Notat. Utdypende vurdering av virkemidler for økt utsortering av våtorganisk avfall og plastavfall

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat. Utdypende vurdering av virkemidler for økt utsortering av våtorganisk avfall og plastavfall"

Transkript

1 Notat Utdypende vurdering av virkemidler for økt utsortering av våtorganisk avfall og plastavfall Miljødirektoratet, Februar

2 Innhold 1. Om oppdraget Dagens håndtering av våtorganisk avfall og plastavfall Om husholdningsavfall Generelt om håndtering av næringsavfall Produsentansvaret for plastemballasje Om potensialet for økt utsortering av våtorganisk avfall Om potensialet for økt utsortering av plastavfall Problembeskrivelse Framskriving av dagens situasjon Hovedutfordringer Utfordringer med oppfyllelse av mål for materialgjenvinning i EU/EØS-regelverk Negative miljø- og klimaeffekter ved manglende ressursutnyttelse Årsaker til at det er behov for nye virkemidler Tiltak for økt utsortering og materialgjenvinning Tiltak for våtorganisk avfall Tiltak for plastavfall Virkemiddelvurdering Eksisterende virkemidler Forurensningslovens krav til avfallshåndtering Differensiering av avfallsgebyrer Informasjonstiltak Produsentansvarsordninger Beskrivelse av aktuelle nye virkemidler Krav til utsortering Krav til oppnåelse av sorteringsgrad Krav til materialgjenvinning Krav til materialgjenvinningsgrad Økt differensiering av gebyrer for husholdningsavfall Forbud mot forbrenning av usortert avfall Forbud mot forbrenning av utsorterte avfallsfraksjoner Vurdering av aktuelle nye virkemidler Anbefalte nye virkemidler Krav til utsortering og sorteringsgrad av våtorganisk avfall og plastavfall egnet for materialgjenvinning Krav til materialgjenvinning av utsorterte fraksjoner som er egnet til denne typen behandling Vurdering av måloppnåelse ved anbefalte virkemidler Måloppnåelse ved økt utsortering og materialgjenvinning av våtorganisk avfall Måloppnåelse ved økt utsortering og materialgjenvinning av plastavfall Vurdering av barrierer Barrierer for økt utsortering og materialgjenvinning av våtorganisk avfall Barrierer for økt utsortering og materialgjenvinning av plastavfall Nytte- og kostnadseffekter

3 7.1 Nytte Kostnader Økt utsortering og materialgjenvinning av våtorganisk avfall Økt utsortering og materialgjenvinning av plastavfall Konklusjon nytte- og kostnadseffekter Konklusjon

4 1. Om oppdraget Miljødirektoratet fikk 9. juni 2015 i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet å vurdere virkemidler som fremmer økt utsortering av våtorganisk avfall og plast. Virkemidlene skal bidra til økt materialgjenvinning og dermed til innfrielse av Norges forpliktelse til å nå målet i rammedirektivet om avfall om 50 % forberedelse til ombruk og materialgjenvinning innen I tillegg kan slike virkemidler bidra til å nå ventede EU-mål for materialgjenvinning av husholdningsavfall og liknende avfall i 2025 og 2030, og for plastemballasje i Oppdraget er en del av oppfølgingen av den nasjonale avfallsstrategien og den nasjonale biogasstrategien, hvor særlig Mepex-rapportene fra 2012 om "Økt utnyttelse av ressursene i våtorganisk avfall" og "Økt utnyttelse av ressursene i plastavfall" var sentrale underlagsrapporter. For å få et oppdatert tallgrunnlag og ytterligere vurderinger av de samfunnsøkonomiske konsekvensene ved innføring av ulike virkemidler, har Østfoldforskning på oppdrag fra Miljødirektoratet laget en ny grunnlagsrapport, "Vurdering av virkemidler for økt utsortering av våtorganisk avfall og plastemballasje". Denne ble oversendt Miljødirektoratet 15. januar For annet plastavfall enn emballasje ligger underlagsrapporten "Økt utsortering og materialgjenvinning av annen plast" fra Mepex til grunn for arbeidet. Kort oppsummert ber departementet Miljødirektoratet om å: 1. Utrede kostnadseffektive virkemidler for utsortering av våtorganisk avfall og plastavfall, både fra husholdning og næring, som er egnet til materialgjenvinning; 2. Anslå hvor mye av potensialet for materialgjenvinningen de ulike virkemidlene utløser; 3. Vurdere de miljømessige og samfunnsøkonomiske konsekvensene av virkemidlene; 4. Omtale særlige utfordringer og barrierer for økt utnyttelse av disse avfallsfraksjonene; 5. Vurdere eventuelle fordeler ved virkemidler som omfatter flere avfallsfraksjoner; og 6. Vurdere ventede endringer i EØS-regelverk så langt det er relevant. På bakgrunn av disse vurderingene er vi bedt om å anbefale virkemidler og vurdere hvilke avfallsfraksjoner som bør omfattes. Dette dokumentet inneholder en mer utfyllende beskrivelse av Miljødirektoratets svar på oppdraget i brev til Klima- og miljødepartementet av 24. januar I del 2, 3 og 4 presenterer vi bakgrunn for våre vurderinger. Forslag til nye virkemidler presenteres i del 5 og utdypes i del 6. Vurderinger av kost-nytte-effekter beskrives i del Dagens håndtering av våtorganisk avfall og plastavfall 2.1 Om husholdningsavfall Det er kommunene som har ansvaret for å sørge for innsamling av husholdningsavfall, og at det finnes avfallsanlegg som kan motta og behandle dette avfallet på en miljømessig forsvarlig måte. Den enkelte husholdning er gjennom såkalt "tvungen renovasjon" forpliktet til å etterleve det innsamlingssystem som kommunen har innført. Kommunens kostnader til innsamling og behandling av avfall skal dekkes inn gjennom avfallsgebyret og følge selvkostprinsippet. Gjennom produsentansvarsordningen for plastemballasje får kommunen dekket deler av merkostnadene de har for innsamling og håndtering av denne fraksjonen fra husholdningene. Med unntak av innsamlingen av EE-avfall og farlig avfall, hvor det er særskilte forskriftskrav til innsamling i avfallsforskriften kapittel 1 og 11, er det opp til den enkelte kommune å avgjøre hvilke avfallsfraksjoner som skal sorteres ut og hvordan avfallet skal samles inn. Såkalt hentesystem er basert på at kommunen selv henter avfallsfraksjonen hos den enkelte husholdning, borettslag eller liknende. Et bringesystem tar utgangspunkt i at den enkelte husholdning selv bringer avfallsfraksjonen til definerte innsamlingspunkter, f.eks. returpunkter og gjenvinningsstasjoner. 4

5 For å effektivisere selve innsamlingen og redusere behovet for antall avfallsbeholdere, har noen kommuner etablert eller inngått samarbeid om å etablere optiske sorteringsanlegg som sorterer ut avfallsfraksjoner basert på posens farge. Våtorganisk avfall samles inn som en separat fraksjon ved en henteordning, enten alene eller i en egen pose som separeres fra annet avfall i etterkant i et optisk sorteringsanlegg, med mindre avfallet hjemmekomposteres. Flere kommuner tilbyr redusert avfallsgebyr for husholdninger som selv komposterer eget våtorganisk avfall, men dette utgjør kun 0,5 % av total mengde (SSB2015). Ifølge SSB har i underkant av 70 prosent av befolkningen tilgang på systemer for sortering av våtorganisk avfall. Grønt Punkt Norge opplyser at ca. 90 prosent av befolkningen har tilgang på sorteringsløsninger for plastemballasje. Av disse har 12 % en bringeordning, 3,5 % en henteordning med sentralsortering av plast fra restavfall, mens resten har en eller annen form for henteordning (inkl. optisk sortering av poser). Etter innsamling må plastavfallet sorteres i ulike typer plast ved finsorteringsanlegg, for å legge til rette for materialgjenvinning. Kommuner som er medlem av det interkommunale avfallsselskapet ROAF har investert i et sentralsorteringsanlegg som bruker avansert sorteringsteknologi til å sortere ut ulike plasttyper og andre avfallsfraksjoner som metall og papir fra restavfallet. Fordi store deler av det våtorganiske avfallet er sortert ut ved kilden, gir dette rene avfallsfraksjoner som i stor grad er egnet for materialgjenvinning uten ytterligere finsortering. Det er planlagt bygging av ytterligere tre tilsvarende sentralsorteringsanlegg i Norge, i tillegg til at kapasiteten ved anlegget til ROAF skal økes. 2.2 Generelt om håndtering av næringsavfall Når det gjelder håndtering av næringsavfall, fastsetter forurensningsloven ingen konkrete krav til hvordan dette avfallet skal håndteres. Loven åpner for materialgjenvinning, men stiller ingen konkrete krav til sortering. Det blir dermed vanligvis opp til den enkelte avfallsprodusent eller innsamler å bestemme om avfallet skal sorteres, og hvilke fraksjoner som skal sorteres ut. Valget av avfallsbehandlingsløsninger skjer vanligvis ut fra avfallsprodusentens eller innsamlerens vurdering av økonomisk lønnsomhet, eller følger av krav i miljøsertifiseringssystemer. For næringsavfall oppstått i kontorbygg og lignende, er det som oftest gårdeier som har inngått en felles avfallshåndteringsløsning med et privat avfallsselskap. Vi er kjent med at det kan skje en sammenblanding av utsorterte avfallsfraksjoner med restavfallet som leveres til energiutnyttelse. Det er også dokumentert at utsorterte avfallsfraksjoner leveres direkte til energiutnyttelse, selv om det i utgangspunktet er sortert ut for materialgjenvinning. 2.3 Produsentansvaret for plastemballasje For plastemballasje eksisterer en produsentansvarsordning med fastsatte gjenvinningsmål i bransjeavtalen som er inngått mellom myndighetene og næringslivet. Avtalen forplikter produsenter og importører av emballasje til å sørge for innsamling og gjenvinning av plastemballasje. Ordningen omfatter dermed både næringslivet og private husholdninger. Returordningen finansieres gjennom et vederlag som produsenter og importører av plastemballasje betaler. Deler av vederlaget går til utbetaling av økonomisk støtte (godtgjørelse) til kommuner, og i enkelte tilfeller til private aktører som håndterer slikt avfall. Miljødirektoratet har foreslått en ny forskrift for emballasjeavfall. Bakgrunnen er blant annet at de etablerte returselskapene for emballasje har fått konkurranse.dette utfordrer det etablerte systemet fordi returselskapene nå konkurrerer på ulike vilkår. Forskriften ble sendt på høring 14. desember Som en oppfølging av dette har Miljødirektoratet også foreslått å oppheve de eksisterende bransjeavtalene og heller forskriftsfeste de substansielle kravene som følger av avtalene i dag. 5

6 2.4 Om potensialet for økt utsortering av våtorganisk avfall Med våtorganisk avfall menes i dette oppdraget matavfall fra stor- og småhusholdninger og liknende avfall. Vi har ikke inkludert park- og hageavfall i tråd med den definisjonen av våtorganisk avfall som SSB legger til grunn i sin avfallsstatistikk. Vi har i tillegg holdt utenfor våtorganisk avfall fra slakterier, annen næringsmiddelindustri eller fiskeoppdrett, da dette enten kan betraktes som biprodukt eller næringsavfall som regnes som produksjonsavfall og klart faller utenfor en definisjon av husholdningsliknende næringsavfall. Mye av dette avfallet har også en høy utnyttelsesgrad eller reguleres gjennom andre virkemidler. Husholdningsavfall Ifølge tall fra SSB samles det årlig inn drøyt tonn kildesortert våtorganisk avfall fra husholdningene. Østfoldforskning anslår at det årlig oppstår om lag tonn våtorganisk avfall totalt i husholdningene, hvor av ca. 45 % kildesorteres og samles inn gjennom den kommunale renovasjonsordningen med tanke på biologisk behandling. Potensialet for økt utsortering av våtorganisk avfall fra husholdningene anslås å være i underkant av tonn. Næringsavfall Det finnes ingen offisiell statistikk for mengden våtorganisk avfall som oppstår i de ulike næringssektorene i Norge, men det er gjennomført en rekke studier der en har forsøkt å sammenstille data fra ulike sektorer. I dette oppdraget har vi avgrenset vurderingene til primært å gjelde de næringer som genererer avfall som likner på husholdningsavfall i art og sammensetning og som omfattes av EUs mål for materialgjenvinning, bredere omtalt i kap.3. Dette er næringer som bakerier, dagligvare, serveringsbransjen og andre tjenesteytende næringer (som ulike typer kontorvirksomheter, skole, helse- og sosialtjenester mm). En studie gjennomført av Østfoldforskning kommer fram til at disse totalt genererer ca tonn våtorganisk avfall, med et potensial for økt utsortering på drøyt tonn. Det er imidlertid noe usikkert om denne studien fanger opp alle relevante næringsvirksomheter som genererer husholdningsliknende avfall og dermed representerer et underestimat. Tabell 1 Mengde våtorganisk avfall i 1000 tonn per år. Totalt og fordelt på type utnyttelse og næringssegment. (Kilde: Østfoldforskning, 2016) Type næring Bakeri (inkl. returvarer fra dagligvare) Dagligvare (unntatt bakevarer) Sum våtorganisk avfall Utnyttet til fôr og gjødsel Utnyttet biologisk behandling Netto potensial for økt sortering og utnyttelse Total andel som utnyttes Kilde % ForMat % ForMat Serveringsbransjen % Pilot-studie i regi av Mat-vett Andre tjenesteytende næringer SUM næring % SSB % 6

7 Samlet potensial for økt utsortering Med utgangspunkt i tall for 2014, beregnes samlet potensial for økt utsortering av våtorganisk avfall fra husholdninger og næringer til ca tonn. Undersøkelser foretatt av Mepex i 2012, kom imidlertid fram til et samlet potensial på ca tonn. Våre beregninger for våtorganisk avfall baseres på Østfoldforsknings tallgrunnlag, selv om dette estimatet kan være noe lav. Dette for å sikre et helhetlig kunnskapsgrunnlag for dette oppdraget. Når det gjelder andre næringer enn de som vi har tatt med i denne vurderingen av potensial for økt utsortering, skjer det allerede en betydelig ressursutnyttelse. For eksempel viser undersøkelser som ForMat har foretatt, at meierisektoren allerede har en tilnærmet 100 % utnyttelse av overskuddsmatvarer og våtorganisk avfall. Tall fra Norsk Protein viser at slakterier har en ressursutnyttelse på vel 90 %. 2.5 Om potensialet for økt utsortering av plastavfall Mepex har anslått at det i 2010 totalt oppsto om lag tonn plastavfall i Norge. Miljødirektoratet anslår at mengden har økt til ca tonn i Utfasing av ombruksflasker til drikkevarer i løpet av de siste årene og en generelt høyere vekst i de totale avfallsmengdene, tilsier imidlertid at dette kan være et konservativt anslag. I dette oppdraget har vi avgrenset våre vurderinger til å gjelde plastemballasjeavfall og enkelte andre typer plastavfall fra husholdninger og næringsvirksomheter som genererer husholdningsliknende avfall. Disse avfallsfraksjonene inngår i EUs betegnelse "municipal waste" og dermed det gjeldende og forpliktende materialgjenvinningsmålet for 2020 i rammedirektivet om avfall. Eksempler på slike kilder er kontorer, skoler, barnehager og andre tjenesteytende næringer. Enkelte større og mer spesialiserte næringer vil generere både plastavfall som likner husholdningsavfall (f.eks. fra administrasjonen) i tillegg til plastavfall fra produksjonsdelen av bedriften. I slike tilfeller vil kun plastavfall fra "kontordelen", altså den delen av virksomheten som genererer husholdningsliknende avfall, omfattes. Det betyr i praksis at en del plastavfall fra næringslivet er utelatt, eksempelvis plastavfall fra industrivirksomhet. I tillegg har vi inkludert plastavfall fra landbruk i vår vurdering. Avgrensingen av hvilke typer plastavfall som omfattes, er plastavfall som er egnet for materialgjenvinning. Produkter som også består av andre materialer enn plast, som f.eks. møbler og EE-avfall, inngår ikke i vurderingene. Videre er bleier, presenninger, tepper, skumplast og gulvbelegg holdt utenfor. Det eksisterer generelt innsamlings- og behandlingsløsninger for kassert plastemballasje fra disse kildene i dag, selv om det er noen unntak. Ved sortering av nye plastfraksjoner er det ønskelig å utnytte de etablerte løsningene. Plastemballasjeavfall Rundt 45 % av generert mengde plastavfall i Norge er plastemballasje (ca tonn), hvorav mesteparten kommer fra husholdninger (ca tonn), ifølge rapportering fra returselskapene for emballasje og retursystemene for drikkevareemballasje. Denne rapporteringen for 2014 viser at rundt 40 % av plastemballasjeavfallet ble materialgjenvunnet, og ca. 60 % gikk til forbrenning med energiutnyttelse. Det er godt over målet i bransjeavtalen på 30 % materialgjenvinning og gjeldende mål i emballasjedirektivet om 22,5 %, men under det foreslåtte materialgjenvinningsmålet i EU-kommisjonens forslag til mål i revidert emballasjedirektiv på 65 % i 2025 (jf. omtale i kapittel 3.1). Potensialet for økt materialgjenvinning er tonn for plastemballasjeavfall fra husholdninger og tonn for plastemballasjeavfall fra næringer som generer husholdningsliknende avfall. 7

8 Annet plastavfall For annet plastavfall enn plastemballasjeavfall er tallgrunnlaget svakere ettersom dette er avfall som ikke er omfattet av et rapporteringspliktig retursystem. Vi har imidlertid grunnlag for å slå fast at det genereres en del plastavfall både i husholdninger og næringer som ikke er plastemballasjeavfall, og som er egnet for materialgjenvinning. Dette er kasserte plastartikler utover plastemballasje, som leker, beholdere, hyller, hageartikler og andre mindre redskaper i plast. Kassert husholdningsplast som ikke er emballasjeavfall er i stor grad kasserte, større artikler som leveres på gjenvinningsstasjoner, som for eksempel hagemøbler og større lekegjenstander. Mepex har anslått generert mengde "annet plastavfall" til ca tonn per år for husholdninger. For de utvalgte næringene anslås generert mengde annet plastavfall til å utgjøre tonn. Potensialet for økt utsortering til materialgjenvinning er beregnet til hhv og tonn. Vi har også gjort en kartlegging av annet plastavfall fra landbruket, der det eksisterer en returordning for kassert emballasje og landbruksfolie i dag. Potensialet for økt utsortering for denne sektoren inngår i potensialet for annet plastavfall, men utgjør en relativt liten mengde på tonn i året. Kassert landbruksplast inngår i dagens bransjeavtale om plastemballasjeavfall. "Langlevet" folie (eks. vekstduker) fra landbruket faller imidlertid ikke inn under EUs definisjon av emballasjeavfall, og omfattes ikke av den foreslåtte forskriften om emballasjeavfall. Potensialet for økt utsortering av slik plast er tonn. Tabell 2 Nøkkeltall for generert og materialgjenvunnet mengde plastavfall i tonn per år. Utvalgte typer plastavfall og kilder Generert mengde i dag Utsortert til materialgjenvinning i dag Netto potensial for økt materialgjenvinning Total mengde som kan materialgjenvinnes Plastemballasjeavfall, husholdninger Annet plastavfall, husholdninger Plastemballasjeavfall, utvalgte næringer Annet plastavfall, utvalgte næringer* SUM * Inkluderer plast fra landbruket. Samlet potensial for økt utsortering Med utgangspunkt i tall for 2014, beregnes samlet potensial for økt utsortering av annet plastavfall fra husholdninger og næringer til å være ca tonn, inkludert kassert landbruksplast. Av dette er tonn anslått til å være potensial for økt utsortering av slikt plastavfall fra husholdningene og tonn fra utvalgte næringer. Det er også et potensial for å øke utsortering og materialgjenvinning av plastemballasje med i underkant av tonn. Samlet potensial for økt utsortering av plastavfall anslås derfor til tonn. 8

9 3. Problembeskrivelse Dette kapitlet beskriver forventet utvikling i mengden våtorganisk avfall og plastavfall til materialgjenvinning under nåværende rammebetingelser. Videre gis en beskrivelse av hvilke utfordringer dette representerer for oppfyllelse av gjeldende og ventede EU-mål om materialgjenvinning, og de viktigste årsakene til at det er behov for nye virkemidler. 3.1 Framskriving av dagens situasjon I dag utsorterer husholdningene samlet 45 % av generert mengde våtorganisk avfall, i overkant av tonn. Næringene utsorterer 52 % av generert mengde våtorganisk avfall, tonn, jf. tabell 1. Vi legger til grunn at så godt som alt kildesortert våtorganisk avfall vil være egnet for materialgjenvinning, selv om det i praksis vil være noe avvik fra dette. Med denne forutsetningen tallfester vi mengden våtorganisk avfall til materialgjenvinning i 2014 fra hhv. husholdninger og utvalgte næringer til hhv tonn og tonn. Dersom vi antar at eksisterende kildesorterings- og materialgjenvinningsløsninger opprettholdes og veksten i avfallsmengdene kun følger befolkningsveksten 1, vil det totalt materialgjenvinnes om lag tonn våtorganisk avfall i 2020 og nesten tonn i 2030, jf. tabell 3. Anslagene er basert på et noe begrenset datagrunnlag og må anses som usikre. Som nevnt i kapittel 2.4, kan det også være at anslaget for generert mengde er noe lavt. Forutsetningen om at alt våtorganisk avfall som er sortert ut er levert til materialgjenvinning, kan imidlertid bidra til et noe forhøyet anslag over andel våtorganisk avfall som materialgjenvinnes. Tabell 3 Forventet utvikling i mengde våtorganisk avfall generert og materialgjenvunnet med dagens virkemidler (0-alternativet) ut fra tall for GENERERT MENGDE (tonn) MATERIALGJENVUNNET (tonn) Befolkningsvekst 1,06 1,11 1,16 1,06 1,11 1,16 Fra husholdninger Fra utvalgte næringer TOTAL Det oppstår i alt ca tonn plastemballasjeavfall og utvalgte andre typer plastavfall fra husholdninger og utvalgte næringer. I dag materialgjenvinnes rundt 20 % av plastavfallet fra husholdninger og 38 % av plastavfallet fra næringer som genererer husholdningsliknende avfall. Tilnærmet alt plastavfall fra landbruket som inngår i Grønt Punkt Norges returordning for plastemballasje fra landbruket (landbruksfolie) materialgjenvinnes i dag. Vi har framskrevet generert og materialgjenvunnet mengde av dette plastavfallet for befolkningsvekst. Denne framskrivingen viser at det vil materialgjenvinnes rundt tonn av dette plastavfallet i 2020, tonn i 2025 og tonn i 2030 om det ikke innføres nye virkemidler, jf. tabell 4. Vi vet imidlertid at det er under utbygging/prosjektering tre nye sentralsorteringsanlegg for restavfall i tillegg til at det ene anlegget som er etablert vil øke sin kapasitet. Da det er noe uvisst hvordan dette vil påvirke materialgjenvunnet mengde i de kommende årene, er ikke dette inkludert i framskrivingene av materialgjenvunnet mengde i tabell 4. Særlig for 2025 og 2030 kan dette tenkes å føre til et vesentlig underestimat for materialgjenvunnet plastavfall. 1 Kilde: Statistisk sentralbyrås prognoser for befolkningsvekst 9

10 Tabell 4 Forventet utvikling i mengde plastavfall generert og materialgjenvunnet med dagens virkemidler (0-alternativet) ut fra tall for GENERERT (tonn) MATERIALGJENVUNNET (tonn) Befolkningsvekst 1,06 1,11 1,16 1,06 1,11 1,16 Fra husholdninger Fra utvalgte næringer TOTAL Hovedutfordringer Dagens nivå for materialgjenvinning av våtorganisk avfall og plastavfall gjør det relevant å vurdere virkemiddelbruken rettet mot dette avfallet i norsk avfallsregelverk. Det er særlig to hovedutfordringer vi ser i dag: Utfordringer med å oppfylle Norges forpliktelser for å nå mål for materialgjenvinning i EU/EØS-regelverk Negative miljø- og klimaeffekter ved at ressursene i våtorganisk avfall og plastavfall ikke utnyttes optimalt eller kunne vært behandlet med større miljø- og klimanytte Utfordringer med oppfyllelse av mål for materialgjenvinning i EU/EØS regelverk Gjennom EUs rammedirektiv om avfall er Norge i dag forpliktet til å oppnå 50 % forberedelse til ombruk og materialgjenvinning (videre omtalt som materialgjenvinning) av husholdningsavfall og liknende næringsavfall innen I EU-kommisjonens foreslåtte pakke om sirkulær økonomi foreslås nye bindende materialgjenvinningsmål for husholdningsavfall og liknende avfall i 2025 og 2030, på henholdsvis 60 % og 65 %. I forslag til endret emballasjedirektiv er det foreslått et nytt krav om 55 % materialgjenvinning av plastemballasje innen For 2014 rapporterte Norge om 38 % materialgjenvinning av husholdningsavfall og liknende næringsavfall og 39 % materialgjenvinning av plastemballasjeavfall. EU-kommisjonens forslag til endrede rapporteringskrav innebærer at materialgjenvinningsgraden i de aller fleste tilfellene vil være lavere enn det Norge rapporterer i dag. For å nå det vedtatte målet for husholdningsavfall og liknende avfall i 2020, må Norge øke materialgjenvinningen av dette avfallet med rundt tonn i For å nå Kommisjonens forslag til mål, må materialgjenvinningen øke med rundt 1,1 millioner tonn i 2025 og 1,4 millioner tonn i 2030, sammenlignet med nivået i 2014 og når det er tatt hensyn til befolkningsvekst. Det er derfor nødvendig å finne fram til hensiktsmessige virkemidler som kan utløse så mye som mulig av det identifiserte potensialet, slik det framgår av kap. 2.4 og 2.5. For å nå Kommisjonens forslag til mål for plastemballasjeavfall i 2025, må det også innføres virkemidler som sikrer at materialgjenvinningen av dette avfallet alene øker med tonn dette året. Gjeldende og foreslåtte mål for husholdningsavfall og liknende avfall fordrer større økning i materialgjenvinningen av plastemballasje enn det som følger av det foreslåtte målet for plastemballasje. Våre beregninger tyder på at potensialet for økt materialgjenvinning av emballasjeavfall (ekskl. annen plast) er rundt tonn i

11 3.2.2 Negative miljø og klimaeffekter ved manglende ressursutnyttelse SSB viser i avfallsregnskapet for 2014 at totalmengden husholdningsavfall er om lag uendret fra året før, men at materialgjenvinningen per innbygger har blitt redusert med fem prosent. De mener at lave priser på forbrenning av avfall med energiutnyttelse kan ha hatt betydning for denne utviklingen. Dersom våtorganisk avfall ikke sorteres ut, er alternativet forbrenning sammen med restavfallet. Forbrenning av våtorganisk avfall bidrar ikke til økte klimagassutslipp fra fossile kilder, men bidrar heller ikke i særlig grad til produksjon av fjernvarme og elektrisitet siden avfallet har lav brennverdi. Manglende utsortering av våtorganisk avfall medfører imidlertid at muligheten reduseres for produksjon av biogass, kompost og biorest som erstatning for henholdsvis fossile brensler, torv og mineralgjødsel. I dag er det store mengder plastavfall som går til forbrenning med energiutnyttelse. Det er ulike faktorer som påvirker de totale miljøeffektene ved energiutnyttelse av plastavfallet, herunder anleggets energiutnyttelsesgrad, bruk av produsert energi fra forbrenningsanlegg og hvilke energibærere denne energien erstatter. Plastavfall har en høy brennverdi som bidrar positivt når energien som frigis ved forbrenning brukes til prosessdamp, vannbåren varme og elektrisitet. Denne energien erstatter bruk av en kombinasjon av ulike energibærere. Samtidig gir forbrenning av plastavfall betydelige utslipp av klimagasser, siden plastavfall hovedsakelig er produsert av fossile råvarer. Klimagassutslippene ved forbrenning av plastavfall er større enn reduksjonen i klimagassutslipp, som oppstår ved at plastavfall brukes til energiproduksjon i stedet for andre energibærere. Ved materialgjenvinning av plastavfall brukes avfallsbaserte råvarer i stedet for jomfruelig baserte råvarer. Materialgjenvinning av plastavfall kan dermed føre til reduserte utslipp av klimagasser og annen forurensning ved framstilling av råvare og produkt, og til redusert energibruk. Materialgjenvinning av plast gir dermed bl.a. en reduksjon i utslippene av NOx, SO 2 og NMVOC sammenlignet med produksjon av plast fra jomfruelig råvare. Dette gir redusert forsuring og mindre dannelse av bakkenært ozon. I tillegg er materialgjenvinning mindre energikrevende enn produksjon fra jomfruelig råvare, og Østfoldforskning har beregnet at energibruken gjennom livsløpet reduseres med 15,3 MWh ved materialgjenvinning av 1 tonn plastemballasjeavfall. I tillegg vil håndtering av avfall som skal materialgjenvinnes kunne føre til noe økte klimagassutslipp fra prosessene i avfallssektoren. Reduserte utslipp ved framstilling av råvare og produkt vil imidlertid være større enn økte utslipp i avfallssektoren. Over livsløpet bidrar dermed materialgjenvinning av plastavfall til en netto reduksjon i utslippene av klimagasser og annen forurensning i Norge og andre land, og i tillegg reduseres klimagassutslippene fra avfallsforbrenningsanlegg. Et lavt nivå for materialgjenvinning av plastavfall innebærer dermed større utslipp av klimagassutslipp og annen forurensning, og høyere energibruk, enn det som ville vært tilfelle om mer plastavfall hadde blitt materialgjenvunnet Årsaker til at det er behov for nye virkemidler Mange kommuner, tjenesteytende næringer og private avfallsaktører legger fremdeles ikke til rette for løsninger som sikrer høy materialgjenvinningsgrad av egnet avfall, eller har suboptimale løsninger. Det fører til at sorterte avfallsfraksjoner leveres til forbrenning med energiutnyttelse eller som en del av restavfallet. En årsak til dette kan være at det for virksomheter og kommuner normalt vil være mest økonomisk lønnsomt å sende avfallet samlet til forbrenning med energiutnyttelse framfor å sortere ut avfallet til materialgjenvinning, eller å kreve materialgjenvinning av utsortert avfall. Dette forsterkes av fallende priser på avfallsforbrenning i det internasjonale markedet, lave priser på råvarer (råolje) og manglende lønnsomhet for investering i materialgjenvinningsteknologi. For kommunene er det dessuten ofte et politisk ønske om å holde det kommunale avfallsgebyret på et lavt nivå. 11

12 For plastemballasjeavfall har Grønt Punkt Norges avtale med kommunene om materialgjenvinning av 75 % av plastemballasjeavfallet som samles inn i kommunal regi, bidratt til å holde materialgjenvinningsgraden på et høyere nivå enn hva som trolig hadde vært tilfelle uten en slik avtale. Også for drikkevareemballasje finnes ulike returordninger, men dagens regulering av retursystemer for drikkevareemballasje i avfallsforskriften gir ikke tilstrekkelige insentiver til materialgjenvinning, bl.a. siden energiutnyttelse inngår ved beregning av returandel og at pantesatsene ikke har vært revidert på lang tid. Manglende kunnskap hos avfallsprodusent og gårdeier om hvilke typer avfall som egner seg for materialgjenvinning er også en forklaring på at mye avfall som egner seg til materialgjenvinning likevel blir levert til forbrenning. For våtorganisk avfall og plastavfall fører disse forholdene til mangelfull utsortering og at mye som kunne ha vært materialgjenvunnet i stedet sendes til forbrenning. 4. Tiltak for økt utsortering og materialgjenvinning For at gjeldende og ventede EU mål skal oppfylles, må betydelig mer våtorganisk avfall og plastavfall fra husholdninger og utvalgte næringer materialgjenvinnes. Det forutsetter en økt utsortering av disse fraksjonene. Miljødirektoratets overordnede vurderinger i svar på oppdrag om tiltak for økt materialgjenvinning av 2. desember 2016, viser at det vil være umulig å oppfylle EUs foreslåtte målsetning om 65 % materialgjenvinning av husholdningsavfall og likende næringsavfall i 2030 uten at det gjennomføres svært ambisiøse tiltak for så godt som alle avfallsfraksjoner som omfattes av målet. Ettersom den våtorganiske fraksjonen har en relativt høy egenvekt og utgjør mer enn en tredjedel av mengden restavfall, vil økt utsortering og materialgjenvinning av denne fraksjonen være av avgjørende betydning for denne måloppnåelsen. Økt materialgjenvinning av plastemballasje og annet plastavfall vil også være viktige bidrag til at gjeldende mål for 2020 og foreslåtte mål for 2025 og 2030 kan nås. Nedenfor følger en nærmere vurdering av hvilke tiltak for økt utsortering og materialgjenvinning som kan iverksettes for hhv. våtorganisk avfall og plastavfall. 4.1 Tiltak for våtorganisk avfall For å oppnå økt materialgjenvinning av våtorganisk avfall, må mer våtorganisk avfall sorteres ut og hentes ved kilden. Utsortering av våtorganisk avfall fra restavfall i et sentralsorteringsanlegg vil ikke være tilstrekkelig til å oppnå en kompost eller biorest av en kvalitet egnet for bruk som organisk gjødsel eller til jordproduksjon. Dette reflekteres bl.a. i EUs forslag til nytt gjødselregelverk som slår fast at gjødsel ikke kan produseres av en slik kompost (såkalt MBT-kompost). Så godt som alt kildesortert våtorganisk avfall antas å være egnet for materialgjenvinning. Følgende tiltak anses som nødvendige: Tiltak 1: Innføre kildesortering for våtorganisk avfall i kommuner uten en slik løsning Tiltak 2: Innføre kildesortering for våtorganisk avfall i næringsvirksomheter som genererer husholdningsliknende avfall, og som ikke har slik kildesortering i dag Tiltak 3: Forbedre eksisterende kildesorteringsløsninger for våtorganisk avfall i kommuner med en slik løsning Tiltak 4: Forbedre eksisterende kildesorteringsløsninger for våtorganisk avfall i næringsvirksomheter som genererer husholdningsliknende avfall Tiltak 5: Bygge gradvis opp kapasitet til forbehandling/behandling av tonn våtorganisk avfall fram mot

13 Tiltak 1 og 2: I følge SSB, hadde i underkant av 70 % av befolkningen tilgang på systemer for kildesortering av våtorganisk avfall i Gjennomsnittlig sorteringsgrad for disse, slik Østfoldforskning har beregnet det, er på nesten 70 %, noe som antagelig er et høyt anslag grunnet valgt beregningsmetode. Samtidig kan anslått generert mengde være noe lavt, se omtale i 2.4. Tiltak 1 innebærer at de resterende 30 % av befolkningen også blir knyttet til kildesorteringssystemer for våtorganisk avfall og oppnår samme gjennomsnittlige sorteringsgrad. Dersom tiltak 1 iverksettes innen 2020, vil dette kunne gi en økning i utsortert mengde våtorganisk avfall på ca tonn fra husholdningene. Dette tilsvarer ca. 64 % av anslått generert mengde våtorganisk avfall fra hele befolkningen når vi legger Østfoldforsknings beregninger og SSBs prognoser for befolkningsvekst til grunn, se tabell 4. Anslaget er ikke korrigert for mulige endringer i avfallsmengder per innbygger fra 2014-nivået. Tilsvarende innebærer tiltak 2 at det innføres kildesorteringsløsninger i næringsvirksomheter som genererer husholdningsliknende avfall og som i dag mangler slike løsninger. Dersom vi antar at det er mulig å oppnå samme sorteringsgrad for de virksomheter som genererer husholdningsliknende avfall som for husholdninger innen 2020, vil tiltak 2 kunne føre til en økning i mengden våtorganisk avfall til materialgjenvinning på i underkant av tonn. Samlet økning i mengden våtorganisk avfall utsortert i 2020 blir da på i underkant av tonn. Miljødirektoratet har i oppdraget om tiltak for økt materialgjenvinning, anslått at vi innen 2020 må ha etablert tiltak og virkemidler som har ført til en økt materialgjenvinning på ca tonn husholdningsavfall eller tonn for husholdningsavfall og næringer som genererer liknede avfall om dette skal ligge til grunn for rapporteringen for Tiltak 1 og 2 vil kunne gi et verdifullt bidrag på om lag en femtedel av denne økningen som er nødvendig for husholdningsavfall og liknende avfall. Dette forutsetter imidlertid at etablerte kildesorteringsløsninger opprettholdes og at kildesortering av våtorganisk avfall gradvis innføres innen 2020 i de kommunene og berørte virksomheter som manglet slike løsninger i 2014, eller i en kombinasjon av dette og forbedringer i de systemer for kildesortering som allerede er etablert. I tillegg er det en forutsetning at utsortert våtorganisk avfall leveres til biologisk behandling og påfølgende materialgjenvinning framfor forbrenning, noe enkelte kommuner praktiserer i dag. Tabell 5 Forventet materialgjenvinning av våtorganisk avfall dersom tiltak 1 og 2 iverksettes innen 2020 samt differansen fra 0-alternativet presentert i tabell 3. Samlet mengde til materialgjenvinning (tonn) ved 64 % sorteringsgrad Økt materialgjenvinning ift. 0- alternativet (tonn) Befolkningsvekst 1,06 1,11 1,16 1,06 1,11 1,16 Tiltak 1:Kildesortering i nye kommuner Tiltak 2:Kildesortering hos virksomheter med husholdningsliknende avfall TOTAL VÅTORGANISK Tiltak 3, 4 og 5: Tiltak 3 går ut på å forbedre både nye og etablerte kildesorteringsløsninger til nær det optimale i alle husholdninger. For våtorganisk avfall fra husholdninger anses en sorteringsgrad på 80 % av generert mengde som det mest ambisiøse tiltaksnivået, da erfaringer viser at dette er omtrent den høyeste materialgjenvinningsgraden som er praktisk mulig å oppnå for våtorganisk avfall samlet inn i en kommune. Trolig er det reelle potensialet for våtorganisk avfall fra husholdninger noe lavere, da det ikke vil være gitt at dette potensialet vil være oppnåelig i hele landet. 13

14 Tilsvarende innebærer tiltak 4 at både nye og etablerte kildesorteringsløsninger for våtorganisk avfall i næringsvirksomheter som genererer husholdningsliknende avfall forbedres maksimalt. For disse kan antagelig potensialet være noe høyere enn 80 %. Dette skyldes at de næringene som allerede har etablert slike løsninger i dag, genererer en høy andel våtorganisk avfall med god kvalitet, som for eksempel serveringssteder og dagligvare og som dermed enklere oppnår en høy sorteringsgrad enn en vanlig husholdning. Vi har likevel valgt å legge samme sorteringsgrad på 80 % til grunn. En optimalisering av alle kildesorteringsløsninger for våtorganisk avfall, kan ta noe tid å få på plass. Dersom en slik optimalisering gjennomføres innen 2030, vil dette gi en økning i mengden våtorganisk avfall til materialgjenvinning på nesten tonn dette året i forhold til nivået. Mer utsortert våtorganisk avfall fordrer økt kapasitet til biologisk behandling, slik det er beskrevet i tiltak 5. Tilbakemelding fra aktørene kan tyde på at det grovt sett vil la seg gjøre å behandle en økt mengde på om lag tonn i 2020 innenfor eksisterende behandlingskapasitet. Å håndtere ytterligere tonn som genereres fordelt over hele landet innen 2030, vil fordre etablering av nye behandlingsanlegg. Dette kan både være i form av substratanlegg, som er forbehandlingsanlegg til biogassproduksjon, biogassanlegg av ulik størrelse eller komposteringsanlegg. Ved behandling av avfallet i substratanlegg kan biogassproduksjonen også skje ved utenlandske anlegg. Innen 2030 vil det, om EUs foreslåtte mål blir vedtatt, være nødvendig at så mye våtorganisk avfall materialgjenvinnes som det er praktisk mulig å samle inn gjennom kildesortering. For å oppnå dette, må også tiltakene 3, 4 og 5 innføres. Tabell 6 Forventet materialgjenvinning av våtorganisk avfall dersom nye tiltak utløser maksimalt realistisk potensial, samt differansen fra 0-alternativet presentert i tabell 3. Samlet mengde til materialgjenvinning (tonn) ved 80 % sorteringsgrad Økt materialgjenvinning ift. 0-alternativet (tonn) Befolkningsvekst 1,06 1,11 1,16 1,06 1,11 1,16 Tiltak : Ny og forbedret kildesortering i husholdningene Tiltak : Ny og forbedret kildesortering i virksomheter med husholdningsliknende avfall TOTAL VÅTORGANISK Tiltak for plastavfall Økt materialgjenvinning av plastavfall krever at større mengder tas ut av restavfallet, enten i form av sortering ved kilden eller sentralsortering av restavfallet. Den eksisterende produsentansvarsordningen for plastemballasje har hittil sørget for innsamling og behandling av dette avfallet. Miljødirektoratet har foreslått en forskriftsregulering av emballasjeavfall, som vil bidra til at Kommisjonens forslag til krav om 55 % materialgjenvinning av plastemballasje i 2025 nås. Forskriften ble sendt på høring 14. desember Denne forskriften stiller ingen krav til avfallsprodusent. For å bidra til at vi skal nå det gjeldende målet for materialgjenvinning av husholdningsavfall og liknende avfall i 2020, er det nødvendig med en ytterligere økning i materialgjenvinning av plastemballasje i tillegg til økt materialgjenvinning av annet plastavfall. Det er derfor behov for tiltak hos avfallsprodusent som sikrer at utvalgte typer plastavfall fra husholdninger og næringsvirksomheter sorteres ut og materialgjenvinnes. Vi anser følgende tiltak som nødvendige: 14

15 Tiltak 1: Øke utsortering av plastavfall gjennom planlagt økt kapasitet og utbygging ved i alt fire sentralsorteringsanlegg. Tiltaket gjelder særlig husholdningsavfall, men også avfall fra næringsliv som genererer liknende avfall. Se omtale i kap Tiltak 2: Innføre og optimalisere kildesortering av plastavfall fra husholdninger. Tiltak 3: Kildesortere og/eller sentralsortere plastavfall fra virksomheter som genererer husholdningsliknende avfall. Tiltak 4: Øke sentralsortering av restavfall fra husholdninger og virksomheter som genererer husholdningsliknende avfall til å omfatte alt restavfall som genereres innen Omfang av tiltaket avhenger av nivået på EU-målene for 2025 og 2030 når de vedtas. Tiltak 5: Opprettholde og styrke dagens ordning for landbruksplast som ellers kan falle bort. Tiltak 1 Øke utsortering av plastavfall gjennom planlagt økt kapasitet (4 anlegg) Det er under planlegging tre nye sentralsorteringsanlegg for restavfall i Norge i dag (i Rogaland, Trøndelag og Østfold). I tillegg er det ett i drift (i Akershus) som er i ferd med å utvide kapasiteten. Sammen vil de kunne sortere ca tonn restavfall og utløse et potensial på tonn plastavfall til materialgjenvinning. Ved å basere oss på eksisterende og planlagte anlegg, vil vi derfor kunne materialgjenvinne opptil tonn mer plastavfall i 2020 enn i dag. Vi kan imidlertid ikke forvente at alle disse anleggene er i full drift i 2020, så tallet er trolig noe lavere pr Tiltaket vil gjelde særlig for husholdningsavfall, men også være aktuelt for næringer som genererer liknende avfall. Tiltak 2: Innføre og optimalisere kildesortering av plastavfall fra husholdninger Tiltak 2 omfatter en optimalisering av de eksisterende tilbudene for kildesortering av plastavfall og innføring av en henteordning der det ikke eksisterer en løsning for dette i dag. Mepex vurderer at totalt potensial for utsortering av plastavfall fra husholdningene er rundt tonn (inkl. sentralsortering av restavfall), og at ca tonn kan sorteres ut ved de fire etablerte/planlagte sentralsorteringsanleggene (tiltak 1). Differansen, tonn, vil trolig kunne løses ut ved en optimalisering av eksisterende løsninger og innføring av henteordning der dette ikke eksisterer i dag. Vi anslår derfor at dette kan utløse et potensial på ca tonn mer plastavfall til materialgjenvinning i Det er likevel grunn til å tro at potensialet vil være lavere på grunn av tid til optimalisering og tilpasning av nye ordninger der det ikke eksisterer i dag. Tiltak 3: Kildesortere og/eller sentralsortere plastavfall fra utvalgte næringer Innføring av kildesortering for plastavfall fra utvalgte næringer som genererer husholdningsliknende avfall vil være et viktig bidrag til å øke materialgjenvinningen fra disse kildene. Ifølge beregningene er det totalt i overkant av tonn plastavfall som kan utsorteres til materialgjenvinning. Potensialet kan utløses ved en kombinasjon av kildesortering av plastavfall og sentralsortering av gjenværende plast i restavfallet. Kun kildesortering vil gi vesentlig lavere utbytte. Svart plast må manuelt sorteres enten ved kilden eller i sorteringsanlegg. Tiltak 4: Øke sentralsortering av alt restavfall fra husholdninger og utvalgte næringer Dersom alt restavfall fra husholdninger og de utvalgte næringene sentralsorteres i det eksisterende, de tre planlagte og 10 fremtidige anlegg, anslår vi at vi kan utløse et potensial på ca tonn utsortert plastavfall til materialgjenvinning innen 2030, forutsatt at vi genererer like mye avfall per innbygger i 2030 som i dag. Det er ikke realistisk at det maksimale potensialet kan utløses noe særlig tidligere, da det tar tid å bygge og få slike anlegg i full drift. Vi venter at et slikt tiltak vil redusere behovet for kildesortering av plastavfall. Omfang av tiltaket avhenger av nivået på EUmålene for 2025 og 2030 når de vedtas. Eksport av avfall til utlandet for sentralsortering og etterfølgende behandling kan også være aktuelt. Tiltak 5: Opprettholde og styrke dagens ordning for landbruksplast Den eksisterende ordningen for kassert landbruksplast har sørget for høy materialgjenvinning av landbruksfolie, men landbruksfolie er ikke omfattet av den foreslåtte forskriften om emballasjeavfall. I tillegg er det identifisert et potensial for økt utsortering av annet plastavfall fra landbruket, på ca tonn utover dagens mengder. Totalt sett vil derfor sektoren kunne bidra med rundt tonn plastavfall til materialgjenvinning i 2030 dersom dagens ordning videreføres og det identifiserte potensialet utløses. 15

16 Gjennomføring av disse tiltakene vil bidra til at vi når gjeldende mål for materialgjenvinning av husholdningsavfall og liknende næringsavfall i 2020, og være viktige bidrag til oppfyllelse av ventede høyere EU-mål for materialgjenvinning av dette avfallet i 2025 og Dersom store deler av tiltak 1, 2, 3 og 5 innføres i nær framtid, viser våre beregninger at materialgjenvinningsgraden av dette plastavfallet øker mot 45 % i I 2025 må tiltak 4 i stor grad ha erstattet tiltak 2 og 3, og vi har kommet frem til at dette øker materialgjenvinningsgraden til rundt 60 %. I 2030 har vi lagt til grunn at tiltak 4 sikrer 65 % materialgjenvinning. Økt sentralsortering av restavfall kan redusere behovet for kildesortering frem mot 2030, og på den måten også redusere kostnadene. Tabell 7 Forventet materialgjenvinning av plastavfall dersom nye virkemidler utløser maksimum av potensialet, samt differansen fra 0-alternativet presentert i tabell 2. Samlet mengde til materialgjenvinning (tonn) Økt materialgjenvinning ift. 0- alternativet (tonn) Plastavfall fra husholdning og næring, totalt Virkemiddelvurdering Vi beskriver i denne delen eksisterende og aktuelle virkemidler innenfor forurensningsregelverket som kan påvirke utsortering og materialgjenvinning av våtorganisk avfall og plastavfall. Til slutt gjøres en samlet vurdering av de aktuelle virkemidlenes styringseffektivitet. 5.1 Eksisterende virkemidler Det er få nasjonale virkemidler som direkte stimulerer til økt utsortering av våtorganisk avfall og plastavfall i dag. Det er likevel stor grad av fleksibilitet innenfor gjeldende ordninger og regelverk til å iverksette tiltak for økt utsortering og materialgjenvinning Forurensningslovens krav til avfallshåndtering Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) gir i kapittel 5 regler for håndtering av avfall. Forurensningsloven 30 pålegger kommuner en plikt til å samle inn husholdningsavfall, men gir kommunene samtidig adgang til å avgrense innsamlingen til kun å gjelde tettbebygd strøk, at visse slag husholdningsavfall skal holdes utenfor mv. gjennom fastsettelse av lokal forskrift. Gjennom lokale forskrifter kan også kommunene stille nærmere krav til sortering, innsamling og transport av husholdningsavfall. Det betyr at det er opp til den enkelte kommune å bestemme om våtorganisk avfall og plastavfall fra husholdningene skal sorteres ut fra restavfallet eller leveres som en del av restavfallet til forbrenning med energiutnyttelse. For næringsavfall fastsetter forurensningsloven 32 særskilte krav til hvordan slikt avfall skal håndteres. De kravene som gjelder for håndtering av næringsavfall, retter seg mot den som har produsert avfallet. Hovedregelen er at avfallet skal bringes til et lovlig avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Forurensingsloven stiller ikke konkrete krav til utsortering av våtorganisk avfall eller plastavfall. Med hjemmel i forurensningsloven gir forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) mer detaljerte reguleringer av ulike avfallstyper og behandlingsløsninger. 16

17 For EE-avfall og farlig avfall er det fastsatt særskilte krav om kildesortering og separat håndtering i hhv. kapittel 1 og 11. For øvrige fraksjoner er det ikke fastsatt tilsvarende krav, men det er opp til den enkelte avfallsprodusent å bestemme om avfallet skal sorteres og eventuelt hvilke fraksjoner som skal sorteres ut. I praksis vil denne valgfriheten kunne begrenses av de betingelser for mottak en privat avfallsaktør setter for å sikre overholdelse av miljøkravene til eget avfallsanlegg. Vi viser også til omtale under 2.1 og 2.2 hvor dagens praksis er nærmere beskrevet Differensiering av avfallsgebyrer Forurensningsloven 34 oppfordrer kommunene til å ta i bruk differensierte avfallsgebyrer der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. I dag differensieres avfallsgebyret for eksempel ut fra størrelsen på avfallsbeholder og hjemmekompostering av matavfall. Miljødirektoratet har ikke detaljert oversikt over hvordan bruken av dette virkemiddelet påvirker utsorteringen av våtorganisk avfall og plastavfall. Mye tyder imidlertid på at dette virkemiddelet har størst effekt dersom gebyrene differensieres ut fra størrelsen på restavfallsbeholderen, i form av at husholdninger som genererer mindre restavfall vil kunne få lavere gebyr enn tilsvarende husholdninger som genererer mer restavfall. På den måten kan en slik ordning gi insentiver til kildesortering. Differensiering av gebyrer på gjenvinningsstasjoner kan også gi slike insentiver Informasjonstiltak Det gjennomføres en rekke informative tiltak på ulike nivå i Norge som skal bidra til avfallsreduksjon og økt materialgjenvinning. Blant annet gjennomføres det i regi av kommuner, interkommunale avfallsselskaper og returselskaper en rekke informasjonskampanjer og holdningsskapende arbeid rettet mot husholdningene. Det er få informasjonstiltak rettet direkte mot næringsdrivende Produsentansvarsordninger Produsentansvarsordningen for plastemballasje er forankret i en bransjeavtale som er inngått mellom Klima- og miljødepartementet og aktører i emballasjekjeden. Bransjeavtalen er inngått for å sørge for at de forpliktelsene Norge har i hht. EØS-avtalen til innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall som følger av emballasjedirektivet (94/62/EC) blir gjennomført. Avtalene har sikret økende materialgjenvinningsgrad av emballasjeavfall, og har etter vår oppfatning vært en velfungerende ordning for håndtering av denne typen avfall i Norge. Avtalene har også totalt sett bidratt til at Norge har nådd de fastsatte nasjonale målene om gjenvinning av emballasjeavfall. De fleste målene i avtalene mellom myndighetene og emballasjekjeden nås i dag. For våtorganisk avfall eksisterer ingen produsentansvarsordning eller andre særlige reguleringer. 5.2 Beskrivelse av aktuelle nye virkemidler For å oppfylle gjeldende og nye mål om materialgjenvinning i EU/EØS-regelverk og å redusere de negative miljø- og klimakonsekvensene av manglende ressursutnyttelse, har vi sett på virkemidler som kan supplere de som eksisterer i dag. Nedenfor følger en beskrivelse av de virkemidlene som kan være aktuelle å innføre Krav til utsortering Ettersom utgangspunktet for enhver materialgjenvinningsoperasjon er utsortering enten ved kilden eller fra restavfall i et sentralsorteringsanlegg, er det aktuelt å innføre nye juridiske virkemidler som stiller konkrete krav som fører til dette og som utløser identifiserte tiltak beskrevet i kapittel 4. Overfor husholdningene vil en mulig innretning være å pålegge kommunene gjennom forskrift å innføre krav om sortering av våtorganisk avfall og plastavfall i den kommunale innsamlingsordningen med hjemmel i forurensningsloven 30 første ledd. Overfor utvalgte næringer som genererer 17

Svar på oppdrag om å vurdere virkemidler for å fremme økt utsortering av våtorganisk avfall og plastavfall

Svar på oppdrag om å vurdere virkemidler for å fremme økt utsortering av våtorganisk avfall og plastavfall Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 24.01.2017 Deres ref.: 14/2791 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/5010 Saksbehandler: Rita Vigdis Hansen Svar på oppdrag om å vurdere virkemidler

Detaljer

Overordnete tiltak for å øke materialgjenvinning av avfall

Overordnete tiltak for å øke materialgjenvinning av avfall Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 02.12.2016 Deres ref.: 14/2791 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/6413 Saksbehandler: Hege Rooth Olbergsveen Overordnete tiltak for å øke

Detaljer

Vedlegg 1: Vurdering av potensial, tiltak og virkemidler. 1. Om Kommisjonens forslag til endringer i mål og rapportering

Vedlegg 1: Vurdering av potensial, tiltak og virkemidler. 1. Om Kommisjonens forslag til endringer i mål og rapportering Vedlegg 1: Vurdering av potensial, tiltak og virkemidler Dette dokumentet er et vedlegg til Miljødirektoratets brev til Klima- og miljødepartementet om overordnete tiltak for å øke materialgjenvinning

Detaljer

i På delegert myndighet avgir byråden følgende høringsuttalelse

i På delegert myndighet avgir byråden følgende høringsuttalelse Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Byrådens sak Byrådens sak nr.: 2/2016 Vår ref. (saksnr.): 201502865-16 Vedtaksdato: 03.03.20] 6 Arkivkode: 014 BYRÅDENS SAK NR: 2/2016 - OSLO KOMMUNES

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

SESAM Værnes 30. november Knut Jørgen Bakkejord Trondheim kommune Prosjektleder SESAM

SESAM Værnes 30. november Knut Jørgen Bakkejord Trondheim kommune Prosjektleder SESAM SESAM Værnes 30. november 2016 Knut Jørgen Bakkejord Trondheim kommune Prosjektleder SESAM Hva er SESAM? Sentralt ettersorteringsanlegg for restavfall fra husholdninger i Midt-Norge Gjennomført skisseprosjekt

Detaljer

Kari-Lill Ljøstad Kommunikasjonssjef

Kari-Lill Ljøstad Kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad Kommunikasjonssjef 1 2 Forskrift på emballasje - Avfallsforskriftens kapittel 7 (ny) Hvorfor endre fra frivillig avtale til forskrift? Produsentansvarsordningen har vært basert på frivillige

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Gjennomføring av EUs direktiv om bruk av plastbæreposer

Gjennomføring av EUs direktiv om bruk av plastbæreposer Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 14. desember 2016 Deres ref.: 14/2791 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/4574 Saksbehandler: Bernt Ringvold Gjennomføring av EUs direktiv

Detaljer

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Retursystemer - Ansvarsområder Drikkekartong Fra skoler/barnehager og husholdning Plastemballasje Fra næringsliv og husholdning

Detaljer

Bruk av samtykke til private aktørers innsamling av husholdningsavfall. Bernt Ringvold, Miljødirektoratet,

Bruk av samtykke til private aktørers innsamling av husholdningsavfall. Bernt Ringvold, Miljødirektoratet, Bruk av samtykke til private aktørers innsamling av husholdningsavfall Bernt Ringvold, Miljødirektoratet, 18.10.2017 Innhold Bakgrunn og hva som har skjedd Situasjonsbeskrivelse hvem gjør hva Utfordringer

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge først og fremst

Detaljer

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Fra avfall til ressurs Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Materialgjenvinning av byggavfall. Byggavfallskonferansen 7. februar 2017, Hege Rooth Olbergsveen

Materialgjenvinning av byggavfall. Byggavfallskonferansen 7. februar 2017, Hege Rooth Olbergsveen Materialgjenvinning av byggavfall Byggavfallskonferansen 7. februar 2017, Hege Rooth Olbergsveen Foto: NASA Sirkulær økonomi 2015 Sirkulær økonomi handler om (tall for avfallsdelen): - økonomisk vekst

Detaljer

Avfall, miljø og klima. Innlegg FrP Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Avfall, miljø og klima. Innlegg FrP Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Avfall, miljø og klima Innlegg FrP 06.04.2008 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges

Detaljer

Returordningene og hvordan forvaltes vederlaget? Svein Erik Rødvik. Leder Innsamling og Gjenvinning

Returordningene og hvordan forvaltes vederlaget? Svein Erik Rødvik. Leder Innsamling og Gjenvinning Returordningene og hvordan forvaltes vederlaget? Svein Erik Rødvik Leder Innsamling og Gjenvinning Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Grønt Punkt landsdekkende returordninger Husholdning Dekker

Detaljer

Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene?

Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene? Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene? Polymerdagene, 16. september 2014 Hege Rooth Olbergsveen Agenda Materialgjenvinning av plast er bra for miljøet! Prosesser i EU Norges påvirkningsarbeid

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Nye rammebetingelser for produsentansvar i Norge og Europa. Produsentansvarsdagen, , Christoffer Back Vestli

Nye rammebetingelser for produsentansvar i Norge og Europa. Produsentansvarsdagen, , Christoffer Back Vestli Nye rammebetingelser for produsentansvar i Norge og Europa Produsentansvarsdagen, 27.10.2017, Christoffer Back Vestli Dagens tema Nytt fra EU Forhandlinger om produsentansvar EUs plaststrategi Nytt kapittel

Detaljer

Høringsnotat og konsekvensutredning for nytt kapittel 7 i avfallsforskriften om emballasjeavfall

Høringsnotat og konsekvensutredning for nytt kapittel 7 i avfallsforskriften om emballasjeavfall Høringsnotat og konsekvensutredning for nytt kapittel 7 i avfallsforskriften om emballasjeavfall Innhold 1. Om forslaget til forskrift... 2 2. Produsentansvar for emballasje i Norge... 2 2.1 Returselskapenes

Detaljer

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Hva brukes bidraget til? Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Husholdning (kommuner) Kommunene eier avfallet og bestemmer selv innsamlingssystemene Kostnads- og

Detaljer

Svar på oppdrag - innføring av forskrift om kommunalt samtykke ved utleie av avfallscontainere

Svar på oppdrag - innføring av forskrift om kommunalt samtykke ved utleie av avfallscontainere Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 29.06.2017 Deres ref.: 16/2278 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/10986 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag - innføring av forskrift

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Emballasjeavfall. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Emballasjeavfall. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Emballasjeavfall Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfallstyper/emballasjeavfall/ Side 1 / 5 Emballasjeavfall Publisert 26.8.215 av Miljødirektoratet Emballasjeavfall kan brukes

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

Oslo kommune Renovasjonsetaten

Oslo kommune Renovasjonsetaten Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Dato: 16.03.2017 Deres referanse: Vår referanse: Saksbehandler: Håkon Jentoft Arkivkode: 14/00896-4 Org.enhet: Stab

Detaljer

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Innhold Om returordninger for emballasje Medlemskap i Grønt Punkt Norge

Detaljer

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik Definisjonen på Statistikk (Statistikkloven) 1-2.Definisjoner. (1) Statistikk er tallfestede opplysninger om en gruppe eller et fenomen,

Detaljer

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Andreas Dalen 16-12-11 Oslo : Norges hovedstad 650 000 innbyggere, vokser med 2 % per år 330 000 husholdninger 65 % bor i flerbolighus, 53 % av husholdningene

Detaljer

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje.

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Miljøverndepartementet (MD) Attn.: Aasen Therese P.b. 8013 Dep 0030 OSLO Skøyen, 12/10/2011 Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Grønt Punkt Norge

Detaljer

Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo

Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo 17.08.2016 Håkon Jentoft Renovasjonsetaten Oslo : Hovedstad i Norge 650,000 innbyggere, befolkningen øker med 2% per år 300 000 husholdninger 65% bor i blokker. 53 %

Detaljer

Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015

Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015 Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015 Disposisjon EU kommisjonens forslag (med hjelp fra Miljødirektoratet) Hva skal måles kommunalt avfall?? Hvor er vi i dag? Avfallsstrategien

Detaljer

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge SFT Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Avfall Norge Nedre Vollgt. 3 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520 Organisasjonsnr. NO

Detaljer

Forslag til Forskrift om endringer i avfallsforskriften (produsentansvar for emballasje)

Forslag til Forskrift om endringer i avfallsforskriften (produsentansvar for emballasje) Forslag til Forskrift om endringer i avfallsforskriften (produsentansvar for emballasje) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet [dato] med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

Konkurransen om avfallet slik industrien ser det. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Konkurransen om avfallet slik industrien ser det. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Konkurransen om avfallet slik industrien ser det Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1450 ansatte 250 ansatte 330 ansatte 60 ansatte 200 ansatte

Detaljer

SPESIFIKASJON AV TJENESTEN

SPESIFIKASJON AV TJENESTEN SPESIFIKASJON AV TJENESTEN Innhold 1 AVFALLSMENGDER OG AVFALLETS SAMMENSETNING... 2 1.1 Innsamlingsområde... 2 1.2 Innsamlingsrutiner og kildesorteringssystem... 2 1.3 Avfallets sammensetning... 3 1.4

Detaljer

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl OR.28.10 ISBN: 97882-7520-631-0 / 827520-631-6 Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje,

Detaljer

Forslag til fastsettelse av nytt kapittel 7 i avfallsforskriften om emballasjeavfall

Forslag til fastsettelse av nytt kapittel 7 i avfallsforskriften om emballasjeavfall Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 02.05.2017 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/11510 Saksbehandler: Christoffer Back Vestli Forslag til fastsettelse av nytt

Detaljer

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Handling lokalt resultater nasjonalt Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Konkurransen om avfallet

Konkurransen om avfallet Konkurransen om avfallet Tall og fakta 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca. 757 mrd. kr Eksport: ca. 300 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten

Detaljer

MØTEINNKALLING. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget SAKSLISTE MØTEINNKALLING Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato 21.03.2017 Tid 17:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 3/17 17/159 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE

Detaljer

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning?

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Camilla Louise Bjerkli 1 Formål Nettverk for gjennomføring av Nasjonal Handlingsplan for bygg-

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

Økt utnyttelse av ressursene i plastavfall

Økt utnyttelse av ressursene i plastavfall Stortingsmelding om avfallspolitikken Saksnummer: 2011/1501 Prosjektnummer: 3011104 TA-2956/2012 18. mars 2013 Innhold STORTINGSMELDING OM AVFALLSPOLITIKKEN...1 1. SAMMENDRAG...6 1.1 BAKGRUNN...6 1.2 EKSISTERENDE

Detaljer

Høringsnotat og konsekvensvurdering Forslag til endring av pantesatsene for drikkevareemballasje

Høringsnotat og konsekvensvurdering Forslag til endring av pantesatsene for drikkevareemballasje Høringsnotat og konsekvensvurdering Forslag til endring av pantesatsene for drikkevareemballasje 1 Beskrivelse av høringen Klima- og miljødepartementet har gitt oss i oppdrag å sende forslag om økte pantesatser

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

KiO Kildesortering i Oslo

KiO Kildesortering i Oslo KiO Kildesortering i Oslo Anita Borge, prosjektleder OSLO KOMMUNE 1 Avfallsplan for Oslo kommune 2006-2009 Innføring av kildesorteringsløsninger for plastemballasje og våtorganisk avfall i Oslo kommune:

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden?

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden? Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning Avfall Norge 14.06.07 Optisk Sortering fremtiden? Marked og fraksjoner Fraksjonene Markedene Husholdning Næringsliv 1. Drikkekartong Melk, juice

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer

ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020

ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020 ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020 Samandrag Forslaget til strategi for ÅRIM baserer seg på avfallsdata frå 2015. Etter at tala for 2016 no er

Detaljer

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning

Detaljer

Norsk Industri. Konkurranse på like vilkår. Gunnar Grini. Bransjesjef - gjenvinning.

Norsk Industri. Konkurranse på like vilkår. Gunnar Grini. Bransjesjef - gjenvinning. Norsk Industri Konkurranse på like vilkår. Gunnar Grini. Bransjesjef - gjenvinning. Tall og fakta 2011 2 300 medlemsbedrifter Rundt 125 000 ansatte i bedriftene Omsetning: 566 mrd. kr Eksport: 303 mrd.

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

AVKLARING AV REGELVERK - HVORDAN HÅNDTERE FARLIG AVFALL OG AVFALL

AVKLARING AV REGELVERK - HVORDAN HÅNDTERE FARLIG AVFALL OG AVFALL AVKLARING AV REGELVERK - HVORDAN HÅNDTERE FARLIG AVFALL OG AVFALL 9. September 2014 Margareta Skog 1 Kilden til avfallskrav Forurensningsloven Avfallsforskriften Forurensningsforskriften Internkontrollforskriften

Detaljer

Melding til Stortinget om avfallspolitikken

Melding til Stortinget om avfallspolitikken Melding til Stortinget om avfallspolitikken Grønt Punkt dagen 2012 Hege Rooth Olbergsveen Melding til Stortinget om avfallspolitikken Legges fram 2012/2013 EUs rammedirektiv om avfall: nasjonal avfallsplan

Detaljer

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Forfattere: Kari-Anne Lyng, Ingunn Saur Modahl og Hanne Lerche Raadal OR.25.10 Navn ISBN: 978-82-7520-628-0 / 82-7520-628-6 Navn Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Klimaregnskap

Detaljer

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge.

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge. Først vil jeg gjerne få takke for invitasjonen til å komme hit til KS Bedriftenes Møteplass for å snakke om norsk avfallspolitikk og produsentansvaret. Det er spennende å snakke til en mangfoldig bransje,

Detaljer

Sak 4/13 Vedlegg 2. Notat over alternativer til Kretsløp Follo

Sak 4/13 Vedlegg 2. Notat over alternativer til Kretsløp Follo Sak 4/13 Vedlegg 2. Notat over alternativer til Kretsløp Follo 1 Innledning Styret i Follo Ren vedtok 24. april 2013 å be representantskapet om å øke selskapets låneramme med 140 mill NOK, og at selskapsavtalens

Detaljer

Miljøledelse verdier satt i system

Miljøledelse verdier satt i system Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljøledelse verdier satt i system Pål A. Sommernes, direktør pal.a.sommernes@ren.oslo.kommune.no, Mobil: 93035075 8. november 2011 Prosesser i deponiet på Grønmo S - ordet

Detaljer

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær Oslo kommune Renovasjonsetaten Kildesortering! Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall Bente Flygansvær Prosjektleder, Renovasjonsetaten Forsker, BI Handelshøyskolen Hvorfor kildesortering?

Detaljer

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012 Likelydende brev Oslo, 09.07.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1169 Saksbehandler: Torkil Bårdsgjerde Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene

Detaljer

Norsk Returkartong AS - Retursystem for engangs drikkevareemballasje av drikkekartong

Norsk Returkartong AS - Retursystem for engangs drikkevareemballasje av drikkekartong Grønt Punkt Norge AS Postboks 91 Skøyen 0212 OSLO Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Output fra sentralsorteringsanlegg - Hva med kvalitetskravene? Avfallskonferansen Helge Mobråthen Kvalitetssjef Grønt Punkt Norge

Output fra sentralsorteringsanlegg - Hva med kvalitetskravene? Avfallskonferansen Helge Mobråthen Kvalitetssjef Grønt Punkt Norge Output fra sentralsorteringsanlegg - Hva med kvalitetskravene? Avfallskonferansen 2013 Helge Mobråthen Kvalitetssjef Grønt Punkt Norge 1 Eierskap og funksjoner 2 Disposisjon Hvilke krav skal Grønt Punkt

Detaljer

Forslag til endringer i reguleringen av retursystemer for drikkevareemballasje

Forslag til endringer i reguleringen av retursystemer for drikkevareemballasje Klima- og miljødepartementet Boks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 17.mars 2014 Deres ref.: 2012/2395 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1098 (tidligere 2012/905) Saksbehandler: Hege Rooth Olbergsveen Forslag

Detaljer

Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030

Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030 Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030 Avfall Norge-rapport nr 4/2015 Rapport nr: 4/2015 Distribusjon: Fri Dato: 08.05.2015 Revidert: ISSN: Tittel: Scenarier for avfallsmengder

Detaljer

Miljø- og klimanytten av auka materialgjenvinning 23. januar 2017 Øystein Peder Solevåg

Miljø- og klimanytten av auka materialgjenvinning 23. januar 2017 Øystein Peder Solevåg Miljø- og klimanytten av auka materialgjenvinning 23. januar 2017 Øystein Peder Solevåg Bakgrunn Bakteppet for forslaga frå ÅRIM er dei store internasjonale prosessane som pågår, og som legg føringar for

Detaljer

Hamar, 15. november 2012 Avfallsselskap AS

Hamar, 15. november 2012 Avfallsselskap AS N O T A T Kunde: Prosjekt: Dato.: Fjellregionens Bistand interkommunal Interkommunale Hamar, 15. november 2012 avfallsplan Avfallsselskap AS For: Utarbeidet av: Vår ref.: Markedssjef Hanne Maageng Olsen

Detaljer

ANBUDSKONKURRANSE RENOVASJON

ANBUDSKONKURRANSE RENOVASJON Rådmannen MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Møtested: Rådhusgt. 5,2.etg Møtedato: 09.12.2016 Klokkeslett: 09:00 Dokumentene legges ut på www.vadso.kommune.no.

Detaljer

KARI-LILL LJØSTAD KOMMUNIKASJONSSJEF - GRØNT PUNKT NORGE

KARI-LILL LJØSTAD KOMMUNIKASJONSSJEF - GRØNT PUNKT NORGE Alle tar miljøansvar gjennom Grønt Punkt Norge KARI-LILL LJØSTAD KOMMUNIKASJONSSJEF - GRØNT PUNKT NORGE Grønt Punkt merket Kvittering for at det er betalt vederlag for emballasjen Vederlaget finansierer

Detaljer

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall.

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall. Forslag til ny renovasjonsforskrift for Skien kommune Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Forskriften har som formål å sikre en hensiktsmessig, miljømessig og hygienisk forsvarlig oppbevaring, innsamling

Detaljer

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Innhold Om returordninger for emballasje Medlemskap i Grønt Punkt Norge

Detaljer

Høringsinnspill til endring av særavgiftsforskriften for innføring av avgift på poser av plast og papir

Høringsinnspill til endring av særavgiftsforskriften for innføring av avgift på poser av plast og papir Toll- og avgiftsdirektoratet Særavgiftsavdelingen Postboks 8122 Dep 0032 OSLO Oslo, 26.02.2015 Deres ref.: 14/98041 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/605 Saksbehandler: Hege Rooth Olbergsveen Høringsinnspill

Detaljer

Er avfallshånderingen endret?

Er avfallshånderingen endret? 1 Byggavfallstatistikk Er avfallshånderingen endret? Teknologifestivalen i Nord-Norge 2013 Kari B. Mellem, SSB 14.03.2013 1 Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk Avfall og gjenvinning Avløp Vannressurser

Detaljer

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Plastemballasje Det har kommet flere ytringer fra publikum med ønske om utsortering av plastemballasje i husholdningene. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB)

Detaljer

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg

Detaljer

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013 SORTERINGSANALYSE 2013 09.07.2013 Potensialet i restavfallet For første gang kjører GIR en sorteringsanalyse av restavfallet. Årets analyse er en enkel analyse der målet har vært å finne ut hvor mye det

Detaljer

Kasserte fritidsbåter - forslag til bestemmelser for tilskuddsordningen

Kasserte fritidsbåter - forslag til bestemmelser for tilskuddsordningen Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 12.06.2017 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/10031 Saksbehandler: Hege Rooth Olbergsveen Ole Thomas Thommesen

Detaljer

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 9

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 9 Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1

Detaljer

Grønt Punkt Norge Utvidet produsentansvar for emballasje og emballasjeavfall. Eirik Oland Grønt Punkt Norge Emballasjeskolen

Grønt Punkt Norge Utvidet produsentansvar for emballasje og emballasjeavfall. Eirik Oland Grønt Punkt Norge Emballasjeskolen Grønt Punkt Norge Utvidet produsentansvar for emballasje og emballasjeavfall Eirik Oland Grønt Punkt Norge Emballasjeskolen 24.04.2017 1 2 Materialselskapene for emballasje Hvilke prinsipper baserer vi

Detaljer

Vedlegg til den norske avfallsstrategien

Vedlegg til den norske avfallsstrategien Vedlegg til den norske avfallsstrategien Innhold 1. Målsettinger i avfallspolitikken 1 1.1. Nasjonale mål 1 1.2. Gjeldende mål i EU-regelverk 1 1.2.1. Rammedirektivet for avfall (2008/98/EF) 1 1.2.2. Direktiv

Detaljer

Alle tar miljøansvar gjennom Grønt Punkt Norge. Lars Brede Johansen Avdelingsleder Medlemskap

Alle tar miljøansvar gjennom Grønt Punkt Norge. Lars Brede Johansen Avdelingsleder Medlemskap Alle tar miljøansvar gjennom Grønt Punkt Norge Lars Brede Johansen Avdelingsleder Medlemskap Eierskap og funksjoner Medlemskap 2 Grønt Punkts hovedoppgaver Vederlagsinnkreving og medlemsservice for fem

Detaljer

Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet!

Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet! Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet! Øivind Brevik adm.dir. 1 Bestilling fra AHK Presentasjon av virksomheten bør inneholde: Status Drift Nøkkeltall Strategier 2 Avfallspyramiden

Detaljer

Grønt Punkt Norge AS -Kommunesamling Svein Erik Rødvik Leder Innsamling og Gjenvinning Grønt Punkt Norge

Grønt Punkt Norge AS -Kommunesamling Svein Erik Rødvik Leder Innsamling og Gjenvinning Grønt Punkt Norge Grønt Punkt Norge AS -Kommunesamling 2016 Svein Erik Rødvik Leder Innsamling og Gjenvinning Grønt Punkt Norge Program i dag Onsdag 30. november Kl 1200: Lunsj, Radisson Blu, Værnes for de som ønsker Kl

Detaljer

Vedtak om fastsettelse av returandel for Infinitum AS

Vedtak om fastsettelse av returandel for Infinitum AS Infinitum AS P.b. 447 Skøyen 0213 OSLO Oslo, 26.05.2017 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/983 Saksbehandler: Christoffer Back Vestli Vedtak om fastsettelse av returandel for

Detaljer

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex. Avfall Norge Temadag om MBT 20-05-2010 Presentasjon av MBT-prosjektet 2009 Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 20.05.2010 Avfall Norge MBT 1 Presentasjon av MBT-prosjektet 1. Generell

Detaljer

Det er mange andre faktorar som har også kan ha innverknad på utviklinga i avfallsmengde.

Det er mange andre faktorar som har også kan ha innverknad på utviklinga i avfallsmengde. Framskriving av avfallsmengdene i Ålesundregionen fram mot 2030 Generelt er det vanskeleg å framskrive avfallsmengdene 15 år framover i tid. Ein oversikt over utviklinga i mengden hushaldsavfall frå 1996

Detaljer

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Østfold klimaråd, 28-02-2013 Per Even Vidnes, Biogass Østfold 2015 Kort om min egen bakgrunn: 1970-1972: Molde kommune Planlegging av VVA-anlegg

Detaljer

Finansiering og organisering av en returordning for kasserte fritidsbåter

Finansiering og organisering av en returordning for kasserte fritidsbåter Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 18.08.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/10031 Saksbehandler: Ole Thomas Thommesen Finansiering og organisering

Detaljer