Supplerende innspill fra barneombud Anne Lindboe til ny stortingsmelding mot vold i nære relasjoner

Transkript

1 BARNEOMBUDET Justis- og beredskapsdepartementet, politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 12/ Camilla Kayed 356;O;VOK Supplerende innspill fra barneombud Anne Lindboe til ny stortingsmelding mot vold i nære relasjoner Jeg takker for mulighet til å bidra med flere innspill til ny stortingsmelding mot vold i nære relasjoner. Jeg stiller meg bak alle anbefalingene fra det tidligere barneombudet. Ettersom jeg er nytt barneombud med en annen kompetansebakgrunn enn min forgjenger, er det viktig for meg å få supplert tidligere innspill med mine erfaringer fra arbeid med barn og unge som har vært utsatt for vold og overgrep. Jeg er barnelege, og har arbeidet med vold - og overgrepsutsatte barn på Ullevål Universitetssykehus og på Barnehuset i Oslo. Jeg har også arbeidet som rettsmedisiner på Rettsmedisinsk Institutt ved OUS, og som rettsmedisinsk sakkyndig i rettssaker om vold og overgrep mot barn. Jeg har delt innspillene i tre kategorier: forebyggende og avdekkende tiltak, utredning av mulige overgrep/vold og tilbud til familier i ettertid. 1. Forebygging/avdekking a) Informasjon om vold og overgrep Barn bør tidlig få informasjon om vold og overgrep, slik at de kan kjenne det igjen dersom de blir utsatt for krenkelser. Barneombudet anbefalte i tidligere innspill at informasjon om vold og seksuelle overgrep bør inn i rammeplanen for barnehager og læreplaner for de første årene på barneskolen. Vi har også sendt brev om dette til både Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, se vedlegg 1. Jeg ønsker å tydeliggjøre at det allerede er utviklet flere undervisningsopplegg for dette, og disse må implementeres i alle barnehager og skoler. I samme sekvens må barnevernet komme og presentere seg, slik at de får et «ansikt» for barna, at barna lærer hvem de kan si ifra til, og at de har mulighet til å si ifra der og da. Postadresse: Besøksadresse: E-post: Postboks 8889 Youngstorget Hammersborg torg 1 post@barneombudet.no 0028 OSLO 0179 OSLO Tlf Fax Org.nr.:

2 b) Kommunale helsetjenester Barneombudet har vært - og er fremdeles - bekymret for at det ikke satses nok på helsetilbudet til barn og unge i kommunene. Helsestasjoner, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom utgjør en svært viktig del av sikkerhetsnettet rundt barn og unge, ikke minst som lavterskeltilbud for barn som er utsatt for vold. Helsestasjonen har også en svært viktig rolle i å fange opp og hjelpe familier hvor vold kan være et tema. Hjemmebesøk er et viktig virkemiddel for å få vite hvordan det står til i familien. Det fremgår av en rapport fra Helsedirektoratet at flere bydeler og kommuner ikke har kapasitet til hjemmebesøk. Andelen hjemmebesøk har sunket fra 80 % i 2006 til 75 % i 2008 i. Hyppige hjemmebesøk av helsesøster de første leveår vil kunne bidra til å fange opp barn av rusmisbrukere, psykisk syke, vold etc. tidlig. Jeg mener derfor at trenden med å droppe hjemmebesøk er alvorlig, og at det heller bør gjennomføres hyppigere besøk. Barneombudet har i sitt tidligere innspill påpekt at det må understrekes overfor helsestasjonene at hjemmebesøk er anbefalt fra Helsedirektoratet etter alle fødsler. Jeg mener også det bør vurderes i hvor stor grad det skal være frivillig å motta hjemmebesøk. Det bør også utredes hvordan man best skal følge opp dersom familier ikke ønsker - eller nekter besøk. c) Sykehuspersonell Også sykehuspersonell er viktig for å ivareta barn. Barneombudet har anbefalt at barneavdelingene bør få ansvar for å etablere tverrfaglige team for utredning av barnemishandling ved alle sykehus, og at det bør være en fagperson som har et spesielt ansvar for å ivareta denne problematikken ved alle avdelinger som utreder og behandler barn. Gjennom mange års arbeid på sykehus har jeg også erfart at det generelt er for dårlig kunnskap blant leger om hvordan man kan oppdage vold og overgrep mot barn. Legers manglende kunnskap gjenspeiles i få meldinger til barnevernet ii. Jeg mener derfor at undervisning om vold og overgrep mot barn bør inn i spesialistutdannelsen for de legene som kommer i kontakt med barn, og at det bør være et obligatorisk emne. d) Samarbeid mellom politi og barnevern Barneombudet har tidligere anbefalt at det bør lages sentrale retningslinjer til barnevernet om i hvilke tilfeller politiet bør varsles umiddelbart når de får kjennskap om vold og overgrep. Jeg er opptatt av politiets rolle, og anbefaler at politiet rutinemessig kontakter barnevernet i alle familievoldssaker. Et ilagt besøksforbud bør være synonymt med automatisk melding til barnevernet. e) Vold mot barn i etniske minoritetsfamilier Flere nasjonale undersøkelser konkluderer med at barn med etnisk minoritetsbakgrunn er mer utsatt for vold enn majoritetsbefolkningen når man justerer for andre faktorer. Barneombudet har anbefalt at foreldreveiledning av asylsøkere i mottak bør innføres som et permanent tiltak, og at kommunene bør oppfordres til å tilby flerkulturell familieveiledning. Dette har vist seg vanskelig å gjennomføre på grunn av kommunale prioriteringer. 2

3 Læreplanen i samfunnsfag for voksne innvandrere har blant annet som mål at deltakerne skal vite om det norske lovverket rundt barn og familie. I tillegg skal deltakerne kunne samtale om ulike syn på barneoppdragelse, og om hvordan familier, lokalsamfunn og det offentlige kan bidra til gode oppvekstvilkår for barn og ungdom iii. Barneombudet har tidligere anbefalt sterkt at flerkulturelle foreldreveiledningskurs blir allment tilgjengelige. Jeg ønsker at myndighetene skal se nærmere på hvordan foreldreveiledning også kan sikres innenfor samfunnsfagsundervisningen. Det er viktig å bruke alle tilgjengelige arenaer for å gi handlingsalternativer til bruk av vold i oppdragelsen. f) Informasjonskampanje om melding til barnevernet Informasjon om skadene ved vold og overgrep mot barn, og om betydningen av å melde videre bør nå ut til hele landets befolkning. Jeg mener derfor at det Barne-, ungdoms og familiedirektoratet bør sette i gang en offentlig informasjonskampanje for å opplyse innbyggerne om hvor viktig det er å melde til barnevernet dersom man har bekymring for et barn. Det har vært flere gode kampanjer fra Helsedirektoratet om psykisk helse og om farene ved røyking, som har nådd et bredt publikum. Sett fra mitt ståsted vil det være et utrolig viktig forebyggende tiltak å opplyse om vårt felles ansvar for barn rundt oss. 2. Utredningen av eventuelle saker g) Politiets prioriteringer Barneombudet har allerede gitt mange anbefalinger om prosessen i saker der barn har blitt utsatt for vold eller overgrep. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å understreke hvor viktig det er at politiet prioriterer barnesaker. For at et barnefokus skal ha et reelt innhold og bli noe annet enn festtaler, ber jeg sentrale myndigheter sende sterke signaler om at politi og påtalemyndighet må prioritere å bruke tilgjengelige krefter på barnesaker. h) Dommeravhør Barneombudet har også tidligere uttalt seg om dommeravhør. Jeg er bekymret for at ventetiden for dommeravhør er for lang og, mener at dommere bør pålegges å bruke barnehus. Det er viktig at dommere har barnefaglig kompetanse. Det er også viktig at andre aktører i prosessen har god barnefaglig kompetanse, slik at man får en best mulig prosess. Jeg mener også det er svært viktig at sakkyndigordningen forbedres og kvalitetssikres, slik at man sikrer at rett sakkyndig velges til rett sak. i) Medisinske undersøkelser For meg er det svært viktig at alle barna som kommer til barnehusene gjennomgår en medisinsk undersøkelse. Dette gjøres bare på et fåtall barn i dag. Medisinske undersøkelser kan skaffe viktige støttebevis og informasjon, og er ofte en støtte for familien. En slik undersøkelse er krevende, og fordrer at man styrker utdannelsen av medisinsk sakkyndige. I dag er det altfor få som har denne utdannelsen, og selv Oslo Universitetssykehus har ikke nok ressurser til å tilby utdanning. I tillegg er det uenighet om hvilket departement som skal betale for en slik utdanning. Etter mitt syn må situasjonen endres raskt, det er allerede krise der ute. 3

4 I dag innkalles sakkyndige i et fåtall rettssaker. Jeg mener at hovedregelen bør være at dommeren må begrunne hvorfor han ikke innkaller sakkyndige. Sakkyndiges forklaring i retten kan være avgjørende for utfallet av saken. I dag er voldtektsmottakene kun for de over 14 år. Barn under 14 år har ikke noe eget medisinsk akuttilbud ved vold eller seksuelle overgrep. Ofte blir det derfor ikke gjort undersøkelser før det er for sent. Dette mener jeg er et grovt brudd på barns rettssikkerhet. Slike medisinske undersøkelser er krevende, og de fleste leger på barnemottakene har verken tid eller kompetanse til å foreta grundige undersøkelser i en hektisk hverdag. Fastleger har heller ingen særskilt kompetanse. Jeg ønsker meg som et pilotprosjekt en 24 timers vaktordning slik at barn kan få akutt hjelp når de er utsatt for vold og overgrep. I dag finnes det ikke noe slikt tilbud. Det bør også være en rådgivningstelefon (lagt under vaktordningen) som kan gi råd til barnevern, politi og helsepersonell om akutt sporsikring, medisinsk undersøkelse etc. i vold/overgrepssaker. Dette vil bidra til at vi ikke mister viktig informasjon og spor. Skader og merker forsvinner raskt hos barn. Jeg er også opptatt av at det må være et tilbud til de som er bekymret for at et barn blir utsatt for vold eller overgrep, men som ikke ønsker å anmelde saken. Disse har i dag ikke tilgang til Barnehuset. Oslo Universitetssykehus hjelper noen, men dette ikke er et systematisk og godt utbygd tilbud. Et slikt tilbud bør kunne legges til barnehusene, eller til vaktordningen beskrevet overfor. I dag blir mange av disse henvendelsene avvist. j) Obligatorisk dødsstedsundersøkelse Jeg vil også trekke frem dødsstedsundersøkelsen ved plutselig uventet barnedød hos barn under tre år. I likhet med tidligere anbefalinger fra Barneombudet, mener jeg at denne ikke skal være frivillig. I tillegg vil jeg påpeke at det i saker hvor man mistenker at noe kriminelt har funne sted bør gjennomføres en rekonstruksjon innenfor en meget kort tidsfrist. Man risikerer å miste viktig informasjon ettersom tiden går. Tilbud til barn/familie i etterkant k) Tilgjengelig terapi selv uten «diagnose» Incestsentrene har familietilbud, men dette gjelder ikke for voldsutsatte barn. Barn som har vært utsatt for vold eller overgrep trenger ikke alltid å gå i terapi i barne- og ungdomspsykiatrisk tjeneste (Bup). Det de ofte har behov for, er et lavterskeltilbud tilgjengelig for alle voldsutsatte og deres familier. Alternativ til Vold hadde tidligere et slikt tilbud for barn, men dette er nå nedlagt. Foreldrene har ofte like store traumer som barnet, og familien som helhet trenger støtte til å bearbeide det de har vært gjennom. For å sikre en god offeromsorg, bør det derfor etableres sentre som er positive lavterskeltilbud for barn og foreldre. Justis- og beredskapsdepartementet bør være øverste ansvarlig for slike sentre. 4

5 Vennlig hilsen Anne Lindboe barneombud Brevet er godkjent elektronisk, og har derfor ingen underskrift. Kopi til Helse- og omsorgsdepartementet i Helsedirektoratet IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og Skolehelsetjenesten, s. 29, ii Se også Oppdager sykehusene barnemishandling? NKVTS iii 5