Norsk Industri og Maskinentreprenørenes forbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk Industri og Maskinentreprenørenes forbund"

Transkript

1 Norsk Industri og Maskinentreprenørenes forbund Avfallsbehandling Disponering av avfall - Kryssubsidiering 10. april 2013

2 Utgivelsesdato 10. april 2013 Saksbehandler Tor Gundersen, Eva Therese Askeland, Jørgen Saxegaard Kontrollert av Tor Gundersen Godkjent av Kjetil Hansen Signaturer Status Konfidensielt Rapport nr Oppdragsgiver Norsk Industri og Maskinentreprenørenes forbund Side 2 av 49

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Side SAMMENDRAG BAKGRUNN DAGENS BEHANDLING AV ULIKE AVFALLSSTRØMMER TOTALE AVFALLSMENGDER Mengder Avfallstyper Avfallsbehandling Kilder til avfall Kilder til avfall og behandling etter kilde UTVALGTE AVFALLSTYPER Papp og papir Plast Våtorganisk avfall Metaller Restavfall VIKTIGE RAMMEBETINGELSER Sammenhengen mellom BNP og avfallsmengder Regelverket Avgiftsregimer Bransjeavtaler Markedspris for returbasert råvare DISPONERING AV AVFALL Oppsummering av hovedtrekk De viktigste forklaringene SELVKOST OG KRYSSUBSIDIERING GENERELT AVFALLSREGELVERKET SELVKOSTREGELVERKET OFFENTLIG STØTTE - KRYSSUBSIDIERING KONKURRANSEREGLENE - UNDERPRISING PRISER PÅ MOTTAK AV RESTAVFALL TIL FORBRENNING KONSEKVENSER Hvordan påvirkes avfallsgebyret FORESLÅTTE ENDRINGER I GEBYRBESTEMMELSENE VEDLEGG 1 - KILDEHENVISNINGER VEDLEGG 2 INNHOLD I RESTAVFALL, HENTEORDNING Side 3 av 49

4 FIGURLISTE Figur 1: Totale avfallsmengder (1000 tonn) Figur 2: Avfallssammensetningen for Figur 3: Utvikling i avfallsmengder (1000 tonn) for de forskjellige materialtypene i perioden Figur 4: Behandling av avfall i Forurensede masser er ikke inkludert Figur 5: Behandling av avfall i årene (1000 tonn). Forurensede masser er ikke inkludert i totalen Figur 6: Behandling av avfall i årene (1000 tonn) i prosent. 3 Forurensede masser er ikke inkludert i totalen Figur 7: Kilder til avfall Forurensede masser er ikke inkludert i totalen Figur 8: Utvikling i avfallsmengder etter kilder i perioden Forurensede masser er ikke inkludert i totalen Figur 9: Materialer i husholdningsavfall Forurensede masser er ikke inkludert i totalen Figur 10: Materialer i industriavfall Forurensede masser er ikke inkludert i totalen Figur 11: Materialer i bygg- og anleggsavfall Forurensede masser er ikke inkludert Figur 12: Materialer fra tjenesteytende næring. Forurensede masser er ikke inkludert Figur 13: Utviklingen i forbrenning av husholdningsavfall og næringsavfall i norske avfallsforbrenningsanlegg i årene , samt den totale avfallsmengden generert fra næring og husholdning i samme periode. Industribedrifter som tar imot avfall til forbrenning er ikke med i statistikken Figur 14: Kilder til papiravfall i årene Figur 15: Håndteringen av papir for årene for alle næringer inklusive husholdningene Figur 16: Kilder til plastavfall i årene Figur 17: Håndteringen av plast for årene for alle næringer inklusive husholdningene Figur 18: Kilder til våtorganisk avfall i årene Figur 19: Håndteringen av våtorganisk avfall for årene for alle næringer inklusive husholdningene Figur 20: Kilder til metallavfall i årene Figur 21: Håndteringen av metallavfall for årene for alle næringer inklusive husholdningene Figur 22 Innhold i restavfallsbeholder, henteordninger, vekt-% Figur 23: Innhold i restavfallsbeholder i henteordningen for Oslo i årene Kilde: Renovasjonsetaten i Oslo kommune Figur 24: Genererte mengder avfall fra nybygging, rehabilitering og riving Prosent Figur 25: Total mengde avfall fra tjenesteytende næring, fordelt på materialtype. Prosent Figur 26: Totalt mengde avfall for industrien. Alle næringer, alle typer avfall, behandlingsmåter i alt tonn Farlig avfall er ikke medregnet Figur 27: Håndtering av restavfall i industrien i 2008 (1000 tonn) Figur 28: Totale avfallsmengder målt mot BNP (fastlands Norge) Figur 29: Mengden husholdningsavfall målt mot konsum i husholdningene Figur 30: Avgiftsproveny fra drikkevareemballasje, Figur 31: Historisk utvikling for pris for levering av avsvertingskvalitet i Tyskland, Kilde: Euwid Figur 32: Historisk utvikling for pris for levering av PE kvalitet i Tyskland i perioden Kilde: Euwid Side 4 av 49

5 Figur 33: Pris på skrapjern levert Mo i Rana Kilde: Østbø AS Figur 34: Eksport av avfall til energiutnyttelse Kilde: Klif Figur 35: Prisutvikling for konkurranseutsatt leveranse av avfall til forbrenningsanlegg i Norge og Sverige Figur 36: Gate Fee (kr / tonn) ved levering av konkurranseutsatt avfall til norske anlegg Figur 37: Gjennomsnittlig Gate Fee i konkurranseutsatt marked og i markedet for monopoltjenester Figur 38: Sammenligninger av plukkanalyser fra like og ulike områder i 2004 og Kun usorterte fraksjoner i restavfallet er medtatt Side 5 av 49

6 tonn SAMMENDRAG Norsk Industri og Maskinentreprenørenes forbund har gitt Hjellnes Consult i oppdrag å utrede dagens behandling av ulike avfallsstrømmer, samt å vurdere om kommunenes innbyggere står i fare for å betale overpris for renovasjonstjenester, herunder risiko for kryssubsidiering. Oppdraget er gjennomført i perioden januar april Vår gjennomgang av SSBs avfallsregnskap gir grunnlag for å peke på følgende generelle og sentrale trekk: Avfallsmengdene øker. Det er husholdningsavfall og bygg- og anleggsavfall som bidrar sterkest til økningen. Avfallsmengder til deponi er vesentlig redusert de senere år. Materialgjenvinning og energiutnyttelse øker. Særlig avfall til energiutnyttelse har økt kraftig etter deponiforbudets utvidelse. Veksten i materialgjenvinning skyldes hovedsakelig økt gjenvinning av avfall fra bygg- og anleggsnæringen. Materialgjenvinning av papir og våtorganisk avfall flater ut og disse fraksjonene går i økende grad til energiutnyttelse Håndtering av totalt avfall fordelt på år Kilde: SSB Annen behandling/uspesifisert Annen sluttbehandling Deponering Forbrenning uten energiutnyttelse Fyllmasse og dekkmasse Energiutnyttelse Kompostering Sendt til materialgjenvinning 0 Plukkanalyser viser at det er store mengder gjenvinnbare materialer i restavfallet fra husholdningene. Årsakene kan blant annet være : Ikke økonomisk fornuftig å sortere ytterligere. Overkapasitet på energiutnyttelse presser prisene nedover og reduserer andelen avfall som går til materialgjenvinning. Priser på returbaserte råmaterialer kan være midlertidig lave. Pris på returbaserte råvarer påvirker normalt ikke kildesorteringen på kort sikt. Bransjeordningene bidrar ofte til opprettholdelse av kildesorteringsordninger ved Side 6 av 49

7 varierende økonomiske forutsetninger. Over tid kan likevel lave priser på returbaserte råvarer føre til redusert kildesortering og økte mengder avfall til energiutnyttelse Avfallsmengde generert fra næring og husholdning, og forbrenning av materiale fra næring og husholdning (1000 tonn) Kilde: Beregnet på basis av SSB Generert avfallsmengde, sum alle kategorier næring Generert avfallsmengde, private husholdninger Næringsavfall til forbrenning Husholdningsavfall til forbrenning Figuren viser generert mengde avfall og mengde avfall som forbrennes i norske avfallsforbrenningsanlegg. Det er i følge SSB usikkert hvor mye avfall som er utelatt fra statistikken ved industribedrifter som tar imot avfall til forbrenning med energiutnyttelse. I SSBs avfallsregnskap oppgis at 2,9 mill tonn avfall ble energiutnyttet i Av dette energiutnyttes 1,3 mill tonn i ordinære avfallsforbrenningsanlegg, resten energiutnyttes i andre energianlegg. Ca tonn avfall ble i 2010 eksportert til energiutnyttelse i andre land, hovedsakelig Sverige. Figuren gir likevel sterke indikasjoner på at en høyere prosentandel av husholdningsavfallet enn av næringsavfallet går til forbrenning. Mange norske avfallsforbrenningsanlegg utfører monopoltjenester (gjennom egenregi og tildeling av enerett) samtidig som de tilbyr tjenester i den konkurranseutsatte sektoren (næringsavfall og konkurranseutsatt husholdningsavfall). Dette gir utfordringer i forhold til EØS-avtalens regler om offentlig støtte, herunder ulovlig kryssubsidiering, og konkurranselovgivningens regler som forbyr misbruk av markedsmakt, herunder ulovlig underprising. Vi har i dette prosjektet innhentet opplysninger fra offentlige og private aktører om prisen for levering av restavfall til disse anleggene. Opplysningene er anonymisert i vår rapport. Side 7 av 49

8 kr / tonn 1000 Gjennomsnittlig Gate Fee Norske anlegg 2012/ Konkurranseutsatt næring Konkurranseutsatt husholdning Monopoltjeneste Det framgår av figuren at det er betydelig forskjell på gate fee som belastes husholdningene basert på selvkostberegningene iht. gjeldende regelverk for fastsettelse av avfallsgebyr og de prisene som gjelder for konkurranseutsatt avfall. Det er likevel ikke ensbetydende med at det foreligger ulovlig kryssubsidiering eller konkurranseskadelig underprising. Det ligger utenfor vårt oppdrag å vurdere om dette er tilfelle. Kommuner eller interkommunale selskaper som ivaretar forpliktelsene i forurensningsloven vedrørende husholdningsavfall uten å ha egne behandlingsanlegg vil kunne oppfylle sine forpliktelser gjennom det åpne marked. I dagens situasjon hvor det er stor kapasitet på behandling av avfall, synes markedssituasjon å føre til at disse kommunene har lavere kostnader til behandling av husholdningsavfall enn kommuner med egne anlegg. Uavhengig av om selvkostregelverket er oppfylt eller ikke, vil dette innebære mulighet for at husholdninger i kommuner med egne anlegg belastes høyere kostnader for behandling av avfall enn i kommuner som ikke er involvert på eiersiden. I kommuner som er på eiersiden av anleggene vil avfallsgebyret (gitt at andre faktorer er like) bli høyere enn i kommuner som kan utnytte markedet. ESA har i et nylig truffet vedtak påpekt faren for kryssubsidiering innenfor kommunale renovasjonsordninger og bedt norske myndigheter sørge for at også en rimelig andel av de faste utgiftene belastes den konkurranseutsatte del av virksomheten. Kommunal- og regionaldepartementet er i ferd med å revidere sin veileder om selvkost ved kommunale betalingstjenester. Parallelt med dette har Klif på oppdrag fra Miljøverndepartementet utarbeidet forslag til forskriftsfesting av selvkostregelverket om avfallsgebyr i samsvar med tidligere anmodning fra ESA om å styrke det norske regelverket. Side 8 av 49

9 1 BAKGRUNN Norsk Industri og Maskinentreprenørenes forbund har engasjert Hjellnes Consult as til å utrede dagens behandling av ulike avfallsstrømmer. Det skal redegjøres for rammebetingelser og årsaker som evt. gjør at avfall som kan ombrukes eller materialgjenvinnes likevel går til forbrenning. Videre skal det undersøkes om kommunens innbyggere står i fare for å betale overpris for renovasjonstjenester, herunder risiko for kryssubsidiering. Det er innhentet og bearbeidet opplysninger fra SSBs avfallsstatistikk som grunnlag for våre vurderinger. Aktører som arbeider med innsamling, transport og behandling av avfall er kontaktet og har bidratt med verdifulle opplysninger. Dette gjelder både private og offentlige aktører. Innhentede opplysninger er behandlet konfidensielt og er anonymisert i vår rapport. Arbeidet er gjennomført i perioden januar mars DAGENS BEHANDLING AV ULIKE AVFALLSSTRØMMER Tilgjengelig avfallsstatistikk fra SSB danner grunnlag for beskrivelsen av hvordan ulike fraksjoner disponeres. SSB publiserte 14. februar 2013 endelige tall for Avfallsregnskapet for Norge presenterer således tall for perioden Totale avfallsmengder De totale avfallsmengdene er fremkommet fra SSBs avfallsstatistikk. Statistikken er basert på SSBs avfallsregnskap, som igjen er basert på eksisterende registre og statistikker. Det er forskjellig usikkerhet forbundet med de forskjellige delene av avfallsregnskapet. SSB har rangert usikkerheten fra lav (usikkerhet mindre enn ± 10 prosent av avfallsmengden, middels (± prosent) til høy (mer enn ± 20 prosent usikkerhet i avfallsmengden) på websiden Flere deler av avfallsregnskapet har middels usikkerhet, og gjennomgående er det høy usikkerhet i fraksjonene «andre materialer», kilden «annen eller uspesifisert kilde», eller behandlingsmåten «annen eller uspesifisert behandling/disponering». Det er gitt en forklaring under hvert avsnitt på hva som inngår i disse kategoriene. Den totale avfallsmengden er oppgitt i 11 fraksjoner som er vist under i avsnitt Rene masser, materialer som føres tilbake i naturlig kretsløp, materialer som gjenvinnes direkte hos opphavsbedriften, brukte produkter innenfor et ombrukssystem, smittefarlig, eksplosivt og radioaktivt avfall, samt sekundært avfall er ikke med i statistikken. Forurensede masser (stein, jord, grus og lignende som er forurenset, men ikke så mye at det er farlig avfall) er oppgitt, men ikke tatt med i totalsummene. Videre er de totale avfallsmengdene oppgitt fra ni forskjellige kilder som er vist i kapittel 2.1.4, og etter 8 forskjellige behandlingsmåter som er vist i kapittel Side 9 av 49

10 2.1.1 Mengder I Figur 1 er det vist total avfallsmengde (uten forurensede masser). Den totale mengden var i ,9 millioner tonn. De totale avfallsmengdene har økt med 2,8 millioner tonn avfall siden 1995, som utgjør en økning på 39 prosent. De totale avfallsmengdene har økt med 5 prosent fra 2010 til Totale avfallsmengder , (1000 tonn) Kilde: SSB Materialtype i alt, uten forurensende masser Figur 1: Totale avfallsmengder (1000 tonn) Avfallstyper De forskjellige avfallstypene som inngår i SSBs avfallsstatistikk er vist i Figur 2. Total avfallsmengde - materialfordelt 2011 Kilde: SSB Farlig avfall 13 % Papir 11 % Metall 11 % Plast 5 % Glass 2 % Andre materialer 15 % Treavfall 18 % Slam 2 % Betong 7 % Figur 2: Avfallssammensetningen for 2011 Tekstil 1 % Våtorganisk avfall 15 % Side 10 av 49

11 1000 tonn I følge SSB er slam partikler blandet med varierende mengder vann, slik at blandingen er mer eller mindre flytende. Partiklene kan være både organiske og uorganiske. Det oppstår slam i mange ulike prosesser: Produksjon av papir og papp, oljeboring, metallbearbeiding og avløpsrensing er viktige eksempler på prosesser som genererer slam. I avfallsregnskapet er avløpsslam målt i tørrvekt, mens slam fra andre kilder er målt i våtvekt. Våtorganisk avfall er lett nedbrytbart, organisk avfall som matavfall og kasserte rester fra næringsmiddelindustri. Andre materialer er materialer som enten ikke passer i de andre kategoriene avfall som SSB publiserer eller materiale som SSB får oppgitt som annet i sine undersøkelser. Store materialtyper i denne fraksjonen avfall er typisk asfalt fra BA-næringen og slagg fra industrien. I tillegg inngår aske, støv, kjemikalier og gummi her. Utviklingen i avfallsmengder fordelt på materiale i perioden er vist i Figur 3. Avfallsmengde fordelt på materiale Kilde: SSB Farlig avfall Andre materialer Slam Betong Våtorganisk avfall Tekstil Treavfall Glass Plast Metall Figur 3: Utvikling i avfallsmengder (1000 tonn) for de forskjellige materialtypene i perioden Papir 1 Forurensede masser er ikke inkludert. Side 11 av 49

12 2.1.3 Avfallsbehandling I figur 4 er det vist håndtering av avfall i Fyllmasse og dekkmasse 2 % Deponering 8 % Forbrenning uten energiutnyttelse 6 % Håndtering av avfall 2011 Kilde: SSB Annen sluttbehandling 5 % Annen behandling/ uspesifisert 7 % Sendt til materialgjenvinning 39 % Energiutnyttelse 29 % Kompostering 4 % Figur 4: Behandling av avfall i Forurensede masser er ikke inkludert. De ulike kategoriene omfatter følgende: Materialgjenvinning: Utnyttelse av avfallet slik at materialet beholdes helt eller delvis. Eksempel er produksjon av råvarepapir fra innsamlet returpapir og kompostering av matavfall. Kompostering: Nedbryting av avfall ved hjelp av levende organismer, der nedbrytingen skjer med tilgang på oksygen. Kompostering av vanlig avfall regnes som gjenvinning. I denne kategorien inngår også annen biologisk behandling hvor produksjon og utnyttelse av biogass inngår. Energiutnyttelse: Utnyttelse av den energien som blir frigjort ved avfallsforbrenning, for eksempel til oppvarming av bygninger. Deponering: Endelig anbringelse av avfall på godkjent fyllplass. Annen sluttbehandling: Sluttbehandling er all behandling som ikke regnes som gjenvinning. Dette omfatter i første rekke deponering og forbrenning uten energiutnyttelse. I kategorien annen sluttbehandling inngår avfall som krever spesifikk behandling for eksempel farlig avfall. Annen behandling/uspesifisert: Avfall som ikke kan plasseres i andre kategorier. I denne kategorien kan det inngå en del «annet materiale». I figur 5 og 6 er det vist håndtering av avfall fordelt på år, og håndtering av avfall fordelt på år i prosent. Som det fremgår av Figur 5 og Figur 6, er det en tydelig trend 2 Annen biologisk behandling: Annen biologisk behandling er her inkludert i kategorien «kompostering». Eksportert avfall er ført under den behandlingsformen som avfallet går til i utlandet. Importert avfall er ikke med i statistikken. Side 12 av 49

13 tonn at andelen avfall levert til materialgjenvinning og energiutnyttelse har økt betydelig de siste årene. Andelen til deponering og annen behandling/uspesifisert er redusert. Andelen avfall til kompostering (biologisk behandling) økte fra 1995 til 2008, og har hatt en svak nedgang etter det. Tallgrunnlaget går fram til Etter 2011 er mange nye anlegg for biologisk behandling igangsatt eller under planlegging, og det forventes en økning av mengden organisk avfall til anaerob biologisk behandling i årene fremover Håndtering av totalt avfall fordelt på år Kilde: SSB Annen behandling/uspesifisert Annen sluttbehandling Deponering Forbrenning uten energiutnyttelse Fyllmasse og dekkmasse Energiutnyttelse Kompostering Sendt til materialgjenvinning 0 Figur 5: Behandling av avfall i årene (1000 tonn). 3 Forurensede masser er ikke inkludert i totalen. 3 Annen biologisk behandling: Annen biologisk behandling er her inkludert i kategorien «kompostering». Eksportert avfall er ført under den behandlingsformen som avfallet går til i utlandet. Importert avfall er ikke med i statistikken. Side 13 av 49

14 prosent I figuren under er håndteringen av avfallet fordelt på år vist i prosent. Håndtering av totalt avfall fordelt på år i prosent Kilde: SSB 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Annen behandling/uspesifisert Annen sluttbehandling Deponering Forbrenning uten energiutnyttelse Fyllmasse og dekkmasse Energiutnyttelse Kompostering Sendt til materialgjenvinning Figur 6: Behandling av avfall i årene (1000 tonn) i prosent. 3 Forurensede masser er ikke inkludert i totalen. Side 14 av 49

15 2.1.4 Kilder til avfall Figuren under viser kildene til den totale avfallsmengden i Jord-, skogbruk og fiske 2 % Kilder til avfall 2011 Kilde:SSB Bergverk og utvinning 4 % Private husholdninger 23 % Industri 27 % Annen eller uspesifisert næring 8 % Avfallshåndtering 5 % Tjenesteytende næringer 15 % Kraft- og vannforsyning 0 % Bygge- og anleggsvirksomhet 16 % Figur 7: Kilder til avfall Forurensede masser er ikke inkludert i totalen. Figuren viser at privat husholdning sto for 23 prosent av den totale avfallsmengden og industri for 27 prosent i Husholdning, industri, BA-virksomhet og tjenesteytende næring sto for 81 prosent av de totale avfallsmengdene. 4 Private husholdninger: Næringene er klassifisert etter SN2007 fra og med 2008, og SN2002 frem til Side 15 av 49

16 1000 tonn I figur 8 er det vist utvikling i avfallsmengder etter kilder i perioden Kilder til totalt avfall fordelt på år Kilde: SSB Private husholdninger Annen eller uspesifisert næring Avfallshåndtering Tjenesteytende næringer Bygge- og anleggsvirksomhet Kraft- og vannforsyning Industri Bergverk og utvinning Jord-, skogbruk og fiske 0 Figur 8: Utvikling i avfallsmengder etter kilder i perioden Forurensede masser er ikke inkludert i totalen. 5 Det framgår av figur 8 at husholdning, tjenesteytende næring og BA-virksomhet bidrar mest til økte avfallsmengder i perioden For tjenesteytende næring har økningen avtatt de siste årene og i følge SSB kun økt med 1 prosent i perioden Til sammenlikning økte verdiskapningen, målt i produksjon i basisverdi og faste 2005-priser, for tjenesteytende næring med over 12 prosent i samme tidsrom. Dette kan tyde på at tjenesteytende næring har blitt mer avfallseffektive de siste fem årene. Tradisjonell industri viser svakt reduserte mengder i perioden. Sammensetningen av husholdningsavfallet er vist i figur 9. Husholdningsavfallet domineres av fraksjonene våtorganisk, papir og treavfall. 5 Private husholdninger: Næringene er klassifisert etter SN2007 fra og med 2008, og SN2002 frem til Side 16 av 49

17 Andre materialer 13 % Slam 0 % Betong 0 % Husholdningsavfall 2011 Kilde: SSB Farlig avfall 1 % Papir 21 % Våtorganisk avfall 24 % Metall 10 % Tekstil 2 % Treavfall 18 % Glass 4 % Plast 7 % Figur 9: Materialer i husholdningsavfall Forurensede masser er ikke inkludert i totalen. 6 Sammensetningen av industriavfall er vist i figur 10. Industriavfallet domineres av treavfall, farlig avfall og våtorganisk avfall. Den sammensatte fraksjonen «andre materialer» utgjør nærmere 1/5 av industriavfallet. Farlig avfall 22 % Industriavfall i 2011 Papir 4 % Kilde: SSB Metall 5 % Plast 2 % Glass 1 % Andre materialer 19 % Treavfall 28 % Slam 4 % Betong 1 % Tekstil 0 % Våtorganisk avfall 14 % Figur 10: Materialer i industriavfall Forurensede masser er ikke inkludert i totalen. 6 Private husholdninger: Næringene er klassifisert etter SN2007 fra og med 2008, og SN2002 frem til Side 17 av 49

18 Sammensetningen av BA-avfall er vist i figur 11. BA-avfallet domineres av betong og treavfall. Farlig avfall 2 % Bygg- og anleggsavfall i 2011 Kilde: SSB Andre materialer 18 % Slam 0 % Papir 4 % Metall 5 % Plast 3 % Glass 4 % Treavfall 17 % Betong 41 % Tekstil 1 % Våtorganisk avfall 5 % Figur 11: Materialer i bygg- og anleggsavfall Forurensede masser er ikke inkludert. Sammensetningen av avfall fra tjenesteytende næring er vist i figur 12. Avfallet fra tjenesteytende næring er dominert av papir, treavfall og våtorganisk avfall. Avfall fra tjenesteytende næring 2011 Slam 0 % Tekstil 2 % Betong 0 % Våtorganisk avfall 21 % Andre materialer 7 % Treavfall 14 % Gummi 0 % Kilde: SSB Glass 3 % Farlig avfall 6 % Papir 28 % Metall 9 % Plast 10 % Figur 12: Materialer fra tjenesteytende næring. Forurensede masser er ikke inkludert Kilder til avfall og behandling etter kilde SSB har på grunn av hvordan avfallsregnskapet beregnes, ikke statistikk for hvordan avfall fra de forskjellige kildene er behandlet. I noen delstatistikker finnes disse tallene. Side 18 av 49

19 Det finnes også delstatistikk for deponering og forbrenning av avfall som kan sorteres etter husholdningsavfall og næringsavfall. I Figur 13 er det vist utviklingen i forbrenning av husholdningsavfall og næringsavfall i årene , og den totale avfallsmengden generert fra husholdninger og næring i samme figur. Figuren er beregnet ut i fra SSBs statistikker. SSB har angitt at industribedrifter som tar imot avfall til forbrenning ikke er med i statistikken. Næring omfatter her alle kilder som ikke er husholdning. For mengden avfall generert er næring summen av alle kategorier næring oppgitt i SSBs database Avfallsmengde generert fra næring og husholdning, og forbrenning av materiale fra næring og husholdning (1000 tonn) Kilde: Beregnet på basis av SSB Generert avfallsmengde, sum alle kategorier næring Generert avfallsmengde, private husholdninger Næringsavfall til forbrenning Husholdningsavfall til forbrenning Figur 13: Utviklingen i forbrenning av husholdningsavfall og næringsavfall i norske avfallsforbrenningsanlegg i årene , samt den totale avfallsmengden generert fra næring og husholdning i samme periode. Industribedrifter som tar imot avfall til forbrenning er ikke med i statistikken. Ingen tydelige konklusjoner kan trekkes ut i fra figuren, da det er usikkerhet i om næring er likt definert, og det er ukjent hvor stor andel avfall som er utelatt fra statistikken ved industribedrifter som tar imot avfall til forbrenning. I tillegg eksporteres ca tonn avfall til energiutnyttelse (2011), hovedsakelig til Sverige. Figuren gir likevel sterke indikasjoner på at en høyere prosentvis andel av husholdningsavfallet går til forbrenning enn av næringsavfallet. Side 19 av 49

20 Utvalgte avfallstyper I vårt arbeid har vi konsentrert oppmerksomheten om fraksjonene papp og papir, våtorganisk avfall, plast og metall. Vi har i tillegg sett spesielt på utviklingen for restavfall Papp og papir Kilder i prosent til papiravfall i årene er vist i Figur 14. I 2011 var private husholdninger og tjenesteytende næring de største kildene til papiravfall. Til sammen kom 82 prosent av papiravfallet fra disse to kildene i % Kilder til papir fordelt på år (prosent) Kilde: SSB 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Private husholdninger Annen eller uspesifisert næring Avfallshåndtering Tjenesteytende næringer Bygge- og anleggsvirksomhet Kraft- og vannforsyning Industri Bergverk og utvinning Jord-, skogbruk og fiske Figur 14: Kilder til papiravfall i årene I Figur 15 er håndteringen av papir for årene i tonn for alle næringer inklusive husholdningene vist. Det fremgår tydelig av figur 15 at andelen papir til materialgjenvinning har blitt redusert i perioden Andel til deponering har gått ned etter Fra 2009 har andelen brukt til energiutnyttelse økt. 7 Private husholdninger: Næringene er klassifisert etter SN2007 fra og med 2008, og SN2002 frem til Side 20 av 49

21 1000 tonn 1400 Håndtering av papir fordelt på år Kilde: SSB Annen behandling/uspesifisert Annen sluttbehandling Deponering Forbrenning uten energiutnyttelse Fyllmasse og dekkmasse Energiutnyttelse Kompostering Sendt til materialgjenvinning 0 Figur 15: Håndteringen av papir for årene for alle næringer inklusive husholdningene Plast Kilder i prosent til plastavfall i årene er vist i Figur 16. I 2011 var private husholdninger og tjenesteytende næring de største kildene til plastavfall. Side 21 av 49

22 % Kilder til plast fordelt på år (prosent) Kilde: SSB 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Private husholdninger Annen eller uspesifisert næring Avfallshåndtering Tjenesteytende næringer Bygge- og anleggsvirksomhet Kraft- og vannforsyning Industri Bergverk og utvinning Jord-, skogbruk og fiske 0 % Figur 16: Kilder til plastavfall i årene I Figur 17 er håndteringen av plast for årene i tonn for alle næringer inklusive husholdningene vist. Det fremgår tydelig av figuren under at andelen plast til materialgjenvinning og energiutnyttelse har økt de siste årene. Imidlertid er det forskjellig utvikling over tid for disse behandlingsmetodene, da andelen plast til materialgjenvinning har økt jevnt siden 1999, økte andelen til energiutnyttelse jevnt frem til 2009 og brått etter Andel plast til deponering har gått ned etter Private husholdninger: Næringene er klassifisert etter SN2007 fra og med 2008, og SN2002 frem til Side 22 av 49

23 tonn 600 Håndtering av plast fordelt på år Kilde: SSB Annen behandling/uspesifisert Annen sluttbehandling Deponering Forbrenning uten energiutnyttelse Fyllmasse og dekkmasse Energiutnyttelse Kompostering Sendt til materialgjenvinning 0 Figur 17: Håndteringen av plast for årene for alle næringer inklusive husholdningene Våtorganisk avfall Kilder i prosent til våtorganisk avfall i årene er vist i Figur % Kilde til våtorganisk avfall fordelt på år (prosent) Kilde: SSB 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Private husholdninger Annen eller uspesifisert næring Avfallshåndtering Tjenesteytende næringer Bygge- og anleggsvirksomhet Kraft- og vannforsyning Industri Bergverk og utvinning Jord-, skogbruk og fiske 10 % 0 % Figur 18: Kilder til våtorganisk avfall i årene Private husholdninger: Næringene er klassifisert etter SN2007 fra og med 2008, og SN2002 frem til Side 23 av 49

24 tonn I 2011 var private husholdninger, tjenesteytende næring og industri de største kildene til våtorganisk avfall. I Figur 19 er håndteringen av våtorganisk avfall for årene i tonn for alle næringer inklusive husholdningene vist. Det fremgår tydelig av figuren at andelen våtorganisk avfall til energiutnyttelse har økt kraftig i perioden Andelen til energiutnyttelse har økt ekstra brått etter Andelen våtorganisk avfall til kompostering (inklusive biogass) og materialgjenvinning har avtatt etter 2010, og andelen til deponering har avtatt etter Håndtering av våtorganisk avfall fordelt på år Kilde: SSB Annen behandling/uspesifisert Annen sluttbehandling Deponering Forbrenning uten energiutnyttelse Fyllmasse og dekkmasse Energiutnyttelse Kompostering Sendt til materialgjenvinning Figur 19: Håndteringen av våtorganisk avfall for årene for alle næringer inklusive husholdningene Metaller Kilder i prosent til metallavfall i årene er vist i Figur 20. I 2011 var annen uspesifisert næring den største kilden til metall (40 prosent). Privat husholdning bidro med ca. 20 prosent, mens industri og tjenesteytende næring hver stod for ca. 12 prosent av det totale bidraget. Side 24 av 49

25 tonn 100 % Kilde til metall fordelt på år (prosent) Kilde: SSB 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Private husholdninger Annen eller uspesifisert næring Avfallshåndtering Tjenesteytende næringer Bygge- og anleggsvirksomhet Kraft- og vannforsyning Industri Bergverk og utvinning Jord-, skogbruk og fiske 0 % Figur 20: Kilder til metallavfall i årene I figur 21 er håndtering av metall for årene angitt. Figuren viser grovt sett at andelen av metall til de forskjellige behandlingsmetodene har vært ganske lik over alle årene, og at materialgjenvinning naturlig nok dominerer Håndtering av metall fordelt på år Kilde: SSB Annen behandling/uspesifisert Annen sluttbehandling 800 Deponering Forbrenning uten energiutnyttelse Fyllmasse og dekkmasse Energiutnyttelse Kompostering Sendt til materialgjenvinning Figur 21: Håndteringen av metallavfall for årene for alle næringer inklusive husholdningene. 10 Private husholdninger: Næringene er klassifisert etter SN2007 fra og med 2008, og SN2002 frem til Side 25 av 49

26 2.2.5 Restavfall SSB har ikke egen statistikk for restavfall. Restavfallet blir i SSBs statistikk fordelt til de andre kategoriene materialer etter en sorteringsnøkkel. Restavfall er oppgitt i noen av delstatistikkene, og dette er årsak til at mengden av materialer varierer mellom delstatistikkene og avfallsregnskapet. Informasjon om restavfall som ikke finnes i SSBs delstatistikker kan finnes via analyser av restavfall. Hjellnes Consult har gjennomført en rekke plukkanalyser av restavfall fra husholdningene. Husholdningene For husholdningsavfall gjøres det ofte plukkanalyser av avfallets sammensetning i kommunal regi. SSB (Skullerud, 2010) har tidligere sammenstilt 36 plukkanalyser fra perioden fordelt på 25 enheter (kommuner eller avfallsselskap) og mengde for restavfall og utsortert husholdningsavfall rapportert til SSB via Kostra. Tallene i denne sammenstillingen er noe gamle, og en del områder har justert sine kildesorteringsordninger etter Bl. a. har Oslo innført utvidet kildesortering. Vi har derfor valgt å presentere resultater fra plukkanalyser utført av Hjellnes Consult i senere tid, og plukkanalyser utført av Hjellnes Consult over tid for å få oversikt over dagens relevante tall for restavfall i husholdningene. Utvalget av plukkanalyser er imidlertid mindre enn i SSBs sammenstilling. I figur 22 er det sammenstilt (gjennomsnitt av) plukkanalyser av innholdet i restavfallsbeholder i kommuner som har «full kildesortering» (matavfall, plastemballasje, papir og restavfall), og fra plukkanalyser av innholdet i restavfallsbeholder i kommuner som ikke har kildesortering av matavfall. Plukkanalysene er utført av Hjellnes Consult as. Innhold i restavfall henteordning (vekt-%) Full kildesortering Delvis kildesortering (ikke matavfall) 51,9 % 37,9 % 27,4 % 10,7 % 11,0 % 11,6 % 10,0 % 6,1 % 5,3 % 4,9 % 2,1 % 1,4 % 1,3 % 18,3 % Figur 22 Innhold i restavfallsbeholder, henteordninger, vekt-%. Side 26 av 49

27 Sammenligning plukkanalyser : Hjellnes Consult har utført enkle sammenligninger av plukkanalyser fra årene , se også vedlegg 2. Sammenligningene viser at resultatene fra kildesortering i husholdningene er relativt uendret, eller muligens litt dårligere enn før. Figur 23 er hentet fra Renovasjonsetaten i Oslo kommune og viser utviklingen for materialene i restavfallsbeholder i henteordningen i Oslo over tid. Figuren viser at hageavfall, tekstiler som ikke er brukbare og restavfall/øvrig avfall som ikke har potensial for gjenvinning utgjør en fjerdedel av avfallet i restavfallsbeholderen. Det er dermed mye gjenvinnbart materiale i restavfallet fra husholdninger. Fra 2009 startet Oslo innføring av henteordning for plastemballasje i blå poser og matavfall i grønne poser, og ordningen ble innført i perioden frem til Figuren viser imidlertid at bare en liten andel av disse materialene er sortert ut av restavfallet. Det forventes en forbedring i kildesorteringen over tid når husholdningene er blitt mer vant til den nye ordningen i kommunen. Figur 23: Innhold i restavfallsbeholder i henteordningen for Oslo i årene Kilde: Renovasjonsetaten i Oslo kommune. Bygg- og anlegg I Figur 24 er det vist totale mengder avfall fra SSBs statistikk for bygg- og anlegg for Tallene viser bare avfall fra byggemeldte prosjekter. Det betyr at anleggsavfall er utelatt, med unntak av bygg i anlegg. Andelen restavfall utgjør ca. 18 prosent. Side 27 av 49

28 Figur 24: Genererte mengder avfall fra nybygging, rehabilitering og riving Prosent. Tjenesteytende næring I figur 25 er det vist total mengde avfall fra tjenesteytende næring for Nesten tonn, eller 51 prosent av den totale avfallsmengden fra tjenesteytende næring, ble samlet inn i form av blandet avfall/restavfall. Dette er en økning på 17 prosent fra 2010, selv om det fortsatt er langt igjen til 2008-nivået, da blandet avfall fra tjenesteytende næring utgjorde tonn. Årsaken til denne store økningen er ikke kjent. SSB mener at en grunn kan være mindre utsortering av rene fraksjoner. Figur 25: Total mengde avfall fra tjenesteytende næring, fordelt på materialtype. Prosent Side 28 av 49

29 Industri I Figur 26 er det vist alle typer avfall generert fra industrien i Det finnes ikke tall fra industrien i SSBs statistikkdatabase senere enn Figuren viser at det er mange fraksjoner avfall fra industrien, og at det antakeligvis er store variasjoner innenfor de forskjellige næringene. Andelen restavfall er 5 prosent og er liten fra industrien som helhet. Mengden restavfall utgjorde ca tonn i Industriavfall, alle typer avfall, 2008 (1000 tonn) Kilde: SSB Figur 26: Totalt mengde avfall for industrien 11. Alle næringer, alle typer avfall, behandlingsmåter i alt tonn Farlig avfall er ikke medregnet. Figur 27 viser håndteringen av blandet restavfall fra industri i Figuren viser at en stor andel av restavfallet ble deponert. Restavfallet fra industrien utgjør imidlertid ikke mer enn ca tonn årlig, jf figur 26. Det må forventes at blandet restavfall til deponering har gått betydelig ned etter utvidelsen av deponiforbudet i Industriavfall (1000 tonn) - håndtering av blandet restavfall 2008 Kilde: SSB Sendt til materialgjenvinning Kompostering Biogassbehandling Forbrenning med energiutnyttelse Forbrenning uten energiutnyttelse Deponering Sortering Annen sluttbehandling Eksport Ukjent Biogassbehandling: 1 Forbrenning med energiutnyttelse: 20 Deponering: 84 Figur 27: Håndtering av restavfall i industrien i 2008 (1000 tonn). 11 SSB om industriavfall, Side 29 av 49

30 Indeks (1995 = 1) 2.3 Viktige rammebetingelser Avfallsmengden påvirkes direkte av den økonomiske aktivitet. Også andre parametere som beskriver etterspørselen etter returbaserte råvarer og konsum i husholdningene påvirker avfallsstrømmene. Genererte avfallsmengder fordeler seg på forskjellige former for utnyttelse og sluttbehandling. Denne fordelingen påvirkes av offentlig virkemiddelbruk i tillegg til økonomiske parametere. I dette kapittel gir vi en kortfattet gjennomgang av rammebetingelser som er særlig viktige for avfallssektoren Sammenhengen mellom BNP og avfallsmengder Regjeringens mål er at veksten i avfallsmengde skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. Det har vært vanlig å måle utviklingen mot veksten i brutto nasjonalprodukt (BNP). I figur 27 er utviklingen i avfallsmengde sammenlignet med utviklingen i BNP (målt i faste 2005-kroner) for fastlands Norge fra 1995 til Karakteristisk for utviklingen er den markante nedgang avfallsmengdene viste i ,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 BNP versus avfallsmengde Kilde: SSB BNP Fastland Avfallsmengde Figur 28: Totale avfallsmengder målt mot BNP (fastlands Norge). En tilsvarende interessant sammenheng synes å være sammenhengen mellom genererte mengder husholdningsavfall og konsum i husholdningene. Denne sammenhengen er vist i figur 29. Husholdningsavfallsmengdene synes å følge utviklingen i husholdningenes konsum (faste 2005-kr). Det framgår også av figuren at husholdningenes konsum i perioden har økt mer enn BNP. Side 30 av 49

31 Indeks (1995 = 1) BNP og Konsum i husholdning versus husholdningsavfallsmengde - Kilde: SSB 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 BNP Fastland Konsum husholdning Husholdningsavfall Figur 29: Mengden husholdningsavfall målt mot konsum i husholdningene Regelverket EU-regelverket, herunder avfallsdirektivet, er i hovedsak implementert i norsk regelverk. Forurensningsloven og avfallsforskriften inneholder de viktigste rammene for norsk avfallshåndtering. I kjølvannet av regelverkets bestemmelser om det kommunale monopolet på avfall fra husholdningene utgjør også EØS-avtalens regler om offentlig støtte, herrunder kryssubsidiering og konkurranselovgivningen sentrale rammebetingelser for avfallssektoren. Hovedlinjene i norsk avfallspolitikk framgår av skiftende regjeringers meldinger til Stortinget og de årlige budsjetter. Regjeringens mål for utviklingen framgår av disse Avgiftsregimer Avgift på sluttbehandling av avfall ble innført i 1999, med forskjellig sats avhengig av om avfallet ble deponert eller gikk til forbrenning. Avgiften har gjennom årene gjennomgått en rekke endringer. Fra 1. oktober 2010 ble avfall som går til forbrenning fritatt fra avgiften. Det ble innført forbud mot å deponere biologisk nedbrytbart avfall 1. juli Dette innebærer at store deler av det avfallet som tidligere gikk til deponi, nå må behandles på andre måter. Sluttbehandlingsavgiften ble derfor redusert med nesten 40 prosent fra Sluttbehandlingsavgiften er i 2013 forventet å utgjøre kun 48 mill. kr. Avgiften har etter hvert mistet sin betydning som et viktig virkemiddel på avfallssektoren. Avgift på drikkevareemballasje utgjør betydelige beløp, i 2013 antatt å utgjøre nesten 1,3 milliarder kr. Dette er beløp som i neste ledd blir veltet over på forbrukerne. Figur 30 viser samlet avgiftsproveny på statsbudsjettets kap Avgift på drikkevareemballasje. Samlet proveny omfatter både grunnavgiften og miljøavgiften. Fordelingen mellom grunnavgiften og miljøavgiften for de ulike materialer framgår av Side 31 av 49

32 tall fra gjennomgangen av særavgiftene i , senere statsregnskap og avgiftsproposisjonen 13 for Avgift drikkevareemballasje MA-glass MA-metall MA-plast MA-kartong Grunnavgift Figur 30: Avgiftsproveny fra drikkevareemballasje, Bransjeavtaler Produsentansvarsordningene som ble etablert på 1990-tallet har vært en suksess. Målsettingene i ordningene er framkommet som et resultat av norsk avfallspolitikk og EU-direktiver. Internasjonalt fastsatte målsetninger for innsamling og gjenvinning av emballasje er i all hovedsak nådd og endog overoppfylt i flere tilfeller. Klif har i sine tilbakemeldinger til emballasjebransjen sagt seg svært godt fornøyd med resultatene. Det er ulike typer bransjeorganiserte ordninger knyttet til følgende avfallsstrømmer: Batterier Brunt papir/fiber Dekk Glassemballasje Elektrisk og elektroniske produkter (EE-avfall) Metallemballasje Plastemballasje Kasserte kjøretøy Emballasjekartong PCB-holdige isolerglassruter Drikkekartong Kuldemedier 12 NoU 2007:8 Gjennomgang særavgifter /8.html?id= Avgiftsproposisjonen Side 32 av 49

33 2.3.5 Markedspris for returbasert råvare En viktig rammebetingelse som påvirker hvordan innsamlet avfall utnyttes er prisen på returbasert råvare og prisen på avfallsbasert brensel. Prisen på returbasert råvare følger i stor utstrekning utviklingen i verdensøkonomien. Årene er i denne sammenheng karakteristiske for de fleste returbaserte råvarer. Vi viser i dette prosjektet prisutviklingen for papir, plast og papir gjennom indekser for spesifiserte kvaliteter. I figur 31 vises historisk utvikling for prisen på returpapir av de-ink-kvalitet ,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Sorted graphic paper for deinking /tonn (monthly contracts) - Kilde: Euwid Sorted graphic paper for deinking (monthly contracts) Figur 31: Historisk utvikling for pris for levering av avsvertingskvalitet i Tyskland, Kilde: Euwid Sammenholdt med figur 15, som viser svakt fallende mengder papir til materialgjenvinning og økende mengder papir til energiutnyttelse, kan den negative prisutviklingen for returpapir og fallende pris for levering av avfall til forbrenning med energiutnyttelse gi plausible forklaringer på utviklingen. I figur 32 vises historisk utvikling for prisen på returplastkvaliteten PE post-user PE mixed film (80/20). Karakteristisk for utviklingen er noteringene fra årsskiftet hvor omsetning og pris var på et bunnivå. 14 De-ink = avsvertingskvalitet (normalt aviser, ukeblader) Betegnelsen 1.11 betyr Grade1.11 ifølge European List of Standard Grades of Recovered Paper and Board Side 33 av 49

34 kr / tonn / tonn PE post-user PE mixed film (80/20) Kilde: Euwid 0 jan.06 jan.07 jan.08 jan.09 jan.10 jan.11 jan.12 jan.13 PE post-user PE mixed film (80/20) Figur 32: Historisk utvikling for pris for levering av PE kvalitet i Tyskland i perioden Kilde: Euwid Sammenholdt med figur 17, som viser jevn økning for materialgjenvinning av plast, er det lite som tyder på at mengden til materialgjenvinning fra kilder i Norge påvirkes av pris på returbasert plastråvare. I perioden er også energiutnyttelse av plast vist sterk stigning. Stadig mindre plast havner på deponiene. I figur 33 vises historisk utvikling for prisen på skrapjern. Indeksen er basert på notering av basis pris på klasse 1 (Celsa) skrapjern til Mo i Rana. Utover basispris avtales forskjellige tillegg og bonuser i avtaler mellom kjøper og selger Skrapjern - Celsa kl 1 Kilde: Østbø AS jan.06 jan.07 jan.08 jan.09 jan.10 jan.11 jan.12 jan.13 Figur 33: Pris på skrapjern levert Mo i Rana Kilde: Østbø AS Sammenholdt med figur 21, som viser håndtering av metall fra norske kilder, viste mengde og materialgjenvinning nedgang under finanskrisen. Etter hvert økte mengdene (økt økonomisk aktivitet) og mengdene til materialgjenvinning. Svært høy andel av metallene går til materialgjenvinning og en minimal andel deponeres. Side 34 av 49

35 2.4 Disponering av avfall Oppsummering av hovedtrekk Vår gjennomgang av SSBs avfallsregnskap gir grunnlag for å peke på følgende sentrale trekk: Avfallsmengdene øker. Det er husholdningsavfall og BA-avfall (bygg- og anleggsavfall) som bidrar sterkest til økningen. Avfallsmengder til deponi er vesentlig redusert de senere år. Materialgjenvinning og energiutnyttelse øker. Særlig avfall til energiutnyttelse har økt kraftig etter deponiforbudets utvidelse. Veksten i materialgjenvinning skyldes hovedsakelig økt gjenvinning av avfall fra BA-næringen. Materialgjenvinning av papir og våtorganisk avfall flater ut og disse fraksjonene går i økende grad til energiutnyttelse. Plukkanalyser viser at det er store mengder gjenvinnbare materialer i restavfallet fra husholdningene De viktigste forklaringene Avfallsgenereringen øker og det er vanskelig å løsrive avfallsgenereringen fra veksten i samfunnet. Også økningene i husholdningsavfallsmengdene (som imidlertid bare utgjør 23 prosent av totalmengdene) utover økningen i husholdningenes konsum viser at det er andre enn avfalls- og gjenvinningsbransjen som kan påvirke avfallsgenereringen. Avfallsmengdene til deponi (jf figur 5 og 6) har gått kraftig ned i hele perioden Etter deponiforbudets utvidelse i 2009 er avfall til deponi gått radikalt ned og utgjorde kun tonn i 2011, dvs. mindre enn 10 prosent av total avfallsmengde. Det er ingen tvil om at deponiforbudet har gitt den ønskede utvikling og at deponiene er i ferd med å utvikle seg til anlegg for stabile (ikke lett nedbrytbare) materialer. Det framgår av SSBs avfallsregnskap for 2011 at den totale gjenvinningen av ordinært avfall til kjent håndtering var på 87 prosent. Av totale avfallsmengder gikk 43 prosent til materialgjenvinning og 29 prosent til energiutnyttelse i 2011, jf figur 4. Veksten i materialgjenvinning skyldes hovedsakelig økt gjenvinning av fraksjoner som betong, gips og asfalt i bygge- og anleggsvirksomheten. Markedet for forbrenning med energiutnyttelse er karakterisert ved at det er god kapasitet og etterspørsel etter avfall både i Norge og utlandet. Særlig påvirker etterspørselen i svenske anlegg prisen og det eksporteres opp mot 1 mill tonn (Klif oppgir tonn i 2010) til energiutnyttelse i Sverige. I figur 34 vises Klifs tall for eksport 15 av avfall til energiutnyttelse i perioden Mengdene har økt kraftig etter deponiforbudets utvidelse 1. juli Mengdene som eksporteres er også betydelige i forhold til den totale mengden avfall som forbrennes ved norske anlegg. Den mengden avfall som energiutnyttes ved norske anlegg (energianlegg og ordinære avfallsforbrenningsanlegg) utgjorde i Klif, Import og eksport av avfall, Side 35 av 49

36 2,9 mill. tonn 16, hvorav 1,3 mill. tonn ble forbrent i ordinære avfallsforbrenningsanlegg, mens resten av avfallet ble energiutnyttet i industrien. Eksport av avfall til energiutnyttelse (tonn / år) Kilde: Klif Figur 34: Eksport av avfall til energiutnyttelse Kilde: Klif Den økte kapasiteten ved norske anlegg samt stor etterspørsel etter avfall ved svenske anlegg har bidratt til å presse prisene for levering av restavfall til forbrenning nedover. Denne situasjonen forventes å vedvare ut fra kapasitetssituasjonen i de to landene. Den pris som oppnås i det konkurranseutsatte markedet er i hovedsak basert på en merkostnadsbetraktninger og vil dermed ligge under gjennomsnittskostnad for anleggene. Pris for konkurranseutsatt levering av avfall ble registrert for perioden i et tidligere prosjekt. Vi har satt opp en sammenligning med observerte priser årsskiftet Figur 35 viser at prisene har falt både for norske og svenske anlegg. 16 SSB, Avfallsregnskapet 14?fane=tabell&sort=nummer&tabell=96576 Side 36 av 49

MEF - Avfallsdagene 2013

MEF - Avfallsdagene 2013 MEF - Avfallsdagene 213 6. 7. mars 213 Avfallsdisponering - hvorfor går det som det gjør? Senior miljørådgiver Tor Gundersen tmg@hjellnesconsult.no Prosjekt for MEF og Norsk Industri (Prosjektet er gjennomført

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Tabell 1.1.1. Omsetning og sysselsatte i næringsgruppe 38, Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall. 2010.

Tabell 1.1.1. Omsetning og sysselsatte i næringsgruppe 38, Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall. 2010. Avfalls- og gjenvinningsindustrien i Norge 1. Nøkkeltall for gjenvinningsbransjen 1.1 Omsetning, verdiskapning og arbeidsplasser Strukturstatistikken for renovasjonsvirksomhet (næringsgruppe 38) viser

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning?

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Camilla Louise Bjerkli 1 Formål Nettverk for gjennomføring av Nasjonal Handlingsplan for bygg-

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Gjeldende mål Ny avfallspakke fra EU 2014 Alle råvarer skal i prinsippet gjenvinnes Innen 2020 skal forberedelse til gjenbruk, materialgjenvinning og

Detaljer

Er avfallshånderingen endret?

Er avfallshånderingen endret? 1 Byggavfallstatistikk Er avfallshånderingen endret? Teknologifestivalen i Nord-Norge 2013 Kari B. Mellem, SSB 14.03.2013 1 Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk Avfall og gjenvinning Avløp Vannressurser

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

Avfallsstrømmer i Norge

Avfallsstrømmer i Norge Maskinentreprenørenes Forbund Avfallsstrømmer og prisutvikling i Norge 1995-29 Avfallsstrømmer og prisutvikling i Norge 1995-29 Maskinentreprenørenes Forbund Avfallsstrømmer og prisutvikling i Norge 1995-29

Detaljer

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge.

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge. Først vil jeg gjerne få takke for invitasjonen til å komme hit til KS Bedriftenes Møteplass for å snakke om norsk avfallspolitikk og produsentansvaret. Det er spennende å snakke til en mangfoldig bransje,

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge først og fremst

Detaljer

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Fra avfall til ressurs Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig

Detaljer

Hamar, 15. november 2012 Avfallsselskap AS

Hamar, 15. november 2012 Avfallsselskap AS N O T A T Kunde: Prosjekt: Dato.: Fjellregionens Bistand interkommunal Interkommunale Hamar, 15. november 2012 avfallsplan Avfallsselskap AS For: Utarbeidet av: Vår ref.: Markedssjef Hanne Maageng Olsen

Detaljer

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge SFT Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Avfall Norge Nedre Vollgt. 3 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520 Organisasjonsnr. NO

Detaljer

Avfallsdeponi er det liv laga?

Avfallsdeponi er det liv laga? Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og

Detaljer

Norsk Industri. Fremtidens avfallsstrømmer råvarer til gjenvinning

Norsk Industri. Fremtidens avfallsstrømmer råvarer til gjenvinning Fremtidens avfallsstrømmer råvarer til gjenvinning Mars 21 PROSJEKTRAPPORT Prosjektnr.: 575-682 Rapportdato: 23.3.21 Distribusjon: Etter avtale Tittel: Forfatter(e): Tor Gundersen, Hjellnes Consult as

Detaljer

Konkurransen om avfallet

Konkurransen om avfallet Konkurransen om avfallet Tall og fakta 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca. 757 mrd. kr Eksport: ca. 300 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012 Likelydende brev Oslo, 09.07.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1169 Saksbehandler: Torkil Bårdsgjerde Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Tilbakemelding på forespørsel om vurdering av deponeringskapasitet for farlig avfall

Tilbakemelding på forespørsel om vurdering av deponeringskapasitet for farlig avfall Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 20.03.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7818 Saksbehandler: Eli Mathisen Tilbakemelding på forespørsel om

Detaljer

Fra avfall til ressurs

Fra avfall til ressurs Strategi Fra avfall til ressurs Avfallsstrategi 2 Strategi Fra avfall til ressurs Avfallsstrategi Foto: Tarjei E. Krogh - Samfoto - NTB scanpix 4 Innhold 1 Sammendrag.........................................................8

Detaljer

Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene?

Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene? Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene? Norconsult AS utfører tverrfaglige ingeniør- og konsulenttjenester nasjonalt og internasjonalt 1750 ansatte ca. 35 kontorer

Detaljer

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 %

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 % Rapporttittel AVFALLSTATISTIKK FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I BIR År 2005 Prosjektledere Atle Hitland og Gisle Njaastad Prosjektgruppe Terje Olsen, Jan Steene, Lars Hille, Arne Iversen, Svend B. Hollevik, Jan

Detaljer

Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø?

Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø? Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø? Annegrete Bruvoll forskar Vista Analyse As www.vista-analyse.no Kva miljøproblem er knytte til avfall og kor store er disse? Kva ressursproblem kan

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Vedlegg 4 Pris- og tilbudsskjema

Vedlegg 4 Pris- og tilbudsskjema Vedlegg 4, Pris- og tilbudsskjema Innhold 1 ANBUDSSAMMENDRAG... 4 1.1 Anbudssammendraget prisskjema for entreprise 1 og 2... 4 1.2 Anbudssammendraget prisskjema for entreprise 3 og 4... 4 2 PRIS- OG TILBUDSSKJEMA,

Detaljer

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013 SORTERINGSANALYSE 2013 09.07.2013 Potensialet i restavfallet For første gang kjører GIR en sorteringsanalyse av restavfallet. Årets analyse er en enkel analyse der målet har vært å finne ut hvor mye det

Detaljer

Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015

Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015 Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015 Disposisjon EU kommisjonens forslag (med hjelp fra Miljødirektoratet) Hva skal måles kommunalt avfall?? Hvor er vi i dag? Avfallsstrategien

Detaljer

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg

Detaljer

ØKT MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL

ØKT MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL MARS 2015 NHP-NETTVERKET ØKT MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL Adresse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF +47 02694 www cowi.no MARS 2015 NHP-NETTVERKET ØKT MATERIALGJENVINNING

Detaljer

Melding til Stortinget om avfallspolitikken

Melding til Stortinget om avfallspolitikken Melding til Stortinget om avfallspolitikken Grønt Punkt dagen 2012 Hege Rooth Olbergsveen Melding til Stortinget om avfallspolitikken Legges fram 2012/2013 EUs rammedirektiv om avfall: nasjonal avfallsplan

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Tolloverinspektør Oddvar Olaussen, Fredrikstad regiontollsted. Tollvesenets rolle i innkreving og fastsettelse av avgift på sluttbehandling av avfall

Tolloverinspektør Oddvar Olaussen, Fredrikstad regiontollsted. Tollvesenets rolle i innkreving og fastsettelse av avgift på sluttbehandling av avfall Tolloverinspektør Oddvar Olaussen, Fredrikstad regiontollsted Tollvesenets rolle i innkreving og fastsettelse av avgift på sluttbehandling av avfall Dette er Tollvesenet Tollvesenet er en etat under Finansdepartementet.

Detaljer

Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030

Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030 Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030 Avfall Norge-rapport nr 4/2015 Rapport nr: 4/2015 Distribusjon: Fri Dato: 08.05.2015 Revidert: ISSN: Tittel: Scenarier for avfallsmengder

Detaljer

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet RENAS' Miljøseminar 7. mai 2013 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - tall og fakta 2400 medlemsbedrifter 130 000 ansatte i bedriftene

Detaljer

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger Gratulerer! Om litt er ditt arrangement den heldige mottaker av Recyclomaten, installasjonen som hjelper deg å kommunisere hvorfor kildesortering er viktig. Du har forpliktet deg til gjøre en innsats og

Detaljer

Sammenstilling grunnlagsopplysninger

Sammenstilling grunnlagsopplysninger UiO Plan for avfallshåndtering Sammenstilling grunnlagsopplysninger Datagrunnlag og observasjoner Dato:17.6.2014 Innholdsfortegnelse: Om UiO & Eiendomsavdelingen Bygningsmassen Omfang renovasjon Avfallstyper

Detaljer

Avfallspolitikk og miljøeffekter

Avfallspolitikk og miljøeffekter Avfallspolitikk og miljøeffekter Annegrete Bruvoll forskar Vista Analyse As www. Kva miljøproblem er knytte til avfall og kor store er disse? Kva ressursproblem kan gjenvinning bidra til å løyse og kva

Detaljer

Økt gjennvinning gjennom bedre sortering

Økt gjennvinning gjennom bedre sortering GjenVinn prosjektet; status og videre arbeid Økt gjennvinning gjennom bedre sortering Dag Ausen Seniorrådgiver SINTEF Workshop Shredderfluff Oslo, 9. april 2008 4 Trender Rammebetingelser endres Deponiforbud

Detaljer

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007.

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. Historikk Finnmark Miljøtjeneste AS ble stiftet av kommunene Gamvik, Karasjok, Lebesby, Måsøy, Nordkapp og Porsanger 10. april 1996. Finnmark Miljøtjeneste

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex. Avfall Norge Temadag om MBT 20-05-2010 Presentasjon av MBT-prosjektet 2009 Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 20.05.2010 Avfall Norge MBT 1 Presentasjon av MBT-prosjektet 1. Generell

Detaljer

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje.

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Miljøverndepartementet (MD) Attn.: Aasen Therese P.b. 8013 Dep 0030 OSLO Skøyen, 12/10/2011 Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Grønt Punkt Norge

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: 17.03.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lisbeth Eggen lisbeth.eggen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2006/8172 - /M60 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014

Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014 Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014 Analyse/stikkprøver av restavfall fra beholdere/sekker og containere Formål Plukkanalyse UiO, oktober 2014 o Kartlegge sammensetningen av

Detaljer

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning

Detaljer

Norsk Returkartong AS - Retursystem for engangs drikkevareemballasje av drikkekartong

Norsk Returkartong AS - Retursystem for engangs drikkevareemballasje av drikkekartong Grønt Punkt Norge AS Postboks 91 Skøyen 0212 OSLO Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier HOVEDPLAN FOR AVFALL 2005-2016 Mål og strategier INNHOLD INNLEDNING 3 STRATEGISK MÅL 4 MÅLSETTINGER OG TILTAK 5 Avfallsreduksjon 5 Sortering og gjenvinning 5 Oppsamling, innsamling og transport 5 Behandling

Detaljer

Avgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle

Avgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle Vår dato: 27.11.2014 Vår referanse: 2007/2863 Arkivnr.: 471 Deres referanse: 24.06.2014 Saksbehandler: Marianne Seland Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 21 Brevet er sendt

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 2 2 RENOVASJONSLØSNINGENE I BIR... 3 2.1 HENTESYSTEM, BRINGESYTEM, KOMPOSTERING... 3 2.2 GJENBRUKSSTASJONER OG RETURPUNKT... 4 2.3 RESTAVFALL FRA RUTE OG GJENBRUKSSTASJONER

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Mengdeberegner for avfallsmengder (Utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune) Veiledende tall for nybygg (Tall i kg pr kvadratmeter bruttoareal (BTA))

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall. 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS

Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall. 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS Agenda TiTech AS Automatisk sortering av blandet husholdningsavfall 1 TiTech er 100% fokusert på: Sensorbasert

Detaljer

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Foto: Marion Haslien KILDESORTERING PÅ BYGGEPLASS

Foto: Marion Haslien KILDESORTERING PÅ BYGGEPLASS Foto: Marion Haslien KILDESORTERING PÅ BYGGEPLASS 1 Lukket container (lift). 8-10m 3 Åpen container (lift) sertifisert for kranløft. 8m 3 Åpen container (lift). 10m 3 Avfallsbeholder 140L Avfallsbeholder

Detaljer

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl OR.28.10 ISBN: 97882-7520-631-0 / 827520-631-6 Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje,

Detaljer

Gausdal Lillehammer Øyer

Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Forskriften gjelder fra 1. juli 2014 og avløser forskrift datert 1. januar 2005. Tlf: 61 27 05 60 E-post:

Detaljer

Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 RENOVASJONSORDNING FOR KARMØY KOMMUNE I FREMTIDEN

Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 RENOVASJONSORDNING FOR KARMØY KOMMUNE I FREMTIDEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk 05.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.09.2014 RENOVASJONSORDNING FOR

Detaljer

Resultater & Vurderinger

Resultater & Vurderinger Resultater & Vurderinger Utarbeidet av Hjellnes Consult as 27. mai 2015 Type testbeholdere Plukkanalyse UiO Mai 2015 3 typer innendørs: Røros, Waste Honey, Bermuda Quatro 2 typer utendørs: Artcher, Stumpf

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon Hovedkontoret vårt på Verdal Hvem er Innherred Renovasjon Interkommunalt selskap Eies av 9 kommuner Er kommunenes redskap for å oppfylle pålegget om renovasjonstjeneste

Detaljer

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Plastemballasje Det har kommet flere ytringer fra publikum med ønske om utsortering av plastemballasje i husholdningene. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB)

Detaljer

Framskrivning av ordinært avfall 2011 til 2020

Framskrivning av ordinært avfall 2011 til 2020 Notater Documents 30/2012 Håkon Skullerud og Torbjørn Eika Framskrivning av ordinært avfall 2011 til 2020 Notater 30/2012 Håkon Skullerud og Torbjørn Eika Framskrivning av ordinært avfall 2011 til 2020

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN

AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN TRUST ARKTIKUGOL AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN 2013 Innhold 1 Innledning... 3 2 Mål for avfallshåndteringen i Pyramiden... 3 3 Ansvar og organisering... 4 4 Avfallskilder... 4 5 Avfallsfraksjoner... 7 Farlig

Detaljer

Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009

Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009 Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009 Foredrag Stein Lorentzen MSc Environmental geologist BSc Environmental technology Hvem er vi som eventuelt skal gjøre noe? Avfall Norge Avfallsbransjen Deponibransjen

Detaljer

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Østfold klimaråd, 28-02-2013 Per Even Vidnes, Biogass Østfold 2015 Kort om min egen bakgrunn: 1970-1972: Molde kommune Planlegging av VVA-anlegg

Detaljer

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013 Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013? Kildesortering og miljøkonsekvenser for deponiene endinger i kjemisk sammensetning av sigevann Trond Mæhlum trond.mahlum@bioforsk.no Innhold

Detaljer

------------------------------------------------------ klipp ut

------------------------------------------------------ klipp ut Avsender: HIM IKS, Haraldseidvågen, 5574 Skjold, telefon: 52 76 50 50 www.him.as B MILJØMERKET 241 600 Trykksak HIM jobber for avfallsreduksjon og ombruk på Haugalandet I tillegg til å stimulere til økt

Detaljer

Avfallstatistikk. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap. Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002. Prosjektnavn.

Avfallstatistikk. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap. Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002. Prosjektnavn. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap Prosjektnavn Rapport tittel Prosjektleder Prosjektgruppe Sammendrag Avfallstatistikk Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002 Camilla Tveten Innrapportert

Detaljer

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum 1 Innledning... 3 2 Metoder for behandling av avfall... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.1 Dagens løsning på husstandsnivå...

Detaljer

En skattekiste med søppel

En skattekiste med søppel Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og

Detaljer

Grønn Byggallianse. Avfall i byggets kretsløp muligheter i avfallssektoren. Daglig leder Frode Syversen Mepex Consult AS

Grønn Byggallianse. Avfall i byggets kretsløp muligheter i avfallssektoren. Daglig leder Frode Syversen Mepex Consult AS Grønn Byggallianse Avfall i byggets kretsløp muligheter i avfallssektoren Daglig leder Frode Syversen Mepex Consult AS 06.10.2008 Grønn Byggallianse 1 Mepex systemløsning kildesortering og gjenvinning

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010 VELKOMMEN! Vilberg U-skole 10.klasse 27. Mai 2010 ØRAS Avfallshåndtering for kommunene: Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker 63 321 innbyggere pr. 1.1.20101 (27 930 abonnenter) Anlegget Dal Skog Kundemottak

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere FolloRen 2 OPPTATT AV Å GJØRE DET RETTE, MEN FOR OPPTATT TIL Å SORTERE ALT? FOLLO REN SIN NYE LØSNING SORTERER RESTAVFALLET

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112, Dep. 0032 Oslo Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Avfall Oppsummering Gruppering av tiltak ( tallene angir antall kommuner

Detaljer

Statistikk over emballasjeavfall

Statistikk over emballasjeavfall 98/45 Notater 1998 Linda Aaram og Øystein Skullerud Statistikk over emballasjeavfall Utprøving av metode og foreløpige resultater Avdeling for økonomisk statistikk/seksjon for miljøstatistikk Innhold 1

Detaljer

1 Avfallstyper og avfallsmengder

1 Avfallstyper og avfallsmengder 4 VILKÅR FOR UTSLIPPSTILLATELSE OG TILLATELSE TIL ETABLERING OG DRIFT AV SORTERINGSANLEGG FOR AVFALL Bedrift: Stig Dyrvik AS, Gitt dato: 01.09.2004 Postboks 127, 7261 Sistranda Anlegg: Sorteringsanlegg

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter

Høringsuttalelse til NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter Miljøverndepartementet Seksjon for kjemikalier og avfall P.B. 8013 Dep 0030 Oslo Avfall Norge Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB

Detaljer

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21.

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. januar 2015 Norges ledende gjenvinningsbedrift Lange tradisjoner som

Detaljer