Omsorgssvikt, overgrep og barnemishandling

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Omsorgssvikt, overgrep og barnemishandling"

Mads Håland
8 år siden
Visninger:

1 Omsorgssvikt, overgrep og barnemishandling Fagdag Barne- og ungdomshelse Barnelege Siw-Lindia Leirbakk Ledsaak Barneavdelingen St. Olavs hospital

2 Hva er child maltreatment?

3 Generelt om child maltreatment Alvorlig fysisk vold: % av barn og unge Seksuelle overgrep, psykisk mishandling og vanskjøtsel kommer i tillegg Seksuelt misbruk: Tall fra USA: per år r opplever ca 1% av barna seksuelt misbruk Omregnet betyr det at frem til 18 års alder har % av jentene og % av guttene opplevd seksuelt misbruk I tillegg sannsynligvis mange mørketallm

4 Child maltreatment Mange er utsatt for flere typer child maltreatment samtidig Bare 4,7 % av barnevernsmeldinger utgår fra sykehus, helsestasjoner og fastlege

5 Child maltreatment Kan skje i de beste familier Risikofaktorer er blant annet Lav sosioøkonomisk status Lav utdanning Ung mor Psykiske lidelser Rus

6 Resultatene Ungdom kan vise aggresjon, utagering, selvskading Økt risiko for psykiske lidelser Traumer i barndommen gir dårligere d helse hos voksne Økt kortisolnivå- i seg selv nevrotoksisk på barnehjernen Endrer stress- responsen i kroppen hos voksne Økt risikoadferd Hvert traume i barndommen gir økt risiko for ytterligere dårlig d helse og død d d (ACE- studien) Enklere og billigere å forebygge enn å reparere!

7 Lov om helsepersonell Helsepersonell har selvstendig meldeplikt til barnevernet ved mistanke om barnemishandling

8 Meldeplikt og informasjon Informasjon til foreldre i forkant Avhenger av hva det er snakk om Ikke alltid riktig å informere foreldre før f melding til politi/ barnevern Spesielt ved mistanke om fysisk mishandling Husk: muligheter for bevisforspillelse og/eller økt fare for barnet

9 Samarbeidspartnere Barnelege Barnevern/ barnevernsvakta Rådgivning/diskusjonspartner Sende/ringe inn bekymringsmelding Må varsles dersom mer enn vag bekymring. Jfr. Lov om helsepersonell Barnevernet kan også ta kontakt med politi ved behov Politi- skal varsles dersom fare for barnets liv og helse, og evt bevisforspillelse Statens barnehus

10 Barnelege Er tilgjengelig for diskusjon Generell bakvakt som kontaktes Bør r diskutere pasienten før f r henvisning til barneavdelingen Hastegrad Settes opp til riktig person

11 Barnevern/ barnevernsvakta Skriftlig og muntlig kontakt Tydeliggjøre funn Risikovurdering vedrørende rende omsorgsituasjonen og hva en er redd for Helsepersonell har selvstendig meldeplikt Fordel å drøfte med noen som har erfaring med den aktuelle problemstillingen før f bekymringsmelding sendes

12 Politi Rådgivning Politi skal meldes ved mer konkret mistanke, vurdere barnevernet først f dersom vag mistanke Hastegrad må m vurderes av den som tar kontakt Oppgi konkret hva har skjedd Det er politiet som skal etterforske!

13 Statens barnehus Funksjoner: Rådgiving og konsultasjon Dommeravhør Medisinsk undersøkelse Støtte tte og veiledning til barn og pårørenderende Korttidsterapi Er per i dag lagt under politiet

14 Trondheim kommune og St. Olavs Hospital I samarbeidet er det besluttet: Førstelinjetjenesten som hovedinstans ved barnemishandling Andrelinjetjenesten som hovedinstans ved seksuelle overgrep

15 Seksuelle overgrep Arbeidsfordelingen mellom avdelingene Gynekologisk avdeling over 16 år Barneavdelingen opp til 16 år r (gutter opp til 18 år) Barn/ gyn i samarbeid mellom 14 og 16 år Sporsikring: Akutt innen 72 timer (24 timer for prepubertalt barn dersom ikke historie påp penetrering, sår s r eller skader) Subakutt (settes opp til planlagt undersøkelse påp dagtid) døgnd Elektiv > 14 døgnd

16 Fysisk barnemishandling Røde flagg Blåmerker Brudd Brannskader Hodeskader Andre merker på p huden Skjulte skader

17 Røde flagg Ting ved historien som kan være v suspekt på påført vold: Tidsintervall Sykehistorie Uforklarlige skader? Virker barnet ustelt og/eller deprivert? Virker foreldrene uinteressert i situasjonen, lite følelsesmessig f engasjert eller håndterer h barnet påp en påfallende p måte? m

18 Blåmerker Må sees i forhold til motorisk utvikling Svært uvanlig med blåmerker hos babyer som ikke kan bevege seg rundt selv (<1%) En finner blåmerker hos: 17% av småbarn som har begynt å bevege seg rundt 53% av de som har begynt å gå De fleste skolebarna

19 Blåmerker Blåmerkene hos ikke-mishandlede barn er vanligvis små,, lokalisert over beinfremspring og på forsiden av kroppen Obs ved blåmerker: Andre steder enn over beinfremspring Hode/nakke (særlig ansikt), deretter følger f bakende, trunkus og armer Som er store, ofte mange og ved flere i cluster Som har et gjenkjennbart mønsterm

20 Lokalisasjoner blåmerker

21 Brudd Brudd er vanlig funn hos barn Også vanlig hos mishandlede barn Men uvanlig funn hos barn i alderen 0-20 år Hos friske barn < 18 måneders m alder Multiple brudd eller lårbensbruddl før r barnet kan gåg mer vanlig ved mishandling enn ved ulykker Ribbensbrudd kan tilskrives mishandling i 70 % av tilfellene Overarmsbrudd hos barn under tre år r kan tilskrives mishandling i 50 % av tilfellene Lårbensbrudd kan tilskrives mishandling i % av tilfellene Skallebrudd hos små barn kan tilskrives mishandling i en tredjedel av tilfellene

22 Brannskader Sammenholde skade mot historie Brannskade som skyldes neglect er mye mer vanlig enn skade påført p med fullt overlegg Mønster/ symmetri/ utbredelse

23 Brannskader

24 Hodeskader Ofte få f eller ingen ytre tegn til hodeskade Symptomer kan værev nedsatt bevissthet og/eller endret bevissthet - irritabilitet - sløvhet kramper og anfall uregelmessig respirasjon og pustestans oppkast og spisevansker raskt økende hodeomkrets (skjærer sin HO- vekstkanal,, suturdiastase)

25 Hodeskader Påført skade bør b r vurderes Der hendelsen ikke kan bekreftes av utenforstående ende Oppgitt skademekanisme ikke kan forklare skadeomfanget, er uklar eller usannsynlig Det påvises p subduralt hematom

26 Andre merker på p huden Rifter Kutt Hudavskrap Bittmerker Arr Alt bør b r dokumenteres, også negative funn. Kan vise seg å ha viktig betydning senere.

27 Skjulte skader For å oppdage skjulte skader må man lete etter disse Kan være v for eksempel: Brudd Øyenbunnsblødninger (kan forsvinne raskt) Hodeskader Indre skader Buk Thorax Spinalkanal

28 Dokumentasjon Skrive så s objektivt som mulig Beskrive hva som har skjedd, hvem som sa hva, fremtoning, hygiene, annet som kan være v av betydning Tolke så s lite som mulig Dersom tolkning av situasjonen: beskrive hvem sin tolkning det er

29 Skadedokumentasjon Beskrive alle ferske og gamle sår, s arr, hudforandringer Bruk norske ord Størrelse angis i cm Fotodokumentasjon: lurt å ta på p avstand først og så s nærbilde. Husk målebm lebånd med på bildet Tegne skisse

30 Pasientforløp Hjelpemiddel for helsearbeidere Finnes snart på p hjemmesiden til St. Olavs hospital Innhold i pasientforløpet pet i EQS Oversikt over ulike roller (helsearbeider, barnevern, politi) Viktige telefoner Tips om hastegrader (spesielt ved seksuelle overgrep) Ulike utredninger som bør/kan b vurderes

31 Hvordan finne pasientforløp? p?

32 Pasientforløpet i EQS

33 Pasientforløp- vold/omsorgssvikt Barn mistenkt utsatt for seksuelle overgrep undersøkes først på p Barneavdelingen ved St. Olavs hospital Per i dag undersøkes barn mistenkt utsatt for vold først f i primærhelsetjenesten, rhelsetjenesten, og kan henvises for videre vurdering Ved sterk mistanke om vold mot barn bør b r det legges inn sikre barnet starte utredninger melde fra til barnevern og politi

34 Pasientforløp- vold/omsorgssvikt Men hva med en dårlig magefølelse lelse? Diskutèr magefølelsen med kolleger! Ikke diskutere eller informere om mistanken med foreldrene, det kan være v fare for bevisforspillelse Evt diskutere i forkant med politi/barnevern om informasjon til foreldre Husk påp helsepersonelloven

35 Spørsm rsmål?

36 Litteratur Håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk barnemishandling- NKVTS NOVA rapport 2007: Vold og overgrep mot barn og unge Cummings et al 2014: Evaluation and Treatment of Childhood Physical Abuse and Neglect: A Review Felitti et al 1998: Relationship of Childhood Abuse and Household Dysfunction to Many of the Leading Causes of Death in Adults (ACE-studien studien) Hibbard et al 2012: Psychological maltreatment Kemp et al 2011: Abusive head trauma: recognition and the essential investigation Kemp et al 2014: Bruising in children who are assessed for suspected physical abuse Myhre et al 2007: Traumatic head injury in infants and toddlers Kellogg 2005: The evaluation of sexual abuse in children

Like dokumenter

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov