MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Agdenes kommune Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 10:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/16 16/189 Referatsaker SAKSLISTE 2/16 16/30 SØKNAD OM PERMISJON FRA POLITISK VERV 3/16 16/163 MIDT-NORGE 110-SENTRAL IKS - VALG TIL REPRESENTANSKAPET 4/16 16/107 REVISJON AV VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE OG SKOLEFRITIDSORDNINGEN I AGDENES 5/16 16/169 NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING 6/16 16/42 KOMMUNEREFORMEN - RETNINGSVALG 7/16 16/170 TRØNDELAGSUTREDNINGEN - INVITASJON TIL HØRING EVENTUELT Lensvik, John Ola Selbekk e.f.

2 Sak 1/16 Referatsaker Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/189 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/16 Kommunestyret Innstilling: Side 1 av 23

3 Sak 2/16 SØKNAD OM PERMISJON FRA POLITISK VERV Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 465 Arkivsaksnr.: 16/30 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/16 Kommunestyret Innstilling: Vedlegg: Søknad datert fra Emma M. Grønningen. Saksopplysninger: Emma M. Grønningen søker i brev av om permisjon fra sitt politiske verv i perioden 15. februar 1. juli Søknaden er begrunnet med studier i Tyskland. Grønningen er for inneværende valgperiode 1. varamedlem til kommunestyret for Høyre. Kommunelovens 15 omhandler uttreden av et folkevalgt organ (andre relevante bestemmelser - KL 14 og 16), og pkt 2 gjengis som følger: 15.2: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Vurdering: Her foreligger en helt opplagt lovlig fritaksgrunn. Uansett ligger i lovanvendelsen at det ellers er opp til det kompetente organs (d.v.s. kommunestyrets) diskresjonære skjønn å avgjøre om søknaden skal imøtekommes. Dersom kommunestyret innvilger omsøkte permisjon, innebærer Grønningens uttreden som 1. varamedlem til kommunestyret (i.h.t. KL 16.2) at 2. varamedlem Sivert Arne Selvli fra Høyres liste rykker opp som 1. varamedlem i permisjonsperioden, og de øvrige varamedlemmer rykker opp én plass. Side 1 av 23

4 Sak 3/16 MIDT-NORGE 110-SENTRAL IKS - VALG TIL REPRESENTANSKAPET Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: M74 Arkivsaksnr.: 16/163 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/16 Kommunestyret Innstilling: Vedlegg: Epost av fra daglig leder Arvid Vollum i Midt-Norge 110-sentral IKS. Saksopplysninger: Sør-Trøndelag 110-sentral ble fra omdannet til et interkommunalt selskap, Midt- Norge 110-sentral IKS, jfr. k-sak 60/15 den Agdenes kommune har 0,56% eierandeler i selskapet (eierandeler og ansvar er beregnet ut fra folketallet i deltakerkommunene). Selskapsavtalens kap. 5omhandler selskapets styrende organer, bla. representantskapets sammensetning: Representantskapet velges for 4 år og er selskapets øverste organ. Representantskapet består av én representant fra hver av deltakerne, i alt 26 representanter med personlige vararepresentanter. Vurdering: Kommunestyret må oppnevne én representant med vara til representantskapet for Midt-Norge 110-sentral IKS. Side 1 av 23

5 Sak 4/16 REVISJON AV VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE OG SKOLEFRITIDSORDNINGEN I AGDENES Saksbehandler: Eva Sæther Arkiv: A00 Arkivsaksnr.: 16/107 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/16 Kommunestyret Innstilling: Vedtektene for barnehagene og skolefritidsordningen vedtas. Vedlegg: Forslag til reviderte vedtekter for Barnehagene i Agdenes Forslag til reviderte vedtekter for Skolefritidsordningen i Agdenes Gjeldene vedtekter for Barnehagene i Agdenes, vedtatt i kommunestyret Gjeldene vedtekter for Skolefritidsordningen i Agdenes, vedtatt i kommunestyret Saksopplysninger: I Lov om barnehager (barnehageloven), 7 Barnehageeierens ansvar, reguleres vedtektenes innhold. I Agdenes er flere forhold tatt inn i vedtektene, enn de lovpålagte. I Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), 13-7 Skolefritidsordninga, pålegges kommunene å ha tilbud om skolefritidsordning. Det har vært behov for presiseringer og noen endringer i gjeldene vedtekter for barnehagene og skolefritidsordningen. Forslag til revisjon av vedtekter for barnehagene og skolefritidsordningen ble behandlet i Hovedutvalg for oppvekst og levekår : Vedtak: Forslag til reviderte vedtekter for Barnehagene og Skolefritidsordning i Agdenes vedtas med følgende endring: Søskenmoderasjon skal ikke endres som i rådmannens innstilling. Det skal undersøke om hva andre kommuner sier om erstatningsplikt (BRG). Hovedutvalget for oppvekst og levekårs vedtak er tatt til følge i den nye innstillingen. Vurdering: Forslag til nye vedtekter for barnehage og skolefritidsordning vedtas med foreslåtte endringer. Side 1 av 23

6 Sak 5/16 NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: 110 Arkivsaksnr.: 16/169 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/16 Kommunestyret Innstilling: Agdenes kommune vil tape mye på endringer av kostnadsnøklene på pleie- og omsorg, og vil be om at de store endringene på nøklene for PU over 16 og andel eldre over 90 vurderes på nytt. Forslaget slik det foreligger nå, vil på grunn av inntektsbortfall, medføre en betydelig reduksjon i kvalitet og kvantitet på innbyggernes tjenester. Reduserte inntekter i den størrelsesorden som en ser for seg her, gjør at kommunen i realiteten ikke har noe reelt valg mellom å bestå som egen kommune, eller slå seg sammen med andre. Vedlegg: 1. Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene 2. KS: Notat 14. januar 3. KS: Nytt inntektssystem virkningstabeller Sør-Trøndelag Saksopplysninger: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt forslag til nytt inntektssystem ut på høring. Høringsfristen er 1. mars. Departementet legger opp til å presentere det nye inntektssystemet i kommuneproposisjonen 2017 som offentliggjøres 11. mai ,5 % av kommunens driftsinntekter kommer fra skatteinntekter og rammetilskudd. Inntektene som blir bestemt i statsbudsjettet, fordeles til kommunene gjennom inntektssystemet. Formålet med inntektssystemet er å gi kommunene tilnærmet samme mulighet til å levere likeverdige tjenester. Ut fra forskjellige kriterier som geografi, befolkningssammensetning, er det utarbeidet kostnadsnøkler som legger grunnlaget for overføringene. Hovedelementet i rammetilskuddet er innbyggertilskuddet som fordeles ut fra antall innbyggere. Utgiftsutjevningen er primært beregnet ut fra kriterier som tar hensyn til alderssammensetning og bosettingsmønster. Kommunene har forskjellige utfordringer knyttet til utgifter til undervisning og eldreomsorg. Skatteinntekter utgjør også en stor del av kommunens frie inntekter. Kommunenes inntekter fra skatter varierer mye. Inntektssystemet utjevner delvis denne forskjellen gjennom inntektsutjevningen i rammetilskuddet, som omfordeler inntekter fra kommuner som ligger over landsgjennomsnittet til kommuner under snittet. Side 1 av 23

7 Sak 5/16 I tillegg er det tilskudd som er begrunnet ut fra regionalpolitiske begrunnelse. Dette er Nord- Norge- og Namdalstilskuddet, distriktstilskudd Sør-Norge, småkommunetilskuddet, storbytilskuddet, veksttilskuddet og skjønnstilskuddet. Agdenes mottar småkommunetilskudd. Kommunens inntekter er budsjettert slik i 2016: Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Saker med særskilt fordeling Inntektsgarantiordning Småkommunetilskudd Skjønnstilskudd Endringer i saldert budsjett Stortinget Sum rammetilskudd Budsjettert skatt Inntektsutjevning Sum skatt og rammetilskudd (frie inntekter) Agdenes mottar et betydelig beløp i utgiftsutjevning, noe som indikerer at kommunen er dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen. Om forslaget til nytt inntektssystem I departementets forslag til nytt inntektssystem er det særlig fire områder som berøres: Ny kostnadsnøkkel i utgiftsutjevningen Nytt strukturkriterium Endring av de regionalpolitiske tilskuddene Skatt og skatteutjevning Utgiftsutjevningen består av delkostnadsnøkler for områdene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialhjelp, barnevern, barnehager, administrasjon og landbruk. Innenfor hvert av områdene er det gjort et omfattende analysearbeid for å identifisere de kriterier som er kostnadsdrivere innenfor hver sektor. De ulike delkostnadsnøklene blir til slutt summert opp i en kostnadsnøkkel. Departementet legger opp til at delkostnadsnøklene skal revideres hvert 4. år basert på nye tall og analyser for områdene. Siste store revidering av kostnadsnøklene skjedde i 2011, ved at blant annet barnehager fikk en egen kostnadsnøkkel. I dag får alle kommunene et likt beløp, ca 13,2 mill. kr, i basistilskudd for å kompensere for smådriftsulemper. Målt i kroner per innbygger, er dette tilskuddet langt viktigere for små kommuner enn for store kommuner. Departementet foreslår en modell for å skille mellom ufrivillige og frivillige smådriftsulemper, gjennom bruk av et nytt strukturkriterium for fastsettelse av basistilskuddet. Kriteriet måler reiseavstand for den enkelte innbygger for å møte 5000 innbyggere. Gjennomsnittet for alle kommunens innbyggere blir kommunens verdi. Kommunens gjennomsnittlige reiseavstand for å møte innbyggere blir så sammenlignet med en satt grenseverdi, for å se om kommunen får beholde dagens basistilskudd, eller om dette skal avkortes forholdsmessig. Side 2 av 23

8 Sak 5/16 De regionalpolitiske tilskuddene i inntektssystemet; småkommunetilskuddet, Nord- Norgetilskuddet/Namdalstilskuddet og distriktstilskuddet Sør-Norge samles i to nye tilskudd; Nord-Norge-tilskudd og Sør-Norge-tilskudd. Innretningen på tilskuddene dreies fra å være et tilskudd per kommune, til å bli fordelt mer per innbygger i de aktuelle mottakerkommunene. I høringsnotatet gis det en beskrivelse av dagens system for skatt og skatteutjevning. Det er ikke foreslått noen endringer i dagens modell, men at skatteandel og graden av utjevning fastsettes hvert år i forbindelse med statsbudsjettet. Dette er i tråd med dagens praksis. I dag er skatteandelen satt til om lag 40 % av kommunenes inntekter. Inntektsutjevningen er en symmetrisk modell, hvor kommuner med en skatteandel lavere enn landsgjennomsnittet får kompensert 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Motsatt blir kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet trukket 60 prosent av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Videre får kommuner med en skatteinngang under 90 prosent av landsgjennomsnittet en tilleggskompensasjon på 35 prosent av differansen mellom 90 prosent av landsgjennomsnittet og egen skatteinntekt. Konsekvenser for Agdenes Endringene i kostnadsnøklene vil medføre redusert utgiftsutjevning med 2,3 mill kr./år. Omregnet til tap pr. innbygger er beløpet kr Ingen andre kommuner i fylket taper så mye pr. innbygger som Agdenes. Den kommunen som er nærmest, taper kr. 782 pr. innbygger. Størst tap får kommunen på grunn av redusert vekting av psykisk utviklingshemma og eldre over 90 år. Endringen medfører tap på 1,43 mill kr. Kommunen taper også på endringer i kostnadsnøklene til skole (0,5 mill), barnehage (0,6 mill) og administrasjon/miljø/landbruk (0,8 mill), mens sosialtjeneste og helse kommer ut i pluss. Kommunen får en verdi på 26,0 på strukturkriteriet og er dermed over grensen på 25,4 km. Dette utløser 14,22 mill kr. i basistilskudd og vil gi kommunen en merinntekt på 0,9 mill kr i forhold til dagens nivå. Dersom grensen blir satt lavere enn 25,4 km, vil antallet kommuner som får basistilskudd øke, og ettersom ramma er fast vil uttellingen for hver kommune bli mindre. Agdenes mottar i dag småkommunetilskudd. Tilskuddet vil opphøre slik vi kjenner det nå, men det fortsatt uklart hvordan en endring vil slå ut. Endelig avklaring kommer først i kommuneproposisjonen Signalene er at regionalpolitiske tilskudd i større grad skal fordeles etter antall innbyggere, og at tilskuddet for Agdenes sin del vil bli betydelig redusert som følge av dette. I høringsforslaget er følgende tatt inn: ********** 1. Nord-Norge- og Namdalstilskuddet videreføres, og slås sammen med småkommunetilskuddet for disse kommunene til et nytt Nord-Norgetilskudd. 2. Distriktstilskudd Sør-Norge og småkommunetilskuddet for kommunene i Sør-Norge slås sammen til et nytt Sør-Norgetilskudd. 3. Småkommunetilskuddet videreføres som et eget småkommunetillegg innenfor de to tilskuddene; Nord-Norgetilskuddet og Sør-Norge tilskuddet. Side 3 av 23

9 Sak 5/16 4. Satsene på småkommunetillegget differensieres i forhold til kommunenes verdi på distriktsindeksen, slik at tilskuddet graderes etter denne på samme måte som satsene innenfor dagens Distriktstilskudd Sør-Norge. 5. Det vil bli gjort justeringer i tilskuddene slik at mer enn i dag fordeles per innbygger. Forslag til satser for de nye tilskuddene vil bli lagt fram i kommuneproposisjonen for Samlet bevilgning for tilskuddene vil bli bestemt i forbindelse med de årlige budsjettprosessene Konsekvenser av forslagene Med departementets forslag til endringer i de regionalpolitiske tilskuddene vil kommuner i Nord-Norge og små kommuner i hele landet fortsatt ha et betydelig høyere inntektsnivå enn andre kommuner. Fordelingsprofilen i regionalpolitikken i inntektssystemet vil i hovedsak bli som i dag, selv om småkommunetillegget knyttes til distriktsindeksen. Retningen i politikken er en forsiktig dreining der mer knyttes til reelle distriktsutfordringer og mindre til størrelsen på kommunen. ******** Det er ikke foreslått noen endringer i verken skatteandel eller inntektsutjevningen, slik at disse elementene ikke får noen økonomiske konsekvenser i denne omgang. Generelt er det imidlertid slik at for en skattesvak kommune som Agdenes vil det være en fordel desto lavere skatteandelen blir satt, i og med at det vil medføre en økning i rammetilskuddet. Også en eventuelt økt prosentsats på inntektsutjevningen ville slått positivt ut. Vi har ikke fått presentert tall som viser virkningen av at deler av selskapsskatten skal tilbakeføres til kommunesektoren fra og med 2016 (med virkning først i 2017). Som en relativt næringsfattig kommune er det grunn til å tro at dette vil slå negativt ut. Vurdering: For Agdenes sin del vil de foreliggende forslag til endringer i inntektssystemet innebære en betydelig svekkelse av inntektene. Foreslåtte endringer medfører generelt en svekkelse av overføringer til små kommuner, og bærer preg av at målet om ny kommunestruktur også skal nås ved bruk av økonomiske virkemidler. Endringene i kostnadsnøklene slår spesielt hardt ut for tilskudd til pleie og omsorg. Årsaken er delvis den foreslåtte endringen av vekting på kostnadsnøkkelen for PU over 16 år, som reduseres fra 13,96 % til 9,73 %, eller en nedgang på 30 %. En rask gjennomgang av «grønt hefte», viser at det er i små kommuner en finner de største innslagene av denne gruppen tjenestemottakere, mens byer og vekstsentra har få i denne gruppen. Begrunnelsen for endringen er at det er denne gruppen som er størst ved tildeling av tilskudd til ressurskrevende brukere. For Agdenes sin del, er det ikke spesielt mange som er ressurskrevende i denne gruppen. Flere små kommuner er i samme situasjon som Agdenes. Distriktskommunene har også størst andel av innbyggere over 90 år. Kostnadsnøkkelen for denne gruppen reduseres fra 13,82 % til 10,6 % (23,3 %). Samlet sett vil rådmannen anta at kommunen vil tape rundt 4 mill kr. på gjennomføring av forslaget. Det forutsettes da at småkommunetilskuddet antas å bli halvert fra årets nivå. Side 4 av 23

10 Sak 5/16 Konklusjonen er at de foreslåtte endringene i stor grad vil redusere småkommuners mulighet til å produsere gode tjenester, mens reduksjonen i overføringene til småkommuner styrker de store byene og vekstsentra. For egen del synes rådmannen det hadde vært bedre om det var gitt et pålegg om sammenslåing, i stedet for å gjennomføre reformen gjennom «sulteforing» av småkommunene. Side 5 av 23

11 Sak 6/16 KOMMUNEREFORMEN - RETNINGSVALG Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 16/42 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å gå videre med forhandlinger om en intensjonsavtale som et grunnlag for en evt. sammenslåing i tråd med Orkdalsalternativet. Som forhandlingsutvalg velges: 1. Ordfører Oddvar Indergård 2. Varaordfører Hans Bernhard Meland 3. Opposisjonsleder Arild Røland Vara: Elisabet Selås Rådmannen er sekretær for forhandlingsutvalget. 2. En framforhandlet intensjonsavtale brukes som grunnlag for innbyggerinvolvering, sammen med fellesutredningen «Orkdalsalternativet» og utredningen «Agdenes som egen kommune». 3. Kommunestyret tar stilling til en eventuell sammenslåing i møte 29. juni Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 2/16 Behandling: Forslag i møtet: Formannskapet foreslo som forhandlingsutvalg: 1. Ordfører Oddvar Indergård 2. Varaordfører Hans Bernhard Meland 3. Opposisjonsleder Arild Røland Vara: Elisabet Selås Votering: Enstemmig som rådmannens innstilling m/forslag i møtet. Vedtak: Side 1 av 23

12 Sak 6/16 1. Kommunestyret vedtar å gå videre med forhandlinger om en intensjonsavtale som et grunnlag for en evt. sammenslåing i tråd med Orkdalsalternativet. Som forhandlingsutvalg velges: 1. Ordfører Oddvar Indergård 2. Varaordfører Hans Bernhard Meland 3. Opposisjonsleder Arild Røland Vara: Elisabet Selås Rådmannen er sekretær for forhandlingsutvalget. 2. En framforhandlet intensjonsavtale brukes som grunnlag for innbyggerinvolvering, sammen med fellesutredningen «Orkdalsalternativet» og utredningen «Agdenes som egen kommune». 3. Kommunestyret tar stilling til en eventuell sammenslåing i møte 29. juni Vedlegg: 1. Fellesutredning «Orkdalsalternativet». 2. Skisse til mål og visjoner intensjonsavtale. 3. Utredningen «Agdenes som egen kommune», Telemarksforskning. Saksopplysninger: Kommunestyret har behandlet kommunereformen i flere omganger, og sak 5/15 den om retningsvalg og videre prosess for Agdenes kommune gjorde kommunestyret slikt vedtak: I det videre arbeidet med kommunereformen utredes etablering av en ny kommune forutsatt: a) Orkanger/Orkdal som kommunesenter. b) Kommunene Orkdal, Skaun, Meldal, Snillfjord og Agdenes som utgangspunkt for videre samtaler/samarbeid (drøftingene fortsettes). c) Åpning for sonderinger med andre kommuner, f.eks Rindal kommune. d) Hvis kommunenivået ikke tilføres vesentlige nye oppgaver til en ny struktur og det videre arbeidet viser at ulempene med kommunereformen er større enn fordelene for innbyggerne i Agdenes og nabokommunene, forbeholder Agdenes kommune seg retten til å foreta en ny helhetlig vurdering i sakens anledning. Også om å bestå som egen kommune. e) Når eventuelle retningsvalg endelig skal vedtas, bør det vurderes om det skal avholdes rådgivende folkeavstemming. Kommunestyret fatter endelig vedtak om sammenslåing innen sommeren Det kan være aktuelt med bistand fra Fylkesmannen og KS, f.eks veiledning i det pågående utredningsarbeidet, orienteringer i kommunestyret mv. Side 2 av 23

13 Sak 6/16 Dette vedtaket ble stadfestet i sak 27/15 den status 1. halvår Fylkesmannen har nå bedt kommunene om en ny statusrapport, med forutsetning om vedtak i kommunestyrene innen utgangen av januar I løpet av 2015 er det jobbet fram to utredninger: Fellesutredning «Orkdalsalternativet» og et såkalt 0-alternativ «Agdenes som egen kommune». Sistnevnte er utført av Telemarksforsking på oppdrag for Agdenes kommune. Fellesutredningen (jfr vedlegg 1) I forbindelse med kommunereformen har kommunene Agdenes, Meldal, Orkdal, Skaun, Snillfjord og Rindal samarbeidet om å utrede mulighetene ved en evt. sammenslåing til en ny stor kommune. Utredningen fokuserer på de felles utfordringene kommunene står overfor de kommende årene og på hvordan en evt. kan møte utfordringene på en bedre måte sammen. Kommunenes øverste ledergrupper har deltatt i utredningsarbeidet, og det har vært drøftinger med ordførerne som styringsgruppe underveis. Utredningsarbeidet ble ferdigstilt i oktober/november, og i desember var ordførerne samlet for å starte prosessen med å utvikle en intensjonsavtale. Denne avtalen skal legges til grunn for en evt. kommunesammenslåing. Etter møtet ble det utarbeidet en skisse med mulige mål og intensjoner som er vedlagt saken. Dokumentet omhandler både samfunnsutvikling, tjenester, organisasjon, økonomi og demokrati. I et felles formannskapsmøte 6. januar ble det arbeidet videre med oppsummeringen fra ordførermøtet, og møtet konkluderte med at skissen i stor grad var et godt grunnlag for å gå videre med å utforme en intensjonsavtale. Det ble imidlertid understreket at en intensjonsavtale må være tydelig på at en ny kommune må arbeide for å skape en balansert utvikling i hele kommunen, d.v.s. både i regionsenteret Orkanger og i omlandet. Det var også en klar forventning om at en må ha minst like gode eller bedre tjenester enn i dag og at en må sikre god tilgjengelighet for alle innbyggerne i kommunen. Mange tok også til orde for å utvikle nærdemokratiordninger for å sikre engasjement og deltagelse. Samtlige kommuner vil gjennom tilsvarende sak som denne avklare om de ønsker å gå videre i en sluttfase med forhandlinger om en intensjonsavtale for kommunesammenslåing, og det er forventet en avklaring fra kommunene i første halvdel av februar (om hvem som blir med i forhandlingene om intensjonsavtale). Kommunene må vurdere dette alternativet opp mot andre alternativ for sammenslåing eller det såkalte 0-alternativet, d.v.s. at kommunen består med nåværende grenser. Kommunestyrene skal gjøre endelige vedtak før 1.juli, og i perioden fram til vedtak legges det opp til informasjon og innbyggerinvolvering på ulike måter. Intensjonsavtalen vil bli sentral, og det legges opp til at den blir gjenstand for en høringsprosess. Hovedpunktene i utredningen og i skisse til mål og intensjoner gjengis her i kortform: Samfunnsutvikling Utredningen peker på at disse kommunene i stor grad fungerer som en «hverdagsregion», d.v.s at innbyggerne bor, arbeider og benytter seg av tjenester og tilbud på tvers av kommunegrensene. Statistikk viser imidlertid at denne delen av Midt-Norge har hatt relativt svak vekst side på syttitallet. Det skisseres derfor et hovedmål om å sammen «utvikle en attraktiv kommune som et sterkt tyngdepunkt i sørvest-trøndelag.» Med til sammen ca innbyggere vil den nye kommunen være størst i Trøndelag utenom Trondheim, og for å skape vekst kreves en sterk satsing på nærings- og stedsutvikling i alle deler av den nye kommunen. Tjenester og organisasjon Gevinsten på dette området ligger først og fremst i at en sammen vil ha et sterkere fagmiljø og dermed bedre tjenestekvalitet. Særlig er det fokus på den store utfordringen som ligger i at vi Side 3 av 23

14 Sak 6/16 vil få langt flere eldre i forhold til innbyggere i yrkesaktiv alder, og denne utfordringen mener faglederne at en vil møte bedre sammen. På mange områder vil en kunne ta ut en effektiviseringsgevinst., og dette gjelde særlig på overordnet ledelse og stab men også på det tekniske området når det gjelder bl.a. utstyr og vaktordninger. Det er imidlertid stor enighet om at for de store tjenesteområdene som barnehage, skole og helse og omsorgstjenester må tilbudet fortsatt være der folk bor. Videre må det bygges servicekontor som sikrer informasjon, service og tilgang til saksbehandlere i alle deler av kommunen. Økonomi Det er usikkerhet når det gjelder kommuneøkonomien framover, både pga av at det varsles endringer i inntektssystemet og pga en generell usikkerhet når det gjelder norsk økonomi. Kommuner som velger å slå seg sammen vil imidlertid få beholde rammetilskuddet som om de besto som egne kommuner. For våre kommuner betyr det en potensiell gevinst på mer enn 70 mill sammenlignet med en kommune med innbyggere. For å realisere denne gevinsten må den nye kommunen drives rasjonelt, og administrasjon og stabstjenester må tilpasses til et riktig nivå. Det oppfattes at det er stor enighet om dette og at ressursene må prioriteres opp mot tjenester og investeringer. Det vurderes likevel som mulig å gi en jobbgaranti, d.v.s. ingen skal sies opp som konsekvens av sammenslåingen, fordi det vil være en naturlig avgang i årene fram mot en sammenslåing samtidig med en forventet turnover. I tillegg gis det engangstilskudd ved en sammenslåing som for 6 kommuner vil være over 70 mill. Dette vil bl.a. kunne finansiere en framtidsretta IKT-plattform, noe som vil ha stor betydning både for administrasjon, tjenester og innbyggerdialog. Så langt synes det også å være enighet om at verdier og eierandeler skal gå inn i den nye kommunen uten betingelser. Det vil si at den nye kommunen vil ha betydelig eierandeler, bl.a. i energisektoren med til sammen stor eierandel i Trønderenergi og Orkdals eget energiselskap. Demokrati En sammenslåing vil måtte føre til at det blir færre kommunestyremedlemmer i forhold til innbyggertallet i den nye kommunen, og mange er bekymret for at det vil svekke nærhet og lokaldemokratiet. Utredningen og skissen til mål og intensjoner peker imidlertid på muligheter for å bøte på dette, bl.a. gjennom nærdemokratiordninger som er prøvd ut i andre kommuner. Å skape engasjement for fellesskapet blir viktig framover med store samfunnsoppgaver som skal løses, og det blir derfor viktig å arbeide videre med hvordan dette kan løses på best mulig måte. Utredningen «Agdenes som egen kommune» (jfr vedlegg 3) Etter oppdrag fra Agdenes kommune, har Telemarksforsking utredet hvorvidt Agdenes, i lys av overordnede mål og forutsetninger for kommunereformen, fortsatt kan bestå som egen kommune. Utredningen tar for seg områdene samfunnsutvikling, økonomi, tjenester og lokaldemokrati, samt at den gir en samlet vurdering. Telemarksforsking har brukt et eget kriterie- og vurderingssystem i vurdering av 0-alternativet. Metode og gjennomføring er basert på følgende: Vurdere sentrale utviklingstrekk (samfunnsutvikling inkl. næringsutvikling, økonomi, tjenesteproduksjon, befolkningsutvikling) positive og negative sider. Sammenligne med andre kommuner. Grunnlagsdata fra SSB, nykommune.no og Telemarksforskings egne datasett. Poengsystem for vurdering (kan oppnå 100 poeng). Smileys synliggjør «resultatet» (0-33 poeng gir rød smiley, gir gul og over 67 gir grønn). Intervju med ordfører, rådmann og administrative ledere. Side 4 av 23

15 Sak 6/16 Spørreundersøkelse; det «gamle» og «nye» kommunestyret, administrative ledere og tillitsvalgte. Spørreundersøkelsen ble sendt til 53 respondenter. Svarprosent: 65. Resultatene er oppsummert ved hjelp av gjennomsnitt. Ulike påstander vurdert i en skala fra 1-6. Gjennomsnitt under 3,5 gir ikke støtte til påstanden. Over 3,5 gir støtte. For områdene samfunnsutvikling og tjenesteyting oppnås 45 av 100 poeng. For økonomi 70 av 100 og for lokaldemokrati 60 av 100. Samlet har Agdenes kommune en totalscore på 220 av 400 mulige poeng (55% måloppnåelse). Utredningen oppsummeres slik i forhold til regjeringens fire hovedmål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne - Agdenes leverer gode tjenester (respondentene fornøyd) - Høy utdannelse innen barnehage og skole - Små (mangler) fagmiljø, sårbar - Ved fortsatt egen kommune - interkommunale samarbeid vil øke - økende kvalitetskrav til tjenestene vanskelig å innfri - ikke rustet for nye oppgaver 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling - Befolkningsgrunnlaget er lite - Utvikling med reduksjon av arbeidsplasser i det private næringsliv - For lite utviklingskraft 3. Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner - Agdenes har et solid økonomisk ståsted - Innsparingspotensial på tjenester og administrasjon - Negativ befolkningsutvikling innebærer reduserte inntekter - Rammebetingelsene er avgjørende 4. Styrket lokaldemokrati - Debatten rund lokaldemokrati preget av mulighet for innflytelse - Flere folkevalgte pr innbygger anses som positivt - Positiv til eget lokaldemokrati (respondentene) - Små muligheter for flere oppgaver på egenhånd Telemarksforsking konkluderer slik: Agdenes som egen kommune regjeringens mål for kommunereformen vil ikke være oppnådd. Vurdering: Utredningene gir et godt grunnlag for å vurdere veien videre. Regjeringen har sendt forslag til nytt inntektssystem ut på høring. De økonomiske rammebetingelsene blir ikke avklart før regjeringen i midten av mai legger fram økonomiproposisjonen for neste år. Det vi med sikkerhet vet så langt, er at småkommunene blir tapere det er bare spørsmål om hvor mye. Kommuner som slår seg sammen vil beholde dagens rammeoverføringer i 15 år med nedtrapping over de neste 5 år. De seks kommunene som er med i fellesutredningen vil ved en sammenslåing få ca 71 mill i årlig merinntekt. I tillegg kommer et engangstilskudd på 70 mill kr. Side 5 av 23

16 Sak 6/16 Ved fortsatt å bestå som egen kommune - kan vi forutsette at Orkdal kommune (og andre i en evt. ny kommune) vil fortsette interkommunalt tjenestesamarbeid med Agdenes kommune, og utvikle nye områder for dette dersom kommunen har behov for det? Det innstilles på at kommunestyret vedtar å gå videre med forhandlinger om en intensjonsavtale som et grunnlag for en evt. sammenslåing i tråd med Orkdalsalternativet. Med en ferdigforhandlet intensjonsavtale vil det foreligge et enda bedre grunnlag for å kunne vurdere hva man velger og evt. velger bort. Et annet mulig vedtaksalternativ i denne sak er at Agdenes kommunestyre velger å bestå som egen kommune, og dermed setter sluttstrek for videre arbeid med kommunereformen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har skissert dette tidsløpet fram mot beslutning i juni: Side 6 av 23

17 Sak 7/16 TRØNDELAGSUTREDNINGEN - INVITASJON TIL HØRING Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 16/170 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/16 Kommunestyret Innstilling: Agdenes kommune støtter vedlagte forslag til høringsuttalelse fra Orkdalsregionen. Vedlegg: 1 Brev fra Sør-Trøndelag datert Trøndelagsutredningen invitasjon til høring med vedleggene: - Intensjonsplan for samling av Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner - Trøndelagsutredningen 2 Trøndelagsutredningen utkast til høringssvar fra Orkdalsregionen Saksopplysninger: Trøndelagutredningen er lagt ut på høring med høringsfrist Fylkestingene i Nordog Sør-Trøndelag skal ta endelig stilling til sammenslåingsspørsmålet i sine møter april Utredningen vil bli behandlet i møte i Regionrådet for Orkdalsregionen den 5. februar Vedlagte forslag til høringssvar (vedlegg 2) er utarbeidet av daglig leder i regionrådet, og godkjent i Arbeidsutvalget. Vurdering: Rådmannen anbefaler at kommunestyret støtter vedlagte forslag/utkast til høringsuttalelse. Side 7 av 23