Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr"

Transkript

1 Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr Hovedbudskap Miljømyndighetene i Norge ser behov for tydeliggjøring av det norske selvkostregelverket for å forhindre kryssubsidiering mellom monopolvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet 1 i avfallssektoren. Miljødirektoratet har derfor laget et forslag til et nytt kapittel i avfallsforskriften om fastsettelse av avfallsgebyr- som imøtekommer dette kravet. Det er ikke anledning til å kryssubsidiere mellom monopolvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet etter dagens regelverk, jf. forurensningsloven 34. Forslaget til forskriftsendring er en presisering av gjeldene regelverk. Det er både nytte og kostnader knyttet til presiseringen av regelverket og det er på kort sikt ikke mulig å estimere hvorvidt denne presiseringen er samfunnsøkonomisk lønnsom. På lang sikt vil den norske behandlingskapasiteten bedre tilpasses lønnsomheten og behovet for avfallsbehandling i Norge og de samfunnsøkonomiske kostnadene vil reduseres. Mer effektive avfallsbehandlingsløsninger, grunnet utjevning i konkurransevilkår og korrekt risikoplassering, vil dermed være den dominerende effekten av endringen på lang sikt. Dagens regelelverk tillater ikke kryssubsidiering mellom monopolvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet som kommuner er involvert i. For avfall som kommunen har en plikt til å samle inn, motta og/eller behandle, må gebyret ikke overstige kommunens kostnader knyttet til denne aktiviteten, jf. forurensningsloven 34. Det norske regelverket for beregning av avfallsgebyr har blitt kritisert av ESA for manglende tydelighet når det gjelder forbud mot kryssubsidiering mellom monopolvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet. Miljødirektoratet har også erfart at det er ulik praktisering av regelverket for beregning av avfallsgebyr blant kommunene, som vil virke hemmende på konkurransen, både innad i Norge og mellom Norge og andre land. Kryssubsidiering vil kunne føre til at det blir vanskelig for private aktører å konkurrere i dette markedet. Generelt sett kan man si at kryssubsidiering reduserer konkurransen og dermed reduserer effektiviteten i markedet. Urettmessig bruk av det kommunale avfallsgebyret til å redusere prisene på behandling av næringsavfall 2 vil, i tillegg til effektivitetstapet gjennom redusert konkurranse, bryte med 1 Monopolvirksomheten er kommunens lovpålagte håndtering av eget husholdningsavfall, uavhengig av hvordan denne er organisert. "Det karakteristiske for konkurranseutsatte næringer er at de i det alt vesentlige får sine priser bestemt på utenlandske markeder"(store norske leksikon). Kommunenes konkurranseutsatte virksomhet inkluderer behandling av næringsavfall og behandling av husholdningsavfall fra andre kommuner. 2 Med næringsavfall inkluderes også husholdningsavfall som behandles i et marked, i tråd med forurensningslovens definisjon av næringsavfall. Konsekvensvurdering av forskrift for fastsettelse av avfallsgebyr Miljødirektoratet januar 2014 Side 1

2 prinsippet om at forurenser skal betale. I praksis betyr dette at husholdningene i kommunen urettmessig belastes en del av kostnadene ved behandling av næringsavfall. Forskriftsendringen er forventet å redusere problemene knyttet til kryssubsidiering gjennom avfallsgebyret. For å tydeliggjøre hvordan regelverket skal tolkes, er også Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr (TA-2001/2003) under revidering. Endringer i avfallsforskriften og veileder for beregning av avfallsgebyr Forskriften stiller krav om adskilte regnskap for håndtering av eget husholdningsavfall og håndtering av næringsavfall. Husholdningsavfall fra andre kommuner regnes som næringsavfall, men dersom avfallsselskapet er organisert som IKS/AS, vil husholdningsavfallet fra alle eierkommunene regnes som husholdningsavfall. Forskriften presiserer at felleskostnader for husholdningsavfall og næringsavfall skal fordeles forholdsmessig. For enkelte kommuner kan plikten til å håndtere husholdningsavfall medføre en økonomisk ulempe i forhold til private aktører som ikke har denne plikten. Det kan for eksempel være at en andel av næringsavfallet ikke kan bindes opp i langsiktige kontrakter, fordi den planlagte restkapasiteten må kunne fristilles til behandling av økende mengder husholdningsavfall. Hvis slike kortsiktige kontrakter medfører en lavere inntjening enn langsiktige kontrakter, vil dette innebære en ulempe for kommunen. Merkostnader som følge av planlagt restkapasitet kan kun dekkes over avfallsgebyret hvis mer enn 50 prosent av kapasiteten benyttes til behandling av husholdningsavfall. I tillegg må kommunen kunne dokumentere at restkapasiteten faktisk medfører en økonomisk ulempe. Miljødirektoratet foreslår også å forskriftsfeste kalkylerenten til 5-årig swaprente pluss ½ prosentpoeng for å sikre at selvkostregelverket praktiseres likt og i tråd med intensjon bak forurensningsloven. Renten er valgt med bakgrunn i KMD (tidligere KRD) sine anbefalinger. Retningslinjene til KMD er under revidering, og Miljødirektoratet vil gjøre sine vurderinger i tråd med KMDs endelige anbefalinger. Miljødirektoratet vil sammen med de foreslåtte forskriftsendringene utgi en oppdatert veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr, hvor retningslinjene er presisert i ytterligere detalj. Samfunnsøkonomiske konsekvenser av forskriftsendring og oppdatering av veileder Berørte aktører I denne konsekvensutredningen omtaler vi konsekvensene for kommuner, avfallsbesittere, private aktører i avfallsmarkedet og husholdninger samlet sett, men konsekvensene kan variere mye mellom aktørene innenfor en gruppe. Det er kun presentert aggregerte tall, da den detaljerte bakgrunnsinformasjon er taushetsbelagt av konkurransemessige hensyn. Nytteeffekter Forskriftsendringen, sammen med veilederen, har som mål at alle kommuner skal ha lik og korrekt praktisering av selvkostregelverket. Korrekt bruk av selvkost er et viktig prinsipp for å likestille konkurransevilkårene mellom private aktører og kommunale aktører, som vil sikre at de mest effektive løsningene realiseres. Ved å kreve at felleskostnader skal fordeles mellom virksomhet knyttet til håndtering av husholdningsavfall og håndtering av næringsavfall, vil Konsekvensvurdering av forskrift for fastsettelse av avfallsgebyr Miljødirektoratet januar 2014 Side 2

3 kommunale aktører i større grad bli stilt ovenfor den faktiske risikoen tilknyttet investeringer i avfallsmarkedet. På lengre sikt vil dette medføre nytteeffekter i form av at kommunale investeringer bedre tilpasses behovet i markedet, som vil realisere mer effektive løsninger. Nytteeffektene vil avhenge av om kommunalt eide selskaper vil fortsette å behandle ulønnsomt næringsavfall eller om de kun velger å opprettholde de lønnsomme kontraktene. Det er kun sistnevnte strategi som vil føre til økt konkurranse, og dermed et mer effektivt marked. Samfunnsøkonomiske kostnader Kommunens plikt til å sørge for håndtering av husholdningsavfall medfører ulike kostnader. Dersom kommunen ikke har eget anlegg for behandling av avfallet, vil den kunne kjøpe avfallstjenester i markedet, eller tildele enerett til behandling av avfallet til andre selskaper, i den utstrekning regelverket om offentlige anskaffelser tillater dette. Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes anlegg som kan behandle husholdningsavfall 3, enten i eget anlegg eller igjennom markedsbaserte løsninger. Den delen av forskriftsendringen som kan medføre større endringer for kommunene er kravet om fordeling av kostnader og inntekter mellom selvkostdelen og næringsvirksomheten. Spesielt ser det ut til at det har vært ulik praktisering av hvordan felles kapitalkostnader skal fordeles. Sammenligner man kapitalkostnadene i de aller fleste kommuners avfallskjede, skiller avfallsbehandlingsanlegg seg ut som den mest kapitalkrevende delen av behandlingskjeden. Kapitalkostnadene forbundet med renovasjonsbiler og annen driftskapital er svært lav i forhold til kapitalkostnadene knyttet opp til avfallsanleggene. Av avfallsanleggene er det avfallsforbrenningsanlegg som er den mest kapitalintensive behandlingsformen, som betyr at det kreves høyere investeringer per årstonn 4 ved bygging av avfallsforbrenningsanlegg sammenliknet med eksempelvis sorteringsanlegg eller biogassanlegg. Det er også blant avfallsforbrenningsanleggene man ser de største forskjellene i tolkning av regelverket. Basert på disse betraktningene, samt et begrenset tallmateriale som er tilgjengelig for en samfunnsøkonomisk analyse, har vi valgt å kun tallfeste kostnader knyttet til avfallsforbrenningsanlegg. Avfallsbehandlingsmarkedet er ikke et perfekt marked med identiske aktører og en felles markedspris. I tillegg er det tilknyttet stor usikkerhet til det underliggende tallmaterialet som er innhentet fra de ulike aktørene. Totalt sett betyr dette at beregningene blir svært usikre. Tallene som presenteres under bør derfor kun tolkes som en indikator på størrelsesorden, og ikke som eksakte størrelser. En mer detaljert gjennomgang av beregningsmetodikk presenteres i avsnittet: "Mer om beregning av profittap og endringer i kommunale budsjetter", i slutten av dokumentet. Estimert profittap som følge av økt eksport Presiseringen av regelverket vil kunne medføre en omfordeling av kostnader fra selvkostdelen til næringsdelen i kommunalt eide avfallsselskaper. Dette vil gjøre det vanskeligere for 3 Forurensningsloven 29 tredje ledd. Det vises i denne sammenheng til Forurensningsloven med kommentarer av Øystein Wang, side Årstonn: Årlig behandlingskapasitet. Konsekvensvurdering av forskrift for fastsettelse av avfallsgebyr Miljødirektoratet januar 2014 Side 3

4 kommunalt eide avfallsanlegg å tilby like lave behandlingspriser til næringsaktører som tidligere, som igjen kan medføre at kommunale aktører vil tape kontrakter til private og andre offentlige aktører i inn- og utlandet. I tabell 1 vises den samfunnsøkonomiske kostnaden som oppstår ved økt eksport av avfall, som følge av tap av kontrakter til utenlandske aktører. Marginalkostnaden varierer mellom 100 kr/tonn og 220 kr/tonn, mens eksportøkningen er antatt å variere mellom tonn avfall og tonn avfall (5 % -20 % av næringsavfallet). Den estimerte samfunnsøkonomiske kostnaden vil da ligge i intervallet millioner kroner. Tabell 1: Beregning av tapt profitt for Norge, som følge av økt eksport av avfall. Den tapte profitten er en direkte samfunnsøkonomisk kostnad. Beregning av tapt profitt for Norge Tapte kontrakter: % av næringsavfall 5 % - 20 % Tapte kontrakter i tonn avfall tonn/år Marginalkostnad inkl. energiinntekter kr/tonn Tapt profitt som følge av økt eksport millioner kr/år Samfunnsøkonomiske kostnader som følge av prisøkning for besittere av næringsavfall, hvor mottaker av inntektene er i et annet land Det er ikke gjort beregninger for hvor stor en eventuell prisøkning for behandlingen av næringsavfall vil være i lys av forskriftsendringen. Avfallsmarkedet er et dynamisk, internasjonalt marked med stor grad av usikkerhet knyttet til fremtidig prisnivå. Internasjonale kontrakter har en varighet på 1-3 år med en angitt kapasitetsgrense hvor man kan levere avfall til en forhåndsbestemt pris innenfor den nevnte tids- og kapasitetsbegrensningen. I Norden er Sverige prissetterne i markedet, ettersom de kan tilby store kvantum til lavest pris av de nordiske aktørene. Siden Sverige er prissetterne i markedet, er det svært usikkert hvor mye de norske behandlingsanleggene kan øke behandlingsprisen uten å miste avfallskontrakter. Administrative kostander Det vil være en viss økning i administrative kostnader som følge av forskriftsendringen. Innføringen av adskilte regnskap og korrekt bruk av selvkost vil kreve noe merarbeid, kompetanseheving og kanskje noe ekstern rekruttering. En del av disse kostnadene vil være engangskostnader, som beregning av fordelingsnøkler, innarbeiding av nye rutiner og lignende. Dersom myndighetene skal kontrollere at forskriftsendringene blir fulgt, vil utgifter som følge av tilsyn måtte påregnes. De administrative kostnadene vil trolig bli neglisjerbare i forhold til tapt profitt og fordelingseffekter. Økte utslipp som følge av økt transport Et grovt estimat av de økte utslippene som følger av økt eksport til Sverige, viser neglisjerbare endringer i CO 2 -utslippene. Estimatet er basert på økt bruk av allerede eksisterende transportruter for avfall mellom Norge til Sverige. I tillegg ble utslippsreduksjon fra redusert avfallsforbrenning i Norge beregnet. Resultatene viste at utslippsreduksjonen fra redusert forbrenning var 10 ganger høyere enn utslippsøkningen fra transport, som betyr at det er forventet en netto reduksjon av klimagassutslipp Norge. Det er ikke beregnet potensielle økninger i veislitasje og lokal luftforurensning, da disse effektene er forventet å være små. Konsekvensvurdering av forskrift for fastsettelse av avfallsgebyr Miljødirektoratet januar 2014 Side 4

5 Vurdering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet Avfallet som fortsetter å bli behandlet i Norge, men ikke nødvendigvis ved samme anlegg, vil ikke medføre samfunnsøkonomiske kostnader alt i alt, utover administrative kostnader. Det er kun tapt profitt som følge av økt eksport, som vil medføre samfunnsøkonomiske kostnader. Det vil si at selv om kommunale anlegg skulle tape kontrakter til private aktører som håndterer avfallet i Norge, vil ikke dette medføre kostnader. Høyst sannsynlig vil dette innebære en nettogevinst for samfunnet, siden en mer effektiv løsning enn den opprinnelig blir realisert. Vi har ikke nok informasjon til å konkretisere hvor mye eksporten av avfall vil øke, som betyr at estimatene for samfunnsøkonomiske kostnader kun indikerer størrelsesorden, og ikke absolutt verdi. Som vist i tabell 1 vil økt eksport i intervallet tonn avfall, gi forventede samfunnsøkonomisk kostnader på millioner kroner årlig. Nyttesiden er ikke kvantisert som betyr at det ikke mulig å estimere hvorvidt denne presiseringen av regelverket er samfunnsøkonomisk lønnsom eller ikke. Fordelingseffekter og andre virkninger Konsekvenser for husholdningene og kommunene Husholdningene i kommuner med avfallsforbrenningsanlegg vil i gjennomsnitt oppleve en reduksjon i avfallsgebyret, som følge av forskriftsendringen. Denne verdien beregnes ved å multiplisere antall tonn husholdningsavfall med differansen i pris mellom det nåværende avfallsgebyret og den estimerte selvkostprisen for hvert enkelt anlegg. Den aggregerte reduksjonen av avfallsgebyrene er forventet å ligge rundt 70 millioner kroner årlig. Reduksjon av avfallsgebyrene er å regne som en omfordeling av kostnader fra husholdningene til kommunene. Kommunene må dekke inn kostnadene de tidligere dekket gjennom avfallsgebyret på andre måter, og dette vil kunne belaste kommuneøkonomien. Kommunene vil også måtte dekke tap på næringsaktivitet som følge av økte kostnader som skal henføres til næringsaktiviteten, samt eventuell tap av profitt til private (utenlandske) aktører. Tabell 2 oppsummerer estimerte samlede kommunale underskudd. Tabell 2: Estimerte fordelingseffekter for husholdningene og kommunene. Fordelingseffekter kommunale underskudd Samlet reduksjon av avfallsgebyr ~ 70 mill. kr Redusert overskudd på næringsavfall mill. kr Tapt profitt som følge av økt eksport mill. kr Kommunenes samlede årlige underskudd mill. kr Anslagene er å regne som øvre estimater, da det ikke er tatt høyde for at kommunene kan dekke dokumenterte merkostnader tilknyttet skalering av behandlingsanlegg for fremtidig husholdningsavfall over avfallsgebyret. Det har ikke vært mulig å beregne størrelsen på eventuelle merkostnader som vil falle under dette unntaket, da dette vil ha krevd tilgang til detaljert, privat informasjon fra alle norske behandlingsanlegg. Reduksjonen i kommunale budsjetter, hos de kommuner som har subsidiert behandlingen av næringsavfall, vil nødvendigvis medføre en reduksjon av det kommunale tilbudet. Det vil si at hver enkelt kommune må prioritere hvor de skal gjøre nedskjæringer, eksempelvis skole, Konsekvensvurdering av forskrift for fastsettelse av avfallsgebyr Miljødirektoratet januar 2014 Side 5

6 sykehjem, barnehager etc. Eventuelt kan underskudd dekkes inn ved å øke kommunale skatter. Her står hver enkelt kommune fritt til å velge hvordan de vil dekke inn budsjettreduksjonene så lenge tiltakene er lovlig og i tråd med konkurranseregelverket. Konsekvenser for besittere av næringsavfall Det er ikke estimert hvilke konsekvenser forskriftsendringen vil ha for besittere av næringsavfall. Dersom markedsprisen skulle øke, vil også kostnadene for besittere av næringsavfall øke. Som tidligere drøftet er det ikke gjort forsøk på å estimere potensielle endringer i markedsprisen som følge av forskriftsendringen, da slike endringer er usikre og høyst sannsynlig små. Konsekvenser for private aktører i avfallssektoren Ved å stille krav til at en større andel av kostnadene skal henføres til næringsaktiviteten, vil forskriftsendringen utjevne konkurransen med private aktører. Dette vil trolig gjøre det enklere for private aktører å slippe til i markedet om behandling av næringsavfallet. Samtidig vil unntaksregelen om dekning av økonomiske ulemper som følger av skalering for fremtidig husholdningsavfall kunne trekke i retning av et tøffere marked for private aktører. Men sammenliknet med dagens praksis vil forskriften høyst sannsynlig gjøre det enklere for private aktører å etablere seg i dette markedet. Konsekvenser for andre typer avfallsanlegg og avfallsløsninger Forskriften vil kunne skape en del uheldige insentiver i forbindelse med presiseringen av når et avfallsbehandlingsanlegg er beregnet for behandling av husholdningsavfall. Som nevnt tidligere, vil et anlegg med over 50 prosent husholdningsavfall i tonnasje kunne dekke dokumenterte merkostnader knyttet til dimensjonering av anlegg for fremtidige husholdninger i gjennom avfallsgebyret. Dette vil gi sterke økonomiske insentiver for at anlegget skal behandle minimum 50 prosent husholdningsavfall. Eksempelvis kan en kommune som er deleier i et forbrenningsanlegg velge å redusere materialgjenvinning til fordel for energigjenvinning, for å sikre at forbrenningsanlegget kommer over 50 prosentgrensen for andel husholdningsavfall. Materialgjenvinning og andre behandlingsformer som krever rene fraksjoner kan bli mindre attraktive. For eksempel vil både komposteringsanlegg og biogassanlegg være avhengig av relativt rene fraksjoner av våtorganisk avfall, som i mye større grad foreligger som næringsavfall. For at et biogassanlegg skal komme over 50 prosent-grensen for husholdningsavfall, kreves det stor tilgang på matavfall utsortert fra restavfall fra husholdninger. Utsortering av matavfall vil nødvendigvis medføre kostnader og dermed kunne gjøre biogassproduksjon mindre lønnsomt. Kommuner hvor utsortering allerede praktiseres, og dette gir tilstrekkelige mengder våtorganisk avfall, vil ikke få reduserte insentiver for biogassproduksjon. Våtorganisk avfall har høy massetetthet men lav brennverdi, og er i utgangspunktet lite effektivt å forbrenne. I kommuner hvor kommunen har et forbrenningsanlegg som behandler omtrentlig 50 prosent husholdningsavfall i tonnasje, vil det være lite gunstig for kommunene å sortere ut våtorganisk avfall fra husholdningsavfallet, ettersom de risikerer å komme under tonnasjegrensen på 50 prosent. Forskriftsendringen kan altså føre til at enkelte kommuner vil brenne et lite effektivt brensel grunnet dens tonnasje, isteden for å sende det til et mer energieffektivt behandlingsanlegg, slik som biogassanlegg. Biogassanlegg og komposteringsanlegg i nærheten av kommuner med forbrenningsanlegg i denne situasjonen, vil kunne få redusert tilgang til våtorganisk avfall. Konsekvensvurdering av forskrift for fastsettelse av avfallsgebyr Miljødirektoratet januar 2014 Side 6

7 Kommunens insentiver for å gjennomføre avfallsreduserende tiltak vil generelt svekkes, ettersom man vil kunne risikere å miste verdifullt husholdningsavfall ved slike tiltak. Konsekvenser som følge av forskriftsfesting av kalkylerente Det er foreslått å fastsette i forskriften at ved beregning av kapitalkostnader i selvkostregnskapet skal det benyttes en kalkylerente lik 5-årig swaprente pluss ½ prosentpoeng. Det har tidligere oppstått ulike tolkninger av hvorvidt kommunene kan velge å benytte kalkulatorisk eller faktisk rente. I Ot.prp nr. 66 ( ), som beskriver intensjonen bak lovteksten om gebyrfastsettelse (forurensningsloven 34), kommer det tydelig frem at det er kalkulatorisk kapitalkostnader som skal legges til grunn ved beregning av avfallsgebyr. Miljødirektoratet foreslår derfor å forskriftsfeste dette. For de kommunene som allerede har fulgt intensjonen med regelverket vil ikke forskriftsfestingen innebære større endringer. Derimot vil kommuner som har valgt å benytte faktisk rente kunne oppleve større endringer i kapitalkostnader som er henførebare til selvkostområdet. Kommuner med faktiske kapitalkostnader høyere enn de kalkulatoriske kostnadene, må dekke inn dette gjennom kommunebudsjettet, og visa versa for kommuner med lavere kapitalkostnader. På lang sikt vil bruk av kalkylerente gi insentiver til å forhandle fram bedre kommunale lån og forhindre at kommuner gjennomfører risikofylte investeringer på husholdningenes bekostning. Kostnader og fordeling av kostnader over tid Kostnadsutviklingen over tid vil avhenge av veksten i avfallsmengder og behandlingskapasitet i markedet. Når mengden husholdningsavfall vokser, vil større andeler av behandlingsanleggene kunne fylles med husholdningsavfall, som vil redusere de samfunnsøkonomiske kostandene. Lønnsomheten i markedet vil avhenge av forholdet mellom mengden tilgjengelig næringsavfall og tilgjengelig behandlingskapasitet. Så lenge behandlingskapasiteten er større enn de tilgjengelige avfallsmengdene, vil behandlingsprisene forbli lave, noe som opprettholder den lave lønnsomheten på behandling av næringsavfall i Norge. På lang sikt vil den norske behandlingskapasiteten bedre tilpasses lønnsomheten og behovet for avfallsbehandling i Norge og de samfunnsøkonomiske kostnadene og kommunale underskuddene vil reduseres til null. Mer effektive avfallsbehandlingsløsninger, grunnet utjevning i konkurransevilkår og korrekt risikoplassering, vil dermed være den dominerende effekten på lang sikt. Mer om beregning av profittap og endringer i kommunale budsjetter Tallmaterialet for beregningene er hentet fra en spørreundersøkelse vi sendte ut til norske avfallsforbrenningsanlegg. Det ble innhentet behandlingspriser og antall tonn behandlet husholdningsavfall fra egen og andre kommuner og fra næringsavfall (av lik karakter som husholdningsavfallet), som ble behandlet i norske forbrenningsanlegg i For hver avfallstype innhentet vi makspris, minimumspris og gjennomsnittspris, dvs. til sammen seks ulike priser for hvert forbrenningsanlegg. Presiseringen av regelverket vil kunne medføre en omfordeling av kostnader fra selvkostdelen til næringsdelen i kommunalt eide avfallsselskaper. Dette vil gjøre det vanskeligere for kommunalt eide avfallsanlegg å tilby like lave behandlingspriser til næringsaktører som tidligere, som igjen kan medføre at kommunale aktører vil tape kontrakter til private og andre offentlige aktører i inn- og utlandet. Konsekvensvurdering av forskrift for fastsettelse av avfallsgebyr Miljødirektoratet januar 2014 Side 7

8 For å beregne tapt profitt for kommunalt eide avfallsanlegg, har vi tatt utgangspunkt i at avfallsforbrenningsanleggene til nå har tatt den høyeste prisen de kan, uten å miste avfallet til en konkurrent. Når kostnadene som henføres til næringsdelen øker, har anleggene dermed tre valg: 1) Redusere overskuddet eller gå i underskudd på håndtering av næringsavfall, og dekke differansen på andre måter enn gjennom avfallsgebyret. 2) La kontrakter gå til andre aktører 3) Legge ned hele behandlingsanlegget Det mest sannsynlige scenarioet er at kommunene vil velge en kombinasjon av 1) og 2). Siden svenske anlegg er prissettere i markedet er det naturlig å anta at deler av avfallet vil eksporteres ut av Norge. Hvis avfallsforbrenningsanleggene opprinnelig hadde en profitt på forbrenning av dette avfallet, vil den økte avfallseksporten medføre en samfunnsøkonomisk kostnad. Kostnaden vil da være gitt ved: ( ), hvor behandlingspris er prisen besittere av næringsavfall betaler for avfallsbehandlingen. Som nevnt er avfallsmarkedet ikke et marked med fullkommen konkurranse, så behandlingsprisene varierer mye mellom ulike kontrakter og ulike anlegg. Beregningen gjøres derfor for hvert enkelt anlegg før tallene aggregeres. Til tross for dette vil estimatene likevel inneha en stor grad av usikkerhet. Basert på denne informasjonen konstruerte vi en vektet 5 gjennomsnittlig pris for alt avfallet, for hvert enkelt avfallsforbrenningsanlegg. Denne gjennomsnittsprisen ble benyttet som en proxy 6 -variabel for selvkostpris per tonn, hvor selvkostprisen er den prisen forbrenningsanlegget hadde tatt hvis kostnadene var fullfordelte og det ikke var et overskudd på næringsavfallet utover dette. Det er antageligvis noen av forbrenningsanleggene som vil ha et overskudd selv om kostnadene fullfordeles, slik at proxy-variabelen i praksis er en øvre grense for den reelle selvkostprisen. Avfallet med en lavere pris enn vår proxy-variabel betegnes berørt avfall. Vi har prisinformasjon om 92 prosent av den aktuelle forbrenningskapasiteten. Det er antatt at de resterende 8 prosentene har en liknende kostnadsfordeling. Beregningene tar utgangspunkt i at avfallsforbrenningsanleggene tar en så høy pris de kan for avfallsbehandlingen, uten at de taper kontraktene. Det vil si at det er lite de kan heve behandlingsprisene uten at de taper kontrakter til andre, høyst sannsynlig utenlandske, aktører. Det er vanskelig å si noe konkret om hvor stor andel av det berørte avfallet som vil bli eksportert etter forskriftsendringen, da dette vil avhenge av hva som er den mest lønnsomme løsningen for kommunene i de enkelte tilfellene. For å likevel kunne illustrere størrelsesordenen på de samfunnsøkonomiske kostnader, beregnes kostnadene som påløper når henholdsvis 5, 10 og 20 prosent av næringsavfallet blir eksportert, som følge av forskriften. 5 Vektet med hensyn på tonnasje 6 En proxy-variabel er en variabel man bruker "istedenfor", når man ikke har mulighet til å måle den variabelen man skal si noe om. Konsekvensvurdering av forskrift for fastsettelse av avfallsgebyr Miljødirektoratet januar 2014 Side 8

9 Siden anleggene krever en viss kapasitetsutnyttelse for å fungere optimalt, er det urealistisk å se for seg betydelig mer enn 20 prosent tap av kontrakter, samtidig som driften opprettholdes. Det reelle alternativet vil da heller være å legge ned anlegget og selge anlegget for å dekke inn mest mulig av investeringskostnadene. For å kunne gjennomføre analysen har det vært nødvendig å gjøre noen antagelser om fordelingen av avfallet som en funksjon av pris. Basert på kunnskapen om minimum, maksimum og gjennomsnittspris har vi utformet en tilnærming til avfallsfordelingen som funksjon av pris. Figur 1 viser fordelingsmodellen, hvor ( ) representerer andelen av avfallet som selges til henholdsvis minimum-, maksimum- og gjennomsnittspris. ( ) er beregnet for hvert enkelt avfallsforbrenningsanlegg ved å løse følgende likningssett, : 1) ( ) 2) Figur 1: Modell for fordeling av avfallsmengder med hensyn på pris. Ved å gjøre disse antagelsene er det mulig å komme frem til et estimat på antall tonn næringsavfall som blir berørt av kravet om kostnadsfordeling, for hvert enkelt avfallsforbrenningsanlegg. Tapt profitt vil da, som nevnt, være gitt som ( ), hvor pris og antall tonn i stor grad varierer fra anlegg til anlegg. Vi har antatt at marginalkostnadene varierer i mindre grad mellom de ulike avfallsforbrenningsanleggene, og har derfor lagt til grunn lik marginalkostnad for alle anleggene. Marginalkostnaden er estimert basert på oppgitte minimumspriser, som vil si at vi antar at ingen av behandlingsanleggene har priset næringsavfallet under marginalkostnad. Det er antatt at denne prisen er justert for inntekter fra energiproduksjonen fra avfallsbehandlingen, slik at prisen kun reflekterer merkostnaden ved behandling av ett tonn avfall, det vil si, marginalkostnaden. Siden de samfunnsøkonomiske kostnadene er sterkt avhengige av marginalkostnadene har vi valgt å gjennomføre sensitivitetsberegninger hvor marginalkostnaden også varieres. Konsekvensvurdering av forskrift for fastsettelse av avfallsgebyr Miljødirektoratet januar 2014 Side 9

10 Beregning av endring i kommunale budsjetter er basert på de samme antagelsene som ved beregning av profittap. Forskjellen er at de kommunale budsjettene vil påvirkes av endringer i kostnader som skal henføres til henholdsvis selvkostområdet og næringsaktiviteten, til tross for at dette ikke innebærer samfunnsøkonomiske kostnader. Konsekvensvurdering av forskrift for fastsettelse av avfallsgebyr Miljødirektoratet januar 2014 Side 10

Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr

Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr Hovedbudskap Miljømyndighetene i Norge ser behov for styrking av det norske selvkostregelverket for å forhindre kryssubsidiering

Detaljer

Beregning av kommunale avfallsgebyr. Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet

Beregning av kommunale avfallsgebyr. Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet Beregning av kommunale avfallsgebyr Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet - Hvorfor en ny forskrift? - Forurensningsloven - Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften - Hvorfor

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112, Dep. 0032 Oslo Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Dato: 14.04.2014 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201400707-5 Siri Johanne Vik,

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

Bakgrunn. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim. Sted/dato Oslo, 22. april 2014

Bakgrunn. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim. Sted/dato Oslo, 22. april 2014 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Avfall Norge Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520

Detaljer

Innspill ifm. arbeidet med regelverk for beregning av avfallsgebyrer

Innspill ifm. arbeidet med regelverk for beregning av avfallsgebyrer Øvre Vollgt 6, 0158 Oslo Telefon: 24 14 66 00 E-post: post@avfallnorge.no Internett: www.avfallnorge.no Org. nr. no 971 274 409 MVA Dato: 04.10.2013 Til: Kopi: Fra: Miljøverndepartementet v/ida Juell og

Detaljer

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Forurensingsloven 34 pålegger i dag kommunene å ta et gebyr for å dekke kostnadene forbundet med håndtering

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT SAK 14/2013 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT INNSTILLING: Styret i ØRAS tar rapporten "Forvaltningsrevisjonsprosjekt selvkost ØRAS" fra Øvre Romerike Revisjonsdistrikt til orientering

Detaljer

Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall. Avfallsdagene 25.-26. februar 2014 Asbjørn Englund

Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall. Avfallsdagene 25.-26. februar 2014 Asbjørn Englund Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall Avfallsdagene 25.-26. februar 2014 Asbjørn Englund Agenda Bakgrunn og prosjektmandat Hovedfunn i rapporten

Detaljer

MEF - Avfallsdagene 2013

MEF - Avfallsdagene 2013 MEF - Avfallsdagene 213 6. 7. mars 213 Avfallsdisponering - hvorfor går det som det gjør? Senior miljørådgiver Tor Gundersen tmg@hjellnesconsult.no Prosjekt for MEF og Norsk Industri (Prosjektet er gjennomført

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Avfallsdagene 2015. Konkurranse på ulike vilkår

Avfallsdagene 2015. Konkurranse på ulike vilkår Avfallsdagene 2015 Konkurranse på ulike vilkår ØFAS Litt om ØFAS og organisering Skillet næring og husholdning Endringer underveis ØFAS-konsernet ØFAS-konsernet i dag Omsetning på +90 millioner hvor ca.

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt

Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt Problemstilling Utredning for Maskinentreprenørenes forbund Medlemmene

Detaljer

HØRINGSUTKAST VEILEDER FOR BEREGNING AV KOMMUNALE AVFALLSGEBYR - AUGUST 2013

HØRINGSUTKAST VEILEDER FOR BEREGNING AV KOMMUNALE AVFALLSGEBYR - AUGUST 2013 HØRINGSUTKAST VEILEDER FOR BEREGNING AV KOMMUNALE AVFALLSGEBYR - AUGUST 2013 Forord Nytt kapittel [15] i avfallsforskriften om fastsettelse av avfallsgebyr regulerer kommunens administrative tilnærming

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Avfallsgebyr - forslag til nytt kapittel i avfallsforskriften

Avfallsgebyr - forslag til nytt kapittel i avfallsforskriften Miljøverndepartementet v/ida Juell Oslo, 03.10.2013 Avfallsgebyr - forslag til nytt kapittel i avfallsforskriften KS Bedrift Avfalls ønske er at det etableres en robust forskrift som landets avfallsbedrifter

Detaljer

Uttale fra BIR - utkast ny kap 15 i avfallsforskriften - avfallsgebyr

Uttale fra BIR - utkast ny kap 15 i avfallsforskriften - avfallsgebyr Miljødirektoratet v/hilde Valved Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim [Ved] Vår ref.: [VaarRef] Deres ref.:2013/3975 Bergen, 22.04.2014 Uttale fra BIR - utkast ny kap 15 i avfallsforskriften - avfallsgebyr

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Ark.: Lnr.: 2412/08 Arkivsaksnr.: 08/426 Saksbehandler: Rannveig Mogren RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Vedlegg: 1. Tildeling av enerett rett til å motta husholdningsavfall

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Deres referanse Vår referanse Dato 200X/ AVVISNINGSBESLUTNING I KLAGESAK 2008/76 Det vises til klage av 16. mai 2008. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

Beregning av kommunale avfallsgebyr Utdypning av avfallsforskriftens kapittel 15

Beregning av kommunale avfallsgebyr Utdypning av avfallsforskriftens kapittel 15 M-258 2014 VEILEDER Beregning av kommunale avfallsgebyr Utdypning av avfallsforskriftens kapittel 15 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Publisert/revidert Publisert 24. november 2014 Revidert

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet MD ga Miljødirektoratet (den gang

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Klæbu kommune Rådmannen

Klæbu kommune Rådmannen Klæbu kommune Rådmannen KonSek Midt-Norge IKS v/eva Bekkavik Pb 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 14/16-36-033 OBE/RÅD 12.09.2014 Tilbakemelding på Klæbu kommune

Detaljer

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 Saksframlegg STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar at det på

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

Sak nr. 6 [13:26:01] Interpellasjon fra representanten Per Rune Henriksen til klima- og miljøministeren: «Norge har klare ambisjoner i

Sak nr. 6 [13:26:01] Interpellasjon fra representanten Per Rune Henriksen til klima- og miljøministeren: «Norge har klare ambisjoner i Sak nr. 6 [13:26:01] Interpellasjon fra representanten Per Rune Henriksen til klima- og miljøministeren: «Norge har klare ambisjoner i avfallspolitikken om at avfallsmengden skal reduseres, ombruk av gjenstander,

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Forord. Vi håper veilederen vil være til hjelp for kommunen i arbeidet med fastsettelse av avfallsgebyret. Miljødirektoratet Oslo,

Forord. Vi håper veilederen vil være til hjelp for kommunen i arbeidet med fastsettelse av avfallsgebyret. Miljødirektoratet Oslo, Forord Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften om fastsettelse av avfallsgebyr trer i kraft fra 1. januar 2015. Kapittelet utdyper kravene til finansiering av kommunal håndtering av husholdningsavfall etter

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiften: 18.02.2010 KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiftens uttrykte formål Norge (Kilde: Finansdepartementet) Sverige (Kilde: SOU) Gi insentiver

Detaljer

Avfall Norge. Ingunn Bruvik Konkurransetilsynet. Hamar 7. november 2006

Avfall Norge. Ingunn Bruvik Konkurransetilsynet. Hamar 7. november 2006 Avfall Norge Ingunn Bruvik Konkurransetilsynet Hamar 7. november 2006 Dagens utgangspunkt Offentlige aktør med en rekke ulike oppgaver Viktige oppgaver i monopoldel Gradvis mer aktivitet i konkurransedel

Detaljer

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune 2004-2005 Attestasjoner Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Innsyn IT- Veiledning revisjon Regnskapsrevisjon Misligheter og

Detaljer

Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser

Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser Regnskapsresultat for Opplysningsvesenets fond Opplysningsvesenets fond er et selvstendig rettssubjekt som eier de eiendommer og den finanskapital

Detaljer

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt Oslo, 13 juni 2012 Håkon Raabe Siv.øk., Dr.ing. SINTEF Bedriftsutvikling AS Stad skipstunnel Investeringskostnad ca. 1,6 mrd. Le Rove Tunnel, Marseilles-Marignane,

Detaljer

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Avfallsløsning og miljøregnskap for BA-avfall TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Presentasjon av HRS-selskapene Presentasjon

Detaljer

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål Energiutnyttelse av avfall, Trondheim 10.-11.september 2008 Kari Aa, SFT Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål 15.09.2008 Side 1 Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009

Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009 Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009 Foredrag Stein Lorentzen MSc Environmental geologist BSc Environmental technology Hvem er vi som eventuelt skal gjøre noe? Avfall Norge Avfallsbransjen Deponibransjen

Detaljer

Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte gebyrforskrift Kommunale priser og gebyrer 2015, gjeldende fra 01.01.2015.

Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte gebyrforskrift Kommunale priser og gebyrer 2015, gjeldende fra 01.01.2015. Nord-Odal kommune Arkiv: FE - 231, TI - &00 ArkivsakID: 15/2298-1 Saksbehandler: Ellisiv Hovig Dato: 18.10.2015 Saksframlegg Priser og gebyrer - kommunale tjenester 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. GEBYR VAR 2015 (Vann, avløp, renovasjon, septik)

Økonomiplan 2015-2018. GEBYR VAR 2015 (Vann, avløp, renovasjon, septik) Økonomiplan -2018 GEBYR VAR (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av mføring av vann, innsamling og rensing av avløpsvann, innsamling og mottak av avfall,

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass- strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet Klima- og miljødepartementet

Detaljer

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning

Detaljer

Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS

Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS Kommunestrukturreform og andre organisatoriske omstillinger i vannbransjen Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS Innhold Organisatoriske

Detaljer

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21.

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. januar 2015 Norges ledende gjenvinningsbedrift Lange tradisjoner som

Detaljer

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid?

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Tallmateriale og beregninger Margrete Laland Linn Renate Sjøveian Andersen 2011 Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og

Detaljer

Anbud og samfunnsansvar Avfall Norges nye anbudsveileder for behandlingstjenester for avfall. Cathrine Lyche, Asplan Viak AS

Anbud og samfunnsansvar Avfall Norges nye anbudsveileder for behandlingstjenester for avfall. Cathrine Lyche, Asplan Viak AS Anbud og samfunnsansvar for avfall Cathrine Lyche, Asplan Viak AS Forventningsavklaring Ikke forvent å få vite om det er best å forbrenne restavfall i Norge eller Sverige. dere kan derimot forvente å få

Detaljer

Konsekvensvurdering av Miljødirektoratets forslag til endring av avfallsforskriften kap. 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter Innhold

Konsekvensvurdering av Miljødirektoratets forslag til endring av avfallsforskriften kap. 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter Innhold Konsekvensvurdering av Miljødirektoratets forslag til endring av avfallsforskriften kap. 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter Innhold Hovedbudskap... 2 Kostnader knyttet til innføring av

Detaljer

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ny tenkt konsernstruktur? Verktøy i miljøsatsingentrondheim Omsetning 280 mill. kr. i 2009 200 ansatte Trondheim

Detaljer

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Hva brukes bidraget til? Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Husholdning (kommuner) Kommunene eier avfallet og bestemmer selv innsamlingssystemene Kostnads- og

Detaljer

Konkurransen om avfallet

Konkurransen om avfallet Konkurransen om avfallet Tall og fakta 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca. 757 mrd. kr Eksport: ca. 300 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Er avfallshånderingen endret?

Er avfallshånderingen endret? 1 Byggavfallstatistikk Er avfallshånderingen endret? Teknologifestivalen i Nord-Norge 2013 Kari B. Mellem, SSB 14.03.2013 1 Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk Avfall og gjenvinning Avløp Vannressurser

Detaljer

Notat. 1.. Innledning

Notat. 1.. Innledning Notat Til: Avfall Norge Att: Ellen Halaas Fra: Advokat Hanne S. Torkelsen Dato: 4.07.2013 Emne: Finansiering av kommunale avfallsselskap - forskriftsarbeid 1 1.. Innledning Klima og forurensingsdirektoratet

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: 17.03.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

SELVKOST. Et viktig område i kommune!!!

SELVKOST. Et viktig område i kommune!!! SELVKOST SELVKOST Et viktig område i kommune!!! Økt fokus på dette fremover. Spes når kommuner har 100% dekningsgrad Kommunens beregninger må kunne dokumenteres Lag egen dokumentasjon (hefte) på selvkostberegningene

Detaljer

Vi foreslår i tillegg noen lovtekniske endringer som ikke vil ha materiell betydning.

Vi foreslår i tillegg noen lovtekniske endringer som ikke vil ha materiell betydning. Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP Kommunal og moderniseringsdepartementet Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 4.02.2015 Fanny Voldnes / tlf. 41556805 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP Innledning og Sammendrag

Detaljer

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2 Oppgave 1 To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. Tonn forurensing Marginale rensekostnader ( tusen kroner, per tonn) A 230 5 B 120 2 a) Myndighetene pålegger hver bedrift

Detaljer

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Gjeldende mål Ny avfallspakke fra EU 2014 Alle råvarer skal i prinsippet gjenvinnes Innen 2020 skal forberedelse til gjenbruk, materialgjenvinning og

Detaljer

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 20.01.16

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 20.01.16 Hytterenovasjon Innherred Renovasjon, 20.01.16 Hvem er Innherred Renovasjon? Interkommunalt selskap eid av 9 kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag Ansvar for husholdningsavfall fra 35 000 husstander og 10000

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksframlegg Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2016 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for renovasjon 2012-2016 Andre saksdokumenter

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.11.2010 64/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.11.2010 64/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 201005115 Arkivkode : O: GBNR: 67-224 Saksbeh. : Hanne Grete Skien Kommunalteknisk sjef : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske

Detaljer

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning

Detaljer

Daglig verdivurdering og regnskapsføring av skattekostnad i fond med andelsklasser (Fastsatt av styret i Verdipapirfondenes forening 6. juni 2013.

Daglig verdivurdering og regnskapsføring av skattekostnad i fond med andelsklasser (Fastsatt av styret i Verdipapirfondenes forening 6. juni 2013. Bransjeanbefaling for medlemmene av Verdipapirfondenes forening: Daglig verdivurdering og regnskapsføring av skattekostnad i fond med andelsklasser (Fastsatt av styret i Verdipapirfondenes forening 6.

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Høring om finansiering av private barnehager

Høring om finansiering av private barnehager Fylkesinfo 10/2015 Vår dato Avdeling Vår referanse 08.06.2015 Seksjon for samfunn og analyse 15/01007-2 Vår saksbehandler Arkivkode Nicolai Christian Stensig 62 Mottaker Høring om finansiering av private

Detaljer

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Fra avfall til ressurs Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig

Detaljer

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Retursystemer - Ansvarsområder Drikkekartong Fra skoler/barnehager og husholdning Plastemballasje Fra næringsliv og husholdning

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

4/13 Økt låneramme sorterings- og biogassanlegg

4/13 Økt låneramme sorterings- og biogassanlegg 4/13 Økt låneramme sorterings- og biogassanlegg Forslag til vedtak Saken oversendes eierkommunene med anmodning om å øke selskapets låneramme med 140 mill NOK, og at selskapsavtalens kapittel 11 Låneramme

Detaljer

NRF medlemsundersøkelse - Status for deponier høsten 2003

NRF medlemsundersøkelse - Status for deponier høsten 2003 Norsk renholdsverks-forening NRF medlemsundersøkelse - Status for deponier høsten 2003 Rapport nr 1/2004 NRF - Samarbeidsforum for avfallshåndtering Forord Norsk renholdsverks- forening (NRF) har gjennomført

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Ulovlig direkte anskaffelse. Vesentlig endring av kontrakt.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Ulovlig direkte anskaffelse. Vesentlig endring av kontrakt. Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Ulovlig direkte anskaffelse. Vesentlig endring av kontrakt. Innklagede gjennomførte to åpne anbudskonkurranser om håndtering av henholdsvis næringsavfall

Detaljer

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KS

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KS Miljøverndepartementet Pb. 8013 Dep, 0030 Oslo Forslag til endring av forurensningsloven Kommunenes mulighet til å pålegge besittere av næringsavfall tilknytning til ny avfallsinfrastruktur. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Høringsuttalelse - endring av avfallsforskriftens kapittel 1 om elektrisk og elektronisk avfall (2013/4639)

Høringsuttalelse - endring av avfallsforskriftens kapittel 1 om elektrisk og elektronisk avfall (2013/4639) Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Sluppen Avfall Norge Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelser etter forurensningsloven for Hallingdal Renovasjon

Vedtak om endring av tillatelser etter forurensningsloven for Hallingdal Renovasjon Vår dato: 27.05.2015 Vår referanse: 2014/1960 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Sataslåtten Saksbehandler: Marianne Seland Hallingdal Renovasjon IKS Kleivi næringspark 31 3570 ÅL Innvalgstelefon: 32 26 68

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

Geografi og befolkning i Agder

Geografi og befolkning i Agder Geografi og befolkning i Agder Returkraft AS Nytt forbrenningsanlegg i Kristiansand med bruk av enerett Andre interkommunale avfallsselskap i Agder 268.461 innbyggere pr 1.1.2007 (BIR har ca 320.000 innbyggere)

Detaljer

Økonomiplan 2009-2012

Økonomiplan 2009-2012 Follo Ren IKS Verkstedveien 29,1400 Ski Tlf.: +47 64 85 23 30 Faks: +47 64 85 23 40 Org. nr. 975 804 569 MVA E-post: post@folloren.no www.folloren.no Økonomiplan 2009-2012 September 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Langsiktig lån til finansiering av rørbasert oppsamlingssystem for avfall

Langsiktig lån til finansiering av rørbasert oppsamlingssystem for avfall Dato: 06. november 2009 Byrådssak /09 Byrådet Langsiktig lån til finansiering av rørbasert oppsamlingssystem for avfall GOMI SARK-15-200900104-28 Hva saken gjelder: BiR AS har søkt om et langsiktig lån

Detaljer

Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN. Brevet er sendt per e-post til: post@lindum.no

Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN. Brevet er sendt per e-post til: post@lindum.no Vår dato: 01.04.2016 Vår referanse: 2015/8050 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt per e-post til:

Detaljer

Vedlegg 2: Oversikt over endringer Porsgrunn

Vedlegg 2: Oversikt over endringer Porsgrunn Vedlegg 2: Oversikt over endringer Porsgrunn De endringene som gir innholdsmessige forskjeller i forhold til eksisterende forskrifter er listet i tabellen nedenfor. Nr Endring i forhold til gammel forskrift

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

AVFALLSDAGENE 2013. Energigjenvinning i Norge eller eksport av brennbart avfall? Trading of waste to energy. www.geminor.no

AVFALLSDAGENE 2013. Energigjenvinning i Norge eller eksport av brennbart avfall? Trading of waste to energy. www.geminor.no AVFALLSDAGENE 2013 Energigjenvinning i Norge eller eksport av brennbart avfall? GEMINOR AS 2012 Omsetning 2012 ca. 300 mill kroner Tonnasje til energigjenvinning 2012 ca. 500 000 tonn 11 ansatte Avsetter

Detaljer

Etablering av GreVe Biogass AS Politisk behandling i Vesar-kommunene og Grenlandskommunene

Etablering av GreVe Biogass AS Politisk behandling i Vesar-kommunene og Grenlandskommunene Etablering av GreVe Biogass AS Politisk behandling i Vesar-kommunene og Grenlandskommunene Horten kommune 20 04 13 KST 020/13 Vedtak: oppdatert pr 04 06 13 1 Kommunestyret ser positivt på muligheten for

Detaljer