FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 12/2017. Den norske forbruksfesten. Av Liv Thoring

Transkript

1 FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 12/217 Den norske forbruksfesten Av Liv Thoring

2 Tittel Forfatter Liv Thoring Utgivelse 12/217 Utgiver Framtiden i våre hender, Mariboes gate 8, 183 Oslo Ansvarlig redaktør Anja Bakken Riise Faglig kvalitetssikrer Håkon Lindahl Forsidefoto istockhoto Det oppfordres til å sitere og bruke opplysninger fra denne rapporten. Framtiden i våre hender oppgis som kilde.

3 Innhold Sammendrag... 3 Metode... 3 Innledning... 4 Nettoimporten av klær mer enn doblet på 27 år Over 1,2 tonn klær per person Firedobling av møbelimporten Noe lavere vekst for sko Seks-dobling av netto gullimport Ni-dobling av verdien på nettoimporterte biler Mange kjøper ny mobil hvert år kilo vesker og kofferter per familie på ti år Nettoimporten av TV-apparater har økt med 433 prosent Nesten tre ganger så mye kosmetikk/munn/hud- og hårpleieprodukter Mer enn 3 ganger så mange anorakker Mer enn dobbelt så mange par ski Hver husstand sin drill

4 Sammendrag Denne rapporten viser hvordan det norske privatforbruket har endret seg de siste 3-4 årene, og hva vi bruker mest penger på i dag sammenliknet med tidligere. Norge har gjennom klimaavtalen i Paris 1 forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser med 4 prosent i 23 sammenlignet med. Siden har vi imidlertid økt utslippene med 3,3 prosent. 2 Det er lite som tyder på at utslippene vil gå ned - med dagens politikk. De nasjonale tallene viser at Norge er inne blant landene med økologisk fotavtrykk som langt overgår jordens tåleevne. 3 Hvis alle på jorda skulle leve som Kari og Ola, vil det være nødvendig med bortimot tre jordkloder. 4 Metode Rapporten beskriver utviklingen i forbruksnivået og forbruksmønsteret, slik det fremkommer av i hovedsak Statistisk Sentralbyrås (SSB) database. Tallene viser nettoimport, og vi forutsetter at lagerbeholdningene holder seg noen lunde konstante fra år til år. Tallene i denne rapporten kan avvike noe fra bransjens egne salgstall i Norge, fordi mange varer i dag kjøpes direkte fra produsent via nettet, og fordi nettoimporttall ikke fanger opp eventuelle lagerbeholdninger: varer importert ett år, selges noen ganger et annet år. For det generelle forbruksnivået har vi beregninger tilbake til 197 og fram til, brutt ned på personnivå. Vi går så nærmere inn på utviklingen i forbruket av ulike varer i perioden 1989-, og viser endringene på nasjonalt nivå, men også på personnivå for utvalgte produkter. Det er benyttet henholdsvis vekt, antall og verdi i beregningene. Variasjoner i måleenhet er avhengig av hvilket produkt som måles og hva som faktisk finnes i databasen. Numrene på databasene framkommer under hver tabell og figur. For antall er det tatt hensyn til befolkningsøkningen år for år, og for verdiberegningene er det for alle år foretatt omregninger til kroneverdien i. Alt vesentlig har vi benyttet SSBs statistikk for utenrikshandel med varer publisert august 217 og gjeldende for årene Tabellene 881 og 889 er benyttet. Følgende varegrupper inngår fra tabell 889: 5 82 Møbler og deler 85 Fottøy 83 Reiseeffekter, vesker og liknende 84 Klær og tilbehør til klær 97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater). 1 Dette er Paris-avtalen, FN: 2 SSB: 3 WWF: 4 Globalis. 5 SSB, Statistikkbank: =&Qid=&nvl=True&mt=1&pm=&SessID= &FokusertBoks=3&gruppe1=Hele&gruppe2=Hele&gruppe3=Hele&gruppe4=Hele&VS1=ImpEks& VS2=LandkoderEnkeltland&VS3=SITCToSifferRen&VS4=&CMSSubjectArea=&KortNavnWeb=muh&StatVariant=&Tabstrip=SELECT&aggresetnr=3&che cked=true 3

5 Prosent vekst For varegruppene personbiler, mobiltelefoner, TV-apparater, ski, anorakker samt sminke, hud- og hårpleieprodukter er det benyttet en rekke varenumre fra tabell Disse er spesifisert under hver figur. Innledning For de fleste forbruksvarer har vi hatt en formidabel økning i det personlige forbruket i perioden Vi vil først sammenlikne de forskjellige varegruppene og se hvor stor den netto importøkningen har vært i prosent. Men på grunn av den enorme økningen i nettoimporten av spesielt TV-apparater og mobiltelefoner, har vi vært nødt til å skille ut disse to varegruppene i en egen figur 1 under. Vi ser at antall nettoimporterte TV-apparater har økt med mange tusen prosent i perioden Også for mobiltelefoner har økningen i antall vært enorm. På sidene i rapporten går vi nærmere inn på hvor mange mobiler og TV-apparater dette innebærer per person og for en gjennomsnittlig husstand. 6 Figur 1. Prosent importøkning for antall TV-apparater og mobiltelefoner per person i perioden Mobiltelefoner (antall) Tv'er (antall) 6 SSB, Statistikkbank guage=&qid=&nvl=true&mt=1&pm=&sessid=1511&fokusertboks=1&gruppe1=kap6167&gruppe2=hele&gruppe3=hele&gruppe4=hele&agg reg1=&vs1=varekoderkn8siff&vs2=impeks&vs3=landkoderalf1&vs4=&cmssubjectarea=&kortnavnweb=muh&statvariant=&tabstrip=select&ag gresetnr=1&checked=true 4

6 prosent økning I figur 2 under sammenlikner vi netto importøkningen i kilo på personnivå for varene klær, møbler, sko/støvler, vesker/kofferter, sminke/hud- og hårprodukter samt for antall biler per person. Vi ser at møbler har hatt en stor prosentvis økning, og i lå vi 256 prosent over forbruket i For biler lå vi 28 prosent over Anorakker ligger på 171 prosent over 1989-forbruket. 3 Figur 2. Prosent importøkning i vekt av klær, møbler, sko, vesker, hud- og hårpleieprodukter og antall biler per person i perioden Klær (kilo) Sko, støvler (kilo) Sminke, hud- og hårpleie (kilo) Anorakker (antall) Møbler (kilo) Vesker, kofferter (kilo) Personbil (antall) Ski par (antall) I tabell 1 og figurene 3 og 4 under, illustreres forbruket enten i antall eller kilo for varegruppene klær, møbler, vesker/kofferter, TV-apparater, hud/hårprodukter samt anorakker, som hver og en av oss i 5

7 Antall kilo Norge i gjennomsnitt bruker i løpet av livet. Vi tar utgangspunkt i forbruket i per person og ganger dette med gjennomsnittlig levealder samme år som var 82,39 år. Tallene forutsetter at forbruket ikke øker, men holder seg på -nivå. Tabell 1 Varegruppe Nettoimport per person Hele livet per person ved oppnådd gjennomsnittlig levealder () KILO: Møbler 67, kg 552 kg Klær 14,5 kg 12 kg Hud- og hårprodukter 1,8 kg 89 kg Sko og støvler 3,4 kg 28 kg Vesker og kofferter 1,38 kg 114 kg ANTALL: Anorakker,84 stk. 69 stk. Mobiltelefoner,51 stk. 42 stk. Tv-apparater,2 stk. 16,5 stk. Figur 3. Antall kilo hver av oss i gjennomsnitt forbruker av utvalgte produkter i løpet av livet, basert på forbruket i, og om vi oppnår gjennomsnittlig levealder Vesker og kofferter 28 Sko og støvler 89 Hud- og hårprodukter 12 Klær Møbler 6

8 Antall Figur 4. Antall TV-appareter, mobiler og anorakker hver av oss i gjennomsnitt vil kjøpe i løpet av livet basert på forbruket i, og om vi oppnår gjennomsnittlig levealder ,5 1 TV-apparater Mobiltelefoner Anorakker Tabell 2 under viser antall personer i norske husholdninger for utvalgte år. Tabell Antall Innbyggere i Norge Privathusholdninger i alt Personer per husholdning 2,98 2,68 2,42 2,3 2,29 2,24 2,23 2,19 I tabell 3 under har vi tatt utgangspunkt i SSBs oppgitte tall for totalkonsum 9 i husholdningene i sitt årlige nasjonalregnskap for perioden 197, og regnet oss fram til hvor mye hver husholdning brukte i de angjeldende år. 7 SSB, Historisk statistikk, Folkemengdens bevegelse Folkemengde, fødte, døde, ekteskap, flyttinger og folketilvekst 8 SSB, Tabell: 5882: Privathusholdninger, etter tallet på personer i husholdningen 9 SSBs definisjon av totalkonsum inkluderer følgende: husholdningenes forbruk av mat og alkoholfrie drikkevarer, alkoholdrikker og tobakk mv, klær og skotøy, bolig lys og brensel, møbler og husholdningsartikler mv, helsepleie, transport, post- og teletjenester, kultur og fritid, utdanning, 7

9 Tabell Total-konsum i husholdn. Mill. kr Antall privathusholdninger Gj.snittlig konsum per husholdn. i kroner Hvor mye hver enkelt person i gjennomsnitt har brukt, viser vi i tabell 3. Forbruket vises både i gjeldende kroner for det anliggende år og dette beløpet omregnet til kroneverdien i. Som tabell 4 under viser, var det gjennomsnittlige forbruket per person her i landet i 197 på kroner i året. Omregnet til dagens kroneverdi, tilsvarer det et årsforbruk på kroner. I var gjennomsnittlig årsforbruk per person kroner. Det betyr at vi har økt vårt årlige forbruk 2,7 ganger siden 197. Tabell Gj.sn. konsum per husholdn. i kroner Antall Personer i husholdn. 2,98 2,68 2,42 2,3 2,29 2,24 2,23 2,19 Gj.sn. konsum per person i kr Gj.sn. Konsum omregnet i kr overnattings- og serveringstjenester, andre varer og tjenester, nordmenns konsum i utlandet, utlendingers konsum i Norge, varekonsum, boligtjenester og andre tjenester. 1 SSB, Tabell: 9172: Konsum i husholdninger Tall fra og med er foreløpige

10 Kroner Figur 5. Gjennomsnittlig konsum per person hvert år i Norge - omregnet til -kroner Kilder: Se over Vi ser en enorm vekst i forbruket, med særlig økning de siste 15 årene. Siden Norge var et av de første landene som ratifiserte Paris-avtalen, 12 er det interessant å se om våre folkevalgte har snakket om «redusert forbruk» i Stortingssalen

11 Nettstedet «Holder de ord» 13 har laget en oversikt over hvor mange ganger «redusere forbruket» er blitt nevnt på talerstolen i Stortinget. De har funnet ut at begrepet aldri har vært et prioritert tema. «Redusert forbruk» ble bare nevnt i,11 prosent av sakene i stortingssalen i. Det grafen imidlertid viser er at begrepet falt endel fra starten av målingene og fram til, men at det har hatt en god vekst de to siste årene fra til. De siste 4 årene er det i hovedsak Miljøpartiet de grønne som har snakket om redusert vekst. Kilde: Sagt i salen: En visualisering av språkbruk på Stortinget fra Holder de ord. Men hva innebærer forbruksøkningen i antall og verdi for forskjellige forbruksartikler? I denne rapporten går vi nærmere inn på forbruket av TV-apparater, mobiltelefoner, klær generelt og anorakker spesielt, møbler, sko, vesker/kofferter, sminke/hud- og hårprodukter, personbiler og ski. 13 «Holder de ord» er et norsk nettsted som publiserer informasjon om hvordan partier og stortingsrepresentanter stemmer i politiske enkeltsaker og hvordan dette henger sammen med partiprogram og politiske løfter. Nettstedet er drevet av en partipolitisk uavhengig medlemsorganisasjon som ble opprettet i november som har som formål å gjøre det lettere å følge med på hva som skjer i norsk politikk, og gi folk større innflytelse over politikken ved hjelp av digitale verktøy. Se organisasjonens nettside: 1

12 Tonn klær Nettoimporten av klær mer enn doblet på 27 år Figur 7 under viser at vi i dag samlet sett nettoimporterer mer enn dobbelt så mye klær og tilbehør til klær målt i tonn som vi gjorde for 28 år siden Figur 7. Samlet norsk nettoimport av klær målt i tonn per år i perioden

13 Kilo Over 1,2 tonn klær per person Hvor mange kilo klær utgjør dette per person, når vi tar hensyn til befolkningsøkningen? I figur 8 under ser vi at nettoimporten av klær per person i gjennomsnitt økte fra i underkant av 8 kg per person per år i 1989 til over 14,5 kg i. Sagt med andre ord, hver og en av oss kjøper i dag nesten dobbelt så mye klær målt i antall kilo som for 27 år siden. 14,5 kilo klær betyr veldig mange klesplagg, og vi anslår ca. 3 forskjellige klesplagg avhengig av typen klær. Når vi samtidig vet at en stor del av klærne vi eksporterer er avlagte klær som sendes til fattige land, betyr det at vi faktisk kjøper enda flere klesplass enn de ca. 3 som er anslått over. 18, 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2, 7,8 Figur 8. Gjennomsnittlig antall kilo klær som nettoimporteres til Norge per person hvert år i perioden ,53, Gjennomsnittlig levealder for kvinner og menn i var 82,39 år. 14 Ved å multiplisere disse årene med antall kilo klær vi i gjennomsnitt kjøpte av nettoimportert vare i, ser vi hvor mange kilo klær vi forbruker i løpet av livet, forutsatt at klesforbruket ikke øker, og at vi oppnår det som var gjennomsnittlig levealder i. I ble det i gjennomsnitt nettoimportert 14,5 kilo klær per person. Totalt gjennom hele livet betyr det at hver av oss i gjennomsnitt forbruker ca. 1 2 kg klær

14 Tonn møbler Firedobling av møbelimporten La oss se hvordan utviklingen har vært for nettoimporten av møbler. I figur 9 nedenfor ser vi at den samlede mengden møbler Norge nettoimporterte her til lands ble mer enn firedoblet i perioden 1989 til Figur 9. Samlet norsk nettoimport av møbler og deler per år i tonn i perioden Figur 1 under viser hvordan importen av møbler fordeler seg på antall kilo per person i den samme perioden. Nettoimporten av møbler har økt fra 18,8 kg i 1989 til 67 kg per person per år. Om vi også for møbler ser hvor mange kilo dette utgjør i løpet av et gjennomsnittlig langt liv, og at man forbruker den samme mengden møbler gjennom hele livet som i, vil det si at hver og en av oss har et livsforbruk på over 5 52 kilo møbler. Dette tallet vil imidlertid bli langt høyere, hvis økningen i netto møbelimport fortsetter å øke slik den har utviklet seg de siste 2 årene. For en husstand (som i består av 2,19 personer) i et gjennomsnittlig langt liv (i ) betyr det over 12 kg møbler eller over 12 tonn møbler per husstand. 13

15 Tonn 1989 Kilo 8, Figur 1. Antall kilo nettoimporterte møbler hvert år per person i perioden , 67, 6, 5, 4, 3, 2, 18,8 1,, Bare de siste ti årene har hver og en av oss i gjennomsnitt fått importert 663 kg møbler. Noe lavere vekst for sko Som figur 11 under viser, har også nettoimporten av fottøy hatt en betydelig vekst i perioden og særlig er veksten stor etter. Men sammenliknet med klær og møbler er veksten mindre. 25 Figur 11. Samlet norsk nettoimport av fottøy i tonn i perioden

16 Kroner 1989 Kilo fottøy per år Figur 12 under viser nettoimporten av sko som hver og en av oss i gjennomsnitt har brukt hvert år i perioden 1989 til. De siste ti årene har hver og en av oss kjøpt nesten 39 kilo sko. For en familie på fire blir det 154 kilo med sko. Noe av skotøyet går i arv og noe blir slitt ut, men det meste blir kastet. 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Figur 12. lig forbruk av nettoimportert fottøy per person i antall kilo - i årene ,6 3,4 Figur 13 under viser at hver og en av oss bruker 56 prosent mer penger på fottøy i dag enn vi gjorde i 1989, når vi regner om til -kroneverdi. 12, 1, Figur 13. Verdien av nettoimportert fottøy per person omgjort til kroneverdien i i perioden ,6 8, 6, 572,2 4, 2,, 15

17 2916 Tonn Seks-dobling av netto gullimport Figur 14 under viser at gull til bruk i smykker også har økt svært mye i perioden. Variasjonene er store, men nettoimporten nærmer seg en seks-dobling, når vi ser hele perioden under ett Figur 14. Norsk nettoimport av gull utenom til penger oppgitt i tonn i perioden

18 Millioner kroner 1989 Antall biler Ni-dobling av verdien på nettoimporterte biler Figur 15 under viser at Norge nettoimporterte 3,8 ganger så mange personbiler 15 i fjor som i Figur 15. Antall nettoimporterte personbiler hvert år i perioden Vi nettoimporterer imidlertid ikke bare nesten 4 ganger så mange biler hvert år som i Verdien av bilene viser at vi kjøper stadig dyrere biler. Dette illustreres i figur 16 under. Vi ser her at verdien av de nettoimporterte personbilene er ni-doblet, - selv når vi regner kostnaden om til kroneverdien i Figur 16. Netto importverdi av biler i millioner kroner omregnet til -kroneverdi i perioden Kilde: SSBs importstatistikk, Utenrikshandel med varer (M2) antall, Kjøretøyer, luftfartøyer etc. varenumrene fra og med: til og med samt 8739 og

19 Kroner per år Millioner biler I figur 17 under ser vi hvor mange personbiler som var registrert her i landet i perioden til. I var det eller 2,66 millioner registrerte biler. Når vi vet at det i var husstander, betyr det at hver husstand i gjennomsnitt hadde 1,13 biler hver. Noe som betyr at mange husstander har to biler hver, siden studenter og enslige i byer ofte ikke har bil. 3 2,5 Figur 17. Antall registrerte biler her i landet i perioden - 2,66 2 1,5 1,61 1,5 Kilde: SSB. Tabell: 1951 og 7832: Registrerte kjøretøy, etter kjøretøygruppe og merke (K), Registrerte personbiler. Figur 18 under viser at Kari og Ola brukte mer enn 7 ganger så mye på anskaffelse av bil i som vi gjorde i 1989, selv om vi regner om til -kroneverdi Figur 18. Gjennomsnittlig forbruk per person hvert år til kjøp av personbil i perioden i -kroner

20 Millioner mobiler Mange kjøper ny mobil hvert år Fra midten av -tallet ble det vanlig med mobiltelefon i Norge. Figurene 19, 2, 21 og 22 under viser at importen økte voldsomt fra til. Dette har sammenheng med at Apple iphone den 9. januar lanserte sin smarttelefon. Med den tok de hele mobilbransjen i en ny retning, og stadig flere gikk over fra «dumme» til «smarte» telefoner. Men selv om en stor del av den voksne befolkningen anskaffet seg smarttelefon dette året, har det høye nivået holdt seg relativt stabilt siden, noe som tilsier at folk bytter ut telefonene sine hyppig. Mobiltelefoner er et produkt som mange kjøper direkte fra produsent via nettet. Derfor er avviket mellom Virkes salgstall i Norge og tallene i vår oversikt her relativt store for dette produktet. Figur 19. Millioner nettoimporterte mobiler til Norge hvert år i perioden , 2,5 2,64 2,65 2, 1,5 1,49 1,,74,5,13, Kilde: SSB, Tabell: 881: Utenrikshandel med varer, etter varenummer (HS) og land, varegruppe 85, Elektriske maskiner, apparater og materiell etc. Varenumrene: , , og 8525 er inkludert. Figur 2 under viser at Kari og Ola de 1 siste årene i gjennomsnitt har kjøpt ny mobil oftere enn annet hvert år. Når vi tar i betraktning at barn og eldre personer enten ikke har mobil eller beholder sin mobil over en lengre periode enn yngre, viser dette at forholdsvis mange kjøper ny mobil bortimot hvert år. 19

21 Millioner kroner 1989 Antall mobiltelefoner Figur 2. Antall nettoimporterte mobiltelefoner hvert år per person i Norge i perioden 1989-,7,6,5,56,5,51,4,3,32,2,1,,3 Når vi sammenlikner de to figurene 19 og 21 (under), er det interessant å se at kurven som viser mobiltelefonenes verdi stiger mye brattere etter enn kurven for antall. Det viser at vi i tillegg til å bytte mobil ofte også kjøper stadig dyrere smarttelefoner. 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3,, 1,, Figur 21. Samlet nettoimport av mobiltelefoner i millioner kroner i perioden 1989-, omgjort til kroneverdi 1431, , ,45 Som figur 22 (under) viser, bruker vi en del penger på ny mobil hvert år, og til sammen har hver og en av oss i gjennomsnitt brukt nesten 12 tusen kroner de siste 1 årene på kjøp av mobil. Men dette gjelder for 2

22 Kilo 1989 Kroner brukt på mobil alle innbyggere i landet. Siden barn og eldre ofte ikke har mobil og heller ikke bytter så ofte, vil nok utgiftene for en ganske stor del av befolkningen beløpe seg til 2 tusen kroner og mer for perioden. 18, 16, 14, 12, 1, 8, Figur 22. Kroner brukt per år per person på kjøp av mobil i perioden 1989-, omgjort til -kroneverdi 112, ,71 6, 4, 2, 85,1 329,1, 7 kilo vesker og kofferter per familie på ti år I figur 23 under, ser vi at også for vesker og andre reiseeffekter er nettoimporten i form av kilo per person doblet i perioden I var den imidlertid tredoblet. Så mengden har falt en del de seneste årene. De ti siste årene har hver og en av oss i gjennomsnitt fylt opp skuffer og skap med 17,5 kg vesker og andre reiseeffekter. For en familie på to voksne og to barn blir det 7 kg på ti år. Det blir mange vesker og kofferter. 2,5 2, Figur 23. Nettoimport av reiseeffekter, vesker ol. i kg per person 2,13 1,5 1,5 1,38 1,,69,5, 21

23 Antall Samlet nettoimport av TV-apparater har økt med 433 prosent Figur 24 under viser at fra 1989 (hvor de fleste i Norge hadde TV) til har importen av TV-apparater økt fra apparater hvert år til over en million apparater i. Vi har med dette økt den samlede importen av TV-apparater med 433 prosent. Økningen har vært spesielt stor i perioden til, da salget av flatskjermer virkelig tok av. Nettoimporten økte nesten 3 prosent på tre år. Korrigert for økt innbyggertall blir prosentøkningen 356 per person i perioden (se figur 1). Figur 24. Totalt antall nettoimporterte TV-apparater i perioden Figur 21, Kilde: SSB Utenrikshandel med varer: SSB Utenrikshandel med varer: Fra og med varenummer til og med bortsett fra , fra og med til og med , varenummer , fra og med til og med , , , 8528, 8528, fra og med til og med Tabell 4 under viser at gjennomsnittlig nettoimport av TV-er de siste 1 årene har vært,51 eller drøyt en halv TV per husstand i året. Det betyr at alle norske husstander i gjennomsnitt har kjøpt en ny TV litt oftere enn annethvert år. På ti år blir det mer enn 5 nye flatskjermer. Selv om mange husstander i dag har en TV i hvert rom, er det grenser for hvor mange TV-apparater en husstand kan ha. Det er allerede i dag mange godt fungerende TV-apparater som blir kjørt på fyllinga, fordi Kari og Ola vil ha stadig større og bedre flatskjerm. Til sammenlikning ble det nettoimportert,1 TV-er per husstand i Se tabell 5 som viser utviklingen siden

24 Tabell 5 Antall nettoimportert e TV er Antall innbyggere i landet Antall importerte TV er per person,25,32,24,22,23,22,21,22,19,2 Personer per husstand 2,25 2,23 2,22 2,24 2,22 2,22 2,21 2,2 2,2 2,19 Antall importerte TV er per husstand per år,55,72,53,48,51,49,47,48,42,43 Tabell Antall nettoimporterte TV'er Antall innbyggere i landet Antall nettoimporterte TV'er per pers,1,15,32,22,2 Personer per husstand 2,42 2,3 2,23 2,24 2,19 Antall nettoimporterte TV'er per husstand per år,1,34,72,48,43 Kilde SSB: De samme som i figur 2 pluss Tabell: 676: Privathusholdninger, personer i privathusholdninger og personer per privathusholdning (F). Vi kan gå uti fra at Kari og Ola i dag har anskaffet det antallet TV-apparater de ønsker å ha, og for mange er det en TV i hvert rom. Allikevel er det grunn til å tro at nettoimporten av TV-er i framtiden vil ligge på oppimot det samme nivået vi har hatt de siste årene, fordi det stadig kommer bedre TV-er på markedet med flere muligheter. Hvis så er tilfelle, vil vi bare her i Norge, med like mange innbyggere som en middels stor by i andre land, fortsette å kaste over en million TV-apparater hvert år. Med utgangspunkt i at alle husstander i Norge i gjennomsnitt har kjøpt ny TV annethvert år de ti siste årene, og ser hvor mye dette blir i løpet av gjennomsnittlig levealder i, kommer vi til et gjennomsnitt på 42 TV er per husstand. Deler vi dette på antall personer i husstanden i som var 2,19, betyr det at Kari og Ola i gjennomsnitt vil komme til å kjøpe 19 TV er i løpet av livet, hvis kjøps-mønsteret forblir det samme som det har vært de ti siste årene. Nesten tre ganger så mye kosmetikk/munn/hud- og hårpleieprodukter Figur 25 under viser at vi i nettoimporterte nesten tre ganger så mye kosmetikk, hud- og hårpleieprodukter som i

25 Kilo per person 1989 Tonn 7, 6, 5, Figur 25. Nettoimporten av kosmetikk, munn-, hud- og hårpleieprodukter i tonn i perioden ,3 4, ,6 3, 2, 1,, Kilde: SSB, Tabell 881, fra og med varenummer til og med varenummer 342, bortsett fra numrene: 33741, 33749, , og 341. Våtservietter er ikke inkludert. Figur 26 under viser hvor mange kilo hver av oss forbruker hvert år i samme periode. En familie på fire bruker 43 kilo slike produkter i året. De siste ti årene har hver og en av oss brukt 112 kilo slike produkter, en familie på 4 har brukt nesten 45 kilo. Fortsetter forbruket slik, vil hver og en av oss i løpet av livet har spylt ned 923 kilo eller bortimot ett tonn hud- og hårprodukter Figur 26. Kilo årlig forbruk av kosmetikk, munn, hud- og hårpleieprodukter per person i perioden ,1 1, Mer enn 3 ganger så mange anorakker 24

26 Antall 1989 Antall jakker Figur 27 under viser at vi i nettoimporterte over 4,4 millioner anorakker, noe som er 3,3 ganger så mange anorakker per år som i Figur 25 under viser at Kari og Ola i gjennomsnitt har kjøpt ny anorakk ca. 8 ganger de 1 siste årene - med andre ord har vi kjøpt ny anorakk nesten hvert år. Det betyr at en familie på fire i gjennomsnitt har kjøpt 31 nye anorakker de siste ti årene. Det fyller godt opp i skapet i tillegg til alle andre ytterjakker til sommer, høst, vinter og vår. Vi gjør også her et lite regneeksempel, og ser hvor mange anorakker vi i gjennomsnitt vil kjøpe om vi fortsetter det samme kjøps-mønster som i og oppnår gjennomsnittlig levealder. Da vil vi i løpet av livet kjøpe 69 anorakker. 6 Figur 27. Nettoimport totalt av antall anorakker i perioden Kilde: SSB, Tabell 881, fra og med varenummer til og med varenummer ,9,8,7,6,5,4,3,2,1 Figur 28. Antall nettoimporterte anorakker per person hvert år i perioden 1989-,31,95,84 25

27 Antall Hvis en person født i år, kjøper like mange anorakker hvert år som gjennomsnittet i, og vedkommende oppnår gjennomsnittlig levealder samme år (82,39 år. 16 ), vil hen i løpet av sin levetid kjøpe 69 anorakker. Mer enn dobbelt så mange par ski Nettoimporten av ski er mer enn doblet i perioden Dette til tross for at importen er betydelig redusert de senere årene. I toppåret importerte vi 3,7 ganger så mange par som i Nedgangen skyldes for en stor del snøfattige vintre. Men det selges også mange innenlandsproduserte ski. Madshus er en betydelig norsk skiprodusent. Fabrikken ble kjøpt av amerikanske K2 Sports Inc. i 1988, men en stor andel av skiene produseres fortsatt på Biri. Åsnes har et mindre produksjonsvolum og har spesialisert seg på fjellski. De produserer i dag ca. 3 ski i året. Store deler går til det hjemlige marked. Vi har også Rønning Treski, - som er eneste gjenværende treskiprodusent, med et mindre produksjonsvolum. Det er derfor en betydelig omsetning innenlands av norskproduserte ski i tillegg til nettoimporten som vises i figur 29 under. 7 6 Figur 29. Nettoimport av antall par ski til Norge i perioden Kilde: SSB: Tabell 881, fra og med varenummer til og med varenummer bortsett fra og

28 Hver husstand sin drill Til slutt tar vi med en liten oversikt over antall importerte håndboremaskiner de siste fem årene, og vi ser at summen tilsier at hver husstand mest sannsynlig har en egen drill. Tabell 7. Nettoimport av driller siste 7 år SUM 7 år Antall husholdninger Antall driller Kilde: SSB, Tabell 881, varenummer