Høringsuttalelse endringer i forurensningsloven og svalbardmiljøloven (2013/1714)

Transkript

1 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Avfall Norge Øvre Vollgt Oslo Tlf: Fax: post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: Organisasjonsnr. NO MVA Vår sak: 098/2013/EH Deres sak: 2013/1714 Oslo, Høringsuttalelse endringer i forurensningsloven og svalbardmiljøloven (2013/1714) Avfall Norge vil med dette komme med uttalelse i forhold til Miljødirektoratets forslag til endringer i forurensningsloven og svalbardmiljøloven med tanke på å bringe begrepsbruken i norsk lovverk i samsvar med rammedirektivet for avfall. Våre hovedkommentarer er: Vi er positive til å harmonisere norsk begrepsbruk med begrepsbruken i EUs rammedirektiv Vi synes det er positivt av avfallsdefinisjonen tilpasses EUs biproduktforskrift og kriteriene for End-of-waste Vi synes det er uheldig at ikke alle nivåene i avfallshierarkiet defineres, blant annet begrepene «recovery» og «disposal» Avfall Norge mener at begrepet «recovery» bør oversettes til «nyttiggjøring», begrepet «recycling» bør oversettes til «materialgjenvinning»og at begrepet «disposal» bør oversettes til «bortskaffelse». Avfall Norge ser det som positivt at norsk begrepsbruk endres slik at det er i samsvar med EUs rammedirektiv for avfall. Miljødirektoratet har gjort et grundig arbeid i forbindelse med lovforslaget, og redegjørelsen for endringsforslagene gir et godt grunnlag for videre arbeid. Vi vil imidlertid påpeke at det er uheldig at det har tatt myndighetene så lang tid å komme med dette forslaget. Rammedirektivet ble vedtatt i EU i 2008, tatt inn i EØS avtalen i 2011, og det vil ikke innarbeides i norsk regelverk før tidligst i Dette er uheldig i forhold til avfallsbransjens behov for felles forståelse, herunder også rapportering til EU. Avfall Norge er også kjent med at det i EU allerede er satt i gang et arbeid med å evaluere og revidere rammedirektivet. 1

2 Endring av Forurensningslovens 27 definisjonen av avfall Endringsforslaget er tilpasset både EUs regelverk for biprodukter og kriteriene for End-of-waste. Vi mener forslaget er godt, men har forslag til en språklig endring som vi mener vil gjøre regelverket lettere å forstå. Vi foreslår at nest siste ledd endres til (vårt endringsforslag uthevet): Løsøregjenstander og stoffer som har blitt avfall opphører å være avfall når de: 1. har gjennomgått gjenvinning 2. er alminnelig brukt til bestemte formål 3. kan omsettes i et marked eller er gjenstand for etterspørsel 4. innfrir de tekniske kravene som følger av de aktuelle bruksområdene og eventuelle produktkrav og - standarder og 5. ikke medfører nevneverdig høyere risiko for helseskade eller miljøforstyrrelse enn tilsvarende gjenstander og stoffer som ellers kunne blitt brukt. Vi begrunner dette med at hensikten med innføring av End of Waste er å bedre ressursutnyttelsen av avfall. Lovverket må derfor reflektere målsettingen og tydelig vise at det er ønsket handling å oppnå End of Waste status. Rammedirektivet for avfall begreper Begrepsbruken i EUs rammedirektiv tar utgangspunkt i avfallshierarkiet. Det er derfor viktig at man også i Norge får en entydig begrepsbruk i henhold til hierarkiets nivåer, se fig. Recovery: Miljødirektoratet har i sitt arbeid sett på begrepene «recovery» og «disposal». Avfall Norge savner at Rammedirektivets begrep «recycling» er vurdert. Miljødirektoratet har vurdert «nyttiggjøring» som en mulig oversettelse av «recovery», men anbefaler at begrepet "gjenvinning" beholdes alle de stedene i regelverket der begrepet brukes i vid forstand, og erstattes med begrepet 2

3 "materialgjenvinning" der begrepet brukes i snever forstand. Praksisen med å benytte samlebegrepet «gjenvinning» for «materialgjenvinning» og «energigjenvinning» stammer fra Stortingsmeldingene nr 8 ( ) og nr 24 ( ). I arbeidet med ny avfallsstrategi har man nå muligheten til å tilpasse norsk begrepsbruk til den som vil være gjeldende i Europa i lang tid fremover. Avfall Norge mener at begrepene «gjenvinning» og «materialgjenvinning» bør gis en entydig definisjon, og ikke brukes om hverandre i betydningen «Recovery». Dagens likestilling av materialgjenvinning og energiutnyttelse i begrepet «gjenvinning», skaper usikkerhet om foretrukket behandlingsmåte. Den stimulerer heller ikke til økt materialgjenvinning da den nasjonale gjenvinningsprosenten bli lik uansett fordeling mellom materialgjenvinning og energiutnyttelse. Mål for materialgjenvinning bør gi insentiver til «høy kvalitets gjenvinning», ikke bare insentiv til innsamling uten å ta i betraktning hva som skjer med materialet etterpå. En differensiering av begrepet vil tydeliggjøre at materialgjenvinning er foretrukket behandlingsmåte. Materialgjenvinning vil fremmes i tråd med avfallshierarkiets intensjon, og vil gi avfallsbesittere incitament til å legge til rette for materialgjenvinning fremfor energiutnyttelse. Recycling Avfall Norge mener at rammedirektivets prinsipp bør følges og at «materialgjenvinning» etableres som en selvstendig definisjon avledet fra begrepet «Recycling». Recovery kan således oversettes til betydningen «annen gjenvinning», eller «nyttiggjøring» som Miljødirektoratet allerede har vurdert. Begrepet «nyttiggjøring» er mer presist og man unngår forveksling med materialgjenvinning ved å ikke bruke begrepet gjenvinning. I Rammedirektivet er forbrenning med energigjenvinning (Wasteto-Energy, WtE) klart definert som en recovery-operasjon, forutsatt at vilkårene for dette er oppfylt gjennom oppfyllelse av R1-kriterier (R1 = faktor for anleggets energieffektivitet). Produksjon av biogass fra organisk avfall vil således kunne bli definert som recovery hvis ikke biorest/komposten nyttiggjøres. Avfall Norge mener at begrepet «materialgjenvinning» etableres som selvstendig definisjon og bør inneholde betydningen i rammedirektivets begrep «Recycling». «Recovery» bør oversettes til «nyttiggjøring». Dette innebærer at vi foreslår at Forurensningslovens 27 a 4. ledd endres til: 4. nyttiggjøring: ethvert tiltak der hovedresultatet er at avfall kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt eller at avfall er blitt forberedt til dette Det innebærer også at det der det i loven nå står «gjenvinning» må begrepet endres til «nyttiggjøring». Disposal: Det nederste nivået i hierarkiet sikter til materialer som ikke har noen verdi som material eller energi. Det norske begrepet i dag er sluttbehandling, og sikter til «endelig plassering» (for eksempel deponi eller destruksjon). Miljødirektoratet har ikke gitt noen norsk oversettelse/ definisjon på rammedirektivets «disposal», og Avfall Norge mener det er viktig med også en norsk definisjon. Begrepet sluttbehandling er uklart. For eksempel kan energiutnyttelse sies å være sluttbehandling, da materialet slutter å eksistere. I rammedirektivets begrep «disposal» inngår for eksempel forbrenning som ikke tilfredsstiller R1 til å bli en recovery-operasjon, og ergo må anses som destruert/ bortskaffet. I Danmarks Ressoursstrategi - har man oversatt «disposal» til «bortskaffelse». Det hentyder til materialer/ prosesser som ikke har/gir noen verdi for noe formål. 3

4 Avfall Norge mener at begrepet «bortskaffelse» er et entydig og godt begrep for hierarkiets nederste trinn. Endringene vil også harmonisere den norske begrepsbruken med bruken i både EU generelt og i Danmark og Sverige spesielt (se vedlegg 1) Endring av retningslinjen i forurensningsloven 2 nr. 4 i samsvar med gjeldende norsk avfallspolitikk Avfall Norge har etterlyst en presisering av avfallshierarkiet i Norsk regelverk og retningslinjer for når man kan gå fra ett nivå i hierarkiet til et annet. Vi synes derfor at det er positivt at direktoratet foreslår endring i 2 nr. 4 for å klargjøre dette. For å tydeliggjøre ansvaret for å finne løsninger i henhold til avfallshierarkiet vil vi foreslå at lovteksten omformuleres (vår endring uthevet): 4. Avfall skal tas hånd om slik at det blir til minst mulig skade og ulempe. Det skal nyttiggjøres, fortrinnsvis ved at det forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, med mindre dette ut fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold ikke er berettiget. Fjerning av 28 første ledd annet punktum oppheves Miljødirektoratet foreslår at bestemmelsen i 28 første ledd annet punktum oppheves for å unngå å skape forvirring om hvorvidt «skipsvrak, flyvrak og andre liknende større gjenstander» er å anse som avfall. Avfall Norge støtter Miljødirektoratets forslag. Endring av forurensningslovens 32 og lov om miljøvern på Svalbard Avfall Norge har ingen kommentarer til disse endringsforslagene. Med hilsen Henrik Lystad Ass. Direktør Leder fagavdelingen Avfall Norge 4

5 Vedlegg 1: Oversettelse av rammedirektivets definisjoner i Nordiske land: Engelsk Svensk Dansk N-gjeldende høringsutkast N- Avfall Norges forslag Prevention Förebyggande forebyggelse Forebygging Preparing for reuse Förberedelse för återanvändning forberedelse med henblik på genbrug Forberedelse til ombruk Recycling Materialåtervinning genanvendelse Materialgjenvinning Materialgjenvinning Recovery Annan återvinning, t.ex. energiåtervinning anden nyttiggørelse, f.eks. energiudnyttelse Gjenvinning Nyttiggjørelse Disposal Bortskaffande bortskaffelse Bortskaffelse 5