Barnemishandling - et felles anliggende

Transkript

1 Barnemishandling - et felles anliggende 14. mars 2014 Ellen Annexstad overlege, barneavdelingen SØF

2 Disposisjon Definisjoner, prevalens og konsekvens Varsellamper Sikring av barnet Utredning Dokumentasjon Tverrfaglig samarbeid Meldeplikt og avvergeplikt

3 Hva er barnemishandling? En voksen person utsetter et barn for tilsiktet fysisk makt som resulterer eller kan resultere i fysisk skade. Kroppslig smerte, skade eller sykdom. Fysisk avstraffelse i oppdragelsesøyemed. Å være vitne til vold i nære relasjoner. Barnemishandling er en alvorlig tilstand eller sykdom med høy gjentagelsesrisiko og med betydelig risiko for varig skade eller dødelig utgang

4 Hvor vanlig er barnemishandling? Ingen eksakte tall NOVA 2007: 8% rapporterte grov vold Barnevernstatistikken 2012: tiltak hos 1754 nye barn pga krenkelser NKVTS 2010: barneleger utreder trolig tilfeller av mulig barnemishandling hvert år.

5 barn i 2012

6 Aftenposten 5. mai 2009

7 19% av alvorlige hodeskader hos barn <3 år skyldes sannsynligvis mishandling Barnemishandling er den vanligste årsaken til hodeskade hos barn <2 år Nest etter hodeskader er bukskader vanligste dødsårsak hos mishandlede barn under 2 år. Anslagsvis 12% av frakturer hos barn som oppsøker skadepoliklinikk skyldes mishandling 2/3 av bruddskader i bena hos barn <18 måneder er påført Nye og/eller gamle frakturer oppdages hos 11-55% av mishandlede barn

8

9 Konsekvenser Betydelig risiko for varig skade eller død. Atferdsvansker, reguleringsvansker, oppmerksomhetsvansker, kognitive vansker, konsentrasjonsvansker, samspillsvansker, relasjonsvansker Psykiske lidelser. Somatisk sykdom som voksen. Selvskading. Mishandling og neglekt av egne barn. Suicid.

10 Du ser det ikke før du tror det!

11 Når bør vi reagere?

12 Sykehistorien Hva skjedde? Hvordan skjedde det? Hvor skjedde det? Når skjedde det? Hvem så det, og hvem var tilstede? Hva ble gjort etterpå? Hvordan reagerte man? Children who don t cruise, don t bruise

13 Sikring av barnet Lav terskel for innleggelse Tilkall og involver bakvakt Sporsikring Barnet skal formelt være innlagt barneavdeling med barnelege som medisinsk ansvarlig, mens skadelege tar ansvar for selve skaden Rolig men rask og fullstendig utredning Kontinuitet i forløpet Tverrfaglig tilnærming og samarbeid!

14 Utredning Styrke eller avkrefte mistanke om mishandling og sikre korrekt behandling av barnet Fullstendig anamnese og klinisk undersøkelse Radiologiske undersøkelser Rtg totalskjelett, CT, MR, (scintigrafi) Øyeundersøkelse med fotodokumentasjon Toksikologi ved endret bevissthet Blødningstilstander, skjelettsykdom, leversykdom, metabolsk tilstand, malabsorbsjon, ernæringssvikt, endokrin sykdom, infeksjoner. Evt tannlege, barnepsykiater..

15

16 Klassisk bøttehankfraktur av distale humerusmetafyse. Skyldes kraftig drag når barnet er blitt trukket kraftig etter en voksen person. Bøttehankfrakturer i metafyser begge tibia. Under tilheling/callusdannelse skapes bøttehankutseende. Dette barnet er ristet kraftig mens bena har slengt fritt frem og tilbake.

17 Bakre ribbensbrudd er sjelden naturlig forekommende hos barn <5 år. Multiple frakturer med callusdannelse etter kraftig klemming av thorax.

18

19 Dokumentasjon Unngå fortolking av utsagn og observasjoner. Høyt detaljnivå ved beskrivelse av skader. Ta bilder med egnet kamera og lys, målestokk. Dokumentér også gamle skader og arr. Anledning til separat, skjermet journal for sensitive opplysninger, med kort notat i ordinær journal. Helsetjenestens oppgave er å dokumentere medisinske funn. Politi og rettsapparat står fritt til å vurdere informasjonen.

20

21

22

23

24

25 Tverrfaglig sosialpediatrisk utvalg Ellen Annexstad, barnelege (leder) Jørund Enger-Olsen, barnelege Eivind Westby, kirurg Grit Morawietz, ortoped Lars Håkon Berger, øyelege Ingeborg Lund Grønning, øyelege Annika Riise, radiolog Hanne Reitan, barnepsykiater Hanne Huser Andersen, sykepleier Helen Graarud, sosionom Lene Brenden, sosionom Jostein Vist, jurist Jane Larsen, avdelingsrådgiver (sekretær)

26 Barnevern Helsepersonell skal av eget tiltak gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller viser vedvarende og alvorlige adferdsvansker Helsepersonell plikter å være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernets side Mistanken skal være underbygd, men sikker viten kreves ikke I saker hvor det skal skje varsling, skal denne skje umiddelbart. Ved mistanke om mishandling skal foreldrene ikke informeres om melding uten at dette er klarert med barnevern eller politi

27 Politi Helsepersonell har selvstendig plikt til å opplyse om forhold som kan føre til at et barn blir alvorlig skadet. Helsepersonell som konstaterer funn som tyder på at en alvorlig forbrytelse er utført, og det er fare for gjentagelse, har plikt til å anmelde dette. Mishandling som har medført hodeskade, alvorlig bruddskade, bløtdelstraume, forgiftning, brannskade eller seksuelt overgrep er alvorlig forbrytelse. Ved mindre alvorlig mishandling eller omsorgssvikt kan man avklare med barnevernet hvem som politianmelder. I alvorlige mishandlingssaker er det alltid gjentagelsesfare!

28 20% av barn som innlegges med akutt intrakraniell skade påført ved mishandling har også funn som tyder på gamle mindre hodetraumer, eller barnet har vært vurdert tidligere for andre mer beskjedne skader

29 Du har plikt til å melde fra Brudd på meldeplikten kan føre til tilsynssak etter helsepersonelloven, skriftlig advarsel, eller i grove tilfeller tilbakekalling av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. I henhold til straffeloven 139 kan den som ikke politianmelder, eller på annen måte søker å avverge visse typer av alvorlige straffbare handlinger, straffes med bot eller fengsel inntil ett år. Taushetsplikten er aldri til hinder for å avverge ny skade

30 Håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk mishandling av barn SHDir/NKVTS (

31 Aktuell jus Helsepersonelloven 21 (varsling barnevern) Helsepersonelloven 33 (varsling barnevern) Lov om barnevernstjenester 4-10, 4-11, 4-12 (opplysningsplikt, opplysningsrett og meldeplikt) Forvaltningsloven 19c (info til foreldre) Pasientrettighetsloven 3-2 (info til foreldre) Helsepersonelloven 23 og 31 (varsling politi) Straffeloven 139 (varsling politi) Helsepersonelloven 15 og 27 (legeerklæringer, attester) Etiske regler for leger (dokumentasjon)

32 Annen literatur og ressurser Barnemishandling, en veileder for helsepersonell. K.Aslaksen, UM.Køpp, 2005 Veileder i akutt pediatri; kapittel 12 Sosialpediatri. Norsk Barnelegeforening. Oppdager sykehusene barnemishandling? NKVTS When to suspect child maltreatment NHS/NICE Update on child maltreatment. Newton AW, Vandeven AM, 2009 Overgrepsmottak, veileder for helsetjenesten, SHDir IS-1457, 07/2007 Veileder for behandlere som skal dokumentere skader som kan ha strafferettslige konsekvenser, Den rettsmedisinske kommisjon: Norsk Helseinformatikk, barnemishandling og omsorgssvikt; NHI.no Norsk Kompetansesenter mot Vold og Traumatisk Stress; NKVTS.no Stine Sofies Stiftelse; Stinesofiesstiftelse.no

33