Håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk barnemishandling

Transkript

1 Håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk barnemishandling Mia Cathrine Myhre Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og Oslo Universitets sykehus Geir Borgen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Karen Rosendahl Haukeland Universitessykehus og UiB Arne Myhre RVTS-midt og St. Olavs Hospital Kathinka Aslaksen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Sørlandet Sykehus og Haukeland universitessykehus

2 Håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk barnemishandling Bakgrunn Historikk Formål Kunnskapsgrunnlag Presentasjon av håndboken

3 Bakgrunn barndommen sette sine spor Barnemishandling/omsorgssvikt er en trussel mot barns helse og utvikling Vedvarende psykisk stress og mishandling påvirker barnehjernen slik at det kan føre til varig funksjonsnedsettelse Betydelig øket risiko for angstlidelse, depresjon, lærevansker, rusmisbruk og annen negativ adferd Rød var min barndoms dal Alle senere år er som stillere Blodrypp fra barndommens Ulegte sår Gunvor Hofmo

4 Bakgrunn forts. foreldre og barn et biosystem Utviklende samspill Regulerer følelser og adferd Fremmer nysgjerrighet, konsentrasjon og oppmerksomhet Stimulerer språk og generelle intelektuelle ferdigheter Gir motstandskraft

5 Hjernens struktur og funksjon påvirkes av mishandling/omsorgsvikt Barnehjernen er plastisk med stort potesiale for læring men også sårbar

6 Bakgrunn - fysisk barnemishandling er en alvorlig diagnose Ved fysisk mishandling 35 50% gjentagelsesrisiko Tilsynelatende uskyldige skader kan bety at barnet er i fare! 5 10% mortalitet Shaken baby 30% mortalitet

7 Barnet tilpasser seg men utvikler ofte stort spekter av uspesifikke stress symptomer Psykiske : fra tilbaketrekning til utagering Somatiske: diffuse plage Ved vold: Fysisk skade pluss

8 Det usynlige barnet

9 Barnelegen - en viktig aktør i barnehjernevernet Kan barnet være utsatt for mishandling?

10 Bakgrunn forts. helsevesenets rolle Helsevesenet overser barnemishandling Mangler kunnskap Tenker ikke på diagnosen Psykologiske fortrengningsmekanismer (Halvorsen, Killen, Grøgaard 2013) Amerikansk studie: 1/3 av hodeskader hos spebarn feildiagnostisert som ulykke (JAMA 1999) Sykehus/barneavdelinger mangler gode rutiner: fra mistanke til handling - oppfølging når mistanken om bm er reist (Mia C.Myhre 2010)

11 Historikk 2010 Helsedirektoratet Håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk barnemishandling NKVTS 2013

12 Arbeidsgruppe Karen Rosendahl, Professor i barneradiologi, Haukeland Universitetssykehus og UiB Arne K. Myhre, Dr. med., Barnelege, St. Olavs hospital og RVTS Midt Mia Cathrine Myhre, barnelege, NKVTS og Oslo Universitets sykehus Geir Borgen, Barnelege, NKVTS Kathinka Aslaksen, Barnelege, NKVTS og Sørlandet sykehus HF Kristiansand og Haukeland Universitetsssykehus

13 Referansegruppe Ellen Annexstad, barnelege, Barnelegeforeningen Iben van den Berg, leder Sagene barnevernstjeneste Hilde Berge, sosialantropolog, Lærings og mestringssenteret, OUS, Ullevål Christina Brudvik, allmenlege, Bergen Legevakt, UiB Grete Dyb, barnepsykiater, NKVTS Hanne Eeg-Henriksen, jurist, Oslo universitetssykehus HF Arild Egge, nevrokirurg, OUS Jens Grøgaard, barnelege, OUS og Helsedirektoratet Vera Halvorsen, barneortoped, OUS Hartmut Heiserkamp, plastikk-kirurg, Haukeland universitetssykehus HF Pål Aksel Næss, barnekirurg, traumeleder, OUS Sigrid Omland, privatpraktiserende øyelege Astrid Johanne Pettersen, sosionom, leder, Barnehuset i Oslo Kristin Skjørten, professor i rettssosiologi, NKVTS og UiO Magne Storaker, politioverbetjent, leder for avdeling for seksuelle overgrep og grov vold, Agder Shirley Stormyren, barnepsykolog, Barnehuset, Oslo Arne Stray-Pedersen, rettsmedisiner, Rettsmedisinsk institutt Bente Vang, barnesykepleier, Sørlandet sykehus HF Kristiansand Zoe Øiestad, rådgiver, Redd Barna

14 Formål med håndboken Øke handlingskompetansen i helsetjenesten slik at : a) Barn utsatt for bm/omsorgssvikt blir identifisert tidligst mulig b) Barn sikres mot nye overgrep ved at barneverntjenesten og eventuelt politi varsles c) Sikre barnet best mulig behandling og oppfølging d) Sikre at gråsonesaker der mistanke om mishandling er reist men uavklart, følges opp

15 Virkemidler Styrke helsearbeideres kunnskap om varselsymptomer og risikoforhold Gi råd om rutiner som øker sannsynligheten for at barnemishandling blir fanget opp i helsetjenesten Beskrive beste praksis for utredning ved mistanke om fysisk barnemishandling Bidra til å styrke barns retssikkerhet Gi oversikt aver relevante lover og regelverk

16 Målgruppe Veilederen skal være et redskap for fagpersoner i den somatiske helsetjenesten Gjelder barn (0-18 år) utsatt for fysisk barnemishandling som mottar helsehjelp i Norge.

17 Kunnskapsgrunnlaget - Metode Kliniske kapitler: Systematiske litteraturgjennomganger og metaanalyser Medline, Cochrane library, DARE Welsh Child Protection Systematic Review Group Eksisterende kunnskapsbaserte rettningslinjer When to suspect child maltreatment; National Institute of Health and Clinical Excellence, NICE Andre internasjonale retningslinjer Storbritania, USA, Tyskland, Canada, Australia Nyere ikke-systematiske litteraturgjennomganger publisert i anerkjente medisinske tidsskrift etter 2000 (Medline) Kliniske oppslagsverk (UptoDate and BMJ Best Practice)

18 Kunnskapsgrunnlag metode forts. Kapittelet Dokumentasjon : Nasjonale og internasjonale retningslinjer for god praksis Kapitlene Helsetjenestens oppgaver og samarbeid med andre instanser : Norske lover, forskrifter og rundskriv Eksisterende norske retningslinjer og veiledere Klinisk erfaring, diskusjon og høring i referansegruppen og uformell høring av helsepersonell tilknyttet det landsomfattende, uformelle, profesjonelle nettverket Medisinsk forum (driftet av NKVTS) for fagpersoner med interesse for sosial pediatri, vold i nære relasjoner og overgrepsmottak. Fagekspertise utover dette er innhentet ved behov.

19