Kapittel 19 Andre drift og vedlikeholdsoppgaver

Transkript

1 Kapittel 19 Andre drift og vedlikeholdsoppgaver Øystein Larsen, Statens vegvesen 19.1 Mangfold av oppgaver Oppgaver og vegutstyr som ikke er beskrevet i egne kapitler Renhold Rasteplasser og toaletter Leskur Rekkverk Støyskjermer Fartsdempere og ferister Trafikksignalanlegg og andre overvåkings- og styringssystemer Vegbelysning Annet vegutstyr... 8 Referanser... 8 Versjon Kapittel 19 Andre drift og vedlikeholdsoppgaver 1

2 19 Andre drift og vedlikeholdsoppgaver 19.1 Mangfold av oppgaver En av de største utfordringene med drift og vedlikehold er mangfoldet av oppgaver og tilhørende utstyr som skal følges opp og vedlikeholdes slik at det fungerer etter sin hensikt og i forventet levetid. Dette skal gjøres på et vidstrakt vegnett 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Vegnettet har varierende standard og alder, og samme type utstyr kan ha forskjellig utforming og materialsammensetning avhengig av årgang og leverandør. Dette gjør at de som har ansvaret for det daglige vedlikeholdet må ha tilgang til mange typer utstyr og reservedeler for å kunne gjennomføre reparasjoner på kort tid. I tillegg kommer behovet for kunnskaper og erfaringer over et bredt spekter. Trafikken på vegnettet varierer både i omfang og i type trafikanter. Fotgjengere og syklister har andre behov enn motorsykler og biler, og det må spesielt tas hensyn til kravene til universell utforming. Lokale forhold knyttet til vær, veg, trafikkforhold, naboer og omgivelser gjør også at oppgaver og valg av metoder og utstyr vil kunne variere innenfor korte avstander Oppgaver og vegutstyr som ikke er beskrevet i egne kapitler Drift og vedlikehold er et så bredt og omfattende fagområde at det her ikke er mulig å gå i dybden på alle oppgaver. De største og viktigste oppgavene er detaljert beskrevet i egne kapitler. I dette kapitlet er de mest vanlige av øvrige oppgaver kort beskrevet for å gi en totaloversikt over bredden og omfanget Renhold Renhold av vegbane og vegområde er nødvendig både av hensyn til trafikksikkerhet, miljø og estetikk. Vegbanen spyles eller kostes normalt hver vår for å fjerne rester av strøsand, piggdekkslitasje og andre fremmedlegemer. Dette er viktig både for å forbedre friksjonen og for å unngå oppvirvling av støv. Løse partikler i svinger er ekstra farlig for motorsykler og andre to-hjulinger. På gang- og sykkelveger utgjør i tillegg glasskår, løvfall og annet avfall en ekstra fare for syklister. Til renhold brukes kjøretøy med spyleutstyr, feiekoster og utstyr for oppsug. I gater med stor trafikk gjennomføres renhold flere ganger i løpet av sommeren. I byer med problemer med luftforurensning må renhold også gjennomføres i tørre perioder om vinteren for å begrense støvproblemene. Figur 19.1 Feiebil med oppsug som brukes i bygater og tettsteder Kapittel 19 Andre drift og vedlikeholdsoppgaver 2

3 Fjerning av søppel i vegkanter og skråninger er en typisk våraktivitet som gjennomføres når snøen er forsvunnet. Søppel langs vegen kommer både fra nærliggende områder, fra ubetenksomme trafikanter og fra last som faller av kjøretøy i fart. I tettbygd strøk med mye trafikk og omgivelser som genererer avfall er det behov for fjerning av søppel flere ganger i året. Graffiti er et utbredt problem enkelte steder, og fjerning av skjemmende graffiti er et arbeidskrevende og kostbar tiltak Rasteplasser og toaletter På riks- og fylkesveger er det etablert rasteplasser med jevne mellomrom for å gi trafikantene en mulighet til korte stopp. Enkelte rasteplasser er kun åpne om sommeren av kostnadsmessige årsaker. Noen av rasteplassene er lagt til utsiktsplasser hvor turister også får en estetisk opplevelse når de stopper. Dette forutsetter at rasteplassene er godt vedlikeholdt. I perioder med stor trafikk må rasteplassene kontrolleres daglig og toaletter vaskes og ettersees flere ganger pr dag. Typiske driftsoppgaver er vask og renhold, skifting av lyspærer, etterfylling av toalettpapir og tørkepapir, tømming av søppeldunker, klipping av gras, pleie av planter og busker og fjerning av søppel. Rasteplasser er dessverre utsatt for røff behandling og hærverk så det er ofte behov for reparasjoner og utskifting av skadede deler i tillegg til de mer naturlige vedlikeholds-oppgavene som maling og beising av bygninger, benker og lekeapparat. Lekeapparater må ha jevnlig tilsyn og tilfredsstille alle sikkerhetskrav. De mest populære rasteplassene er også populære overnattingssteder for bobiler og campingvognturister, til tross for skilt om campingforbud. Det settes ikke inn store ressurser på håndheving av dette forbudet så lenge det er nok plass til alle som ønsker å stoppe. Figur 19.2 Rasteplassene er også populære som overnattingsplass Leskur Leskur på busslommer er et godt tiltak i dårlig vær. Det finnes ulike varianter av leskur, fra solide betongkonstruksjoner til smekre glass/stål-konstruksjoner. Leskur av glass og lettere materialer er ofte utsatt for hærverk som knusing og tagging. Vanlige drift og vedlikeholdsoppgaver er snørydding, strøing, renhold og reparasjoner. Leskur krever ekstra oppmerksomhet om vinteren i forbindelse med snørydding. Dette er både tidkrevende og kostbart, men viktig for at skurene skal fungere som planlagt. En del leskur har reklamefinansiert vedlikehold, dvs at et firma har ansvaret for å vedlikeholde leskuret finansiert av inntekter fra reklame. Kapittel 19 Andre drift og vedlikeholdsoppgaver 3

4 Figur 19.3 Leskur med reklame. Til høyre leskur hvor snørydding er forsømt Rekkverk Rekkverk skal forhindre skadeomfang ved utforkjøring samt skille møtende trafikk eller ulike typer av trafikanter. Rekkverk skal bare settes opp dersom det er farligere å kjøre utfor vegen enn å kjøre inn i rekkverket. Alternativ til rekkverk bør vurderes, for eksempel å fjerne eller flytte faremomenter eller flate ut skråninger. Stålrekkverk er mest vanlig, men betongrekkverk og betonglameller finnes også. På steder som er utsatt for snøfokk og i en del midtrabatter brukes wire-rekkverk. Wire-rekkverk krever større utbøyningsrom enn de andre rekkverkstypene. Rekkverk står vanligvis på ytterkant av høye vegfyllinger, og det er viktig at rekkverksstolpene har tilstrekkelig innspenning både for å motstå påkjørsler og for å unngå at stolpene etter en tid siger utover. Skader ved påkjørsler skjer forholdsvis ofte og krever rask sikring og reparasjon. For øvrig er de viktigste årsakene til vedlikehold at rekkeverkstolpene siger utover eller at rekkverket blir for lavt pga at vegkanten må rettes opp eller asfalteres. Rekkverk som er utbøyd mer enn 10 cm eller er mer enn 10 cm lavere enn opprinnelig høyde skal rettes opp. Figur 19.4 Rekkverk mellom kjøreveg og gang- og sykkelveg. Til høyre utbøyd rekkverk. Kapittel 19 Andre drift og vedlikeholdsoppgaver 4

5 Støyskjermer Støyskjermer skal redusere støyen fra vegtrafikken til omgivelsene gjennom å absorbere eller reflektere luftbåren støy. Støyskjermer skal være tette for å unngå at lyd slipper gjennom. Det finnes mange typer støyskjermer av ulike materialer. Der hvor det er tilstrekkelig plass kan støyvoller være et godt alternativ. Støyskjermer må rettes opp ved setninger og skjevheter og treskjermer må beises/males ved jevne mellomrom. Justerbart feste til fundamentet gjør det lettere å rette opp skjevheter uten å demontere skjermene, se figuren under til høyre. Skjermene må holdes rene både av estetiske årsaker og for å unngå forringelse. Tagging og knusing av glassruter er et problem enkelte plasser. Figur 19.5 Støyskjermer utsatt for tagging. Til høyre justerbart feste til fundament Fartsdempere og ferister Fartsdempere skal bidra til å redusere farten for kjøretøy ved forhøyning eller forsenking av kjørebanen. Fartshumper brukes ofte i forbindelse med gangfelt for å redusere farten og fremheve gangfeltet. Det er viktig å sørge for at vannet har nødvendig avrenning til sluk eller vegskråning ved fartshumpene. For å redusere ulempene for busser brukes fartsputer som er smalere enn hjulene på brede kjøretøy. Det er viktig at putene markeres god før vinteren for å unngå påkjørsler, og området på siden av putene må holdes åpent slik at vann mest mulig kan passere fritt forbi. Figur 19.6 Fartshump markert med vegmerking. Til høyre fartspute. Kapittel 19 Andre drift og vedlikeholdsoppgaver 5

6 I miljøgater brukes ofte brostein for å markere fartshumper og opphøyde gangfelt. Dette gir en god markering, men kan være en utfordring ved reasfaltering og snørydding. Ved setninger og asfaltslitasje vil brostein kunne komme ut av posisjon og føre til ekstra påkjenninger på kjøretøy og vedlikeholdsutstyr. Brostein som stikker opp over asfalten kan skape farlige situasjoner og gi skader på utstyret hvis brøyteskjæret hekter seg fast under passering. Det er derfor ekstra viktig å sjekke slike forhold før vinteren. Figur 19.7 Opphøyd gangfelt med brosteinmarkering. Til høyre brostein farlig for brøyteskjær Ferister skal hindre at dyr på beite beveger seg ut av beiteområdet sitt ved å gå langs vegen. Feristene må inspiseres jevnlig for å sjekke tilstand og behov for renhold slik at det ikke oppstår fare for dyr og trafikanter. Gropa under feristen må tømmes for grus og sand og eventuelle andre fremmedlegemer slik at det ikke er mulig for dyr å passere. Feristene må sikres før vinteren for å unngå skader i forbindelse med brøyting Trafikksignalanlegg og andre overvåkings- og styringssystemer Trafikksignalanlegg og annet elektronisk utstyr er ikke behandlet spesielt i denne versjonen av læreboka. Dette er utstyr som krever spesiell teknisk kompetanse. Det er imidlertid viktig at de som er ansvarlig for drift og vedlikehold kjenner til denne typen utstyr for å unngå å skade utstyret ved drift- og vedlikeholdsarbeid og for å kunne oppdage og varsle de ansvarlige om feil og mangler. Alle signalanlegg skal være godt synlig for trafikantene og krever derfor jevnlig tilsyn og renhold. Vegetasjon og snø foran signalanlegg må fjernes slik at de er godt synlige for trafikantene på god avstand. Eksempel på andre anlegg for overvåking og styring som også må følges opp: Fjernstyrte vegbommer og lyssignal Tavler for informasjon om rutetider/bussavganger Utstyr for trafikktelling og måling av hastighet og vekt ATK (automatisk trafikkontroll) Værstasjoner og videokamera Miljøstasjoner for overvåking av luftkvalitet Varmekabler Kapittel 19 Andre drift og vedlikeholdsoppgaver 6

7 Figur 19.8 Trafikksignalanlegg skal være godt synlig for trafikantene Vegbelysning Vegbelysning skal bidra til økt kjørekomfort, bedre framkommelighet og trafikksikkerhet samt øke trivselen for trafikantene i mørke. Vegetasjon skal ikke hindre eller redusere effekten av vegbelysning. De siste årene er det også tatt i bruk LED-lys som fungerer både som ledelys og belysningskilde. Disse er plassert nærmere bakken og må derfor vaskes og repareres oftere. Lokale E-verk har ofte ansvaret for drift av vegbelysningen mot refusjon fra vegmyndig- hetene. Figur 19.9 Ulike typer vegbelysning. Lyskilder nær vegbanen er utsatt for skader. Kapittel 19 Andre drift og vedlikeholdsoppgaver 7

8 Annet vegutstyr Det finnes mye annet utstyr på og langs vegen som trenger tilsyn og vedlikehold. Her er noen eksempler på annet utstyr og vegobjekter som ikke er spesielt beskrevet andre steder i læreboka. Under hvert objekt er de vanligste behovene for oppfølging og vedlikehold stikkordsav de viktigste messig beskrevet. Listen er ikke komplett men gir en grov oversikt over noen oppgavene. Murer Kontroll av stabilitet, sprekker, setninger. Rensk av drenering, oppretting ved behov. Rassikringsutstyr Kontroll av utstyr og innfesting. Rensk av stein og vegetasjon, reparasjon. Rister (for å hindre fremmedlegemer å komme inn i og tette rør) Rensk før og etter flom. Gjerder (viltgjerder, sikringsgjerder og gjerder for å regulere og separere trafikk) Renhold, oppretting og reparasjon ved skader. Trapper Renhold og reparasjon, måking og strøing om vinteren. Kantstein Utskifting av skadet kantstein. Festing av løs stein. Justering av høyde etter asfaltering. Trafikkøyer Renhold, eventuelt klipping og reparasjon av overflate, belegninger o.l. Snøskjermer Oppretting, reparasjon og maling/beising. Strøsandkasser Oppfylling og supplering av sand om vinteren. Vedlikehold av kasser. Avfallsbeholdere Jevnlig tømming og reparasjon av beholdere. Trafikkspeil Renhold, oppretting og reparasjon. Stativ for sykkelparkering Renhold, oppretting og reparasjon. Lekeapparater Jevnlig tilsyn og kontroll, renhold og reparasjon. Referansestolper (kilometerstolper for å angi vegnummer, parsell og kilometer) Oppretting og utskifting av skadede stolper og skiltplater. Nærmere informasjon om disse objektene finnes i Statens vegvesens Håndbok 017, Håndbok 018, Håndbok 111 og Temaheftet til Håndbok 111 (rapport 2337). Referanser - Statens vegvesen intern rapport nr 2337 Temahefte til Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold, november 2003 Kapittel 19 Andre drift og vedlikeholdsoppgaver 8