Oslo kommune Renovasjonsetaten

Transkript

1 Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Dato: Deres referanse: Vår referanse: Saksbehandler: Håkon Jentoft Arkivkode: 17/ Org.enhet: Stab Utvikling (Oppgis ved henvendelse) Tlf.: HØRINGSINNSPILL FRA OSLO KOMMUNE - VEDLEGG INFRASTRUKTUR TIL DEN NASJONALE AVFALLSSTRATEGIEN Oslo kommune viser til invitasjon til høringsinnspill til vedlegg til den nasjonale avfallsstrategien publisert på Miljødirektoratets hjemmeside. Renovasjonsetaten (REN) avgir høringsuttalelse for vedlegg om infrastruktur for Oslo kommune, jf. brev fra Byrådsavdeling for miljø og samferdsel av der REN blir bedt om å avgi høringsuttalelse for kommunen på delegert myndighet, jf. bystyrets vedtak av sak 218, byrådets vedtak av sak 1360, og byråden for miljø og samferdsels vedtak av Vedlegget om infrastruktur fra Miljødirektoratet inneholder Dagens og foreslåtte nye mål i avfallspolitikken, nasjonalt og internasjonalt Status i utvikling av avfallsmengder Status i håndtering av ulike typer avfall, herunder bl a husholdningsavfall og avfall fra bygg- og anleggsnæringen Status for behandlings- og gjenvinningsanlegg Framtidige behov for endringer, behov for utvikling av infrastruktur og anlegg, med mål for bl.a. husholdningsavfall og bygg- og anleggsavfall Generelt Oslo kommune savner en omtale av alt avfall som oppstår. Vedlegget omtaler først og fremst utfordringer knyttet til avfall som er en del av EUs reviderte målsettinger presentert i pakken for sirkulær økonomi. Oslo kommune vil påpeke at vi trenger å utvikle infrastruktur for å håndtere alt avfall som oppstår, ikke begrenset til avfall fra noen kilder eller avfallstyper. Oslo kommune savner en vurdering av hva som skal til for å realisere de behov som Miljødirektoratet påpeker i vedlegget. Oslo kommune savner en vurdering av om dagens og fremtidens avfallsanlegg ivaretar krav utover en bedre ressursutnyttelse. For kommunene er det avgjørende at det er tilgjengelig en behandlingskapasitet som sikrer destruksjon av potensielt smittefarlig-, helsefarlig- eller avfall som kan gi plantesykdommer. For å utnytte avfallsressursene bedre, må det legges til rette for mer kildesortering innen husholdnings- og næringsavfall, herunder ombruk og gjenbruk av materialer og avfall. Dette Renovasjonsetaten Postadresse: Besøksadresse: Organisasjonsnr.: Sentralbord: Postboks 14 Vollebekk Haraldrudveien 20 NO Kundetorg: OSLO E-post: postmottak@ren.oslo.kommune.no Telefaks:

2 utløser behov for å avsette flere og større areal til inn-/oppsamling og sortering, både på privat grunn og i det offentlige rom. Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten tok i 2016 i bruk en ny faglig policy for håndtering av avfallsløsninger i kommunens arealplanlegging. I policyen heter det bl.a. at det må tilrettelegges for felles leveringssteder som returpunkter og gjenbruksstasjoner og det må sikres tilstrekkelig areal for husholdningsavfall, herunder fremtidige utvidelsesbehov. Plassering og utforming av renovasjonsløsninger skal støtte opp under: god utnyttelse av arealer miljøeffektive bygninger, fellesareal og bygningskvartaler miljø- og kostnadseffektiv avfallshåndtering Kap. 1. Målsettinger i avfallspolitikken Oslo kommune savner en vurdering fra Miljødirektoratet på om og hvordan nye EU mål vil påvirke norsk avfallspolitikk. Dagens norske mål for avfallshåndtering er svært generelle og gir ikke føringer for hvordan mer spesifikke EU mål skal eller kan nås i Norge. Behov for infrastruktur diskutert i kap. 5 avhenger av hvilke mål Norge vil vedta for fremtidig avfallshåndtering. Det er et behov for en gjennomgang av norsk avfallspolitikk, herunder hvilke mål som skal etableres. Oslo kommune viser her til brev fra Miljødirektoratet til Klima- og miljødepartementet av om Vurdering av EU-kommisjonens pakke om sirkulær Økonomi. Vi viser også til St. meld. nr. xx 2016/2017 som ble fremlagt I St.meld. refereres det til avfallsstrategien fra 2013 som gjeldende avfallsplan for Norge. Kap. 2. Avfallsmengder I kap. 2.3 Eksport av avfall omtaler Miljødirektoratet at eksporten av farlig avfall har økt de senere årene og at økningen i hovedsak skyldes at behandling av avfallet i større grad konkurranseutsettes, og at det i utlandet er etablert konkurransedyktige og miljøforsvarlige løsninger for sluttbehandling eller gjenvinning av farlig avfall. Oslo kommune savner en vurdering av om økt eksport har ført til nedbygging av norsk behandlingskapasitet og eventuelt hvilken risiko økt eksport av farlig avfall har for å sikre behandling av farlig avfall i fremtiden. Kap. 3. Status for håndtering av ulike typer avfall I kap påpeker direktoratet at det ikke foreligger oppdaterte beregninger av hvor mye EEavfall som oppstår og andelen som ikke leveres inn i returordninger. Oslo kommune vil påpeke at svært mange kommuner gjennomfører plukkanalyser for restavfall som kan gi et anslag på hvor mye EE-avfall som følger restavfallsstrømmen. En sammenstilling av gjennomførte plukkanalyser kan gi grunnlag for en målanalyse for EE-avfall. Kap. 5. Framtidige behov og endringer Med dagens nasjonale målsettinger og virkemidler viser gjennomgangen fra Miljødirektoratet at hverken vedtatte, eller fremtidige EU mål vil bli nådd. Oslo kommune etterlyser en selvstendig norsk vurdering av mål, uavhengig av hvilke mål EU vil lande på. En slik vurdering ville gi grunnlag for diskusjoner rundt virkemidler og fordeling av oppgaver for å nå målene mellom ulike aktører og avfallstyper. En måldiskusjon ville også gitt klare føringer på hvilken infrastruktur som vil være nødvendig i 2030 og hva som skal til for å etablere en slik infrastruktur. I kap skriver Miljødirektoratet at det er mulig å nå en materialgjenvinning på 65 % i Norge. Oslo kommune savner en vurdering av om dette er den riktige målsettingen for håndtering av norsk avfall. Vi vil også påpeke at slikt mål vil gjelde for deler av næringsavfallet i tillegg til husholdningsavfallet.

3 I kap henviser Miljødirektoratet til myndighetenes arbeid med å innføre et kapittel om emballasjeavfall i avfallsforskriften. Oslo kommune viser her til vårt høringsinnspill til forskriften og vil påpeke at forskriften ikke foreslår nye mål, men først og fremst etableres for å sikre like konkurransevilkår mellom ulike retursystemer. Direktoratet viser også til arbeid med forskriftskrav om utsortering av plast- og matavfall. Oslo kommune vil påpeke at dette arbeidet har pågått over flere år uten at konkrete forslag til forskriftsfesting foreligger. Oslo kommune savner en vurdering av hvordan ombruk og forberedelse til ombruk kan påvirke fremtidig avfallsgenerering. Oslo kommune arbeider for at ombruk skal bli en hverdagshandling for kommunens innbyggere. Dette vil kunne påvirke mengden avfall og øke levetiden for en rekke produkter. Ved å legge til rette for bedre måling av ombruk, kan ombruk få en signifikant innvirkning på måloppnåelse. I kap gjennomgår direktoratet behov for infrastruktur og anlegg. Oslo kommune mener at gjennomgangen er svært overflatisk og ikke vurderer hva som skal til for å få etablert nye anlegg for håndtering av avfall. Kap. vurderer ikke hvilke rammebetingelser som er nødvendige for å etablere nødvendig/tilstrekkelig infrastruktur. Oslo kommune vil påpeke følgende forhold: Gjennomgangen vurderer ikke hvordan produkter som er i forbruk i dag vil påvirke fremtidig avfallsbehandling. På samme måte er det ikke gjort en vurdering av om fremtidig produkter vil ha andre egenskaper som vil kunne påvirke infrastruktur for avfall. Gjennomgangen er derfor svært statisk knyttet til dagens avfallssammensetning og egenskaper. Bygg- og anleggsvirksomheten står for omlag 20% av avfallsproduksjonen i landet (SSB, 2014). Byggsektoren er i endring i retning av å fremstille bygg med lavest mulig negativ miljøvirkning, der bl a materialbruk i bygg vurderes i et livsløpsperspektiv. Det er sterke drivkrefter både nasjonalt og internasjonalt som både oppmuntrer og fremtvinger innovasjon og rask utvikling i materialsammensetningen i bygg og anlegg. I en nasjonal avfallsstrategi der fremtidig infrastruktur kartlegges og fremtidige behov synliggjøres, bør det vies plass til både å beskrive denne utfordringen og litt mer om hvordan fremtidig avfall fra byggsektoren kan håndteres i behandlings-, sorterings og materialgjenvinningsanlegg. En svært stor andel av dagens infrastruktur (deponi og forbrenningsanlegg) er etablert av kommunene. Historisk har anleggene vært bygget for både husholdnings- og næringsavfall og/eller at ledig kapasitet har blitt solgt i avfallsmarkedet. Etter endring av kommunenes ansvar gitt i forurensningsloven i 2004, innstramming av forståelse for beregning av selvkost, lov om offentlige anskaffelser og konkurranselovgivningen vil det være vanskelig for kommunene i fremtiden å tilby ledig kapasitet. Oslo kommune savner derfor en vurdering av hvordan endringene i ovennevnte regelverk vil påvirke realiseringen av nødvendig infrastruktur. For husholdningsavfall vil kommunale målsettinger sikre finansiering av ny infrastruktur selv om rene bedriftsøkonomiske vurderinger ikke tilsier at investeringene skal gjennomføres. For næringsavfall vil ikke dette være tilfelle. Her vil alternativ kostnad til ny infrastruktur sette klare økonomisk rammer for hvilke investeringer som vil bli realisert. I dag er prisen på behandling av restavfall alternativ kostnad for all annen behandling. Prisen på behandling av restavfall har de 10 siste årene vært lav og settes i markeder utenfor Norge. Det har derfor vært svært få investeringer i anlegg for økt materialgjenvinning av næringsavfall i Norge, noe som også fremgår av statistikken

4 gjengitt i kap. 3. Oslo kommune savner en vurdering av hvilke rammebetingelser som er nødvendig for å realisere ny infrastruktur for håndtering av næringsavfall. I kap. 5.1 belyser Miljødirektoratet bleier og treavfall som kan være krevende avfallstyper for økt materialgjenvinning. Bleier er typisk husholdningsavfall og kommunene kan gjennom å fastsette lokale politiske mål, være sentrale i å finansiere og initiere nye behandlingsmetoder som kan gi bedre ressursutnyttelse. Treavfall er derimot for en stor del næringsavfall, og vil kreve andre rammebetingelser for at næringslivet skal utvikle og ta i bruk alternative utnyttelses teknologier. Eksemplene viser at det må til ulike virkemidler for å realisere en utvikling, og Oslo kommune savner en vurdering fra Miljødirektoratet på hva som kan være mulige virkemidler. Etablering av infrastruktur for avfall er arealkrevende. Samtidig krever forflytning av avfall fra avfallsbesitter til sortering og behandling transport. Optimal logistikk er avgjørende både for å redusere kostnader og for å redusere miljøbelastning. Oslo kommune savner en diskusjon av utfordringene knyttet til areal og transport. Etablering av et nytt deponi for uorganisk farlig avfall viser hvor omstridt avfallsanlegg kan være i nærmiljø. Selv om et anlegg for farlig avfall er et av mest omstridte, vil ethvert avfallsanlegg være omstridt i nærmiljøet. Kommunene har i dag muligheter for å planlegge å sette av areal til avfallshåndtering. Nasjonale vurderinger av behov, plassering og forventninger vil kunne bistå kommunene i arealplanlegging av avfallshåndtering (både for husholdning- og næringsavfall) og være viktig for prioritering av areal bruk. Planlegging vil også i flere tilfeller kreve regionalt samarbeid. I arbeidet med utvikling av Oslo kommunes faglig policy for håndtering av avfallsløsninger i kommunens arealplanlegging ble det også vurdert muligheter for å gi tydeligere føringer for etablering av løsninger for avfallssug i nye større byutviklingsprosjekter/-områder. Infrastruktur for avfallssug/nedgravde løsninger under bakken, med en egen sentral for henting med renovasjonskjøretøy, er en areal- og trafikkbesparende løsning som i større grad bør ligge som premiss i nye større transformasjons- og utviklingsområder i byene. Denne type løsninger er ikke omtalt i Miljødirektoratets vedlegg. Oslo kommune anbefaler at Miljødirektoratet ser nærmere på om strategien bør omfatte nasjonale mål, føringer og insentiver for utvikling og bruk av avfallssug/nedgravde løsninger som del av kommunenes steds- og byutvikling, ikke minst sett i lys av fremtidig mer utsortering av husholdnings- og næringsavfall sammenlignet med dagens tradisjonelle og allerede arealkrevende løsninger. Arealknapphet kan også være en hemsko for effektiv sortering av bygg- og anleggsavfall fordi rigg- og anleggsområder ofte må begrenses i størrelse, spesielt i den tette bystrukturen. Om ytterligere fraksjoner skal sorteres ut av bygningsavfallet, vil dette på et eller annet tidspunkt vanskelig kunne løses på byggetomten eller nabogrunn, og fordre sentralsorteringsanlegg. Dette er en problemstilling som strategien bør reflektere, slik at sentrale anlegg kan etableres i rett tid. Kap. 5.3 Framtidig kapasitet for avfallsforbrenning I kap. 5.3 konkluderer direktoratet med at mengden restavfall fra husholdninger i 2030 vil være omtrent på nivå med kapasitet til norske forbrenningsanlegg. Oslo kommune vil påpeke at norske forbrenningsanlegg mottar avfall fra andre kilder enn husholdningene og tjenesteytende næringer. Gitt at det er en balanse i forholdet mellom kapasitet og behov for forbrenning av

5 restavfall i 2030 vil Oslo kommune påpeke at det ved dagens regelverk ikke er noen garanti for at denne kapasiteten er tilgjengelig for norske kommuner. Bakgrunn for vår påpekning av tilgjengelighet er at kommunene gjennom sitt ansvar for behandling av avfall fra husholdningene må vurdere risiko ved valgte løsninger. Kun et fåtall av kommunene leverer i dag avfall til behandling i egne (egenregi eller ved hjelp av tildeling av enerett) anlegg. Et tydelig signal fra miljømyndighetene om at norsk avfall fra husholdninger vil få prioritert ved norske behandlingsanlegg, vil redusere risikoen for kommunene ved å velge markedsbaserte løsninger. Oslo kommune savner en vurdering av om norsk kapasitet alltid vil være tilgjengelig for norske kommuner og hvilke rammebetingelser som må være på plass for å sikre dette. Antagelse om balanse mellom behov for forbrenningskapasitet og generert mengde restavfall baserer seg på at 65 % av avfallet fra husholdninger og tjenesteytende næringer blir materialgjenvunnet i Som direktoratet selv påpeker i kap. 5.1er dette helt på grensen av hva som kan oppnås i Norge. Endring av målsettinger vil kunne påvirke denne konklusjonen. Kommunene har heller ingen innflytelse på at et nasjonalt mål vil bli nådd. Oppsummering Oslo kommune mener høringsdokumentet gir en gjennomgang av dagens situasjon. Vi mener imidlertid at strategien ikke avklarer rammebetingelser for fremtidig behov for infrastruktur. Vi mener strategien - i tillegg til mål og en løselig opplisting av fremtidige behov - med fordel kan tydeliggjøre prioriteringer på kort og lang sikt. Strategien bør kompletteres med innsatsområder og med beskrivelse av oppfølgende utredninger og undersøkelser som må på plass, som grunnlag for konkrete handlings-/tiltaksplaner og investeringer i den nasjonale infrastrukturen for avfallshåndtering. Dette er spesielt knyttet til: Vurdering av om norsk forbrenningskapasitet vil være tilgjengelig for norske kommuner og hvilke rammebetingelser som må være på plass for å sikre dette. Behov for en selvstendig norsk vurdering av mål for avfallshåndtering, uavhengig av hvilke mål EU vil lande på. En vurdering av hvordan ombruk og forberedelse til ombruk kan påvirke fremtidig avfallsgenerering En vurdering av nasjonale mål, føringer og insentiver for utvikling og bruk av avfallssug/nedgravde løsninger som del av kommunenes steds- og byutvikling, ikke minst sett i lys av fremtidig mer utsortering av husholdnings- og næringsavfall sammenlignet med dagens tradisjonelle og allerede arealkrevende løsninger. Etter Oslo kommunes syn, bør strategien gi føringer og avklare rammebetingelser for kommunes behov for investeringer i nødvendig infrastruktur. Vi har påpekt behov knyttet til areal, nye avfallstyper, forholdet mellom husholdnings- og næringsavfall (også industriavfall) og at det i dagens regelverk ikke er hjemlet prioritering av kommunene om levering av husholdningsavfall til norske behandlingsanlegg.

6 Hvis ønskelig, kan Oslo kommune utdype våre innspill. Med hilsen Tron Kallum konstituert direktør Toril P. Borvik avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: Bymiljøetaten;Plan- og bygningsetaten;byrådsavdeling for miljø og samferdsel;energigjenvinningsetaten;eiendoms- og byfornyelsesetaten