Riksadvokaten/Trøndelag statsadvokatembeter. 1.Tar den norske lovgivning voldsutsatte barn på alvor? 2.Taushetsplikt, varslings- og hindringsplikt.

Transkript

1 Riksadvokaten/Trøndelag statsadvokatembeter 1.Tar den norske lovgivning voldsutsatte barn på alvor? 2.Taushetsplikt, varslings- og hindringsplikt.

2 HØYESTERETT 11. JANUAR 1964 Ektefelle gjorde tilnærmelser til sin hustru for å oppnå samleie. Hun avviste ham og gjorde motstand. Han truet henne, slo henne flere ganger i hodet, og blant annet ble en tann slått i stykker. Han dro av henne buksene og gjennomførte samleie. Reservelege Haug på Namdal sykehus skrev i sin erklæring flg: "Pasienten var sist kveld/natt blitt tilføyd en rekke slag og var også blitt voldtatt." Straffen ble fastsatt til fengsel i 30 dager for legemsfornærmelse.

3 HØYESTERETT 11. SEPTEMBER 1974 "Forsvarer har gjort gjeldende at det er gjort feil når domfelte er dømt for voldtekt idet denne bestemmelsen ikke kommer til anvendelse på overgrep mot person som gjerningsmannen er gift eller sammen med." HR: "At partene lever sammen som ektefolk kan vel være av betydning for spørsmålet om det foreligger tvang til utuktig omgang. Men voldtekten kan ikke ansees utelukket fordi om partene er gift og lever sammen."

4 Lov om "Indskrækning i Andvendelsen av legemlig Revselse" av 20. juni 1891 " Til fremme af Opdragelsens Øiemed er Foreldre og Andre, der staar i Forældrenes Sted.,berettigede til at anvende maadeholden legemlig Revselse paa Børn som staar under deres Myndighet" Loven ble opphevet 25. februar 1972.

5 Ot. Prp nr 17 ( ) Inge Lorang Backer, kommentar til Barneloven: " Grensen må vel trekkes slik at bruk av ris og andre former for markert avstraffelse er forbudt, men et spontant klaps som en umiddelbar reaksjon på barnets adferd uten fysiske ettervirkninger kan være tillatt" Professor Bratholm 1980: "Fører avstraffelsen til bloduttredelser og opphovning, er det klart straffbart"

6 Lovavdelingen i Justisdepartementet 23.juni 1982 om "bruk av riset" overfor barn: "Lovavdelingen antar at rettsoppfatningen i dag ikke vil godta noen hardhendt fysisk avstraffelse som fører med seg vesentlig smerte eller unødig ydmykelse, selv om avstraffelsen skjer i oppdragende øyemed. Bl.a vil dette gjelde slag med ris eller andre gjenstander. Derimot antar vi at en etter tilhøva vil godta mer lempelige irretsettinger som innebærer en rimelig avpasset bruk av fysisk makt"

7 Rt Familievold - ved flere ganger kalte henne "hore" eller lignende -ved flere ganger i perioden sa til henne at hun var dum, udugelig eller lignende Per Isdahl ( 2000) " Når noen angriper og skader den barnet er knyttet til, avhengig av og glad i, så angriper og skader vedkommende barnet selv" -"Situasjonen er avmaktskapende, og det kan være vanskelig å skille gruppen barn som opplever vold i familien fra barn som selv blir utsatt for vold"

8 Riksadvokatens rundskriv nr 1/ saker om alvorlig vold mot barn og andre særlig sårbare fornærmede er krevende både å etterforske og påtaleavgjøre, og må behandles med særlig grundighet. Den viktige initialfasen må gis nødvendig prioritet og i saker om vold mot små barn som blir alvorlig skadet, forventes å få varig mèn eller dør, skal Kripos varsles og konsulteres allerede ved de innledende undersøkelser.. Det vil gjennomgående være behov for å innhente uttalelser fra høyt kvalifiserte medisinske sakkyndige i denne type saker...utforming av et presist og adekvat mandat, gjerne i samråd med de sakkyndige, er meget viktig. Alle muligheter for avklaring av årsaks- og ansvarsforhold skal som hovedregel være utprøvd før en slik sak henlegges.

9 Riksadv rundskriv nr 1/2018 forts. Når det legges fram sakkyndige uttalelser som er farget av nye utviklingstrekk på fagfeltet, er det en oppgave å se til at spørsmålene belyses særlig grundig, om nødvendig med å be ytterligere sakkyndighet

10 Riksadv. rundskriv nr 1/2018 forts: Erfaringsmessig kan det ofte være vanskelig å identifisere den direkte voldsutøver i saker om vold mot barn. Det må vurderes nøye om medvirkningslæren likevel kan gi grunnlag for tiltale. Riksadvokaten har i flere saker gitt ordre om utferdigelse av tiltale for barnemishandling hvor barnets omsorgspersoner enten selv har utøvd vold mot barnet, eller ikke har søkt å forhindre vold mot barn de har omsorg for. Det må vurderes om avvergingsplikten er overholdt, jfr strl Problemstillingen er bl.a aktuell også ovenfor personer i hjelpeapparatet.

11 Avvergingsplikt - Straffeloven Strl. 196 Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt og gjelder straffbare handlinger som nevnt i a) 111, 113, 115, 117, 119, 121, 123, 128, 129, 138, 139, 140, 141, 142, 143, 144, 192, 193, 194, 223, 239, 255, 256, 259, 274, 275, 279, 282, 283, 288, 291, 295, 299, 312, 314, 327, 329, 355 og 357, b)militær straffelov 50, 52 eller 96, eller c)sikkerhetsloven 18 a, jf. 31 fjerde ledd. Ved overtredelse av 312 eller 314 gjelder avvergingsplikten bare når den fornærmede er under 16 år. Brudd på avvergingsplikten straffes ikke når a)handlingen det er tale om å avverge ikke har kommet så langt som til straffbart forsøk, jf. 16, eller b)plikten ikke kunne oppfylles uten å utsette ham selv, hans nærmeste eller noen uskyldig for siktelse eller tiltale eller fare for liv, helse eller velferd.

12 Etterforsking opp mot mulige brudd på avvergingsplikten bør være en regulær del av etterforskingen i saker hvor hjelpeapparatet har vært inne tidligere i alvorlige saker om vold og overgrep mot barn

13 Erling Johannes Husabø " Straffansvarets periferi" " Omsorgsansvaret veg så tungt at foreldre bør ha plikt til å avverja alle typar alvorlege integritetskrenkingar mot barnet" Høyesteretts ankeutvalg : " etter utvalgets syn kan det ikke der det foreligger handleplikt i kraft av omsorgsansvar for et barn, stilles opp et krav om at det foreligger konkludent atferd. Ren passivitet vil her kunne være tilstrekkelig for å etablere straffansvar".

14

15 Skal sladrehank selv ha bank? Lena Renate Bendiksen, Tidsskrift for familierett Artikkelen tar for seg alminnelige folks samt den offentlige tannhelsetjenestens rett og plikt til å melde fra til barnevernstjenesten ved mistanke om at barn utsettes for vold, overgrep eller annen omsorgssvikt. Målet er å vurdere om de rettslige reguleringene er gode nok, eller om folk i større grad bør pålegges en plikt til å varsle.

16 Opplysningsplikt - Barnehageloven 22. Opplysningsplikt til barneverntjenesten Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11, 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter barnehagepersonalet å gi slike opplysninger. Opplysninger skal normalt gis av styrer.

17 Opplysningsplikt Opplæringsloven nr Opplysningsplikt til barneverntenesta Personalet i skolar etter denne lova skal i arbeidet sitt vere på vakt overfor forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta. Utan hinder av teieplikta skal personalet av eige tiltak gi opplysningar til barneverntenesta når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen eller når det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt, jf til 4-12 i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntenester, eller når eit barn har vist vedvarande alvorlege åtferdsvanskar, jf i den same lova. Også etter pålegg frå dei organa som er ansvarlege for å gjennomføre lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntenester, skal personalet gi slike opplysningar.

18 Opplysningsrett Helsepersonelloven 23.Begrensninger i taushetsplikten Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for: at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre 5. at opplysninger gis når helsepersonell gjennom sin yrkesutøvelse har grunn til å tro at dyr blir utsatt for slik mishandling eller alvorlig svikt. 6..

19 Opplysningsplikt Helsepersonelloven 33.Opplysninger til barneverntjenesten Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11 og Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.

20 Barnevernloven innhenting av opplysninger 6-4.Innhenting av opplysninger. Opplysninger skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med den saken gjelder eller slik at vedkommende har kjennskap til innhentingen. Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. 4-10, 4-11 og 4-12, når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. 4-24, eller når det er grunn til å tro at det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel, jf Like med offentlige myndigheter regnes organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av loven plikter offentlige myndigheter å gi slike opplysninger. Etter pålegg fra disse organer plikter offentlige myndigheter i forbindelse med sak som fylkesnemnda skal avgjøre etter 4-19, 4-20 og 4-21, også å gi de opplysninger som er nødvendige for å kunne vurdere om en flytting tilbake til foreldrene, eller samvær med dem, vil kunne føre til en situasjon eller risiko for barnet som nevnt i 4-10, 4-11 eller ( )

21 Rundskriv fra barne- og familiedepartementet Adgang til å anmelde eller gi opplysninger til politiet der det er mistanke om mishandling eller andre alvorlige overgrep i hjemmet: Å anmelde eller gi opplysninger til politiet i en sak der det er mistanke om at et barn er utsatt for mishandling eller andre alvorlige overgrep i hjemmet, vil i slike alvorlige saker i de fleste tilfeller være nødvendig for å fremme barneverntjenestens oppgaver. Dersom barneverntjenesten etter en konkret vurdering finner at anmeldelse er nødvendig for å hjelpe barnet, skal barneverntjenesten derfor anmelde forholdet.

22 Barnevernloven - Taushetsplikt 6-7.Taushetsplikt. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, en institusjon, et senter for foreldre og barn eller et omsorgssenter for mindreårige etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven1 13 til 13 e. Overtredelse straffes etter straffelovens 121. Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. forvaltningsloven1 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis når dette er nødvendig for å fremme barneverntjenestens, institusjonens, senteret for foreldre og barns eller omsorgssenteret for mindreåriges oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. Også yrkesutøvere i medhold av helsepersonelloven4 kan gis opplysninger etter denne bestemmelsen. Uten hinder av taushetsplikt skal barneverntjenesten av eget tiltak gi opplysninger til helse- og omsorgstjenesten i kommunen når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf. helse- og omsorgstjenesteloven Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av helse- og omsorgstjenesteloven, plikter barneverntjenesten å gi slike opplysninger. Dersom et barns interesser tilsier det, kan fylkesmannen eller departementet bestemme at opplysninger skal være undergitt taushetsplikt, selv om foreldrene har samtykket i at de gjøres kjent.

23 Avslutning: Svikt ovenfor barn og unge skaper både unge og voksne ofre og gjerningspersoner, og ikke sjelden begge deler hos en og samme person. I mange av sakene er det lett å konstatere at elendighet går i arv, og at barn har levd og lever under forhold som gir svært dårlige odds. Straffesak og domfellelse endre lite på dette. Viktigheten, riktigheten og lønnsomheten av å forebygge fremfor å reparere kan vanskelig overvurderes!