Bakgrunn. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim. Sted/dato Oslo, 22. april 2014

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bakgrunn. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim. Sted/dato Oslo, 22. april 2014"

Transkript

1 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Avfall Norge Øvre Vollgt Oslo Tlf: Fax: DNB NOR, konto: Organisasjonsnr. NO MVA Sted/dato Oslo, 22. april 2014 Høringsuttalelse til forslag til nytt kapittel 15 i avfallsforskriften om fastsettelse av avfallsgebyr for kommunenes håndtering av husholdningsavfall (2013/3975) Avfall Norge mener at: - Regelverket bør tre i kraft samtidig med Kommunal- og moderinseringsdepartementets retningslinjer for beregning av selvkost, Reelle rentekostnader skal kunne benyttes i selvkostregnskapet. - Kostnadsfordelingen skal være forholdsmessig. Alternative modeller kan benyttes hvor dette i større grad er til nytte for samfunnet. - Prosessen rundt etablering av regelverket har ikke vært tilfredsstillende. - Konsekvensvurderingen belyser ikke effektene av regelverket godt nok. - Avfall Norge forutsetter at regelverket inkludert veileder sendes på ny høring når den er endelig utarbeidet. Bakgrunn Avfall Norge viser til direktoratets dokumenter av hvor Miljødirektoratet sender utkast til nytt kapittel 15 i avfallsforskriften om fastsettelsen av avfallsgebyr for kommunenes håndtering av husholdningsavfall på høring. EFTA Surveillance Authority (ESA) avsa 27. februar 2013 en avgjørelse vedrørende det norske regelverket for beregning av avfallsgebyrer. Avgjørelsen omfatter fastsettelse av gebyrer for avfallsbehandling og skatteplikt for den delen av tjenestene som kommunale avfallsaktører tilbyr i marked. Utkastet til regelverk som er på høring er ment å svare på innvendingene ESA har i forhold til dagens regelverk som ESA mener muliggjør kryss-subsidiering og med det ulovlig statsstøtte. Avfall Norge vil med dette komme med sin uttalelse til utkastet til regelverk.. 1

2 1. Avfallssektoren generelt Avfallssektoren har vært igjennom en konsolidering for å kunne tilby gode og kostnadseffektive tjenester til husholdningene. Dette har medført at avfallsektoren i dag i hovedsak er organisert i samarbeid mellom flere kommuner. Selskapene som er etablert er organisert som interkommunale selskaper (IKS er) eller aksjeselskaper (AS er). Noen kommuner har også etablert kommunale foretak som har ansvar for avfallshåndteringen i kommunen. Det er fortsatt også en del enkeltkommuner som ivaretar kommunens lovpålagte ansvar for håndtering av avfallet fra husholdningene. Forurensingsloven ble i 2004 endret ved at kommunens ansvar ble begrenset til avfall kun fra husholdninger i motsetning til før hvor kommunene også hadde ansvar for forbruksavfall, som kan defineres som «avfall som i art og mengde liknet på husholdningsavfall». Flere kommuner og selskaper hadde før lovendringen foretatt investeringer basert på avfallsmengden generert fra forbruksavfall. Etter lovendringen fortsatte disse å samle inn avfall fra tidligere kunder, (for eksempel kommunenes eget avfall), blant annet for å forsvare de investeringene som var gjort, men også flere steder i mangel av private tilbydere.. Disse kommunene og selskapene håndterer dermed næringsavfall i tillegg til husholdningsavfall. Større behandlingsanlegg for avfall, som for eksempel forbrenningsanlegg og biogassanlegg, er dimensjonert for å ta imot forventede avfallsmengder i anleggets levetid, basert på forventninger i økte avfallsmengder og forventet befolkningsvekst. Det innebærer at anleggene i starten av sin levetid har en ledig kapasitet i forhold til det kommunale avfallet de er bygget for å håndtere. Denne ledige kapasiteten selges i et marked. Anleggene er ikke kun bygget for å håndtere avfall, men inngår også som et ledd i en verdikjede for fornybar energitilførsel (fjernvarme, biogass til transportsektoren etc.). For forbrenningsanleggene, er dette et krav fastsatt i avfallsforskriften. Dette innebærer at prissetting av ledig kapasitet inneholder flere elementer som kompliserer bildet. 2. Kommentarer til prosessen Avfall Norge vil innledningsvis kommentere prosessen som til nå har resultert i utkastet til regelverk som nå er på høring. Norske myndigheters håndtering av klagesaken hos ESA ESA sendte første brev om saken til norske myndigheter Det har i tiden frem til ESAs offentliggjøring av sin avgjørelse vært en omfattende dialog mellom ESA og norske myndigheter. I disse dialogene er også et forslag til forskrift forelagt ESA som en løsning på saken. 2

3 Vi stiller spørsmål ved det at et forslag til forskriftstekst er forelagt ESA uten at det på forhånd er konsekvensvurdert, og at det presenteres som en formalitet å innføre det. Tiden etter ESAs avgjørelse kom har vist at denne saken er mer kompleks enn det norske myndigheter har kommunisert. Det innebærer at man nå er under press fra ESA i forhold til å få implementert et regelverk som ikke er tilstrekkelig konsekvensvurdert. Avfall Norge mener at saksprosessen bærer preg av hastverk. Avfall Norge har etter at ESAs avgjørelse ble offentliggjort kommet med innspill både til Miljødirektoratet og til Klima- og miljødepartementet (da Miljøverndepartementet)(vedlegg 1). Vi opplever at det ikke har vært interesse for en dialog omkring selve bakgrunnen for regelverksendringen og tolkningen av ESA sin avgjørelse, siden innholdet i forskriften er avklart mellom norske myndigheter og ESA og at det derfor ikke er mulig å endre formuleringene i forskriftsteksten nevneverdig. I brev av innrømmer Miljødirektoratet at opprinnelig forskriftstekst går lenger enn ESAs krav: ESA skriver i sin uttalelse av 27. februar 2013: "Norske myndigheter bør sørge for at det ikke forekommer noen kryssubsidiering mellom renovasjonsselskapenes innsamling av husholdningsavfall i egen kommune og deres økonomiske aktiviteter. Spesielt bør de sørge for at en rimelig andel av de faste utgiftene føres på den økonomiske aktiviteten." I tråd med forslaget til forskrift som ble sendt fra Miljøverndepartementet til ESA 30. november 2012, og som ESA godkjente, er det i utkast til nytt kapittel i avfallsforskriften foreslått at faste kostnader fordeles med en "forholdsmessig andel", i stedet for "rimelig andel". "Forholdsmessig andel" er tydeligere, men også strengere enn "rimelig andel". Miljødirektoratet har i forslaget som nå er sendt på høring lagt til en formulering i 15-4 som skal gjøre det mulig å fordele faste kostnader på en annen måte enn forholdsmessig. Det vises til «økonomisk ulempe som følge av planlagt restkapasitet». Miljødirektoratet ber i høringen om innspill til hva slags ulemper ulike anlegg møter og hvilke krav til dokumentasjon som bør stilles for å kunne gi en god og detaljert beskrivelse av dette i veilederen. Det er vanskelig å komme med konkrete innspill til et regelverk som ikke er definert. Med bakgrunn i tiden som er gått siden ESAs avgjørelse og frem til regelverket ble sendt på høring hadde det vært rimelig å forvente at direktoratet hadde gjennomført nødvendige utredninger slik at utkastet til regelverk fremsto som ferdig i selve høringsdokumentet. Det finnes andre statsstøttesaker som er avgjort av ESA som Miljødirektoratet kunne tatt utgangspunkt i for å komme med forslag til hvordan dette spørsmålet kunne vært løst. Nå overlater de denne jobben til aktørene, og fristen er relativt kort. Slik det nå er, blir bransjen bedt om å komme med forslag til «økonomiske ulemper» og hvordan kostnadsfordelingen kan gjøres. Vurderingene i forhold til kostnadsfordeling vil presenteres i en veileder til regelverket. Siden de økonomiske ulempene ikke er definert er heller ikke veilederen konkret på dette. Avfall Norge forutsetter derfor at veilederen sendes på høring slik at det vil være mulig for bransjen å kommentere vurderingene Miljødirektoratet legger til grunn. Avfallshåndtering er en tjeneste av allmenn økonomisk betydning ESAs SEGI retningslinjer gjelder også i Norge. Avfall Norge har hele tiden forholdt seg til at avfallshåndtering er en «Tjeneste av allmenn økonomisk betydning». Norske miljømyndigheter har ikke lagt dette til grunn i sin dialog med ESA. Vi finner dette merkelig all den tid daværende Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartement 3

4 (FAD) presiserte at avfallshåndtering er en tjeneste av allmenn økonomisk betydning da de presenterte nytt regelverk. r_allmenn_okonomisk_betydning.pdf Ellers i Europa er håndtering av avfall ansett som en «tjeneste av allmenn økonomisk betydning». For slike tjenester gjelder ESAs SGEI guidlines for aktivitet i Norge. Disse sier noe om hvordan kosnadsfordelingen skal være dersom man utnytter ekstra kapasitet i et marked: «Metology based on cost allocation»: «31 Where the undertaking also carries out activities falling outside the scope of the SGEI, the costs to be taken into consideration may cover all the direct costs necessary to discharge the public service obligations and an appropriate contribution to the indirect costs common to both the SGEI and other activities. The costs linked to any activities outside the scope of the SGEI must include all the direct costs and an appropriate contribution to the common costs. To determine the appropriate contribution to the common costs, market prices for the use of the resources, where available, can be taken as a benchmark.» ESA legger til grunn at markedspris for bruk av den aktuelle ressursen kan være bestemmende for hva som er en «appropriate contribrution to the common costs». Ved en slik formulering ville man sikret at avfallshåndteringen i Norge faller inn under samme regelverk som i Europa for øvrig, og at det ikke innføres andre vilkår for norske anlegg som også konkurrerer i et Europeisk marked. Forskriftsforslaget er ikke tilstrekkelig opplyst Forvaltningsloven 37 første ledd fastslår at «forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes». Med utgangspunkt i det som er gjennomgått ovenfor og våre kommentarer i det følgende, mener Avfall Norge at saken ikke er godt nok opplyst. Ikrafttredelsen Det er antydet fra myndighetene at regelverket skal tre i kraft Vi vil gjøre myndighetene oppmerksomme på at dersom forskriften vedtas med ordlyden den har i dag, vil det ha store økonomiske konsekvenser for kommunene allerede inneværende år. Det er urimelig at en slik endring skjer midt i et budsjett-/regnskapsår. Vi vil derfor anmode om at regelverket trer i kraft fra , slik at de som blir berørt av endringene får tid til en ryddig budsjettprosess hvor alle økonomiske konsekvenser kan tas hensyn til. 3. Konsekvensanalysen Avfall Norge mener at konsekvensanalysen som ligger ved høringsdokumentene har store mangler. Det er på det rene at forskriftsutkastet, dersom vedtas uten endring, kan ha store konsekvenser for kommunene og de kommunale avfallsselskapene. Avfall Norge mener dette er uforsvarlig. Konsekvensvurderingene som er gjort som grunnlag for forskriftsutkastet står heller ikke i forhold til hva man kan forvente når et nytt regelverk innføres. Dette gjelder ikke bare de samfunnsøkonomiske vurderingene som er gjort, men også at det konsekvensanalysen og veilederen i svært liten grad er gjort vurderinger av det juridiske rammeverket for forskriften, herunder EØS avtalens regelverk for 4

5 statsstøtte og kryssubsidiering. Manglende analyse i forhold til rentespørsmålet Miljødirektoratet skriver i sitt brev av at: I lys av miljømyndighetenes tidligere tolkninger av regelverket blir det upresist å si at forskriften ikke medfører noen rettslige endringer. Denne formuleringen bør dermed korrigeres både i konsekvensutredningen og i et fremtidig høringsnotat. Derimot vil ikke analysen og beregningene som er gjennomført i konsekvensutredningen endres. Årsaken til dette er at disse er gjort med basis i faktisk praktisering av regelverket. Vi mener at så ikke er tilfelle. Når det gjelder bruk av reelle rentekostnader i forhold til kalkulatorisk rente er det her en endring som i noen tilfeller vil ha store konsekvenser for de avfallsselskapene som har forholdt seg til dagens regelverk som tillater bruk av reelle rentekostnader. Konsekvensene av denne innskjerpingen av regelverket burde vært utredet. Det er også slik at det for de øvrige selvkosttjenestene en kommune tilbyr sine innbyggere, som f.eks. vann og avløp vil man fortsatt kunne benytte reelle rentekostnader, men for den ene tjenesten der det faktisk er lovfestet at alle kostnader skal dekkes vil det ikke være mulig. Samfunnsøkonomisk vurdering av regelverket. I den samfunnsøkonomiske vurderingen er det vurdert konsekvensene for kommuner, avfallsbesittere, private aktører i avfallsmarkedet og husholdninger samlet sett. Avfall Norge mener at dette er en mangelfull vurdering all den tid avfallsbehandlingen også er en del av en verdikjede knyttet til energiforsyning. Dette er helt utelatt i vurderingene. I vurderingen presenteres kun aggregerte tall av hensyn til konkurransesensitiv informasjon. Allikevel burde de valg som ligger til grunn for utregningene vært lagt fram og drøftet slik at analysen blir mer etterprøvbar enn slik den nå er presentert. Samfunnsmessig vurdering av kryssubsidiering. Miljødirektoratet legger til grunn en oppfatning av at all kryssubsidiering er samfunnsøkonomisk skadelig. Det er ikke i tråd med definisjonen av kryssubsidiering i henhold til samfunnsøkonomisk teori. For at kryssubsidiering skal gi et samfunnsøkonomisk tap må konsekvensen være at konkurransen påvirkes på en uønsket måte. I tilfellene med norske forbrenningsanlegg er det i hovedsak svenske forbrenningsanlegg som er prisdrivende, og det bør diskuteres om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å la norsk behandlingskapasitet stå ubenyttet. Dette er i liten grad vurdert i Miljødirektoratets konsekvensvurdering. Vi viser til vedlagte notat fra Thema Consulting group (vedlegg 2) som omhandler dette. Estimert profittap som følge av økt eksport I avsnittet om samfunnsøkonomiske kostnader anføres det i tabell 1 tapt profitt som følge av at økte kostnader på næringsdelen i anleggene vil føre til at anleggene i mindre grad vinner anbud. Vi synes denne analysen er lite begrunnet og dokumentert. Dersom det nye regelverket fører til at større deler av faste kostnader overføres på næringsdelen står anleggene overfor to scenarier. Det ene er å konkurrere om næringsavfall ut fra marginalkostnader, selv om dette gir tap i næringsregnskapet. På denne måten fordeles faste kostnader på den andelen kapasitet som næringsavfallet opptar. Imidlertid vil dette med dagens marked gi underskudd på næringskapittelet som må dekkes inn av anleggets eiere. 5

6 Det andre scenariet er at anlegget ikke vinner anbud eller vesentlig mindre anbud som følge av at eierne ikke er villige til å ta underskudd i næringsdelen. Da vil kapasiteten ikke utnyttes til fulle og selvkostdelen vil måtte dekke hele eller vesentlig større deler av de faste kostnadene. Resultatet av dette scenariet vil være redusert kapasitetsutnyttelse i norske anlegg og økt eksport. Vi forstår det slik at analysen i tabell 1 tar utgangspunkt i en slik situasjon, men det er ikke drøftet og sannsynliggjort hvor mye ledig kapasitet på kommunalt eide anlegg som vil bli stående ledig. Det er heller ikke sannsynliggjort at beregningene dekker tapte inntekter fra kraftsalg, kostnader og miljøkostnader knyttet til alternativ leveranse av fjernvarme, industridamp og elektrisitet. På den andre siden vil det føre til økte renovasjonsgebyrer fordi alle eller større deler av de faste kostnadene må dekkes av selvkostkapittelet. Økte kommunale gebyrer innebærer også en samfunnsøkonomisk kostnad som ikke synes å være vurdert. Avfall Norge viser til vedlagte notat fra Thema Consulting Group, som blant annet peker på at: De langsiktige konsekvensene av forslaget kan bli at nye anlegg blir skreddersydd kommunenes egen avfallsprognose med en relativ kort planleggingshorisont. Å utnytte stordriftsfordeler som gjør det attraktivt å bygge inn en viss overkapasitet utover eget behov vil i fremtiden bli så økonomisk risikofylt at vi kan vanskelig tenke oss at det vil skje. Det kan gi en tilleggseffekt som gir det motsatte resultatet av det en ønsker, nemlig en svekkelse av konkurransen i det konkurranseutsatte delen av markedet på lang sikt. Miljøkostnader I konsekvensanalysen er det foretatt en vurdering av økte utslipp ved en eventuell økt eksport til Sverige: Et grovt estimat av de økte utslippene som følger av økt eksport til Sverige, viser neglisjerbare endringer i CO2-utslippene. Estimatet er basert på økt bruk av allerede eksisterende transportruter for avfall mellom Norge til Sverige. I tillegg ble utslippsreduksjon fra redusert avfallsforbrenning i Norge beregnet. Resultatene viste at utslippsreduksjonen fra redusert forbrenning var 10 ganger høyere enn utslippsøkningen fra transport, som betyr at det er forventet en netto reduksjon av klimagassutslipp Norge. Det er ikke beregnet potensielle økninger i veislitasje og lokal luftforurensning, da disse effektene er forventet å være små. Vi vil påpeke at dette er en noe lettvint vurdering som ikke understøttes av dokumentasjon. Det har i den senere tid vært en diskusjon knyttet til dette, og det hadde vært naturlig at dette hadde vært grundigere vurdert i en konsekvensanalyse knyttet til innføring av nytt regelverk. Det henvises for øvrig til notatet fra Thema Consulting Group, vedlegg 2. Det mangler helt en miljømessig vurdering av konsekvensene ved at en økt eksport av avfall til Sverige vil innebære at norske forbrenningsanlegg eventuelt vil måtte benytte andre energikilder for å kunne dekke sine leveringsforpliktelser til fjernvarme. At dette ikke nevnes med ett ord i konsekvensvurderingen finner vi svært underlig siden et krav i konsesjoner for forbrenningsanlegg er at de nettopp må levere energi til industri, strøm eller fjernvarme. Materialgjenvinning Det er ikke gjort noen vurderinger i forhold til materialgjenvinning ved innføring av regelverket. Med den endring som foreslås vil muligens eierne til anlegg som berøres miste noen av insentivene til 6

7 materialgjenvinning. Med regelverket som innføres vil det for eiernes del være mest økonomisk gunstig å få så mye husholdningsavfall som mulig til energiutnyttelse. Det er ikke i henhold til intensjonene i avfallshierarkiet. Vi mener at en konsekvensvurdering av regelverket burde inneholde en analyse av dette. Vedlagte notat fra Thema underbygger at den foreliggende samfunnsøkonomiske vurderingen ikke gir den nødvendige trygghet for å kunne vurdere konsekvensene av det foreliggende forslaget. 4. Kommentarer til selve forskriften 15-1 Formål og 15-2 Virkeområde Ordlyd 15-1: Formålet med dette kapittelet er å sikre at avfallsgebyr for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall fastsettes i tråd med forurensningsloven 34 første ledd, og å hindre ulovlig kryssubsidiering mellom kommunens lovpålagte håndtering av husholdningsavfall og håndtering av næringsavfall. Ordlyd 15-2 Dette kapittelet gjelder for fastsettelse av avfallsgebyr for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall i kommunen, jf. forurensningsloven 29 tredje ledd, 30 og 31 første ledd. Dette kapitelet gjelder ikke for kommunens håndtering av næringsavfall. Avfall fra andre kommuner som kommunen selger avfallstjenester til i markedet, er næringsavfall. Forurensingslovens 27 definerer husholdningsavfall og næringsavfall basert på avfallets opprinnelse. Direktoratets definisjon i 15-2 andre ledd, siste setning bryter med dette prinsippet og er i strid med lovens forutsetninger. Dersom definisjonen vedtas vil det ha en rekke uheldige konsekvenser. Det vil oppstå uklarheter i hvordan avfallet skal klassifiseres i forhold til rapportering og statistikk. I prinsippet vil presiseringen innebære at alt husholdningsavfall som kommunen kjøper behandlingstjenester for, vil være definert som næringsavfall. På samme måte vil et anlegg rapportere alt salg av behandlingstjenester utenfor egenregi/enerettstildelt som næringsavfall. Avfall Norge vil foreslå at 15-2 endres til Dette kapittelet gjelder for fastsettelse av avfallsgebyr for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall i kommunen, jf. forurensningsloven 29 tredje ledd, 30 og 31 første ledd. Dette kapitelet gjelder ikke for kommunens håndtering av konkurranseutsatt husholdningsavfall eller næringsavfall. 7

8 Kommentarer til 15-3 Ordlyd 15-3 Kommunestyret fastsetter avfallsgebyret. Avfallsgebyret fastsettes slik at det svarer til den totale kostnadsøkning kommunen påføres ved lovpålagt håndtering av husholdningsavfall. Det skal sikres full kostnadsdekning. Kommunen skal ikke ha fortjeneste på slik avfallshåndtering. Kun kostnader og inntekter knyttet til lovpålagt håndtering av husholdningsavfall skal inngå i beregningen av avfallsgebyret. Ved beregning av kapitalkostnad skal kalkylerente legges til grunn. Som kalkylerente benyttes 5-årig swap-rente, med et tillegg på ½ prosentpoeng. ESAs vedtak inneholder ingen pålegg om å innføre en kalkylerente.. Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMDs) retningslinjer for beregning av selvkost, som trer i kraft har en bestemmelse om kalkylerente tilsvarende forslaget i 15-4, men dette er en anbefaling, og ikke rettslig bindende. I lys av dette fremstår forslaget i forskriftens tredje ledd som unødvendig. KMDs retningslinjer gjelder for alle kommunale tjenester hvor innbyggerne skal dekke kostnadene tjenesten innebærer. Det er imidlertid kun for avfallssektoren at det er lovfestet at gebyrene skal dekke hele kostnaden. Vi viser her til Forurensningslovens 34: Kommunen skal fastsette gebyrer til dekning av kostnader forbundet med avfallssektoren, herunder innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling, etterkontroll m.v. Kostnadene skal fullt ut dekkes inn gjennom gebyrene. Med kostnader menes både kapitalkostnader og driftskostnader. For avfall som kommunen har plikt til å samle inn, motta og/eller behandle etter 29, 30 eller 31 må gebyret ikke overstige kommunens kostnader. Avfall Norge mener at et absolutt krav om bruk av kalkulatorisk rente i kombinasjon med overnevnte lovkrav ikke står i forhold til de ulempene som kan oppstå for kommuner og kommunale selskaper. Mer om dette i det følgende: Dagens praksis I avfallssektoren har det fra 1992 og frem til i dag skjedd en betydelig organisatorisk utvikling. Veldig mange kommuner har i samsvar med ønsker fra miljøforvaltningen sentralt og regionalt valgt å organisere avfallstjenestene som interkommunale selskap (IKS) eller aksjeselskap (AS). Disse organiseringsformene innebærer i de aller fleste tilfeller at selskapene fører regnskap etter regnskapsloven og at kapitalkostnader vil fremgå direkte av selskapenes ordinære regnskaper og dermed oppfyller krav om at kapitalkostnadene skal beregnes separat. Avfall Norge har tidligere fremmet at dette er en god løsning, blant annet i vårt notat til Klima- og miljødepartementet (Vedlegg 1). Bruk av kalkylerente i stedet for faktisk rente som «alternativkostnad» har skapt problemer i flere tilfeller. Miljødirektoratet har tidligere gitt uttrykk for at faktisk rente kan benyttes i visse tilfeller. Daværende Klif ga en tolkningsuttalelse datert til Returkraft som bekrefter dette. 8

9 Også på VA-sektoren har dette vært et tema, og på direkte spørsmål til Norsk Vann svarte Miljøverndepatementet følgende: For rentekostnader vil en faktisk beregning av renter i mange tilfeller bety kompliserte utregninger, og gebyrene vil stadig måtte justeres opp og ned. Blant annet for å unngå dette har KRDs Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester innført en standard renteberegningsmetode som kommunene kan benytte. Veilederen er med andre ord ment som en hjelp for kommunene. Å benytte veilederens anviste metode vil alltid være i tråd med selvkostprinsippet. Veilederen er imidlertid ikke rettslig bindende, og også andre beregningsmetoder kan benyttes så fremt de overholder selvkostprinsippet. Dersom de reelle rentekostnadene påviselig er høyere enn det som følger av veilederens anviste metode er det derfor anledning til å legge de faktiske rentekostnadene til grunn. Kommunen må imidlertid alltid arbeide for å gjøre renteutgiftene og gebyrene så lave som mulig, jf begrepet nødvendige kostnader i forurensningsforskriftens 16-1." Flere avfallsselskaper har benyttet sine reelle rentekostnader i selvkostregnskapene sine, og etter presiseringen i 2012 har de vært trygge på at det de gjør er i henhold til regelverket, noe også svaret fra Miljøverndepartementet til Norsk Vann bekrefter. Nytt regelverk er det nødvending med ny praksis? I forslaget til nytt regelverk har Miljødirektoratet foreslått å forskriftsfeste bruk av kalkulatorisk rente ved beregning av avfallsgebyr. Dette vil innebære en endring i regelverket som kun vil gjelde avfallssektoren, og det vil kunne innebære et brudd på forurensningslovens 34. I konsekvensvurderingen sier Miljødirektoratet følgende: Det har tidligere oppstått ulike tolkninger av hvorvidt kommunene kan velge å benytte kalkulatorisk eller faktisk rente. I Ot.prp nr. 66 ( ), som beskriver intensjonen bak lovteksten om gebyrfastsettelse (forurensningsloven 34), kommer det tydelig frem at det er kalkulatorisk kapitalkostnader som skal legges til grunn ved beregning av avfallsgebyr. Avfall Norge mener det Miljødirektoratet her legger til grunn er feil. Vi viser til vedlagte notat utarbeidet av advokat Hanne Torkelsen (Vedlegg 3). Ved endring av forurensningslovens 34 ble det i Odelstingsproposisjon nr. 66 ( ) gjort følgende presisering «Informasjon om kostnader som fremkommer i kommuneregnskapet er ikke tilstrekkelig for å synliggjøre de totale kostnadene knyttet til avfallssektoren. Det er derfor ved beregning av avfallsgebyrene ikke mulig å ta utgangspunkt i de kommunale regnskapene alene. Kostnadene for avfallssektoren må beregnes separat. Det vil særlig være behov for separate beregninger av kapitalkostnader og kostnader knyttet til bruk av tjenester fra annen kommunal virksomhet». Ot.prp. nr. 66 (92-93) legger midlertid også til grunn at «Det skal beregnes rente på totale investeringer på avfallssektoren; også investeringer finansiert ved egenkapital». 9

10 I tilfeller som dette vil det være naturlig at man benytter en kalkulatorisk rente i selvkostregnskapet for å beregne kapitalkostnaden. Det vil også være naturlig å benytte den kalkulatoriske rentekostnaden i de tilfeller lånefinansieringen er den del av et kommunalt rammelån og IKKE kan tilskrives en avgrenset investering. Ved utelukkende å bruke kalkulatoriske renter vil imidlertid prinsippet om «full kostnadsdekning» ikke gjelde. I noen tilfeller vil kapitalkostnadene være lavere enn reelle kapitalkostnader og i andre tilfeller vil de være høyere. Bruk av direkte kapitalkostnader der de er tilgjengelige vil derfor bedre tilfredsstille dette prinsippet. I Ot.prp 66 ( ) diskuteres kravet til full kostnadsdekning, og det vises til at gebyrene kommunene tok i noen tilfeller var for lave blant annet fordi de kommunale regnskapene ikke gir tilstrekkelig informasjon om kapitalkostnader. Om beregning av kostnader heter det følgende i punkt : «Ved beregningen av kostnader bør kommunen ta utgangspunkt i alternativkostnadsprinsippet. Det innebærer bl.a at i de tilfeller der kommunen benytter egne arealer, bygninger, kommunale tjenester fra andre sektorer o.l. på avfallssektoren, bør antatt markedspris legges til grunn ved beregning av kostnader. Dette gjelder både ved beregning av drifts- og kapitalkostnader. Dette innebærer bl.a at den anskaffelseskostnad for investeringer som legges til grunn for beregning av kapitalkostnader, bør beregnes med utgangspunkt i markedspriser eller antatte markedspriser på investeringstidspunktet. Dette medfører bl.a at dersom kommunen benytter egne tjenester i forbindelse med prosjektering, anleggsarbeid etc., bør markedspris av de aktuelle tjenestene innkalkuleres i anskaffelseskostnaden. Det samme gjelder dersom kommunen benytter egne arealer, bygninger m.m.» Ved beregning av ulike kostnader er det markedsprisen som skal legges til grunn, og dette bør også være utgangspunktet der finansiering skjer ved låneopptak i et marked, dvs. at det er faktisk lånerente som benyttes. Markedsprisen kan svinge på ulike tjenester, avhengig av sted og tidspunkt for anskaffelsen, og det samme gjelder lånerenter. I Ot.prp. nr. 66 ( ) står det spesielt om kapitalkostnadene (avskrivninger og renter) at det: «bør p.t. rente på utlån fra Kommunalbanken med 20 års maksimal løpetid legges til grunn. Kapitalkostnader beregnes som en annuitet over investeringens levetid, slik at det fremkommer en årlig kostnad som kan inngå i beregningen av avfallsgebyrene. Det skal beregnes rente på totale investeringer på avfallssektoren; også investeringer finansiert ved egenkapital». Lån i Kommunalbanken har historisk vært svært gunstige. Lånekostnadene er beregnet på grunnlag av faktisk rente, ikke en kalkulatorisk rente. Forarbeidene tilsier derfor at faktisk rente kan benyttes. I høringsutkastet til veileder er det vist til at forskjellen mellom kalkulatorisk lånerente og faktisk rente vil utgjøre et permanent problem. Det vises også til at dette kan gi likviditetsmessige utfordringer i et selskap, og gi problemer i forbindelse med aksjelovens krav om forsvarlig egenkapital. Deretter heter det «Direktoratet ønsker igjen å presisere at det ikke er anledning til å belaste gebyrbetalerne for denne type effekter som oppstår grunnet valg av organisering. Denne type eierproblematikk må derfor dekkes på annen måte, for eksempel over kommunens frie inntekter». 10

11 Avfall Norge stiller spørsmål til grunnlaget for direktoratets påstand. Dette er ikke en særlig god begrunnelse for ikke å tillate at det benyttes faktisk rente i selskapenes selvkostregnskap. Dette er langt mer enn «eierproblematikk». Bruk av en kalkylerente som overstiger faktiske rentekostnader vil lede til et «overskudd» som blir belastet gebyrbetalerne, ved at gebyrbetalerne får høyere rente enn det som er en faktisk kostnad. Forskriftsfesting av kalkylerenten vil også lede til at det blir forskjeller fra selvkostregelverket i VAsektoren, der kalkylerenten kun er en anbefaling, og avfallssektoren hvor det foreslås et absolutt krav. At gebyrbetalerne betaler høyere gebyr i de tilfeller faktiske kostnader overstiger kalkylerenten er en konsekvens av «forurenser betaler prinsippet». Det kan reises spørsmål ved om det er i samsvar med forurensingslovens selvkostprinsipp/forurenser betaler prinsippet at kommunene som eiere risikerer å pådra seg store kostnader i forbindelse med en investering som er knyttet til selvkostvirksomheten. En mulighet er å benytte faktisk rente på egenkapital og lån, men dette kan skape utfordringer i forhold til beregning av faktisk rente på egenkapital. Det enkleste og mest korrekte i forhold til forurensingsloven 34 er å benytte faktisk rente på lån og kalkulatorisk rente på egenkapital. Dette bør foreslås som utgangspunkt i veilederen, og forskriftens forslag til tredje ledd bør fjernes Separat regnskap og kostnadsfordeling Miljødirektoratet har i forslaget som nå er sendt på høring lagt til en formulering i 15-4: Dersom det for anlegg som er planlagt og bygget for behandling av husholdningsavfall kan dokumenteres at plikten til å håndtere dette avfallet medfører en økonomisk ulempe som følge av planlagt restkapasitet, kan dokumenterte merkostnader knyttet til den planlagte restkapasitet dekkes over avfallsgebyret. Et anlegg anses å være planlagt og bygget for behandling av husholdningsavfall når minst halvparten av kapasiteten benyttes til husholdningsavfall, og denne andelen er gradvis økende. Planlagt restkapasitet regnes som kapasitet som skal benyttes til fremtidig husholdningsavfall. Kommentar til prosess Miljødirektoratet ber i høringen om innspill til hva slags ulemper ulike anlegg møter og hvilke krav til dokumentasjon som bør stilles for å kunne gi en god og detaljert beskrivelse av dette i veilederen. Direktoratets krav fremsettes uten at det er gitt en nærmere redegjørelse for underliggende regelverk og konsekvenser. For eksempel kunne det i større grad vært redegjort for statsstøtteregelverket med utgangspunkt i øvrige statsstøttesaker som er behandlet i ESA. Direktoratets forespørsel kan oppfattes som at jobben med å definere innholdet i regelverket overlates til aktørene. Dette i seg selv er uforsvarlig. Når fristen også er relativt kort, er det uakseptabelt. Det er vanskelig å komme med innspill til et regelverk som i så liten grad er konkretisert. Vi mener at Miljødirektoratet her burde ha foretatt en grundigere utredning som grunnlag for innspill fra bransjen. Dette hadde bidratt til at bransjen i mye større grad kunne komme med konkrete innspill. 11

12 Som nevnt innledningsvis, mener vi at avfallshåndtering er en «tjeneste av allmenn økonomisk intersse» og at ESAs SGEI guidlines burde vært lagt til grunn for kostnadsfordelingen. Modeller for kostnadsfordeling i henhold til EU-retten Når norske miljømyndigheter har valgt å legge seg på en annen definisjon av avfallshåndtering enn det øvrige land i Europa benytter, vil det medføre at regelverket som innføres i Norge for avfallshåndtering vil være et særnorsk regelverk. I vedlagte notatat fra advokat Hanne Torkelsen (vedlegg 3) har vi prøvd å se hvordan kostnaden kan fordeles basert på avgjørelser i EU-retten, EFTA-domstolen og øvrige uttalelser fra ESA knyttet til statsstøtte. Spørsmålet er hvilken kostnadsfordeling som skal kunne benyttes ved fordeling av variable og faste kostnader på henholdsvis den lovpålagte tjenesten knyttet til husholdningsavfall og tjenesten knyttet til utnyttelse av restkapasitet som tilbys i markedet. Avfall Norge har sammen med bransjen sett på ulike modeller for hvordan dette kan tenkes gjennomført uten å komme i konflikt med eksisterende regelverk for statsstøtte. Vedlagte notater fra Hanne Torkelsen (vedlegg 3) og Ove Knudsen (vedlegg 4) diskutere ulike modeller. Konsekvensene ved valg av modell er ikke utredet, og vi forutsetter at miljømyndighetene gjennomfører nødvendige utredninger før valg av modell fastsettes. Modell som velges bør beskrives i veilederen. Avfall Norge vil gjerne bidra i det arbeidet, og det forutsettes at den modell som miljømyndighetene velger sendes på høring før regelverket implementeres. Kapasitet ved et anlegg. I både forskrift og veileder legges det opp til at 50 % av kapasiteten skal brukes til behandling av eget avfall ved oppstart og at dette er gradvis økende. Avfall Norge vil påpeke at kapasitet for et behandlings anlegg for avfall ikke er et eksakt begrep. Kapasitet vil kunne avhenge av: Kvalitet på avfall som mottas Antallet driftstimer anlegget velges å kjøre på Effektivitet i kjøring av anlegget Ulike typer anlegg kan ha svært forskjellig fleksibilitet i kapasitet. Fastsettelse av kapasitet vil derfor i denne sammenhengen bli svært viktig for fastsettelse av selvkost og dokumentasjon av eventuell økonomisk ulempe. Avfall Norge mener at det bør være opp til anleggseier å definere hvilken kapasitet som skal ligge til grunn for eksisterende anlegg. Denne definisjonen må kunne dokumenteres. 5. Kommentarer til veilederen Veilederen er et meget omfattende dokument som i stor grad er likelydende med KMDs retningslinjer for beregning av selvkost. Det bør vurderes om det er mer hensiktsmessig å henvise til den veilederen og kun veilede i de elementene som er spesielle for avfallssektoren. 12

13 Ved senere endringer i regelverket vil man da sikre seg mot at to veiledere vil kunne si forskjellige ting. Når det gjelder elementer som er spesielle for avfallssektoren så vil veilederen ha stor betydning for tolkningen av regelverket som nå er på høring. Dette gjelder kapitalkostnader i selvkostregnskapet og forhold til kostnadsfordelingen for behandlingsanlegg. Spesielt med tanke på kostnadsfordelingen er det fortsatt så store usikkerheter i forhold til hva regelverket vil innebære at vi mener at denne delen av veilederen bør diskuteres med bransjen evt i form av en høring før regelverket endelig fastsettes. 6. Oppsummering Regelverket for beregning av avfallsgebyrer for husholdningene er en viktig rammebetingelse for avfallshåndteringen i kommunene og for etablering av nasjonal behandlingskapasitet for avfall. Vi mener det fortsatt er en vei å gå før alle elementer ved innføring av regelverket er belyst. Dersom høringsrunden fører til endringer på vesentlige punkter i forskriftsforslaget ber vi om at det gjennomføres ny høring. Vi ber uansett om at justert veileder sendes på høring før regelverket implementeres. Vi står gjerne til disposisjon dersom det er behov for det. Mvh Avfall Norge Nancy Strand Direktør Avfall Norge 13

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112, Dep. 0032 Oslo Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520

Detaljer

Beregning av kommunale avfallsgebyr. Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet

Beregning av kommunale avfallsgebyr. Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet Beregning av kommunale avfallsgebyr Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet - Hvorfor en ny forskrift? - Forurensningsloven - Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften - Hvorfor

Detaljer

Innspill ifm. arbeidet med regelverk for beregning av avfallsgebyrer

Innspill ifm. arbeidet med regelverk for beregning av avfallsgebyrer Øvre Vollgt 6, 0158 Oslo Telefon: 24 14 66 00 E-post: post@avfallnorge.no Internett: www.avfallnorge.no Org. nr. no 971 274 409 MVA Dato: 04.10.2013 Til: Kopi: Fra: Miljøverndepartementet v/ida Juell og

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Dato: 14.04.2014 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201400707-5 Siri Johanne Vik,

Detaljer

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Forurensingsloven 34 pålegger i dag kommunene å ta et gebyr for å dekke kostnadene forbundet med håndtering

Detaljer

Høringsnotat - Skatteplikt for kommuner som utfører avfallstjenester i et marked

Høringsnotat - Skatteplikt for kommuner som utfører avfallstjenester i et marked Saksnr. 13/256 24.04.2013 Høringsnotat - Skatteplikt for kommuner som utfører avfallstjenester i et marked Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 3 2.1 Vedtak fra ESA om finansieringen av

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT SAK 14/2013 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT INNSTILLING: Styret i ØRAS tar rapporten "Forvaltningsrevisjonsprosjekt selvkost ØRAS" fra Øvre Romerike Revisjonsdistrikt til orientering

Detaljer

Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr

Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr Hovedbudskap Miljømyndighetene i Norge ser behov for tydeliggjøring av det norske selvkostregelverket for å forhindre kryssubsidiering

Detaljer

Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr

Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr Hovedbudskap Miljømyndighetene i Norge ser behov for styrking av det norske selvkostregelverket for å forhindre kryssubsidiering

Detaljer

Konkurransen om avfallet slik industrien ser det. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Konkurransen om avfallet slik industrien ser det. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Konkurransen om avfallet slik industrien ser det Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1450 ansatte 250 ansatte 330 ansatte 60 ansatte 200 ansatte

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

Norsk Industri. Konkurranse på like vilkår. Gunnar Grini. Bransjesjef - gjenvinning.

Norsk Industri. Konkurranse på like vilkår. Gunnar Grini. Bransjesjef - gjenvinning. Norsk Industri Konkurranse på like vilkår. Gunnar Grini. Bransjesjef - gjenvinning. Tall og fakta 2011 2 300 medlemsbedrifter Rundt 125 000 ansatte i bedriftene Omsetning: 566 mrd. kr Eksport: 303 mrd.

Detaljer

Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall. Avfallsdagene Trondheim 14. Mai 2014 Asbjørn Englund

Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall. Avfallsdagene Trondheim 14. Mai 2014 Asbjørn Englund Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall Avfallsdagene Trondheim 14. Mai 2014 Asbjørn Englund Agenda Bakgrunn og oppdraget for MEF/Norsk Industri

Detaljer

Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt

Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt Problemstilling Utredning for Maskinentreprenørenes forbund Medlemmene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2014/7502 Klassering: 026/&13 Saksbehandler: Trond Waldal HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAPER Trykte

Detaljer

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP Kommunal og moderniseringsdepartementet Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 4.02.2015 Fanny Voldnes / tlf. 41556805 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP Innledning og Sammendrag

Detaljer

Grunnlag for fastsetting av gebyrer for

Grunnlag for fastsetting av gebyrer for Grunnlag for fastsetting av gebyrer for Vann Avløp Renovasjon Slam Feiing Økonomiplanperioden 2013-2016 Loppa kommune Behandlet i kommunestyret den 25.10.2012 Arne Dag Isaksen Driftssjef Monika Olsen Økonomisjef/ass.rådmann

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

MILJØMILA 2016 Per Kristian Krogstad

MILJØMILA 2016 Per Kristian Krogstad MILJØMILA 2016 Per Kristian Krogstad Kommunens rolle på forurensningsområdet - forvalter av kommunepliktene og som forurensningsaktør Forurensningsmyndigheten ( 81) Riksnivå: Kongen, Departementet og Miljødirektoratet

Detaljer

Konkurransen om avfallet slik kommunene ser det MEF Avfallsdagene 7. mars Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Konkurransen om avfallet slik kommunene ser det MEF Avfallsdagene 7. mars Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Konkurransen om avfallet slik kommunene ser det MEF Avfallsdagene 7. mars 2013 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i

Detaljer

Uttalelse beregning av Basel I-gulvet for IRB-banker som har eierandeler i forsikringsforetak

Uttalelse beregning av Basel I-gulvet for IRB-banker som har eierandeler i forsikringsforetak Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 16/2341 16/00010-6 08.07.2016 Uttalelse beregning av Basel I-gulvet for IRB-banker som har eierandeler i forsikringsforetak Ansvarlig

Detaljer

Høringsuttalelse - endring av avfallsforskriftens kapittel 1 om elektrisk og elektronisk avfall (2013/4639)

Høringsuttalelse - endring av avfallsforskriftens kapittel 1 om elektrisk og elektronisk avfall (2013/4639) Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Sluppen Avfall Norge Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520

Detaljer

Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall. Avfallsdagene 25.-26. februar 2014 Asbjørn Englund

Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall. Avfallsdagene 25.-26. februar 2014 Asbjørn Englund Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall Avfallsdagene 25.-26. februar 2014 Asbjørn Englund Agenda Bakgrunn og prosjektmandat Hovedfunn i rapporten

Detaljer

HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP

HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 30.01.2015 2014/4077-3197/2015 / 026/&00 Saksbehandler: Anne Kristin Lindseth Saksnr. Utvalg Møtedato 15/18 Fylkesutvalget 10.02.2015 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL ENDRINGER

Detaljer

NKRFs REVISJONSKOMITÉ. Til NKRFs medlemmer Oslo, den

NKRFs REVISJONSKOMITÉ. Til NKRFs medlemmer Oslo, den NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 19.1.2016 INFORMASJONSSKRIV 1/2016 REVISORS OPPGAVER VED REVISJON AV SELVKOSTOMRÅDER I ÅRSREGNSKAPET 0. Innledning Revisjonskomiteens informasjonsskriv

Detaljer

Notat. 1.. Innledning

Notat. 1.. Innledning Notat Til: Avfall Norge Att: Ellen Halaas Fra: Advokat Hanne S. Torkelsen Dato: 4.07.2013 Emne: Finansiering av kommunale avfallsselskap - forskriftsarbeid 1 1.. Innledning Klima og forurensingsdirektoratet

Detaljer

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2013 tom år 2015, prognose år 2016, økonomiplan år 2017 tom 2020

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2013 tom år 2015, prognose år 2016, økonomiplan år 2017 tom 2020 Økonomiplan 2017-2020 SELVKOST VAR Bardu kommune (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av framføring av vann, innsamling og rensning av avløpsvann, innsamling

Detaljer

Klæbu kommune Rådmannen

Klæbu kommune Rådmannen Klæbu kommune Rådmannen KonSek Midt-Norge IKS v/eva Bekkavik Pb 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 14/16-36-033 OBE/RÅD 12.09.2014 Tilbakemelding på Klæbu kommune

Detaljer

HØRINGSUTKAST VEILEDER FOR BEREGNING AV KOMMUNALE AVFALLSGEBYR - AUGUST 2013

HØRINGSUTKAST VEILEDER FOR BEREGNING AV KOMMUNALE AVFALLSGEBYR - AUGUST 2013 HØRINGSUTKAST VEILEDER FOR BEREGNING AV KOMMUNALE AVFALLSGEBYR - AUGUST 2013 Forord Nytt kapittel [15] i avfallsforskriften om fastsettelse av avfallsgebyr regulerer kommunens administrative tilnærming

Detaljer

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: M50 &13 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ENDRING AV RENOVASJONSFORSKRIFTEN FOR DRAMMENSREGIONEN

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: M50 &13 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ENDRING AV RENOVASJONSFORSKRIFTEN FOR DRAMMENSREGIONEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: M50 &13 Arkivsaksnr.: 05/3020-4 Dato: * ENDRING AV RENOVASJONSFORSKRIFTEN FOR DRAMMENSREGIONEN SAK TIL : Bystyrekomite for byutvikling og Bystyret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: M50 &00 Arkivsaksnr.: 17/3039 NY FELLES RENOVASJONSFORSKRIFT FOR KOMMUNENE I DRAMMENSREGIONEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: M50 &00 Arkivsaksnr.: 17/3039 NY FELLES RENOVASJONSFORSKRIFT FOR KOMMUNENE I DRAMMENSREGIONEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: M50 &00 Arkivsaksnr.: 17/3039 NY FELLES RENOVASJONSFORSKRIFT FOR KOMMUNENE I DRAMMENSREGIONEN Rådmannens innstilling Ny felles renovasjonsforskrift for

Detaljer

Langsiktig lån til finansiering av rørbasert oppsamlingssystem for avfall

Langsiktig lån til finansiering av rørbasert oppsamlingssystem for avfall Dato: 06. november 2009 Byrådssak /09 Byrådet Langsiktig lån til finansiering av rørbasert oppsamlingssystem for avfall GOMI SARK-15-200900104-28 Hva saken gjelder: BiR AS har søkt om et langsiktig lån

Detaljer

KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN FOR TYSFJORD KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN FOR TYSFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN 2016 2019 FOR TYSFJORD KOMMUNE TYSFJORD KOMMUNE Innholdsfortegnelse Plan for forvaltningsrevisjon for Tysfjord kommune for perioden 2016 2019...

Detaljer

Uttale fra BIR - utkast ny kap 15 i avfallsforskriften - avfallsgebyr

Uttale fra BIR - utkast ny kap 15 i avfallsforskriften - avfallsgebyr Miljødirektoratet v/hilde Valved Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim [Ved] Vår ref.: [VaarRef] Deres ref.:2013/3975 Bergen, 22.04.2014 Uttale fra BIR - utkast ny kap 15 i avfallsforskriften - avfallsgebyr

Detaljer

EE-avfall. kommunenes plikter, juridiske forhold og erfaringer av operativ art. Kjell Espen Søraas BIR

EE-avfall. kommunenes plikter, juridiske forhold og erfaringer av operativ art. Kjell Espen Søraas BIR EE-avfall kommunenes plikter, juridiske forhold og erfaringer av operativ art Kjell Espen Søraas BIR 1 BIR Antall husholdninger: 175.000 2 BIR har siden 1. juni 2017 stått uten avtale med returselskap

Detaljer

Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser

Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/2036 16/00128 20.12.2016 Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser Ansvarlig myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Nystrand barnehage as Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: post@nystrandbarnehage.no Innsendt av: Elin Aasheim

Detaljer

Utkast til ny selskapsavtale mellom Midtre-Namdal Avfallsselskap IKS og kommunen, og forslag til ny forskrift for husholdningsavfall

Utkast til ny selskapsavtale mellom Midtre-Namdal Avfallsselskap IKS og kommunen, og forslag til ny forskrift for husholdningsavfall Fosnes kommune Fosnes plan og utvikling Saksmappe: 2015/2209-1 Saksbehandler: Knut Skreddernes Saksframlegg Utkast til ny selskapsavtale mellom Midtre-Namdal Avfallsselskap IKS og kommunen, og forslag

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2014 tom. år 2016, prognose år 2017, økonomiplan år 2018 tom 2021

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2014 tom. år 2016, prognose år 2017, økonomiplan år 2018 tom 2021 Økonomiplan 2018-2021 SELVKOST VAR Bardu kommune (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av framføring av vann, innsamling og rensning av avløpsvann, innsamling

Detaljer

Deloitte Advokatfirma DA v/rolf Erik Disch og Geir A. Melby

Deloitte Advokatfirma DA v/rolf Erik Disch og Geir A. Melby Deloitte Advokatfirma DA Strandsvingen 14a Postboks 287 4066 Stavanger Norway Memo Tel: + 47 51 81 56 00 Fax: + 47 50 80 56 50 www.deloitte.no Dato: Til: BIR AS v/adm. dir. Steinar Nævdal Fra: Deloitte

Detaljer

Konkurransen om avfallet

Konkurransen om avfallet Konkurransen om avfallet Tall og fakta 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca. 757 mrd. kr Eksport: ca. 300 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten

Detaljer

Høring- Forslag til nytt kapittel 15 i Avfallsforskriften om fastsettelse av avfallsgebyr for kommunens håndtering av husholdningsavfall

Høring- Forslag til nytt kapittel 15 i Avfallsforskriften om fastsettelse av avfallsgebyr for kommunens håndtering av husholdningsavfall Byrådssak 1191 /14 Høring- Forslag til nytt kapittel 15 i Avfallsforskriften om fastsettelse av avfallsgebyr for kommunens håndtering av husholdningsavfall MASR ESARK-03-201400030-113 Hva saken gjelder:

Detaljer

1. Innledning. 2. Gjeldende rett

1. Innledning. 2. Gjeldende rett Høringsnotat basert på Finanstilsynet utkast til høringsnotat 4. november 2011 til Finansdepartementet om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon 1. Innledning Forslaget til endring av

Detaljer

Uttalelse til utredning om tilleggsregulering - forbud mot oppvarming med mineralolje i landbruksbygg og midlertidige bygg

Uttalelse til utredning om tilleggsregulering - forbud mot oppvarming med mineralolje i landbruksbygg og midlertidige bygg Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 16/1760 17/00097-11 29.08.2017 Uttalelse til utredning om tilleggsregulering - forbud mot oppvarming med mineralolje i

Detaljer

Forslag til forskriftsbestemmelser om sentral godkjenning for planforetak

Forslag til forskriftsbestemmelser om sentral godkjenning for planforetak Kommunal- og moderniseringsdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/3671 17/00207 18.12.2017 Forslag til forskriftsbestemmelser om sentral godkjenning for planforetak Ansvarlig myndighet: Kommunal- og

Detaljer

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning Norges vassdrags- og energidirektorat E Advokatene Rekve, Pleym & Co Pb 520 9255 TROMSØ Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Vår dato: q n Vår ref.: N?0e6Q12ZUY emp/plm Arkiv: 912-654

Detaljer

Vedlegg 2: Oversikt over endringer Bamble

Vedlegg 2: Oversikt over endringer Bamble Vedlegg 2: Oversikt over endringer Bamble De endringene som gir innholdsmessige forskjeller i forhold til eksisterende forskrifter er listet i tabellene nedenfor. Ettersom den nye forskriften erstatter

Detaljer

Høringsuttalelse vedrørende forslag om å bruke regnskap i stedet for budsjett som grunnlag for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager

Høringsuttalelse vedrørende forslag om å bruke regnskap i stedet for budsjett som grunnlag for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager Byrådssak 1505 /13 Høringsuttalelse vedrørende forslag om å bruke regnskap i stedet for budsjett som grunnlag for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager KJHO ESARK-03-201300286-68 Hva saken

Detaljer

MEF - Avfallsdagene 2013

MEF - Avfallsdagene 2013 MEF - Avfallsdagene 213 6. 7. mars 213 Avfallsdisponering - hvorfor går det som det gjør? Senior miljørådgiver Tor Gundersen tmg@hjellnesconsult.no Prosjekt for MEF og Norsk Industri (Prosjektet er gjennomført

Detaljer

Etablering av Kretsløp Follo Supplerende vurdering av adgangen til å subdelegere/tildele enerett fra Follo Ren IKS til Folle Ren AS

Etablering av Kretsløp Follo Supplerende vurdering av adgangen til å subdelegere/tildele enerett fra Follo Ren IKS til Folle Ren AS Etablering av Kretsløp Follo Supplerende vurdering av adgangen til å subdelegere/tildele enerett fra Follo Ren IKS til Folle Ren AS Utarbeidet av Deloitte Advokatfirma AS v/advokat Rolf Erik Disch, advokat

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: 130 Arkivsaksnr.: 16/3575

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: 130 Arkivsaksnr.: 16/3575 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: 130 Arkivsaksnr.: 16/3575 Saksnr. Utvalg Møtedato REVIDERT EIERSTRATEGI FOR RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN (RFD) Rådmannens innstilling Forslaget

Detaljer

Avfallsgebyr - forslag til nytt kapittel i avfallsforskriften

Avfallsgebyr - forslag til nytt kapittel i avfallsforskriften Miljøverndepartementet v/ida Juell Oslo, 03.10.2013 Avfallsgebyr - forslag til nytt kapittel i avfallsforskriften KS Bedrift Avfalls ønske er at det etableres en robust forskrift som landets avfallsbedrifter

Detaljer

REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL

REVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Ark.: 216 Lnr.: 1429/08 Arkivsaksnr.: 08/286 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL VEDLEGG:

Detaljer

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune 2004-2005 Attestasjoner Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Innsyn IT- Veiledning revisjon Regnskapsrevisjon Misligheter og

Detaljer

Bruk av samtykke til private aktørers innsamling av husholdningsavfall. Bernt Ringvold, Miljødirektoratet,

Bruk av samtykke til private aktørers innsamling av husholdningsavfall. Bernt Ringvold, Miljødirektoratet, Bruk av samtykke til private aktørers innsamling av husholdningsavfall Bernt Ringvold, Miljødirektoratet, 18.10.2017 Innhold Bakgrunn og hva som har skjedd Situasjonsbeskrivelse hvem gjør hva Utfordringer

Detaljer

Vi foreslår i tillegg noen lovtekniske endringer som ikke vil ha materiell betydning.

Vi foreslår i tillegg noen lovtekniske endringer som ikke vil ha materiell betydning. Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Ark.: Lnr.: 2412/08 Arkivsaksnr.: 08/426 Saksbehandler: Rannveig Mogren RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Vedlegg: 1. Tildeling av enerett rett til å motta husholdningsavfall

Detaljer

Høringsuttalelse endringer i forurensningsloven og svalbardmiljøloven (2013/1714)

Høringsuttalelse endringer i forurensningsloven og svalbardmiljøloven (2013/1714) Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Avfall Norge Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520

Detaljer

Møtereferat 21. september KOSTRA-VAR gruppe møte.

Møtereferat 21. september KOSTRA-VAR gruppe møte. Møtereferat 21. september 2009. KOSTRA-VAR gruppe møte. Til stede: Bent Devik, KRD Øivind Ryenbakken, Oslo Kommune Liliane Myrstad, FHI Ole Lien, Norsk Vann Gisle Berge, SSB Kari B. Mellem, SSB Referent:

Detaljer

1 Historiske etterkalkyler for anløpsavgift, saksbehandling og havnerenovasjon

1 Historiske etterkalkyler for anløpsavgift, saksbehandling og havnerenovasjon 1 Historiske etterkalkyler for anløpsavgift, saksbehandling og havnerenovasjon 1.1 Innledning EnviDan Momentum AS (heretter kalt Momentum) har på oppdrag fra Kristiansund og Nordmøre Havn IKS utarbeidet

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel B rådssak 1127/13 HØRINGSSVAR FRA OSLO KOMMUNE - FORSLAG TIL ENDRING AV FORURENSNINGSLOVEN 34 - FINANSIERING AV OPPRYDDING I FORSOPLING Saksfremstilling:

Detaljer

Høringsnotat: Obligasjoner med fortrinnsrett - forslag til forskriftsendring

Høringsnotat: Obligasjoner med fortrinnsrett - forslag til forskriftsendring FINANSTILSYNET THE FINANCAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY 130.08.2012 Høringsnotat: Obligasjoner med fortrinnsrett - forslag til forskriftsendring 1. Innledning 1 brev av 29. juni 2012 har Finansdepartementet

Detaljer

Avfallsdagene 2015. Konkurranse på ulike vilkår

Avfallsdagene 2015. Konkurranse på ulike vilkår Avfallsdagene 2015 Konkurranse på ulike vilkår ØFAS Litt om ØFAS og organisering Skillet næring og husholdning Endringer underveis ØFAS-konsernet ØFAS-konsernet i dag Omsetning på +90 millioner hvor ca.

Detaljer

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS- forslag til revidert eierstrategi. Saksordfører: Adrian Tollefsen

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS- forslag til revidert eierstrategi. Saksordfører: Adrian Tollefsen ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Lauvbu Saksmappe: 2015/11093-25033/2016 Arkiv: M50 Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS- forslag til revidert eierstrategi. Saksordfører: Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr

Detaljer

Uttalelse om endringer i byggesaksforskriften regler om et register for seriøse foretak innenfor bygg og anlegg

Uttalelse om endringer i byggesaksforskriften regler om et register for seriøse foretak innenfor bygg og anlegg Kommunal- og moderniseringsdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 17/2419-6 17/00144 29.08.2017 Uttalelse om endringer i byggesaksforskriften regler om et register for seriøse foretak innenfor bygg og

Detaljer

Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS

Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS Kommunestrukturreform og andre organisatoriske omstillinger i vannbransjen Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS Innhold Organisatoriske

Detaljer

Ansvarlig advokat Kristiansand Vår ref. Asbjørn Breistein 6. mai 2012 AL

Ansvarlig advokat Kristiansand Vår ref. Asbjørn Breistein 6. mai 2012 AL Kristiansand kommune v/ Kommuneadvokaten SIMONSEN Advokatfirma Kristiansand DA Markensgate 9 Postboks 437 4604 Kristiansand Tel: +47 38 17 00 80 Faks: +47 38 17 00 81 Organisasjonsnr.: 988 343 412 MVA

Detaljer

Oslo kommune Renovasjonsetaten

Oslo kommune Renovasjonsetaten Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Dato: 16.03.2017 Deres referanse: Vår referanse: Saksbehandler: Håkon Jentoft Arkivkode: 14/00896-4 Org.enhet: Stab

Detaljer

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2012 tom år 2014, prognose år 2015, økonomiplan år 2016 tom 2019

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2012 tom år 2014, prognose år 2015, økonomiplan år 2016 tom 2019 Økonomiplan 2016-2019 SELVKOST VAR Bardu kommune (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av framføring av vann, innsamling og rensning av avløpsvann, innsamling

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Intern korrespondanse Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Saksnr.: 201301526/325 Emnekode: ESARK-03 Kopi til:

Detaljer

Beregning av kommunale avfallsgebyr Utdypning av avfallsforskriftens kapittel 15

Beregning av kommunale avfallsgebyr Utdypning av avfallsforskriftens kapittel 15 M-258 2014 VEILEDER Beregning av kommunale avfallsgebyr Utdypning av avfallsforskriftens kapittel 15 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Publisert/revidert Publisert 24. november 2014 Revidert

Detaljer

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse Sak: 2015/947 BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Saken gjelder

Detaljer

Forslag til endring av forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 20

Forslag til endring av forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 20 Notat Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Høringsnotat 14.05.2013 Forslag til endring av forskrift om begrensning av forurensning

Detaljer

Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte gebyrforskrift Kommunale priser og gebyrer 2015, gjeldende fra 01.01.2015.

Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte gebyrforskrift Kommunale priser og gebyrer 2015, gjeldende fra 01.01.2015. Nord-Odal kommune Arkiv: FE - 231, TI - &00 ArkivsakID: 15/2298-1 Saksbehandler: Ellisiv Hovig Dato: 18.10.2015 Saksframlegg Priser og gebyrer - kommunale tjenester 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret

Detaljer

II Unio. Høringssvar fra Unio (<finansiering av private barnehager» Utdanningsdirektoratet. Generelt om forslagene

II Unio. Høringssvar fra Unio (<finansiering av private barnehager» Utdanningsdirektoratet. Generelt om forslagene II Unio Utdanningsdirektoratet Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Åshild Olaussen 20.08.2015 DOK/2015/00648 Høringssvar fra Unio (

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON, NY FLEKSIBEL GEBYRMODELL I BERGEN KOMMUNE ETTERRETNING

FORVALTNINGSREVISJON, NY FLEKSIBEL GEBYRMODELL I BERGEN KOMMUNE ETTERRETNING Saksnr..: Arkivnr.: Saksbehandler: Anne Margrethe Hausvik, konserncontroller Saksgang Møtedato Styret i BIR AS 27.10.2016 FORVALTNINGSREVISJON, NY FLEKSIBEL GEBYRMODELL I BERGEN KOMMUNE ETTERRETNING Hva

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Vedrørende godkjenning av praksis fra kommunal revisjon

Vedrørende godkjenning av praksis fra kommunal revisjon Finansdepartementet Finansavdelingen Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO (Referanse må oppgis) Vår referanse: 200700753-4 Arkivkode: 216 Saksbehandler: Kjell-Olav Gammelsæter Deres referanse: 06/2309 FM MHe Dato:

Detaljer

HØRINGSSVAR TIL HØRINGSNOTAT OM NYTT FINANSIERINGSSYSTEM FOR IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I EN RAMMEFINANSIERT SEKTOR

HØRINGSSVAR TIL HØRINGSNOTAT OM NYTT FINANSIERINGSSYSTEM FOR IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I EN RAMMEFINANSIERT SEKTOR HØRINGSSVAR TIL HØRINGSNOTAT OM NYTT FINANSIERINGSSYSTEM FOR IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I EN RAMMEFINANSIERT SEKTOR Fagforbundet viser til invitasjon i brev av 19. april 2010 til å avgi høring på forslag

Detaljer

SAMETINGETS RETNINGSLINJER FOR ENDRET BRUK AV UTMARK INNSPILL TIL 2. HØRINGSUTKAST. Datert

SAMETINGETS RETNINGSLINJER FOR ENDRET BRUK AV UTMARK INNSPILL TIL 2. HØRINGSUTKAST. Datert SAMETINGETS RETNINGSLINJER FOR ENDRET BRUK AV UTMARK INNSPILL TIL 2. HØRINGSUTKAST Datert 23.03.07 Innledende kommentarer Innledningsvis vil vi uttrykke tilfredshet med at vår tidligere oppfordring om

Detaljer

Selvkost. Økonomiforum Nord-Trøndelag. 17. Oktober 2016, Grong Hotell. Knut Tanem, registrert revisor. oppdragsansvarlig KomRevTrøndelag IKS

Selvkost. Økonomiforum Nord-Trøndelag. 17. Oktober 2016, Grong Hotell. Knut Tanem, registrert revisor. oppdragsansvarlig KomRevTrøndelag IKS Selvkost Økonomiforum Nord-Trøndelag 17. Oktober 2016, Grong Hotell Knut Tanem, registrert revisor oppdragsansvarlig KomRevTrøndelag IKS 1 Selvkost Definisjon på selvkost: Selvkost er den totale kostnadsøkningen

Detaljer

Høringsuttalelse til høring utkast til regler tilsvarende EUs reviderte betalingsdirektiv

Høringsuttalelse til høring utkast til regler tilsvarende EUs reviderte betalingsdirektiv Finansdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 13/3541 FMA IHE 17/00064 16.06.2017 Høringsuttalelse til høring utkast til regler tilsvarende EUs reviderte betalingsdirektiv Ansvarlig myndighet: Finansdepartementet

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato 15/ /

Deres ref. Vår ref. Dato 15/ / FIN Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 15/4875-8 17/00016-6 27.03.2017 Uttalelse om beredskap for kontantdistribusjon Ansvarlig myndighet: Finansdepartementet Regelrådets

Detaljer

Rapport fra inspeksjon Risnes vannverk 25. november 2016 Rapportnummer: I.FMHO

Rapport fra inspeksjon Risnes vannverk 25. november 2016 Rapportnummer: I.FMHO Saksbehandler, telefon Anne Christine Knag, +47 55572067 Vår dato 7.12.2016 Deres dato Vår referanse 2016/13681 461.3 Deres referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen Rapport fra inspeksjon Risnes

Detaljer

1. Kommentarer til høringsnotat og redegjørelse

1. Kommentarer til høringsnotat og redegjørelse Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref: 201104257 Vår ref: THT/MHF Dato: 10.02.2012 Høring av forslag til gjennomføring av EUs reviderte kvotedirektiv - forslag til endringer i klimakvoteloven

Detaljer

HØRING - INNFØRING AV OVERTREDELSESGEBYR M.V. I FLERE LOVER MED FOLKEHELSEFORMÅL M.V.

HØRING - INNFØRING AV OVERTREDELSESGEBYR M.V. I FLERE LOVER MED FOLKEHELSEFORMÅL M.V. Lab Norge Laboratorieleverandørene Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 OSLO Oslo 30.8.2017 HØRING - INNFØRING AV OVERTREDELSESGEBYR M.V. I FLERE LOVER MED FOLKEHELSEFORMÅL M.V. Vi viser til

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til endringer i plandelen av plan-og bygningsloven - underretting om vedtak

Høringsuttalelse - Forslag til endringer i plandelen av plan-og bygningsloven - underretting om vedtak UTVIKLINGSAVDELINGEN Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Vår dato: 09.12.2013 Vår referanse: 2008/564-89 Vår saksbehandler: Deres dato: 09.09.2013 Deres referanse: 13/2263 Hilde Reine, tlf.

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Haugesund kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: maren.elise.monclair.pedersen@haugesund.kommune.no Innsendt

Detaljer

1 Ot.prp. nr. 58 (2002-2003), pkt. 12.2.1 (s. 68).

1 Ot.prp. nr. 58 (2002-2003), pkt. 12.2.1 (s. 68). Forbrukerrådet Postboks 4594 Nydalen 0404 OSLO 17.08.05 Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon kommentarer til utkast Det vises til Forbrukerrådets oversendelse av utkast til avtale og drift av

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Deres referanse Vår referanse Dato 200X/ AVVISNINGSBESLUTNING I KLAGESAK 2008/76 Det vises til klage av 16. mai 2008. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

ØKONOMISKE PREMISSER INNEN VA-SEKTOREN

ØKONOMISKE PREMISSER INNEN VA-SEKTOREN Tema ØKONOMISKE PREMISSER INNEN VA-SEKTOREN Økonomiske premisser innen VA-sektoren 1 Formål Levere tjenester Medfører kostnader Krever inntekter Ikke noe krav til inntjening overskudd Tillat med overskudd

Detaljer

Høringsnotat - Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor

Høringsnotat - Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor Dato:28.06.2010 Byrådssak 1278/10 Byrådet Høringsnotat - Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor TRIK SARK-03-201001730-19 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

Fastsatt som KRS av styret i Foreningen GKRS , med virkning fra regnskapsåret 2016.

Fastsatt som KRS av styret i Foreningen GKRS , med virkning fra regnskapsåret 2016. Kommunal regnskapsstandard nr 3 (KRS) Fastsatt som KRS av styret i Foreningen GKRS 17.12.2015, med virkning fra regnskapsåret 2016. 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Økonomibestemmelsene i kommuneloven bygger

Detaljer

Vedtak om tildeling av klimakvoter til Trondheim Energi Fjernvarme AS

Vedtak om tildeling av klimakvoter til Trondheim Energi Fjernvarme AS Trondheim Energi Fjernvarme AS 7005 TRONDHEIM Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer