MØTEINNKALLING. Den utvidede styringsgruppen for kommunereformen innkalles i sak 1/16.

Transkript

1 Agdenes kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Mølnhaugen Trygdepensjonat Møtedato: Tid: 10:00 MØTEINNKALLING Den utvidede styringsgruppen for kommunereformen innkalles i sak 1/16. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/16 16/150 Referatsaker SAKSLISTE 2/16 16/42 KOMMUNEREFORMEN - RETNINGSVALG 3/16 15/518 FLYTEBRYGGE VED GNR 27/6 4/16 14/295 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAND FOR VALSET MARINA GNR.7 BNR GANGS BEHANDLING 5/16 14/681 KLAGE PÅ KOMMUNESTYRETS VEDTAK OM OMREGULERING AV SLETVIK FORSAMLINGSHUS - GNR 18/10 6/16 15/638 SØKNAD OM REGULERINGSENDRING FOR TILLEGGSAREAL OG DISPENSASJON FRA BYA FOR UTHUS PÅ GNR 7/23 Lensvik, EVENTUELT John Ola Selbekk e.f.

2 Sak 1/16 Referatsaker Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/150 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/16 Formannskapet Innstilling: Side 1 av 22

3 Sak 2/16 KOMMUNEREFORMEN - RETNINGSVALG Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 16/42 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/16 Formannskapet Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å gå videre med forhandlinger om en intensjonsavtale som et grunnlag for en evt. sammenslåing i tråd med Orkdalsalternativet. Som forhandlingsutvalg velges: Rådmannen er sekretær for forhandlingsutvalget. 2. En framforhandlet intensjonsavtale brukes som grunnlag for innbyggerinvolvering, sammen med fellesutredningen «Orkdalsalternativet» og utredningen «Agdenes som egen kommune». 3. Kommunestyret tar stilling til en eventuell sammenslåing i møte 29. juni Vedlegg: 1. Fellesutredning «Orkdalsalternativet». 2. Skisse til mål og visjoner intensjonsavtale. 3. Utredningen «Agdenes som egen kommune», Telemarksforskning. Saksopplysninger: Kommunestyret har behandlet kommunereformen i flere omganger, og sak 5/15 den om retningsvalg og videre prosess for Agdenes kommune gjorde kommunestyret slikt vedtak: I det videre arbeidet med kommunereformen utredes etablering av en ny kommune forutsatt: a) Orkanger/Orkdal som kommunesenter. b) Kommunene Orkdal, Skaun, Meldal, Snillfjord og Agdenes som utgangspunkt for videre samtaler/samarbeid (drøftingene fortsettes). c) Åpning for sonderinger med andre kommuner, f.eks Rindal kommune. d) Hvis kommunenivået ikke tilføres vesentlige nye oppgaver til en ny struktur og det videre arbeidet viser at ulempene med kommunereformen er større enn fordelene for innbyggerne i Agdenes og nabokommunene, forbeholder Agdenes kommune seg retten til å foreta en ny helhetlig vurdering i sakens anledning. Også om å bestå som egen kommune. e) Når eventuelle retningsvalg endelig skal vedtas, bør det vurderes om det skal avholdes rådgivende folkeavstemming. Kommunestyret fatter endelig vedtak om sammenslåing innen sommeren Det kan være aktuelt med bistand fra Fylkesmannen og KS, f.eks veiledning i det pågående Side 1 av 22

4 Sak 2/16 utredningsarbeidet, orienteringer i kommunestyret mv. Dette vedtaket ble stadfestet i sak 27/15 den status 1. halvår Fylkesmannen har nå bedt kommunene om en ny statusrapport, med forutsetning om vedtak i kommunestyrene innen utgangen av januar I løpet av 2015 er det jobbet fram to utredninger: Fellesutredning «Orkdalsalternativet» og et såkalt 0-alternativ «Agdenes som egen kommune». Sistnevnte er utført av Telemarksforsking på oppdrag for Agdenes kommune. Fellesutredningen (jfr vedlegg 1) I forbindelse med kommunereformen har kommunene Agdenes, Meldal, Orkdal, Skaun, Snillfjord og Rindal samarbeidet om å utrede mulighetene ved en evt. sammenslåing til en ny stor kommune. Utredningen fokuserer på de felles utfordringene kommunene står overfor de kommende årene og på hvordan en evt. kan møte utfordringene på en bedre måte sammen. Kommunenes øverste ledergrupper har deltatt i utredningsarbeidet, og det har vært drøftinger med ordførerne som styringsgruppe underveis. Utredningsarbeidet ble ferdigstilt i oktober/november, og i desember var ordførerne samlet for å starte prosessen med å utvikle en intensjonsavtale. Denne avtalen skal legges til grunn for en evt. kommunesammenslåing. Etter møtet ble det utarbeidet en skisse med mulige mål og intensjoner som er vedlagt saken. Dokumentet omhandler både samfunnsutvikling, tjenester, organisasjon, økonomi og demokrati. I et felles formannskapsmøte 6. januar ble det arbeidet videre med oppsummeringen fra ordførermøtet, og møtet konkluderte med at skissen i stor grad var et godt grunnlag for å gå videre med å utforme en intensjonsavtale. Det ble imidlertid understreket at en intensjonsavtale må være tydelig på at en ny kommune må arbeide for å skape en balansert utvikling i hele kommunen, d.v.s. både i regionsenteret Orkanger og i omlandet. Det var også en klar forventning om at en må ha minst like gode eller bedre tjenester enn i dag og at en må sikre god tilgjengelighet for alle innbyggerne i kommunen. Mange tok også til orde for å utvikle nærdemokratiordninger for å sikre engasjement og deltagelse. Samtlige kommuner vil gjennom tilsvarende sak som denne avklare om de ønsker å gå videre i en sluttfase med forhandlinger om en intensjonsavtale for kommunesammenslåing, og det er forventet en avklaring fra kommunene i første halvdel av februar (om hvem som blir med i forhandlingene om intensjonsavtale). Kommunene må vurdere dette alternativet opp mot andre alternativ for sammenslåing eller det såkalte 0-alternativet, d.v.s. at kommunen består med nåværende grenser. Kommunestyrene skal gjøre endelige vedtak før 1.juli, og i perioden fram til vedtak legges det opp til informasjon og innbyggerinvolvering på ulike måter. Intensjonsavtalen vil bli sentral, og det legges opp til at den blir gjenstand for en høringsprosess. Hovedpunktene i utredningen og i skisse til mål og intensjoner gjengis her i kortform: Samfunnsutvikling Utredningen peker på at disse kommunene i stor grad fungerer som en «hverdagsregion», d.v.s at innbyggerne bor, arbeider og benytter seg av tjenester og tilbud på tvers av kommunegrensene. Statistikk viser imidlertid at denne delen av Midt-Norge har hatt relativt svak vekst side på syttitallet. Det skisseres derfor et hovedmål om å sammen «utvikle en attraktiv kommune som et sterkt tyngdepunkt i sørvest-trøndelag.» Med til sammen ca innbyggere vil den nye kommunen være størst i Trøndelag utenom Trondheim, og for å skape vekst kreves en sterk satsing på nærings- og stedsutvikling i alle deler av den nye kommunen. Side 2 av 22

5 Sak 2/16 Tjenester og organisasjon Gevinsten på dette området ligger først og fremst i at en sammen vil ha et sterkere fagmiljø og dermed bedre tjenestekvalitet. Særlig er det fokus på den store utfordringen som ligger i at vi vil få langt flere eldre i forhold til innbyggere i yrkesaktiv alder, og denne utfordringen mener faglederne at en vil møte bedre sammen. På mange områder vil en kunne ta ut en effektiviseringsgevinst., og dette gjelde særlig på overordnet ledelse og stab men også på det tekniske området når det gjelder bl.a. utstyr og vaktordninger. Det er imidlertid stor enighet om at for de store tjenesteområdene som barnehage, skole og helse og omsorgstjenester må tilbudet fortsatt være der folk bor. Videre må det bygges servicekontor som sikrer informasjon, service og tilgang til saksbehandlere i alle deler av kommunen. Økonomi Det er usikkerhet når det gjelder kommuneøkonomien framover, både pga av at det varsles endringer i inntektssystemet og pga en generell usikkerhet når det gjelder norsk økonomi. Kommuner som velger å slå seg sammen vil imidlertid få beholde rammetilskuddet som om de besto som egne kommuner. For våre kommuner betyr det en potensiell gevinst på mer enn 70 mill sammenlignet med en kommune med innbyggere. For å realisere denne gevinsten må den nye kommunen drives rasjonelt, og administrasjon og stabstjenester må tilpasses til et riktig nivå. Det oppfattes at det er stor enighet om dette og at ressursene må prioriteres opp mot tjenester og investeringer. Det vurderes likevel som mulig å gi en jobbgaranti, d.v.s. ingen skal sies opp som konsekvens av sammenslåingen, fordi det vil være en naturlig avgang i årene fram mot en sammenslåing samtidig med en forventet turnover. I tillegg gis det engangstilskudd ved en sammenslåing som for 6 kommuner vil være over 70 mill. Dette vil bl.a. kunne finansiere en framtidsretta IKT-plattform, noe som vil ha stor betydning både for administrasjon, tjenester og innbyggerdialog. Så langt synes det også å være enighet om at verdier og eierandeler skal gå inn i den nye kommunen uten betingelser. Det vil si at den nye kommunen vil ha betydelig eierandeler, bl.a. i energisektoren med til sammen stor eierandel i Trønderenergi og Orkdals eget energiselskap. Demokrati En sammenslåing vil måtte føre til at det blir færre kommunestyremedlemmer i forhold til innbyggertallet i den nye kommunen, og mange er bekymret for at det vil svekke nærhet og lokaldemokratiet. Utredningen og skissen til mål og intensjoner peker imidlertid på muligheter for å bøte på dette, bl.a. gjennom nærdemokratiordninger som er prøvd ut i andre kommuner. Å skape engasjement for fellesskapet blir viktig framover med store samfunnsoppgaver som skal løses, og det blir derfor viktig å arbeide videre med hvordan dette kan løses på best mulig måte. Utredningen «Agdenes som egen kommune» (jfr vedlegg 3) Etter oppdrag fra Agdenes kommune, har Telemarksforsking utredet hvorvidt Agdenes, i lys av overordnede mål og forutsetninger for kommunereformen, fortsatt kan bestå som egen kommune. Utredningen tar for seg områdene samfunnsutvikling, økonomi, tjenester og lokaldemokrati, samt at den gir en samlet vurdering. Telemarksforsking har brukt et eget kriterie- og vurderingssystem i vurdering av 0-alternativet. Metode og gjennomføring er basert på følgende: Vurdere sentrale utviklingstrekk (samfunnsutvikling inkl. næringsutvikling, økonomi, tjenesteproduksjon, befolkningsutvikling) positive og negative sider. Sammenligne med andre kommuner. Grunnlagsdata fra SSB, nykommune.no og Telemarksforskings egne datasett. Side 3 av 22

6 Sak 2/16 Poengsystem for vurdering (kan oppnå 100 poeng). Smileys synliggjør «resultatet» (0-33 poeng gir rød smiley, gir gul og over 67 gir grønn). Intervju med ordfører, rådmann og administrative ledere. Spørreundersøkelse; det «gamle» og «nye» kommunestyret, administrative ledere og tillitsvalgte. Spørreundersøkelsen ble sendt til 53 respondenter. Svarprosent: 65. Resultatene er oppsummert ved hjelp av gjennomsnitt. Ulike påstander vurdert i en skala fra 1-6. Gjennomsnitt under 3,5 gir ikke støtte til påstanden. Over 3,5 gir støtte. For områdene samfunnsutvikling og tjenesteyting oppnås 45 av 100 poeng. For økonomi 70 av 100 og for lokaldemokrati 60 av 100. Samlet har Agdenes kommune en totalscore på 220 av 400 mulige poeng (55% måloppnåelse). Utredningen oppsummeres slik i forhold til regjeringens fire hovedmål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne - Agdenes leverer gode tjenester (respondentene fornøyd) - Høy utdannelse innen barnehage og skole - Små (mangler) fagmiljø, sårbar - Ved fortsatt egen kommune - interkommunale samarbeid vil øke - økende kvalitetskrav til tjenestene vanskelig å innfri - ikke rustet for nye oppgaver 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling - Befolkningsgrunnlaget er lite - Utvikling med reduksjon av arbeidsplasser i det private næringsliv - For lite utviklingskraft 3. Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner - Agdenes har et solid økonomisk ståsted - Innsparingspotensial på tjenester og administrasjon - Negativ befolkningsutvikling innebærer reduserte inntekter - Rammebetingelsene er avgjørende 4. Styrket lokaldemokrati - Debatten rund lokaldemokrati preget av mulighet for innflytelse - Flere folkevalgte pr innbygger anses som positivt - Positiv til eget lokaldemokrati (respondentene) - Små muligheter for flere oppgaver på egenhånd Telemarksforsking konkluderer slik: Agdenes som egen kommune regjeringens mål for kommunereformen vil ikke være oppnådd. Vurdering: Utredningene gir et godt grunnlag for å vurdere veien videre. Regjeringen har sendt forslag til nytt inntektssystem ut på høring. De økonomiske rammebetingelsene blir ikke avklart før regjeringen i midten av mai legger fram økonomiproposisjonen for neste år. Det vi med sikkerhet vet så langt, er at småkommunene blir tapere det er bare spørsmål om hvor mye. Kommuner som slår seg sammen vil beholde dagens rammeoverføringer i 15 år med nedtrapping over de neste 5 år. De seks kommunene som er med i fellesutredningen vil ved en sammenslåing få ca 71 mill i årlig merinntekt. I tillegg kommer et engangstilskudd på 70 mill kr. Side 4 av 22

7 Sak 2/16 Ved fortsatt å bestå som egen kommune - kan vi forutsette at Orkdal kommune (og andre i en evt. ny kommune) vil fortsette interkommunalt tjenestesamarbeid med Agdenes kommune, og utvikle nye områder for dette dersom kommunen har behov for det? Det innstilles på at kommunestyret vedtar å gå videre med forhandlinger om en intensjonsavtale som et grunnlag for en evt. sammenslåing i tråd med Orkdalsalternativet. Med en ferdigforhandlet intensjonsavtale vil det foreligge et enda bedre grunnlag for å kunne vurdere hva man velger og evt. velger bort. Et annet mulig vedtaksalternativ i denne sak er at Agdenes kommunestyre velger å bestå som egen kommune, og dermed setter sluttstrek for videre arbeid med kommunereformen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har skissert dette tidsløpet fram mot beslutning i juni: Side 5 av 22

8 Sak 3/16 FLYTEBRYGGE VED GNR 27/6 Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 27/6 Arkivsaksnr.: 15/518 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/16 Formannskapet Innstilling: Klage fra eiere av gnr.27 bnr.6 tas ikke til følge, da kommunen ikke kan se at det foreligge nye momenter som ikke er vurdert tidligere i saken. I henhold til forvaltningslovens 33 oversendes klagen til fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig avgjørelse. Vedlegg: 1. Klage, brev mottatt Kopi av sak FMS 49/15 datert , saksframstilling og vedtak 3. Kart og ortofoto fra gnr.27 bnr.6, inkl. eksisterende flytebrygge 4. Utsnitt fra «Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen»: Pkt. 7 Områder med mindre press på arealene. Saksopplysninger: Kommunen mottok den klage på formannskapets vedtak i sak 49/15 den der det ble gitt avslag på dispensasjonssøknad for etablering av flytebrygge med landgang på gnr. 27 bnr. 6 i Verrafjorden (vedlegg 1). For informasjon om saken, vises til møtebok i sak FMS 49/15 datert (vedlegg 2). Klagere er eierne av gnr.27/6 og som søkte om dispensasjon for etablering av flytebrygge med landgang på sin fritidseiendom i Verrafjorden. Klager er part i saken, og klagen vurderes til å være mottatt innen klagefristen. Klagens innhold Det klages over at det ikke blir gitt tillatelse til flytebrygge med landgang som omsøkt. Det pekes på at det ikke er mulig å ferdes langs sjøen på stedet brygga ønskes etablert, fordi det er bergevegg på begge sider, og det derfor ikke er mulig å gå i strandsona. Det vises til at det er stranden innerst i Verrafjorden som benyttes som rekreasjonsområde. Klager peker på at Agdenes er definert som en kommune med mindre arealpress, og som derfor har stor handlefrihet på dette området. Forstår det slik at brygga ligger lovlig så lenge den ikke har landfeste. Påpeker at tiltaket er minimalt i forhold til naustet som det tidligere ble gitt tillatelse til. Vurdering: Side 1 av 22

9 Sak 3/16 Administrasjonen kan si seg enig i at en flytebrygge med landgang på eiendommen gnr.27/6 ikke vil være til hinder for allmennhetens frie ferdsel, både pga.terreng og type tiltak. Det er imidlertid en prinsippsak; dersom man gir dispensasjon for privat flytebrygge til enkelteiendommer-/personer, vil kommunen raskt få mange enkeltsøknader, og en uønsket utvikling. Administrasjonen anbefaler at det utarbeides en overordnet strategi for etablering av flytebrygger, som i hovedtrekk går ut på at det må etableres anlegg som kan benyttes av flere eiendommer (fellesanlegg), samt retningslinjer for når dette kan fravikes. Før slik strategi er vedtatt, bør det ikke gis dispensasjon for etablering av enkeltbrygger. Agdenes kommune er i de «Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen» klassifisert som et område med mindre press på arealene. Dette betyr at kommunen har noe handlefrihet i forhold til å kunne tillate tiltak i 100-meters beltet mot sjø. Det er en forutsetning at tiltakene skal være avklart gjennom en overordnet og helhetlig plan. Eiendommen gnr.27/6 i Verrafjorden som inngår i en eldre strandplan som ikke tillater bygging i strandsona. Kopi av de statlige planretningslinjene som gjelder for Agdenes følger vedlag (vedlegg 4). Argumentet om at brygge er et mindre omfattende tiltak enn naust, ble vurdert ved behandling av saken, og det vises til dette. ( vedlegg2). Formannskapet har tidligere, sak 46/10 den , utarbeidet bestemmelser om flytende badebrygger (følger gjengitt under): Flytende badebrygger tillates på følgende vilkår: Før flytende badebrygge kan legges ut, skal det sendes melding til kommunen, og lokalisering og utforming skal framgå av kart og tegning. Badebrygge skal lokaliseres i forbindelse med fellesområder eller slik at de er tilgjengelig for allmennheten. Flytende badebrygger skal ha en maks størrelse på 2 x 2 meter. Badebrygger skal forankres slik at tau /vaiere enkelt kan fjernes utenom sesongen. - Badebrygger tillates lagt ut f.o.m. 20. juni t.o.m. 20 august. - Landgang til badebrygge tillates ikke. Anbefaling Kommunen har en streng praksis i forhold til å gi dispensasjon for tiltak i 100-metersbeltet mot sjø, og vedtaket om å ikke gi dispensasjon er i samsvar med det som er gitt i lignende saker tidligere. På bakgrunn av det som er sagt over, vil administrasjonen anbefale at klagen ikke tas til følge. Det har ikke framkommet nye momenter i saken som ikke er kjent fra tidligere eller som tilsier at vedtaket bør endres. Side 2 av 22

10 Sak 4/16 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAND FOR VALSET MARINA GNR.7 BNR GANGS BEHANDLING Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS reg.plan Arkivsaksnr.: 14/295 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/16 Formannskapet Innstilling: Forslag til reguleringsplan for Valset Marina, gnr.7 bnr.2 datert legges ut til offentlig ettersyn, jf. plan- og bygningslovens Vedlegg: 1. Planbeskrivelse Valset Marina gnr.7/2, datert Reguleringsplankart Valset Marina gnr.7/2 datert Reguleringsbestemmelser Valset Marina, gnr.7/2datert Vedlegg Rapport fra marinarkeologisk befaring av planområdet Valset Marina. 6. Oversiktskart, lokallisering av planområdet i kommuneplanens arealdel (2002). 7. Gjeldende reguleringsplan for Valset gnr.7/2 vedtatt Saksopplysninger: Kommunen mottok den forslag til reguleringsplan for Valset Marina, gnr.7 bnr.2. Planforslaget består av følgende: Reguleringsplankart i målestokk 1:4500, datert Planbeskrivelse datert Reguleringsbestemmelser datert Vedlegg 01-ROS-analyse Vedlegg 02-Temakart registrering av tangvoller Vedlegg 03-Innspill fra sektormyndigheter Vedlegg 04-Data fra Geosubsea-sismiske målinger Vedlegg 05 Utredninger i forhold tl Naturmangfoldloven, Rose Haugen Planen er utarbeidet av Kystplan AS på oppdrag fra tiltakshaver Ove KristianValset. Bakgrunn Det har gått lang tid siden tiltakshaver første gang varslet oppstart av reguleringsplan for småbåthavn på Valset i Planarbeidet stanset da opp etter offentlig ettersyn, bl.a. pga. krav fra fylkesmannen om at kommunen måtte utarbeide en helhetlig plan for småbåthavner før det ville ta stilling til planforslaget. I mellomtiden har kommunen deltatt i arbeidet med en interkommunal kystsoneplan for 11 kommuner (Osen, Roan, Åfjord, Rissa, Bjugn, Ørland, Frøya, Hitra, Agdenes, Snillfjord, Hemne). Strategigruppa for Kysten er klar vedtok i møte den 16. mars 2015 planen. Det betyr Side 1 av 22

11 Sak 4/16 at strategier og retningslijer i planen skal innarbeides i kommuneplanens arealdel ved revidering, og de vil bli lagt til grunn ved behandling av planer som omfatter tiltak i kystsona. Forslaget til småbåthavn er tatt med som en ønsket lokalitet i Agdenes i den interkommunale kystsoneplanen. Formannskapet anbefalte i vedtak, sak 22/12 den å sette i gang reguleringsplanarbeidet for småbåthavn på Valset, øst for Høgholmen. Planprogram for Valset marina gnr.7 bnr.2 ble fastsatt av formannskapet i sak 61/14 den Etter at planprogrammet var fastsatt ble det foretatt bytte av plankonsulent. Oppstartsmøte med kommunen og konsulentfirmaet Kystplan AS ble avholdt Forhåndsvarsel om oppstart av reguleringsplanarbeidet ble gjort mai-15. Innspill fra sektormyndighetene framgår av vedlegg 02. Planforslaget Planforslaget omfatter: - Ny adkomstveg, V1, fra fv. 710 og ca 870 meter i grensa mellom dyrkamarkstrandsone, i østlig retning, fram til regulert marina. I tillegg kommer en stikkveg, V2, på ca 80 meter opp fra ny veg og opp til eksisterende adkomstveg for hyttefelt og gårdsbruk. - 1 småbåthavn bestående av to moloer, M1 og M2 som skal etableres med utfylling. Bassenget innenfor moloene er på ca 1200 m2. - Areal på ca. 2,4 daa for plassering av et servicebygg, S1. Det er vist byggeområde på land og i sjø. - Parkeringsareal P, ca 1,2 daa på land, mellom adkomstveg og byggeområde for naust/sjøbod. - 2 naustområder, N, på henholdsvis 1,3 daa (lengst vest) og 1,9 daa (lengst øst). Begge områder ligger både på land og i sjø. - Arealer kalt SBL1, ca 0,6 daa, til båtopptrekk - Areal kalt SBL2, ca 2,5 daa til oppbevaring av utstyr og lagring av båter. En liten del av arealet lengst øst, omfatter sjøareal (utfylling). - Arealer på sørsida av småbåtanlegg og ny adkomstveg er regulert til landbruksformål. - Arealer på nordsida av adkomstveg V1, mot sjøen, og fram til småbåthavna er regulert til friluftsformål, ca. 7,8 daa. Det vises til reguleringsplankart, planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser. Planstatus og eierforhold Den første del av adkomstveg V1 er vist over eiendommen gnr.7 bnr.1, ca 250 meter og har en annen eier en gnr.7/2. Dette arealet inngår ikke i noen reguleringsplan, og er i kommuneplanens arealdel vist som LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområde) med forbud mot bygging- og deling. Resten av planforslaget ligger innenfor reguleringsplan for «Valset endring, eiendommen gnr.7 bnr.2 med flere», vedtatt (Plan-ID ). Alt areal tilhører eiendommen gnr. 7 bnr.2. Generelt til planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser skrivefeil / feil info. Planbeskrivelsen s. 5: Det foreligger kun arealplan og regulerigsplan ingen kommunedelplan for området, se over under «plansatus». Teksten rettes opp. Side 2 av 22

12 Sak 4/16 Planbeskrivelsen s. 12: Adresseliste over naboer og sektormyndigheter er gitt fra Agdenes kommune og ikke Ørland kommune som det står i teksten. Vurdering: Planbeskrivelse - De ulike arealenes størrelse (daa/m2) bør beskrives. - Opprettholdelse av dagens avkjørsel som adkomst til ny småbåthavn vil ikke bli godkjent av kommunen. - Eksisternde regulerte landbruksveg i gjeldende reguleringsplan for eiendommen gnr.7/2, kalt V7 må utgå dersom ny plan og adkomstveg vedtas. Utsnitt fra gjeldende reguleringsplan for Valset gnr.7/2, vedtatt Veg 7 må utgå om nytt planforslag vedtas. - I interkommunal kystsoneplan er det pekt på at det ved nyanlegg av moloer i stein og betong, bør utredes hvordan dette påvirker strømningsmønster, vannutskifting, sandforflytning og mudderdannelse i området. Det savnes en vurdering av dette i planforslaget. Planbestemmelser: Ønsker at det tas inn i bestemmelsene enten begrensing av bygningers høyde gitt ved kotehøyde (m.o.h.) eller krav om at det skal framgå av byggesaken, gjelder både for servicebygg og naust. Størrelse på naust-/ sjøboder bør fastsettes i reguleringsbestemmelsene. Det foreslås at det utarbeidet en eller to «prototyper» naust- og/el sjøboder som tillates oppført. Alternativt må det stilles krav om en situasjonsplan for hele naustområdet der størrelser og utforing av bygninger framgår, før bygging kan ta til. -- Administrasjonen tilrår at planforslaget datert , legges ut til offentlig ettersyn. Side 3 av 22

13 Sak 5/16 KLAGE PÅ KOMMUNESTYRETS VEDTAK OM OMREGULERING AV SLETVIK FORSAMLINGSHUS - GNR 18/10 Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 18/10 Arkivsaksnr.: 14/681 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/16 Formannskapet Innstilling: Forholdene det klages over i klage framsatt av Sylvi Ysland datert gjelder forhold som ligger utenfor kommunestyres vedtak om reguleringsendring i sak 61/15 den Kommunen kan ikke se at klager formelt er part i saken, selv om hun er tidligere medlem i U.L. Nordlyset og er en samfunnsengasjert person. På bakgrunn av de forhold som er nevnt over, avvises klagen, jf. forvaltningslovens 34. Vedlegg: 1. Klage på vedtak i sak KST 61/15 den Kommunestyrets vedtak i sak 61/15, Brev fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag Saksopplysninger: Kommunen har mottatt klage på kommunestyret vedtak i sak 61/15 den angående omregulering av gnr. 18 bnr.10, Sletvik forsamlingshus, fra allmennyttig formål forsamlingshus til byggeområde fritidsbebyggelse. Klagen er datert og undertegnet av Sylvia Ysland, tidligere medlem i Ungdomslaget Nordlyset. Klagefrist var satt til , og klagen er mottatt innen klagefristen. Under følger et sammendrag av klagen. Kopi av klagen følger saken som trykt vedlegg. Sylvia Bjørgan Ysland, e-post sendt : Påklager vedtaket. Det vises bl.a. til tidligere e- post av som omhandler klage på formannskapets vedtak av om bruksendring av gnr.18/10 fra allmennyttig formål til fritidsbebyggelse. Det klages over at nåværende eier ikke har foretatt opprydding av søppel og risikoavfall eller gjort vedlikehold på eiendommen, til tross for to telefoner fra klager. Klager er svært uenig i at K. Sæther skal få omregulere eiendommen som omsøkt. Dersom omregulering vedtas, kan eiendommen selges og nettoprovenyet vil tilfelle K. Sæther. Det oppleves urettferdig at en privatperson beriker seg av fellesskapets verdier, opparbeidet i frivillighet av ungdomslagets medlemmer gjennom 105 år. Nettoprovenyet av et salg bør i følge klager, gå til Redningsselskapet, Norsk Luftambulanse eller lignende organisasjoner i samsvar med årsmøtevedtak av Vurdering Side 1 av 22

14 Sak 5/16 Bakgrunn Søknad om reguleringsendring av Sletvik Grendehus gnr.18 bnr.10 lå ute til offentlig ettersyn i perioden Kommunen mottok e-post fra klager datert med merknad til søknaden, og klager oversendte også referat fra U.L.Nordlyset sitt årsmøte til kommunen. Merknad i e-post av var lagt ved saken da den ble behandlet i formannskapets møte den , og årsmøtereferat ble lagt ved saken da den var oppe til behandling i kommunestyret den De forhold det klages over, var derfor kjent for kommunestyret da vedtaket ble fattet. Vurdering av klagens innhold og om klager er part i saken Kommunen oppfatter at klagers engasjement er retter mot det urimelige i at gevinsten av et eventuelt salg av eiendommen gnr. 18/10 kan tilfalle en privatperson og ikke en ideell organisasjon. Etter det kommunen kan se, har ikke kommunen anledning til å gripe inn i dette. Kommunestyrets vedtak i sak 61/15 gjelder omregulering etter plan- og bygningsloven. Kommunestyrets vedtak gjør at eiendommen kan selges som hytte, noe som gjør det enklere å selge eiendommen enn om den er regulert til allmennyttig formål-forsamlingshus. Likevel mener administrasjonen at det må være det tidligere styret i U.L. Nordlyset som ev må følge opp sitt eget vedtak i forbindelse med avhending av eiendommen. Kommunestyret har vurdert konsekvensen av reguleringsendringen i forhold til de hensyn plan- og bygningsloven skal ivareta, og har ikke fattet vedtak som avgjøre hvem som bør få pengene av et eventuelt salg. Som tidligere nevnt er ikke eiendommen konsesjonspliktig, og den kan fritt omsettes. Kommunen kan ikke se at klager formelt er part i saken. Klager er tidligere medlem i U.L. Nordlyset og en samfunnsengasjert person, men satt ikke i ungdomslagets styre da vedtak om å avhende eiendommen ble fattet. Ingen fra det tidligere styret i ungdomslaget som nå er nedlagt, har sendt inn merknader eller klager. Selv om klager skulle bli regnet som part i saken, kan vi ikke se at forholdet det klages over, det at gevinsten av et ev. eiendomssalg tilfaller en privatperson og ikke en ideell organisasjon, omfattes av kommunestyrets vedtak som gjelder reguleringsendring i medhold av i plan og bygningsloven. På bakgrunn av at klager ikke er part i saken, og at vedtaket heller ikke er bestemmende for hvem som får penger fra et eventuelt skal, anbefaler administrasjonen at klagen ikke tas til følge. Det vises også til brev fra fylkesmannen datert , der fylkesmannen stadfester kommunens vedtak om å avvise klage fra Sylvia Ysland på grunnlag av at hun ikke er part i saken. Side 2 av 22

15 Sak 6/16 SØKNAD OM REGULERINGSENDRING FOR TILLEGGSAREAL OG DISPENSASJON FRA BYA FOR UTHUS PÅ GNR 7/23 Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 7/2 Arkivsaksnr.: 15/638 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/16 Formannskapet Innstilling: Omsøkte tilleggsareal fra gnr. 7 bnr.2 til fritidseiendom gnr.7/23 er i strid med gjeldende reguleringsplan og avslås. Dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes 3.2 om tillatelse til oppføring av uthus / anneks med bebygd areal (BYA) på 30 m2 avslås, da vi ikke kan se at det foreligger særlig grunn for å gi dispensasjon. Både søknad om tilleggsareal og dispensasjon fra bebygd areal avslås, da kommunen mener at det vil være med på å skape presedens og undergrave vedtatt reguleringsplan. Vedlegg: 1. Oversiktskart, lokalisering av gnr.7/23 på Valset 2. Kopi av søknad om kartforretning, Kopi av søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene, Utsnitt av reguleringsplankart for Valset gnr.7 bnr.2, vedtatt Reguleringsbestemmelser for Valset gnr.7 bnr.2 vedtatt Høringsuttalelser Saksopplysninger: Kommunen mottok den søknad om fradeling av tilleggsareal fra gnr.7/2 (Ove Valset) til gnr. 7/23 (Laila Skånøy). Tilleggsarealet ønskes for at eksisterende veranda på gnr.7/23 skal bli liggende på egen tomt, og ikke i/delvis over tomtegrensa, samt for å kunne plassere ønsket uthus på østsida av hytta. I brev mottatt har eier av gnr.7 bnr.23 søkt om dispensasjon fra gjeldende reguleringsbestemmelser for oppføring av uthus på 30 m2 da det er behov for stor snekkerbod i tillegg til vedbod og lagerplass. Gjeldende bestemmelser for området tillater uthus/anneks på maks 20 m2. Uthuset søkes oppført på østsida av eksisterende hytte. Kopi av søknad om kartforretning og dispensasjon følger vedlagt. Søknad om tilleggsareal vil vi behandle som søknad om reguleringsendring, mens søknaden om oppføring av uthus større enn tillatt i gjeldende plan, behandles som dispensasjonssøknad. Planstatus Side 3 av 22

16 Sak 6/16 Gnr. 7 bnr.23 ligger innenfor reguleringsplan for Valset gnr. 7 bnr.2, vedtatt Tomta er regulert til byggeområde- fritidsbebyggelse. Ønsket tilleggsareal er regulert til landbruksområde. Utsnitt av reguleringsplan for Valset, gnr. 7/2. Tomt markert med rød ring er gnr.7 bnr.23 som ønsker et tilleggsareal mot nord og øst, samt dispensasjon fra BYA for oppføring av uthus på 30 m2. Følgende reguleringsbestemmelser gjelder for uthus og anneks innenfor byggeområde fritidsbebyggelse: 3.2 Bygningsmyndigheten skal gjennom behandling og godkjenning av byggesøknad sørge for at hyttenes form og fargevalg underordner seg de naturlige omgivelsene i området. Bebyggelsen må ikke få farger som stikker seg markert ut, fortrinnsvis velges mørk brun, grått eller ubehandlet, dvs. jordfarger. Det skal tas særlig hensyn til dette for tomter med stort innsyn. Taktekking skal utføres med materialer som har matt eller mørk virkning. Uthus, anneks og lignende skal sammenbygges med hytta der dette er teknisk mulig og der frittstående løsning ikke gir et landskapsmessig bedre resultat. Maks tillatt BYA for uthus/anneks = 20 m2. Tillatt totalt bebygd areal for hver tomt er maks 120 m2. Forklaring til BYA: I bebygd areal, BYA, medregnes det areal som bygningene opptar av terrenget, åpent overbygget areal, utkragede bygningsdeler med fri høyde over terreng mindre enn 5 meter, samt konstruksjoner og bygningsdeler som stikker mer enn 0,5 meter over terrengets gjennomsnittsnivå rundt konstruksjonen/bygningsdelen, eksempel terrasse. Kommunen har bestemt at parkeringsareal på egen tomt ikke medregnes i BYA i dette planområdet. Høringsfrist for omsøkte endringer Søknaden om tilleggsareal og dispensasjons fra reguleringsbestemmelsene for utvidelse av tillatt bebygd areal for uthus, ble oversendt sektormyndigheter og naboeiendommer i brev datert med høringsfrist Under gis en kort oppsummering av innkomne uttalelser. (Høringsuttalelsene følger saken som trykte vedlegg). Side 4 av 22

17 Sak 6/16 Toril Elstad og Einar Myrenget, e-post : (Eiere av gnr.7/22) Har som eier av naboeiendom ingen innvendinger til omsøkte dispensasjonssøknad. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, : Støtter administrasjonens vurdering av omsøkte dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene. Frarådes at det innvilges dispensasjon som omsøkt. Søknaden om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene er forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som også støtter administrasjonens vurdering av omsøkte tiltak, og fraråder omsøkte dispensasjon. Fylkesmannen minner om at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, : Ang. reguleringsendringen har ikke landbruk- og bygdeutvikling noen landbruksfaglige merknader. Miljøvernavdelingen mener det er positivt at kommunen vil stanse praksisen med å justere regulerte tomter i ettertid, og støtter kommunens vurdering. Vurdering: Vurderinger ang. søknad om tilleggsareal Byggetillatelse for hytta på gnr.7 bnr.23 ble gitt den , og ferdigattest ble gitt den Det framgår av ferdigattesten at hytta er bygd som omsøkt, og det er ikke levert endringsmelding i forhold til plassering. Dermed er det ikke overenstemmelse mellom innlevert byggesøknad og faktisk plassering når veranda ligger i/delvis over grensa til gnr.7/23. Å foreta reguleringsendring for å få samsvar mellom tomt og hytte er ikke ønskelig, da det er med på å undergrave både byggesøknad og reguleringsplan. I dette tilfelle var tomta målt opp og grensemerker nedsatt før bygging, slik at det var fult mulig å plassere hytta som omsøkt. Dette ble gjort før nåværende eiere kjøpte hytta, og de er ikke å klandre i saken, dette til orientering. Kommunen ønsker derfor ikke å foreta noen reguleringsendring for å utvide tomta til gnr.7/23. Tomt 7/23 ligger lengst nordøst i hyttefeltet, og det er ingen tomter verken foran hytta (mot nord) eller på østsida av hytta. En utvidelse av tomta som omsøkt vil ikke være til sjenanse eller ulempe for andre tomter. Det er imidlertid en prinsippsak at det ikke ønskes reguleringsendring, da vi ser at det er svært mange slike tilfeller i kommunen. Kommunen ønsker å stanse praksisen med å justere regulerte tomter i ettertid fordi man ikke har klart å plassere hytta riktig. Ut fra nye flyfoto (2014) ser det ut til at hele hytta, inkludert veranda ligger innenfor tomta til gnr.7/23. Kommunen oppfordrer i stede for å søke om tilleggsareal, at man forespør eier av tilgrensende areal om å gi en erklæring på at hytte med veranda tillates å ligge 0 meter fra grensa mot nord. Dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for oppføring av uthus Søknad om oppføring av uthus på 30 m2 er begrunnet med behov for stor snekkerbod samt lagerplass for div. utstyr. Videre begrunnes det med at hytta har et bebygd areal på 90 m2, og at det dermed er 30 m2 «til gode» i forhold til maks tillatt bebygd tomteareal som er 120 m2. Det framgår av søknaden at uthuset ønskes plassert på østsida av hytta, og vil stå 2 meter fra østlig tomtegrense, dersom omsøkt tilleggsareal blir godkjent. Administrativt ønsker vi ikke å dispensere fra størrelsen på uthus, da dette vil skape presedens i feltet. Reguleringsbestemmelsene er satt for å skape en viss harmoni og forutsigbarhet i det Side 5 av 22

18 Sak 6/16 regulerte området, og vi ser ingen grunn til at dette skal fravikes i denne saken. Uthus på 20 m2 kan oppføres på østsida av eksisterende hytte med de grenser som foreligger, men vil kreve erklæring fra eiendommen gnr.7/2 om at det tillates bygging nærmere grensa enn 4 meter. Administrativt vil vi ikke anbefale at det gis dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene. Side 6 av 22