen til utviklingshemmede når nye botilbud blir etablert. Inneværende år (2017) har vi tatt i bruk e-læringsprogram innen ulike fagområder. Erfaringene har vært svært positive, og vi ser at flere ansatte gjennomfører pålagte kurs og i tillegg tar flere kurs uoppfordret. Per i dag er det ikke avsatt spesifikke ressurser i budsjettet for 2018 knyttet til videre og etterutdanning. Dette vurderes stadig mer aktuelt for å kunne imøtekomme fremtidige behov og opprettholde faglig god kvalitet på tjenestene, dvs. rekruttere og beholde kvalifisert personell. Opptrappingsplanen innen habilitering og rehabilitering medfører økte krav i kommunen. Som følge av dette er det etablert arbeidsgrupper som jobber med å videreutvikle rehabiliteringstilbudene i kommunen. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

76 Vi har ikke funnet rom for å øke driftsavtalene for private fysioterapeuter i budsjettet for neste år. Ut fra dagens behov og fremtidige befolkningsprognoser, ser vi derimot behov for styrke fysioterapiressursen i hverdagsmestringsteamet til en hel stilling. Dette vurderes å være i tråd med satsningen på heltid og tidlig innsats. Malvik kommune deltok tidligere i prosjektet «Menn i helse», men som en konsekvens av vedtatte omstillinger ble dette samarbeidet avsluttet. Vi har nå fått en ny forespørsel om samarbeid fra Trondheim kommune, men vi har dessverre ikke funnet rom for dette i budsjettet for Dette vil bli vurdert på nytt i neste års budsjettprosess. For å møte fremtiden er det behov for øke kompetansen og innsatsen på organisasjonsutvikling og bruk av teknologiske løsninger, som både bidrar til økt tjenestekvalitet for brukere samt effektiviserer og letter arbeidet for ansatte. Vi erfarer eksempelvis at sykepleierne ikke alltid følere seg kompetente i forhold til pasientsituasjonen. I følge yrkesetiske retningslinjer har sykepleieren et personlig ansvar for at egen praksis er faglig, etisk og juridisk forsvarlig. På en annen side har kommunen ansvar for å tilrettelegge for kompetanseutvikling, slik at ansatte kan utføre den jobben de er satt til å gjøre på en profesjonell måte. Utrygghet i pasientsituasjoner medfører betydelig stress og kan oppleves som en stor belastning både for den enkelte tjenestemottaker og den ansatte. For å trygge situasjonen, benytter vi i dag to sykepleiere i slike situasjoner. Dette vurderes lite effektivt og hensiktsmessig. For å oppnå en mer funksjonell og effektiv opplæring, er det ønskelig å etablere et tilbud om simuleringstrening lokalt. Simulering er en læringsmetode for å gjenskape virkeligheten i et klinisk miljø som innebærer trening i praktiske prosedyrer, samarbeid og beslutningstaking. Det finnes tilgjengelige lokaler som kan benyttes, og utover dette vil tiltaket kreve anskaffelse av utstyr til ca. 0,1 millioner kroner. Dette søkes dekt av tilskudd og fondsmidler. Tiltak: -For å kunne rekruttere og beholde kvalifisert personell avsettes det årlig midler til videre og etterutdanning innen helse/ velferd fra Styrke ambulante tjenester med spesielt fokus på tidlig innsats og hverdagsmestring med 0,6 årsverk i 2018 og sørge for nødvendig kapasitetsvekst i tråd med befolkningsutviklingen. - Innen 2019 etablere tilbud om simuleringstrening for helsepersonell i kommunen Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

77 Fastlegeordningen Det har vært mange debatter knyttet til fastlegeordningen i media den siste tiden, som peker på store rekrutteringsutfordringer blant fastleger. Stadige oppgaveoverføringer og stramme prioriteringer er sentrale tema som drøftes, samt hva som er optimal listelengde. Gjennomsnittlig listestørrelse i Malvik er lavere enn sammenlignbare kommuner, og dette vurderes å være en fordel med tanke på rekruttering av fastleger. Dette har vært et felles ønske både fra kommunen og fastlegene, da dette gjør det mulig å tilrettelegge for god samhandling mellom partene. Det er uansett viktig at kommunen drøfter hvilke tiltak som kan bidra til at vi fortsatt kan rekruttere og beholde fastlegene i kommunen. Fastlegene i Malvik har pr i dag ledig listekapasitet, og det anses ikke behov for å opprette en ny legehjemmel i Tilgjengelig statistikk viser imidlertid at eldre innbyggere bruker fastlegen betydelig mer enn yngre innbyggere. For å imøtekomme en økende andel eldre i befolkningen bør en ny hjemmel vurderes allerede fra I løpet av høsten 2017 skal KS forhandle med Legeforeningen om en ny rammeavtale og kommunelegeavtale. Disse avtalene er viktige for den løpende driften av legetjenesten og kan medføre endringer for kommunene. I tillegg vil evt. endringer i fastlegeordningen kunne medføre utfordringer lokalt. Tiltak: Drøfte og avklare behov for ny legehjemmel i forbindelse med budsjett 2019 og økonomiplan Forsøksordning med primærhelseteam Regjeringen vil utvikle en helhetlig helse- og omsorgstjeneste. Dette beskrives i Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. I meldingen fremgår at regjeringen vil legge til rette for mer integrerte tjenester ved at helsepersonell arbeider i flerfaglige team. Ett viktig tiltak er å etablere primærhelseteam som vil fungere som en utvidet allmennpraksis. Målet med teamorganiseringen er økt brukermedvirkning, å bedre tilgjengeligheten til tjenesten, skape større bredde i tilbudet, bedre opplæringen og oppfølgingen av brukere med kronisk sykdom og de med store og sammensatte behov og å skape mer sammenhengende og koordinerte tjenester. Forsøksordningen med primærhelseteam vil tre i kraft og vare i tre år. Prosjektet er drøftet mellom fastlegene og kommunen, og det er sendt søknad til Helsedirektoratet om deltagelse. Dette vil bli lagt frem som en egen politisk sak i høst. Tiltak: Delta i prosjektet «primærhelseteam», og på denne måten bedre tjenestetilbudet til pasienter/brukere med kronisk sykdom og sammensatte behov Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

78 6.2 Forslag til driftsbudsjett for rammeområdet Tabell 20 Forslag til endring i driftsrammer. Tall i millioner kroner kroner Vedtatt budsjett ,2 230,2 230,2 230,2 Pris og lønnskompensasjon 3,6 3,6 3,6 3,6 Oppgaveendringer/tekniske endringer 4,7 4,7 4,7 4,7 Effektivisering - 0,5-0,9-1,4-1,8 Korrigert budsjett ,5 234,0 233,6 233,1 Befolkningsendring 0,7 6,8 12,4 16,5 Annen rammeendring 4,2 4,9 4,9 4,9 Forslag til netto driftsramme 242,9 249,2 254,4 258,0 Rammeendring 4,9 11,7 17,3 21,4 Tiltak: Styrket bemanning rus/ psykiatri 1,80 1,80 1,80 1,80 Styrket bemanning og heldøgns botilbud 2,96 2,96 2,96 2,96 Utskrivningsklare pasienter -0,70 Ny forskrift for avlastere 0,50 0,50 0,50 0,50 Omprioriteringer innenfor rammen og endrede inntekter ressurskrevende tjenester -0,40-0,40-0,40-0,40 Diverse tiltak befolkningsvekst 0,70 6,80 12,40 16,50 -herav styrket bemanning fysioterapeut 0,30 0,30 0,30 0,30 -herav økte kostnader interkom. legevakt 0,30 0,30 0,30 0,30 Sum tiltak 4,86 11,66 17,26 21,36 Oppgaveendringer/teknisk endring Dette gjelder endringer som ikke endrer aktivitetsnivået, eller tekniske flyttinger av budsjettposter mellom områder uten at det gir reelle effekter. Beskrivelse av tiltak: Innen rus/ psykisk helse er det behov for ekstra bemanning 1:1 på alle dag- og kveldsvakter. Dette vurderes spesielt viktig ut fra HMS hensyn. Dette utgjør en brutto kostnadsøkning på 2,6 millioner kroner per år. En del finansieres med tilskuddsmidler, mens 1,8 millioner kroner må finansieres med rammeøkning. Det er behov for heldøgns botilbud som er tilrettelagt og som gir mulighet for tettere oppfølging. Dette krever en styrking av bemanningen. Dette utgjør en kostnadsøkning på 2,96 millioner kroner. Budsjettposten for utskrivningsklare pasienter reduseres med 0,7 millioner kroner i Utvidet betalingsplikt innen rus/ psykisk helse fra 2019, gjør at posten må økes igjen fra Ny forskrift for avlastere resulterer i økte kostnader. Dette er anslått 0,5 millioner kroner i Innenfor helse og velferdområdet gjennomføres det noen omprioriteringer for å finne rom for de beskrevne tiltakene. I tillegg er Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

79 nytt anslag på inntekter for ressurskrevende tjenester utarbeidet, der nye brukere og oppdatert innslagspunkt for beregning av tilskudd er innarbeidet. Diverse tiltak befolkningsvekst: Dette innebærer bl.a. økt fysioterapiressurs til eldre, økte kostnader til interkommunal legevakt som følge av nødnett og akuttmedisinforskriften. Økte rammer som følge av befolkningsvekst i perioden, vil bli benyttet til å styrke kapasitet og kompetanse. 6.3 Forslag til investeringsbudsjett for området Tabell 21 Forslag til investeringer. Tall i millioner kroner inkl merverdiavgift kroner Tiltak Kostnads -anslag Tidligere bevilget Velferdsteknologi 3,8 Heis i varmtvannsbasseng, Vikhammer Helsetun 0,125 0,1 Sum 3,9 Forslag til bevilgning Velferdsteknologi: Dette gjelder innstallering av nytt pasientsignalanlegg på Motrøtunet, samt tilhørende teknologi. Heis i varmtvannsbassenget, Vikhammer helsetun er ødelagt og må skiftes ut. En lekkasje ved Hommelvik helsetun sommeren 2017 har bl.a. medført at ventilasjonsanlegget må skiftes ut. Kommunen er i dialog med ansvarlig entreprenør, og kommunen anser dette som en garantisak. Det er derfor ikke avsatt ekstra midler til dette i investeringsbudsjettet Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

80 7 Tekniske tjenester 7.1 Felles utfordringer, mål og strategier for området Nasjonale føringer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (Kommunalog moderniseringsdepartementet 12. juni 2015) er en viktig rettesnor for tjenesteområdet. Forventningsdokumentet omhandler tema om gode og effektive planprosesser, planlegging for bærekraftig areal- og samfunnsutvikling generelt og planlegging for attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder spesielt. Det nasjonale jordvernmålet er å avgrense omdisponeringen av dyrket jord til under dekar per år innen Dette målet ble satt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av ny nasjonal jordvernstrategi i Gjennom nasjonale mål for vann pekes det blant annet på at kommunene må sørge for bedre standard på ledningsnettet, redusere utbrudd av vannbåren sykdom, velge inntakspunkt der forurensningsfaren er minst, samt øke funksjonssikkerheten til vannforsyningen. Informasjon om tjenesteområdet Tekniske tjenester leveres av to virksomheter, FDV-kommunalteknikk og Areal og samfunnsplanlegging (AreSam), som har en viktig rolle i samfunnsutviklingen i Malvik kommune. FDV-Kommunalteknikk Virksomheten er delt inn i to driftsenheter en for selvkostområdene vann og avløp og en for de øvrige områdene veg, park og idrettsanlegg. Virksomhetens hovedansvar er forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens vann og avløpssystemer, veger, gater og plasser, park- /idrettsanlegg og friluftsområder. Vi skal sørge for å opprettholde en god, trygg og sikker infrastruktur, tilrettelegge grønnstruktur og ta høyde for å kunne håndtere mer vann som følge av klimaendringer. Areal og samfunnsplanlegging Virksomheten har to forskjellige ansvarsområder. Et hovedområde er lovforvaltning og saksbehandling knyttet til arealplanlegging, byggesaker, landbruk og miljø, forurensning mm. Folkehelsekoordinatoren inngår i virksomheten. Virksomheten ivaretar kommunens rolle som vertskommune for vannområdekoordinator for Nea-Nidelva vannområde, et 3-årig prosjekt. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

81 Det andre hovedområdet i AreSam er prosjekt og utvikling som prosjekterer og bygger kommunale bygg som skoler, barnehager, renseanlegg osv. Prosjektering og bygging av infrastruktur som veg, vann og avløp inngår også. Dette gjelder både rehabilitering og nybygg. Samhandling er sentralt Virksomhetene har overlappende ansvarsområder derfor er god samhandling sentralt. AreSam prosjekterer og bygger anlegg som FDVkommunalteknikk senere får ansvar for driften av. Dette gjelder alt fra veg, vann- og avløpsanlegg til friområder. Kommunale bygg overleveres til Eiendomsservice som har ansvar for driften av disse. Overordnet mål innen tekniske tjenester Tekniske tjenester har i hovedsak tiltak knyttet til følgende mål i Kommuneplanens samfunnsdel : Mål 1 «Malvik kommune er en pådriver i helhetlig og framtidsrettet samfunnsplanlegging» Mål 2 «Vi er en attraktiv kommune for næringsutvikling og boligbygging gjennom regionalt samspill» Mål 3 «Vi skal kunne velge å leve sunt» Mål 4, «Vi opplever trygghet, tilhørighet og mulighet til samhandling, utvikling og innbygger-medvirkning Mål 8 «Malvik kommune er en profesjonell og utviklingsrettet organisasjon» Overordnede mål Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Bidra aktivt i regional planlegging Vannforsyning skal være sikker med minst mulig lekkasjer Avløpsanlegg skal være velfungerende og tilpasset utbyggingsplaner og tåle utfordringer knyttet til klima. Spillvann og overvann skal separeres. Veg- og trafikkanlegg skal være trygge og ha tilstrekkelig kapasitet Friluftsområder og grøntanlegg skal være tilgjengelige og i god stand Overordnede strategier Utarbeide gode styringsverktøy som: Kommuneplanens arealdel som et forutsigbart og godt verktøy for å styre arealbruken i kommunen Sentrumsplan for Vikhammer Hovedplan for vann, avløp og vannmiljø som et styringsverktøy for prioriteringer for arbeid med fagområdene Hovedplan skogsbilveier Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

82 Tiltak Tiltak som spesielt tar utgangspunkt i følgende delmål i kommuneplanens samfunnsdel: 1.1: Vi skal ta vare på våre natur- og energiressurser for framtidige generasjoner gjennom langsiktig arealplanlegging 1.2: Vi skal konsentrere bebyggelsessonene og legge til rette for at det er mulig å nå arbeidsplasser og private/offentlige servicetjenester med begrenset bruk av bil. Vi skal ta aktiv del i arbeidet med utvikling og oppfølging av byutviklingsavtaler for å nå nullutslippsmålet slik at alle nye transportbehov ved byvekst løses ved gange, sykkel eller kollektivtransport. 1.4: Vi skal sørge for god kvalitet, sikkerhet og tilstrekkelig kapasitet på vannforsyning og avløpsanlegg 2.3: Utvikling av nye regionale næringsområder skal skje i samarbeid med kommunene i Trondheimsregionen og i tråd med bestemmelser i interkommunal arealplan (IKAP). 2.5: Vi skal legge til rette for landbruksbasert næringsutvikling. 2.6: Vi skal styrke kollektivknutepunkt og arbeide for et fleksibelt, rimelig og godt utbygd kollektivtilbud innenfor og på tvers av kommunegrensene. Vann Kommunens framtidige vannforsyning vil bli gjennomgått ved utarbeidelse av hovedplan for vann. Arbeidet med ny hovedplan for vann er godt i gang og anslås å være ferdig første halvår Det jobbes kontinuerlig med lekkasjesøking, oppgradering og fornyelse av ledningsnettet. Lekkasjesøk og utbedring vil være et prioritert satsingsområdet framover. Arbeidet med alternativ vannforsyning videreføres. Avløp Separering av spillvann og overvann, og begrensning av overvannstilførselen til ledningsnettet er viktige tiltak for å løse utfordringene. Nye separeringsprosjekter vil forbedre situasjonen. Avløpsnettet har et betydelig vedlikeholdsetterslep, og det jobbes kontinuerlig med å fornye ledningene. I rådmannens forslag til budsjett er det foreslått tiltak for å bedre tilstanden. Veg- og trafikkanlegg og trafikksikkerhet Tilrettelegging for god og sikker framkommelighet er nødvendig, spesielt er vinteren en utfordring i Malvik, da en stor del av vegnettet har lange og Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

83 bratte bakker, fra sjøen og opp til E6. Dette krever nødvendig standard på brøyting og strøing. I trafikksikkerhetsarbeidet er det spesielt fokus på skoleveg, blant annet opparbeide av fortau/gang og sykkelveger. Prioriteringer framgår av trafikksikkerhetsplan. Kollektivtilbud Arbeidet med busstilbud Væretrøa-Saksvikkorsen- Saksvik videreføres. Friområder Utvikling av offentlige friluftsområder og drift av disse inngår som en del av arbeidet. Områdene har de senere år vokst betydelig i omfang. Forventningene fra publikum er høye med hensyn til godt tilrettelagte frilufts- og grøntanlegg. 7.2 Forslag til driftsbudsjett for rammeområdet Tabell 22 Forslag til endring i driftsrammer. Tall i millioner kroner kroner Vedtatt budsjett ,4 21,4 21,4 21,4 Pris og lønnskompensasjon 0,3 0,3 0,3 0,3 Oppgaveendringer/tekniske endringer -1,5-1,5-1,5-1,5 Effektivisering -0,1-0,1-0,2 Korrigert budsjett ,1 20,0 20,0 20,0 Befolkningsendring Annen rammeendring -1,6-1,7-2,0-2,0 Forslag til netto driftsramme 18,5 18,3 18,0 18,0 Rammeendring -1,6-1,7-2,0-2,0 Tiltak: Reduserte kostnader energi -0,4-0,4-0,4-0,4 Skanning eiendomsarkiv -0,3-0,3-0,6-0,6 Rullering arealplanen -0,9-1,0-1,0-1,0 Sum tiltak -1,6-1,7-2,0-2,0 Oppgaveendringer/teknisk endring Dette gjelder endringer som ikke endrer aktivitetsnivået, eller tekniske flyttinger av budsjettposter mellom områder uten at det gir reelle effekter. Beskrivelse av tiltak: Reduserte kostnader energi er knyttet til effekt av forventet redusert pris på energi. I budsjettet for 2017 ble det bevilget kroner til skanning av eiendomsarkiv. Prosjektet er forsinket, og det foreslås å videreføre kroner i 2018 og 2019 slik at skanningen kan sluttføres. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

84 I budsjettet for 2017 ble det innarbeidet 1 million kroner til rullering av arealplanen. Det foreslås å videreføre kroner til tiltaket i Forslag til investeringsbudsjett for området Tabell 23 Forslag til investeringer. Tall i millioner kroner inkl merverdiavgift kroner Forslag til bevilgning Tiltak Trafikksikkerhetstiltak 1,3 1,3 1,3 1,3 Ny-asfaltering grusveier 0,9 0,9 0,9 0,9 Sikringstiltak fjellskjæringer 0,3 0,3 0,3 0,3 Andel oppgradering Nesset, VA-lager, sand 1,6 0,1 0,1 Vegbelysning, LED 2,5 1,9 Måleskap gatelys 2,3 Svebergmarka 3. etappe 13,1 6,3 Svebergmarka 4. etappe 13,1 13,1 6,9 Fortau og gangvei Dalabakken og Snurruvegen 4,4 2,1 Ny veg Sveberg-Hommelvik 1 etappe 1,9 20,6 18,8 Veganlegg, rehabilitering VA 1,3 1,3 1,3 1,3 Krysningspunkt av jernbanespor 10,0 Maskiner, utstyr og inventar 3,5 1,5 1,0 0,5 Nesset energibrønner og mindre tiltak 0,5 Sum 43,6 28,8 38,6 30,0 Trafikksikkerhetstiltak Dette er egenandel knyttet til midler fra "Aksjon skoleveg" og mindre tiltak. Vi har bl.a. fokus på utarbeidelse av nødvendig plangrunnlag for framtidige bygging av fortau og gang og sykkelbaner. For tiden er fortau i Dalabakken under bygging. Ny-asfaltering grusveier Asfaltering på veg, hvor det ikke har vært asfalt tidligere. Oppgradering av vegene samkjøres med eventuelt nødvendig rehabilitering av vann og avløpsledninger. Sikringstiltak fjellskjæringer Årlig oppfølging av sikringsbehov i fjellskjæringer (steinsprang-sikring). Er eksiterende sikringer som kontrolleres iht. kontrollplan, samt eventuelt nye sikringsbehov. Oppgradering Nesset, VA-lager, sand Reoler for lagring, ny garderobe og dusjer iht. HMS-krav. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

85 Vegbelysning LED I henhold til sentrale retningslinjer er det ikke lengre tillatt å benytte gatelysarmatur som inneholder kvikksølv. Langs kommunale veger har vi hatt totalt omkring gatelysarmaturer av denne typen. Vi er nå godt i gang med en utskiftingsperiode på 2-3 år hvor vi skifter ut armaturer til LED-belysning. Led belysning gir også en betydelig energi-gevinst. Måleskap gatelys Det er nå pålagt med måling av alt strømforbruk knyttet til gatelys. Tidligere har forbruket vært anslått. Svebergmarka 3. og 4. etappe Dette er knyttet til bygging av teknisk infrastruktur i Svebergmarka boligfelt i tråd med prosjektplanen. Etter planen vil investeringen ferdigstilles i slutten av Salget av tomter skjer etter utbyggingen til utbyggere og selvbyggere. Det ligger noe usikkerhet knyttet til framdriften på den siste etappen med hensyn til markedstilpassing og salg. Fortau og gangvei Dalabakken og Snurruvegen Dette prosjektet hadde byggestart våren 2017 og blir ferdigstilt i Prosjektet trygger skolevegen til Sveberg barneskole og bidrar til å bedre trafikksikkerheten i området. Prosjektet rehabiliterer samtidig vann- og avløpsledninger i området. Ny veg Sveberg-Hommelvik, 1. etappe Kommunestyret behandlet denne saken i sitt møte , sak 35/2017. I tråd med kommunestyrets vedtak må planlegging og prosjektering av denne traseen koordineres med Nye vegers nye planer for krysset på Sveberg. Prosjekteringsmidlene foreslås derfor flyttet fra 2017 til Oppstarten med bygging av vegen foreslås videre skjøvet ut i tid på grunn av forventet levering av steinmasser fra Nye veger. Veganlegg, rehabilitering VA I tilknytning til kontinuerlig rehabilitering av vann- og avløpsledninger er det behov for oppgradering av veger i samme trasé. Krysningspunkt av jernbanespor Investeringen som er ført opp med 10 millioner kroner i 2018 er en kommunal andel til krysning av jernbanen i Hommelvik. Prosjektet venter på planavklaringer opp mot BaneNor og grunneiere på Moan. Maskiner, utstyr og inventar Det settes av en samlet investeringsramme som FDV-kommunalteknikk prioriterer innenfor. Ut fra utarbeidet plan over maskiner og biler som viser utskiftingsprogram, foretas i tillegg en årlig vurdering vedrørende gjenværende bruksverdi, om aktuell maskin/bil kan benyttes ut over planlagt bruksperiode, som grunnlag for investering. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

86 Nesset, energibrønner og mindre tiltak Dette er knyttet til kompletteringsutstyr for nytt bygg med energibrønn som varmegiver til varmerør innstøpt i gulv. Tabell 24 Forslag til investeringer vann og avløp. Tall i millioner kroner ekskl merverdiavgift kroner Forslag til bevilgning Tiltak Vann og avløp Sikring av damanlegg Stavsjøen 2,0 0,5 Oppgradering Stavsjøen 0,2 0,2 0,2 0,2 Hovedplan vannutbygging 37,0 57,5 157,5 107,5 Avløp Hovedplan avløpsutbygging 55,5 27,5 27,5 27,5 Andel oppgradering Nesset, VA-lager 0,8 0,1 0,9 Andel Maskiner/utstyr/biler 1,8 1,0 1,7 0,3 Andel Nesset energibrønner 0,2 Sum 97,5 86,8 187,8 135,5 Sikring av damanlegg Stavsjøen Tiltaket er knyttet til pålegg fra NVE om at dammen må rehabiliteres for oppfylle krav iht. bruddkonsekvensklasse 3. Oppgradering Stavsjøen Tiltaket er knyttet til oppfølging av pålagt dokumentasjon/rutiner for damsikkerhet ved Stavsjøen, blant annet flomberegninger og prosjektering av pålagt oppgradering. Oppfølging hovedplan vannutbygging Utskiftning hovedvannledning Torp-Betania Vannledningen på strekningen Torp-Betania skal oppgraderes og større kapasitet etableres. Byggingen starter opp tidlig i 2018 og ferdigstilles samme år. Beregnet kostnad for vannledninger er 9,5 millioner kroner. Ny hovedvannledning Det planlegges ny vannledning langs traseen til E6 når denne utvides. Nye veier trenger brannvann til tunnelene og ny hovedledning ses også på som et samarbeidsprosjekt med nabokommunene Trondheim og Stjørdal. Oppstart av anlegget er planlagt i Dette er et omfattende prosjekt, foreløpig kostnadsoverslag er på kr 300 millioner kroner, med antatt forbruk 2 millioner kroner i Høydebasseng Hommelvik Det er behov for et nytt høydebasseng i Hommelvik plassert i Bjørklia. Bassenget vil gi større sikkerhet for vannforsyningen og vil også utligne Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

87 trykket i nedre del av Hommelvik. Kostnadene er beregnet til 15 millioner kroner. Generelle tiltak Det foreslås avsatt årlig 7,5 millioner kroner til rehabilitering på ulike vannledningsstrekk. I 2018 er Dalabakken et område som er prioritert. Oppfølging hovedplan avløpsutbygging Renseanlegg Hommelvik Prosjektet omhandler bygging av nytt renseanlegg i Hommelvik med pumpestasjon og ledningsanlegg. Bygging er under oppstart og ferdigstilles 2018/2019, kostnaden er beregnet til 37 millioner kroner. Renseanlegg Karlstad/Bakken Prosjektet omhandler bygging av nytt renseanlegg på Karlstad/Bakken med tilhørende ledningsanlegg. Bygging er planlagt oppstartet tidlig 2018 og ferdigstilles 2018/2019. De samlede kostnadene er beregnet til 13,5 millioner kroner, der vanndelen utgjør tre millioner kroner av dette. Nye renseanlegg Generelt er det behov for nye renseanlegg langs sjøen i Malvik kommune. På mange av renseanleggene er kapasiteten sprengt. Hovedplan for avløp, som er under arbeid, vil prioritere dette framover. Her må man også prioritere prosjekt for å fjerne overvann fra spillvannsledningene. Generelle tiltak Rehabilitering på ulike avløpsledninger og separering på kloakk og overvann. I 2018 er Dalabakken et område som er prioritert. Årlige behov på 7,5 millioner kroner. VAR-andel oppgradering Nesset, VA-lager, sand Reoler for lagring, ny garderobe og dusjer iht. HMS-krav. VAR-andel Maskiner, utstyr og inventar Det settes av en samlet investeringsramme som FDV-kommunalteknikk prioriterer innenfor. Ut fra utarbeidet plan over maskiner og biler som viser utskiftingsprogram, foretas i tillegg en årlig vurdering vedrørende gjenværende bruksverdi, om aktuell maskin/bil kan benyttes ut over planlagt bruksperiode, som grunnlag for investering. VAR-andel Nesset, energibrønner og mindre tiltak Dette er knyttet til kompletteringsutstyr for nytt bygg med energibrønn som varmegiver til varmerør innstøpt i gulv. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

88 8 Eiendomsservice 8.1 Felles utfordringer, mål og strategier for området Informasjon om området Eiendomsservice har ansvaret for alle kommunale bygg og boliger, og skal sørge for at kommunens bygningsmasse har et verdibevarende vedlikehold og et akseptabelt inneklima for de ulike brukergruppene. Virksomheten har organisert driften i tre hovedområder: Forvaltning: Driftsuavhengige kostnader som er innleie/utleie, forsikring, kommunale avgifter samt register over kommunens bygninger og ubebygde arealer. Drift: Her organiseres renhold- og vaktmestertjenester, oppfølging av både interne og eksterne serviceavtaler. Vedlikehold og utvikling: Vedlikeholdsprogram for alle bygg. Verdibevarende vedlikehold, bygningsmessige endringer i forhold til eksterne og interne føringer. Tabell 25 Oversikt over totalt areal (m 2 )for kommunale bygg Areal (m 2 ) Merknad Areal totalt Arealer som ikke er i bruk Gamle sykehjemmet, barnehage på Grønberg, 7 leiligheter i Muruvik, lensmannskontoret Benyttet areal Overordnet mål i samfunnsdelen Mål 1. «Malvik kommune er en pådriver i helhetlig og framtidsrettet samfunnsplanlegging.» Mål 7. «Vi er kjent for sterkt jordvern, god miljøkvalitet og naturmangfold.» Mål 8. «Malvik kommune er en profesjonell og utviklingsrettet organisasjon.» Overordnet strategier for Eiendomsservice Videreutvikle kvalitetsnormer og kvalitetssystem Digitalisering som verktøy for effektivisering Organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling Utfordringer Etterslepet på bygg og boliger fortsatt stort. Dagens etterslep er beregnet til 80 millioner kroner og det er to bygg som står for halvparten av Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

89 etterslepet. Det er Hommelvik idrettsbygg og herredshuset. Disse byggene har også forholdsvis høyt energiforbruk og høye driftskostnader. Oppgradering av Ytre Malvik samfunnshus ble sluttført i 2017, men rådmannen understreker at det fortsatt er et vedlikeholdsetterslep på dette bygget anslått til 15 millioner kroner. Det blir stadig større behov for fleksible bygg som kan endres for å sikre flerbruk eller tilpasses etter nye behov. Kommunens tjenesteproduksjon er kompleks og mangfoldig og derfor viktig med tett samarbeid på tvers av rammeområdene for å fange opp endringsbehov så tidlig som mulig. Det nevnes også at en viktig lederoppgave er å optimalisere driften av de interne tjenestene slik at disse utføres på en effektiv måte. Utviklingstrekk innen eiendomsbransjen viser en dreining fra manuelle driftsoppgaver til automatisering av en god del oppgaver. Her nevnes sikkerhetssystemer, adgangssystem, ventilasjon og lys som styres digitalt. Dette vil få konsekvenser for organisasjonen i forhold til kompetanseutvikling. Tiltak Tiltakene tar utgangspunkt i delmål i kommuneplanens samfunnsdel Delmål i kommuneplanens samfunnsdel 1.6: Vi skal legge vekt på universell utforming og helsefremmende tiltak. 7.3: Miljøprofilen skal synliggjøres i all vår virksomhet, og Malvik kommune som organisasjon skal prioritere klimavennlige energiløsninger. 8.4: Malvik kommune skal oppnå reelt digitalt førstevalg for innbyggere, organisasjoner, næringsliv og ansatte. Digitalisering skal bidra til å gi tjenester av god kvalitet og høy tilgjengelighet. 8.7: Malvik kommune vil arbeide aktivt med helse, miljø og sikkerhet for egne ansatte og i sin rolle som byggherre. Nedenfor beskrives tiltak i økonomiplanperioden. Videreutvikling av vedlikeholdsplanen Revisjon av vedlikeholdsplanen med prioritering og samlet kostnad per objekt med bygningstekniske tilstandsanalyser i henhold til NS Kvalitetsnorm for kommunale boliger Det skal utvikles kvalitetsnorm for kommunale boliger. Eiendomsservice vil samarbeide med helse- og velferd om dette tiltaket. Arbeidet er påbegynt og vil sluttføres i Energibesparende tiltak ved rehabilitering av bygg. Ved fasaderehabilitering av eksisterende bygg vil dette gi utslag på energiforbruk og inneklima. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

90 Organisasjonsutvikling Det vil satses på organisasjonsutvikling i perioden på en slik måte at virksomheten forberedes på endring og utvikling. 8.2 Forslag til driftsbudsjett for rammeområdet Tabell 26 Forslag til endring i driftsrammer. Tall i millioner kroner kroner Vedtatt budsjett ,7 63,7 63,7 63,7 Pris og lønnskompensasjon 1,2 1,2 1,2 1,2 Oppgaveendringer/tekniske endringer -2,7-2,7-2,7-2,7 Effektivisering -0,1-0,3-0,4-0,5 Korrigert budsjett ,1 61,9 61,8 61,7 Befolkningsendring 0,5 0,5 0,5 0,5 Annen rammeendring -1,1-4,5-4,5-4,5 Forslag til netto driftsramme 61,47 57,9 57,8 57,7 Rammeendring -0,6-4,0-4,0-4,0 Tiltak: Engangstiltak budsjett ,5-3,5-3,5-3,5 Reduserte energikostnader -1,0-1,0-1,0-1,0 Styrket vedlikehold 3,4 Kostnad nye arealer 0,5 0,5 0,5 0,5 Sum tiltak -0,6-4,0-4,0-4,0 Oppgaveendringer/teknisk endring Dette gjelder endringer som ikke endrer aktivitetsnivået, eller tekniske flyttinger av budsjettposter mellom områder uten at det gir reelle effekter. Beskrivelse av tiltak i budsjettet. Engangstiltak budsjett 2017 er knyttet til ekstraordinært vedlikehold på YMS og separering av spillvann og overvann ved Hommelvik idrettsbygg Reduserte energikostnader er knyttet til forventet prisnedgang på energi. Styrket vedlikehold gjelder separering overvann og spillvann ved rådhusområdet, elektriske anlegg ved Hommelvik idrettsbygg og oppgradering av kommunale boliger. Kostnad nye arealer. Dette gjelder serviceavtaler for nye bygg. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

91 9 Kirkelig fellesråd 9.1 Utfordringer, mål og strategier for området Informasjon om området Kirkelig fellesråd skal ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomheten i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen. Fellesrådet består av 2 menighetsrådsmedlemmer en fra hvert menighetsråd, samt en prest oppnevnt av biskopen og en representant valgt av kommunestyret. Det er Malvik kommune som tar opp lån for å finansiere investeringer som Kirkelig fellesråd gjennomfører. Kirkelig fellesråd betaler renter og avdrag på disse lånene. Det foreslås en årlig investeringsramme på en million kroner for området. Utfordringer Rådmannen har vært i dialog med kirkevergen rundt mulige effektiviseringstiltak generelt og utfordringer innenfor området, jf. kommunestyrets budsjettvedtak for I følge kirkevergen er Malvik kommune hittil karakterisert ved relativt få dødsfall sammenliknet med andre kommuner. Dette må ses i sammenheng med en ung befolkning. I et 10-årspersektiv forventes antall dødsfall å øke, noe som vil legge press på kirkegårdskapasiteten. På kort sikt er imidlertid dette håndterbart innenfor eksisterende kapasitet. Som følge av stor utskifting av personellet underlagt kirkevergen har man hatt mulighet for å se på organisering av oppgaver og arbeidsrutiner fra et nytt ståsted. Dette gjør at man har blitt mer effektiv, men fremdeles oppleves situasjonen som sårbar. Rådmannen vil fortsette den gode dialogen med kirkevergen med tanke på å finne mulige tiltak for å redusere sårbarheten. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

92 9.2 Forslag til driftsbudsjett for rammeområdet Tabell 27 Forslag til endring i driftsrammer. Tall i millioner kroner kroner Vedtatt budsjett ,9 5,9 5,9 5,9 Pris og lønnskompensasjon 0,1 0,1 0,1 0,1 Oppgaveendringer/tekniske endringer Effektivisering -0,01-0,02-0,04-0,05 Korrigert budsjett ,0 6,0 6,0 6,0 Befolkningsendring Annen rammeendring 0,2 Forslag til netto driftsramme 6,2 6,0 6,0 6,0 Rammeendring Tiltak: Forsøk med subsidiering av krematorieavgift 0,20 Sum tiltak 0,20 Beskrivelse av tiltak: Effektiviseringstiltak, kirkevergen pålegges generelle effektiviseringstiltak på linje med den øvrige kommunale virksomheten. Subsidiering av krematorieavgift. Etter dialog med kirkevergen, foreslår rådmannen å innarbeide kroner i kirkevergens driftsbudsjett for 2018 som en prøveordning med subsidiering av krematorieavgift der formålet er å øke andelen som velger kremasjon for å dempe presset på kirkegårdsareal og de økonomiske utfordringer det representerer. Malvik kommune har ikke eget krematorium, og ved kremasjon i Trondheim kommune påløper da en avgift på kroner (2017- regulativ). I følge kirkevergen velger om lag ¼ kremasjon i dag. Erfaring tilsier at andelen har gått opp mot 50 prosent i kommuner som har valgt å dekke avgiften i følge kirkevergen. Forslaget innebærer at kommunen subsidierer kremasjonsavgiften. Effekten av ordningen skal evalueres i løpet av Forslag til investeringsbudsjett for området Tabell 28 Forslag til investeringer. Tall i millioner kroner inkl merverdiavgift kroner Forslag til bevilgning Tiltak Investeringer innenfor kirkeområdet 1,0 1,0 1,0 1,0 Sum 1,0 1,0 1,0 1,0 Det foreslås en årlig ramme for investeringer innenfor kirker og kirkegårder på en millioner kroner. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

93 10 Folkevalgte, kontrollutvalg og revisjon 10.1 Informasjon om området Malvik kommune styres etter formannskapsmodellen. Forslaget til driftsbudsjett på rammeområdet er i tråd med kommunestyrets vedtatte lønns- og arbeidsvilkår og møtegodtgjørelse/dekning for tapt arbeidsinntekt. Kontrollutvalget og kommunerevisjonen har en uavhengig rolle og skal sikre at den kommunale virksomheten utføres i tråd med politiske vedtak og gjeldende lover og regler. Malvik kommune har valgt å kjøpe sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget fra Kontrollutvalgssekretariat Trøndelag IKS. Da representantskapet i selskapet behandlet budsjettrammene for 2018 i sitt møte den , ble det lagt til grunn en økning av honorar på 3 prosent fra 2017 til 2018 for Malvik kommune. Revisjonstjenestene utføres av Revisjon Midt-Norge IKS. Selskapet er nå vedtatt sammenslått med KomRev Trøndelag IKS, og det nye selskapet Revisjon Midt-Norge SA, etableres fra Forslag til driftsbudsjett for rammeområdet Tabell 29 Forslag til endring i driftsrammer. Tall i millioner kroner kroner Vedtatt budsjett ,8 7,8 7,8 7,8 Pris og lønnskompensasjon 0,1 0,1 0,1 0,1 Oppgaveendringer/tekniske endringer -0,7-0,7-0,7-0,7 Effektivisering -0,02-0,04-0,05-0,06 Korrigert budsjett ,1 7,1 7,1 7,1 Befolkningsendring Annen rammeendring -0,5-0,5 Forslag til netto driftsramme 6,6 7,1 6,6 7,1 Rammeendring Tiltak: Valg -0,50-0,50 Formannskapet tilleggsbevilgninger 0,15 0,15 0,15 0,15 Omprioriteringer innenfor rammen -0,15-0,15-0,15-0,15 Sum tiltak -0,5-0,5 Oppgaveendringer/tekniske endringer: Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

94 Dette gjelder utgifter i budsjettet som har ble budsjettert i forbindelse med merkostnader ved forrige kommunevalg, og som ved en feil ikke har blitt fjernet. Ekstrakostnader i forbindelse med valg budsjetteres kun i valgårene. Beskrivelse av tiltak Valg, det korrigeres for at valg ikke gjennomføres i 2018 og i Formannskapets tilleggsbevilgninger Rådmannen foreslår at det etableres en konto som disponeres av formannskapet, jf. også økonomireglementets punkt Kontoen er ment å dekke opp for utgifter av «tilfeldig» karakter, etter beslutning av formannskapet. Rådmannen vurderer at det er rom for og foreslår derfor at kontoen etableres innenfor eksisterende ramme. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

95 11 Rådmannen mm Felles utfordringer, mål og strategier for området Informasjon om området Området omfatter strategisk ledelse, næring, IT, økonomi, innkjøp, kommunikasjon, personal, rådmannens fagstab, servicetorg, sekretariatsfunksjon og arkiv og beredskap. I tillegg er skatteoppkreveren i Værnesregionen og arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag organisert under rådmannen. Sammenliknet med andre kommuner bruker Malvik kommune relativt små ressurser på administrasjon. Tabell 30 Ressursbruk administrasjon i Kroner per innbygger Malvik Melhus Orkdal Landet Brutto driftsutgifter til funksjon 120, Administrasjon Inntektssystemet indikerer at Malvik kommune er en kostnadseffektiv kommune, jf. også omtale nedenfor. Dette tilsier at vi skal ha lavere kostnader også på administrasjon enn gjennomsnittet for landet. Samtidig er det et faktum at de administrative ressursene relatert til stab- og utviklingsfunksjoner oppleves marginale. Nasjonale føringer statsbudsjettet 2018 De anslag rådmannen har gjort med bakgrunn i bl.a. forslag til statsbudsjett for 2018, tilsier at Malvik kommune vil få 706,8 millioner kroner i frie inntekter i Dette er en reell vekst på 0,6 prosent sammenliknet med budsjettet for Den beskjedne realveksten har sammenheng med rammetilskuddet, og utjevning av utgiftsbehovet. Rammetilskuddet anslås til 332,6 millioner kroner, som er en reell nedgang på 1,2 prosent. Ved oppdatering av de objektive kriteriene i inntektssystemet som anslår kommunenes utgiftsbehov, er Malvik kommune nå beregnet til å ha 97,04 prosent av utgiftsbehovet til en gjennomsnittskommune. Vi vurderes altså å være mer kostnadseffektiv enn gjennomsnittskommunen. Dette er en reduksjon i utgiftsbehovet på 0,38 prosentpoeng. Denne endringen fører til at Malvik må bidra med 2,7 millioner kroner mer i utjevningsordningen til kommuner som har et høyere utgiftsbehov. I tillegg har den gjennomsnittlige befolkningsveksten de tre siste årene vært noe svakere enn før. Dermed mister Malvik kommune veksttilskuddet på 1,9 millioner kroner. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

96 Ovenstående tydeliggjør at de økonomiske rammebetingelsene i 2018 er krevende. Med utgangspunkt i de overordnede rammebetingelser som følger av det sentrale økonomiske opplegget for 2018, lokale forhold og behov, er rådmannens utgangspunkt at vi innenfor disse rammer skal følge opp føringer som følger av kommuneplanen og lokale politiske vedtak med tanke på utvikling til beste for innbyggerne i Malvik. Mål - Kommuneplanens samfunnsdel Rådmannen følger opp alle hovedmålene i kommuneplanens samfunnsdel og sørger for balansert utvikling i tråd med kommunens styringsdokumenter og politiske vedtak. Innenfor rammeområdet har rådmannen prioritert følgende delmål: 8.2: Malvik kommune skal preges av en verdibasert ledelse hvor ledere og ansatte jobber sammen for å utvikle en felles kultur i organisasjonen. 8.3: Malvik kommune skal benytte kunnskapsbaserte metoder 8.4: Malvik kommune skal oppnå reelt digitalt førstevalg for innbyggerne, organisasjoner, næringsliv og ansatte 8.6: Malvik kommune skal utvikle heltidskultur med fokus på tjenestekvalitet. 8.7: Malvik kommune vil arbeide aktivt med helse, miljø og sikkerhet for egne ansatte og i sin rolle som byggherre. 2.3: Utvikling av nye regionale næringsområder skal skje i samarbeid med kommunene i Trondheimsregionen og i tråd med bestemmelser i interkommunal arealplan (IKAP). 2.4: Utvikling av kunnskapsnæring skal skje i tilknytning til tettstedene Hommelvik, Sveberg og Vikhammer. Tiltak Kompetanse Stadig ny kunnskap og store mengder av informasjon stiller nye krav til at ansatte skal holde seg faglig oppdatert. Et mål for all fagutøvelse er at denne skal være bygd på beste tilgjengelige kunnskap såkalt kunnskapsbasert praksis. Kunnskapsbasert praksis innebærer å bruke forskningsbasert kunnskap sammen med erfaringskunnskap og kunnskap fra brukerne. Ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring understreker at kommunen har en plikt til å sørge for systematisk kvalitetsarbeid, dvs. planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomhetens aktiviteter. Organisasjonsutvikling og endringsledelse er sentrale stikkord i denne sammenheng. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

97 Det er en utfordring for kommunene å stadig sørge for riktig og tilstrekkelig type kompetanse iht. de oppgavene som skal løses. Med begrepet kompetanse menes de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål. Eksempelvis må samhandlingen mellom de ulike aktørene fungere godt. Kompetanseutvikling er viktig for organisasjonen og i Malvik kommune organiseres faglig opplæring innenfor de ansvarlige rammeområdene. Når det gjelder kompetanseutvikling innenfor felles satsningsområder vil det organiseres fra rammeområdet rådmannen. I kommende økonomiplan vil felles satsningsområder innen kompetanse være: Lederutvikling Kart språk Lederutvikling I 2017 ble det innført en ny type medarbeiderundersøkelse som benevnes 10-faktor. Undersøkelsen er forskningsbasert og måler variabler som er avgjørende for å oppnå gode resultater og som kan påvirkes gjennom målrettet utviklingsarbeid. Undersøkelsen er konkret og avgrenset til faktorer som er dokumentert viktige og påvirkbare på medarbeider-, gruppe-, organisasjons- og ledernivå. For å lykkes i utviklingsarbeidet prioriterer rådmannen lederopplæring og lederstøtte relatert til 10-faktor i perioden, og har i tråd med dette foreslått en styrking av opplæringsbudsjettet. Klart språk Det blir fortsatt satsing på «Klart språk» i økonomiplanperioden. Våre verdier om å være åpen, nyskapende og samhandlende forutsetter en god dialog med tilgjengelig og forståelig informasjon. Klarspråkarbeidet skal bidra til at brev, dokumenter og tekster fra Malvik kommune skrives slik at våre innbyggere finner det de trenger, forstår det de finner og kan bruke det til det de skal. Målet er at alle ansatte som produserer brev, tekster og dokumenter skal gjennom felles opplæring. Opplæringen skjer gjennom interne skrivekurs og skriveverksted. Lærlinger Malvik kommune er godkjent lærebedrift i 7 fag, og har pr. i dag lærlinger i 4 av disse (aktivitør, barne- og ungdomsarbeid, helsefag og IKT-service) Hovedmål for lærlingeordningen er: Malvik kommune skal sikre rekruttering av kvalifisert arbeidskraft Malvik kommune skal være en aktiv medspiller i utdanningsløpet for fagutdanningene Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

98 Malvik kommunes lærlingegruppe skal gjenspeile en balansert kjønnssammensetning og et flerkulturelt fellesskap Det er et uttalt mål å ha 20 lærlingstillinger innen utgangen av økonomiplanperioden. Rådmannen foreslår å øke antallet fra 17 til 20 i økonomiplanperioden. Økningen blir innen de to største fagene som har størst etterspørsel og kapasitet, nemlig barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget. Lærekandidater skal ha like muligheter til å få læreplass som lærlinger, og inntak gjøres i samråd med fylkeskommunen. Det er en målsetting at minst 20 prosent av lærlingene har minoritetsbakgrunn. Rådmannen viser også til den vedtatte anskaffelsesstrategien og ønsket om at Malvik kommune gjennom sine anskaffelser skal bidra til å stimulere til at aktørene innenfor bygg- og anleggsfagene benytter lærlinger. Dette vil bli fulgt opp gjennom kommunens anskaffelser. Heltid Malvik kommune har i lengre tid arbeidet målbevisst med å øke andelen heltidsstillinger. Dette er et møysommelig arbeid. Det er spesielt innen helse og omsorg at utfordringen er størst, men det må også nevnes at det innen barnehage er et stort behov for flere heltidsstillinger. Forskning dokumenterer at heltid betyr kvalitet, trygghet og kontinuitet for brukerne, og arbeidsgiver får benyttet arbeidskraften bedre og det styrker også arbeidsmiljøet. Innen litteraturen pekes det på tre hindringer for å lykkes med at heltid skal være hovedregelen for ansettelser; 1. økonomi, 2. motstand i organisasjonen og 3. arbeidstidsønsker. Dette er kjente områder som det må arbeides spesielt grundig med. Administrasjonsutvalget vedtok i sak 4/17 å nedsette en arbeidsgruppe som skal bestå av ledere, tillitsvalgte og hovedverneombud. Rådmannen ser det som svært viktig med god deltakelse fra partene inn i denne arbeidsgruppen. Dette er en stor og viktig sak og derfor avgjørende at alle er omforent om målsettinger, arbeidsmetode, faglige og økonomiske resultater. Arbeidet vil også kreve gode økonomiske analyser som viser konsekvenser av tiltakene som vurderes iverksatt både på kort og lang sikt. Malvik kommune skal fortsatt ligge over landsgjennomsnittet for kommuner mht. heltidsstillinger, og har som mål å nå en andel på 62 prosent heltidsansatte i løpet av planperioden. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

99 Tabell 31 Utvikling i deltids- og heltids-stillingsprosent faste ansatte i Malvik kommune. Prosent År Malvik kommune Rådmann og støtte Eiendomsservice Oppvekst Helse og velferd Teknisk Per ,6 % 81,0 % 69,2 % 56,7 % 29,2 % 91,1 % Per ,2 % 79,5 % 71,2 % 57,9 % 29,4 % 93,2 % Per ,8 % 78,6 % 72,9 % 60,3 % 37,1 % 91,3 % Per ,2 % 78,3 % 75,6 % 60,9 % 33,1 % 95,6 % Per ,7 % 84,4 % 80,0 % 61,7 % 34,4 % 95,7 % Sykefravær Det er arbeidet målrettet med god sykefraværsoppfølging gjennom flere år. Statistikken viser at sykefraværet har vært for høyt og at det er utfordrende å nå målene som er satt for området. Arbeidet med å få sykefraværsprosenten ned er komplisert og omfattende. I siste periode er det vektlagt god opplæring i HMS-gruppene for å gi kunnskap både om forventninger og krav til både ledere og medarbeidere. Det er økt bevissthet og kunnskap om hva som er nødvendig og hva unødvendig fravær består av. Malvik kommune skal jobbe forebyggende og ha god oppfølging for å få lavest mulig sykefravær. IA-avtalen løper frem til 2018 og ifølge avtalen skal gjennomsnittlig sykefravær i 2018 ikke overstige 8 prosent. Når vi ser på tallene hittil i 2017 viser statistikken en betydelig og gledelig nedgang i sykefraværet. Rådmannen legger til grunn at det langsiktige arbeidet med sykefraværsproblematikken blant ledere, ansatte og tillitsvalgte nå begynner å gi effekt. Samtidig er den positive utviklingen observert i en for kort periode til at man kan konkludere på at dette er en robust trend. Det gjøres oppmerksom på at ny IA-avtale vil komme i økonomiplanperioden. Tabell 32 Oversikt over sykefravær i prosent, Malvik kommune Helse År Malvik kommune Rådmann og støtte Eiendoms- Service Oppvekst Og kultur og velferd Teknisk ,1 8,2 12,0 8,8 10,5 3, ,9 11,2 8, ,3 3, ,9 6,4 12,6 7,2 12,8 5,2 8 mnd i ,7 7,3 11,2 7,1 12,5 5,7 8 mnd i ,0 8,8 9,4 6,2 12,4 2,5 Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

100 Næringsarbeidet Den pågående revisjonen av kommuneplanens arealdel vil ha stor betydning for den videre retningen på næringsutviklingen i Malvik kommune. Omfanget av innspill til revisjonen fra ulike næringsaktører indikerer at Malvik kommune er attraktiv for etablering og utvikling. For Malvik kommune er det av stor betydning å være i tett dialog med både eierne av de regulerte næringsområdene i kommunen, men ikke minst potensielle etablerere. I løpet av 2017 er arbeidet med Sveberg handels- og næringspark kommet godt i gang. Det er dermed lagt godt til rette for videre utvikling av næringslivet i dette viktige området. Det er også igangsatt prosesser rundt Muruvik havn, blant annet gjennom at Forsvarsbygg etablerer et tankanlegg der i løpet av Malvik kommune ønsker å være en profesjonell, konstruktiv og positiv samarbeidspartner for næringslivet. Den etablerte systematikken med bedriftsbesøk, der politisk ledelse, rådmann, næringssjef og NiT møter lokale bedrifter og/eller bedrifter på vei til Malvik, videreføres i Arbeidet med tiltaksplan næring starter opp etter at hovedplanen for vann og avløp er ferdigstilt i løpet av Beredskapsarbeidet I Kommuneplanens samfunnsdel delmål 1.3 slås det fast at kommunen skal ivareta trygghet og sikkerhet gjennom fokus på samfunnssikkerhet og beredskap. Dette gjøres gjennom å skape og opprettholde et trygt og robust lokalsamfunn for innbyggerne. Som et ledd i dette arbeidet har kommunen gjennomført helhetlig kommunal risiko og sårbarhetsanalyse med tilhørende tiltaksplan. Kommunestyret har vedtatt plan for oppfølging med målsetninger, strategier og tiltak for utvikling av kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunens beredskapsplaner med oppfølgingsplan skal revideres årlig og tiltak prioriteres i ordinært budsjett- og økonomiplanarbeid. Risiko- og sårbarhetsanalysen legges til grunn for det videre beredskapsarbeid i kommunen ned på virksomhetsnivå. ROS analyser skal gjennomføres på alle virksomheter med revisjon av virksomhetenes kriseog beredskapsplaner. Dette er en prioritert oppgave i planperioden. Når alle virksomheter har oppdatert sine beredskapsplaner skal kommunens overordna beredskapsplan revideres i Dette arbeidet vil bygge på både det arbeidet som er gjort i virksomhetene samt kommunens helhetlige ROS-analyse. Det vil også bli etablert en systematikk for revisjon og jevnlige oppdateringer av alle analyser og planer innenfor beredskapsarbeidet i Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

101 Det gjennomføres øvelser både i egen regi og i samarbeid med nabokommuner og andre samarbeidspartnere årlig. Digitalisering For Malvik kommune har digitaliseringsarbeidet vært et betydelig satsningsområde de siste årene. Fra KS informeres det om at kommunesektoren prioriterer innovasjon og digitalisering høyt. For å kunne tilby innbyggerne best mulig tjenester, må oppgavene løses på nye og smarte måter. I det siste året presenteres begrepet digital transformasjon som viktig for god og effektiv utvikling. Fra direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) sin side beskrives digital transformasjon som en prosess der virksomheten endrer hvordan den utfører sine oppgaver, tilbyr bedre tjenester, jobber mer effektivt eller skaper helt nye tjenester. Her beskrives prosesser med organisasjonsutvikling hvor brukerfokus og brukeropplevelsen er selve kjernen i endringen. I NOU 2016: 7, Norge i omstilling, heter det blant annet: «Norske forskere anslår at innen 20 år er en av fire jobber erstattet av teknologi. Men samtidig som jobber forsvinner, vil teknologiutviklingen føre til at nye type jobber oppstår. I løpet av de neste ti til tretti årene vil mange hundre tusen arbeidstakere derfor måtte tilegne seg ny kompetanse og skifte jobb eller endre arbeidsoppgaver og arbeidsform i den jobben de har.» Med bakgrunn i dette har rådmannen valgt digitalisering som felles satsningsområde for kommunen i økonomiplanperioden. Som det fremkommer av driftsbudsjettet foreslås budsjettøkning innenfor digitalisering. Det skal bygges en felles endrings- og utviklingskultur som forbereder organisasjonen på kommende endringer og utfordringer. Rådmannen viser også til regnskapsrapporten etter 2. tertial 2017 der det orienteres om at Malvik kommune deltar i den nasjonale satsningen for å utvikle nye felles digitale løsninger innenfor en samlet nasjonal ramme på 250 millioner kroner. Vigselsmyndighet til kommunene Stortinget har vedtatt å overføre vigselsmyndighet til kommunene og endringen trer i kraft Ordfører og varaordfører er gjennom loven gitt vigselsmyndighet, og det er nå opp til kommunestyret å eventuelt oppnevne flere personer fra administrasjonen/kommunestyret med denne myndighet. Egnet lokale ferdigstilles i Personvernombud Nytt regelverk trer i kraft fra 1. mai Regelverket lovfester hvilken rolle og hvilke oppgaver ombudet skal ha. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

102 All behandling av personopplysninger i offentlig og privat sektor reguleres av personopplysningsloven. Loven skal ivareta borgernes krav på personvern ved at personopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn. Til å følge opp regelverket har tilsynet bygget opp ordning med personvernombud. Ombudet skal føre oversikt over virksomhetens behandling av personopplysninger og kontrollere at internkontroll er etablert. Videre skal ombudet bistå kunder og borgere som er registrert i virksomheten og i tillegg være kontaktperson ved henvendelser fra Datatilsynet Forslag til driftsbudsjett for rammeområdet Tabell 33 Forslag til endring i driftsrammer. Tall i millioner kroner kroner Vedtatt budsjett ,1 60,1 60,1 60,1 Pris og lønnskompensasjon 0,7 0,8 0,7 0,7 Oppgaveendringer/tekniske endringer -0,4-0,4-0,4-0,4 Effektivisering -0,1-0,2-0,3-0,4 Korrigert budsjett ,7 60,3 60,2 60,0 Befolkningsendring Annen rammeendring 2,9 2,0 2,0 2,2 Forslag til netto driftsramme 63,2 62,3 62,2 62,2 Rammeendring 2,9 2,0 2,0 2,2 Tiltak: Økt antall lærlinger 0,45 0,45 0,55 0,69 Rådgiverkapasitet/personvernombud 0,70 0,90 0,90 0,90 Heltidsprosjektet 0,20 0,20 0,20 0,20 Vigsel 0,05 0,05 0,05 0,05 Klarspråk 0,08 0,08 0,08 0,08 Nytt brosjyremateriell 0,10 0,05 Møterom/oppgradering kantine rådhus 0,40 Lederutvikling 0,15 Digitalisering 0,30 Nytt innkjøpssystem 0,20 Økte kostnader nye IT-systemer 0,25 0,25 0,25 0,25 Sum tiltak 2,88 1,99 2,04 2,18 Beskrivelse av tiltak: Antall lærlinger økes hvert år i planperioden. Økning utgjør 0,45 millioner i Personvernombud er en ny oppgave. Med bakgrunn i nye oppgavene er det behov for å bruke midler knyttet til ny funksjon som Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

103 personvernombud og for å øke rådgiverkapasiteten noe. For å ivareta dette foreslås rådmannsområdet styrket med 0,7 millioner kroner. Heltid er styrket med økt økonomisk ramme på 0,20 millioner gjennom hele økonomiplanperioden. Dette vil gi rom for nødvendige prosesser og er satsningsområde i hele økonomiplanperioden. Vigsel som er en ny oppgave økes med 0,05 millioner kroner. Klarspråk er et satsningsområde i hele planperioden og økes med 0,08 millioner kroner hvert år. Nytt brosjyremateriell økes med 0,10 millioner kroner i 2018 og med 0,05 millioner kroner i Materiell må revideres og nytt utvikles. Møterom/oppgradering kantine rådhus henføres til to møterom og kantina på rådhuset må oppgraderes og nytt digitalt utstyr anskaffes. Rammen foreslås økt med 0,40 millioner kroner. Dette er et engangsbeløp. Lederutvikling foreslås økt med 0,15 millioner kroner i 2018 og omhandler opplæringskostnader. Digitalisering foreslås økt med 0,3 millioner kroner for å intensivere utviklingsarbeid i organisasjonen i Styrket funksjon innkjøp er foreslått økt med 0,25 millioner kroner. Dette er et verktøy for å sikre kostnadseffektive og gode innkjøp. Systemet gir full oversikt over innkjøp og vil være et godt ledelsesverktøy. Økte driftskostnader for nye IT-systemer gir merkostnader på 0,25 millioner kroner. Den økte kostnaden skyldes lisenser. Forslag til investeringsbudsjett for området Tabell 34 Forslag til investeringer. Tall i millioner kroner inkl merverdiavgift kroner Tiltak Kostnads -anslag Tidligere bevilget Forslag til bevilgning IT-investeringer 3,1 3,1 3,1 3,1 Sum 3,1 3,1 3,1 3,1 IT-investeringer Løpende IT-investeringer for hele kommunen. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

104 Del 3 Obligatoriske hovedoversikter Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

105 12 Hovedoversikter 12.1 Hovedoversikter drift Driftsbudsjett Tabell 35 Hovedoversikt drift, beløp i millioner kroner, løpende priser Regnskap 2016 Vedtatt budsjett 2017 Forslag til budsjett 2018 Driftsinntekter Brukerbetalinger -35,1-34,8-38,0 Andre salgs- og leieinntekter -75,8-73,0-75,5 Overføringer med krav til motytelse -132,5-99,8-116,2 Rammetilskudd -315,4-328,9-332,9 Andre statlige overføringer -34,7-31,8-31,4 Andre overføringer -3,4-0,2-0,3 Skatt på inntekt og formue -359,4-357,0-374,0 Eiendomsskatt -31,0-31,5-32,2 Sum driftsinntekter -987,3-957, ,4 Driftsutgifter Lønnsutgifter 463,5 461,5 481,6 Sosiale utgifter 124,8 125,1 132,1 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 109,5 126,9 128,6 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 142,0 144,9 150,6 Overføringer 51,7 50,7 55,3 Fordelte utgifter -8,2-8,2-8,2 Sum driftsutgifter 880,9 898,4 939,9 Brutto driftsresultat -106,4-58,5-60,6 Finansinntekter -13,2-12,2-14,3 Finansutgifter 34,9 39,5 33,5 Avdrag 26,8 32,0 38,7 Utlån 0,1 0,2 0,2 Sum eksterne finansutgifter 61,9 71,7 72,4 Resultat eksterne finanstransaksjoner 48,6 59,5 58,1 Netto driftsresultat -57,8 0,9-2,5 Bruk av bundne fond -0,8-0,9-1,5 Overført til investeringsregnskapet 4,0 Dekning av tidligere års merforbruk 4,9 Avsatt til disposisjonsfond 0,4 Avsatt til bundne fond 11,8 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk -41,5 0 0 Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

106 Hovedoversikt skjema 1A Tabell 36 Budsjettskjema 1A, beløp i millioner kroner, løpende priser Regnskap 2016 Vedtatt budsjett 2017 Forslag til budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -359,4-357,0-374,0 Ordinært rammetilskudd -315,4-328,9-332,9 Skatt på eiendom -31,0-31,5-32,2 Andre direkte eller indirekte skatter 0,0 0,0 0,0 Andre generelle statstilskudd -29,3-31,8-31,4 Sum frie disponible inntekter -735,2-749,1-770,5 Renteinntekter og utbytte -13,2-12,2-14,3 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 35,0 39,5 33,5 Avdrag på lån 26,8 32,0 38,7 Netto finansutg/inntekter 48,6 59,3 57,9 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 4,9 Til ubundne avsetninger 0,4 Til bundne avsetninger 0,2 Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger -0,9-1,5 Netto avsetninger 5,3-0,9-1,5 Overført til investeringsbudsjettet 4,0 Til fordeling drift -681,3-690,7-710,1 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 639,8 690,7 710,1 Mer/mindreforbruk -41,5 Hovedoversikt skjema 1B Tabell 37 Budsjettskjema 1B, beløp i millioner kroner. Løpende priser Regnskap 2016 Vedtatt budsjett 2017 Forslag til budsjett 2018 Folkevalgte 6,9 7,8 6,6 Rådmannen og støttefunksjoner 54,4 60,1 63,4 Eiendomservice -44,7 63,7 61,5 Oppvekst 367,9 300,9 311,1 Helse og velferd 231,9 230,2 243,0 Tekniske tjenester 18,8 21,5 18,6 Kirkelig fellesråd 5,8 5,9 6,2 Felles -1,3 0,0 Sum fordelt til drift 639,8 690,7 710,1 Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

107 12.2 Hovedoversikter investering Budsjettskjema 2A Tabell 38 Budsjettskjema 2A, beløp i millioner kroner. Løpende priser Regnskap 2016 Vedtatt budsjett 2017 Forslag til budsjett 2018 Investering i anleggsmidler 235,7 259,9 242,0 Utlån 48,6 50,0 50,0 Kjøp av andeler 2,0 2,3 Avdrag lån 71,8 35,5 19,0 Avsetninger/Dekning tidligere års udekket 0,2 49,0 Årets finansieringsbehov 358,3 394,4 313,3 Finansiert slik: Bruk av lånemidler, -208,6-283,5-186,2 Salg av anleggsmidler -13,3-35,9-74,0 Tilskudd til investeringer 0,6-3,7-1,8 Kompensasjon for merverdiavgift -23,8-42,6-26,0 Mottatte avdrag på utlån -34,1-28,7-19,0 Sum ekstern finansiering -279,3-394,4-307,0 Bruk av avsetninger -29,8-2,3 Overført fra driftsregnskapet/andre inntekter -4,0 Sum finansiering -309,2-394,4-313,3 Udekket 49,0 0 0 Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

108 Budsjettskjema 2B Tabell 39 Budsjettskjema 2B, beløp i millioner kroner. Løpende priser. Alle beløp inklusive merverdiavgift, unntatt selvkostinvesteringene. Forslag til budsjett 2018 Øk.plan 2019 Øk.plan 2021 Øk.plan 2021 Sandfjæra barnehage 0,8 Vikhammer barnehage 2,5 60,0 Hommelvik ungdomsskole 54,5 Vikhammer ungdomsskole 20,0 107,5 100,0 Ombygging Sveberg skole 6,9 Vegbelysning, oppgradering til LED-lys 2,5 1,9 Måleskap gatelys 2,3 2,3 Veg Sveberg Hommelvik, 1 etappe 1,9 20,6 18,8 Fortau/gangvei Dalabakken og Snurruvegen 4,4 2,1 Svebergmarka 3. etappe 13,1 6,3 Svebergmarka 4 etappe 13,1 13,1 6,9 Datautstyr generelt, inkl. digitalisering skole 5,0 5,0 3,1 3,1 Velferdsteknologi 3,8 Kulvert/overgang jernbane 10,0 Mindre investeringer 10,3 6,3 5,8 5,1 Vann, avløp selvkost ,1 86,9 187,8 135,5 Sum investeringer i anleggsmidler 242,0 291,2 330,4 169, Oversikt over mindre investeringer og selvkostområdene (vann og avløp) Mindre investeringer Alle investeringer er inkludert merverdiavgift Forslag til budsjett 2018 Øk.plan 2019 Øk.plan 2021 Øk.plan 2021 Veganlegg, div. i tilknytning til VA-anlegg 1,25 1,25 1,25 1,25 Trafikksikkerhetstiltak 1,25 1,25 1,25 1,25 Sikringstiltak fjellskjæringer 0,25 0,25 0,25 0,25 Asfaltering/reasfaltering 0,88 0,88 0,88 0,88 Andel oppgradering Nesset, VA-lager, sand 1,60 0,13 0,13 Maskiner, biler, utstyr og inventar, ulike områder 3,50 1,90 1,00 Nesset energibrønner og mindre tiltak 0,50 Heis svømmebasseng 0,13 Investeringer kirker og kirkegårder 1,00 1,00 1,00 1,00 Sum investeringer i anleggsmidler 10,33 6,28 5,76 5,13 12 Investeringer i dette omfanget vil få effekt på gebyrnivået. Rådmannen vil komme tilbake til det i egen sak om gebyrregulativet. Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

109 Oversikt over selvkost investeringer (vann og avløp), Forslag til budsjett 2018 Øk.plan 2019 Øk.plan 2021 Øk.plan 2021 Alle investeringer uten merverdiavgift Andel oppgradering Nesset, VA-lager, sand 0,80 0,10 0,90 Oppgradering Stavsjøen 0,20 0,20 0,20 0,20 Hovedplan vann, flere prosjekter 38,50 7,50 7,50 7,50 Nytt vannanlegg 2,00 50,00 150,00 100,00 Sikring av damanlegg Stavsjøen 2,00 0,50 Hovedplan avløp, flere prosjekter 58,50 27,50 27,50 27,50 Nesset energibrønner 0,20 Maskiner, biler, utstyr og inventar 1,86 1,05 1,71 0,30 Sum investeringer i anleggsmidler 104,06 86,85 187,81 135,50 Malvik kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , med budsjett for

110 110

111 Arkiv: Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Eli Trøan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 6/ Formannskapet 80/ Kommunestyret Forslag til betalingsregulativ for tjenester innen helse og velferd gjeldende fra Innstilling til formannskapet fra Utvalg for helse- og velferd Forslag til betalingsregulativ for tjenester innen helse og velferd, vedtas. 2. Betalingsregulativet gjøres gjeldende fra Behandling i Utvalg for helse- og velferd Rådmannens innstilling, enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 3. Forslag til betalingsregulativ for tjenester innen helse og velferd, vedtas. 4. Betalingsregulativet gjøres gjeldende fra Vedlegg: Unntak - tjenester som ikke inngår i kommunens betalingsregulativ Saksdokumenter (ikke vedlagt): Budsjett 2017, Økonomiplan

112 Sammendrag: Betalingsregulativ for 2018 bygger på k-sak 79/16, regulert for pris- og lønnsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) på 2,6 prosent. Rådmannen foreslår at de etablerte tilbudene innen matabonnement videreføres. Dette gjelder også praktisk bistand, dagsats på dagtilbud og leie av sengetøy (flattøy). Trygghetsalarm anbefales fortsatt å være gratis for personer med inntekt under 2 G. De øvrige satsene knyttet til trygghetsalarm reguleres i tråd med den kommunale deflatoren. Saksopplysninger Malvik kommune reviderer årlig betalingssatsene innen helse og velferd i forbindelse med budsjettbehandlingen. Lovverket fastslår at kommunen selv kan fastsette regler for betaling av egenandeler og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, herunder brukerstyrt personlig assistanse, som ikke er personlig stell og egenomsorg. Tjenester som ikke inngår i de reglene som omhandles i foreliggende sak er beskrevet i eget vedlegg. Egenbetaling knyttet til disse tjenestene reguleres årlig i henhold til sentralt vedtatte forskrifter og satser, bl.a. betaling for korttidsopphold og langtidsopphold. Enkelte tjenester er gratis. Antallet mottakere av helse- og velferdstjenester er i kontinuerlig endring. Per september 2017 er det registrert 183 tjenestemottakere av tjenesten praktisk bistand. Dette er 13 flere enn på samme tidspunkt i fjor. Disse fordeler seg som vist i oversikten under. Inntekt Antall tjenestemottakere Under 2 G G G G 11 Over 5 G 12 Totalt 183 I k-sak 79/16 ble det gjort en grundig utredning av betalingsregulativ for tjenester innen helse og velferd. Kommunestyret vedtok da flere endringer av matabonnement for beboere i omsorgsbolig med heldøgns bemanning. Dette fungerer godt, og videreføres. Betalingsregulativ for 2018 bygger på k-sak 79/16, regulert for pris- og lønnsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) på 2,6 prosent. 1 G = Folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet (G) er per 1. mai 2017 kroner

113 Forslag til betalingsregulativ for tjenester innen helse og velferd gjeldende f.o.m Innledning Egenandel kan bare kreves av den som mottar tjenesten. Dersom det ytes tjenester i hjemmet på grunn av et mindreårig barns hjelpebehov, anses hjelpen ytt til foreldrene. Beregning av egenandel for praktisk bistand og opplæring skal ikke overstige kommunens egne utgifter til tjenesten, dvs. det skal være til selvkost. Betales abonnementsordning, kan egenandelen ikke overstige kommunens samlede selvkost for tjenestene til den enkelte i den måneden abonnementet omfatter. Egenandelen kan ikke settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger. Det kan ikke kreves dekning i vedkommende sin formue. Beregning av egenandeler foretas i.h.h.t. forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester Det kan ikke tas betaling for praktisk bistand i de tilfeller hvor dette utføres som opplæring/veiledning/hverdagsmestring G = Folketrygdens grunnbeløp. Per. 1.mai 2017 tilsvarer 1 G kroner Denne justeres årlig. 2. Betaling Regning utsendes etterskuddsvis hver måned. 3. Søknad om redusert eller fritak fra betaling Brukere med særlig høye utgifter kan søke om reduksjon fra disse betalingsordningene. For å beregne de reelle utgiftene skal SIFO 2 -normen benyttes. 4. Klageadgang Vedtak om betaling kan påklages. Klagen må fremsettes skriftlig, og klagefristen er 3 tre uker fra betalingsvedtaket mottas. Klagen sendes den virksomheten som har utferdiget vedtaket i Malvik kommune. Klagen kan også fremsettes av nærmeste pårørende eller verge. 5. Virkningstidspunkt Satsene gjøres gjeldende fra Revidering Betalingssatsene revideres årlig i forbindelse med budsjett og økonomiplan, og fastsettes 2 SIFO= Statens Institutt for forbruksforskning 113

114 av Kommunestyret. 7. Forslag til betalingsregulativ gjeldende fra (alle tall i kroner): Mat Øking fra 2017 til 2018 i prosent Merknad Middagsombringing (varm mat) ,6 Pr. porsjon Middagsabonnement i heldøgns omsorgsbolig, 7 dager per uke ,6 Betales per mnd. Fullkostabonnement 4 7 dager per ,6 Betales per uke Fullkostabonnement 3 dager per uke mnd ,6 Betales per mnd. Trygghetsalarm Øking fra 2017 til 2018 i prosent Merknad Under 2 G Over 2 G ,6 Per. mnd. Ved flytting internt ,6 Per. gang. Flytting internt i samme bolig Ved flytting til annen adresse ,6 Per. gang Brannvarsler ,6 Per. mnd. 3 Justert for kommunal deflator pr. porsjon inkl. øvrige kommunale kostnader 4 Fullkost innebærer fire måltider per dag, dvs. frokost, lunsj, middag og kveldsmat. 114

115 Praktisk bistand Øking fra 2017 til 2018 i prosent Under 2 G 190 Justeres sentralt Justeres sentralt Merknad Maksimalp ris lik statens satser vedtatt i statsbudsjet tet 2 3 G ,6 Per. mnd. 3 4 G ,6 Per. mnd. 4 5 G ,6 Per. mnd. Over 5 G ,6 Per. mnd. Selvkost, per time ,6 Ulike tjenestetilbud Økning fra 2017 til 2018 i prosent Merknad Dagsats dagtilbud ,6 Per. dag. Husholdning Øking fra 2017 til 2018 i prosent Leie av sengetøy, dyne, pute, håndklær (flattøy) ,6 Merknad Per. mnd. Gjelder beboere i Stasjonsve gen 20 Vurdering Kommunens kostnader øker årlig, og betalingssatsene bør ut fra dette økes i takt med disse slik at handlingsrommet for å yte gode tjenester ikke svekkes. Derfor er betalingssatsene 5 I selvkost inngår kun lønns- og adm. utgifter. I tillegg har kommunen andre driftsutgifter som eksempelvis drivstoff, leiebiler, vaskeutstyr etc. 6 Betales per. dag og inneholder transport t/r, frokost, kaffe, og middag. 115

116 gjennomgående foreslått justert med den kommunale deflatoren. Nedenfor beskrives de enkelte tjenestetilbudene og hvilke vurderinger som ligger til grunn for forslag til betalingssatser slik de er gjengitt i punkt 7 over. Mat Middagsombringing: I Malvik kommune er det inngått avtale om produksjon av varm mat etter produksjonsmetoden «kok/server», med Betania Malvik. Avtalen trådte i kraft i mai 2015 i forbindelse med innflyttingen i de nye helsetunene. Avtalen med Betania Malvik om produksjon av varm mat er inngått for en periode på 8 år (t.o.m ). I forbindelse med reduksjon av driften ved Betania Malvik, har virksomheten informert kommunen om at denne avtalen kan videreføres som planlagt. Med bakgrunn i den valgte produksjonsmetoden, må varm mat kjøres ut hver dag både til helsetunene og til hjemmeboende. Dette øker kommunens kostnader. Hver måned kjøres det gjennomsnittlig ut ca. 600 middagsporsjoner til hjemmeboende. Utgifter til utbringing av varmmat til hjemmeboende og betaling til Betania Malvik er beregnet til om lag kroner per måned. Denne kostnaden innebefatter bl.a. utgifter til lønn, drivstoff, leasing og utstyr. Inntekten fra brukerbetalinger er gjennomsnittlig kroner per mnd. Dette gir en årlig merkostnad for kommunen på om lag kroner. Ved ny prisfastsettelse egenandel for dette tilbudet, er det justert for kommunal deflator pr. porsjon inkl. øvrige kommunale kostnader. Dette innebærer en økning fra 100 til kroner 103. Middagsabonnement i heldøgns omsorgsbolig 7 dager i uken Middagsabonnement i heldøgns omsorgsbolig 7 dager i uken ble innført fra Dette gjelder personer som bor i omsorgsbolig med heldøgns omsorg ved Hommelvik helsetun og Vikhammer helsetun, og middagen spises i fellesskap på disse omsorgsboligene. De som ikke ønsker å spise middag i fellesskap, kan da få middagsombringing som beskrevet over, dvs. gjennom bestilling av enkeltmiddager. Rådmannen foreslår at det tas utgangspunkt i prisen på varm mat til hjemmeboende, og at det er gitt 15 prosent reduksjon ved tegning av dette middagsabonnementet. Pris per måned i 2017 er kroner Med kommunal deflator på 2,6 prosent foreslås prisen for 2018 til kroner Fullkostabonnement 3 7 dager i uken: Dette gjelder personer som bor i omsorgsbolig med heldøgns omsorg ved Hommelvik helsetun og Vikhammer helsetun. I dag koster et slikt abonnement 4 443kroner pr måned, som er en rabattert pris på ca 15 prosent. Dette ble innført fra 2016 for å stimulere til at en større andel innbyggere tegner et slikt abonnement, da dette vil redusere de administrative kostnadene. Justert for kommunal deflator utgjør betalingssatsen i 2018 totalt kroner per måned. Kommunens reelle kostnad er kroner 5354 pr abonnement (2017 pris: ,4 prosent). Fullkostabonnement 3 dager i uken: Dette abonnementet ble innført fra 2017, med bakgrunn i at enkelte beboere gir uttrykk for at et daglig fullkostabonnement er mer enn det de har behov for. Abonnementet gjelder personer som bor i omsorgsbolig med heldøgns omsorg ved Hommelvik helsetun og Vikhammer helsetun. Justert for kommunal deflator utgjør betalingssatsen i 2018 kroner per måned. Trygghetsalarm Malvik har felles alarmmottak med Trondheim kommune (Helsevakta, Trygghetspatruljen). Dette innebærer at kommunen leier alarmene (GSM/analoge) og at Trygghetspatruljen mottar alle henvendelser. Utrykning skjer fra hjemmesykepleien i Malvik. Vi leier per september

117 170 alarmer av Trondheim kommune. Mulighet for brannvarsler tilknyttet trygghetsalarmen ble innført i år, og det er p.t. tre brukere som benytter dette tilbudet. Trygghetsalarm et viktig forebyggende hjelpemiddel for hjemmeboende som bidrar til at personer med hjelpebehov kan bo hjemme så lenge som mulig og at hjelpebehovet reduseres. Med bakgrunn i dette foreslås det fortsatt at tjenesten trygghetsalarm for personer med inntekt under 2G skal være gratis. De øvrige satsene knyttet til trygghetsalarm reguleres i tråd med den kommunale deflatoren. Praktisk bistand For 2017 ble satsen for egenbetaling for inntekter mellom 2-3 G økt med 15 prosent til kroner 810 på grunn av at Malvik lå betydelig lavere enn i flere av nabokommunene. De øvrige kategoriene ble justert i tråd med kommunal deflator. Kommunestyret fattet følgende vedtak i k-sak 79/16 den : En mulig reduksjon i økningen av praktisk bistand for de med inntekt 2-3G fra 15% økning til 5% økning vurderes i revidert budsjett i På grunn av omstilling ble ikke dette punktet fulgt opp ved siste budsjettrevidering. Rådmannen foreslår å regulere den vedtatte satsen med kommunal deflator til kroner 831 for 2018, dvs. en økning på 21 kroner. Om det er ønskelig å redusere denne satsen med 10 prosent av dette, vil det innebære en reduksjon på kroner 83 per. mnd. i denne kategorien, til kroner 748. Dette vil ut fra dagens antall tjenestemottakere medføre en årlig inntektsreduksjon på kroner. Det vises for øvrig til punkt 3 forslag til betalingsregulativ over, der det fremgår at brukere med særlig høye utgifter, kan søke om reduksjon eller fritak frabetalingsordningen. Fritak/reduksjon bør kun gjelde lovpålagte tjenester, eksempelvis praktisk bistand. Per i dag er det ingen brukere som har benyttet seg av ordningen med å søke fritak/reduksjon. Ulike tjenestetilbud Dagsats dagtilbud Denne kategorien ble innført fra 2017, og inkluderer transport t/r, frokost, kaffe og middag. Denne ordningen fungerer godt og har effektivisert og forenklet det administrative arbeidet. For dagtilbud inkludert transport betales det i dag 205 kroner per dag. Dagsatsen for dagtilbud foreslås økt i henhold til kommunal deflator, til kroner 210 per dag i Husholdning Leie av sengetøy Dette gjelder beboere i Stasjonsveien 20. Prisen ble justert opp til kroner 426 per måned i 2017 etter en feil reduksjon i Denne satsen foreslås økt i henhold til kommunal deflator til kroner 437 per måned for

118 VEDLEGG: UNNTAK- TJENESTER SOM IKKE INNGÅR I KOMMUNENS BETALINGSREGULATIV Jfr. forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester Hjemmesykepleie: Denne tjenesten er gratis. Det tas ikke betaling for hjemmesykepleie for personer som er innskrevet i hjemmesykepleien og som kun mottar denne tjenesten. Mottar personer flere tjenester, skal det ikke betales for tjenester som omfatter personlig stell og egenomsorg som omfatter hjelp til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, til å kle av og på seg, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov. Plass i institusjon: Institusjon er definert som plass i sykehjem, og institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn og unge under 18 år. Dette er barn og unge som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenester(barnebolig), herunder avlastningsboliger. Det punktet innebefatter også institusjon for heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige, aldershjem, sykehjem, kommunale døgnplasser for døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Betaling for langtidsopphold: se forskriftens 3 Egenandelens størrelse ved langtidsopphold Betaling for korttidsopphold: se forskriftens 4 Egenandelens størrelse ved korttidsopphold Øvrige sentrale satser følges og oppdateres ved endring. Døgnopphold for øyeblikkelig hjelp: Denne tjenesten er gratis. Avlastningstiltak: Denne tjenesten er gratis. Dette kan eksempelvis være avlastningstiltak for eldre og funksjonshemmede, som er hjemmeboende og til daglig under omsorg av familie eller lignende eller tiltak for andre med særlig tyngende omsorgsarbeid. 118

119 Arkiv: Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Magnus Åhl Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 81/ Kommunestyret Gebyrregulativ FDV-Kommunalteknikk Rådmannens innstilling: Gebyrregulativ 2018, FDV-Kommunalteknikk vedtas. Vedlegg: Gebyrregulativ FDV-Kommunalteknikk Saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: Saken gjelder forslag til kommunale gebyrer for vannforsyning, avløp, slamtømming og renovasjon for Gebyrene er beregnet i henhold til selvkostprinsippet. Saksopplysninger Selvkost Kostnader for vann og avløp dekkes av abonnentene etter selvkostprinsippet. Lovverket som regulerer gebyrene er omfattende. Det vises til Lov om kommunal vass- og kloakkavgifter av 5. mai 1974 (med endringer), og veileder for beregning av kommunal selvkost, H-3/14. Malvik kommune benytter en gebyrmodell utviklet av Momentum Selvkost. Gebyrmodellen håndterer alle sider ved selvkostberegning. Modellen er oppdatert iht. regelverk og lovverk for selvkostberegning. Nasjonale retningslinjer for selvkost legger opp til at hver tjeneste finansieres ved at gebyrene for abonnentene i størst mulig grad gjenspeiler kostnaden for å produsere tjenesten. For å oppnå dette benyttes todelte gebyrer for de tjenestene hvor dette gir et mer riktig gebyr. Todelte gebyrer har et fast gebyr og et gebyr basert på forbruk. 119

120 Lovverket som håndterer selvkost regulerer også bruken av disse midlene. Det er ikke anledning å bruke selvkostpenger innenfor andre tjenester enn hvor behovet for gebyret har oppstått. Tjenestene avregnes i selvkostfond hvor overskudd og underskudd dekkes eller tilbakeføres til abonnentene innenfor en tidsperiode på 5 år. Avløp Gebyrene videreføres på samme nominelle nivå i 2018, noe som betyr en reell nedgang på 2,6 prosent fra Selv ved en realnedgang i inntektene er det forventet at inntektene overstiger utgiftene, noe som vil bli avsatt på selvkostfond Vann Gebyrene videreføres på samme nominelle nivå i 2018, noe som betyr en reell nedgang på 2,6 prosent fra Også her er det forventet at inntektene overstiger utgiftene, og vil gi økte avsetninger på selvkostfondet. Renovasjon Styret i Innherred renovasjon (IR) IKS behandlet renovasjonsgebyrene for 2018 den Gebyrene for 2018 er foreslått holdt på samme nivå som i 2017, noe som betyr en reell nedgang på 2,6 prosent. Det tas forbehold om at renovasjonsgebyrene blir vedtatt i IRs representantskap. Slam Styret i Innherred renovasjon IKS har også behandlet gebyrene for håndtering av slam for 2018 den Gebyrene for håndtering av slam for 2018 er foreslått holdt på samme nivå som i 2017, noe som betyr en reell nedgang på 2,6 prosent. Det tas forbehold om at gebyrene for håndtering av slam blir vedtatt i IRs representantskap. Feiegebyrer Feiing og tilsyn utføres i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven av 14. juni h og forskrift av 1. januar 2016 om brannforebygging (forebyggendeforskriften) 6 og 17. Feiing og tilsyn utføres etter selvkostprinsippet. Gebyrene videreføres på samme nominelle nivå i 2018, noe som betyr en reell nedgang på 2,6 prosent fra Dette skal gi samsvar mellom utgifter og inntekter. Gebyrutvikling for vann og avløp I budsjettet for har rådmannen fremmet forslag om økninger av investeringer innenfor vann- og avløpsområdet. Dette vil ha konsekvenser for gebyrene på lengre sikt, særlig innenfor vannområdet, der de foreslåtte investeringene er store. Rådmannen ønsker derfor å vise gebyrutviklingen over en lengre tidsperiode enn ett år. Det er viktig å være klar over at det er flere forhold enn investeringsvolumet som påvirker gebyrnivået over lengre tid. Det gjelder blant annet forventet utvikling i priser og lønninger, og ikke minst endring i rentenivå. Generelle forutsetninger Kalkylerenten for 2018 er anslått å være 2,01%. Lønnsveksten for årene fremover anslås til fire prosent, mens generell prisvekst er satt til 2,50%. Tallene for 2016 er basert på regnskapstall, tallene for 2017 er prognostiserte verdier. Tallene for 2018 til 2021 er hentet fra rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan

121 Gebyrutvikling vann og avløp I perioden 2016 til 2024 gir disse forutsetningene en økning i normalgebyret for vann og avløp på 42 prosent, fra kroner til kroner. Dette tilsvarer en årlig gjennomsnittlig nominell gebyrvekst på 4,4 prosent. Med en pris- og lønnsvekst på om lag 2,6 prosent tilsier dette en årlig reell vekst på om lag 1,8 prosent. I figur 1 er gebyret for vann og avløp basert på et årlig stipulert forbruk på 200 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inklusive merverdiavgift (mva). Figur 1: Normalnivå vann- og avløpsgebyrer inkl mva.,ved uendret rentenivå. Økning i vanngebyrene er spesielt store fra 2022, og har sammenheng med økte investeringer i vannforsyningen. Det er svært sannsynlig at rentenivået kommer til å øke i årene fremover. Dersom det legges til grunn en økning i rentene fra 2019 med 0,4 prosentpoeng hvert år til 2022, så gir det en annen gebyrutvikling. Gebyrene vil med endring i denne forutsetningen øke med knappe 54 prosent, fra kroner til kroner. Dette tilsvarer i gjennomsnitt en årlig nominell økning på 5,4 prosent, og om lag 2,8 prosent årlig reell endring i gjennomsnitt. Resultatet av en forventet økning i rentenivået er vist i figur 2. Figur 2: Normalnivå vann- og avløpsgebyrer inkl mva ved økt rentenivå. 121

122 Fastsetting av gebyrsatser Avløp Fastgebyret foreslås derfor satt til kroner per abonnent og gebyr for spillvann foreslås satt til 10,50 kroner per m 3. Merverdiavgift kommer i tillegg. Vann Fastgebyret foreslås derfor satt til kroner per abonnent og gebyr for vann foreslås satt til 12,40 kroner per m 3. Merverdiavgift kommer i tillegg. Renovasjon Renovasjonsgebyret for 2018 foreslås holdt på samme nominelle nivå som i Selvkostprinsippet tilsier at gebyrene for både bunntømte og nedgravde løsninger reduseres nominelt fra 2017 til 2018, jf. tabellen under. Tabell 1: Satser i kroner for nedgravde og bunntømte løsninger Gebyr 2018 Gebyr 2017 eks mva inkl mva eks mva inkl mva Endring i % Bunntømte Liten 2 513, , , ,41-8,1 % Bunntømte Medium 3 150, , , ,53-8,1 % Bunntømte Stor 4 238, , , ,37-8,1 % Nedgravde løsninger 3 079, , , ,00-4,8 % Slam Gebyret for håndtering av slam for 2018 foreslås holdt på samme nominelle nivå som i Selvkostprinsippet tilsier at det fra 2018 innføres rabatt for de som har felles tank/minirenseanlegg, jf. tabellen under. Tabell 2: Satser for rabatter i kroner for samarbeid når flere benytter samme tank/minirenseanlegg under 7 m 3 eks mva inkl mva Rabatt p.r. husstand p.r. år 225,00 281,25 Rabatt p.r. fritidsbolig p.r. år 105,00 131,25 Feiegebyrer Gebyrene for 2018 foreslås holdt på samme nominelle nivå som i Oppsummering Det foreslås en reell nedgang i alle gebyrene for Endringene vises i tabell 3. Tabell 3Gebyrutviklingen for vann, avløp, renovasjon, feiein og slam. Nominell endring Reell endring Vann, avløp, renovasjon, feiing og slam 0 prosent -2,6 prosent Renovasjon, bunntømte løsninger -8,1 prosent -10,7 prosent Renovasjon, nedgravde løsninger -4,8 prosent -7,4 prosent Slam, rabattordning for felles tank/minirenseanlegg Ny ordning 122

123 GEBYRREGULATIV 2018, FDV Kommunalteknikk VANN OG AVLØPSGEBYRER Gebyr skal beregnes pr boenhet på grunnlag av målt eller beregnet forbruk ut i fra prinsippet om at vann inn = spillvannvann ut. Eks. mva Inkl. mva Vann 12,40 kr/m³ ,00 kr/boenhet 15,50 kr/m³ ,00 kr/boenhet Avløp (Spillvann) 10,50 kr/m³ ,00 kr/boenhet 13,13 kr/m³ ,00 kr/boenhet 1.1. Abonnentene betaler etter vannforbruk. For abonnenter uten vannmåler beregnes vannforbruket etter følgende: Boligens bruksareal (BRA) /tilsvarende for leieareal: a) Fritidsbolig/hytte 100 m 3 /år b) Bolig/Leilighet, mindre enn 75m² 100 m 3 /år c) Bolig/Leilighet, 75m² 150m² 200 m 3 /år d) Bolig/Leilighet, større enn 150m² 300 m 3 /år Årsgebyr for abonnenter uten vannmåler blir: Vann Avløp Kategori Eks. mva Inkl. mva Eks. mva Inkl. mva a) Fritidsbolig 2 360, , , ,50 b) Bolig/Leilighet, Mindre enn 75m , , , ,50 c) Bolig/Leilighet, 75m 2 150m² 3 600, , , ,00 d) Bolig/Leilighet, større enn 150m² 4 870, , , ,50 f) Vannpost /sommervannledning (pr. vannpost) 2 360, , Vannmålerleie Eks. mva Inkl. mva Standard vannmåler til privatperson 225,00 281,25 Standard vannmåler til næring/industri 625,00 781,25 Andre dimensjoner enn standard belastes etter følgende: 30 mm 1 935, ,75 40 mm 2 583, ,75 50 mm 3 228, ,00 65 mm 4 200, ,00 75 mm 4 845, ,25 80 mm 5 167, , mm 6 463, , mm 9 691, , mm , , mm , ,50 123

124 Andre bestemmelser Årsgebyr for midlertidig bygg og brakker baseres på målt forbruk. Brakkerigger som ikke er sanitærrigger, med inntil 5 enkeltbrakker avregnes etter stipulert forbruk, som en boenhet etter areal. Brakker avregnes etter hver påbegynt termin Annen virksomhet som betaler årsgebyr etter stipulert forbruk eller avtale betaler for m² bruttoareal (BTA). 1.7 Eiers bolig i tilknytning til virksomhet regnes sammen med virksomheten. For gårdsbruk gjelder egne regler se pkt Avløp fra gårdsbruk betaler etter kategori 1.9 Leiligheter i tillegg til hovedleilighet ved gårdsbruk betaler etter kategori Gårdsbruk som ikke drives som virksomhet betaler etter kategori Jordbruksvanning betales etter forbruk. I tillegg gjelder pkt. 1.7, 1.8 og Ved gårdsbruk med registrert dyrehold som ikke har installert vannmåler estimeres merforbruket fra dyrene basert på rapporterte dyretall pr 1.1 for inneværende år. Dette forbruket skal betales i tillegg til forbruk som beregnas for eiendom som brukes til boligformål. Estimat som skal brukes for typisk vannforbruk: Hest 45 l/d Melkeku 75 l/d Svin 5 l/d Sau 8 l/d Straffegebyr ved manglende vannmåleravlesning Ved manglende rapportering av vannmålerstand ilegges et gebyr på Kr 795,00 + mva 1.17 Kontrollgebyr ved installasjon av vannmåler Kontroll av vannmålerinstallasjon belastes abonnenten med et kontrollgebyr på kr 1920,00 + mva kr 2400,00 inkl mva 1.18 Kontrollgebyr ved manglende vannmåleravlesning Avlesning av vannmåler utført av vannverket belastes med et kontrollgebyr på kr 1440,00 + mva. kr 1800,00 inkl mva 1.19 Vannpost kategori F Gebyr innlegges kun for de som ikke har innlagt vann Alle gårdsbruk som ønsker vannmåler er pliktig å installere fratrekksmåler for fjøs/driftsbygning der avløp blir håndtert igjennom septikkløsning/fraukjeller. 124

125 RENOVASJONSGEBYR ABONNEMENT pr.boenhet 70 liter restavfall / Mini rest 1 914, , liter restavfall / Liten rest 2 657, , liter restavfall / Medium rest 3 329, , liter restavfall / Stor rest 4 479, ,19 TILLEGG Ukentlig tømming restavfall / papir 480,00 600,00 14 dager tømming restavfall / papir 240,00 300,00 Henting dunk / meter 480,00 600,00 Kjøring privat veg 600,00 750,00 Ikke utført kildesortering 600,00 750,00 Bytte / innhenting av dunker / endring av abonnement 420,00 525,00 RABATTER Framsetting av dunken på tømmedag 180,00 225,00 Samarbeid > 31 boenheter 540,00 675,00 Samarbeid boenheter 360,00 450,00 Samarbeid 2 9 boenheter 180,00 225,00 Alternativ behandling av organisk avfall 180,00 225,00 Varmkompostering 180,00 225,00 NEDGRAVDE OG BUNNTØMTE LØSNINGER Bunntømte Liten 2 513, ,48 Bunntømte Medium 3 150, ,54 Bunntømte Stor 4 238, ,53 Nedgravde løsninger 3 079, ,94 125

126 RENOVASJONSGEBYR HYTTE/FRITIDSRENOVASJON Eks. mva Inkl. mva Fritidsrenovasjon mini: Hytte< 2 km luftlinje kjørbar sommerveg (personbil) 450,00 562,50 Hytter under 30m 2 bebygd grunnareal 450,00 562,50 Mindre selveierenheter under 30m 2 450,00 562,50 Fritidsrenovasjon liten: Campingvogner (mer enn 4mnd pr år.) 750,00 937,50 Fritidsrenovasjon medium: Større selveierenheter med over 30m , ,50 Hytter med m 2 grunnareal 1 050, ,50 Fritidsrenovasjon stor: Større selveierenheter over 30m 2 til utleie 1 550, ,50 Hytter over 30m 2 som benyttes til utleie 1 550, ,50 Hytter over 200m 2 bebygd grunnareal 1 550, ,50 Fritidsrenovasjon ekstra: Hytter som ønsker ordinær husholdningsrenovasjon 2 393, ,25 126

127 FEIEGEBYR Feiing av skorsteinspiper, kanaler, kjeler og større ildsteder etc. i industrianlegg, forsamlingslokaler o.l. skal etter brannstyrets bestemmelser utføres etter følgende satser: Eks. mva Inkl. mva Gruppe I 1 2 etasjes pipeløp 269,00 336,25 Gruppe II 3 4 etasjes pipeløp 392,00 490,00 Gruppe III over 4 etasjes pipeløp 456,00 570,00 Gruppe IV rør, anbringere, kanaler 71,00 88,75 Gruppe V fyrpiper 1 070, ,50 Gruppe VI hytter 392,00 490,00 SLAMGEBYR Eks. mva Inkl. mva Årlig avgift pr. boenhet tilknyttet septiktank Avgiften dekker årlig tømming av små tanker (under 3,0 m 3 ) og 1 265, ,25 tømming annethvert år for store tanker opp til 7 m 3 Årlig avgift pr. boenhet tilknyttet minirenseanlegg Avgiften dekker årlig tømming av små renseanlegg (under 3,0 m 3 ) 1 265, ,25 og tømming annethvert år for renseanlegg opp til 7 m 3 Årlig avgift pr. hytte / fritidsbolig tilknyttet septiktank Avgiften dekker tømming 3. hvert år 598,00 747,50 Tømming store slamavskiller (over 7m 3 ) Avgift etter antall m 3 tømt 493,00 616,25 Tømming tette tanker pr. m 3 tømt (bolig og hytte) Avgift etter antall m 3 tømt 326,00 407,50 Rabatt for samarbeid når flere benytter samme tank/minirenseanlegg under 7m 3. Rabatt p.r. husstand p.r. år 225,00 281,25 Rabatt p.r. fritidsbolig p.r. år 105,00 131,25 127

128 TILKNYTNINGSGEBYR, VANN OG AVLØP Tilknytningsgebyr skal betales for eiendom (pr. enhet) som tilknyttes kommunale vann og/eller kloakk anlegg. Gebyr betales etter følgene satser. Eks. mva Inkl. mva Refusjon Vann , ,00 Refusjon Avløp , ,00 Tilknytningsgebyr Vann pr m 2 125,00 156,25 Tilknytningsgebyr Avløp pr m 2 125,00 156,25 Tilknytningsgebyr Hytte 3 110, ,50 Tilknytningsgebyr Vannpost 3 110, ,50 Øvre grense for tilknytningsgebyr Vann , ,00 Øvre grense for tilknytningsgebyr Avløp , ,00 Tilknytningsgebyret for eiendommer der det er betalt refusjoner overstigende kr ,00 eks mva / ,50 inkl mva, henholdsvis kr ,00 eks. mva / kr ,00 inkl mva for vann, og det samme for avløp, innrømmes en reduksjon i tilknytningsgebyret på 50%. Tilknytningsgebyrer for eiendommer der opparbeidelse av offentlige vann og/eller avløpsanlegg, utført etter planer godkjent av kommunen, og hvor disse vann og/eller avløpsanlegg senere overtas av kommunen for drift og vedlikehold innrømmes en reduksjon på 50%. Dette gjelder når kostnadene overstiger kr ,00 eks mva / kr ,00 inkl mva for vannanlegg. Det samme beløpet gjelder for avløpsanlegg, jfr. Forskriftenes pkt AREALBEREGNING Boliger I den utstrekning gebyrberegningen gjøres avhengig av bebyggelsens størrelse, skal arealberegningen utføres i samsvar med NS 3940 «Areal og volumregninger av Bygninger». Bruksareal, BRA, legges til grunn for gebyrberegningen. Næringsbygg/andre bygg Ved arealberegning av gårdsbruk og bygninger med næringsdrift skal bruttoareal (BTA) legges til grunn for gebyrberegningen. Ved tilbygg eller påbygg skal det beregnes et tillegg i tilknytningsgebyret, dette skal beregnes etter tilbyggets/påbyggets bruksareal og underliggende kvadratmeterpriser jfr pkt og

129 TILKNYTNINGSGEBYR. 1.1 Tilknytningsgebyret fastsettes i forhold til bebyggelsens størrelse. Rene lagerlokaler for industri og forretningsbygg hvor vann og/eller kloakk ikke er installert, er fri for engangsgebyr. 1.2 Tilknytningsgebyret er kr 125,00 eks mva / 156,25 inkl mva pr m² for tilknytning til kommunal vannforsyningsanlegg, med øvre grense kr ,00 eks mva / ,00 inkl mva. 1.3 Tilknytningsgebyret er kr 125,00 eks mva / 156,25 inkl mva pr. m² for tilknytning til kommunalt avløpsanlegg, med øvre grense kr ,00 eks mva / ,00 inkl mva. 1.4 Fradrag i tilknytningsgebyret. Når det føres opp bebyggelse til erstatning for bebyggelse som tidligere var tilknyttet vann og/eller avløpsnettet kan arealet av den tidligere bebyggelse gå til fradrag i tilkoplingsgebyret for den nye bebyggelsen. Fradragsadgangen gjelder i 3 år fra det tidspunkt Planutvalget godkjente riving av den opprinnelige bebyggelsen. 1.5 For hytter betales en tilknytningsgebyr på kr 3 110,00 eks mva / 3 887,50 inkl mva for tilknytning til henholdsvis vann og/eller avløpsanlegg. 1.5.b Tilknytningsgebyr for vannpost = hytte = kr 3 110,00 eks. mva / 3 887,50 inkl mva. Tilknytningsgebyr pr. vannpost 1.6. For industri, driftsbygninger, produksjonslokaler o.l. med stort eller spesielt vannforbruk forutsettes inngått særskilt avtale om tilknytningsgebyrets størrelse For industri, driftsbygninger, produksjonslokaler o.l. med stor eller spesiell forurensning, forutsettes inngått særskilt avtale om tilknytningsgebyrets størrelse. Eiendom som tas i bruk etter en periode uten avgiftsbelegg, betaler et tilkoplingsgebyr tilsvarende 1 årsgebyr (etter kategori) Hytte som tas i bruk som bolig, må betale tilknytningsgebyr tilsvarende bolig, under pkt. 1.1, med fradrag for betalt tilknytningsgebyr for hytte Eksisterende bebygde eiendommer, som tidligere har hatt privat godkjente avløpsanlegg, og som i forbindelse med framlegging av offentlig avløpsanlegg pålegges tilknytning og separering av overvann og forurenset avløpsvann, innrømmes en reduksjon på 50% Tilknytningsgebyr skal også beregnes når eldre bebyggelse tilknyttes kommunale vann og/eller avløpsanlegg Tilknytningsgebyret forfaller til betaling senest ved godkjenning av rørleggermelding og skal være betalt før tilknytning. Arbeider som krever byggetillatelse (herunder graving og fylling) må ikke settes i gang før gebyret er betalt. Dette gjelder enten det kreves byggetillatelse etter planog bygningslovens 20 1 eller melding etter 20 2, 20 3, Planutvalget kan dispensere fra denne bestemmelsen Tilknytningsgebyr for midlertidige bygg og brakker. For kortere periode enn 1 år betales ikke tilknytningsgebyr. For oppstilling lenger enn 1 år betales full sats. 129

130 Arkiv: 231 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Svein Stræte Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 82/ Kommunestyret Forslag til gebyrregulativ arealplaner, byggesaker, landbruk, miljø, kart og oppmåling Rådmannens innstilling: 1. Forslag til gebyrregulativ 2018 arealplaner, byggesaker, landbruk, miljø, kart og oppmåling vedtas. 2. Gebyrregulativet gjøres gjeldende fra Vedlegg: 1. Forslag til gebyrregulativ arealplaner, byggesaker, landbruk, miljø, kart og oppmåling 2. Gebyrregulativ virksomhet for areal og samfunnsplanlegging Sammendrag: I forbindelse med årets revisjon av gebyrregulativet er det gjort en omfattende omarbeiding. Det er lagt vekt på å få gebyrregulativet til å bli enklere å orientere seg i og fremstå med et klart språk. Teksten er også mer universelt utformet ved at vi har tatt bort mye av tabellene 1. Satser som er foreslått videreført fra gebyrregulativet for 2017, er justert i tråd med anslaget for den kommunale deflatoren for 2018 på 2,6 prosent. I vedlagte forslag til gebyrregulativ er alle nye og endrede satser markert med rød skrift. 1 Det blir enklere å legge ut gebyrregulativet som artikkel på hjemmesiden slik at synshemmede kan få innholdet lest opp. Ved å legge teksten i artikkel øker søkbarheten i forhold til et pdf-dokument. 130

131 Regulativet er gjennomgått og sammenholdt med gjennomsnittlig tidsforbruk og er i tillegg justert og avpasset opp mot nabokommunene. Saksopplysninger Gebyrregulativet er bl.a. hjemlet i plan- og bygningsloven 33 1, og skal gi grunnlag for inndekning av kommunens kostnader knyttet til det arbeidet som blir utført etter loven (selvkostprinsippet). I forslag til nytt gebyrregulativ for 2018 er det gjort flere endringer av ordlyden i enkelte kapitler/underpunkter. Noen punkter er også flyttet til andre kapitler eller underpunkter. Satser i vedlagte forslag harmoniserer nå godt med satser i kommuner rådmannen vurderer som sammenlignbare. Satser som videreføres fra 2017 er justert opp i tråd med anslaget for den kommunale deflatoren i 2018 på 2,6 prosent. Alle satser er avrundet til nærmeste 10-kroner. Vurdering Nedenfor gjennomgås de vesentligste justeringene som er innarbeidet i forslag til gebyrregulativ for Gjennomgangen følger kapittelinndelingen i forslag til gebyrregulativ kronologisk. 1. Generelle bestemmelser Flere generelle opplysninger og betingelser som før har ligget under hvert enkelt kapittel er nå foreslått samlet under generelle bestemmelser. Det er i tillegg komplettert med flere opplysninger om betalingsplikt, betingelser og klageadgang. Tabellen under viser til punktene i gebyrregulativet og hvilke punkter som foreslås å inngå i dette kapittelet. Under tabellen er punkt 1.7 og 1.8 kommentert ytterligere. Punkt Punkt Tittel Kommentar Ny i 2018 Grunnlag Opplysning om grunnlaget for gebyrregulativet, lovhenvisninger, tilsyn og ev. andre offentlige gebyrer som kommer i tillegg. 1.2 Ny i 2018 Hvilket regulativ Opplyser når regulativet gjelder fra og hvilket gebyrregulativ som gjelder når en søknad mottas. gjelder? Betingelser Opplyser om faktura, forfall, for sen betaling mm. Mer / A3, A7, AB6, C10 Betalingsplikt og timesatser utfyllende enn tidligere. Opplyser om betalingsplikt og hvilke timesatser som gjelder og sats for merarbeid. Mer utfyllende enn tidligere. 1.5 AB 4 Ulovlig tiltak Opplyser om behandlingsgebyr for merarbeid for ulovlige tiltak. 1.6 AB 5 Sakkyndig bistand Opplyser om at kommunen kan kreve gebyr for sakkyndig bistand. 1.7 Ny i 2018 Klageadgang og urimelig gebyr Opplyser om at det ikke er klageadgang på gebyret i den enkelte sak. Dersom gebyret blir åpenbart urimelig kan det søkes om endring. Se utfyllende kommentar under tabellen. 131

132 1.8 AB3 Avslag eller avvisning Opplyser om at det skal betales gebyr ved avslag eller avvisning. Forslag til endring i sats for Se egen tabell. 1.9 B12, C1.6, B12. Avbrutt sak Opplyser om at det skal betales gebyr for saker og planforslag som avsluttes pga. manglende komplettering av søknadsmateriale. Det henvises til de ulike satsene for hvert fagområde Annet Opplysning om at alle tall i gebyrregulativet er i kroner. Kommentarer: 1.7 Klageadgang og urimelig gebyr Det er viktig at gebyrregulativet er utformet på en treffsikker måte, og at det oppleves som rettferdig av brukerne. Dette er gjenstand for kontinuerlig forbedring, noe vi har særlig fokus på ved revisjon. Rådmannen opplever likevel at det forekommer enkeltsaker hvor gebyrregulativet gir vesentlig urimelige utslag, og foreslår derfor å legge til rette for at brukere kan få vurdert rimeligheten i sin sak. 1.8 Avslag eller avvisning Her foreslår rådmannen en endring i gebyrsatsen. Gebyr for avslag eller avvisning er satt lik normalt gebyr for denne type tiltak. Gebyret skal gjenspeile arbeidsmengden og vil derfor være uavhengig av om det fattes et positivt eller negativt vedtak. Punkt Punkt Tittel Sats 2017 Forslag til sats AB 3 Avslag eller avvisning 75 % av normalt gebyr 100 % av normalt gebyr 2. Byggesaker Tabellen viser til de punkter i gebyrregulativet der det er foreslått endringer i satsene fra 2017 til Under tabellen kommenteres forslag til nye og utgåtte punkter. Punkt Punkt A2 Tittel Sats 2017 Forslag til sats 2018 Tiltak som kan utføres uten ansvarsrett Kategori I Kategori II A3 Tiltak med krav om ansvarlig foretak: A3 A Enebolig (enebolig uten sekundærleilighet) Enebolig med to boenheter/tomannsbolig Enebolig med sekundærleilighet Utgår For hver ekstra sekundærleilighet i nye Utgår tomannsbolig eller enebolig Ny leilighet som tilbygg til eksisterende bolig Utgår Rekkehus, leilighetsbygg og andre boligbygg med flere enn 2 boenheter, pr. boenhet: For den 11. til den 20. leiligheten Ny i For den 11. til den 30. leiligheten Utgår For den 21. til den 30. leiligheten Ny i For den 31. til den 50. leiligheten Over den 50. leiligheten Godkjenning av familiebarnehage max Utgår barn 132

133 Punkt Punkt A3 B og C A3 Tittel Sats 2017 Forslag til sats 2018 Frittliggende bygninger, tilbygg, påbygg, hovedombygging og bruksendring m 2 Ny i m Utgår m 2 Ny i m m 2 70 Utgår Alt over 400 m 2 Ny i Alt over 600 m 2 50 Utgår Vesentlig terrenginngrep Grave-, planering- og fyllingsarbeider og Utgår steinbrudd mindre enn m 3 Grave-, planering- og fyllingsarbeider og Ny i steinbrudd mindre enn m 3 Grave-, planering- og fyllingsarbeider og Ny i steinbrudd m 3 Større grave-, planering- og fyllingsarbeider og steinbrudd over m A3 Støttemur høyere enn 1,5 meter A3 Riving av boliger, anlegg og konstruksjoner A3 Tekniske installasjoner 750 / A3 Skilt og reklame A3 2.4 A3 Godkjenning av veg, vann og avløpsløsning Gebyr for behandling av tekniske planer (veg, vann og avløp) inntil 10 tomter/boliger/utbyggingsareal under 6 dekar Gebyr for større planer Fradeling/arealoverføring Fradeling av tomt i regulert område men hvor tomtedeling ikke framgår av vedtatt plan, pr. tomt Fradeling av tomt i regulert område hvor tomtedeling fremgår av vedtatt plan, pr. tomt Fradeling av boligtomt i eksisterende boligområde Ny (fortetting) Fradeling av tomt i uregulert område, pr. tomt Søknad om tillegg/endring A4 Tiltak som krever dispensasjon A6 Avløpsanlegg større enn 50 pe Selvbygger, godkjenning Ny AB7 Trinnvis behandling. For hver søknad om igangsettingstillatelse AB1 Tildeling av ansvarsrett Utgår 2.10 AB2 Endring av tillatelse Tiltak etter Tiltak etter / (I 2017 oppdelt i store og små endringer) 2.11 A7 Midlertidig brukstillatelse

134 Kommentarer: Boliger Gebyrsatsen for enebolig foreslås endret. Enebolig med en utleieenhet er per definisjon en bolig med to boenheter, dvs. en tomannsbolig. Enebolig med sekundærleilighet er derfor tatt ut og erstattet med bolig med to enheter/tomannsbolig. Tidligere gebyr for en tomannsbolig er videreført i nytt regulativ med noe justering. Boligbygg med flere enn 2 boenheter går inn under rekkehus, blokk eller leilighetsbygg og avregnes tilnærmet som tidligere. Her er det foreslått å legge inn et ekstra trinn, tidligere trinn for den 11. til den 30. leiligheten går ut og det blir lagt inn ny avtrapping: For den 11. til den 20. leiligheten - per leilighet kroner For den 21. til den 30. leiligheten - per leilighet kroner A3 A Godkjenning av familiebarnehage max 10 barn Det foreslås å ta ut dette punktet. Godkjenning av familiebarnehage behandles som bruksendring enten under pkt. 2.2 eller pkt Frittliggende bygninger, tilbygg, påbygg, hovedombygging og bruksendring Her er foreslått å legge inn et ekstra trinn, dvs. at spranget mellom m 2 er delt opp i to nivå. Dette for å gi en jevnere nedtrapping Vesentlig terrenginngrep Dette punktet er noe endret i forhold til gebyret for Rådmannen foreslår å legge inn en mer differensiert mengdebeskrivelse og foreslår en større sats for terrengarbeider over m Fradeling/arealoverføring «Fradeling av boligtomt i eksisterende boligområde (fortetting)» foreslås som nytt punkt. Fradeling i fortettingsstrøk er mer komplekse og arbeidskrevende saker enn fradeling i øvrige regulerte områder. 2.8 Selvbygger I henhold til byggesaksforskriften skal fortsatt godkjenning av selvbygger praktiseres. Vi har derfor lagt inn et nytt punkt knyttet til kommunens behandling av slike søknader. AB1 Tildeling av ansvarsrett Tidligere punkt om tildeling av ansvarsrett er tatt ut. I henhold til byggesaksforskriften er det ikke anledning til å ta gebyr for dette da det ikke lenger krever godkjenning av kommunen. 134

135 3. Plansaker Tabellen viser til de punkter i gebyrregulativet der det er foreslått endringer i satsene fra 2017 til Under tabellen kommenteres forslag til punkter som er tatt ut. Punkt Punkt B6 B10 B14 Tittel Sats 2017 Forslag til sats 2018 Detaljregulering For areal under m 2 betales Tilleggsgebyr for bebyggelse. Maks tilleggsgebyr for bebyggelse settes til For endring av reguleringsbestemmelser Utgår beregnes gebyr på Enkle plansaker For enkle plansaker som kan være massedeponi og lignende betales 50 % av satsene i kap.3 B6 Utgår Kommentarer: B10 Endring av eksisterende plan Punktet «For endring av reguleringsbestemmelser betales gebyr på kroner» foreslås tatt ut. «Endring av reguleringsbestemmelser» er et upresist begrep. Ved endring i bestemmelsene gjøres det enten som mindre endring eller endring av reguleringsplan. B14 Enkle plansaker Punktet som omhandlet «enkle plansaker» er foreslått tatt ut. Årsaken er at ingen saker anses som enklere enn andre. Det er i utgangspunktet like mye jobb med alle plansaker. Dersom det blir saker som får urimelig stort gebyr må dette heller vurderes i hvert enkelt tilfelle etter punkt 1.7. Klageadgang og urimelig gebyr. 4. Utbyggingsavtaler Tabellen viser til de punktet i gebyrregulativet der det er foreslått endringer i satsene fra 2017 til Under tabellen kommenteres forslag til endring. Punkt 2018 Punkt 2017 Tittel Sats 2017 Forslag til sats A8 Utbyggingsavtaler Utbygger betaler alle annonsekostnader Maks Ingen maksgrense Kommentarer: Det foreslås at maksgrense tas ut av gebyrregulativet og at utbygger dekker alle annonsekostnader. 135

136 7. Oppmålingsarbeid etter matrikkelloven Tabellen viser til de punkter i gebyrregulativet der det er foreslått endringer i satsene fra 2017 til I dette kapittelet er det ingen punkter som foreslås tatt ut. Under kommenteres forslag til endring. Punkt 2018 Punkt 2017 Tittel Sats 2017 Forslag til sats C1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn for For arealer større enn m 2 økning pr. 5. daa 2. hver daa C1.2 Matrikulering 3 av eksisterende umatrikulert grunn Arealer større enn m 2 økning pr. 5 daa for hver daa C1.3 Oppmåling av uteareal på eierseksjon, pr. eierseksjon Arealer større enn m 2 økning pr. 5 daa C3.1 Arealoverføring grunneiendom Arealer større enn m 2 økning pr. 5 daa for hver daa for hver daa Kommentarer: Gebyrene for fradeling av større arealer foreslås justert noe ned i 2018, noe som må ses i sammenheng med det faktiske tidsforbruket i denne typen saker Eierseksjonering/reseksjonering Tabellen viser til de punkter i gebyrregulativet der det er foreslått endringer i satsene fra 2017 til Under tabellen kommenteres forslag til nye og utgåtte punkter. Punkt Punkt 2017 C11 Tittel Sats 2017 Forslag til sats 2018 Seksjonering av nybygg 1 4 seksjoner Ny Seksjonering av nybygg 5 eller flere seksjoner Ny pr seksjon Seksjonering av eksisterende bygg og Ny reseksjonering 1-4 seksjoner Seksjonering av eksisterende bygg og reseksjonering 5 eller flere seksjoner Ny pr seksjon Sletting/oppheving Ny Eierseksjonering/reseksjonering: uten befaring 3 x rettsgebyret 4 Utgår Eierseksjonering/reseksjonering: med befaring 3 x rettsgebyret Utgår 2 1 daa = 1 dekar eller m 2 3 Matrikkelen er Norges offisielle register over fast eiendom med bygning, boliger og adresser. Matrikulering er å føre en ny matrikkelenhet (grunneiendom, festegrunn, eierseksjon, anleggseiendom eller jordsameie) inn i matrikkelen 4 Ett rettsgebyr (R) var på kroner i

137 Kommentarer: Fra trer ny lov om eierseksjoner i kraft, og et av punktene det nå åpnes for er at kommunene får mulighet til å kreve gebyrer som dekker de faktiske kostnadene. Dette er lagt til grunn for tabellen over. 9. Digitale kart- og eiendomsdata, eiendomsinformasjon Tabellen viser til de punkter i gebyrregulativet der det er foreslått endringer i satsene fra 2017 til Under tabellen kommenteres utgåtte punkter og forslag til endring av satsene for punkt 9.2. Punkt 2018 Punkt 2017 Tittel Sats 2017 Forslag til sats 2018 E Plott av FKB-data A0, A1 og A2 160, 140, 100 Utgår F Utskrift av FKB-data på fargekopimaskin A3 10,5 Utgår og A4 9.2 A8 Situasjonskart Bygg- og eiendomsopplysninger fra matrikkelen Kopi av gjeldende arealplaner med bestemmelser Kopi av ikke vedtatte arealplaner Kopi av godkjente bygningstegninger Kopi av midlertidig brukstillatelse/ferdigattest Kopi av tinglyst seksjonerings/reseksjoneringsbegjæring Opplysninger om veg, vann og avløp Kopi av sanitærskjema Opplysninger om kommunale gebyrer og restanser Kommentarer: E Plott av FKB-data Det er svært sjelden at disse tjenestene etterspørres. Det foreslås at de utgår. F Utskrift av FKB-data på fargekopimaskin Det er svært sjelden at disse tjenestene etterspørres. Det foreslås at de utgår. 9.2 Formidling av plan, bygnings- og eiendomsinformasjon Forslag til sats for 2018 er priser til forhandlere (eksklusiv mva.) fra Malvik kommune. Kart og eiendomsinformasjon leveres via selvbetjente nettportaler, som administreres av leverandører av bestillingstjenester. Forhandlerne kjøper produktene fra Malvik kommune, og bestemmer selv prisene ut i markedet. I gebyret for 2017 var forhandlernes pris feilaktig oppgitt. 137

138 Gebyrregulativ 2018 Arealplaner, byggesaker, landbruk, miljø og kart og oppmåling Vedtatt i kommunestyret: xx.xx.xxxx ÅPEN - SAMHANDLENDE - NYSKAPENDE 138

139 Innholdsfortegnelse 1. GENERELLE BESTEMMELSER Grunnlag Hvilket regulativ gjelder? Betalingsbetingelser Betalingsplikt og timesatser Ulovlig tiltak Sakkyndig bistand Klageadgang og urimelig gebyr Avslag eller avvisning Avbrutt sak Annet BYGGESAKER Forhåndskonferanse Tiltak som kan utføres uten ansvarsrett Tiltak med krav om ansvarlig foretak Fradeling av areal / arealoverføring Tiltak som krever dispensasjon Avsluttet sak før vedtak Utslippssøknader Selvbygger Trinnvis behandling, byggesaksforskriften kap Endring av tillatelse Midlertidig brukstillatelse PLANSAKER Private planer Fritak for gebyr Beregningsgrunnlag Kvalitetskrav Merarbeid Detaljregulering Planprogram Planinitiativ...9 Gebyrregulativ 2018 Vedtatt i kommunestyret: xx.xx.xx side 1 139

140 3.9 Tilleggsgebyr for reguleringsplaner med konsekvensutredning Endring av eksisterende plan innenfor regulert område Avvisning av planforslaget Saker som trekkes Annonseutgifter UTBYGGINGSAVTALER REFUSJONSSAKER FORURENSNING/FORSØPLING AV EIENDOM OPPMÅLINGSARBEID ETTER MATRIKKELLOVEN Oppretting, matrikulering og oppmåling av eiendom Grensejustering Arealoverføring Påvisning av eiendomsgrenser Klarlegging av eiendomsgrenser Privat grenseavtale Påvisning av bygg Måling av terrengprofiler Endringer i grunnlag Utsending av matrikkelbrev EIERSEKSJONERING/RESEKSJONERING DIGITALE KART- OG EIENDOMSDATA, EIENDOMSINFORMASJON Kartdata fra Felles kartdatabase (FKB) Formidling av plan, bygnings- og eiendomsinformasjon KONSESJON...15 Gebyrregulativ 2018 Vedtatt i kommunestyret: xx.xx.xx side 2 140

141 1. GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 Grunnlag Grunnlaget for gebyrregulativet er kommunens gjennomsnittlige kostnad ved behandling og tilsyn av saker etter plan- og bygningsloven, matrikkelloven, jordloven, konsesjonsloven, eierseksjonsloven og forurensningsloven med tilhørende forskrifter. Av byggesaksgebyret skal anslagsvis 10% dekke kostnader knyttet til tilsyn, jf. planog bygningsloven. I tillegg til disse gebyrene vil det i forbindelse med en søknad blant annet kunne bli krevd inn tilknytningsavgift for vann og/eller kloakk, samt gebyrer på vegne av andre offentlige myndigheter, slik som tinglysningsgebyr. 1.2 Hvilket regulativ gjelder? Regulativet gjelder fra For byggesaker, delingssøknader og oppmålingssaker benyttes regulativet som gjaldt da søknaden/rekvisisjonen ble mottatt. For plansaker gjelder gebyret fra det året oppstart er kunngjort. 1.3 Betalingsbetingelser Gebyret skal betales til Malvik kommune etter utarbeidet faktura. Etter forfall oversendes kravet til innfordring for rettslig inndriving, jf. Lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav. Ved for sen betaling kan det kreves forsinkelsesrenter etter lov om renter ved forsinket betaling. 1.4 Betalingsplikt og timesatser Alle som får utført tjenester etter regulativet skal betale gebyr. For plansaker skal det avtales i oppstartsmøtet hvem som skal betale gebyret. Se ellers under Kapittel 3. PLANSAKER for betingelser for plansaker. For søknader/arbeider som ikke dekkes av de vedtatte satser eller når arbeidet krever unormalt stor arbeidsmengde kan merarbeidet beregnes etter medgått tid. Når gebyret beregnes etter medgått tid nyttes en sats på kroner pr. time. For utearbeid nyttes en sats på kroner pr. time. Timeprisen for utearbeid i dekker lønnskostnad og kostnader forbundet med reise, bil og annet utstyr som blir brukt. På timesatser beregnes mva. i tillegg. Det beregnes ikke mva. av behandlingsgebyrene, med unntak av gebyr fastsatt etter timebruk. Gebyrregulativ 2018 Vedtatt i kommunestyret: xx.xx.xx side 3 141

142 1.5 Ulovlig tiltak For tiltak som utføres i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, her under tiltak som utføres i strid med ramme- og/ eller igangsettingstillatelse, kan det ilegges et behandlingsgebyr for merarbeid i henhold til timesats. Timesatser som punkt Sakkyndig bistand I særlig tilfelle kan kommunen kreve ekstra gebyr for sakkyndig bistand. Gebyret skal dekke kostnadene. 1.7 Klageadgang og urimelig gebyr Det er ikke klageadgang på gebyret i den enkelte sak som er hjemlet i plan- og bygningsloven Om gebyret blir åpenbart urimelig ut i fra arbeid og kostnader med saken eller andre grunner, kan kommunen etter egen vurdering eller skriftlig søknad, endre gebyret fra det som står i regulativet. Personlige eller sosiale forhold kan ikke tillegges betydning i en slik vurdering. Søknad om endring av gebyret utsetter ikke betalingsfristen. Kommunens avgjørelse av søknad om nedsettelse eller frafall av gebyr er å anse som et enkeltvedtak og du kan klage til kommunen etter reglene i forvaltningsloven. 1.8 Avslag eller avvisning Dersom en seksjoneringsbegjæring, bygge- eller delingssøknad fører til avslag, skal det betales normalt gebyr. Nedlegges det midlertidig dele- og byggeforbud i forbindelse med saken, betales ikke gebyr. For avslag eller avvisning av plansaker se punkt 3.11 Avvisning av planforslaget 1.9 Avbrutt sak Det skal betales gebyr for saker og planforslag som avsluttes på grunn av manglende komplettering av søknadsmateriale. Betingelser for de ulike fagområdene er beskrevet under kapittel 2, 3, 7 og Annet Alle tall i regulativet er i kroner. Gebyrregulativ 2018 Vedtatt i kommunestyret: xx.xx.xx side 4 142

143 2. BYGGESAKER For behandling av byggesaker og tilsyn, betales gebyr etter følgende satser: 2.1 Forhåndskonferanse, plan- og bygningsloven (pbl.) 21-1 For forhåndskonferanse betales et gebyr på kroner. 2.2 Tiltak som kan utføres uten ansvarsrett, pbl Kategori I : Kategori II : Tiltak i kategori I kan være: Frittliggende garasjer, boder, haller, uthus uten ildsted, drivhus og lignende og med bruksareal under 70 m 2. Tilbygg opptil 50 m² (samlet bruksareal). Støttemur lavere enn 1,5 meter. Bruksendring av tilleggsdel til hoveddel. Antenner. Driftsbygninger i landbruket, < m 2 bruksareal Midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg. Fasadeendring. Tiltak i kategori II kan være: Særlig enkle byggearbeider på bolig- og fritidseiendom som veranda, altan, platting og innhegning. Enkle skilt- og reklameinnretninger. Sammenføyning av boenheter. Riving av mindre bygninger som garasjer, uthus og lignende 2.3 Tiltak med krav om ansvarlig foretak, pbl Boliger Enebolig Bolig med to boenheter / tomannsbolig Ny boenhet i eksisterende bolig Rekkehus, leilighetsbygg og andre boligbygg med flere enn 2 boenheter. Det betales pr. leilighet: For den 1. til 10. leiligheten For den 11. til 20. leiligheten For den 21. til 30. leiligheten For den 31. til 50. leiligheten Over den 50. leiligheten Fritidsbolig Gebyrregulativ 2018 Vedtatt i kommunestyret: xx.xx.xx side 5 143

144 2.3.2 Frittliggende bygninger, tilbygg, påbygg, hovedombygging og bruksendring For de første 50 m² bruksareal vil satsen være 130 pr. m 2, satsene beregnes etter følgende tabell 0 50 m² m² m² m² 70 Alt over 400 m² 50 Minstegebyr Vesentlig terrenginngrep Grave-, planering- og fyllingsarbeider og steinbrudd mindre enn m³ Grave-, planering- og fyllingsarbeider og steinbrudd m³ Større grave-, planering- og fyllingsarbeider og steinbrudd over m³ På tiltak som er avklart i en reguleringsplan gis 50% avslag på ordinær sats Støttemur For støttemur høyere enn 1,5 meter betales et gebyr på kroner Riving For riving av boliger, anlegg og konstruksjoner betales et gebyr på kroner Tekniske installasjoner For oppføring, endring eller reparasjon av tekniske installasjoner, f.eks. sentralvarmeanlegg, rehabilitering av pipe, tv-mast, radiomast betales et gebyr på kroner Skilt og reklame For søknad om oppsetting av større skilt- og reklameinnretninger, betales et gebyr pr. innretning på kroner Godkjenning av veg, vann og avløpsløsning Gebyr for behandling av tekniske planer (veg, vann og avløp) inntil 10 tomter/boliger/utbyggingsareal under 6 dekar (daa 1 ) Gebyr for større planer Driftsveger, turveger, parkeringsplasser etc daa = 1 dekar eller m 2 Gebyrregulativ 2018 Vedtatt i kommunestyret: xx.xx.xx side 6 144

145 2.4 Fradeling av areal / arealoverføring Dersom søknad om deling godkjennes, kan oppmålingsforretning utføres i henhold til matrikkelloven. Gebyr under 2.4 gjelder kun for behandling etter plan- og bygningsloven, og et eget gebyr for oppmålingsforretning kommer i tillegg, se kapittel 7. Fradeling av tomt i regulert område men hvor tomtedeling ikke framgår av vedtatt plan, pr. tomt Fradeling av tomt i regulert område hvor tomtedeling fremgår av vedtatt plan, pr. tomt Fradeling av boligtomt i eksisterende boligområde (fortetting) Fradeling av tomt i uregulert område, pr. tomt Søknad om tillegg/endring Behandling etter jordloven 12 (satsen er fastsatt i «Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker, 2) 2.5 Tiltak som krever dispensasjon For dispensasjon fra bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, betales kroner pr. dispensasjon. 2.6 Avsluttet sak før vedtak Det tas gebyr for saker som avsluttes før vedtak, enten ved at søknaden trekkes eller returneres. Der dokumentregistrering er utført betales kroner. Der saksbehandling er påbegynt betales kroner. 2.7 Utslippssøknader Avløpsanlegg inntil 15 personekvivalenter (pe) Avløpsanlegg inntil 50 pe Utvidelse av eksisterende anlegg inntil 15 pe Avløpsanlegg større enn 50 pe Selvbygger For søknad om ansvarsrett for selvbygger betales et gebyr ved godkjenning av selvbygger på kroner. 2.9 Trinnvis behandling, byggesaksforskriften kap. 6 For søknad om rammetillatelse betales 100% av behandlingsgebyr. For hver søknad om igangsettingstillatelse etter gitt rammetillatelse betales et gebyr på kroner. Gebyrregulativ 2018 Vedtatt i kommunestyret: xx.xx.xx side 7 145

146 2.10 Endring av tillatelse For søknad om endring av allerede gitt tillatelse skal det betales følgende tilleggsgebyr: Ved endringssøknad av tiltak etter Ved endringssøknad av tiltak etter Midlertidig brukstillatelse For behandling av søknad om midlertidig brukstillatelse skal det betales et gebyr på kroner. Behandling av søknad om ferdigattest inngår i ordinært behandlingsgebyr i byggesaken. 3. PLANSAKER For alle plansaker som fremmes som private planer, herunder forslag til mindre reguleringsendringer og planinitiativ, skal det betales gebyr. Det skal avtales i oppstartsmøtet hvem som skal betale gebyret. Vanligvis er det tiltakshaver. Eventuelt fritak fra eller reduksjon av gebyret på grunn av samfunnsinteresser eller andre forhold må avklares i oppstartsmøtet. Gebyr for reguleringsplaner og konsekvensutredninger faktureres ved første gangs behandling og skal være betalt før saken legges ut til offentlig ettersyn. For mindre reguleringsendringer skal gebyr være betalt før endelig vedtak. Hvis ikke annet er avtalt, beregnes gebyret fra det året oppstart er kunngjort 3.1 Private planer Det framgår av kommentarene til 12-4 i plan- og bygningsloven at et reguleringsforslag ikke anses å være et privat forslag når forslagsstiller har som oppgave å ivareta offentlige interesser og tiltaket skal finansieres med bevilgninger fra stat eller kommune eller med lån med statlig eller kommunal garanti. 3.2 Fritak for gebyr Følgende formål er fritatt for gebyr: Spesialområde bevaring, grav- og urnelunder, friluftsområder, friområder som skal være til offentlig formål (unntaket gjelder kun for den del som ikke skal bebygges), naturvernområder og fareområder, vern av kulturmiljø eller kulturminner eller andre formål som skal ivareta offentlige interesser eller funksjoner. 3.3 Beregningsgrunnlag Beregningsgrunnlag for gebyr er summen av planområdets areal og bebyggelsens areal. Det skal betales gebyr for arealer både over og under terreng, dette gjelder også areal som ikke skal medregnes i grad av utnytting. Maksimalt tillatt utnyttelse i innsendt komplett plan legges til grunn for beregningen. Dersom kommunen på eget initiativ gjør tillegg eller fradrag i det areal planområdet omfatter, gir dette ikke grunnlag for å endre gebyret. Gebyrregulativ 2018 Vedtatt i kommunestyret: xx.xx.xx side 8 146

147 3.4 Kvalitetskrav For at et privat planforslag skal bli tatt opp til behandling skal dokumentene være entydige (være i samsvar med hverandre) og av en slik kvalitet at de kan legges ut til offentlig ettersyn uten videre bearbeiding av kommunen. 3.5 Merarbeid Når det kreves merarbeid på grunn av ufullstendig dokumentasjon eller gjentatte bearbeidelser og endringer, belastes timepris. Tiltakshaver skal varsles når timepris beregnes. Timepris er kroner pluss mva. Minstepris er kroner pluss mva. 3.6 Detaljregulering Gebyret er todelt og består av et grunngebyr og et arealgebyr. Detaljreguleringer som er helt i tråd med gjeldende reguleringsplan belastes 75% av gjeldende satser. Grunngebyr for planområdets areal: For areal under m² betales For arealer fra m² m 2 økes gebyret for hvert påbegynte daa 2 med For arealer fra m² m 2, økes gebyret for hvert påbegynt daa med For arealer over m², økes gebyret for hvert påbegynt daa med Tilleggsgebyr for bebyggelse: Hvor ny bebyggelse inngår i planen skal det betales tilleggsgebyr. Dette beregnes ut ifra maksimal utnyttelse og høyde. For hver påbegynte 100 m² bruksareal (BRA) betales Maks. tilleggsgebyr for bebyggelse settes til Planprogram For behandling av planprogram, skal det betales for planprogrammet som tilsvarer 30 % av samlet arealgebyr for reguleringsplanen, jf. punkt Planinitiativ For behandling av planinitiativ i henhold til delegasjonsreglement og prinsippvedtak skal det betales kroner for plan behandlet administrativt og kroner for plan behandlet politisk. 2 1 daa = 1 dekar eller m 2 Gebyrregulativ 2018 Vedtatt i kommunestyret: xx.xx.xx side 9 147

148 3.9 Tilleggsgebyr for reguleringsplaner med konsekvensutredning For behandling av plan med konsekvensutredning, skal det betales tilleggsgebyr for konsekvensutredningsdelen som tilsvarer 30 % av samlet gebyr for reguleringsplanen, jf. punkt Endring av eksisterende plan innenfor regulert område For mindre endring i reguleringsplaner (pbl ), skal det betales 50% gebyr oppgitt i 3.6. For reguleringsendringer betales vanlig sats i henhold til punkt Avvisning av planforslaget Dersom utvalg for areal og samfunnsplanlegging eller kommunestyret avviser planforslaget, vil tiltakshaver få redusert gebyret. Avvisningen ved: 1. gangs behandling i det faste utvalg for plansaker, reduksjon 50% 2. gangs behandling, reduksjon 25% Kreves saken lagt fram for kommunestyret og den blir avvist, skal gebyret ikke tilbakebetales. Dersom planen blir endret og lagt fram til ny behandling, vil nytt gebyr beregnes og komme i tillegg til avvisningsgebyret Saker som trekkes Ved skriftlig tilbaketrekking av en sak, før den legges ut til offentlig ettersyn, skal det betales 50% av fullt gebyr. Trekkes saken etter 1.gangs behandling betales 75% av fullt gebyr. Trekkes saken etter 2.gangs behandling betales 100% av gebyrene Annonseutgifter For alle planer belastes tiltakshaver alle annonseutgifter. 4. UTBYGGINGSAVTALER For utarbeidelse og behandling av utbyggingsavtale hvor utbygger skal betale inn et avtalt beløp/andel, beregnes ikke behandlingsgebyr, men kun annonsekostnader. For utarbeidelse og behandling av utbyggingsavtaler som ikke omfatter andel/eller avtalt beløp, skal utbygger betale et behandlingsgebyr på kroner pr. boenhet og maks kroner. For utarbeidelse og behandling av utbyggingsavtaler som omfatter næringseiendommer og som ikke omfatter andel/eller avtalt beløp, skal utbygger betale et behandlingsgebyr på kroner. Utbygger skal betale alle annonsekostnader. Gebyrregulativ 2018 Vedtatt i kommunestyret: xx.xx.xx side

149 5. REFUSJONSSAKER Gebyr for behandling av refusjonssaker fastsettes etter en prosentsats på 1,2 som beregnes av godkjent regnskap i henhold til plan og bygningslovens (pbl.) 18, men skal ikke overstige kroner. En foreløpig gebyravregning gjøres på grunnlag av godkjent pristilbud for utføring av tiltaket og som skal være innbetalt før refusjonssaken igangsettes. Restbetalingen må være betalt før saken fremmes etter pbl. 18 til kommunens administrasjon. 6. FORURENSNING/FORSØPLING AV EIENDOM Behandling av tiltak i forbindelse med opprydding, eventuelt pålegg om opprydding av forurensning/forsøpling av grunn avregnes etter timepris på kroner pluss mva. 7. OPPMÅLINGSARBEID ETTER MATRIKKELLOVEN Gebyr for arbeid etter matrikkellovens 32, jf. matrikkelforskriften 16 fastsettes som følger: 7.1 Oppretting, matrikulering og oppmåling av eiendom Matrikkelen er Norges offisielle register over fast eiendom med bygning, boliger og adresser. Matrikulering er å føre en ny matrikkelenhet (grunneiendom, festegrunn, eierseksjon, anleggseiendom eller jordsameie) inn i matrikkelen Oppretting av grunneiendom og festegrunn Areal fra m Areal fra m Arealer større enn m 2 - økning pr. 5 daa Oppretting av anleggseiendom Volum fra m³ Volum fra m³ økning pr. påbegynt m³ Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Areal fra m Areal fra m Arealer større enn m 2 økning pr. 5 daa Gebyrregulativ 2018 Vedtatt i kommunestyret: xx.xx.xx side

150 7.1.4 Oppmåling av uteareal på eierseksjon, pr. eierseksjon Areal fra 0 50 m² Areal fra m² Areal fra m² Arealer større enn m 2 økning pr. 5 daa Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid, kroner pr. time Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter og Oppretting av punktfeste For oppretting av punktfeste betales et gebyr på kroner. 7.2 Grensejustering Grunneiendom Ved grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. Areal fra m² Areal fra m² Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til m³ Areal fra m Areal fra m Gebyrregulativ 2018 Vedtatt i kommunestyret: xx.xx.xx side

151 7.3 Arealoverføring Arealoverføring er når en grense mellom eiendommer kan justeres, uten at arealet først skilles ut som en egen eiendom Grunneiendom Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Tinglysingsgebyret og dokumentavgiften vil bli fakturert i tillegg til det vanlige gebyret for arealoverføring. NB! Dette gjelder ikke arealoverføring til offentlig veg- og jernbaneformål. Areal fra m² Areal fra m² Arealer større enn m 2 - økning pr. 5 daa Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. Volum fra m³ Volum fra m³ Volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på. 7.4 Påvisning av eiendomsgrenser der eiendommen har koordinatfestet målebrev/matrikkelbrev For inntil 2 punkter Deretter per punkt Klarlegging av eiendomsgrenser der eiendommen ikke har koordinatfestet målebrev/matrikkelbrev For inntil 2 punkter Deretter per punkt Klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid (timepris) Privat grenseavtale Alt. 1 For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde Alt. 2 For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde Alt. 3 Gebyr fastsettes etter medgått tid (timepris) Billigste alternativ for rekvirent velges. 3 1 daa = 1 dekar eller m 2 Gebyrregulativ 2018 Vedtatt i kommunestyret: xx.xx.xx side

152 7.7 Påvisning av bygg Påvisning av vanlig enebolig og garasje Bolighus og garasje i en påvisning Påvisning av garasje Påvisning av annen bolig og bygning Rekkehus (pr. enhet) Flerboligbygg (pr. enhet) Industribygg etc Ved andre gangs påvisning betales et gebyr på kroner. 7.8 Måling av terrengprofiler For måling av terrengprofil betales et gebyr etter anvendt tid (timepris). 7.9 Endringer i grunnlag Gjør rekvirenten under sakens gang endringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret Utsending av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 A4-sider 230 Matrikkelbrev over 10 A4-sider EIERSEKSJONERING/RESEKSJONERING 1 4 seksjoner 5 eller flere seksjoner Seksjonering av nybygg per seksjon Seksjonering av eksisterende bygg og per seksjon reseksjonering Sletting/oppheving av Kommentar Inkludert matrikkelbrev Inkludert befaring og matrikkelbrev Ved avslag på seksjoneringsbegjæring betales normalt gebyr. Dersom saken trekkes betales 50% av fullt gebyr. Kostnader for tinglysning og oppmåling av uteareal som tilleggsareal, kommer i tillegg. Matrikkelbrev er inkludert i gebyret. Gebyrregulativ 2018 Vedtatt i kommunestyret: xx.xx.xx side

153 9. DIGITALE KART- OG EIENDOMSDATA, EIENDOMSINFORMASJON 9.1 Kartdata fra Felles kartdatabase (FKB 4 ) Pris på kartdata beregnes ved bruk av en priskalkulator utarbeidet av Kartverket. Link til priskalkulatoren ligger på her. Prisen beregnes ut fra valgt produkt, areal på uttrekksområdet, og om arealet er innenfor SSBs tettstedsavgrensning. 9.2 Formidling av plan, bygnings- og eiendomsinformasjon Kart og eiendomsinformasjon leveres via selvbetjente nettportaler, som administreres av leverandører av bestillingstjenester. Forhandlerne kjøper produktene til samme pris og vilkår fra Malvik kommune, og bestemmer selv prisene ut i markedet. Pris til forhandlere (eksklusiv mva.) fra Malvik kommune er: Situasjonskart 230 Bygg- og eiendomsopplysninger fra matrikkelen 220 Kopi av gjeldende arealplaner med bestemmelser 270 Kopi av ikke vedtatte arealplaner 260 Kopi av godkjente bygningstegninger 410 Kopi av midlertidig brukstillatelse/ferdigattest 140 Kopi av tinglyst seksjonerings/reseksjoneringsbegjæring 220 Opplysninger om veg, vann og avløp 240 Kopi av sanitærskjema 140 Opplysninger om kommunale gebyrer og restanser KONSESJON Gebyr for behandling av søknader om konsesjon I henhold til «Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker mv.», 2, kan det kreves gebyr inntil kroner for behandling av konsesjonssøknad. Gebyr for behandling der kjøpesummen er under kroner Gebyr for behandling der kjøpesummen er over kroner Felles kartdatabase (FKB) inneholder de mest detaljerte, digitale kartdataene. De egner seg for kartproduksjon og til bruk i saksbehandling, prosjektering og til geografiske analyser. Gebyrregulativ 2018 Vedtatt i kommunestyret: xx.xx.xx side

154 Gebyrregulativ 2017 Virksomhet for areal og samfunnsplanlegging Vedtatt i Kommunestyret: xx.xx.xx 154

155 Innhold KAP 1 GENERELT Betalingsplikt Betalingsbetingelser/betalingstidspunkt Gebyrberegningstidspunkt Klageadgang... 3 KAP. 2 BYGGESAKER... 4 A1 Forhåndskonferanse Pbl A2 Tiltak som kan forestås av tiltakshaver... 4 A3 Andre søknadspliktige tiltak... 4 A. Boliger... 4 Rekkehus/ leilighetsbygg (pr. boenhet)... 5 B. Frittliggende garasjer, boder, haller, uthus uten ildsted, drivhus, skur og lignende med bruksareal... 5 C. Andre bygg, tilbygg, påbygg, hovedombygging og bruksendring pr. m² bruksareal... 5 D. Fasadeendring (ingen økning i areal)... 5 Sammenføyning av bruksenheter... 5 Riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg... 5 Tekniske installasjoner... 5 Tekniske planer... 6 Delingssøknader... 6 Vesentlige terrenginngrep... 6 Parkeringsplasser og veger... 6 A4 Tiltak som krever dispensasjoner... 7 A5 Avsluttet sak før realitetsvedtak... 7 A6 Utslippssøknader:... 7 Opprydding av forurensning/forsøpling av eiendom (avfallsbehandling)... 7 A7 Ferdigattest/ midlertidig brukstillatelser... 7 A8 Diverse... 7 Påvisning av vanlig enebolig og garasje... 7 Påvisning av annen bolig og bygning... 7 Måling av terrengprofiler... 8 Bestilling av eiendomsinformasjon Behandling av refusjonssaker m.v Utbyggingsavtaler... 8 Konsekvensutredning... 8 KAP. 3 PLANSAKER B1 Private planer B2 Fritak for gebyr B3 Beregningsgrunnlag B4 Kvalitetskrav B5 Merarbeid Gebyrregulativ 2017 Vedtatt i Kommunestyret: side 1 155

156 B6 Gebyrsatser for detaljreguleringer B7 Planprogram B8 Planinitiativ B9 Tilleggsgebyr for reguleringsplaner med konsekvensutredning B10 Endring av eksisterende plan B11 Avvisning av planforslaget B12 Saker som trekkes B13 For alle planer belastes forslagsstiller alle annonseutgiftene B14 Enkle plansaker KAP. 4 FELLES FOR BYGGE- OG PLANSAKER AB1 Tildeling av ansvarsrett AB2 Endring av tillatelse AB5 Gebyr for sakkyndig bistand AB6 Gebyr for teknisk planlegging, jordbruk, 990,-/time + mva AB7 Ved trinnvis behandling, Pbl. 21-2: KAP. 5 GEBYRER FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN C1 Oppretting av matrikkelenhet C2 Grensejustering C3 Arealoverføring C4 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning C5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter C6 Privat grenseavtale C7 Urimelig gebyr C8 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken C9 Utstedelse av matrikkelbrev C10 Gebyr etter anvendt tid: kr/time C11 Eierseksjonering/reseksjonering D SALG AV FKB data/-produkter og ortofoto E Plott AV FKB data F Utskrift av FKB data på fargekopimaskin KAP. 6 KONSESJON G Gebyr for behandling av søknader om konsesjon DEFINISJONER Gebyrregulativ 2017 Vedtatt i Kommunestyret: side 2 156

157 KAP 1 GENERELT 1.1 Betalingsplikt. Alle som får utført tjenester etter dette regulativ skal betale gebyr. 1.2 Betalingsbetingelser/betalingstidspunkt Alle gebyrer skal betales til Malvik kommune etter regningsoppgave fra Malvik kommune. Gebyrer faktureres sammen med melding om vedtak. Det beregnes ikke mva. av byggegebyrene. Regulativet har følgende betalingstidspunkt: Gebyr knyttet til byggesaksbehandlingen skal være betalt senest 21 dager etter at faktura er utsendt. 1.3 Gebyrberegningstidspunkt Gebyret beregnes etter de satser som gjelder når søknaden blir mottatt. Tilknytningsavgiften beregnes etter den sats som gjelder på tilknytningstidspunktet. 1.4 Klageadgang Gebyrfastsettelsen i den enkelte sak er ikke et enkeltvedtak og kan ikke påklages. Gebyrregulativ 2017 Vedtatt i Kommunestyret: side 3 157

158 KAP. 2 BYGGESAKER For behandling av byggesaker og tilsyn, betales gebyr etter følgende satser. Alle tall i kroner. På timesatser beregnes m.v.a: A1 Forhåndskonferanse Pbl A2 Tiltak som kan forestås av tiltakshaver Pbl kategori I kategori II Tiltak i kategori I kan f.eks. være: Bautaer, monumenter og skulpturer Antenner og luftkabelstrekk Utendørs svømmebasseng Enkle haller kledd med duk eller folie Telefonkiosk og nettstasjon Flytebrygger Friluftsrestaurant og uteservering Driftsbygninger i landbruket Mindre byggearbeid på bolig- og fritidseiendom opptil 70 m² frittliggende, opptil 50 m² tilbygg (samlet bruksareal). Byggearbeider innenfor en enkelts bedrifts område. Midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg. Frittliggende garasjer, boder, haller, uthus uten ildsted, drivhus og lignende og med bruksareal under 70 m 2. Støttemur lavere enn 1,5 meter. Bruksendring av tilleggsdel til hoveddel. Tiltak i kategori II kan f.eks være: Veranda, altan, platting, innhegning Enkle/ kurante skilt/ reklameenheter Telt, tivoli, sirkus o.l. Særlig enkle mindre byggearbeider på bolig- og fritidseiendom Mindre vesentlig fasadeendring A3 Andre søknadspliktige tiltak Pbl Tiltak som forutsetter ukomplisert medvirkning og/eller antas å være faglig kurante, og ikke krever avklaring fra andre etater. For tiltak etter denne sakstypen betales for A. Boliger Enebolig uten sekundærleilighet Enebolig med sekundærleilighet Tomannsbolig Gebyrregulativ 2017 Vedtatt i Kommunestyret: side 4 158

159 For hver ekstra sekundærleil. i nye tomannsbolig eller enebolig (pr. boenhet) Ny leilighet som tilbygg til eksisterende bolig Rekkehus/ leilighetsbygg (pr. boenhet) For den 1. til 10. leiligheten For den 11. til 30. leiligheten For den 31. til 50. leiligheten Over den 50. leiligheten Hytter Godkjenning av familiebarnehage max. 10 barn B. Frittliggende garasjer, boder, haller, uthus uten ildsted, drivhus, skur og lignende med bruksareal over 70 m² C. Andre bygg, tilbygg, påbygg, hovedombygging og bruksendring pr. m² bruksareal 0 50 m² m² m² m² 70 alt over 600 m² 50 Minstegebyr som A2 kategori I D. Fasadeendring (ingen økning i areal) Pbl Vesentlig fasadeendring Sammenføyning av bruksenheter Pbl Sammenslåing av leilighet Riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg Pbl. 20-1, 20-2 Riving: Mindre bygninger som garasjer, uthus og lignende Eneboliger, tomannsboliger, rekkehus og lignende Tekniske installasjoner Pbl Oppføring, endring eller reparasjon av tekniske installasjoner Installasjoner av innretninger som er søknadspliktige. 750 Tiltak kan for eksempel være: Sentralvarmeanlegg Alle typer industriovner Kaminbrenner Utskifting av brenner Lagertank under terreng Rehabilitering av pipe Gebyrregulativ 2017 Vedtatt i Kommunestyret: side 5 159

160 Pbl For søknad om oppsetting av skilt og reklame på bygning, betales et gebyr pr. bygning. Hvis det ikke gjelder bygning, betales pr. skilt eller reklameenhet på For skilting som anmeldes parallelt med utvendig ombygging som ledd i forskjønnelse av bygget, betales ikke gebyr. Støyskjerm, støttemur høyere enn 1,5 m, Tv-mast, radiomast, tribuner Tekniske planer Pbl Planer som ikke kommer til utførelse gir ikke grunnlag for endret gebyr Gebyr for behandling av tekniske planer (veg, vann og kloakk) inntil 10 tomter/boliger/utbyggingsareal under 6 daa. Gebyr for større planer For planer hvor eksterne veg-, vann- og avløpsanlegg fram til tomteområdet inngår, betales et tilleggsgebyr på 50% For rene veg-, vann- og avløpsanlegg betales etter medgått tid. Timepris Delingssøknader Pbl Fradeling av tomt i regulert område men hvor tomtedeling ikke framgår av vedtatt plan betales Fradeling av tomt i uregulert strøk, pr. tomt Søknad om tillegg/endring Behandling etter jordloven Fradeling av tomt i regulert område hvor tomtedeling fremgår av vedtatt plan betales Vesentlige terrenginngrep Pbl Større grave-, planering- og fyllingsarbeider og steinbrudd over m³ Grave-, planering- og fyllingsarbeider og steinbrudd mindre enn m³ Tiltak som inngår i en reguleringsplan gis det 50% på ordinær sats Parkeringsplasser og veger Pbl Parkeringsplasser større enn m² Parkeringsplasser mindre enn m² Veger, adkomster, turveger etc For andre tiltak som behandles i h.t. 20 og som ikke omfattes av andre punkter i gebyrregulativet, beregnes gebyret etter medgått tid til en timesats på Gebyrregulativ 2017 Vedtatt i Kommunestyret: side 6 160

161 A4 A5 A6 Tiltak som krever dispensasjoner For dispensasjon fra en enkel bestemmelse gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, beregnes et gebyr på For dispensasjoner fra flere bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, beregnes gebyr per dispensasjon. I saker som er særskilt arbeidskrevende, kan det i tillegg faktureres for medgått tid i henhold til timesatsen i på Avsluttet sak før realitetsvedtak Gebyr for saker som avsluttes uten realitetsvedtak, enten ved at søknaden trekkes eller returneres. Dokumentregistrering utført: Saksbehandling påbegynt: Utslippssøknader: a) Søknader om mindre avløpsanlegg inntil 15 pe b) Søknader om mindre avløpsanlegg inntil 50 pe c) Pålegg/utvidelse av eksisterende anlegg inntil 15 pe d) Avløpsanlegg større enn 50 pe kommer inn under tekniske anlegg, jfr. pkt B9. Opprydding av forurensning/forsøpling av eiendom (avfallsbehandling) Behandling av tiltak i forbindelse med opprydding (eventuelt pålegg om opprydding) av forurensning/ forsøpling av grunn, avregnes etter timepris på Disse gebyrene er hjemlet i plan- og bygningslovens 33-1og forurensningslovens 52 a. A7 Ferdigattest/ midlertidig brukstillatelser Det kan tas gebyr for utstedelse av ferdigattest i saker hvor dette medfører merarbeid. Dette faktureres etter medgått tid til en timepris på For midlertidig brukstillatelse faktureres. Hvor kommunen får ytterligere merarbeid ved utstedelse av midlertidig brukstillatelse faktureres dette i tillegg etter medgått tid. Timepris A8 Diverse Påvisning av vanlig enebolig og garasje Bolighus og garasje i en påvisning Påvisning av garasje Påvisning av annen bolig og bygning Rekkehus (pr. enhet) Flerboligbygg (pr. enhet) Industribygg etc Gebyrregulativ 2017 Vedtatt i Kommunestyret: side 7 161

162 Annet Andregangs påvisning dokumentasjon ved manglende tilbakemelding fra tiltakshaver vedr. plassering Måling av terrengprofiler For måling av terrengprofil betales et gebyr etter anvendt tid (timepris) Bestilling av eiendomsinformasjon. For kommersielle aktører som eiendomsmeglere, arkitektfirma, advokater og andre. Situasjonskart 390 Bygg- og eiendomsopplysninger fra matrikkelen 370 Kopi av gjeldende arealplaner med bestemmelser 460 Kopi av ikke vedtatte arealplaner 440 Kopi av godkjente bygningstegninger 690 Kopi av midlertidig brukstillatelse/ferdigattest 240 Kopi av tinglyst seksjonerings/reseksjoneringsbegjæring 370 Opplysninger om veg, vann og avløp 410 Kopi av sanitærskjema 240 Opplysninger om kommunale gebyrer og restanser 280 Behandling av refusjonssaker m.v. Gebyr for behandling av refusjonssaker fastsettes etter en prosentsats på 1,2 som beregnes av godkjent regnskap i henhold til Pbl. 18, dog ikke ut over En foreløpig gebyravregning gjøres på grunnlag av godkjent pristilbud for utføring av tiltaket og som skal være innbetalt før refusjonssaken igangsettes. Restbetalingen må være foretatt før saken fremmet etter Pbl. 18 til kommunens administrasjon Utbyggingsavtaler Utarbeidelse og behandling av utbyggingsavtale hvor utbygger skal betale inn et avtalt beløp/andel, beregnes ikke behandlingsgebyr, men kun annonsekostnader. Utarbeidelse og behandling av utbyggingsavtaler som ikke omfatter andel/eller avtalt beløp, skal utbygger betale et behandlingsgebyr på kr 5.000,- pr. boenhet og maks Utarbeidelse og behandling av utbyggingsavtaler som omfatter næringseiendommer og som ikke omfatter andel/eller avtalt beløp, skal utbygger betale et behandlingsgebyr på For annonsekostnader av disse avtalene skal utbygger betale annonsekostnader beregnet opptil Konsekvensutredning I de tilfeller der kommunen er ansvarlig myndighet for vedlegg I- tiltak og der det blir utredningsplikt etter vedlegg II-tiltak skal det for behandling av konsekvensutredninger betales et gebyr etter medgått tid. Timepris Gebyrregulativ 2017 Vedtatt i Kommunestyret: side 8 162

163 Dog ikke over De unntaksbestemmelser som gjelder for reguleringsplaner gjelder også for konsekvensutredninger. Gebyrregulativ 2017 Vedtatt i Kommunestyret: side 9 163

164 KAP. 3 PLANSAKER Alle plansaker som fremmes som private planer, herunder forslag til mindre reguleringsendringer og planinitiativ, gebyrbelastes. Det skal avtales i oppstartsmøtet hvem som skal betale gebyret. Vanligvis er det tiltakshaver. Det bør også avklares i oppstartsmøtet om det skal gis fritak fra eller reduksjon av gebyret på grunn av samfunnsinteresser eller andre forhold. Gebyr for reguleringsplaner og konsekvensutredninger faktureres ved første gangs behandling og skal være betalt før saken legges ut til offentlig ettersyn. For mindre reguleringsendringer skal gebyr være betalt før endelig vedtak. Hvis ikke annet er avtalt, beregnes gebyret fra det året oppstart er kunngjort. B1 Private planer Det framgår av kommentarene til 12-4 i plan- og bygningsloven at et reguleringsforslag ikke anses å være et privat forslag når forslagsstiller har som oppgave å ivareta offentlige interesser og tiltaket skal finansieres med bevilgninger fra stat eller kommune eller med lån med statlig eller kommunal garanti. B2 Fritak for gebyr Følgende formål er fritatt for gebyr: Spesialområde bevaring, grav- og urnelunder, friluftsområder, friområder som skal være til offentlig formål (unntaket gjelder kun for den del som ikke skal bebygges), naturvernområder og fareområder, vern av kulturmiljø eller kulturminner eller andre formål som skal ivareta offentlige interesser eller funksjoner. B3 Beregningsgrunnlag Beregningsgrunnlaget er summen av planområdets areal og bebyggelsens areal. Det skal betales gebyr for arealer både over og under terreng, dette gjelder også areal som ikke skal medregnes i grad av utnytting. Maksimalt tillatt utnyttelse i innsendt komplett plan legges til grunn for beregningen. Dersom kommunen på eget initiativ gjør tillegg eller fradrag i det areal planområdet omfatter, gir dette ikke grunnlag for å endre gebyret. B4 Kvalitetskrav For at et privat planforslag skal bli tatt opp til behandling skal dokumentene være entydige (være i samsvar med hverandre) og av en slik kvalitet at de kan legges ut til offentlig ettersyn uten videre bearbeiding av kommunen. B5 Merarbeid Når det kreves merarbeid på grunn av ufullstendig dokumentasjon eller gjentatte bearbeidelser og endringer, belastes timepris. Dette avtales i hvert tilfelle Timepris: Minstebeløp: B6 Gebyrsatser for detaljreguleringer Gebyret er todelt og består av et grunngebyr og et arealgebyr. Detaljreguleringer som er helt i tråd med gjeldende reguleringsplan belastes 75% av gjeldende satser. Gebyrregulativ 2017 Vedtatt i Kommunestyret: side

165 Grunngebyr etter planområdets areal: For areal under 2000 m² betales For arealer fra m² m 2 økes gebyret for hvert påbegynte daa med For arealer fra m² m 2, økes gebyret for hvert påbegynt daa med For arealer over m², økes gebyret for hvert påbegynt daa med Tilleggsgebyr for bebyggelse Hvor ny bebyggelse inngår i planen skal følgende tilleggsgebyr beregnes: For hver påbegynte 100 m² BRA betales 980 Maks. tilleggsgebyr for bebyggelse settes til B7 Planprogram For behandling av planprogram, skal det betales for planprogrammet som tilsvarer 30 % av samlet arealgebyr for reguleringsplanen, jf B6. B8 Planinitiativ For behandling av planinitiativ i henhold til delegasjonsreglement og prinsippvedtak: Administrativt behandlet Behandlet politisk B9 Tilleggsgebyr for reguleringsplaner med konsekvensutredning For behandling av plan med konsekvensutredning, skal det betales tilleggsgebyr for konsekvensutredningsdelen som tilsvarer 30 % av samlet gebyr for reguleringsplanen, jf. B6 B10 Endring av eksisterende plan Innenfor regulert område Mindre endring i reguleringsplaner (plan- og bygningsloven 12-14, endring og oppheving av reguleringsplan) (jf. B6) 50% Endring av reguleringsbestemmelser For vesentlige reguleringsendringer betales vanlig sats iht. B6 B11 Avvisning av planforslaget Dersom utvalget for Areal og samfunnsplanlegging/kommunestyret avviser planforslaget, vil forslagsstiller etter søknad få redusert gebyret. Avvisningen ved: 1. gangs behandling i det faste utvalg for plansaker, reduksjon 50% 2. gangs behandling 25% Kreves saken lagt fram for kommunestyret og den blir avvist, skal gebyret ikke tilbakebetales. Gebyrregulativ 2017 Vedtatt i Kommunestyret: side

166 B12 Saker som trekkes Ved skriftlig tilbaketrekking av en sak, før den legges ut til offentlig ettersyn skal det betales 50% av fullt gebyr. Trekkes saken etter 1.gangs behandling i planutvalget betales 75% av fullt gebyr. Trekkes saken etter 2.gangs behandling betales 100% av gebyrene. B13 For alle planer belastes forslagsstiller alle annonseutgiftene. For alle planer belastes forslagsstiller alle annonseutgifter. Innbetaling av kostnader etter B 13 er per annonse og kostnader til første gangs behandling skal være betalt før planen godkjennes B14 Enkle plansaker For enkle plansaker som kan være massedeponi og lignende betales 50% av satsene i kap. 3 punkt B6. Gebyrregulativ 2017 Vedtatt i Kommunestyret: side

167 KAP. 4 FELLES FOR BYGGE- OG PLANSAKER AB1 Tildeling av ansvarsrett For tildeling av ansvarsrett, gjelder også VA- anlegg utenfor en byggesøknad, betales et gebyr per foretak AB2 Endring av tillatelse For søknad om endring av allerede gitt tillatelse skal det betales følgende tilleggsgebyr: Ved endringssøknad av tiltak etter A Ved endringssøknad av tiltak etter A3: For små endringer For store endringer Dersom arealet økes betales tilleggsgebyr som A3 C og minimum AB3 Avslag eller avvisning av bygge- og delingssak Dersom en søknad fører til avslag, skal det betales 75% av normalt gebyr. Nedlegges det midlertidig dele- og byggeforbud i forbindelse med saken, betales ikke gebyr. Minstebeløp AB4 Ulovlig tiltak, tiltak som medfører vesentlig mer arbeider, samt øvrige brudd på plan- og bygningsloven. For søknader/ arbeider som ikke dekkes av de vedtatte satser eller når arbeidet krever unormal stor arbeidsmengde på grunn av ekstra kontroll og lignende kan merarbeidet beregnes etter medgått tid For tiltak som utføres i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, her under tiltak som utføres i strid med ramme- og/ eller igangsettingstillatelse, kan det ilegges et behandlingsgebyr for merarbeid iht. timesats Minstegebyr AB5 Gebyr for sakkyndig bistand I særlig tilfelle kan bygnings- og reguleringsmyndighetene kreve ekstra gebyr for sakkyndig bistand. Gebyret skal dekke kostnadene. AB6 Gebyr for teknisk planlegging, jordbruk, Minstebeløp, timepris Gebyr for bistand til utarbeidelse av miljøplan, timepris Minstebeløp, timepris AB7 Ved trinnvis behandling, Pbl. 21-2: Søknad om rammetillatelse 100 % av beh.gebyr For hver søknad om igangsettingstillatelse etter gitt rammetillatelse beregnes et gebyr på Gebyrregulativ 2017 Vedtatt i Kommunestyret: side

168 KAP. 5 GEBYRER FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: C1 Oppretting av matrikkelenhet C1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn Areal fra m Areal fra m Areal fra 2001 m2 økning pr. påbegynt da C1.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Areal fra m Areal fra m Areal fra 2001 m2 økning pr. påbegynt da C1.3 Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon Areal fra 0 50 m² Areal fra m² Areal fra m² Areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da C1.4 Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom Volum fra m³ Volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000 m³ C1.5 Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid, timepris C1.6 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan 1/3 av C 1.1 fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 6.1 og 6.2 og C 1.2 C1.7 Oppretting av punktfeste C2 Grensejustering C2.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til vegeller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. Areal fra m² Areal fra m² C2.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ Volum fra m³ Volum fra m³ Gebyrregulativ 2017 Vedtatt i Kommunestyret: side

169 C3 Arealoverføring C3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Tinglysingsgebyret og dokumentavgiften vil bli fakturert i tillegg til det vanlige gebyret for arealoverføring. NB! Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. Areal fra m² Areal fra m² Areal fra 2001 m² - økning pr. påbegynte daa C3.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. Volum fra m³ Volum fra m³ Volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på C4 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter For overskytende grensepunkter, pr. punkt 860 C5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter For overskytende grensepunkter, pr. punkt Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid, timepris C6 Privat grenseavtale Alt. 1 For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde Alt. 2 For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde Alt. 3 Gebyr fastsettes etter medgått tid, timepris Billigste alternativ for rekvirent velges. C7 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan gebyret fastsettes ved bruk av anvendt tid. Gebyrregulativ 2017 Vedtatt i Kommunestyret: side

170 C8 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. C9 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider 220 Matrikkelbrev over 10 sider 400 C10 Gebyr etter anvendt tid: kr/time 1 Arbeid inne: Ikke momspliktig oppdrag fastsettes timeprisen til (interne tjenester) 2 Arbeid inne: Momspliktig oppdrag fastsettes timeprisen til (oppdrag for eksterne) 3 Arbeid ute: Ikke momspliktig oppdrag fastsettes timeprisen til (interne tjenester) 4 Arbeid ute: Momspliktig oppdrag fastsettes timeprisen til (oppdrag for eksterne) Det opereres med timepris for innearbeid og utearbeid. Timeprisen for utearbeid skal i tillegg dekke kostnader forbundet med reise, bil og annet utstyr som blir brukt. C11 Eierseksjonering/reseksjonering For behandling av begjæring om seksjonering/reseksjonering fastsettes gebyret i henhold til eierseksjonslovens maksimalgebyr. 1 Uten befaring: 3 x rettsgebyret 2 Med befaring: 5 x rettsgebyret For deling av bebygd eiendom i sameie med flere bruksenheter der det i henhold til 2 i eierseksjoneringsloven må foretas deling, eller seksjonering for å få pantsatt sameieandelen, er gebyret for oppmålingsforretning i henhold til C 1.1. Gebyr for planbehandling og tinglysing kommer i tillegg. Gebyrregulativ 2017 Vedtatt i Kommunestyret: side

171 D SALG AV FKB data/-produkter og ortofoto D1 Pris beregnes nå ved å bruke en forenklet priskalkulator utarbeidet av Statens kartverk. Link til den priskalkulatoren ligger her. Velg produkt i oversikten, og taste inn Antall bygg / Areal / Oppløsning, slik: FKB-data, unntatt detaljert høyde: Antall bygg / areal (km²) FKB-data, detaljert høyde: Areal (km²) Ortofoto: Areal (km²) / oppløsning (m) Høydedata fra laserscanning: Areal (km²) Resultatsummen som fremkommer er nettopris for salget. Hvis den er mindre enn kr 750,- settes nettoprisen til kunde lik minstepris kr 750,-. Kommunen beholder da hele beløpet samt påslaget som er anbefalt satt til 33%. Hvis nettoprisen er større enn kr 750,-, skal det overskytende nettobeløpet tilbakeføres til Geovekst-samarbeidet. Kommunen beholder da minsteprisen kr 750,- samt påslaget for hele nettobeløpet. Pris til kunde vil følgelig være: Nettobeløpet + påslag (33%) + merverdiavgift. Minste utsalgspris pr. ordre + m.v.a 810 E Plott AV FKB data For plott av FKB-data beregnes m.v.a A0 160 A1 140 A2 100 F Utskrift av FKB data på fargekopimaskin For utskrift av FKB-data beregnes m.v.a A3 10 A4 5 Gebyrregulativ 2017 Vedtatt i Kommunestyret: side

172 KAP. 6 KONSESJON G Gebyr for behandling av søknader om konsesjon (Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker mv. fastsatt av Landbruks- og matdepartementet ) fastsettes som følger: 1 Gebyr for behandling der kjøpesummen er under kr ,- 2 Gebyr for behandling der kjøpesummen er over kr ,- 3 For utbyggingskontrakter skal det betales 10 x grunngebyret Gebyrregulativ 2017 Vedtatt i Kommunestyret: side

173 DEFINISJONER BRUKSAREAL: (BRA) FERDIGATTEST: FORHÅNDS- KONFERANSE: IGANGSETTINGS- TILLATELSE: LOKAL GODKJENNING AV UTØVERE FOR ANSVARSRETT: MIDLERTIDIG BRUKSTILLATELSE: PERSONLIG ANSVARSRETT: Areal av bruksenheten og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger. (NS 3940) Attest utferdiget av kommunen til ferdig tiltak som er dokumentert utført i samsvar med tillatelser og gjeldende bestemmelser av tiltakshaver, ansvarlig utførende eller ansvarlig kontrollør. Samtaler mellom kommunen som bygningsmyndighet, tiltakshaver og andre berørte fagmyndigheter. Andre berørte kan også innkalles. Normalt avholdes en forhåndskonferanse før innsendelse av søknad, for å avklare rammen for prosjektet og saksbehandlingen. Tillatelse til å igangsette tiltaket eller tiltakets enkelte deler. Igangsettingstillatelsen (fase II) omfatter bl.a. tekniske beregninger og godkjenning av ansvarlige for utførelsen. Tvungen godkjenning av foretakets kvalifikasjoner og gjelder for det enkelte tiltak. Hvor det foreligger sentral godkjenning skal denne legges til grunn. Godkjenningen gjelder kun for det aktuelle tiltak. Lokal godkjenning kan unntaksvis gis til personer. Tillatelse som kan gis av kommunen etter foretatt sluttkontroll av det enkelte delprosjekt før ferdigattest er utferdiget, eller for hele prosjektet når det avdekkes mangler av mindre vesentlig betydning som skal rettes innen en rimelig frist. Ansvar lagt direkte til person hvor det anses hensiktsmessig og arbeidet identifiseres med personen. Kan kun gis ved lokal godkjenning. RAMMETILLATELSE: RETTSGEBYR: En endelig tillatelse for tiltakets ytre og innvendige rammer (fase som avgjør at det kan gjennomføres innenfor de rammer som er gitt. Gir rett til å igangsette forberedende tiltak som f.eks. rydding av grunnen, mens gravetillatelse krever et særskilt vedtak, se igangsettingstillatelse). Omfatter nabovarsel. Betaling til det offentlige for behandling av gebyrpliktige forretninger, se rettsgebyrloven av 17. desember 1982 nr. 86. Gebyrregulativ 2017 Vedtatt i Kommunestyret: side

174 HYBEL/ HYBEL- LEILIGHET BOLIGTYPER: SØKNAD: TILLATELSE: TILLATT BRUKSAREAL: TILTAK: TOMT: TRINNVIS SAKSBEHANDLING: UTNYTTELSESGRAD: Det skilles gjerne mellom hybel og hybelleilighet. Hybel er den mest uselvstendige boenhet som deler funksjonene kjøkken og/eller bad med en primærleilighet. Hybelleilighet er en selvstendig boenhet som innehar alle nødvendige boligfunksjoner. Egen boenhet knytter seg i denne sammenheng hovedsakelig til selvstendige boenheter adskilt fra eventuell primærenhet, eller hybel som en del av hybelgruppe. Rom som har åpen planløsning/gjennomgang til primærenhet vil ikke være definert som egen boenhet i denne sammenheng. Se miljøverndepartementets veileder Grad av utnytting. Søknad om tillatelse skal være skriftlig og undertegnet av tiltakshaver og søker. Søknaden skal gi de opplysninger som er nødvendige for at kommunen skal kunne gi tillatelse til tiltaket. Vedtak gitt av kommunen på bakgrunn av søknaden. Tiltaket kan ikke iverksettes før tillatelse er gitt. Tillatt bruksareal for bebyggelse på en tomt. Fellesbetegnelse på arbeid og andre handlinger som omfattes av søknadsplikten i Pbl. 20. Omfatter både bygging, riving, bruksendring og anleggsarbeid. Det vil være en nedre grense for hva som anses for et tiltak, og dermed ikke omfattes av søknadsplikten. Det areal som i reguleringsplan eller bebyggelsesplan er avsatt til byggeområde. Søknadsbehandling som deles opp i flere trinn. Fase I som omfatter rammetillatelse og fase II som omfatter igangsettingstillatelse. Se Miljøverndepartementets veileder - Grad av utnytting Gebyrregulativ 2017 Vedtatt i Kommunestyret: side

175 Arkiv: Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Arve Renå Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 83/ Samarbeidsavtale mellom Malvik idrettsråd og Malvik kommune Rådmannens innstilling: 1. Forslag til ny samarbeidsavtale mellom Malvik idrettsråd og Malvik kommune vedtas. 2. Tilskuddet dekkes innenfor budsjettrammen til rammeområde Oppvekst og kultur. Vedlegg: Samarbeidsavtale Malvik idrettsråd og Malvik kommune Saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag Samarbeidsavtalen mellom Malvik idrettsråd og Malvik kommune skal revideres ved hvert kommunevalg og således er vi på overtid. Dialogen mellom idrettsrådet og kommunen oppleves som god, og rådmannen vurderer at Malvik idrettsråd har en viktig rolle for idretten i Malvik. Nytt avtaleutkast foreligger og anbefales inngått med de markerte endringene. Saksopplysninger Samarbeidsavtale mellom Malvik idrettsråd og Malvik kommune ble første gang inngått I henhold til avtalens punkt 6 skal avtalen evalueres ved hvert kommunevalg eller ved skifte av styreleder i Malvik idrettsråd. Avtalen har ikke vært evaluert, men det har vært en prosess mellom Malvik idrettsråd og administrasjonen med tanke på revidering av avtalen. Forslag til ny avtale med noen endringer og tillegg legges frem for godkjenning. Forslag til ny avtale følger vedlagt, og endringer er markert med rød skrift. Vurdering Siden avtaleinngåelsen i 2013 har samarbeidet mellom Malvik idrettsråd og Malvik kommune vært godt. 175

176 Dagens avtale har nå vart i snart fire år og Malvik idrettsråd ønsker å revidere avtalen. I tråd med dette har Malvik idrettsråd kommet med noen endringsforslag til dagens avtale, jf. tidligere signaler, og som er drøftet med administrasjonen. Endringene er basert på erfaringene med dagens avtale, og ønske om et enda bedre samarbeid for å skape best mulige vilkår for idretten i Malvik. En vesentlig endring i forslag til ny avtale er den økonomiske støtten til idrettsrådet. Rådet har i en årrekke mottatt et årlig tilskudd på kroner fra Malvik kommune. Idrettsrådet ønsker nå en ny ordning med økonomisk tilskudd som foreslås knyttet til de lokale aktivitetsmidlene (LAM). Dette er midler som idrettsrådene mottar fra Norges idrettsforbund, og som fordeles til de lokale idrettslag etter en mal. De lokale idrettslagene betaler i sum medlemskontingent til Malvik idrettsråd som tilsvarer 3 prosent av tildelte LAM. Idrettsrådet ønsker at Malvik kommune også skal bidra med tilsvarende, noe som vil utgjøre ca kroner årlig (med utgangspunkt i 2017). I siste driftsår har Malvik kommune inngått et samarbeid med Malvik idrettsråd om investering og drift av et program som administrerer tildeling av hall-tid i idrettsbyggene i Malvik. Dette administrerers i hovedsak av idrettsrådet, og er til stor nytte for driftspersonell og brukere av hallene. Malvik idrettsråd har ellers en stor aktivitetsgrad, og de ønsker å ha mulighet til å avlønne noen for å gjøre deler av jobben. Dette er også i tråd med hva andre idrettsråd i sammenlignbare kommuner gjør. Idrettsrådet er en positiv bidragsyter i arbeidet med å se helhetlig på utviklingen av idretten i Malvik kommune, både når det gjelder aktivitet og anleggsutvikling. Rådmannen mener at de foreslåtte endringene i avtalen er i tråd med en felles forståelse for hvordan samarbeidet mellom idrettsrådet og kommunen skal være, og vurderer at den økonomiske støtten bør økes noe. 176

177 SAMARBEIDSAVTALE mellom Malvik Idrettsråd (MIR) og Malvik kommune (MK) 1. Avtalens hensikt Hensikten med avtalen er å fastsette samarbeidsrammer og ansvarsfordeling i saker som angår idretten mellom MIR og MK. Avtalen skal: Styrke samspillet mellom MIR og MK Bidra til å klargjøre viktige prinsipper og gjensidige krav og forventninger Skape forutsigbarhet for begge parter Sikre kontinuitet Bidra til forståelse og respekt for hverandres synspunkter og arbeidsmåter. 2. Avtaleparter Malvik Idrettsråd: Idrettsrådene utgjør et ledd i Norges Idrettsforbund (NIF) sin organisasjonsstruktur. MIR representerer alle idrettslag som er medlem i NIF, i Malvik kommune. Malvik kommune: Rådmannen har det formelle ansvaret for alle kommunens administrative områder, inkludert idrettsområdet. Virksomhet Kultur er ansvarlig for idrettsområdet i Malvik kommune. De folkevalgte prioriterer og fastsetter mål og prinsipper samt beslutter omfang, kvalitet og fordeling. 177

178 2.1. Økonomi/tilskudd MK gir MIR kommunalt tilskudd for å kunne ivareta drift og utvikling av MIR. Tilskuddet tilsvarer 3% av tildelte LAM (lokale aktivitetsmidler) for idrettslag i kommunen. 3. Samarbeidet Alle saker som er av felles interesse for idretten, skal formidles til MK gjennom MIR. Når generell informasjon sendes fra MK til idrettslagene, skal kopi sendes MIR til orientering. Hvis det dreier seg om saker av stor eller prinsipiell betydning, skal MIR være forhåndsorientert. Avtalepartene har gjensidig informasjonsplikt med hensyn til hendelser som kan være av betydning for den andre parts oppgaveutførelse Idrettsrådet skal: Være et rådgivende organ i idrettssaker i kommunen, og ivaretar samarbeid mellom idrettslagene og kommunale myndigheter Være en arena for samarbeid mellom lagene og kommunen (kan utgå) Lede arbeidet og vedta rammetildeling av treningstider i kommunale idrettsanlegg Gi høringsuttalelse forut for politisk behandling når MIR mener dette er nødvendig Gi innspill og faktainformasjon i aktuelle planprosesser. Utarbeide anbefalinger til prioritering på vegne av Malvikidretten i saker om drift og ressurstildeling Malvik kommune skal: rådføre seg med MIR i saker som angår idretten Tilrettelegge møter når det er saker som har behov for tverrfaglig vurdering Møter MIR for statusavklaring og fremdrift i aktuelle saker MIR inviteres tidlig inn i prosesser rundt planlegging av større kommunale anleggsinvesteringer. I slike saker følger MIRs synspunkter saken til endelig beslutning. MIR inviteres til deltagelse i investeringsprosjekter i tråd med bestemmelser i kommunens prosjektmodell. deltar på ett styremøte pr. halvår med minimum en representant deltar på årsmøte med minimum en representant MK forutsetter at MIR uttaler seg på vegne av den samlede idretten i kommunen, såfremt annet ikke uttrykkelig er sagt. Uenighet mellom MIR og de enkelte idrettslag, eller idrettslag imellom, er normalt kommunen uvedkommende. 178

179 4. Kommunikasjon MIR lager forslag og rådmannen beslutter ut fra en helhetstenkning i kommunen. Partene skal ha respekt for hverandres egenart og akseptere at de kan ha ulike syn på prioriteringer og løsninger. 5. Avtalens varighet Med mindre MIRs årsmøte har gitt styret nødvendig fullmakt, må samarbeidsavtalen være behandlet og godkjent av årsmøtet. Rådmannen i Malvik kommune legger avtalen frem til politisk behandling. Den godkjente avtalen undertegnes av styrelederen i MIR og ordføreren i MK. Partene foretar i fellesskap en gjennomgang og evaluering av avtalen, første gang etter ett år og deretter etter hvert kommunevalg og ved skifte av styreleder i MIR. Hver av partene kan si opp avtalen skriftlig med 6 måneders varsel. Malvik xx.xx.2017 For Malvik kommune For Malvik Idrettsråd Ingrid Aune Ordfører Arne Kristian Fredriksen Styreleder 179

180 Arkiv: G00 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Tone Østvang Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 7/ Formannskapet 84/ Søknad om deltakelse i pilotprosjekt om primærhelseteam Innstilling til formannskapet fra Utvalg for helse- og velferd Helse og velferdsutvalget i Malvik kommune støtter vedlagte søknad til Helsedirektoratet om deltakelse i pilotprosjektet primærhelseteam. Behandling i Utvalg for helse- og velferd Rådmannens innstilling, enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: - Helse og velferdsutvalget i Malvik kommune støtter vedlagte søknad til Helsedirektoratet om deltakelse i pilotprosjektet primærhelseteam. Vedlegg: Brev fra Regjeringen og Helsedirektoratet Søknad primærhelseteam Saksdokumenter (ikke vedlagt): Budsjett 2017 og Økonomiplan Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Forskrift om fastlegeordningen i kommunene 180

181 Forskrift om ledelse og kvalitetsforbeding Sammendrag: Sentrale myndigheter ønsker å prøve ut om primærhelseteam og alternative finansieringsordninger gir et bedre tilbud til pasientene/innbyggerne. Prøveprosjektet er 3- årig, og skal evalueres etter prosjektperioden. Fristen for å søke om deltagelse var den Malvik kommune har sendt inn søknad om å få delta i ordningen i samarbeid med Saksvik legekontor DA og Hommelvik legekontor DA, med forbehold om politisk godkjenning. Politisk vedtak vil bli ettersendt til Helsedirektoratet. Endelig utvelgelse av kommuner som får delta i ordningen vil skje innen 1. desember Saksopplysninger Regjeringen vil utvikle en helhetlig helse- og omsorgstjeneste. Dette beskrives i Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. I meldingen fremgår at regjeringen vil legge til rette for mer integrerte tjenester ved at helsepersonell arbeider i flerfaglige team. Ett viktig tiltak er å etablere primærhelseteam. Det vises til vedlagte brev fra helseminister Bent Høie, datert , der kommunene blir oppfordret til å søke om å delta i forsøksordningen. Målet med forsøksordningen er å finne ut om en ny organisering og alternative finansieringsordninger gir et bedre tilbud til pasientene/innbyggerne. Ny organisatorisk modell: Primærhelseteamet skal bestå av fastlege, sykepleier og helsesekretær som arbeider i team med utvalgte pasienter. Teamet skal ledes av en lege, og det er et krav at daglig leder skal være spesialist i allmennmedisin. Målgruppen for forsøket med primærhelseteam er alle innbyggere på fastlegenes lister. Det vil imidlertid være særlig oppmerksomhet på pasienter/brukere med kronisk sykdom og de med store og sammensatte behov, som brukere: med psykiske lidelser og rusavhengighet som i medisinen omtales som «skrøpelige eldre» med utviklingshemninger og funksjonsnedsettelser To finansieringsmodeller skal prøves ut: 1) driftstilskuddsmodell, som er en helt ny modell der dagens trygderefusjonerr og basistilskudd slås sammen til et nytt tilskudd (listeinnbyggertilskudd) 2) honorarmodellen, som er lik dagens modell inkl. sykepleietakster 181

182 Rammene for prosjektet: - Retten til fastlege videreføres som tidligere - Kommunen leder prosjektet lokalt - Kommunen mottar et tilskudd per fastlege som deltar på kroner per år - Fastlegepraksisen som deltar mottar et tilskudd på kroner per fastlege per år - Det er ikke et krav at samtlige legekontor og fastleger i kommunen deltar, men samtlige fastleger i samme praksis må delta - Kobles med medisinsk avstandsoppfølging i Velferdsteknologiprogrammet (høsten 2018) - Forsøksordningen vil tre i kraft og varer i tre år, t.o.m Helsedirektoratet har ansvar for å følge opp ordningen - Det skal velges ut 6 kommuner med deltagelse av totalt 80 fastleger: o 2 små kommuner (under 5000 innbyggere) o 2 mellomstore kommuner (mellom 5000 og innbyggere) o 2 store kommuner (over innbyggere) - Søknadsfrist: Beslutning om pilotkommuner skal gjøres innen 1.desember Forsøket skal evalueres Malvik kommune har sendt inn søknad til Helsedirektoratet om å få delta i prøveprosjektet innen fristen, med forbehold om politisk aksept. Politisk vedtak vil bli ettersendt så snart det foreligger. Vurdering Innovasjon og nyskaping er viktig med tanke på å utvikle bærekraftige helsetjenester fremover, og primærhelsemeldingen «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet» ( Meld. St ) viser til følgende satsningsområder; økt kompetanse, bedre ledelse og teamorganisering. Primærhelseteam er et eksempel på dette. Internkontrollforskriften ble i 2017 erstattet av ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten. Forskriften stiller krav om at virksomheter i helse- og omsorgstjenesten skal ha et styringssystem som bidrar til faglig forsvarlige tjenester og styringssystemet skal ivareta at det arbeides systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Dette innebærer både planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering. Deltagelse i et slikt prøveprosjekt er et eksempel på forbedringsarbeid, som vi håper kan bidra til nyttig læring for de involverte og en kvalitetsforbedring for pasientene. Prosjektet vurderes også å være i tråd med føringer i vedtatte Kommuneplanens samfunnsdel , der det bl.a. er påpekt at vi skal ha en effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og at vi gjennom styring skal øke kommunens handlingsrom for å kunne møte de omstillingene samfunnet krever (mål 8 ). I tillegg er det fokusert på viktigheten av livslang læring og mestring (mål 5), og at vi skal vektlegge tidlig innsats ved være spesielt oppmerksomhet overfor utsatte grupper. Dette for å oppnå økt mestring og deltagelse, samt motvirke utenforskap. Malvik kommune har drøftet saken med alle legekontorene i Malvik. To legekontor har vært interessert i å søke om deltakelse i prosjektet sammen med kommunen, Saksvik legekontor DA og Hommelvik legekontor DA. På basis av dette, har disse legekontorene og kommunen i fellesskap sendt inn en søknad om deltagelse i forsøket, med forbehold om politisk aksept. Søknaden er vedlagt saken. Det er en del uklarheter knyttet til prosjektet, og spesielt gjelder dette krav til administrering og rapportering. Dersom dette viser seg å bli for omfattende, kan kommunen eventuelt vurdere å trekke søknaden. Det er på en annen side viktig at kommunen viser interesse for å delta i slike prosjekter, da vi på denne måten kan få muligheten til å påvirke fremtidige løsninger til beste for innbyggerne. 182

183 183

184 184

185 185

186 186

187 187

188 188

189 189

190 Til: Helsedirektoratet Prosjektsøknad: Deltagelse i pilotprosjekt med primærhelseteam Malvik kommune Kommunenummer: 1663 Kontaktpersoner: Tone Østvang, kommunalsjef Realf Ording Helgesen, kommuneoverlege 190

191 Innhold 1. Bakgrunn Prosjektbeskrivelse/ beskrivelse for gjennomføring av pilot lokalt Beskrivelse av søkerens organisasjonsform for fastlegeordningen Organisasjonskart Eksisterende avtaleverk Oversikt antall fastleger og fastlegepraksiser: Saksvik Legekontor DA Hommelvik Legekontor DA Ønsket finansieringsmodell:... 8 Honorarmodellen Mål og måloppnåelse Hovedmål Delmål I - vi ønsker å bruke sykepleier til å: Delmål II for legene ønsker vi at dette skal føre til: Praktisk gjennomføring Vedlegg Avtaler mellom hver fastlegepraksis og kommunen om deltakelse i pilot.... Feil! Bokmerke er ikke definert. 191

192 1. Bakgrunn Med utgangspunkt i Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste, Primærhelsemeldingen, har Helse- og omsorgsdepartementet gitt Helsedirektoratet ansvar for å gjennomføre et pilotprosjekt med primærhelseteam, der målet er å finne ut om en ny organisering med primærhelseteam og alternative finansieringsordninger i forhold til dagens ordning gir et bedre tilbud til pasientene/innbyggerne. Malvik kommune har arbeidet i flere år med samhandling, brukermedvirkning, kvalitet og kontinuerlig forbedring, og vi mener at en deltagelse i dette prosjektet kan bidra til å styrke dette arbeidet ytterligere. Etter innføringen av Samhandlingsreformen i 2012 har Malvik kommune etablert et samarbeid om flere helsetjenester med kommunene i Trondheimsområdet, bl.a. interkommunal legevakt., kommunal akutt døgnenhet, kriseteam mv. Innbyggerne i Trondheimsområdet var ellers de første i Norge som først fikk prøve ut kjernejournal som elektronisk løsning i Malvik kommune deltar også sammen med de samme kommunene i prosjektet «HelsaMi+» som er en nasjonal utprøvning av medisinsk avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer (kols og hjertesvikt). Hensikten med prosjektet er å utvikle og evaluere tjenester med tilhørende velferdsteknologi for behandling og oppfølging av personer med kronisk sykdom mens de bor hjemme. Malvik kommune har også gode erfaringer med innføring av hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring som en tverrfaglig metode for tidlig innsats. I forbindelse har det bl.a. blitt sett på forbedringsområder når det gjelder samhandlingen mellom fastlegene og hverdagsmestringsteamet. I denne prosessen har man benyttet metoder som styrker brukerens ressurser og mestringsevne, og dette har representert en ny måte å tenke på. Vi tror at dette kan ha overføringsverdi til prosjektet med primærhelseteam. God samhandling, kvalitet og kunnskapsbasert praksis I kommuneplanens samfunnsdel for Malvik kommune har kommune skissert følgende mål: Malvik kommune er en profesjonell og utviklingsrettet organisasjon. I delmålene er det bl.a. fremhevet at vi skal ha en effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, at organisasjonen skal preges av en verdibasert ledelse hvor ledere og ansatte jobber sammen for å utvikle en felles kultur og at kunnskapsbaserte metoder skal benyttes. Samhandling er sentralt, slik at man oppnår god kvalitet og høy tilgjengelighet. Vår forståelse av begrepet kvalitet bygger på de seks dimensjonene i Kvalitetsstrategien fra Helsedirektoratet, som er synliggjort i modellen nedenfor. 192

193 Ved kunnskapsbasert praksis involveres brukerne av tjenesten, og i tillegg innhentes det forskningskunnskap og erfaringsbasert kunnskap. De ulike kunnskapskildene settes sammen og gir grunnlag for videre tiltak i prosessen. Prosjektet er drøftet mellom fastlegene og kommunen. Vi håper at dette kan resultere i - et bedre tilbud til pasientene - ny kunnskap og innsikt for de involverte - at vi i fellesskap kan finne nye måter å jobbe på. - synergieffekter for tverrfaglig samarbeid i vår kommune 2. Prosjektbeskrivelse/ beskrivelse for gjennomføring av pilot lokalt Organisering: Prosjektansvarlig: Helse- og velferdsutvalget i Malvik kommune. Politisk vedtak ettersendes så snart det foreligger. 193

194 Prosjektledelse: Malvik kommune v/kommunalsjef Tone Østvang og kommuneoverlege Realf O. Helgesen. I tillegg vil en ansvarlig fastlege på hvert legekontor inngå i prosjektledelsen. Prosjektperiode: 1.april mars 2021 (3 år) Prosjektgjennomføring; Vi har skissert 4 aktuelle faser. Fasene vil være overlappende og må evt. justeres etter behov. 1)Planleggingsfase: januar juni Formål: Sikre at de involverte har felles forståelse for arbeidet og prosjektplanen. Planleggingsfasen legger grunnlaget for å oppnå et vellykket prosjekt og det er viktig å konkretisere hva vi vil oppnå i prosjektperioden. Forankring både politisk, administrativt, i samarbeidsutvalg mellom fastlegene og kommunen, samt aktuelle brukerorganisasjoner 2)Gjennomføringsfase: april 2018 ut juni 2020 April 2018: etablere prosjektorganisasjon Statusbeskrivelse: Det er viktig at man definerer og beskriver hva som er styrker og svakheter i dag. Konkretisere mål og måleverktøy. Teste ut og tilrettelegge ny praksis Faste SU møter og AU møter: Det legges opp til jevnlig dialog, statusoppdatering og tilbakemelding i de faste samarbeidsmøtene mellom fastlegene og kommunen (SU møtene), og i fellesmøtene for fastlegene (AU møtene) i kommunen. Det rapporteres til Helse og velferdsutvalget minst 2 ganger årlig, pr. juni og februar (årsrapport) Brukermedvirkning: eldrerådet og brukerutvalget i kommunen skal informeres og involveres underveis i prosessen Sikre dialog med øvrige kommuner som deltar i pilotprosjektet, samt 3)Avslutnings- og evalueringsfase høsten 2020 Strukturere erfaringer, evaluering iht. definerte prosjektmål. Ser vi andre effekter Refleksjon og læring- hvilke erfaringer har vi gjort oss? 4)Erfaringsdeling sikre videreføring våren 2021 Dele erfaringer internt i organisasjonen, legekontorene imellom og mellom kommunen og legekontorene Innføre ny praksis og sikre videreføring av arbeidet. Dette innebærer bl.a. å etablere nødvendige avtaler, rutiner og prosedyrer 194

195 3. Beskrivelse av søkerens organisasjonsform for fastlegeordningen Organisasjonskart Fastlegeordningen samt kommuneoverlegefunksjonen er organisert under kommunalsjef for helse/ velferd. Samfunnsmedisin: Kommuneoverlegen har i tillegg en sentral rolle i kommunens beredskapsarbeid og som rådgiver for rådmannens lederteam. Det er forøvrig etablert interkommunalt samarbeid i Trondheimsområdet bla. innen miljørettet helsevern. Kommuneoverlegen er kommunens medisinskfaglige rådgiver, og har pr i dag hovedansvar for smittevernarbeidet i kommunen. Allmennmedisin: Det er per i dag 13 fastleger i Malvik kommune fordelt på tre legekontor; Saksvik Legekontor DA (4), Vikhammer Legekontor DA (4) og Hommelvik Legekontor DA (5). Kommunalsjef har ansvar for å følge opp de individuelle avtalene som er inngått med fastlegene Eksisterende avtaleverk Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Lov om helsepersonell Forskrift om fastlegeordning Rammeavtalen ASA 4310 Kommunelegeavtalen SFS 2305 Individuell avtale mellom kommunen og fastlege som driver allmennpraksis i fastlegeordningen Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring 195