Avfallsgebyr - forslag til nytt kapittel i avfallsforskriften

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avfallsgebyr - forslag til nytt kapittel i avfallsforskriften"

Transkript

1 Miljøverndepartementet v/ida Juell Oslo, Avfallsgebyr - forslag til nytt kapittel i avfallsforskriften KS Bedrift Avfalls ønske er at det etableres en robust forskrift som landets avfallsbedrifter kan leve med over tid, og som samtidig svarer på de utfordringene ESA har pekt på. I møte med Miljøverndepartementet 23/9-13 ga vi derfor uttrykk for ønsket om å sende forslag til endringer i det foreliggende forslag til forskrift om beregning av avfallsgebyr. Her er vårt innspill. KS Bedrifts forslag til justeringer er basert på behovet for mer klarhet, tilpasning til eksisterende rettspraksis i EU og i Norge - og ikke minst tilpasning til den virkeligheten våre medlemmer opplever. Samtididig ønsker vi å gjenta vår holdning til selve veilederen som er under utvikling. Den bør sendes tilbake til Miljødirektoratet for omarbeiding; 1) Veilederen bør spisses mot avfall, og ikke være altomfattende, 2) Veilederen for avfall må ikke konkludere på vesentlige områder før det er konkludert i KRDs veileder, 3) Forholdet til KRDs veileder må avklares mye tydeligere, 4) Vesentlig innhold kan være til direkte skade for etablerte anlegg i Norge, og strider også mot etablert rettspraksis i både Norge og EU. Det siste punktet gjelder også deler av innholdet i forslag til forskrift fra Klimadirektoratet. Klif har tidligere anbefalt en annen forståelse og løsning i sine vurderinger av selvkost og fordeling av kostnader enn det som nå foreslås fra Klimadirektoratet. Dersom det skal innføres vesentlige endringer som de nå foreslår, vil det for det første være naturlig å vurdere overgangsbestemmelser (f. eks. at nye regler gjelder for anlegg som bygges eller besluttes etter et fastsatt tidspunkt). For det andre vil

2 konsekvensene blir så store at det må en større konsekvensutredning til. Da må ikke bare forslag til veileder, men også forslag til forskrift sendes tilbake til Klimadirektoratet. Nedenfor er derfor vårt forslag til tekst i ny forskrift, som dette notatet i hovedsak gjelder. Etter denne teksten har vi også lagt til begrunnelsen for forslaget. Det følger også et brev fra Klif, datert , i eget vedlegg. Nederst i dette notatet er det lagt til et vedlegg fra Klif, datert Vennlig hilsen KS Bedrift Svein Kamfjord, fagsjef (sign.) FORSKRIFT - Det foreslås at denne forskriften tas inn i avfallsforskriften kapittel 15. Forslag til innhold i nytt kapittel i avfallsforskriften om fastsettelse av avfallsgebyr Fastsatt med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensingsloven) 34 andre ledd. 1 Formål Formålet med dette kapittelet er å sikre at avfallsgebyr for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall fastsettes i tråd med forurensningsloven 34 første ledd siste punktum, og å hindre ulovlig kryssubsidiering mellom lovpålagt håndtering av husholdningsavfall og håndtering av næringsavfall. 2 Virkeområde Dette kapittel gjelder for fastsettelse av avfallsgebyr for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall

3 i kommunen, jf. forurensningsloven 29 tredje ledd, 30 og 31 første ledd. Med «avfallshåndterer» menes i dette kapittel den som håndterer lovpålagt avfall på vegne av kommunen. Med «håndtering av næringsavfall» menes i dette kapittel all håndtering av avfall som ikke er lovpålagt håndtering av husholdningsavfall etter forurensningsloven 29 tredje ledd, 30 og 31 første ledd. Håndtering av lovpålagt husholdningsavfall fra andre kommuner som avfallshåndterer selger avfallstjenester til i markedet, er næringsavfall. 3 Fastsettelse av avfallsgebyr Kommunestyret fastsetter avfallsgebyret. Avfallsgebyret fastsettes slik at det svarer til den totale kostnadsøkning kommunen påføres ved lovpålagt håndtering av husholdningsavfall. Det skal sikres full kostnadsdekning. Kommunen skal ikke ha fortjeneste på slik avfallshåndtering. Kun kostnader og inntekter knyttet til lovpålagt håndtering av husholdningsavfall skal inngå i beregningen av avfallsgebyret. 4 Beregning av kapitalkostnader For investeringer med ekstern finansiering, skal faktiske rentekostnader legges til grunn ved beregning av kapitalkostnader. I tilfeller der det kan være vanskelig å finne faktiske rentekostnader, som ved investeringer i et kommunalt system eller ved finansiering med egenkapital, legges kalkylerente til grunn ved beregning av kapitalkostnader. Som kalkylerente benyttes 3-mnd NIBOR- rente, med et tillegg på ½ prosentpoeng eller annen normrente fastsatt av Miljøverndepartementet 5 Regnskapsmessig skille

4 Lovpålagt avfallshåndterer av husholdningsavfall som også håndterer næringsavfall, skal ha separate regnskaper både for den lovpålagte delen av driften og for næringsdriften. Dette innebærer at avfallshåndterer for hvert regnskapsår skal utarbeide adskilte regnskaper for resultat og balanse, for å etablere et tydelig skille mellom de to typene avfallshåndtering. 6 Kostnadsfordeling Dersom lovpålagt avfallshåndterer også håndterer næringsavfall, skal alle kostnader som er felles for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall og håndtering av næringsavfall fordeles forholdsmessig. Kapitalkostnader som er knyttet til håndtering av næringsavfall kan likevel dekkes over avfallsgebyret, dersom a) kapasiteten som benyttes til håndtering av næringsavfall er kapasitet som er bygd ut for å håndtere forventet vekst i lovpålagt husholdningsavfall, b) forventningene om vekst i lovpålagt husholdningsavfall er basert på objektive vurderinger, c) veksten i lovpålagt husholdningsavfall er ventet å skje innen rimelig tid, og d) inntektene fra håndteringen av næringsavfallet minst dekker merkostnadene ved håndteringen av næringsavfallet. 7 Tilbakeføring Dersom kommunen gjennom avfallsgebyret har subsidiert kommunens virksomhet knyttet til konkurranseutsatt avfallshåndtering i strid med reglene her, skal kommunen sørge for at dette tilbakeføres. 8 Kontroll

5 Kommunerådet, administrasjonssjefen, daglig leder i kommunalt foretak, kontrollutvalget og kommunerevisjonen skal i henhold til gjeldende regler om kontroll av kommunens virksomhet, jf. kommuneloven 20 nr. 2, 23 nr. 2, 71 nr. 2 og kapittel 12, kontrollere at kravene i dette kapittelet overholdes. Begrunnelse for forslag til endringer De mest omfattende endringene er gjort i utkastets 3 og 4, som i vårt forslag utgjør henholdsvis 4 og 5 og 6. Under kommenteres og begrunnes utkastene til paragrafer i forslaget fortløpende. 1 Formål Paragrafen gjelder formål med det nye kapittelet, og står hovedsakelig uforandret. 2 Virkeområde Paragrafen gjelder virkeområde for kapittelet, fastsettelse av gebyr for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall. Vi har også valgt å ta inn klarere definisjoner. For det første innfører vi begrepet «avfallshåndterer» i forskriften. Det er hovedsakelig gjort for å øke presisjonen, siden det er blitt vanlig at den faktiske avfallshåndtereren er skilt ut fra kommune(r) som en egen juridisk person, ofte et IKS eller et AS. Videre gjøres det en negativ avgrensning der vi slår fast at alt avfall som ikke er lovpålagt husholdningsavfall, skal regnes som næringsavfall i dette kapittel. Lovpålagt husholdningsavfall viser spesifikt til avfallsbestemmelsene i forurensningsloven 29 tredje ledd, 30 od 31 første ledd (jf. 34 første ledd siste setning). Ved å foreta avgrensning på denne måten, vil det bli vanskeligere å omgå bestemmelsene. 3 Fastsettelse av avfallsgebyr Paragrafen regelfester det som allerede følger av sikker rett etter forurensningsloven 34 første ledd siste setning om fastsettelse av det kommunale avfallsgebyret. Forslaget står uforandret. Vi har tatt ut setningen om beregning av kapitalkostnad, da vi finner det mest hensiktsmessig å innta denne i en ny paragraf.

6 4 Beregning av kapitalkostnader Paragrafen gjelder beregning av kapitalkostnader som grunnlag for avfallsgebyret. Vårt forslag innebærer et vesentlig brudd med utkastet fra Miljødirektoratet, hva gjelder bruk av faktiske renteutgifter. Det er imidlertid i samsvar med både praksis i enkelte selskaper og anbefalinger som tidligere er gitt fra Klif i enkeltsaker. Kapitalkostnader må regnes med dersom man skal få et dekkende grunnlag for de fulle kostnadene for avfallshåndterer ved håndtering av lovpålagt husholdningsavfall, som etter regelverket skal dekkes av husholdningene. Derfor bør det i utgangspunktet være slik at det er de faktiske (reelle) kostnadene som skal benyttes. De fleste kommuner har i dag organisert avfallshåndteringen i interkommunale selskaper eller aksjeselskaper. Finansieringskostnadene er lett tilgjengelig i selskapenes regnskaper og er derfor svært enkle å benytte. En etablering av en annen og kalkulert rente reflekterer ikke faktiske kostnader. Når investeringer er finansiert ved egenkapital (eksempelvis kommunens egne midler, eller annen overskuddskapital eller ved bruk av felles låneopptak i kommunene) foreligger det ingen direkte henførbare faktiske kapitalkostnader ved investeringen. Det kan da være nødvendig å beregne alternativkostnader. Miljødirektoratet har i sitt forslag valgt å bruke 3-årig NIBOR-rente tillagt ½ prosent (heretter: «den kalkulerte renten»). Vi vil peke på at i høringen til KRDs veileder, så ble et annet begrep benyttet; 3-årig SWAP-rente. Dette er imidlertid ikke en rente som er åpent tilgjengelig, men fastsettes av den enkelte bank. Når det her foreslås å benytte 3-årig NIBORrente, så er vi heller ikke helt kjent med denne rentens eksistens eller tilgjengelighet. Et alternativ kan være 3-mnd NIBOR-rente som normalt benyttes som referanserente i låneavtaler, også for lån fra Kommunalbanken. Ved vurdering av aktuelt påslag til NIBORrenten minner vi imidlertid om at 3 måneders NIBOR + 0,5 % i dagens marked kan være for lavt til å dekke kommunenes faktiske kostnader. Det er etter vår mening fornuftig med et overlappende regelverk, og det bør ikke innføres flere standarder enn nødvendig på dette området. Vi har ingen innvendinger mot direktoratets forslag om bruk av kalkulert rente i egenkapitaltilfellene og ved finansiering over kommunenes rammelån og liknende, så lenge denne renten på det ene eller andre viset ligger nær NIBOR-renten. Så langt vi har sett i høringsrundene har også mange aktører i næringen reagert positivt på innføringen av ny måten å kalkulere renten på. Spørsmålet er om renten som er foreslått (3-årig NIBOR) faktisk finnes og vil være tilgjengelig for kommunene. Etter vår mening er det likevel vesentlige særegenheter ved avfallsbransjen og avfallsregelverket som taler sterkt for at man bør gå bort fra å benytte den kalkulerte renten i tilfeller der det påløper faktiske rentekostnader på investeringer. Forslaget om å primært benytte faktiske kostnader i 4 er derfor det vesentlige.

7 Et regelverk med bruk av kalkulert rente i disse tilfellene vil være i strid med et av de bærende prinsippene bak regelverket: prinsippet om at det er forurenseren som skal betale. Årsaken til dette er at alle tilfeller der markedsrenten ikke er helt lik den kalkulerte renten vil medføre enten for høye eller for lave avgifter etter regelen om lovpålagt husholdningsavfall i forurensningsloven 34. I tilfeller der faktisk rente er høyere enn den kalkulerte renten, vil det være en nødvendig konsekvens at avfallshåndterer går i underskudd på håndteringen av det lovpålagte husholdningsavfall. Underskuddet må naturlig nok dekkes inn på annet vis enten ved ekstra overføringer fra kommunen, eller gjennom overskudd fra håndtering av næringsavfall. Resultatet vil uansett være at det er en annen enn forurenseren (husholdningene) som betaler for den lovpålagte avfallshåndteringen. I tilfeller der faktisk rente er lavere enn den kalkulerte renten, vil det tilsvarende være en nødvendig konsekvens at avfallshåndterer går i overskudd på håndteringen av det lovpålagte husholdningsavfall. Med andre ord vil gebyrene i disse tilfellene alltid overstige avfallshåndtererens kostnader, og være direkte i strid med ordlyden i forurensningsloven 34 første ledd siste avsnitt, samt utkastet til forskrift-kapittelets 3 kommunen vil alltid få fortjeneste på håndtering av lovpålagt husholdningsavfall i disse tilfellene. Et stort antall av avfallshåndtererne er i dag organisert som IKS eller AS. Dette er selvstendige retts- og regnskapssubjekter som er klart avgrenset fra kommunenes kapitalforvaltning En vanlig og fornuftig måte å finansiere utbygginger på er at avfallshåndtererne tar opp langsiktige lån i markedet med eierkommunen(e) som garantist. Nødvendige investeringer innen bransjen vil ofte være omfattende, og nedskrivingene vil foregå over lang tid. Påløpte forskjeller mellom kalkulert rente og faktisk rentekostnad kan derfor utgjøre betydelige beløp. Høyesterett har også lagt til grunn at man ved selvkostberegningen bør innrette seg slik at lovpålagte gebyrer ligger nærmest mulig faktiske utgifter, heller enn at man baserer seg på gjennomsnittsbetraktninger, jf. Rt s. 1603, særlig premiss 29. Et pålegg om bruk av kalkulatorisk rente kan således i en del tilfeller være i strid med Høyesteretts praksis på området. Pålegg om bruk av kalkulert rente vil medføre vesentlige utfordringer og potensielt dårligere vilkår når kommunene/avfallshåndtererne skal gå ut i markedet for å skaffe finansiering til større investeringer. Det vil også gjøre det vanskelig å binde renten på større eller mindre deler av lånene for å begrense risiko, noe som er utbredt både i private virksomheter og til dels også i den øvrige kommunale finansforvaltningen. Dette kan medføre et betydelig samfunnsøkonomisk tap. Etter vår mening bør derfor i utgangspunktet faktiske rentekostnader legges til grunn ved investeringer for lovpålagte avfallshåndterere, som er selvstedige retts- og regnskapssubjekter klart adskilt fra eierkommunene. Nærmere veiledning om hvordan dette skal gjøres bør inntas i veilederen. Dette vil medføre et noe mer komplisert regelverk enn om regelen var at man alltid skal bruke kalkulert rente, men etter vår vurdering må hensynet til avfallsregelverkets grunnleggende prinsipper og avfallshåndterernes behov for forutberegnelighet veie tyngre.

8 Det skal også uansett føres egne kostregnskaper der (kapital)kostnadene vil gå frem, jf. utkastets 5, og vi kan ikke se at bruk av faktisk rente her vil være særlig mer komplisert enn der man benytter faktiske kostnader som avgiftsgrunnlag innenfor andre avgiftsområder. Tvert imot vil da selvkostregnskapet kunne være identisk med det ordinære driftsregnskapet. Vi ønsker også å poengtere at Miljødirektoratet (daværende Klif) i brev til Returkraft senest skrev med referanse til en konkret sak der de ble bedt om en avklaring mellom hva som gjaldt av kalkylerente og faktiske kostnader (reell rente) at «prinsipper som fremkommer i KRDs veileder om beregning av kalkylerente medføre at kommunens faktiske kostnader ikke blir dekket gjennom avfallsgebyret. Det vil i tilfelle føre til at fastsettelsen av avfallsgebyret ikke vil være i henhold til forurensningslovens krav om full kostnadsdekning. Når dette er tilfelle må de prinsipper som det gis anvisning på i veilederne vike, slik at avfallsgebyret fastsettes i henhold til forurensningslovens krav.». Her anviser Klif bruk av faktisk rente, og blant annet har Returkraft innrettet seg etter dette (se vedlagte brev av ). 5 Regnskapsmessig skille (alternativt «Separat regnskap») Paragrafen regelfester prinsippet om at det skal føres separate regnskaper for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall og for håndtering av næringsavfall, jf ESAs uttalelse av 27. februar 2013, særlig premiss 68 første underpunkt første setning. Det slås her fast at det skal utarbeides adskilte regnskaper for både resultat og balanse, for begge typer drift. Formålet er at man skal unngå kryssubsidiering både ved at separat bokføring gjør avfallshåndtererne oppmerksomme på skillet under den daglige driften, og ved at bokføringen gjør det mulig å kontrollere for eventuell kryssubsidiering i ettertid. Regelen står hovedsakelig uforandret. Det kan også nevnes at EU-kommisjonen ved utstedelse av direktiv 2000/52/EF har fastsatt et sett med regler for å skape gjennomsiktighet i de økonomiske forbindelser mellom det offentlige og de offentlige eide virksomheter. Det stilles krav til at det skal føres særskilte regnskaper for de produkter/tjenester som nyter godt av spesielle rettigheter eller eksklusivitet, bl.a. stilles det krav om gjennomsiktighet og tilgang på regnskapene til de offentlige virksomheter og offentlig eide selskaper som har en omsetning på mer enn 40 millioner. Flere avfallshåndterere vil således være omfattet av dette regelverket. I fortalen til Direktiv 2000/52/EF er det gitt uttrykk for behov for særskilte regnskap for denne type virksomhet, og at Regnskaberne skal vise de forskjellige aktiviteter og indtægterne i forbindelse med hver enkelt aktivitet, samt metoder anvendt i omkostnings- og intægtsfordelingen. Det skal udarbeides særskilte regnskaber for så vel produkter og tjenesteydelser, vedrørende slike eksklusive rettigheter og virksomheter. I tillegg har EUkommisjonen gitt en meddelelse med tilsvarende mekanismer for selskaper med forsyningsforpliktelser. 6 Kostnadsfordeling

9 Paragrafen gjelder fordeling av kostnader for avfallshåndterer som håndterer både husholdningsavfall og næringsavfall. I likhet med 5 over er formålet med regelen å unngå kryssubsidiering. Vårt forslag innebærer et vesentlig brudd med utkastet fra Miljødirektoratet, hva gjelder avgiftsgrunnlag ved investeringer for fremtidig vekst i lovpålagt husholdningsavfallsmengde. Hovedregelen er etter vår mening klar: Avfallshåndterere som håndterer både (lovpålagt) husholdningsavfall og næringsavfall, skal fullfordele alle kostnader forholdsmessig. Dette skal gjelde både direkte og indirekte kostnader (som administrasjonskostnader) ved avfallshåndteringen, samt kapitalkostnader, jf. over. Plikten til å føre separate regnskaper etter utkastets 5 vil gjøre det enklere å fastsette en slik forholdsmessig fordeling av kostnadene. Det sentrale formålet er å unngå at inntekter fra avfallsgebyrer benyttes til å håndtere næringsavfall, slik at de kommunale avfallshåndtererne får et urimelig konkurransefortrinn sammenlignet med fullt ut kommersielle aktører. Etter vår mening vil også det motsatte være i strid med regelverket bruk av næringsinntekter til å dekke utgifter til lovpålagt avfallshåndtering vil ikke være i tråd med prinsippet om at forurenseren betaler. Direktoratet har videre tatt inn utkast til en unntaksregel som synes å ha som formål å ta hensyn til nødvendige investeringer ved forventet vekst i lovpålagt husholdningsavfall. Denne lyder: For avfallsbehandlingsanlegg hvor mer enn 50 prosent av kapasiteten benyttes til behandling av husholdningsavfall, kan kapitalkostnader for en restkapasitet på inntil 20 prosent belastes avfallsgebyret de første 20 årene av anleggets levetid, i tillegg til den forholdsmessige andelen av kapasiteten som benyttes til behandling av husholdningsavfall. Etter vår vurdering er denne regelen ikke god, hverken med hensyn til formål eller til gjeldende praksis og regelverk. For det første er regelen uklar det går for eksempel ikke frem om «restkapasitet på inntil 20 prosent» betyr 20 % av anleggets totale kapasitet eller 20 % av behandlet lovpålagt husholdningsavfall. For det andre mener vi at regelen er dårlig i samsvar med norske konkurranseregler og EU-domstolens praksis. Vi har derfor valgt å utarbeide en ny regel i vårt eget forslag. Det er behov for en smal unntaksregel som tar hensyn til behovet for investering i anlegg og kapasitet blant håndterere av lovpålagt avfall. SSBs tall viser en dobling i husholdningsavfall mellom 1996 og 2012, 1 og både bransjen og myndighetene har lagt til grunn at det vil forekomme ytterligere vekst de neste 20 år. Videre medførte også deponiforbudet i 2009 at det ble økte kapasitetskrav til avfallshåndterere i Norge. Gjennom bl. a. dispensasjonsordninger for deponiene ble det lagt til rette for at kommunene kunne etablere ny behandlingskapasitet, og dette ble forsterket gjennom bruk av tilskuddsordninger gjennom Enova. EUs deponidirektiv er for tiden oppe til revisjon, og dette vil også antagelig skjerpe kravene til avfallshåndtererne. 1 Statistisk Sentralbyrå: «Avfall frå hushalda, 2012», også gjengitt på internettsiden

10 Økte krav til håndteringskapasitet vil medføre behov for betydelige utbyggingsprosjekter, der det kan gå flere år fra man starter planlegging til et avfallshåndteringsanlegg står klart. Når forventet vekst i avfallsmengde har blitt til faktisk vekst i avfallsmengde, er det for sent å begynne å planlegge ny kapasitet. For viktige behandlingsformer er det heller ikke mulig eller hensiktsmessig med en trinnvis utbygging av kapasitet. Detter er ikke minst tilfelle for forbrenningsanleggene. For å oppfylle sine forpliktelser etter loven, vil avfallshåndtererne derfor måtte bygge ut kapasitet i god tid. Dette vil medføre at de kan ha betydelig ubenyttet restkapasitet i den perioden som går fra anlegget står ferdig til veksten i lovpålagt husholdningsavfall faktisk har nådd det forventede nivået. Det vil også være usikkerhet knyttet til videre utvikling i avfallsmengder, noe som kan illustreres med nedgang i avfallsmengder etter finanskrisen og usikkerhet i eksterne rammebetingelser som gjenvinningskrav eller eksportmulighet. De problemstillingene som nå diskuteres i forhold til behandlingsanleggene er også sterkt påvirket av at den særnorske reduksjon i kommunenes styringsrett over avfallet, som følge av dereguleringen av næringsavfallet fra I slike tilfeller er det klart at overkapasiteten ikke er bygd opp med formål om å utkonkurrere kommersielle aktører. I disse tilfellene vil det etter våre vurderinger som det er redegjort for over, være i tråd med gjeldende regler å selge denne restkapasiteten på markedet, selv om kapitalkostnader dekkes over avfallsgebyret. Her ønsker vi også å vise til en klargjøring fra Klif, datert , som svarer Kristiansands Revisjonsdistrikt på henvendelse som «gjelder en fortolkning av selvkostprinsippet, hvor spørsmålet er hvordan selvkostprinsippet skal tolkes for en virksomhet som Returkraft som dels forbrenner avfall som ligger inn under lovpålagt kommunal renovasjon og dels forbrenner næringsavfall.» (se vedlegg nedenfor). Det må fremstå som klart at formålet med en avgiftsfinansiert utbygging virkelig har vært å håndtere lovpålagt avfall, ikke å konkurrere i markedet. Det må være et vilkår om at prognosene for vekst i lovpålagt husholdningsavfall er basert på objektive vurderinger som kan vurderes i etterkant. Disse bør være utarbeidet av tredjeparter. Videre må det være en rimelig periode mellom tidspunktet som går fra anlegget antas ferdigstilt til tidspunktet da veksten i lovpålagt husholdningsavfall antas å materialisere seg. Hva som er en «rimelig periode» må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Dersom vilkårene over foreligger, følger det av norsk og europeisk rettspraksis at det ikke er fullfordelte kostnader men merkostnader som er den minste ytelsen som må kreves for at ytelsen ikke skal være i strid med konkurransereglene eller statsstøttereglene. Læren om bruk av merkostnader er hovedsakelig utformet gjennom praksis fra EUdomstolen. Merkostnader («inkrementelle omkostninger» på konsolidert dansk) er den kostnaden det vil koste en leverandør å under gitte forutsetninger levere en vare eller tjeneste, sammenlignet med å la være. De viktigste sakene om merkostnader er EF-domstolens avgjørelser i AKZO (C- 62/86 og Post Danmark (C-209/10) ), samt EU-kommisjonens avgjørelse i Deutsche Post (OJ 2001

11 L125/27). I den siste dommen, Post Danmark, ble det igjen lagt til grunn at det ikke er i strid med konkurranseretten å benytte merkostnader ved prising, så lenge dette ikke medfører et tilstrekkelig grovt brudd på prinsippet om fri konkurranse. I premiss 44 uttales det blant annet at «en dominerende virksomheds politik med lave priser [ ] ikke kan anses for at udgøre et ekskluderende misbrug alene med den begrundelse, at den pris, som virksomheden anvender over for en af sine kunder, ligger på et niveau lavere end de gennemsnitlige samlede omkostninger, der henføres til den pågældende aktivitet, men over de gennemsnitlige inkrementelle omkostninger i forbindelse hermed [ ] Med henblik på at vurdere, om der foreligger konkurrencebegrænsende virkninger under omstændigheder som de i nævnte sag omhandlede, skal det undersøges, om denne prispolitik uden objektiv begrundelse medfører, at denne konkurrent faktisk eller sandsynligvis elimineres til skade for konkurrencen og følgelig for forbrugernes interesser. [våre uthevinger]» Det er en etablert praksis på at minstekravet til kostnadsdekning for markedsdominerende foretak skal være merkostnadene, jfr. EF-kommisjonens avgjørelse i Deutsche Post-saken. Det vil etter vår vurdering være vanskelig å si at midlertidig salg av overkapasitet som skissert over vil medføre at kommersielle avfallshåndterere faktisk eller sannsynligvis vil elimineres. Det er også relevant at et slikt salg medfører effektivitetsgevinster for forbrukerne 2 anleggene står uansett klare og ubrukte i perioder. Tilsvarende følger også av norsk praksis. I Konkurransetilsynets avgjørelse A , Reno Vest IKS, er det lagt til grunn at det er kurant å benytte merkostnad i slike tilfeller. Saken gjaldt nettopp et selskap som leverte avfallstjenester, både for lovpålagt husholdningsavfall og for næringsavfall. Konkurransetilsynet viste her nettopp til Deutsche Post, og la avgjørende vekt på den avledede læren om merkostnader at prisen vil være i strid med konkurransregelene dersom den er lavere enn merkostnadene (som i Deutsche Post). I den konkrete saken fant derimot Konkurransetilsynet at Reno Vests prising reelt var høyere enn merkostnad og dermed ikke i strid med konkurransereglene. Tilsvarende følger også av Konkurransetilsynets rapport «På like vilkår?» fra Etter vår vurdering vil det etter dette være kurant å kreve minimum merkostnadene ved behandling av næringsavfall i disse tilfellene med andre ord vil det åpnes for at kapitalkostnader og andre faste kostnader helt eller delvis blir dekket over avfallsgebyret, også for den forholdsmessige delen som over kortere perioder benyttes til næringsavfall. Det er viktig å understreke at det etter EF-domstolens praksis og Konkurransetilsynets vurdering ikke er et generelt krav om inndekning av fullfordelte kostnader. Dette ville innebære for sterke restriksjoner på offentlige foretaks muligheter til å konkurrere på pris. 2 Jf. Post Danmark, premiss 41

12 Det må stilles vilkår til avfallshåndtererne i disse tilfellene, så man ikke risikerer at regelen misbrukes slik at kommunene innretter seg for å håndtere næringsavfall på utilbørlig vis. Vi har i vårt forslag stilt opp fire vilkår, som er kumulative: 1. kapasiteten som benyttes til håndtering av næringsavfall er kapasitet som er bygd ut for å håndtere forventet vekst i lovpålagt husholdningsavfall, 2. forventningene om vekst i lovpålagt husholdningsavfall er basert på objektive vurderinger, 3. veksten i lovpålagt husholdningsavfall er ventet å skje innen rimelig tid, og 4. inntektene fra håndteringen av næringsavfallet minst dekker merkostnadene ved håndteringen av næringsavfallet. Regelverket bør utfylles nærmere i veilederen, med henvisning til teori, rettspraksis m.m. Paragraf 7 Tilbakeføring Paragrafen hjemler tilbakeføring av for mye innkrevd avfallsgebyr. Regelen følger av Lov om offentlige støtte 5 og EU/EØS-rettslige regler/ praksis, og utfylles på dette særlige rettsområdet av veilederens bestemmelser om selvkostregnskap. Regelen står uforandret. Paragraf 8 Kontroll Paragrafen hjemler hvem som plikter å kontrollere at reglene om avgiftsfastsettelse overholdes. Det vises til kommunelovens bestemmelser på dette felt. Regelen står uforandret.

13 VEDLEGG Fra: Pål Spillum Sendt: 21. februar :46 Til: Tor Ole Holbek; Nils Kristian Aarsland Kopi: Odd Terje Døvik Sigurd Tvedt; Rita Vigdis Hansen; Øystein Wang Emne: Spørsmål knyttet til selskapskontrollen av Returkraft AS Vi viser til e-post fra Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS (kommunerevisjonen) til Miljøverndepartementet av 10. oktober 2011, oversendt til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) i e-post av 27. oktober 2011, utdypende e-post fra kommunerevisjonen av 28. oktober 2011, diverse telefonkontakt med både kommunerevisjonen og Returkraft samt møte med Returkraft 7. februar Saken gjelder en fortolkning av selvkostprinsippet, hvor spørsmålet er hvordan selvkostprinsippet skal tolkes for en virksomhet som Returkraft som dels forbrenner avfall som ligger inn under lovpålagt kommunal renovasjon og dels forbrenner næringsavfall. Vi forstår henvendelsen slik at kommunerevisjonen ønsker en vurdering av hvor stor andel av kapasiteten ved forbrenningsanlegget som kan fylles av næringsavfall, før det får betydning for selvkostprinsippet ved prising av næringsavfall i forhold til husholdningsavfall. Dvs. om næringsavfallet skal prises som fullfordelt selvkost (dekke alle faste og variable kostnader) eller som merkostnad (dvs. utnytte restkapasitet og minimum dekke alle variable driftskostnader). Vi forstår også at kommunerevisjonen ønsker en vurdering av hvor skjæringspunktet ev. går, dvs. hvor stor andel av avfallet som forbrennes som kan være næringsavfall før det får betydning for denne vurderingen. Husholdningsavfall som andel av samlet kapasitet Det fremkommer av saken at Returkrafts forbrenningsanlegg i utgangspunktet var tenkt å fylle 60 prosent av kapasiteten med husholdningsavfall ved oppstart av anlegget, og at denne andelen gradvis skulle øke i takt med forventet økning i avfallsmengdene. Den resterende kapasiteten skulle fylles med næringsavfall, som skulle finnes gjennom konkurranse i markedet. Ut fra opplysninger vi har fått fra kommunerevisjonen ligger den reelle andelen husholdningsavfall ved oppstart av anlegget på om lag 40 prosent, og andelen næringsavfall på 60 prosent. Det opplyses at dette skyldes dels at kapasiteten ved forbrenningsanlegget ble undervurdert pga. lavere faktisk brennverdi på mottatt avfall enn forutsatt (kapasiteten var planlagt til tonn/år, den er reelt blitt tonn/år), og dels at mengden husholdningsavfall per dags dato er lavere enn tidligere forutsatt. Vi mener at et sentralt moment i denne saken er å avklare om husholdningsavfall kan vurderes som hovedaktiviteten til Returkraft. Vi innførte med virkning fra 1. juli 2009 et forbud mot å deponere biologisk nedbrytbart avfall. Deponiforbudet var ventet å medføre at om lag tonn avfall årlig måtte flyttes fra deponi til andre behandlingsløsninger, og det meste av dette avfallet ville kun egne seg for energiutnyttelse. Så sent som i desember 2008 gav Klif ut en veileder TA-2463/2008 Dispensasjon fra forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall". Årsaken til dette var at vi så for oss at det ville være vanskelig å finne annen behandlingskapasitet og at det ville være nødvendig å gi dispensasjoner til fortsatt deponering i en overgangsperiode. Klif har sett det som positivt at det har blitt bygd ny innenlandsk kapasitet for avfallsforbrenning. Vi ser også at den nye kapasiteten i praksis har blitt bygd ut i kommunal sektor.

14 Vi er noe usikre på hvorfor Returkraft har fått en lavere andel husholdningsavfall enn forventet ved oppstart, utover at det går frem av saken at anleggets termiske kapasitet ble undervurdert. Det kan skyldes at dispensasjoner fra deponiforbudet i regionen har ført til en deponi i en avgrenset periode fortsatt har gått til deponi, og det kan skyldes noe lavere avfallsmengder enn forutsatt. Det er relevant i denne sammenheng at kommunene har et ansvar etter forurensningsloven for å sørge for innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling, etterkontroll mv. av husholdningsavfall, og til å dekke de samlede kostnadene (etter selvkostprinsippet) for husholdningsavfallet, jf. forurensningsloven 34. Kommunen har ingen plikt til selv å ha nødvendig behandlingskapasitet, denne kan godt kjøpes i markedet. Avfallsforbrenningsanlegg har i stor grad vært eid og drevet av kommunal sektor, og det har ikke vært noe som har tydet på at det vil komme på plass vesentlig kapasitet i privat sektor. Det gjør at det har vært naturlig for kommuner og interkommunale selskap å vurdere å bygge ut egen forbrenningskapasitet, særlig i og rundt de større byene hvor det er eller har vært under utbygging fjernvarmesystemer som kan gi sikker avsetning på varmeenergien. Slik sett ser vi det ikke som unaturlig at det ble bygd et forbrenningsanlegg i Kristiansand også, på linje med i de fleste andre større byer. Når et anlegg skal bygges er det naturlig å ta høyde for en ventet vekst i avfallsmengdene, noe Returkraft også har gjort. Det kan også vises til at dette har vært politisk ønskelig, jf. de støttenivåene utbygging av fjernvarmesystemer har fått gjennom Enova de senere år. I dette tilfellet er det også et spørsmål om hvor stor andel av virksomheten som kan være knyttet til næringsavfall, uten at det rokker ved at hovedaktiviteten er knyttet til behandling av husholdningsavfall (enerettsområdet). Ut fra tilsendt materiale ser det ut til at Skattedirektoratet i sin vurdering av om Returkraft er skattepliktig eller ikke legger til grunn at så lenge mer enn 50 prosent av inntektene er knyttet til næringsvirksomhet, er ikke husholdningsavfall (enerettsområdet) hovedaktivitet. Klif har ikke gjort slike vurderinger tidligere, og har ikke utarbeidet et konkret "normtall" for hvor et slikt skjæringspunkt bør gå. I forhold til den vurderingen mener vi likevel at energiinntektene, på linje med mottaksgebyrene, må knyttes til om det er konkurranseutsatt avfall eller enerettsavfall. Vurdering av energisalg som del av husholdnings- og næringsavfall I følge kommunerevisjonen er det stipulert at 47,3 prosent av inntektene kommer fra mottak av husholdningsavfall. De resterende 52,7 prosent av inntektene kommer fra mottak av næringsavfall, samt salg av fjernvarme og elektrisk strøm. Her er det ikke skilt mellom inntekter fra salg av energi som kommer fra forbrenning av husholdnings- eller næringsavfall. Salg av energi er (naturlig nok) konkurranseutsatt, men det ligger også som et krav til Returkraft i sin utslippstillatelse fra Fylkesmannen at de skal oppnå en energiutnyttelse på 50 prosent, målt som et gjennomsnitt over perioden Det vil være et brudd på utslippstillatelsen om ikke energien utnyttes. I en vurdering av størrelsen av den konkurranseutsatte virksomheten er det derfor mest naturlig bare å se på den andelen av energisalget som kan tilskrives energi fra forbrenningen av næringsavfall. Det gir en noe annen inntektsfordeling enn det kommunerevisjonen har lagt frem. Vurdering av fullfordelt selvkost eller "merkostnad" i selvkostregnskapet Fra 1. juli 2004 er det åpnet opp for at kommunene kan konkurrere om næringsavfall på lik linje med andre aktører, jf. Ot.prp. nr. 87 ( ). I denne lovendringsproposisjonen ble samtidig det kommunale enerettsområdet innen renovasjon fastsatt. I proposisjonen kap gjøres det rede for at inntekter og kostnader knyttet til næringsavfall må unntas fra grunnlaget for å beregne renovasjonsgebyr. Det innebærer at kommunene kan tjene penger på å konkurrere om

15 næringsavfall, og at disse inntektene i tilfelle må holdes utenom selvkostregnskapet og gå til kommunekassen. I dette tilfelle er forbrenningsanlegget allerede bygd, og alle lånefinansierte investeringskostnader er en forpliktelse kommunene må dekke. I og med at anlegget er bygd med det formål å dekke behovet for dagens og fremtidig behandlingskapasitet for husholdningsavfall, ser vi det ikke urimelig om eierkommunen kan belaste alle faste kostnader gjennom renovasjonsgebyrene. Avfallsmarkedet er i dag for alle praktiske formål et felles norsk-svensk marked, og det må antas at markedsprisen bestemmes av dette markedet. Det betyr at det i praksis ikke er mulig å ta i mot næringsavfall til en pris hvor næringsavfallet bidrar like mye per tonn til dekking av kapitalkostnadene som husholdningsavfallet. Ot.prp. nr. 87 omtaler ikke et slikt tilfelle hvor det er svært høye kapitalkostnader ved et anlegg. Proposisjonen omtaler derimot deponier, med lave kapitalkostnader, hvor det ikke blir vurdert som et problem å skille inntekter fra næringsvirksomheten fra selvkostregnskapet. Så fremt anlegget primært håndterer husholdningsavfall, ikke utbetaler utbytte og har så høye kapitalkostnader at markedsprisen på avfall er lavere enn fullfordelt selvkost, finner vi det ikke problematisk at næringsavfall tas i mot til markedspris og inntektene inngår i selvkostgrunnlaget. Når det gjelder spørsmålet om hva som kreves for at anlegget skal sees på som et anlegg som primært håndterer husholdningsavfall, har vi ikke en fastsatt prosentandel å vurdere ut fra. Kommunerevisjonen ser ut til å legge til grunn at anlegget bør håndtere minimum 50 prosent husholdningsavfall. Vi finner det imidlertid rimelig å ta utgangspunkt i de forventede avfallsmengder som lå til grunn for planleggingen av anlegget. Erfaringer fra andre anlegg tilsier at det kan ta noe tid å nå de satte mål. Det er også ønskelig at anlegg bygges ut med et visst potensial for økning i mengden husholdningsavfall. Ut fra det materialet vi er forelagt, ser det ut til at Returkraft gradvis vil øke andelen husholdningsavfall, og innen en rimelig tid vil ligge over 50 prosent. I fremskrivninger Statistisk sentralbyrå har gjort for Klif til arbeid med en kommende stortingsmelding om avfall, er det forventet en jevn vekst i husholdningsavfall fremover. Fremskrivningene viser også at veksten i husholdningsavfall vil være større enn veksten i næringsavfall. Vi antar at ledig kapasitet ved anlegget som dekkes av næringsavfall alltid vil bli tatt i mot til en kostnad som i iallfall dekker de driftsvariable kostnadene. I motsatt fall, vil det være en krysssubsidiering om "underfinansieringen" dekkes gjennom renovasjonsgebyrene. I overskuelig fremtid må det antas at markedsprisen per tonn på avfall til forbrenning/ energiutnyttelse vil ligge lavere enn prisen per tonn etter fullfordelt selvkost, særlig for anlegg som ikke langt på vei er nedskrevne. Det skyldes bl.a. fortsatt effekt av finanskrisen i form av lavere avfallsmengder. Det betyr at det i praksis er vanskelig for et anlegg å fullfordele kostnader. Det vil ikke være mulig å oppnå en mottakspris per tonn som gir et tilsvarende bidrag til dekning av de faste kostnadene som enerettsavfallet gir. Alternativet er da å akseptere en pris som iallfall dekker de driftsvariable kostnadene og dermed gir et positivt dekningsbidrag. Ut fra et ønske om å bruke samfunnets ressurser på en fornuftig måte vurderer vi det som positivt. Kommunerevisjonen reiser også spørsmålet om ev. merinntekter som er høyere enn fullfordelte kostnader vil være en reell subsidiering av husholdningene om de går inn i selvkostgrunnlaget. Til det er svaret trolig ja. Ot.prp. nr. 87 ( ) omtaler dette spørsmålet, og vurderingen er relativt klar på at slike inntekter kan brukes av kommunen til andre formål, men de skal ikke gå inn i selvkostgrunnlaget. I overskuelig fremtid er det trolig ikke noen relevant problemstilling.

16 Konklusjon Vi ser det som naturlig å legge planlagte andeler avfall (husholdningsavfall/næringsavfall) til grunn og vi anser derfor at anleggets hovedanliggende er å forbrenne husholdningsavfall. Fremskrivninger av avfallsmengdene sannsynliggjør også dette. Vi ser at Returkraft pr. dags dato har en lavere andel husholdningsavfall enn planlagt. Vi synes likevel det er både rimelig og ønskelig at kommunene når de investerer i et nytt forbrenningsanlegg tar høyde for at det i tiden fremover skjer en stadig økning i mengder generert husholdningsavfall. I mellomtiden er det ønskelig at restkapasiteten nyttiggjøres til forbrenning av næringsavfall, hvor behovet for alternative disponeringsløsninger har blitt betydelig større som følge av deponiforbudet for biologisk nedbrytbart avfall. Den alternative disponeringen er i praksis eksport til forbrenning i Sverige. Det er en miljømessig god løsning, men vi ser det likevel som ønskelig om Norge på lengre sikt ikke er for avhengig av behandlingskapasitet i utlandet for eget avfall. Med hilsen Pål Spillum seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet E-post: pal.spillum@klif.no Telefon: Faks: Mobil: Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo (Strømsveien 96) Les mer om oss og våre nyheter på Prøv også Miljøstatus i Norge på Finn krav til din virksomhet på

Beregning av kommunale avfallsgebyr. Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet

Beregning av kommunale avfallsgebyr. Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet Beregning av kommunale avfallsgebyr Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet - Hvorfor en ny forskrift? - Forurensningsloven - Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften - Hvorfor

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112, Dep. 0032 Oslo Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Dato: 14.04.2014 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201400707-5 Siri Johanne Vik,

Detaljer

Høringsnotat - Skatteplikt for kommuner som utfører avfallstjenester i et marked

Høringsnotat - Skatteplikt for kommuner som utfører avfallstjenester i et marked Saksnr. 13/256 24.04.2013 Høringsnotat - Skatteplikt for kommuner som utfører avfallstjenester i et marked Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 3 2.1 Vedtak fra ESA om finansieringen av

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT SAK 14/2013 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT INNSTILLING: Styret i ØRAS tar rapporten "Forvaltningsrevisjonsprosjekt selvkost ØRAS" fra Øvre Romerike Revisjonsdistrikt til orientering

Detaljer

Innspill ifm. arbeidet med regelverk for beregning av avfallsgebyrer

Innspill ifm. arbeidet med regelverk for beregning av avfallsgebyrer Øvre Vollgt 6, 0158 Oslo Telefon: 24 14 66 00 E-post: post@avfallnorge.no Internett: www.avfallnorge.no Org. nr. no 971 274 409 MVA Dato: 04.10.2013 Til: Kopi: Fra: Miljøverndepartementet v/ida Juell og

Detaljer

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2013 tom år 2015, prognose år 2016, økonomiplan år 2017 tom 2020

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2013 tom år 2015, prognose år 2016, økonomiplan år 2017 tom 2020 Økonomiplan 2017-2020 SELVKOST VAR Bardu kommune (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av framføring av vann, innsamling og rensning av avløpsvann, innsamling

Detaljer

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Forurensingsloven 34 pålegger i dag kommunene å ta et gebyr for å dekke kostnadene forbundet med håndtering

Detaljer

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2014 tom. år 2016, prognose år 2017, økonomiplan år 2018 tom 2021

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2014 tom. år 2016, prognose år 2017, økonomiplan år 2018 tom 2021 Økonomiplan 2018-2021 SELVKOST VAR Bardu kommune (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av framføring av vann, innsamling og rensning av avløpsvann, innsamling

Detaljer

Konkurransen om avfallet slik industrien ser det. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Konkurransen om avfallet slik industrien ser det. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Konkurransen om avfallet slik industrien ser det Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1450 ansatte 250 ansatte 330 ansatte 60 ansatte 200 ansatte

Detaljer

Høringsuttalelse Forslag til nytt kapittel 15 i avfallsforskriften om fastsettelse av avfallsgebyr for kommunens håndtering av husholdningsavfall

Høringsuttalelse Forslag til nytt kapittel 15 i avfallsforskriften om fastsettelse av avfallsgebyr for kommunens håndtering av husholdningsavfall Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Deres ref: 2013/3975 Vår ref: GG Dato: 21.04.2014 Høringsuttalelse Forslag til nytt kapittel 15 i avfallsforskriften om fastsettelse av avfallsgebyr

Detaljer

REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL

REVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Ark.: 216 Lnr.: 1429/08 Arkivsaksnr.: 08/286 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL VEDLEGG:

Detaljer

Avfallsdagene 2015. Konkurranse på ulike vilkår

Avfallsdagene 2015. Konkurranse på ulike vilkår Avfallsdagene 2015 Konkurranse på ulike vilkår ØFAS Litt om ØFAS og organisering Skillet næring og husholdning Endringer underveis ØFAS-konsernet ØFAS-konsernet i dag Omsetning på +90 millioner hvor ca.

Detaljer

Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall. Avfallsdagene Trondheim 14. Mai 2014 Asbjørn Englund

Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall. Avfallsdagene Trondheim 14. Mai 2014 Asbjørn Englund Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall Avfallsdagene Trondheim 14. Mai 2014 Asbjørn Englund Agenda Bakgrunn og oppdraget for MEF/Norsk Industri

Detaljer

Bakgrunn. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim. Sted/dato Oslo, 22. april 2014

Bakgrunn. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim. Sted/dato Oslo, 22. april 2014 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Avfall Norge Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520

Detaljer

Grunnlag for fastsetting av gebyrer for

Grunnlag for fastsetting av gebyrer for Grunnlag for fastsetting av gebyrer for Vann Avløp Renovasjon Slam Feiing Økonomiplanperioden 2013-2016 Loppa kommune Behandlet i kommunestyret den 25.10.2012 Arne Dag Isaksen Driftssjef Monika Olsen Økonomisjef/ass.rådmann

Detaljer

1 Historiske etterkalkyler for anløpsavgift, saksbehandling og havnerenovasjon

1 Historiske etterkalkyler for anløpsavgift, saksbehandling og havnerenovasjon 1 Historiske etterkalkyler for anløpsavgift, saksbehandling og havnerenovasjon 1.1 Innledning EnviDan Momentum AS (heretter kalt Momentum) har på oppdrag fra Kristiansund og Nordmøre Havn IKS utarbeidet

Detaljer

Konkurransen om avfallet slik kommunene ser det MEF Avfallsdagene 7. mars Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Konkurransen om avfallet slik kommunene ser det MEF Avfallsdagene 7. mars Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Konkurransen om avfallet slik kommunene ser det MEF Avfallsdagene 7. mars 2013 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Breverud barnehage AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: lill@betania-alta.no Innsendt av: Lill Andersen

Detaljer

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2012 tom år 2014, prognose år 2015, økonomiplan år 2016 tom 2019

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2012 tom år 2014, prognose år 2015, økonomiplan år 2016 tom 2019 Økonomiplan 2016-2019 SELVKOST VAR Bardu kommune (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av framføring av vann, innsamling og rensning av avløpsvann, innsamling

Detaljer

Norsk Industri. Konkurranse på like vilkår. Gunnar Grini. Bransjesjef - gjenvinning.

Norsk Industri. Konkurranse på like vilkår. Gunnar Grini. Bransjesjef - gjenvinning. Norsk Industri Konkurranse på like vilkår. Gunnar Grini. Bransjesjef - gjenvinning. Tall og fakta 2011 2 300 medlemsbedrifter Rundt 125 000 ansatte i bedriftene Omsetning: 566 mrd. kr Eksport: 303 mrd.

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

På like vilkår - et samfunnsøkonomisk perspektiv Jan Gaute Sannarnes. BECCLE, 7. september 2018

På like vilkår - et samfunnsøkonomisk perspektiv Jan Gaute Sannarnes. BECCLE, 7. september 2018 På like vilkår - et samfunnsøkonomisk perspektiv Jan Gaute Sannarnes BECCLE, 7. september 2018 Høringsuttalelse rapport «På like vilkår» Konkurransetilsynet har avgitt en høringsuttalelse Denne er tilgjengelig

Detaljer

Klæbu kommune Rådmannen

Klæbu kommune Rådmannen Klæbu kommune Rådmannen KonSek Midt-Norge IKS v/eva Bekkavik Pb 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 14/16-36-033 OBE/RÅD 12.09.2014 Tilbakemelding på Klæbu kommune

Detaljer

Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr

Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr Hovedbudskap Miljømyndighetene i Norge ser behov for tydeliggjøring av det norske selvkostregelverket for å forhindre kryssubsidiering

Detaljer

MILJØMILA 2016 Per Kristian Krogstad

MILJØMILA 2016 Per Kristian Krogstad MILJØMILA 2016 Per Kristian Krogstad Kommunens rolle på forurensningsområdet - forvalter av kommunepliktene og som forurensningsaktør Forurensningsmyndigheten ( 81) Riksnivå: Kongen, Departementet og Miljødirektoratet

Detaljer

Høring Ny regulering av private barnehager

Høring Ny regulering av private barnehager Til Kunnskapsdepartementet Vår dato: Vår ref.: Saksbehandler: 26.juli 2019 Øystein Dahle Høring Ny regulering av private barnehager Vi viser til Kunnskapsdepartementets brev av 26. april 2019 vedr høring

Detaljer

Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr

Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr Hovedbudskap Miljømyndighetene i Norge ser behov for styrking av det norske selvkostregelverket for å forhindre kryssubsidiering

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall. Avfallsdagene 25.-26. februar 2014 Asbjørn Englund

Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall. Avfallsdagene 25.-26. februar 2014 Asbjørn Englund Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall Avfallsdagene 25.-26. februar 2014 Asbjørn Englund Agenda Bakgrunn og prosjektmandat Hovedfunn i rapporten

Detaljer

Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt

Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt Problemstilling Utredning for Maskinentreprenørenes forbund Medlemmene

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Miljøutvalget Formannskapet

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Miljøutvalget Formannskapet Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/475 Arkiv: Saksbehandler: Einar Jørstad Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Miljøutvalget Formannskapet Selvkost vann og avløp - planlegging av

Detaljer

MEF - Avfallsdagene 2013

MEF - Avfallsdagene 2013 MEF - Avfallsdagene 213 6. 7. mars 213 Avfallsdisponering - hvorfor går det som det gjør? Senior miljørådgiver Tor Gundersen tmg@hjellnesconsult.no Prosjekt for MEF og Norsk Industri (Prosjektet er gjennomført

Detaljer

Avfall Norge. Ingunn Bruvik Konkurransetilsynet. Hamar 7. november 2006

Avfall Norge. Ingunn Bruvik Konkurransetilsynet. Hamar 7. november 2006 Avfall Norge Ingunn Bruvik Konkurransetilsynet Hamar 7. november 2006 Dagens utgangspunkt Offentlige aktør med en rekke ulike oppgaver Viktige oppgaver i monopoldel Gradvis mer aktivitet i konkurransedel

Detaljer

Deloitte Advokatfirma DA v/rolf Erik Disch og Geir A. Melby

Deloitte Advokatfirma DA v/rolf Erik Disch og Geir A. Melby Deloitte Advokatfirma DA Strandsvingen 14a Postboks 287 4066 Stavanger Norway Memo Tel: + 47 51 81 56 00 Fax: + 47 50 80 56 50 www.deloitte.no Dato: Til: BIR AS v/adm. dir. Steinar Nævdal Fra: Deloitte

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. GEBYR VAR 2015 (Vann, avløp, renovasjon, septik)

Økonomiplan 2015-2018. GEBYR VAR 2015 (Vann, avløp, renovasjon, septik) Økonomiplan -2018 GEBYR VAR (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av mføring av vann, innsamling og rensing av avløpsvann, innsamling og mottak av avfall,

Detaljer

Ansvarlig advokat Kristiansand Vår ref. Asbjørn Breistein 6. mai 2012 AL

Ansvarlig advokat Kristiansand Vår ref. Asbjørn Breistein 6. mai 2012 AL Kristiansand kommune v/ Kommuneadvokaten SIMONSEN Advokatfirma Kristiansand DA Markensgate 9 Postboks 437 4604 Kristiansand Tel: +47 38 17 00 80 Faks: +47 38 17 00 81 Organisasjonsnr.: 988 343 412 MVA

Detaljer

EE-avfall. kommunenes plikter, juridiske forhold og erfaringer av operativ art. Kjell Espen Søraas BIR

EE-avfall. kommunenes plikter, juridiske forhold og erfaringer av operativ art. Kjell Espen Søraas BIR EE-avfall kommunenes plikter, juridiske forhold og erfaringer av operativ art Kjell Espen Søraas BIR 1 BIR Antall husholdninger: 175.000 2 BIR har siden 1. juni 2017 stått uten avtale med returselskap

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2014/7502 Klassering: 026/&13 Saksbehandler: Trond Waldal HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAPER Trykte

Detaljer

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP Kommunal og moderniseringsdepartementet Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 4.02.2015 Fanny Voldnes / tlf. 41556805 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP Innledning og Sammendrag

Detaljer

Lik pris for lik tjeneste. Geir Tore Leira, Innherred Renovasjon

Lik pris for lik tjeneste. Geir Tore Leira, Innherred Renovasjon Lik pris for lik tjeneste Geir Tore Leira, Innherred Renovasjon 30.01.2019 Starten på diskusjonen Skriftlig spørsmål fra André Skjelstad: https://www.stortinget.no/no/saker-ogpublikasjoner/sporsmal/skriftligesporsmal-og-svar/skriftligsporsmal/?qid=69470

Detaljer

Gebyrfi n an si erte sel vkosttjen ester E tterkal kyl e 201 7

Gebyrfi n an si erte sel vkosttjen ester E tterkal kyl e 201 7 Gebyrfi n an si erte sel vkosttjen ester E tterkal kyl e 201 7 Sigdal kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester

Detaljer

Vedrørende godkjenning av praksis fra kommunal revisjon

Vedrørende godkjenning av praksis fra kommunal revisjon Finansdepartementet Finansavdelingen Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO (Referanse må oppgis) Vår referanse: 200700753-4 Arkivkode: 216 Saksbehandler: Kjell-Olav Gammelsæter Deres referanse: 06/2309 FM MHe Dato:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 17/47-1 Arkiv: 280 &01 Saksbehandler: Torbjørn Saggau Holm VEFAS IKS - UTVIDET EGENREGI - KOMMUNALT NÆRINGSAVFALL

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 17/47-1 Arkiv: 280 &01 Saksbehandler: Torbjørn Saggau Holm VEFAS IKS - UTVIDET EGENREGI - KOMMUNALT NÆRINGSAVFALL SAKSFREMLEGG Saksnummer: 17/47-1 Arkiv: 280 &01 Saksbehandler: Torbjørn Saggau Holm Sakstittel: VEFAS IKS - UTVIDET EGENREGI - KOMMUNALT NÆRINGSAVFALL Planlagt behandling: Formannskapet Hovedutvalg for

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Ski kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: ketil.aldrin@ski.kommune.no Innsendt av: Ketil Aldrin Innsenders

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

SELVKOST. Et viktig område i kommune!!!

SELVKOST. Et viktig område i kommune!!! SELVKOST SELVKOST Et viktig område i kommune!!! Økt fokus på dette fremover. Spes når kommuner har 100% dekningsgrad Kommunens beregninger må kunne dokumenteres Lag egen dokumentasjon (hefte) på selvkostberegningene

Detaljer

Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte gebyrforskrift Kommunale priser og gebyrer 2015, gjeldende fra 01.01.2015.

Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte gebyrforskrift Kommunale priser og gebyrer 2015, gjeldende fra 01.01.2015. Nord-Odal kommune Arkiv: FE - 231, TI - &00 ArkivsakID: 15/2298-1 Saksbehandler: Ellisiv Hovig Dato: 18.10.2015 Saksframlegg Priser og gebyrer - kommunale tjenester 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Deres referanse Vår referanse Dato 200X/ AVVISNINGSBESLUTNING I KLAGESAK 2008/76 Det vises til klage av 16. mai 2008. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

Langsiktig lån til finansiering av rørbasert oppsamlingssystem for avfall

Langsiktig lån til finansiering av rørbasert oppsamlingssystem for avfall Dato: 06. november 2009 Byrådssak /09 Byrådet Langsiktig lån til finansiering av rørbasert oppsamlingssystem for avfall GOMI SARK-15-200900104-28 Hva saken gjelder: BiR AS har søkt om et langsiktig lån

Detaljer

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Ark.: Lnr.: 2412/08 Arkivsaksnr.: 08/426 Saksbehandler: Rannveig Mogren RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Vedlegg: 1. Tildeling av enerett rett til å motta husholdningsavfall

Detaljer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer Vedlegg 1. Deres ref. Vår ref. Dato 07/1555-2 EVV 03.12.2007 Kommunal-

Detaljer

Vi foreslår i tillegg noen lovtekniske endringer som ikke vil ha materiell betydning.

Vi foreslår i tillegg noen lovtekniske endringer som ikke vil ha materiell betydning. Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

Høring om finansiering av private barnehager

Høring om finansiering av private barnehager Fylkesinfo 10/2015 Vår dato Avdeling Vår referanse 08.06.2015 Seksjon for samfunn og analyse 15/01007-2 Vår saksbehandler Arkivkode Nicolai Christian Stensig 62 Mottaker Høring om finansiering av private

Detaljer

Norsk Returkartong AS - Retursystem for engangs drikkevareemballasje av drikkekartong

Norsk Returkartong AS - Retursystem for engangs drikkevareemballasje av drikkekartong Grønt Punkt Norge AS Postboks 91 Skøyen 0212 OSLO Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Gebyrfinansierte selvkosttjenester Etterkalkyle 2015

Gebyrfinansierte selvkosttjenester Etterkalkyle 2015 1000 kr 1000 kr Gebyrfinansierte selvkosttjenester Etterkalkyle 2015 Dønna kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud Advokatfirma Steenstrup Stordrange DA Att: advokat Aksel Joachim Hageler/Thomas Sando Postboks 1829 Vika 0123 Oslo (også sendt per e-post til aksel.hageler@steenstrup.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0471-152

Detaljer

Økonomibestemmelsene i ny kommunelov

Økonomibestemmelsene i ny kommunelov Økonomibestemmelsene i ny kommunelov Sigmund Engdal, Ålesund, 23. oktober 2018 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Økonomireglene skal støtte opp om det kommunale selvstyret trygge det finansielle

Detaljer

I I forskrift nr 930: forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), gjøres følgende endringer:

I I forskrift nr 930: forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), gjøres følgende endringer: Forslag Forskrift om endring av forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Fastsatt av Klima- og miljødepartementet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov av 13. mars 1981 om vern av

Detaljer

Klage på avgjørelse A2012-9 tas ikke til følge - Klage på Konkurransetilsynets avslag om å gripe inn mot Ruteretur AS

Klage på avgjørelse A2012-9 tas ikke til følge - Klage på Konkurransetilsynets avslag om å gripe inn mot Ruteretur AS PCB Sanering Postboks 28 3476 SÆTRE Deres ref. Vår ref. Dato 13/224-18. april 2013 Klage på avgjørelse A2012-9 tas ikke til følge - Klage på Konkurransetilsynets avslag om å gripe inn mot Ruteretur AS

Detaljer

Gebyrfinansierte selvkosttjenester Etterkalkyle 2016

Gebyrfinansierte selvkosttjenester Etterkalkyle 2016 1000 kr Gebyrfinansierte selvkosttjenester Etterkalkyle 2016 Dønna kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester

Detaljer

Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet.

Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet. Returkraft AS Setesdalsveien 205 4618 Kristiansand Odd Terje Døvik Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67

Detaljer

Avgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle

Avgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle Vår dato: 27.11.2014 Vår referanse: 2007/2863 Arkivnr.: 471 Deres referanse: 24.06.2014 Saksbehandler: Marianne Seland Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 21 Brevet er sendt

Detaljer

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse Sak: 2015/947 BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Saken gjelder

Detaljer

HØRINGSSVAR- Forslag til endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet

HØRINGSSVAR- Forslag til endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Deres ref.: 201835963 Vår ref.: AS Vår dato: 12.10.2018 HØRINGSSVAR- Forslag til endring i forskrift om kontroll

Detaljer

Høring - bokføringsregler for kommuner og fylkeskommuner

Høring - bokføringsregler for kommuner og fylkeskommuner Høringsinstanser ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 09/837-5 BED 14.09.2009 Høring - bokføringsregler for kommuner og fylkeskommuner Kommunal- og regionaldepartementet foreslår med dette at det gjøres

Detaljer

Kapitaltilskudd Puttara FUS barnehage AS

Kapitaltilskudd Puttara FUS barnehage AS KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 24.09.2013 039/13 LRY Kommunestyret 03.10.2013 087/13 LRY Saksansv.: Karin Nagell Arkiv:K1-233, K2-A10 : Arkivsaknr.:

Detaljer

HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP

HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 30.01.2015 2014/4077-3197/2015 / 026/&00 Saksbehandler: Anne Kristin Lindseth Saksnr. Utvalg Møtedato 15/18 Fylkesutvalget 10.02.2015 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL ENDRINGER

Detaljer

KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN FOR TYSFJORD KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN FOR TYSFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN 2016 2019 FOR TYSFJORD KOMMUNE TYSFJORD KOMMUNE Innholdsfortegnelse Plan for forvaltningsrevisjon for Tysfjord kommune for perioden 2016 2019...

Detaljer

Møtereferat 21. september KOSTRA-VAR gruppe møte.

Møtereferat 21. september KOSTRA-VAR gruppe møte. Møtereferat 21. september 2009. KOSTRA-VAR gruppe møte. Til stede: Bent Devik, KRD Øivind Ryenbakken, Oslo Kommune Liliane Myrstad, FHI Ole Lien, Norsk Vann Gisle Berge, SSB Kari B. Mellem, SSB Referent:

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune 2004-2005 Attestasjoner Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Innsyn IT- Veiledning revisjon Regnskapsrevisjon Misligheter og

Detaljer

Teknologisk institutt Boks 2608 St. Hanshaugen 0131 Oslo v/ Kristinn Erlingsson. Tolkning av sertifiseringskriterium 2.04

Teknologisk institutt Boks 2608 St. Hanshaugen 0131 Oslo v/ Kristinn Erlingsson. Tolkning av sertifiseringskriterium 2.04 Teknologisk institutt Boks 2608 St. Hanshaugen 0131 Oslo v/ Kristinn Erlingsson Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks:

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 45/15 Formannskapet 20.05.2015 41/15 Kommunestyret 28.05.2015

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 45/15 Formannskapet 20.05.2015 41/15 Kommunestyret 28.05.2015 Søgne kommune Arkiv: 255 Saksmappe: 2011/3736-18227/2015 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 06.05.2015 Saksframlegg Returkraft - kommunal garanti Utv.saksnr Utvalg Møtedato 45/15 Formannskapet 20.05.2015

Detaljer

PROSJEKTPLAN. «Kommunens fastsetting av gebyrer og behandlingstid for tjenestene oppmålingsforretninger og byggesak

PROSJEKTPLAN. «Kommunens fastsetting av gebyrer og behandlingstid for tjenestene oppmålingsforretninger og byggesak Kommune: Rennebu kommune Rapportnr: R 49 Dato: 09/11/2017 Oppdragsansvarlig: Svein Magne Evavold Utarbeidet av: Merete Lykken PROSJEKTPLAN Prosjektnavn: «Kommunens fastsetting av gebyrer og behandlingstid

Detaljer

RESSURSER I OMLØP KONSERNSTRATEGI FOR AVFALL SØR KORTVERSJON

RESSURSER I OMLØP KONSERNSTRATEGI FOR AVFALL SØR KORTVERSJON RESSURSER I OMLØP KONSERNSTRATEGI FOR AVFALL SØR 2016-2025 KORTVERSJON Om Avfall Sør Avfall Sør er et aksjeselskap eid av kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla for å drive renovasjonsvirksomhet

Detaljer

ØKONOMIFORSKRIFT FOR KOMMUNENS TILSYN PRIVATE BARNEHAGER OG. Barnehagesamling Bergen 3.desember 2014

ØKONOMIFORSKRIFT FOR KOMMUNENS TILSYN PRIVATE BARNEHAGER OG. Barnehagesamling Bergen 3.desember 2014 ØKONOMIFORSKRIFT FOR PRIVATE BARNEHAGER OG KOMMUNENS TILSYN Barnehagesamling Bergen 3.desember 2014 1 Endringer i barnehageloven fra 1.1.2013 Eksisterende 14 Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale

Detaljer

Aon. Farsund kommune Notat

Aon. Farsund kommune Notat Aon Farsund kommune Notat 23.September 2013 Sammendrag Farsund kommune har engasjert Aon Norway AS til å utrede pensjonsordningen i lys av at leverandør DNB i juni 2013 varslet at de ville trekke seg fra

Detaljer

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING. Prosjektsamarbeid Konkurranselovens 10

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING. Prosjektsamarbeid Konkurranselovens 10 RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING Prosjektsamarbeid Konkurranselovens 10 2 PROSJEKTSAMARBEID KONKURRANSELOVENS 10 ISBN 978 82 93131 08 3 September 2015 Utarbeidet av RIFs Nærings og etikkråd RIF Essendropsgate

Detaljer

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere

Detaljer

Egenregi og enerett - Regler, synspunkt og utfordringer for bransjen. Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund

Egenregi og enerett - Regler, synspunkt og utfordringer for bransjen. Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Egenregi og enerett - Regler, synspunkt og utfordringer for bransjen Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Maskinentreprenørens forbund Stiftet 1948 En frittstående bransje- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Låneopptak vs lov om offentlige anskaffelser. Geir-Henning Iversen Økonomisjef

Låneopptak vs lov om offentlige anskaffelser. Geir-Henning Iversen Økonomisjef Låneopptak vs lov om offentlige anskaffelser Geir-Henning Iversen Økonomisjef 03.09.2014 Hvorfor dette temaet? Lenvik kommune er klaget inn til KOFA for direkteanskaffelse av finansiering (låneopptak)

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

POLITIDIREKTORATETS HØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG TIL ENDRINGER I POLITIREGISTERFORSKRIFTEN KAP 70

POLITIDIREKTORATETS HØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG TIL ENDRINGER I POLITIREGISTERFORSKRIFTEN KAP 70 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse: 16/6645-NNO Vår referanse: 201604312-15 008 Sted, Dato Oslo, 02.02.2017 POLITIDIREKTORATETS HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

HØRING - ENDRINGER I OFFENTLEGLOVA - POLITIDIREKTORATETS MERKNADER

HØRING - ENDRINGER I OFFENTLEGLOVA - POLITIDIREKTORATETS MERKNADER Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse: 18/3391 Vår referanse: 201803155-2 008 Sted, Dato Oslo, 3.9.2018 HØRING - ENDRINGER I OFFENTLEGLOVA

Detaljer

Regelrådets uttalelse

Regelrådets uttalelse Regelrådets uttalelse Om: Forslag til endringer i forskrift om tilsetning av vitaminer, mineraler og visse andre stoffer til næringsmidler Ansvarlig: Mattilsynet Mattilsynet 18/00098-4 31.5.2018 Maria

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 FORSLAG TIL NY HUSLEIEAVTALE MELLOM SIGDAL KOMMUNE OG DE PRIVATE BARNEHAGENE Rådmannens forslag til vedtak: Forslag

Detaljer

Nes kommune. Tema Regnskapsprinsipper og forståelse Budsjett og øk.plan Øk.situasjonen Lånegjeld Finansplasseringer Habilitet. Kommunerevisjon IKS

Nes kommune. Tema Regnskapsprinsipper og forståelse Budsjett og øk.plan Øk.situasjonen Lånegjeld Finansplasseringer Habilitet. Kommunerevisjon IKS Nes kommune Tema Regnskapsprinsipper og forståelse Budsjett og øk.plan Øk.situasjonen Lånegjeld Finansplasseringer Habilitet Kommunerevisjon IKS Revisjonssjef Åge Sandsengen Nes kommunestyret 21.juni 2016

Detaljer

Høring begrensning av rentefradraget lov- og forskriftsendringer

Høring begrensning av rentefradraget lov- og forskriftsendringer Finansdepartementet Skattelovavdelingen (SL) postmottak@fin.dep.no Oslo, 10.09.2019 Deres ref: 19/2712 Vår ref: BB/EAØ Høring begrensning av rentefradraget lov- og forskriftsendringer Vi viser til Finansdepartementets

Detaljer

Fastsatt som KRS av styret i Foreningen GKRS , med virkning fra regnskapsåret 2016.

Fastsatt som KRS av styret i Foreningen GKRS , med virkning fra regnskapsåret 2016. Kommunal regnskapsstandard nr 3 (KRS) Fastsatt som KRS av styret i Foreningen GKRS 17.12.2015, med virkning fra regnskapsåret 2016. 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Økonomibestemmelsene i kommuneloven bygger

Detaljer

Reglene om utbyggingsavtaler i plan- og bygningsloven #Oppdatert Tromsø 14. september 2017 Partner/advokat Geir Frøholm og senioradvokat Eirik

Reglene om utbyggingsavtaler i plan- og bygningsloven #Oppdatert Tromsø 14. september 2017 Partner/advokat Geir Frøholm og senioradvokat Eirik Reglene om utbyggingsavtaler i plan- og bygningsloven #Oppdatert Tromsø 14. september 2017 Partner/advokat Geir Frøholm og senioradvokat Eirik Birkelund Hva er en utbyggingsavtale Kortversjon: Kommunen

Detaljer

HØRING GARANTIORDNING FOR SKADEFORSIKRING UTKAST TIL FORSKRIFTER

HØRING GARANTIORDNING FOR SKADEFORSIKRING UTKAST TIL FORSKRIFTER Det Kgl. Finansdepartement Vår dato 19.10.2006 Postboks 8008 Dep. Deres dato 08.09.06 0030 Oslo Vår referanse TO/hmr Deres referanse 99/3426 FM IG HØRING GARANTIORDNING FOR SKADEFORSIKRING UTKAST TIL FORSKRIFTER

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Vedtak V2013-2 - Sandella Fabrikken AS - Westnofa Industrier AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V2013-2 - Sandella Fabrikken AS - Westnofa Industrier AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud BRG Corporate v/harald Kristofer Berg Tennisveien 20 a 0777 Oslo Norge Deres ref.: Vår ref.: 2012/0895-19 Dato: 16.01.2013 Vedtak V2013-2 - Sandella Fabrikken AS - Westnofa Industrier AS - konkurranseloven

Detaljer

II Unio. Høringssvar fra Unio (<finansiering av private barnehager» Utdanningsdirektoratet. Generelt om forslagene

II Unio. Høringssvar fra Unio (<finansiering av private barnehager» Utdanningsdirektoratet. Generelt om forslagene II Unio Utdanningsdirektoratet Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Åshild Olaussen 20.08.2015 DOK/2015/00648 Høringssvar fra Unio (

Detaljer