Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr"

Transkript

1 Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr Hovedbudskap Miljømyndighetene i Norge ser behov for styrking av det norske selvkostregelverket for å forhindre kryssubsidiering mellom monopolvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet 1 i avfallssektoren. Miljødirektoratet har derfor laget et forslag til et nytt kapittel i avfallsforskriften om fastsettelse av avfallsgebyr- som imøtekommer dette kravet. Det er ikke anledning til å kryssubsidiere mellom monopolvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet etter dagens regelverk, jf. forurensningsloven 34, og forslaget til forskriftsendring er en presisering av gjeldene krav. Forskriftsendringen vil i utgangspunktet dermed ikke medføre rettslige endringer. Virksomheter som har fulgt intensjonen i lovverket, vil ikke bli påvirket i noen stor grad. Miljødirektoratet ser at det i avfallssektoren har oppstått ulike tolkninger av hva som regnes som kryssubsidiering. Det er sannsynlig at dette har medført en praksis hos noen aktører som ikke er i tråd med regelverket. En presisering av regelverket i form av en forskriftsendring vil derfor kunne få store konsekvenser for enkelte kommuner, (inter)kommunale foretak og aksjeselskap som er delvis eid av kommuner. Eventuelle merkostnader kan ikke dekkes over avfallsgebyret men må dekkes på andre måter. I berørte kommuner kan dette medføre en svekking av det kommunale tilbudet, eller en økning i kommunale skatter. Forskriften kan redusere insentivene for biogassproduksjon, kompostering og andre former for materialgjenvinning i disse kommunene. Årsaken til dette er at det vil være lønnsomt for kommuner som er deleiere i avfallsforbrenningsanlegg å øke mengden husholdningsavfall til forbrenning, slik at en større andel av kostnadene for forbrenningsanlegget kan belastes avfallsgebyret. Dagens regelelverk tillater ikke kryssubsidiering mellom monopolvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet som kommuner er involvert i. For avfall som kommunen har en monopolistisk plikt til å samle inn, motta og/eller behandle, må gebyret ikke overstige kommunens kostnader knyttet til denne aktiviteten, jf. forurensningsloven 34. Forslaget til forskrift er en presisering av dagens rettstilstand, og endringen vil derfor i utgangspunktet ikke medføre store konsekvenser for kommuner som praktiserer regelverket i tråd med intensjonene. Det norske regelverket for beregning av avfallsgebyr har blitt kritisert av ESA for manglende tydelighet når det gjelder forbud mot kryssubsidiering mellom monopolvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet. Miljødirektoratet har også erfart at det er ulik praktisering av 1 Monopolvirksomheten er kommunens lovpålagte håndtering av eget husholdningsavfall, uavhengig av hvordan denne er organisert. "Det karakteristiske for konkurranseutsatte næringer er at de i det alt vesentlige får sine priser bestemt på utenlandske markeder"(store norske leksikon). Kommunenes konkurranseutsatte virksomhet inkluderer behandling av næringsavfall og behandling av husholdningsavfall fra andre kommuner. Konsekvensvurdering av forskrift for fastsettelse av avfallsgebyr Miljødirektoratet august 2013 Side 1

2 regelverket for beregning av avfallsgebyr i kommunene. Vi ser at ulike tolkninger av hva som er kryssubsidiering har medført at regelverket ikke alltid har blitt praktisert korrekt. Vi omtaler de konsekvensene forskriftsendringen vil medføre for de aktørene som har tolket regelverket feil. Mange av de samfunnsøkonomiske kostnadene som omtales i denne konsekvensutredningen er dermed knyttet til å oppfylle krav som allerede foreligger per i dag. Ulik praktisering av dette regelverket vil virke hemmende på konkurransen, både innad i Norge og mellom Norge og andre land. Kryssubsidiering vil kunne føre til at det blir vanskelig for private aktører å konkurrere i dette markedet. Generelt sett kan man si at kryssubsidiering reduserer konkurransen og dermed reduserer effektiviteten i markedet. Urettmessig bruk av det kommunale avfallsgebyret til å redusere prisene på behandling av næringsavfall 2 vil, i tillegg til effektivitetstapet gjennom redusert konkurranse, bryte med prinsippet om at forurenser skal betale. I praksis betyr dette at husholdningene i kommunen urettmessig belastes en del av kostnadene ved behandling av næringsavfall. Forskriftsendringen er forventet å redusere problemene knyttet til kryssubsidiering gjennom avfallsgebyret. For å tydeliggjøre hvordan regelverket skal tolkes, vil også Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr (TA-2001/2003) revideres. Endringer i avfallsforskriften og veileder for beregning av avfallsgebyr Kryssubsidiering mellom håndtering av husholdningsavfall og næringsavfall er ikke tillatt i henhold til forurensningsloven, og denne forskriftsendringen konkretiserer lovens krav. Det er likevel grunn til å anta at det finnes kommuner som må endre sin praksis som følge av forskriftsendringen, grunnet ulike tolkninger av hva som regnes som kryssubsidiering. Forskriftsendringen vil tydeliggjøre intensjonene i loven, og dermed forhindre eventuell feiltolkning av loven. Forskriften stiller krav om adskilte regnskap for håndtering av eget husholdningsavfall og håndtering av næringsavfall. Husholdningsavfall fra andre kommuner regnes som næringsavfall, men dersom avfallsselskapet er organisert som IKS/AS, vil husholdningsavfallet fra alle eierkommunene regnes som husholdningsavfall. Forskriften presiserer at felleskostnader for husholdningsavfall og næringsavfall skal fordeles forholdsmessig. I forslaget tilrettelegges det for langsiktig planlegging og skalering av avfallsbehandlingsanlegg, ved at det tillates at det kommunale avfallsgebyret belastes for opp til 20 prosent overkapasitet i 20 år. Med overkapasitet menes behandlingskapasitet utover den kapasiteten som benyttes til lovpålagt avfallsbehandling. Argumentasjonen for at husholdningene skal dekke en viss andel av restkapasiteten i slike anlegg, er at en effektiv skalering vil kreve at man hensyntar forventet vekst i avfallsmengden over anleggets levetid. Dekking av overkapasitet over avfallsgebyret er kun tillatt hvis mer enn 50 prosent av kapasiteten benyttes til behandling av husholdningsavfall. Har avfallsbehandlingsanlegget mindre enn 50 prosent husholdningsavfall, kan ikke avfallsgebyret belastes kapitalkostnader utover andelen av kapitalen som utnyttes av husholdningsavfallet. 2 Med næringsavfall inkluderes også husholdningsavfall som behandles i et marked, i tråd med forurensningslovens definisjon av næringsavfall. Konsekvensvurdering av forskrift for fastsettelse av avfallsgebyr Miljødirektoratet august 2013 Side 2

3 Miljødirektoratet foreslår også å forskriftsfeste kalkylerenten til 3-årig NIBOR-rente pluss ½ prosentpoeng for å sikre at selvkostregelverket praktiseres likt og i tråd med intensjon bak forurensningsloven. Miljødirektoratet vil sammen med de foreslåtte forskriftsendringene utgi en oppdatert veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr, hvor retningslinjene er presisert i ytterligere detalj. Samfunnsøkonomiske konsekvenser av forskriftsendring og oppdatering av veileder Berørte aktører I denne konsekvensutredningen omtaler vi konsekvensene for kommuner, avfallsbesittere, private aktører i avfallsmarkedet og husholdninger samlet sett, men konsekvensene kan variere mye mellom aktørene innenfor en gruppe. Det er kun presentert aggregerte tall for ikke å publisere taushetsbelagt informasjon om de ulike aktørene. Ett typisk eksempel på kryssubsidiering er hvis en aktør håndterer både husholdningsavfall fra egen kommune og næringsavfall, mens kostnadene for felles kapital (renovasjonsbiler, sorteringsanlegg, avfallsforbrenningsanlegg, miljøstasjoner etc.) tas i sin helhet over avfallsgebyrene. På denne måten kan kommunalt eide avfallsselskaper få et konkurransefortrinn sammenliknet med andre aktører i det samme markedet. Under det nye regelverket presiseres det at det kommunale avfallsgebyret skal dekke en andel av kapitalkostnadene tilsvarende andelen av kapitalen som utnyttes av husholdningsavfallet. De nye forskriftskravene er forventet å medføre en moderat økning av behandlingskostnadene for private avfallsbesittere i det norske markedet, samt redusere avfallsgebyrene for husholdningene gjennom en omfordeling av kostnader. Økte behandlingskostnader i det norske avfallsmarkedet vil kunne medføre økt eksport av avfall eller en forskyving av markedsandeler innad i det norske markedet. Deler av eksporten vil trolig gå til Sverige, som sammenliknet med Norge har større kapasitet og lavere kostnader ved avfallsbehandling. Kommunene vil måtte dekke eventuelle underskudd på behandling av næringsavfall på andre måter enn gjennom avfallsgebyret, noe som vil medføre en reduksjon i det kommunale tilbudet. Nytte Forskriftsendringen, sammen med veilederen, har som mål at alle kommuner skal ha lik og korrekt praktisering av selvkostregelverket. Korrekt bruk av selvkost er et viktig prinsipp for å likestille konkurransevilkårene mellom private aktører og kommunale aktører, som vil sikre at de mest effektive løsningene realiseres. Ved å kreve at kapitalkostnader skal fordeles mellom virksomhet knyttet til håndtering av husholdningsavfall og håndtering av næringsavfall, vil kommunale aktører i større grad bli stilt ovenfor den faktiske risikoen tilknyttet investeringer i avfallsmarkedet. På lengre sikt vil dette medføre nytteeffekter i form av at kommunale investeringer tilpasses behovet i markedet, og mer effektive løsninger vil realiseres. Nytteeffektene vil avhenge av om kommunalt eide selskaper vil dekke eventuelle underskudd tilknyttet behandling av næringsavfall på andre måter enn gjennom avfallsgebyr eller om de kun velger å opprettholde de lønnsomme kontraktene. Det er kun sistnevnte strategi som vil føre til økt konkurranse, og dermed et mer effektivt marked. Konsekvensvurdering av forskrift for fastsettelse av avfallsgebyr Miljødirektoratet august 2013 Side 3

4 Samfunnsøkonomiske kostnader Kommunens plikt til å sørge for håndtering av husholdningsavfall medfører ulike kostnader. Dersom kommunen ikke har eget anlegg for behandling av avfallet, vil den kunne kjøpe avfallstjenester i markedet, eller tildele enerett til behandling av avfallet til andre selskaper, i den utstrekning regelverket om offentlige anskaffelser tillater dette. Den delen av forskriftsendringen som kan medføre større endringer for kommunene er kravet om fordeling av kostnader og inntekter mellom selvkostdelen og næringsvirksomheten. Spesielt har det vært ulik praktisering av hvordan felles kapitalkostnader skal fordeles. Sammenligner man kapitalkostnadene i de aller fleste kommuners avfallskjede, skiller avfallsbehandlingsanlegg seg ut som den mest kapitalkrevende delen av behandlingskjeden. Kapitalkostnadene forbundet med renovasjonsbiler og annen driftskapital er svært lav i forhold til kapitalkostnadene knyttet opp til avfallsanleggene. Av avfallsanleggene er det avfallsforbrenningsanlegg som er den mest kapitalintensive behandlingsformen, som betyr at det kreves høyere investeringer per årstonn 3 ved bygging av avfallsforbrenningsanlegg sammenliknet med eksempelvis sorteringsanlegg eller biogassanlegg. Det er også blant avfallsforbrenningsanleggene man ser de største forskjellene i tolkning av regelverket. Basert på disse betraktningene, samt et begrenset tallmateriale som er tilgjengelig for en samfunnsøkonomisk analyse, har vi valgt å kun tallfeste kostnader knyttet til avfallsforbrenningsanlegg. Avfallsbehandlingsmarkedet er ikke et perfekt marked med identiske aktører og en felles markedspris. Dette bidrar til at beregningene blir svært usikre. Tallene som presenteres under bør derfor kun tolkes som en indikator på størrelsesorden, og ikke som eksakte størrelser. En mer detaljert gjennomgang av beregningene presenteres i avsnittet: "Beregning av profittap for norske avfallsforbrenningsanlegg", på slutten av dokumentet. Estimert profitt-tap som følge av økt eksport I tabell 1 vises den samfunnsøkonomiske kostnaden som oppstår ved tapt profitt til utenlandske aktører. Marginalkostnaden varierer mellom 100 kr/tonn og 220 kr/tonn, mens eksportøkningen varierer mellom tonn avfall og tonn avfall (10 % -50 % av det utsatte 4 avfallet). Det estimerte samfunnsøkonomiske tapet vil da ligge i intervallet millioner kroner. Tabell 1: Beregning av tapt profitt for Norge, som følge av økt eksport av avfall. Den tapte profitten er en direkte samfunnsøkonomisk kostnad. Varierende størrelser er markert i grått. Case 1-3 beregner tapt profitt ved endret eksportandel, mens case 4-5 tar for seg ulike marginalpriser ved et antatt tap på 30 % av det utsatte avfallet. Beregning av tapt profitt for Norge case 1 case 2 case 3 case 4 case 5 case 6 Tapte kontrakter: % av det utsatte avfallet 10 % 30 % 50 % 30 % 30 % 30 % Tapte kontrakter i tonn avfall tonn/år Marginalkostnad inkl. energiinntekter kr/tonn Tapt profitt som følge av økt eksport mill. kr Årstonn: Årlig behandlingskapasitet. 4 Utsatt avfall er den delen av næringsavfallet som i dag har en pris under den estimerte selvkostprisen. Mer om dette finnes i avsnittet: "Beregning av profittap for norske avfallsforbrenningsanlegg" Konsekvensvurdering av forskrift for fastsettelse av avfallsgebyr Miljødirektoratet august 2013 Side 4

5 Samfunnsøkonomiske kostnader som følge av prisøkning for besittere av næringsavfall, hvor mottaker av inntektene er i et annet land Det er ikke gjort beregninger for hvor stor en eventuell prisøkning vil være i lys av forskriftsendringen. Avfallsmarkedet er et dynamisk, internasjonalt marked med stor grad av usikkerhet knyttet til fremtidig prisnivå. Internasjonale kontrakter har en varighet på 1-3 år med en angitt kapasitetsgrense hvor man kan levere avfall til en forhåndsbestemt pris innenfor den nevnte tids- og kapasitetsbegrensningen. I Norden er Sverige prissetterne i markedet, ettersom de kan tilby store kvantum til lavest pris av de nordiske aktørene. Siden Sverige er prissetterne i markedet, er det svært usikkert hvor mye de norske behandlingsanleggene kan øke behandlingsprisen uten å miste avfallskontrakter. Dersom økningen i markedsprisen i snitt blir 10 prosent, vil de samfunnsøkonomiske kostnadene øke i størrelsesorden 5-15 millioner kroner. Samtidig vil prisøkningen også føre til at tapt profitt reduseres noe, som vil betyr at netto kostnadsøkning vil bli noe lavere. Administrative kostander Det vil være en viss økning i administrative kostnader som følge av forskriftsendringen. Innføringen av adskilte regnskap og korrekt bruk av selvkost vil kreve noe merarbeid, kompetanseheving og kanskje noe ekstern rekruttering. En del av disse kostnadene vil være engangskostnader, som beregning av fordelingsnøkler, innarbeiding av nye rutiner og lignende. Dersom myndighetene skal kontrollere at forskriftsendringene blir fulgt, vil utgifter som følge av tilsyn måtte påregnes. De administrative kostnadene er antatt å bli neglisjerbare i forhold til tapt profitt og fordelingseffekter. Økte utslipp som følge av økt transport Et grovt estimat av de økte utslippene som følger av økt eksport til Sverige, viser neglisjerbare endringer i CO 2 -utslippene. Estimatet er basert på økt bruk av allerede eksisterende transportruter for avfall mellom Norge til Sverige. I tillegg ble utslippsreduksjon fra redusert avfallsforbrenning i Norge beregnet. Resultatene viste at utslippsreduksjonen fra redusert forbrenning var 10 ganger høyere enn utslippsøkningen fra transport, som betyr at det er forventet en netto utslippsreduksjon i Norge. Vurdering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet Avfallet som fortsetter å bli behandlet i Norge, men ikke nødvendigvis ved samme anlegg, vil ikke medføre samfunnsøkonomiske tap, utover administrative kostnader. Det er kun tapt profitt som følge av økt eksport, som vil medføre samfunnsøkonomiske kostnader. Det vil si at selv om kommunale anlegg skulle tape kontrakter til private aktører som håndterer avfallet i Norge, vil ikke dette medføre kostnader. Høyst sannsynlig vil dette innebære en nettogevinst for samfunnet, siden en mer effektiv løsning enn den opprinnelig blir realisert. Vi har ikke nok informasjon til å konkretisere hvor mye eksporten av avfall vil øke, som betyr at estimatene for samfunnsøkonomiske kostnader kun indikerer størrelsesorden, og ikke absolutt verdi. Som nevnt vil økt eksport i intervallet tonn avfall, gi et forventet samfunnsøkonomisk tap på millioner kroner årlig. Nyttesiden er ikke kvantisert som betyr at det ikke mulig å estimere hvorvidt denne presiseringen av regelverket er samfunnsøkonomisk lønnsom eller ikke. Konsekvensvurdering av forskrift for fastsettelse av avfallsgebyr Miljødirektoratet august 2013 Side 5

6 Fordelingseffekter og andre virkninger Konsekvenser for husholdningene og kommunene Husholdningene i kommuner med avfallsforbrenningsanlegg vil i gjennomsnitt oppleve en reduksjon i avfallsgebyret, som følge av forskriftsendringen. Denne verdien beregnes ved å multiplisere antall tonn husholdningsavfall med differansen i pris mellom det nåværende avfallsgebyret og den estimerte selvkostprisen for hvert enkelt anlegg. Den aggregerte reduksjonen i avfallsgebyret er forventet å ligge rundt 100 millioner kroner årlig. En slik reduksjon i avfallsgebyret er å regne som en omfordeling av kostnader fra husholdningene til kommunene. Kommunene må dekke inn kostnadene de tidligere dekket gjennom avfallsgebyret på andre måter, og dette vil kunne belaste kommuneøkonomien. Kommunene vil også måtte dekke tap på næringsaktivitet som følge av økte henførebare kostnader, samt eventuelle profitt tapt til private (utenlandske) aktører. Kommunenes reduserte overskudd på avfallsforbrenning vil avhenge av hvorvidt kontraktene på forbrenning av næringsavfall opprettholdes eller ikke. For å ikke tape kontrakter, må prisen på forbrenning av næringsavfall holdes nede (antatt likt dagens nivå), noe som vil medføre underskudd på næringsdelen. Tap av kontrakter vil medføre tapt profitt for kommunene. Ved større tap av kontrakter kan også driften av avfallsanleggene bli mindre optimal. Hva som vil være mest lønnsomt for kommunene vil høyst sannsynlig variere fra anlegg til anlegg. Tabell 2 oppsummerer samlede kommunale underskudd for case 1-6 presentert ovenfor, i tillegg til en case uten noen tap av kontrakter. Som vist er det liten forskjell for kommunene om de velger å la noen av kontraktene gå til andre aktører( mill. kroner), eller om de velger å opprettholde det lave prisnivået til tross for kostnadsøkningen (270 mill. kroner). Tabell 2: Estimerte fordelingseffekter for husholdningene og kommunene. Fordelingseffekter Samlet reduksjon av avfallsgebyr mill. kr 100 Redusert overskudd på næringsavfall u/tap av kontrakter mill. kr 170 Redusert overskudd på næringsavfall m/tap av kontrakter mill. kr Profitt tapt til utlandske aktører mill. kr Kommunenes samlede årlige underskudd u/tap av kontrakter mill. kr 270 Kommunenes samlede årlige underskudd m/tap av kontrakter mill. kr Reduksjonen i kommunale budsjetter, hos de kommuner som har subsidiert behandlingen av næringsavfall, vil nødvendigvis medføre en reduksjon av det kommunale tilbudet. Det vil si at hver enkelt kommune må prioritere hvor de skal gjøre nedskjæringer, eksempelvis skole, sykehjem, barnehager etc. Eventuelt kan underskudd dekkes inn ved å øke kommunale skatter. Her står hver enkelt kommune fritt til å velge hvordan de vil dekke inn budsjettreduksjonene så lenge tiltakene er lovlig og i tråd med konkurranseregelverket. Konsekvenser for besittere av næringsavfall Det er ikke estimert hvilke konsekvenser forskriftsendringen vil ha for besittere av næringsavfall. Dersom markedsprisen øker med 10 prosent, vil de økte kostnadene for besittere av næringsavfall ligge i området 30 millioner kroner årlig. Jo mer prisene eventuelt kan økes, jo lavere vil de kommunale underskuddene bli. Som tidligere drøftet er det ikke gjort forsøk på å estimere den nye markedsprisen etter forskriftsendringen. Konsekvensvurdering av forskrift for fastsettelse av avfallsgebyr Miljødirektoratet august 2013 Side 6

7 Konsekvenser for private aktører i avfallssektoren Kommunale foretak har et klart konkurransefortrinn ved avfallsbehandling som krever store investeringer. På grunn av inntekter fra avfallsgebyret og kostnadsdekningen dette gir, vil stordriftsfordeler alltid være tilstede. Generelt har kommuner også bedre kapitaltilgang, og kan stille sterkere i forhandlinger om gode lånebetingelser. Ved å stille krav til at en større andel av kostnadene skal henføres til næringsaktiviteten, vil forskriftsendringen utjevne konkurransen med private aktører. Dette vil trolig gjøre det enklere for private aktører, både norske og utenlandske, å slippe til i markedet om behandling av næringsavfallet. Konsekvenser for andre typer avfallsanlegg og avfallsløsninger Forskriftsendringen vil kunne skape en del uheldige insentiver i forbindelse med presiseringen av når et avfallsbehandlingsanlegg er beregnet for behandling av husholdningsavfall. Som nevnt tidligere, vil et anlegg med over 50 prosent husholdningsavfall i tonnasje kunne dekke kapitalkostnadene til 20 prosent overkapasitet gjennom avfallsgebyret. Dette vil gi sterke økonomiske insentiver for at anlegget skal behandle over 50 prosent husholdningsavfall. Eksempelvis kan en kommune som er deleier i et forbrenningsanlegg velge å redusere materialgjenvinning til fordel for energigjenvinning, for å sikre at forbrenningsanlegget kommer over 50 prosentgrensen for andel husholdningsavfall. Materialgjenvinning og andre behandlingsformer som krever rene fraksjoner kan bli mindre attraktive. For eksempel vil både komposteringsanlegg og biogassanlegg være avhengig av relativt rene fraksjoner av våtorganisk avfall, som i mye større grad foreligger som næringsavfall. For at et biogassanlegg skal komme over 50 prosent-grensen for husholdningsavfall, kreves det stor tilgang på matavfall utsortert fra restavfall fra husholdninger. Utsortering av matavfall vil nødvendigvis medføre kostnader og dermed kunne gjøre biogassproduksjon mindre lønnsomt. Kommuner hvor utsortering allerede praktiseres, og dette gir tilstrekkelige mengder våtorganisk avfall, vil ikke få reduserte insentiver for biogassproduksjon. Våtorganisk avfall har høy massetetthet men lav brennverdi, og er i utgangspunktet lite effektivt å forbrenne. I kommuner hvor kommunen har et forbrenningsanlegg som behandler omtrentlig 50 prosent husholdningsavfall i tonnasje, vil det være lite gunstig for kommunene å sortere ut våtorganisk avfall fra husholdningsavfallet, ettersom de risikerer å komme under tonnasjegrensen på 50 prosent. Forskriftsendringen kan altså føre til at enkelte kommuner vil brenne et lite effektivt brensel grunnet dens tonnasje, isteden for å sende det til et mer energieffektivt behandlingsanlegg, slik som biogassanlegg. Biogassanlegg og komposteringsanlegg i nærheten av kommuner med forbrenningsanlegg i denne situasjonen, vil få redusert tilgang til våtorganisk avfall. Kommunens insentiver for å gjennomføre avfallsreduserende tiltak vil generelt svekkes, ettersom man vil kunne risikere å miste verdifullt husholdningsavfall ved slike tiltak. Konsekvenser som følge av forskriftsfesting av kalkylerente Det er fastsatt i forskriften at ved beregning av kapitalkostnader i selvkostregnskapet skal det benyttes en kalkylerente lik 3-årig NIBOR-rente pluss ½ prosentpoeng. Det har tidligere oppstått ulike tolkninger av hvorvidt kommunene kan velge å benytte kalkulatorisk eller faktisk rente. I Ot.prp nr. 66 ( ), som beskriver intensjonen bak lovteksten om gebyrfastsettelse (forurensningsloven 34), kommer det tydelig frem at det er kalkulatorisk kapitalkostnader som skal legges til grunn ved beregning av avfallsgebyr. Myndighetene velger derfor å forskriftsfeste dette. For de kommunene som allerede har fulgt intensjonen med regelverket vil Konsekvensvurdering av forskrift for fastsettelse av avfallsgebyr Miljødirektoratet august 2013 Side 7

8 ikke forskriftsfestingen innebære større endringer. Den eneste forskjellen vil være overgangen fra obligasjonsrenten til NIBOR, som er noe mer volatil. Derimot vil kommuner som har valgt å benytte faktisk rente, kunne oppleve større endringer i henførebare kapitalkostnader. Kommuner med faktiske kapitalkostnader høyere enn de kalkulatoriske kostnadene, må dekke inn dette gjennom kommunebudsjettet, og visa versa for kommuner med lavere kapitalkostnader. På lang sikt vil bruk av kalkylerente gi insentiver til fremforhandling av bedre kommunale lån og forhindre at kommunene gjennomfører risikofylte investeringer på husholdningenes bekostning. Kostnader og fordeling av kostnader over tid Kostnadsutviklingen over tid vil avhenge av veksten i avfallsmengder og behandlingskapasitet i markedet. Når mengden husholdningsavfall vokser, vil større andeler av behandlingsanleggene kunne fylles med husholdningsavfall, som vil redusere de samfunnsøkonomiske kostandene. Lønnsomheten i markedet vil avhenge av forholdet mellom mengden tilgjengelig næringsavfall og tilgjengelig behandlingskapasitet. Så lenge behandlingskapasiteten er større enn de tilgjengelige avfallsmengdene, vil prisene synke/forbli lave, noe som reduserer/opprettholder den lave lønnsomheten på behandling av næringsavfall i Norge. På lang sikt vil den norske behandlingskapasiteten bedre tilpasses lønnsomheten og behovet for avfallsbehandling i Norge. Etter hvert som gamle anlegg legges ned og erstattes av nye, bedre skalerte anlegg, vil de samfunnsøkonomiske kostnadene og kommunale underskuddene reduseres til null. Like konkurransevilkår og korrekt risikoplassering som fører til mer effektive avfallsbehandlingsløsninger, vil dermed være den dominerende effekten på lang sikt. Beregning av profittap for norske avfallsforbrenningsanlegg Presiseringen av regelverket vil kunne medføre en omfordeling av kostnader fra selvkostdelen til næringsdelen i kommunalt eide avfallsselskaper. Dette vil gjøre det vanskeligere for kommunalt eide avfallsanlegg å tilby like lave behandlingspriser til næringsaktører som tidligere, som igjen kan medføre at kommunale aktører vil tape kontrakter til private og andre offentlige aktører i inn- og utlandet. For å beregne tapt profitt for kommunalt eide avfallsanlegg, har vi tatt utgangspunkt i at avfallsforbrenningsanleggene til nå har tatt den høyeste prisen de kan, uten å miste avfallet til en konkurrent. Når kostnadene som må henføres på næringsdelen øker, har anleggene dermed tre valg: 1) Redusere overskuddet eller gå i underskudd på håndtering av næringsavfall, og dekke differansen på andre måter enn gjennom avfallsgebyret. 2) La kontrakter gå til andre aktører 3) Legge ned hele behandlingsanlegget Det mest sannsynlige scenarioet er at kommunene vil velge en kombinasjon av 1) og 2). Behandlingen av avfall vil da gjennomføres av andre aktører i det norske og internasjonale markedet som kan tilby behandlingen billigere. Siden anlegg i Sverige er prissettere i markedet er det naturlig å anta at deler av avfallet vil eksporteres ut av Norge. Hvis Konsekvensvurdering av forskrift for fastsettelse av avfallsgebyr Miljødirektoratet august 2013 Side 8

9 avfallsforbrenningsanleggene opprinnelig hadde en profitt på forbrenning av dette avfallet, vil den økte avfallseksporten medføre et samfunnsøkonomisk tap. Tapet vil da være gitt ved: ( ), hvor behandlingspris er prisen de besittere av næringsavfall betaler for avfallsbehandlingen. Som nevnt er avfallsmarkedet ikke et marked med fullkommen konkurranse, så behandlingsprisene varierer mye mellom ulike kontrakter og ulike anlegg. Beregningen gjøres derfor for hvert enkelt anlegg før tallene aggregeres, men estimatene vil likevel inneha en stor grad av usikkerhet. Tallmaterialet for denne beregningen er hentet fra en spørreundersøkelse vi sendte ut til norske avfallsforbrenningsanlegg. Det ble innhentet behandlingspriser og antall tonn behandlet husholdningsavfall fra egen og andre kommuner og fra næringsavfall (av lik karakter som husholdningsavfallet) som ble behandlet i norske forbrenningsanlegg i For hver avfallstype innhentet vi makspris, minimumspris og gjennomsnittspris, dvs. til sammen 6 ulike priser for hvert forbrenningsanlegg. Basert på denne informasjonen konstruerte vi en vektet 5 gjennomsnittlig pris for alt avfallet, for hvert enkelt avfallsforbrenningsanlegg. Dette er proxy 6 -variabelen vi har benyttet for selvkostpris per tonn, hvor selvkostprisen er den prisen forbrenningsanlegget skulle tatt, hvis kostnadene var fullfordelte og det ikke var et overskudd på næringsavfallet utover dette. Det er antageligvis noen av forbrenningsanleggene som vil ha et overskudd selv om kostnadene fullfordeles, slik at proxy-variabelen i praksis er en øvre grense for den reelle selvkostprisen. Dette vil trekke i retning av at anslagene for hvor store deler av det næringsavfallet som i dag er underpriset 7 kan være noe overestimert, som medfører at tapt profitt også kan være noe overestimert. Avfallet med en lavere pris enn vår proxy-variabel betegnesutsatt avfall. Vi har prisinformasjon om 92 prosent av den aktuelle forbrenningskapasiteten. Det er antatt at de resterende 8 prosentene har en liknende kostnadsfordeling. Beregningene tar utgangspunkt i at avfallsforbrenningsanleggene tar en så høy pris de kan for avfallsbehandlingen, uten at de taper kontraktene. Det vil si at det er lite de kan heve behandlingsprisene uten at de taper kontrakter til andre, høyst sannsynlig utenlandske, aktører. Det er vanskelig å si noe konkret om hvor stor andel av det berørte avfallet som vil bli eksportert etter forskriftsendringen, da dette vil avhenge av hva som er den mest lønnsomme løsningen for kommunene i de enkelte tilfellene. For å likevel kunne si noe om størrelsesordenen på de samfunnsøkonomiske kostnader, beregnes kostnadene som påløper når henholdsvis 10, 30 og 50 prosent av det berørte avfallet blir eksportert. Siden anleggene krever en viss kapasitetsutnyttelse for å fungere optimalt, er det urealistisk å se for seg tap av mer enn 50 prosent av kontraktene, samtidig som driften opprettholdes. Det reelle alternativet vil 5 Vektet med hensyn på tonnasje 6 En proxy-variabel er en variabel man bruker "istedenfor", når man ikke har mulighet til å måle den variabelen man skal si noe om. 7 Dette bygger på antagelsen om at de aktuelle avfallsforbrenningsanleggene ikke fullfordeler kostnadene i dag. Informasjon fra aktuelle anlegg tilsier at denne antagelsen er relativt korrekt. Konsekvensvurdering av forskrift for fastsettelse av avfallsgebyr Miljødirektoratet august 2013 Side 9

10 da heller være å legge ned anlegget og selge anlegget for å dekke inn mest mulig av investeringskostnadene. For å kunne gjennomføre analysen har det vært nødvendig å gjøre noen antagelser om fordelingen av avfallet som en funksjon av pris. Basert på kunnskapen om minimum, maksimum og gjennomsnittspris har vi utformet en tilnærming til avfallsfordelingen som funksjon av pris. Figur 1 viser fordelingsmodellen, hvor ( ) representerer andelen av avfallet som selges til henholdsvis minimum-, maksimum- og gjennomsnittspris. ( ) er beregnet for hvert enkelt avfallsforbrenningsanlegg ved å løse følgende likningssett, : 1) ( ) 2) Figur 1: Modell for fordeling av avfallsmengder med hensyn på pris. Ved å gjøre disse antagelsene er det mulig å komme frem til et estimat på antall tonn næringsavfall som blir berørt av kravet om kostnadsfordeling, for hvert enkelt avfallsforbrenningsanlegg. Tapt profitt vil da, som nevnt, være gitt som ( ), hvor pris og antall tonn i stor grad varierer fra anlegg til anlegg. Vi har antatt at marginalkostnadene varierer i mindre grad mellom de ulike avfallsforbrenningsanleggene, og har derfor lagt til grunn lik marginalkostnad for alle anleggene. Marginalkostnaden er estimert basert på oppgitte minimumspriser, som vil si at vi antar at ingen av behandlingsanleggene har priset næringsavfallet under marginalkostnad. Det er antatt at denne prisen er justert for inntekter fra energiproduksjonen fra avfallsbehandlingen, slik at prisen kun reflekterer merkostnaden ved behandling av ett tonn avfall, det vil si, marginalkostnaden. Siden de samfunnsøkonomiske kostnadene er sterkt avhengige av marginalkostnadene har vi valgt å presentere ytterligere tre case, hvor marginalkostnaden varieres. Konsekvensvurdering av forskrift for fastsettelse av avfallsgebyr Miljødirektoratet august 2013 Side 10

Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr

Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr Hovedbudskap Miljømyndighetene i Norge ser behov for tydeliggjøring av det norske selvkostregelverket for å forhindre kryssubsidiering

Detaljer

Beregning av kommunale avfallsgebyr. Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet

Beregning av kommunale avfallsgebyr. Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet Beregning av kommunale avfallsgebyr Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet - Hvorfor en ny forskrift? - Forurensningsloven - Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften - Hvorfor

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112, Dep. 0032 Oslo Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Dato: 14.04.2014 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201400707-5 Siri Johanne Vik,

Detaljer

Bakgrunn. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim. Sted/dato Oslo, 22. april 2014

Bakgrunn. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim. Sted/dato Oslo, 22. april 2014 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Avfall Norge Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520

Detaljer

Innspill ifm. arbeidet med regelverk for beregning av avfallsgebyrer

Innspill ifm. arbeidet med regelverk for beregning av avfallsgebyrer Øvre Vollgt 6, 0158 Oslo Telefon: 24 14 66 00 E-post: post@avfallnorge.no Internett: www.avfallnorge.no Org. nr. no 971 274 409 MVA Dato: 04.10.2013 Til: Kopi: Fra: Miljøverndepartementet v/ida Juell og

Detaljer

Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall. Avfallsdagene 25.-26. februar 2014 Asbjørn Englund

Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall. Avfallsdagene 25.-26. februar 2014 Asbjørn Englund Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall Avfallsdagene 25.-26. februar 2014 Asbjørn Englund Agenda Bakgrunn og prosjektmandat Hovedfunn i rapporten

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT SAK 14/2013 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT INNSTILLING: Styret i ØRAS tar rapporten "Forvaltningsrevisjonsprosjekt selvkost ØRAS" fra Øvre Romerike Revisjonsdistrikt til orientering

Detaljer

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Forurensingsloven 34 pålegger i dag kommunene å ta et gebyr for å dekke kostnadene forbundet med håndtering

Detaljer

MEF - Avfallsdagene 2013

MEF - Avfallsdagene 2013 MEF - Avfallsdagene 213 6. 7. mars 213 Avfallsdisponering - hvorfor går det som det gjør? Senior miljørådgiver Tor Gundersen tmg@hjellnesconsult.no Prosjekt for MEF og Norsk Industri (Prosjektet er gjennomført

Detaljer

Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt

Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt Problemstilling Utredning for Maskinentreprenørenes forbund Medlemmene

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Avfallsdagene 2015. Konkurranse på ulike vilkår

Avfallsdagene 2015. Konkurranse på ulike vilkår Avfallsdagene 2015 Konkurranse på ulike vilkår ØFAS Litt om ØFAS og organisering Skillet næring og husholdning Endringer underveis ØFAS-konsernet ØFAS-konsernet i dag Omsetning på +90 millioner hvor ca.

Detaljer

HØRINGSUTKAST VEILEDER FOR BEREGNING AV KOMMUNALE AVFALLSGEBYR - AUGUST 2013

HØRINGSUTKAST VEILEDER FOR BEREGNING AV KOMMUNALE AVFALLSGEBYR - AUGUST 2013 HØRINGSUTKAST VEILEDER FOR BEREGNING AV KOMMUNALE AVFALLSGEBYR - AUGUST 2013 Forord Nytt kapittel [15] i avfallsforskriften om fastsettelse av avfallsgebyr regulerer kommunens administrative tilnærming

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Uttale fra BIR - utkast ny kap 15 i avfallsforskriften - avfallsgebyr

Uttale fra BIR - utkast ny kap 15 i avfallsforskriften - avfallsgebyr Miljødirektoratet v/hilde Valved Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim [Ved] Vår ref.: [VaarRef] Deres ref.:2013/3975 Bergen, 22.04.2014 Uttale fra BIR - utkast ny kap 15 i avfallsforskriften - avfallsgebyr

Detaljer

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Ark.: Lnr.: 2412/08 Arkivsaksnr.: 08/426 Saksbehandler: Rannveig Mogren RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Vedlegg: 1. Tildeling av enerett rett til å motta husholdningsavfall

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Avfallsgebyr - forslag til nytt kapittel i avfallsforskriften

Avfallsgebyr - forslag til nytt kapittel i avfallsforskriften Miljøverndepartementet v/ida Juell Oslo, 03.10.2013 Avfallsgebyr - forslag til nytt kapittel i avfallsforskriften KS Bedrift Avfalls ønske er at det etableres en robust forskrift som landets avfallsbedrifter

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte gebyrforskrift Kommunale priser og gebyrer 2015, gjeldende fra 01.01.2015.

Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte gebyrforskrift Kommunale priser og gebyrer 2015, gjeldende fra 01.01.2015. Nord-Odal kommune Arkiv: FE - 231, TI - &00 ArkivsakID: 15/2298-1 Saksbehandler: Ellisiv Hovig Dato: 18.10.2015 Saksframlegg Priser og gebyrer - kommunale tjenester 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Klæbu kommune Rådmannen

Klæbu kommune Rådmannen Klæbu kommune Rådmannen KonSek Midt-Norge IKS v/eva Bekkavik Pb 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 14/16-36-033 OBE/RÅD 12.09.2014 Tilbakemelding på Klæbu kommune

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Deres referanse Vår referanse Dato 200X/ AVVISNINGSBESLUTNING I KLAGESAK 2008/76 Det vises til klage av 16. mai 2008. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet MD ga Miljødirektoratet (den gang

Detaljer

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 Saksframlegg STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar at det på

Detaljer

Beregning av kommunale avfallsgebyr Utdypning av avfallsforskriftens kapittel 15

Beregning av kommunale avfallsgebyr Utdypning av avfallsforskriftens kapittel 15 M-258 2014 VEILEDER Beregning av kommunale avfallsgebyr Utdypning av avfallsforskriftens kapittel 15 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Publisert/revidert Publisert 24. november 2014 Revidert

Detaljer

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Avfall Norge. Ingunn Bruvik Konkurransetilsynet. Hamar 7. november 2006

Avfall Norge. Ingunn Bruvik Konkurransetilsynet. Hamar 7. november 2006 Avfall Norge Ingunn Bruvik Konkurransetilsynet Hamar 7. november 2006 Dagens utgangspunkt Offentlige aktør med en rekke ulike oppgaver Viktige oppgaver i monopoldel Gradvis mer aktivitet i konkurransedel

Detaljer

Sak nr. 6 [13:26:01] Interpellasjon fra representanten Per Rune Henriksen til klima- og miljøministeren: «Norge har klare ambisjoner i

Sak nr. 6 [13:26:01] Interpellasjon fra representanten Per Rune Henriksen til klima- og miljøministeren: «Norge har klare ambisjoner i Sak nr. 6 [13:26:01] Interpellasjon fra representanten Per Rune Henriksen til klima- og miljøministeren: «Norge har klare ambisjoner i avfallspolitikken om at avfallsmengden skal reduseres, ombruk av gjenstander,

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009

Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009 Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009 Foredrag Stein Lorentzen MSc Environmental geologist BSc Environmental technology Hvem er vi som eventuelt skal gjøre noe? Avfall Norge Avfallsbransjen Deponibransjen

Detaljer

Forord. Vi håper veilederen vil være til hjelp for kommunen i arbeidet med fastsettelse av avfallsgebyret. Miljødirektoratet Oslo,

Forord. Vi håper veilederen vil være til hjelp for kommunen i arbeidet med fastsettelse av avfallsgebyret. Miljødirektoratet Oslo, Forord Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften om fastsettelse av avfallsgebyr trer i kraft fra 1. januar 2015. Kapittelet utdyper kravene til finansiering av kommunal håndtering av husholdningsavfall etter

Detaljer

Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser

Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser Regnskapsresultat for Opplysningsvesenets fond Opplysningsvesenets fond er et selvstendig rettssubjekt som eier de eiendommer og den finanskapital

Detaljer

Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS

Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS Kommunestrukturreform og andre organisatoriske omstillinger i vannbransjen Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS Innhold Organisatoriske

Detaljer

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Avfallsløsning og miljøregnskap for BA-avfall TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Presentasjon av HRS-selskapene Presentasjon

Detaljer

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål Energiutnyttelse av avfall, Trondheim 10.-11.september 2008 Kari Aa, SFT Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål 15.09.2008 Side 1 Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall

Detaljer

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune 2004-2005 Attestasjoner Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Innsyn IT- Veiledning revisjon Regnskapsrevisjon Misligheter og

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Ulovlig direkte anskaffelse. Vesentlig endring av kontrakt.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Ulovlig direkte anskaffelse. Vesentlig endring av kontrakt. Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Ulovlig direkte anskaffelse. Vesentlig endring av kontrakt. Innklagede gjennomførte to åpne anbudskonkurranser om håndtering av henholdsvis næringsavfall

Detaljer

Er avfallshånderingen endret?

Er avfallshånderingen endret? 1 Byggavfallstatistikk Er avfallshånderingen endret? Teknologifestivalen i Nord-Norge 2013 Kari B. Mellem, SSB 14.03.2013 1 Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk Avfall og gjenvinning Avløp Vannressurser

Detaljer

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid?

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Tallmateriale og beregninger Margrete Laland Linn Renate Sjøveian Andersen 2011 Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og

Detaljer

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Hva brukes bidraget til? Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Husholdning (kommuner) Kommunene eier avfallet og bestemmer selv innsamlingssystemene Kostnads- og

Detaljer

Notat. 1.. Innledning

Notat. 1.. Innledning Notat Til: Avfall Norge Att: Ellen Halaas Fra: Advokat Hanne S. Torkelsen Dato: 4.07.2013 Emne: Finansiering av kommunale avfallsselskap - forskriftsarbeid 1 1.. Innledning Klima og forurensingsdirektoratet

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksframlegg Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2016 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for renovasjon 2012-2016 Andre saksdokumenter

Detaljer

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiften: 18.02.2010 KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiftens uttrykte formål Norge (Kilde: Finansdepartementet) Sverige (Kilde: SOU) Gi insentiver

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. GEBYR VAR 2015 (Vann, avløp, renovasjon, septik)

Økonomiplan 2015-2018. GEBYR VAR 2015 (Vann, avløp, renovasjon, septik) Økonomiplan -2018 GEBYR VAR (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av mføring av vann, innsamling og rensing av avløpsvann, innsamling og mottak av avfall,

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.11.2010 64/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.11.2010 64/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 201005115 Arkivkode : O: GBNR: 67-224 Saksbeh. : Hanne Grete Skien Kommunalteknisk sjef : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske

Detaljer

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2 Oppgave 1 To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. Tonn forurensing Marginale rensekostnader ( tusen kroner, per tonn) A 230 5 B 120 2 a) Myndighetene pålegger hver bedrift

Detaljer

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning

Detaljer

Konkurransen om avfallet

Konkurransen om avfallet Konkurransen om avfallet Tall og fakta 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca. 757 mrd. kr Eksport: ca. 300 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten

Detaljer

Anbud og samfunnsansvar Avfall Norges nye anbudsveileder for behandlingstjenester for avfall. Cathrine Lyche, Asplan Viak AS

Anbud og samfunnsansvar Avfall Norges nye anbudsveileder for behandlingstjenester for avfall. Cathrine Lyche, Asplan Viak AS Anbud og samfunnsansvar for avfall Cathrine Lyche, Asplan Viak AS Forventningsavklaring Ikke forvent å få vite om det er best å forbrenne restavfall i Norge eller Sverige. dere kan derimot forvente å få

Detaljer

KARTLEGGING AV PRAKSIS VEDRØRENDE TILDELING AV ENERETT PÅ BEHANDLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL. Grunnlagsrapport. 2014-11-13 Oppdragsnr.

KARTLEGGING AV PRAKSIS VEDRØRENDE TILDELING AV ENERETT PÅ BEHANDLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL. Grunnlagsrapport. 2014-11-13 Oppdragsnr. KARTLEGGING AV PRAKSIS VEDRØRENDE TILDELING AV ENERETT PÅ BEHANDLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL Grunnlagsrapport 2014-11-13 Oppdragsnr.: 5146551 KARTLEGGING AV PRAKSIS VEDRØRENDE TILDELING AV ENERETT PÅ BEHANDLING

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP Kommunal og moderniseringsdepartementet Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 4.02.2015 Fanny Voldnes / tlf. 41556805 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP Innledning og Sammendrag

Detaljer

Høring om finansiering av private barnehager

Høring om finansiering av private barnehager Fylkesinfo 10/2015 Vår dato Avdeling Vår referanse 08.06.2015 Seksjon for samfunn og analyse 15/01007-2 Vår saksbehandler Arkivkode Nicolai Christian Stensig 62 Mottaker Høring om finansiering av private

Detaljer

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Retursystemer - Ansvarsområder Drikkekartong Fra skoler/barnehager og husholdning Plastemballasje Fra næringsliv og husholdning

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass- strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ny tenkt konsernstruktur? Verktøy i miljøsatsingentrondheim Omsetning 280 mill. kr. i 2009 200 ansatte Trondheim

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt Oslo, 13 juni 2012 Håkon Raabe Siv.øk., Dr.ing. SINTEF Bedriftsutvikling AS Stad skipstunnel Investeringskostnad ca. 1,6 mrd. Le Rove Tunnel, Marseilles-Marignane,

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

NRF medlemsundersøkelse - Status for deponier høsten 2003

NRF medlemsundersøkelse - Status for deponier høsten 2003 Norsk renholdsverks-forening NRF medlemsundersøkelse - Status for deponier høsten 2003 Rapport nr 1/2004 NRF - Samarbeidsforum for avfallshåndtering Forord Norsk renholdsverks- forening (NRF) har gjennomført

Detaljer

Offentlige anskaffelser - frivillig innleveringsoppgave

Offentlige anskaffelser - frivillig innleveringsoppgave Offentlige anskaffelser - frivillig innleveringsoppgave Lov om offentlige anskaffelser (heretter kalt LOA) og Forskrift om offentlige anskaffelser (heretter kalt FOA) kommer til anvendelse i denne saken.

Detaljer

Konsekvensvurdering av Miljødirektoratets forslag til endring av avfallsforskriften kap. 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter Innhold

Konsekvensvurdering av Miljødirektoratets forslag til endring av avfallsforskriften kap. 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter Innhold Konsekvensvurdering av Miljødirektoratets forslag til endring av avfallsforskriften kap. 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter Innhold Hovedbudskap... 2 Kostnader knyttet til innføring av

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Innsamlerseminar høsten 2010.

Innsamlerseminar høsten 2010. Innsamlerseminar høsten 2010. Status i RENAS Meget GOD Ingen negative hendelser med våre medlemmer eller kontraktspartnere Fortsatt god økonomi Status i RENAS Medlemskapsundersøkelse (våren 2010) Mange

Detaljer

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Gjeldende mål Ny avfallspakke fra EU 2014 Alle råvarer skal i prinsippet gjenvinnes Innen 2020 skal forberedelse til gjenbruk, materialgjenvinning og

Detaljer

De lokale aktørene Utfordringer og muligheter

De lokale aktørene Utfordringer og muligheter De lokale aktørene Utfordringer og muligheter Avfallsdagene Torsdag 8. mars 2012 Kari Merete Moen Volle Daglig leder J O Moen Miljø AS Jeg vil si litt om : Hvem er J O Moen? Hva kjennetegner de lokale

Detaljer

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 20.01.16

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 20.01.16 Hytterenovasjon Innherred Renovasjon, 20.01.16 Hvem er Innherred Renovasjon? Interkommunalt selskap eid av 9 kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag Ansvar for husholdningsavfall fra 35 000 husstander og 10000

Detaljer

AVFALLSDAGENE 2013. Energigjenvinning i Norge eller eksport av brennbart avfall? Trading of waste to energy. www.geminor.no

AVFALLSDAGENE 2013. Energigjenvinning i Norge eller eksport av brennbart avfall? Trading of waste to energy. www.geminor.no AVFALLSDAGENE 2013 Energigjenvinning i Norge eller eksport av brennbart avfall? GEMINOR AS 2012 Omsetning 2012 ca. 300 mill kroner Tonnasje til energigjenvinning 2012 ca. 500 000 tonn 11 ansatte Avsetter

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: 17.03.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

4/13 Økt låneramme sorterings- og biogassanlegg

4/13 Økt låneramme sorterings- og biogassanlegg 4/13 Økt låneramme sorterings- og biogassanlegg Forslag til vedtak Saken oversendes eierkommunene med anmodning om å øke selskapets låneramme med 140 mill NOK, og at selskapsavtalens kapittel 11 Låneramme

Detaljer

Økonomiplan 2009-2012

Økonomiplan 2009-2012 Follo Ren IKS Verkstedveien 29,1400 Ski Tlf.: +47 64 85 23 30 Faks: +47 64 85 23 40 Org. nr. 975 804 569 MVA E-post: post@folloren.no www.folloren.no Økonomiplan 2009-2012 September 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Geografi og befolkning i Agder

Geografi og befolkning i Agder Geografi og befolkning i Agder Returkraft AS Nytt forbrenningsanlegg i Kristiansand med bruk av enerett Andre interkommunale avfallsselskap i Agder 268.461 innbyggere pr 1.1.2007 (BIR har ca 320.000 innbyggere)

Detaljer

Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN. Brevet er sendt per e-post til: post@lindum.no

Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN. Brevet er sendt per e-post til: post@lindum.no Vår dato: 01.04.2016 Vår referanse: 2015/8050 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt per e-post til:

Detaljer

Utredning av samarbeid mel06/08 Follo Ren IKS og MOVAR IKS

Utredning av samarbeid mel06/08 Follo Ren IKS og MOVAR IKS Vedlegg 12 Utredning om samarbeid NORSAS ROAF Strategiske vurderinger av ulike innsamlingsmodeller Utredning av samarbeid mel06/08 lom Follo Ren IKS og MOVAR IKS Dokument nr Revisjonsnr Dato 100828 Utarbeidet

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21.

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. januar 2015 Norges ledende gjenvinningsbedrift Lange tradisjoner som

Detaljer

SELVKOST. Et viktig område i kommune!!!

SELVKOST. Et viktig område i kommune!!! SELVKOST SELVKOST Et viktig område i kommune!!! Økt fokus på dette fremover. Spes når kommuner har 100% dekningsgrad Kommunens beregninger må kunne dokumenteres Lag egen dokumentasjon (hefte) på selvkostberegningene

Detaljer