SOLSTRAND Kari Alvær

Transkript

1 SOLSTRAND

2 BARNEVERNVAKTEN Åpningstid: Helg/helligdager: Bakvakt/beredskap når kontoret ikke er betjent. 2

3 Barnevernvakten

4 Familieteamet

5 HASTETEAM Samarbeid mellom - Barnevern - Psykisk helse barn/unge - BUFetat

6 6 Hovedoppgave Ansvar for akutte barnevernssaker når den ordinære barneverntjeneste er stengt. Bistand til barn/unge og familier når akutt krise. Bistand gis i form av samtaler, konfliktløsing, korttidsoppfølging av barn/unge i samarbeid med foreldre, kriseplassering i Kari institusjon/fosterhjem. Alvær

7 Brukergruppe 7 Barn og unge fra 0-18 år og deres foresatte Barn som er uten omsorgspersoner Utsatt for/vitne til vold Omsorgssvikt Familier med rusvansker Barn/unge som bringer inn p.g.a kriminelle handlinger/rus/atferdsvansker Konflikter i hjemmet Psykiatri/livsproblemer

8 Barnevernvakten er regulert av Lov om Barneverntjenester men forvalter kun akutt paragrafene. 8

9 Alarmtelefonen for barn og unge Nasjonal alarmtelefon med oppstart 2009 Gratis Barnevernvakten i Bergen betjener alarmtelefonen i Bergen 9

10 Meldeplikten Hvis offentlige myndigheter har grunn til å tro at barn blir utsatt for omsorgssvikt eller mishandling, har de plikt til å melde saken videre til barnevernet. Offentlig myndigheter og ansatte i for eksempel skolen, barnehagen og PP-tjenesten har et ansvar for å prøve å hjelpe hvis et barn har det vanskelig. Etter loven har også personer og institusjoner med yrkesmessig taushetsplikt plikt til å melde fra til barnevernet i slike tilfelle. Dette gjelder for eksempel leger, psykologer, helsesøstre, jordmødre osv. Offentlige ansatte kan ikke kreve anonymitet. 10 Denne plikten er regulert i Barnevernloven 6,4,2.L

11 Generell avverging plikt Alle har, uten hinder av taushetsplikt, en generell plikt til å anmelde til politiet eller på annen måte forsøke å avverge barnemishandling eller følgene av dette jfr. Straffeloven 139 Annen måte: kontakte Barneverntjenesten 11

12 Flere barn dør av mishandling enn i trafikkulykker Torleiv Ole Rognum Torleiv Ole Rognum, professor dr. med, Universitetet i Oslo Publisert: 06.sep :15 12 Kari Alvær

13 «Leger og sykepleiere reagerer ikke alltid adekvat i møte med barn med alvorlige skader. Det er fristende å godta historier om fall fra sofa eller stellebord, eller andre bagatellmessige hendelser som på ingen måte kan forklare skadebildet. En lege kan være redd for å ødelegge relasjonen til omsorgspersonene, eller hun/han finner situasjonen vanskelig og ubehagelig og velger å godta forklaringene om de er aldri så lite sannsynlige. Det er lett å glemme at man er barnets behandler, ikke foreldrenes». (Aftenposten Torleif Ole Rognum dr.med) 13 Kari Alvær

14 Vold og overgrep mot barn Fysisk vold Psykisk vold Omsorgssvikt Seksuelle overgrep Vitne til/involvert i vold Kjønnslemlestelse tvangsekteskap Vold er ikke en hendelse men en tilstand! 14

15 Fysisk vold Skadeomfang stemmer ikke med oppgitt hendelse Endret forklaring eller ulik forklaring fra forskjellige personer Oppsøker lege sent Obs på dårlig allmenntilstand uten synlige tegn til skade 15

16 Omsorgssvikt - mangelfull sikring Mangelfull tilsyn Fysisk omsorgssvikt: Ernæring, påkledning, hygiene Medisinsk: ikke gi barnet somatisk, psykisk eller tannhelsemessig hjelp for å forebygge eller behandle vansker Utviklingsmessig omsorgssvikt: mangelfull emosjonell, kognitiv, sosial eller fysisk stimulering Emosjonell omsorgssvikt Offentlig forsømmelse: offentlige som vet at et barn lever i omsorgssvikt men unnlater å melde fra. 16

17 Seksuelle overgrep Seksualisert atferd Sterkt fokus på kjønnsorganer Høyt kunnskapsnivå om sex Etterligne samleie Lek som er rituell og ikke utforskende

18 18 Seksuelle overgrep mot barn Innbefatter enhver seksuell aktivitet mellom voksne og barn. Dette innbefatter både seksuell krenkende atferd, seksuell handling og seksuell omgang. Tegn på mulige seksuelle overgrep mot barn: Endring i atferd eller sinnsstemning Angst Sinne Konsentrasjonsvansker Seksualisert atferd Psykosomatiske plager Majoriteten av de symptomer seksuelt misbrukte barn vise, er så komplekse at de rimer med andre vansker som skyldes belastninger (Putman 2003)

19 Psykisk vold/emosjonell mishandling Gjentatt mønster av ødeleggende interaksjon mellom foreldre og barn. Det formidles at barnet ikke er bra nok, ikke er elsket eller ønsket. Negative holdninger til barnet (ydmyker/fornedrer) Urealistiske forventninger til barnet Barnet får liten grad av sosial kontakt med andre Barnet straffes for noe som er naturlig eller medisinsk forklaring Lite emosjonelt tilgjengelige foreldre Ignorerer og eller avviser barnet (lite varme og kjærlighet) Krever at barnet skal ha rigid kontroll over følelsene sine ikke gråte, vise at en er lei seg 19

20 Kart og terreng stemmer ikke. Tenk omsorgssvikt 20

21 Vold og overgrep mot barn/unge Utviklingstrekk (NOVA v/mossige/stefansen 21 % av ungdom har opplevet fysisk vold fra foreldre i løpet av oppveksten Andelen som har opplevet grov vold er 6%. 8 % s ett eller hørt en av foreldrene bli utsatt for partnervold 4% vært vitne til grov vold

22 Hovedfunn (NOVA) Kobling mellom levekår og grov vold, alkoholproblemer, ikke vestlig bakgrunn, Familiefaktorer slår i mindre grad ut for mild vold fra foreldre Grov vold mot mor og vold mellom foreldre henger sammen. Vold mellom foreldre øker sannsynligheten for direkte vold fra foreldre Reduksjon i den milde fysiske volden. Den grove volden stabil

23 Vi ser det ikke før vi tror det «Den størst utfordring mht. å «se» mishandling eller grov omsorgssvikt, er tilstedeværelse av en blokade hos den profesjonelle». 23

24 TABU Noe som ikke skal snakkes om, og som blir usynlig. det usynlige skal ikke skal bli ikke sett

25 DEMONISERING Hyggelige og ressurssterke foreldre de virker jo så hyggelige og følger opp på alle mulige måter. Vanskelig å ta inn at barn opplever hjemmet som kanskje det mest utrygge stedet å være! 25 Demonisering! De menneskene som vi tror gjør slikt mot sine barn kan umulig være i vår umiddelbare nærhet.

26

27 Hva trenger barna Beskyttelse Bekreftelse bearbeiding 27

28 Andre melder til Barnevernet Barnet går jo i barnehage så hvis det er noe gale så melder vel de, eller skolen, eller naboer eller.. 28

29 Hvor sikker skal en være - «grunn til å tro» kreves ikke at man har sikker kunnskap om barnets situasjon Krever mer enn vag mistanke 29

30 Hva trenger barna Beskyttelse Bekreftelse bearbeiding 30

31 31 Hva gjør barnevernet Snakke først med barnet (når mistanke om vold/overgrep) Snakke med foreldre sikkerhetsvurdering Iverksetter undersøkelse Som innebærer: Innhente opplysninger fra skole/barnehage/helsestasjon/obser vere i hjemmet o.s.v.

32 Etter sikkerhetsvurdering Barnet må flyttes umiddelbart Barnet blir boende hjemme med tiltak i hjemmet Iverksettes tiltak i hjemmet som f.eks. veiledning, tilsyn osv. 32

33 Informere foresatte Så lenge det ikke er mistanke om vold eller overgrep skal foreldre varsles om at det blir sendt bekymringsmelding til barneverntjenesten IKKE INFORMERE FORESATTE NÅR MISTANKE OM VOLD/OVERGREP 33

34 34 Konsultasjonsteam Konsultasjonsteam i alle 8 bydeler i Bergen -Åsane -Årstad -Arna -Bergenhus -Ytrebygda -Fana - Fyllingsdalen - Laksevåg Konsultasjon ved mistanke om: vold, Kari seksuelle Alvær overgrep, tvangsgifta og kjønnslemlestelse

35 Tverrfaglig og tverretatlig sammensatt Bestående av: Helsestasjon BUP Familievern Barneverntjeneste Barnevernvakt PPT 35

36 Hvordan melde Melder til den bydel hvor barnet bor Inneholder beskrivelse av bakgrunn for bekymring Konsultere anonymt hvis ønskelig 36

37 Takk for oppmerksomheten!