ITE1877 Drift og vedlikehold av veger og gater (H2017) Institutt for bygg, energi og materialteknologi

Transkript

1 ITE1877 Drift og vedlikehold av veger og gater (H2017) Institutt for bygg, energi og materialteknologi Studieopplegg «mentormodell» og Studentrapport studentnavn: studentnavn: studentnavn: kompetanseveilerer: Erling Reinslett Vegdirektøren: Nå kan vi stoppe forfallet (med dette kurset er også vi med på å stoppe forfallet av norske veger og gater) Storsatsing på samferdsel - bli med (film) Hålogalandsbrua (film) Drift og vedlikehold (film) Kurset er delt opp i totalt 8 studiebolker og 16 fagbolker. Kurset legger også vekt på å bevisstgjøre: KVALITETSVURDERING AV EGET ARBEID som er en viktig del av en god læringsprosess Kvalitetsvurdering av eget arbeid er kanskje noe uvant for noen av studentene og burde ikke være det. Kvalitetsvurdering er noe en praktiserende ingeniør må gjennomføre gjennom hele sitt yrkesaktive liv. Ingeniøren må vurdere eget arbeid mot målene i kravbeskrivelsen. Kan han ikke dette er vedkommende ikke egnet som ingeniør. I prinsipp er hele livet en vei med bare vurderinger og egenkontroller. Gjør man store feilvurderinger kan det gi fatale følger. I tillegg til at studentene har foretatt kvalitetsvurdering av eget arbeid tar sensor og kompetanseveileder (fagansvarlig) den siste vurdering og setter endelig karakter utfra det den den enkelte student har levert. GRUPPEOPPGAVE Ferdig rapport kan dere benytte som dokumentasjon for hva dere har lært i faget når dere søker jobb innenfor drift og vedlikehold av veger og gater. Et utvalg av B/A-besvarelsen legges ut som eksempelrapporter hvor studentnavnene sladdes. Dersom det er noen av våre B/Akandidater som ikke ønsker det må de gi tilbakemelding om det. For hvert fagbolk skal hver gruppe (3-2 studenter) skrive et avsnitt (2 A4-sider) i rapporten som skal gi en kort beskrivelse av - Læremål (hva har du lært) - Metode for tilstandsvurdering (beskrive parameter som benyttes) - Metode for å opprettholde standard og/eller utbedring av skader - Konsekvenser dersom standard ikke opprettholdes eller skader ikke utbedres - Utforme forslag til 4 eksamensoppgaver med svar (løsningsforslag) Husk å utnytte sidene maksimal. Bruk enkle og oversiktlige figurer. For å kunne bli oppmeldt til eksamen må 12 à 16 avsnitt i rapporten være godkjent og innlevert innen oppsatt frist. Hele rapporten med 16 avsnitt må innleveres senest 24.des Dersom delbesvarelsen har mer enn 40% plagiering (bare bruk av copytast) blir den ikke godkjent. Studenten kan plagiere, men da må kildehenvisning benyttes ellers blir det ansett som juks med de konsekvenser det medfører. Hver student skal bruke minst 12,5 timer pr uke (1/3-uke) for hver studiebolk. Totalt student belastning for hele kurset (10 stp.): 200 timer (1200/60*10) + eksamen m/ forberedelse og etterarbeid (kvalitetsvurdering). Velkommen som deltaker på dette nettkurset som kan tas fra alle steder som har netttilgang (internett).

2 INNHOLD Kursdeltakere kan/må hente hver sin lærebok i biblioteket. NB! Ny lærebok kom ut i juni a-b. Drift og vedlikehold, oppgaver og standardkrav (uke 34 og 35/2017) Lærebok: kap 1, 2, 23 og 24 Start tema: 23. og 30.aug. kl Gruppearbeid: innleveringsfrist 30.aug. og 6.sept a-b. Kontrakter, sikkerhet og miljø (uke 36 og 37/2017) Lærebok: kap 3, 4 og 5 Start tema: 6. og 13.sept. kl Gruppearbeid: innleveringsfrist 13. og 20.sept a-b. Vegtilstand (uke 38 og 39/2017) Lærebok: kap 11 og 12 Start tema: 20. og 27.sep. kl Gruppearbeid: innleveringsfrist 27.sept. og 4.okt a-b. Vegkonstrusjon, belastning og skader (uke 40 og 41/2017) Lærebok: kap 10, 8 og 9 Start tema: 4. og 11.okt. kl Gruppearbeid: innleveringsfrist 11. og 18.okt a-b. Vegdekker (uke 42 og 43/2017) Lærebok: kap 13 og 14 Start tema: 18. og 25.okt. kl Gruppearbeid: innleveringsfrist 25.okt. og 1.nov a-b. Vinter- og sommerdrift (uke 44 og 45/2017) Lærebok: kap 20, 21, 15, 16, 17 og 18 Start tema: 1. og 8.nov. kl Gruppearbeid: innleveringsfrist 8. og 15.nov a-b. Bruer, kaier og vegtuneller (uke 46 og 47/2017) Lærebok: kap 19 og 7 Start tema: 15. og 22.nov. kl Gruppearbeid: innleveringsfrist 22. og 29.nov a-b. Skred og beredskap (uke 48/2017 til uke 2/2018) Lærebok: kap 22, og 6 (hele rapporten) Start tema: 29.nov. kl Gruppearbeid: innleveringsfrist 24.des Eksamen 10.januar 2018 kl Tidligere eksamener Kurset gjennomføres under rammeavtalen mellom HiN og Vegforvaltningen i Norge. Rammeavtalen fra A til Å. Se også: - Eksamensresultat og studentevaluering - Rapportmal (obligatorisk) - Rapporteksempler (studentrapporter) Se og hør tanker og vyer fra 2005 som var starten på «mentormetoden» som benyttes i dette faget. VIKTIG: Foreløpig påmelding (frist 1.mai 2017): trykk her Side 2 av 36

3 1a. Drift og vedlikehold, oppgaver og standardkrav (uke 34/2017) Lærebok: kap 1, 2 og 24 For denne fagbolken: timeforbruk for hver student > 12,5 timer (1/3-ukesverk) Kvalitetsvurdering av eget arbeid skala: 2 Start tema: 23.aug. kl Gruppearbeid: innleveringsfrist 30.aug For at vegnettet skal fungere er det viktig at vegen blir vedlikeholdt. Dette innebærer store ressurser. Det er alt fra snøfjerning til å klippe gresset i vegkanten. Dette gjøres for vegstandarden skal holdes oppe, slik at trafikken skal være effektiv og sikkerheten skal ivaretas. Kapittel 1 drift og vedlikehold av veier For at trafikanter kan ferdes på en effektiv og forsvarlig måte er det viktig at det drives drift og vedlikehold av veien. Det innebærer alt av oppgaver og rutiner som kreves for å vedlikeholde vegnettet. Utfordringene er størst om vinteren, da det kreves en stor jobb i å fjerne snø fra veien, og strø salt eller grus på veien for å forberede friksjonen. Drift er også det å fjerne busker som vokser rett ved siden av vegen, noe som kan minske sikten til bilførere. Vedlikeholde er noe som må til for å ha og forberede standarden til vegnettet, og areal tilhørende vegnettet, som stikkrenner, bruer, tuneller, grøfter, slik at vegen er forsvarlig og ikke blir for dyr. Sammenhengen mellom planlegging, bygging og drift av veger Vegens livsløp kan deles i tre deler. Plan-, bygge- og driftsfasen. Det er driftsfasen som er den lengste fasen. Ofte skal den fasen vare i år. Dermed er det viktig at vegprosjektet blir planlagt godt og at vegen blir bygd slik at det krever minst mulig vedlikehold. I tillegg at vedlikehold som er nødvendig kan utføres på en effektiv måte uten å forstyrre trafikken minst mulig. Driften må også kunne gjøres på en effektiv måte. Det kan være at det er behov for å ha en plass å lagre snø om vinteren, om det lages is i vegkanten, eller om det kan være behov for snuplasser for større kjøretøy. Hvis slike tiltak ikke gjøres i planleggings- og byggefasen kan det føre til store merkostnader for vegholder. Trafikken kan bli forsinket på grunn av vegarbeid. Derfor er det viktig se sammenhengen mellom alle faser slik at det velges en veg som best mulig kombinerer nytte og kostnader. Spesielt viktig er det å ha personer med bred erfaring i planleggings- og byggefasen, slik at de kan komme med forslag som kan gjøre driftsfasen varer lengre og billigere. Arbeid på veg, sikkerhet og miljø Drifts- og vedlikeholdsarbeid på vegnettet er noe som må gjøres. Når det utføres må det gjøres på en måte som gjør at minst mulig trafikanter blir påvirket av dette. Men man må også ta hensyn til sikkerheten til vegarbeiderne. Derfor er det viktig å ha HMS på arbeidsplassen og ha risikoanalyser på arbeid de skal gjøre. Deretter kan de sette inn tiltak som kan øke sikkerheten. Det kan være å senke farten der arbeid pågår, lysregulering eller veivakt. I tillegg skal ikke arbeidet påvirke miljøet unødig Kapittel 2 - Standard for drift og vedlikehold Riksvegnettet i Norge skal driftes og vedlikeholdes etter retningslinjene gitt i Statens Vegvesen håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Hensikten er at håndboken skal sikre en mest mulig jevn og optimal standard på vedlikeholdet, men også at brukerne av vegen skal oppleve ensartet vedlikeholdsstandard, uavhengig av fylkesgrenser eller kontraktområder. I standarden angis, ut ifra en nytte/kostnadsvurdering, den samfunnsøkonomisk optimale tilstand for en veg. Her vektes vegholders og vegbrukers kostnader like tungt. Den mest optimale standard er den som gir lavest kostnad for samfunnet. Kravene i standarden kan benyttes til flere formål: * Styring fra bevilgende myndighet * Styring internt i SVV * Kontraktskrav mellom SVV som byggherre og private entreprenører * Kommunikasjon med brukere (trafikanter) (SVV rapport 365, side 16) Håndbok R610 er delt inn i ti kapitler: 1. Felleskrav 2. Vegbane og sideområde 3. Bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner 4. Tunnel og tunnelutstyr 5. Vegutstyr 6. Sideanlegg (plasser) med utstyr 7. Vegetasjonsskjøtsel 8. Renhold av vegområde 9. Vinterdrift 10. Spesielle bestemmelser (SVV rapport 365 side 17 og 18) Figur 1: Optimal standard på veg Kravene som er beskrevet i håndbok R610 er enten beskrevet som felles krav som gjelder alle vegobjekter, eller som et krav for det spesifikke vegobjekt. Håndbok R610 tar for seg alle krav som er knyttet til drift og vedlikehold av veger, Side 3 av 36

4 byggverk (konstruksjoner), tunneler, sideområde og sideanlegg samt utstyr og installasjoner. Typiske felleskrav kan være: Tiltakstid for utbedring av avvik, trafikkberedskap, inspeksjon, krav til sikt. Kravene til drift og vedlikehold av enkeltobjekter tar utgangspunkt i objektets funksjon. Kravene settes opp som en kombinasjon av funksjonskrav, funksjonsrelaterte krav og tiltakskrav (materialkrav og metode/utførelseskrav). Standardkravene i R610 beskrives på ulike måter som funksjon av formål og aktivitet. For noen objekter krever standarden at det utarbeides instrukser for drift og vedlikehold. Instruksene kan være sentrale, regionale eller lokale. Håndbok R610 tar ikke hensyn til alle variasjoner som kan forekomme langs en vegrute. Derfor etableres en operativ standard som tar hensyn til de faktiske forhold. Operativ standard bestemmes ut fra vegens viktighet, trafikk, klima og miljø. Arbeidet med å fastlegge operativ standard bør inkludere risikovurderinger. Spesielle vurderinger kan være nødvendig for å sikre en god standard der hvor ÅDT eller andre forhold varierer. Her skal det strekningsvis eller rutevis fastlegges en standard for disse tema: * Universell utforming * Trafikkberedskap * Sikt * Avvannings og dreneringssystem * Vinterdrift (SVV rapport 365 side 23) Kapittel 24 - Andre drift og vedlikeholdsoppgaver Utfordringen med drift og vedlikeholdsoppgaver i dag er det store mangfoldet som kreves av kunnskap, maskiner og annet utstyr. Og da spesielt oppfølgingen av dette. Alt skal tas service på, og det skal til enhver tid være klart til bruk. Utstyret skal kunne brukes hele døgnet og hver dag uten stopp. Det må tas daglig vedlikehold av maskinene og reservedeler må til en vær tid være tilgjengelig. Vegnettet kan by på store utfordringer når det gjelder vedlikehold, og mange ganger krever dette forskjellige typer utstyr for å gjennomføre. Samtidig som det kreves et stort mannskap med god erfaring med utstyret. Det kreves utstyr innenfor blant annet følgende oppdrag: Renhold er viktig for trafikksikkerheten, miljøet og det synlige. På vinteren strøs vegene med strøsand som blir liggende til våren, Da skal alt kostes og spyles. For å både bedre friksjon og unngå store mengder støv. Her kreves det koster til hjullaster, kostebil, spylebil og spesielt mannskap som kan drive dem på en forsvarlig måte. Rasteplasser og toaletter skal gjøres rent hver dag og alt skal være i orden til enhver tid. Det skal klippes gress på utsiden og søppeldunkene skal tømmes. Leskur skal ryddes for snø og holde rent og ryddig. Disse utsettes ofte for hærverk og tagging, så dette må repareres. Rekkverk må rettes opp etter påkjørsler Støyskjermer må males og justeres. Fartsdempere må markeres godt for vinteren, og området på sidene må holdes åpent for vann gjennomtrenging. Ferister Skal tømmes for grus og inspiseres slik at dyr og kjøretøy kan passere trygt Kilde: Lærebok Drift og vedlikehold av veger Nr. 365 HB R610 Standard for drift og vedlikehold Forslag til eksamensoppgaver med svar. Arbeidsmengde ca 10 min. pr oppgave. Spørsmål 1 Forskjellen mellom driftsoppgaver og vedlikeholdsoppgaver av veger? Svar 1 Spørsmål 2 Drift er en kontinuerlig prosess 24/7/365, uten definert stoppdato Vedlikehold har et lengre tidsperspektiv, og gjerne prosjektvise sluttdatoer Hvilke tre faser innerbærer det i en vegs livsløp? Og forklar hvordan disse henger sammen Svar 2 Spørsmål 3 Plan- bygge- og driftsfase. Det må tas hensyn til utfordringer for drift og vedlikehold allerede tidlig i plan og byggefasen. Hvilke tre kostnader sammenlignes for å oppnå en optimal standard på veg? Svar 3 Samfunnets, vegbrukers og vegholder Spørsmål 4 Nevn 3 utstyr som trenger vedlikehold som ikke er særlig beskrevet i læreboka, men som er viktige oppgaver for at vegen skal være trygg og at driften skal være effektiv Svar 4 Murer, rister, kantstein, trapper, gjerder, trafikkøyer, snøskjermer, strøsandkasser, avfallsbeholdere, trafikkspeil, stativ for sykkelparkering og lekeapparater Side 4 av 36

5 1b. Drift og vedlikehold i byer og tettsteder og andre oppgaver (uke 35/2017) Lærebok: kap 23 For denne fagbolken: timeforbruk for hver student > 12,5 timer (1/3-ukesverk) Kvalitetsvurdering av eget arbeid skala: 2 Start tema: 30.aug. kl Gruppearbeid: innleveringsfrist 6.sept Drift og vedlikehold i byer og tettsteder har andre utfordringer enn vedlikehold i distriktene. Det er forskjeller knyttet til drenering, vegetasjon, renhold og skiltoppmerking. I tillegg er det vil vinterdrift by på flere utfordringer i tettsteder. Generelt om utfordringer i byer og tettsteder Drift og vedlikehold er annerledes i byer og tettsteder enn i distriktene. Disse forskjellene tilknyttet vegnettet er de mest vesentlige: Det er større trafikkmengder, både i kjøretøy og personer Det er viktigere å vurdere innsatser som forbereder fremkommeligheten Det er flere trafikanter som biler, kollektivtrafikk, sykelister og fotgjengere Fortau og gangveger Miljøet må tas hensyn til. Spesielt i storbyene, der lufta kan bli dårlig Kvaliteten og standarden tilknyttet vegnettet skal opprettholdes hele året Mye kryssende trafikk av fotgjengere og mange utkjøringer s. 362 Der det er stor trafikkmengde må man kanskje utføre drift og vedlikeholdsoppgaver på kveldstid eller om natten. Dette fordi vegarbeiderne blir mindre forstyrret av biler og lignede. Spesielt i rushtiden er det uaktuelt og utføre arbeid på veger med stor trafikk. Av dette blir det mer overtids- og nattarbeid, som igjen gjør drifta dyrere. Drenering I byer og tettsteder er det ikke ofte terreng som kan lede bort vann. Ofte er det bygninger og asfalt, noe som betyr at vannet må ledes bort kommer, sluk og sandfang, som er knyttet til et godt utbygd overvannsnett. Typisk vedlikehold: Inspeksjon, rensk og spyling av overvannsledning og stikkrenner Bytting av overvannsledninger Inspeksjon, tømming og rensk av sluk sandfag og kummer Justering og utskiftning av sluk og kumlokk Stiming av frosne stikkrenner om vinteren S. 363 Figur 2: Stiming av sluker. Kilde: itromso.no 23.7 Vinterdrift Vinterdrift i byer og tettsteder byr på mange flere utfordringer en på landet. I byer skal ikke bare framkommeligheten opprettholdes. Her skal det tas hensyn til butikker, beboere, fotgjengeroverganger og gangveger. Dette fører også til mye større kostnader. Et av de største problemene med snørydding i byer er lagring av snø. Alle kryss og midtrabatter skal være snøfri. Tekniske anlegg som skal forbedre framkommeligheten som for eksempel trafikkøyer, midtrabatter og lyskryss fører til problemer med rydding av snø. Arbeidet som utføres må også ofte gjøres på nattestid. Parkeringsplasser og gågater må brøytes når det ikke benyttes av folk. Dette koster også mere Figur 3: Veihøvel i trange omgivelser. Side 5 av 36

6 Vegetasjon og grøntarealer Planter og trær brukes ofte langs gater og veger for å skape en hyggeligere atmosfære, men også for å oppnå en støydempende effekt. Det kan også brukes for å forsterke vegens kurvatur og gjøre trafikanten mer forberedt på det som kommer. Denne bruken av planter og trær krever imidlertid jevnlig drift og vedlikehold. Greiner som henger ut i vegen kan skape siktproblemer for trafikken, eller dekke til skilter. Trafikkfarlige situasjoner kan også oppstå dersom kryss eller adkomstveger dekkes helt eller delvis til av tett vegetasjon. Mange planter hekk, busker og trær der eiendommen grenser mot veg. Dette kan skape en sikt og fremkommelighetsproblem, ofte i tilknytning til kryss og avkjørsler. Barn er en svært utsatt gruppe i denne sammenhengen, da de er lave og ofte ikke synes bak busker eller hekker. Klipping av gress langs vegnettet kan by på sikkerhetsmessige utfordringer, da gjenstander og steiner som ligger i gresset kan kastes ut mot biler, personer og bygninger. Dette kan medføre at arbeidet bør utføres om natten. Det kan også i visse tilfeller utløse et sperretiltak på vegnettet. Renhold av vegbane og vegområde Mange byer bruker store ressurser på renhold og bare vinterdrift og dekkevedlikehold har større kostnader. Dette arbeidet består stort sett i tømming av søppelkasser, feiing og spyling. Av miljøhensyn er håndtering og lagring av det som feies opp underlagt strenge krav. Når snøen er borte skal gater feies og spyles. Dette arbeidet skal helst være unnagjort til 17. mai. Om sommeren må sentrale byområder feies og spyles flere ganger i uka. Dette er typisk nattarbeid, da trafikken er på sitt minste. Mange stede vil det være behov for en feiing om høsten, siden løvfallet kan føre til tette sluk utover høsten og vinteren. Klima- og forurensingsdirektoratet har satt krav til luftkvalitet i de største byene. I vinterhalvåret kan det derfor være behov for å feie og støvdempe gatene. Perioder med lave temperaturer og tørr og bar vegbane er mest kritisk. Metoden består i å først feie og så påføre vann blandet med magnesiumklorid for å binde resterende støvpartikler. Skilt og oppmerking Reparasjon av skadde skilt og remerking av vegbanen er en evig og kontinuerlig arbeidsprosess. Grunnet stor trafikk vil denne type drift ha betydelig høyere kostnader i byer og tettsteder. Særlig i kryss og på holdeplasser vil dette vedlikeholdsarbeidet være stort. Mange skilt blir påkjørt under drift og vedlikehold. Kostnadene til reparasjon av disse dekkes gjennom forsikringen til skadevolder. Dersom skadevolder er ukjent kan kostnadene dekkes av forsikringspoolen. Kilde: Lærebok Drift og vedlikehold av veger Nr. 365 Forslag til eksamensoppgaver med svar. Arbeidsmengde ca 10 min. pr oppgave. Figur 4: Trer og busker kan skape problemer Spørsmål 1 Nevn 3 problemer med snøfjerning i byer/tettsteder som du ikke møter på en landevei. Svar 1 1- Lagring av snø, alle midtdelere og kryss skal være snøfri, og da må snøen kjøres bort til et snølager som ofte er fult. 2- Arbeidet må ofte gjøres på kvelds/nattestid da parkeringsplassene er fri for biler, og gågatene fri for folk. 3- Det er trangt, store maskiner som skal inn mellom skilt og bygninger og andre konstruksjoner. Dette fører ofte til krasj og dyre regninger til entreprenørene. Spørsmål 2 Hvorfor er det viktig at trær som plantes nært vegbanen vedlikeholdes jevnlig? Svar 2 Spørsmål 3 Svar 3 Spørsmål 4 Greiner som blir hengende over vegbanen skaper dårlig sikt på vegen og skaper problemer for framkommeligheten. Til hvilken dato skal vårrengjøringen være ferdig dersom det lar seg gjøre ifølge Statens vegvesen, og hvilke tre oppgaver er dette snakk om? Vårrengjøringen skal helst være ferdig til 17.Mai Her skal det feies, spyles og søppelkorger skal tømmes. Hvorfor er det behov for feiing på høsten, og ikke bare på våren? Svar 4 På høsten faller det løv fra trærne. Dette kan føre til gjentetting av sluk og sandfang. Side 6 av 36

7 2a. Kontrakter (uke 36/2017) Lærebok: kap 3 For denne fagbolken: timeforbruk for hver student > 12,5 timer (1/3-ukesverk) Kvalitetsvurdering av eget arbeid skala: 2 Start tema: 6.sept. kl Gruppearbeid: innleveringsfrist 13.sept Når et kontrakter skal inngås, kan det være store muligheter for gevinst for entreprenører, og store innsparinger for byggherren. Det må derfor være strenge regler om hvordan man opptrer. Når man leverer og inngår kontrakter med offentlige selskaper, må man stole på at byggherren følger de regler som kunngjort for konkurransen og kontrakten. Disse reglene skal gjøre at konkurransen blir rettferdig for alle som leverer anbud. Dette kapittelet tar for seg hvordan gjennomføringen av en anskaffelse av en kontrakt. Byggherrefunksjonen Når en offentlig byggherre må gjennomføre et prosjekt, må byggherren utføre det på en måte som tilrettelegger målgruppen best mulig. Derfor påvirker områder som HMS, organisering, stillingsbeskrivelser og lignende hvordan konkurransegrunnlaget blir og hvordan anskaffelsen av prosjektet blir. Byggherren skal ha arbeid utført og entreprenøren tar ansvaret for at det blir gjort. Derfor er det byggherrens ansvar å beskrive arbeidet klart og tydelig, slik at entreprenøren kan kalkulere en pris korrekt. Entreprenøren har da ansvar for utførelsen av arbeidet, kvaliteten av arbeidet og at kvaliteten er i samsvar med kontrakten. Entreprenøren må dermed ha priset kvaliteten i tilbudet sitt som kontrakten krever. Prosjektdokumenter for drift og vedlikeholdskontrakter Statens vegvesen bruker de nyeste kontraktstandardene for alle kontrakter innen drift og vedlikehold, herunder: Driftskontrakter-veg Utbedringskontrakter Driftskontrakter-elektro Asfaltkontrakter Vegmerkingskontrakter Struktur Kontraktene utformes etter NS3450, som forteller hvordan dokumentenes oppbygning skal være. Her har alle relevante opplysninger sin faste plass og på denne måten sikrer man at viktige momenter ikke blir glemt. En fastlagt struktur sørger også for at tilbyderen raskt kan finne frem til de opplysninger som er av spesiell interesse. En forenklet oppsummering av de aktuelle dokumentgruppene vil se slik ut: A: Prosjektinformasjon (Dokumentliste, kunngjøring og orientering) B: Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav (Konkurranseregler, krav til tilbyder og krav til tilbud) C: Kontraktbestemmelser (Alminnelige kontraktbestemmelser, spesielle kontraktbestemmelser og avtaledokument) D: Beskrivende del (Beskrivelse samt tegninger og supplerende dokumenter) E: Svardokumenter (Dokumentasjon fra tilbyder, utfylt beskrivelse, tilbudsskjema) I Håndbok 763 benyttes en form i tråd med NS3450, der konkurransegrunnlaget bygges av dokumenter delt i tre nivåer: Videre fordeles dokumentene inn etter nivå og prosjekttype. Dokumentene A, B, C og D utarbeides av byggherren. Kategori E består av entreprenørens svardokumenter. Side 7 av 36

8 Konkurranseregler og krav til tilbyders kvalifikasjoner Statens vegvesen er forpliktet til å følge gjeldene lover og forskrifter, som forskrift om offentlige anskaffelser og arbeidsmiljøloven. Kravene til faglig, teknisk og økonomisk grunnlag skal ikke være for strenge. Nivået på kravene skal samsvare med kontraktens størrelse og den risiko som Statens vegvesen tar i det gitte tilfellet. Kravene skal stimulere til etablering og mangfold i markedet og ikke virke avvisende på potensielle deltakere. Hensikten her er å finne riktig balanse mellom risiko og konkurranse. Dersom en entreprenør går konkurs i kontraktsperioden vil dette gi store konsekvenser. Derfor må det stilles strenge krav når det gjelder denne risikoen. Når det skal velges en tilbyder gjøres dette etter to kriterier; at tilbyderen er kvalifisert og deretter med bakgrunn i de kriterier som byggherren har satt. Her er det viktig at ikke forveksler og legger til grunn de samme kriteriene i selve utvelgelsen, som de kriteriene man la til grunn for å avgjøre om tilbyderen er kvalifisert. Med hensyn på anskaffelsesforskriften kan dette ses på som et brudd på denne og i verste fall føre til erstatningsansvar dersom tilbyderen er vurdert på et feilaktig grunnlag. Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Statens vegvesen har spesielle bestemmelser som gjør at en entreprenør kan tilby en rabatt dersom tilgrensende kontrakter lyses ut og entreprenøren kommer med et slags «pakketilbud», forutsatt at han får begge kontraktene. Spesielle utfordringer knyttet til driftskontrakter Når Statens vegvesen bestemte seg for å sette alle kontraktene ut på anbud, istedenfor å gjøre jobben selv. ble det stort fokus på å utnytte alle fordelene som førte med de private aktørenes kunnskap og deres ressurser. Det ble også gitt større ansvar til de private, som førte med større risiko for dem, samtidig som dette hjalp på å redusere behovet for å ha mange ansatte på den administrative siden i Statens vegvesen. I tillegg fikk entreprenøren hovedansvaret for å dokumentere forholdene på vegnettet. Vegvesenet skulle kun ta stikkprøver. Dette førte til en del utfordringer. Blant annet gjorde det at entreprenørene kom i konflikter med Statens vegvesen om hva som er «godt nokk» utført på en oppgave. Det viste seg også at entreprenørene ikke hadde like gode kvalitetssystemer og rutiner som først antatt. Vegvesenet måttet da beskrive alle oppgavene mere detaljert slik at det ikke blir tvil om hva som er «godt nokk». I tillegg til at de nå har gått fra å ha RundSum til å ha enhetspriser, slik at oppgavenes resultat tilfredsstiller vegvesenets krav. Kontraktsbestemmelsene kunne se slik ut: Entreprenørens funksjonsansvar utløses når det oppstår eller vil oppstå avvik fra kontraktens krav. Entreprenøren må på eget initiativ planlegge, identifisere behov og iverksette tiltak. Entreprenøren skal selv sørge for at han har tilgjengelig utstyr, mannskap, kompetanse og informasjon som er nødvendig for å utføre arbeidet i henhold til kontrakten. Dette gjelder også vaktberedskap og mannskaps-/ maskinberedskap. Entreprenøren skal innenfor kontraktens krav selv velge metode, tiltak og ressurser. Direkte kopi fra Håndbok 365 s ehold+av+veger.pdf Forslag til eksamensoppgaver med svar. Arbeidsmengde ca 10 min. pr oppgave. Spørsmål 1 De 5 Standardene som SVV bruker? Svar 1 Spørsmål 2 Driftskontrakter-veg, Utbedringskontrakter, Driftskontrakter-elektro, Asfaltkontrakter, Vegmerkingskontrakter Hvilken Norsk Standard utformes kontraktene etter? Svar 2 NS3450 Spørsmål 3 Hva betyr RS? Svar 3 RundSum Spørsmål 4 Hvilke utfordringer kom da Statens Vegvesen la ut vedlikeholdsoppdrag på anbud? Svar 4 - Uenigheter om kvalitet på hva som var godt nok arbeid. Kvalitetssystemene til entreprenørene var ikke gode nok Side 8 av 36

9 2b. HMS og ytre miljø (uke 37/2017) Lærebok: kap 4 og 5 For denne fagbolken: timeforbruk for hver student > 12,5 timer (1/3-ukesverk) Start tema: 13.sept. kl Gruppearbeid: innleveringsfrist 20.sept Side 9 av 36

10 Forslag til eksamensoppgaver med svar. Arbeidsmengde ca 10 min. pr oppgave. Spørsmål 1 Svar 1 Spørsmål 2 Svar 2 Spørsmål 3 Svar 3 Spørsmål 4 Svar 4 Side 10 av 36

11 3a. Tilstandsregistering (uke 38/2017) Lærebok: kap 11 For denne fagbolken: timeforbruk for hver student > 12,5 timer (1/3-ukesverk) Start tema: 20.sep. kl Gruppearbeid: innleveringsfrist 27.sept.2017 Side 11 av 36

12 Forslag til eksamensoppgaver med svar. Arbeidsmengde ca 10 min. pr oppgave. Spørsmål 1 Svar 1 Spørsmål 2 Svar 2 Spørsmål 3 Svar 3 Spørsmål 4 Svar 4 Side 12 av 36

13 3b Friksjon (uke 39/2017) Lærebok: kap 12 For denne fagbolken: timeforbruk for hver student > 12,5 timer (1/3-ukesverk) Start tema: 27.sep. kl Gruppearbeid: innleveringsfrist 4.okt.2017 Side 13 av 36

14 Forslag til eksamensoppgaver med svar. Arbeidsmengde ca 10 min. pr oppgave. Spørsmål 1 Svar 1 Spørsmål 2 Svar 2 Spørsmål 3 Svar 3 Spørsmål 4 Svar 4 Side 14 av 36

15 4a. Skademekanismer og drenering (uke 40/2017) Lærebok: kap 10 og 8 For denne fagbolken: timeforbruk for hver student > 12,5 timer (1/3-ukesverk) Start tema: 4.okt. kl Gruppearbeid: innleveringsfrist 11.okt Side 15 av 36

16 Forslag til eksamensoppgaver med svar. Arbeidsmengde ca 10 min. pr oppgave. Spørsmål 1 Svar 1 Spørsmål 2 Svar 2 Spørsmål 3 Svar 3 Spørsmål 4 Svar 4 Side 16 av 36

17 4b. Dimensjonering og forsterkning (uke 41/2017) Lærebok: kap 9 For denne fagbolken: timeforbruk for hver student > 12,5 timer (1/3-ukesverk) Start tema: 11.okt. kl Gruppearbeid: innleveringsfrist 18.okt Side 17 av 36

18 Forslag til eksamensoppgaver med svar. Arbeidsmengde ca 10 min. pr oppgave. Spørsmål 1 Svar 1 Spørsmål 2 Svar 2 Spørsmål 3 Svar 3 Spørsmål 4 Svar 4 Side 18 av 36

19 5a. Planlegging av dekkevedlikehold (uke 42/2017) Lærebok: kap 13 For denne fagbolken: timeforbruk for hver student > 12,5 timer (1/3-ukesverk) Start tema: 18.okt. kl Gruppearbeid: innleveringsfrist 25.okt Side 19 av 36

20 Forslag til eksamensoppgaver med svar. Arbeidsmengde ca 10 min. pr oppgave. Spørsmål 1 Svar 1 Spørsmål 2 Svar 2 Spørsmål 3 Svar 3 Spørsmål 4 Svar 4 Side 20 av 36

21 5b. Vedlikehold av vegdekker (uke 43/2017) Lærebok: kap 14 For denne fagbolken: timeforbruk for hver student > 12,5 timer (1/3-ukesverk) Start tema: 25.okt. kl Gruppearbeid: innleveringsfrist 1.nov Side 21 av 36

22 Forslag til eksamensoppgaver med svar. Arbeidsmengde ca 10 min. pr oppgave. Spørsmål 1 Svar 1 Spørsmål 2 Svar 2 Spørsmål 3 Svar 3 Spørsmål 4 Svar 4 Side 22 av 36

23 6a. Vinterdrift (uke 44/2017) Lærebok: kap 20 og 21 For denne fagbolken: timeforbruk for hver student > 12,5 timer (1/3-ukesverk) Start tema: 1.nov. kl Gruppearbeid: innleveringsfrist 8.nov Side 23 av 36

24 Forslag til eksamensoppgaver med svar. Arbeidsmengde ca 10 min. pr oppgave. Spørsmål 1 Svar 1 Spørsmål 2 Svar 2 Spørsmål 3 Svar 3 Spørsmål 4 Svar 4 Side 24 av 36

25 6b. Sommerdrift (uke 45/2017) Lærebok: kap 15, og 18 For denne fagbolken: timeforbruk for hver student > 12,5 timer (1/3-ukesverk) Start tema: 8.nov. kl Gruppearbeid: innleveringsfrist 15.nov Side 25 av 36

26 Forslag til eksamensoppgaver med svar. Arbeidsmengde ca 10 min. pr oppgave. Spørsmål 1 Svar 1 Spørsmål 2 Svar 2 Spørsmål 3 Svar 3 Spørsmål 4 Svar 4 Side 26 av 36

27 7a. Bruer og kaier (uke 46/2017) Lærebok: kap 19 For denne fagbolken: timeforbruk for hver student > 12,5 timer (1/3-ukesverk) Start tema: 15.nov. kl Gruppearbeid: innleveringsfrist 22.nov Side 27 av 36

28 Forslag til eksamensoppgaver med svar. Arbeidsmengde ca 10 min. pr oppgave. Spørsmål 1 Svar 1 Spørsmål 2 Svar 2 Spørsmål 3 Svar 3 Spørsmål 4 Svar 4 Side 28 av 36

29 7b. Vegtuneller (uke 47/2017) Lærebok: kap 7 For denne fagbolken: timeforbruk for hver student > 12,5 timer (1/3-ukesverk) Start tema: 22.nov. kl Gruppearbeid: innleveringsfrist 29.nov Side 29 av 36

30 Forslag til eksamensoppgaver med svar. Arbeidsmengde ca 10 min. pr oppgave. Spørsmål 1 Svar 1 Spørsmål 2 Svar 2 Spørsmål 3 Svar 3 Spørsmål 4 Svar 4 Side 30 av 36

31 8a. Skred og hendelser (uke 48/ /2018) Lærebok: kap For denne fagbolken: timeforbruk for hver student > 12,5 timer (1/3-ukesverk) Start tema: 29.nov. kl Gruppearbeid: innleveringsfrist 4.jan Side 31 av 36

32 Forslag til eksamensoppgaver med svar. Arbeidsmengde ca 10 min. pr oppgave. Spørsmål 1 Svar 1 Spørsmål 2 Svar 2 Spørsmål 3 Svar 3 Spørsmål 4 Svar 4 Side 32 av 36

33 8b. Beredskap og trafikkinformasjon (uke 48/ /2018) Lærebok: kap 6 For denne fagbolken: timeforbruk for hver student > 12,5 timer (1/3-ukesverk) (hele rapporten) Start tema: 29.nov. kl Gruppearbeid: innleveringsfrist 4.jan Side 33 av 36

34 Forslag til eksamensoppgaver med svar. Arbeidsmengde ca 10 min. pr oppgave. Spørsmål 1 Svar 1 Spørsmål 2 Svar 2 Spørsmål 3 Svar 3 Spørsmål 4 Svar 4 Side 34 av 36

35 Kvalitetsvurdering av eget arbeid ITE1877 Drift og vedlikehold av veger og gater (H2017) Endelig rapport på totalt 36 sider (forside + innholdsfortegnelse + 2*16 avsnitt (fagsider) + kvalitetsvurdering og studieopplegg) leveres senest 24.des Kandidaten (gruppa) må gjennomføre kvalitetsvurdering av eget arbeid. En gruppe med 3 studenter må for hver studiebolk bruke minst 37,5 studenttimer til å utforme forslag til 4 eksamensoppgaver med løsningsforslag og et oversiktlig sammendrag på 2A4-sider. Kvalitet Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier 1 Svært bra Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Tilsvarer kar. A. Brukt mal og pensum- og støttelitteratur samt annen relevant litteratur (prosjekt). Meget god egenvurdering av temaene. Gode skisser. God og oversiktlig rapport. *) Litteraturhenvisning. 2 Meget bra Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Tilsvarer kar. B. Brukt mal og pensum og støttelitteratur. Egen beskrivelse av temaene. Gode skisser. Oversiktlig rapport. *) Litteraturhenvisning. 3 Brukbart Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områder. Tilsvarer kar. C. Brukt mal og pensumlitteratur. Oversiktlig rapport. *) Litteraturhenvisning. 4 Nokså bra En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Tilsvarer kar. D. Ikke brukt mal. Dårlig oversikt over temaet. Lite oversiktlig rapport. 5 Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Tilsvarer kar. E. Ikke brukt mal. Dårlig oversikt over temaene og en dårlig rapport. 6 Ikke godkjent Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Tilsvarer kar. F. Ikke brukt mal. Nesten bare plagiering (bruk av copytast). Dårlig oversikt over temaene. Svært dårlig rapport. *) Litteraturhenvisningen som er oppgitt i oppgaveteksten er tilstrekkelig, men når dere kopierer hele teksten fra rapport eller fra oppgitt pensumlitteratur må dere oppgi det med kildehenvisning (rapport), kap. og sidetall. For å kunne bli oppmeldt til eksamen må minst 75% av delrapportene (12 avsnitt) i endelig rapport være godkjent og innlevert inne oppsatte frister. For hver studiebolk av totalt 8 bolker skal hver studentgruppe (3-2) studenter) utarbeide et enkelt sammendrag (2 A4-side) av aktuelle fagemner og foreta en egen kvalitetsvurdering. Sammendraget skal gi en klar beskrivelse av innholdet i fagemnet og hva gruppen mener som er viktig. Besvarelsen leveres som gruppebesvarelse inn på It's-learning innen oppsatte frister for de enkelte fagemner (bolker). Bruk samme rapport til alle studiebolkene og fyll ut denne forløpende slik at siste besvarelse består av samtlige fagemner (forside + innholdsfortegnelse + 2*16 fagsider + evaluerings- og studieopplegg). KRAV: Bruk denne mal. I gruppebesvarelsen skal følgende gjennomføres: - benytte font: arial og bokstavstørrelse 9pt - benytte forside + innholdsfortegnelse + 2*10 sider til et enkelt sammendrag. - starte sammendraget med ingress på 4-5 linjer (vanligvis benyttes halvfet kursive bokstaver) - benytte linjeskift mellom hovedtemaene i sammendraget Det er sensor/fagansvarlig som setter endelig karakter på studentens arbeid. Fagansvarlig/sensor skal iløpet av 30 sek. skjønne om studenten har klart å fange opp hovedpunktene i studiebolken. Endelig rapport kan benyttes som fagdokumentasjon i en eventuell jobbintervju for jobber innenfor drift og vedlikehold av veger og gater. Det samme gjelder når kandidaten er ute etter hovedprosjektoppgaver innenfor dette fagområdet. Se også: Side 35 av 36

36 Læringsmodeller: ITE1877 Drift og vedlikehold av veger og gater (H2017) Figuren under viser to læringsmodeller. Modellen Høgskole og Universitet benyttes i dette kurset. 1) Tradisjonell skolemodell. I en god gammeldags skole går kunnskapen til eleven gjennom kunnskapsformidler/lærer som også har ansvar for elevens læring. Kunnskapsformidlingen starter allerede med at mor/far tar sitt lille barn i hånden og lærer det god gammendags folkeskikk. Dette er den beste og tryggeste læringsmetode på det alderstrinnet. 2) Mentormodell. I et moderne studium er studenten selv ansvarlig for egen læring og må være aktivt på kompetansesøk slik at beskrevne læringsmål kan nås. I denne modellen vil det meste av kompetanseoverføringen bestå i å vise (veilede) hvor studentene finner stoffet i kompetansebasen og klargjøre hva de skal gjøre. Læringsprosessen i dette kurset er flyttet fra passiv mottak av kunnskap til aktiv deltakelse med utforming av problemstillinger, presentasjon og kvalitetsvurdering av eget arbeid slik de vil møte det i det virkelige arbeidsliv. Dette består blant annet i at studenten: - kvalitetsvurderer eget arbeid - lager forslag til eksamensoppgaver med løsningsforslag - får utplukk av disse oppgavene til eksamen som er kvalitetssikret og bearbeidet av kompetanseveileder og sensor - kvalitetsvurderer egen eksamensbesvarelse NB! Det er sensor og kompetanseveileder (fagansvarlig) som foretar den endelige vurdering og setter endelig karakter utfra en skriftlig eksamen. Viktige suksessfaktor: kunnskapsformidler/lærer og kompetanseveileder. Spesielt kompetanseveilederne må ha høy kompetanse som består av fagkunnskap, erfaring, forståelse og kommunikasjonsferdighet, se formelen under. Dersom forståelsen og/eller kommunikasjonsferdigheten er null blir det bare tull om de så har x antall dr.grader. Kompetanse: K = (Fk + E) x Fo x Kf Fk: Fagkunnskap (utdanning/bok/skolekunnskap/publikasjoner osv innenfor fagområdet) E: Erfaring (praktisk erfaring innenfor fagområdet) Fo: Forståelse (oversikt tilstøtende fagområder) Kf: Kommunikasjonsferdighet (kunnskapsformidling og nettverk innenfor fagområdet) Side 36 av 36