MØTEINNKALLING. Det er felles kommunestyremøte med Gran kommunestyre fra kl

Transkript

1 Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl. 08:30 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Møtet settes Saksbehandling i hht saksliste Det er felles kommunestyremøte med Gran kommunestyre fra kl Roa, Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på Side 1 av 77

2 Sak 94/15 15/153 - Referater og orienteringer - Formannskapet 2015 Sak 95/15 15/ Jens Pays og Halvor E. Ballangruds legat - valg av medlemmer til styret Sak 96/15 15/ Peder Rundelens og Thron T. Lunders legat - valg av styremedlemmer Sak 97/15 15/ Lunner kirkelig fellesråd - Valg av representant og vararepresentant Sak 98/15 15/ Eierskapsmelding 2014 Sak 99/15 15/ Høring - forslag til endringer i plandelen av plan og bygningsloven Sak 100/15 15/ Resultatrapportering 2.tertial 2015 Sak 101/15 15/137 - Budsjettjusteringer per 2.tertial Sak 102/15 15/ Boligpolitisk handlingsplan sluttbehandling Sak 103/15 15/392 - Plan- og bygningslovens 1-9 og forvaltningslovens kap VI 109/7 - Klage på avslag på søknad om dispensasjon for å bruksendre til bolig utenfor "bygda-området" Sak 104/15 06/ Plan- og bygningsloven Sak 105/15 15/ Sak 106/15 15/ Detaljregulering for Lunner pukkverk - offentlig ettersyn Gjennomføring av PILOTen Hadeland Omsorgstjenesten - Invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig finansiering Side 2 av 77

3 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 94/15 Formannskapet Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER - FORMANNSKAPET 2015 Referatnr. Referat: 78/15 Ordførers orientering 79/15 Rådmannens orientering 80/15 Delegerte vedtak Areal og samfunn 81/15 Høringsuttalelse - Strategisk plan for skogbruket i Oslo og Akershus - fra FNF Akershus og FNF Oslo/OOF 82/15 Endring i rundskriv M-1/ Omdisponering og deling 83/15 Forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer i Oppland 84/15 Grenbanene - orientering om pågående arbeid. 85/15 Protokoll fra ekstraordinær generalforsamling i Hadeland Energi AS september /15 Markaloven - Forskrift om justering av markagrensen /15 Markaloven - Kongelig resolusjon forslag til forskrift om justering av markagrensen /15 Svar - Innspill fra kommunene til tidligere forslag til grenseendringer /15 Revidert smittevernplan Side 3 av 77

4 FAKTA: DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Referat 80/15 89/15 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 4 av 77

5 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 95/15 Formannskapet Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder JENS PAYS OG HALVOR E. BALLANGRUDS LEGAT - VALG AV MEDLEMMER TIL STYRET Lovhjemmel: Legatets reglement Ordførers innstilling: Som medlemmer av styret for Jens Pays og Halvor E. Ballangruds legat for perioden velges: Side 5 av 77

6 Saksutredning: Jens Pays og Halvor E. Ballangruds legat er et legat for videregående utdanning for ungdom bosatt i Lunner kommune. Med videregående utdanning menes utdanning ut over videregående skole. Styret skal bestå av 4 medlemmer, som velges av Formannskapet. Styret velger selv leder. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Valgte Økonomiavdelingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 6 av 77

7 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 96/15 Formannskapet Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder PEDER RUNDELENS OG THRON T. LUNDERS LEGAT - VALG AV STYREMEDLEMMER Lovhjemmel: Legatets reglement Ordførers innstilling: Som styremedlemmer til Peder Rundelens og Thron T. Lunders legat velges: Side 7 av 77

8 Saksutredning: Det skal i henhold til legatets vedtekter velges tre medlemmer til styret for Peder Rundelens og Thron T. Lunders legat. Medlemmene velges av Formannskapet for fire år. Styret velger selv leder. Legatet er for innbyggere i Lunner kommune med særlige økonomiske behov. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Valgte Økonomiavdelingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 8 av 77

9 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 97/15 Formannskapet Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder LUNNER KIRKELIG FELLESRÅD - VALG AV REPRESENTANT OG VARAREPRESENTANT Lovhjemmel: Kirkeloven Ordførers innstilling: Til Lunner kirkelig fellesråd for perioden velges: Som representant: Som vararepresentant: Side 9 av 77

10 Saksutredning: Fellesrådet ønsker at kommunestyret velger1 representant og 1 vararepresentant for valgperioden av og blant formannskapets medlemmer. Kirkeloven: «12. Sammensetningen av kirkelig fellesråd. Kirkelig fellesråd består av: a) to menighetsrådsmedlemmer fra hvert menighetsråd i kommunen, valgt av det enkelte menighetsråd, b) en representant valgt av kommunen, og c) en prost eller annen prest oppnevnt av biskopen. Biskopen kan unnlate oppnevning dersom det er valgt inn en prest etter bokstav a. Er det fem eller flere sokn i kommunen, velges bare ett menighetsrådsmedlem fra hvert menighetsråd. Representantene velges sammen med et tilsvarende antall vararepresentanter for 4 år. Nærmere regler om valg av kirkelig fellesråd gis av Kirkemøtet. Biskopen har rett til å ta del i fellesrådsmøte, men uten stemmerett. Fellesrådet kan innkalle andre til å ta del i forhandlingene, men uten stemmerett.» DOKUMENT I SAKEN: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Valgte Lunner kirkekontor Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 10 av 77

11 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 000 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 98/15 Formannskapet Saksbehandler: Dæhlen Ole, bo- og næringsrådgiver EIERSKAPSMELDING 2014 Rådmannens innstilling: Eierskapsmelding 2014 tas til etterretning. Side 11 av 77

12 FAKTA: Kommunestyret vedtok i 2010 (sak 47/10) en egen eierskapspolitikk. Eierskapspolitikken ble utarbeidet i fellesskap med Gran og Jevnaker kommuner. Her fremkommer følgende om krav til eiermelding: For å gi oversikt over, og bevisstgjøring på kommunens eierskap bør det hvert år utarbeides en eierskapsmelding. En slik melding vil også gi grunnlag for å drøfte konkrete utfordringer i de ulike selskapene. I eierskapsmeldingen samles en del nøkkeldata, og det trekkes opp spesielle problemstillinger som det enten fra selskapets, eller fra kommunens side, anses som viktig å avklare. I februar 2015 ferdigstilte Innlandet Revisjon IKS på oppdrag for de tre kontrollutvalgene på Hadeland en evalueringsrapport av eierskapspolitikken. Evalueringsrapporten ble behandlet i kommunestyresak «39/15 - Høring - Selskapskontroll - Etterlevelse av felles eierskapspolitikk på Hadeland». Kort oppsummert er kommunens eierskapspolitikk ikke fullt ut implementert overfor de undersøkte selskapene og eierskapspolitikken bør endres på enkelte punkter ved revidering. Aktuelle forhold knyttet til det enkelte selskap er innarbeidet i hver melding under punkt 5. «Vurdering av kommunens eierskap». VURDERING/DRØFTING: En eierskapsmelding bør bidra til større bevissthet om kommunens eierskap. Meldingene kan gi grunnlag for drøfting av eierskapene og spesielle problemstillinger som vurderes som viktig for kommunen eller det aktuelle selskapet. KONKLUSJON: Eierskapsmelding 2014 tas til etterretning. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Eierskapsmelding 2014 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 12 av 77

13 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 142 &13 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 99/15 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANDELEN AV PLAN OG BYGNINGSLOVEN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: Lunner kommune gir følgende høringsuttalelse: Mer effektive planprosesser Det er positivt at kommunen og tiltakshaver tidligst mulig får vurdert realismen i planforslag sett i forhold til ønsket samfunnsutvikling og nasjonale føringer. En slik tidlig avklaring forutsetter at planinitiativet har en detaljeringsgrad som gir grunnlag for en slik vurdering. Enklere å endre og oppheve arealplaner Det er positivt at kommunene selv i større grad får anvendt planfaglig skjønn ved vurdering av mindre endringer etter plan- og bygningsloven ledd. Dette bidrar til en enklere og mindre ressurskrevende forvaltning av plan- og bygningsloven. Forenkling ved oppheving av gjeldende planer bidrar til at kommunen i større grad enn i dag holder sitt planverk oppdatert. Utdaterte planer er en årsak til dispensasjonsbehandlinger. Enklere dispensasjonsregler At flere dispensasjonssaker kan av avgjøres lokalt, ser en gir en mer effektiv og en mindre kostnadskrevende prosess. En slik endring bør ikke medføre en økt bruk av Side 13 av 77

14 dispensasjoner som erstatning for å lage oppdaterte planer. Det er også viktig at kommunene har god oversikt over statlige og regionale rammer og mål. Forslag om utvidet gebyrgrunnlag ved behandling av områderegulering Dette forslaget gir kommunen hjemmel for å ta gebyr for behandling av forslag til områderegulering. Dette er positivt i forhold til at det gir kommunen denne muligheten, og bør vurderes i forhold til tiltakshavers kostnader og kommunes behov for økt plankapasitet. Etablering av en frivillig sentral godkjenningsordning for planforetak Kommunen er enig i at det er behov for kvalitetsvurdering av konsulenter og andre som fremmer private planforslag til planmyndigheten i kommunen. Denne kvalitetsvurderingen må inneholde klare relevante kvalifikasjonskrav. En frivillig godkjenningsordning kan gi oppdragsgiver enklere mulighet for å velge en seriøs aktør. Dette er en fordel for planmyndigheten. Nye saksbehandlingsfrister som styrket rettssikkerheten for tiltakshaver i byggesaker Dette forslaget er i tråd med den praksisen kommunen har. Side 14 av 77

15 Saksutredning: FAKTA: Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i plandelen av plan- og bygningsloven. Endringene gjelder: Mer effektive planprosesser Det åpnes for at kommunen skal kunne stanse behandling av et privat planinitiativ allerede i forbindelse med oppstartmøtet, dvs. langt tidligere i planprosessen enn i dag. Forslaget skal sørge for at kommunene ikke behøver å bruke tid på urealistiske planinitiativ. Det foreslås dessuten en mer formalisert oppstartfase som skal sikre en forutsigbar planprosess. Oppstartmøtet skal styrkes og klargjøres for å gi tydelige rammer for det videre planarbeidet Hvis kommunen ønsker å gå videre med et planinitiativ, skal kommunen i de fleste tilfeller ha plikt til å gjennomføre høring av private planforslag. Kommunen kan samtidig legge ved sitt eget alternative forslag. Enklere å endre og oppheve arealplaner Departementet foreslår at større planendringer enn i dag skal kunne gjennomføres uten full planbehandling. Kommunen skal i større grad kunne bruke planfaglig skjønn ved vurderingen av hvilken saksbehandling (varsling mv.) som er nødvendig for å gjennomføre endringer. Kommunen skal videre kunne oppheve eldre planer som ikke er i samsvar med overordnet plan uten å måtte følge krav til full planbehandling som i dag. Kommunen vil spare tid på saksbehandling blant annet ved at behovet for varsling kan reduseres. Forslaget skal sørge for at kommunene uten mye ressursbruk kan oppheve eldre planer som er uten betydning i dag. Enklere dispensasjonsregler Det foreslås endringer i loven som gir enklere og tydeligere kriterier for kommunens behandling av dispensasjonssaker. Endringene vil gi større lokalt handlingsrom for mindre tiltak som ikke har nasjonal eller viktig regional betydning, og vil innebære at færre saker skal innom sektormyndighetene. Side 15 av 77

16 Forslag om utvidet gebyrgrunnlag ved behandling av områderegulering Det forslås å gi kommunen hjemmel til å ta gebyr for sin behandling av forslag til områderegulering som er utarbeidet og bekostet av private. Siktemålet med forslaget er å gi kommunene et insitament til å utarbeide flere områdereguleringer ved at gebyrinntektene kan øke plankapasiteten. Forslaget legger opp til at gebyrgrunnlaget skal utvides til å omfatte kommunens arbeid med planforslaget til og med høring og offentlig ettersyn, herunder merknadsbehandling av høringssvarene. Forenklinger som gjelder regionale planer Departementet foreslår å oppheve dagens krav til sentral godkjenning av regionale planstrategier. Det foreslås også å fjerne kravet om obligatorisk oppdatering (rullering) av regionalt handlingsprogram. Forslagene må ses i lys av regjeringens ønske om å styrke det lokale handlingsrommet. Etablering av en frivillig sentral godkjenningsordning for planforetak Det foreslås at foretak som utarbeider private reguleringsforslag skal kunne søke om sentral godkjenning i en frivillig godkjenningsordning. Ordningen skal gjøre det enkelt for dem som lager planforslag å dokumentere sine faglige kvalifikasjoner og enklere for en oppdragsgiver å velge en seriøs aktør. Strengere krav til dokumentasjon av kvalifikasjoner vil gjøre at kommunene får planforslag av bedre kvalitet enn i dag, noe som sparer tid og ekstraarbeid for alle parter. Forslag om overgangsbestemmelse for planer i strandsonen uten byggegrenser Det foreslås å lovfeste Kommunal- og moderniseringsdepartementets fortolkning av overgangsbestemmelsen i pbl fjerde ledd i forhold til kravet i 1-8 tredje ledd om byggegrense i reguleringsplan innenfor 100-metersbeltet mot sjøen. Departementet syn er at kravet til byggegrenser ikke gjelder for planer utarbeidet etter tidligere planog bygningslover. Departementet viser til at Sivilombudsmannen i en uttalelse fra 2015 har kommet til at kravet til byggegrense må anses å gjelde alle planer i strandsonen, også planer vedtatt med hjemmel i tidligere lovgivning. Departementets forslag skal bidra til en rettslig avklaring på et punkt hvor det er ulike rettsoppfatninger i dag. Nye saksbehandlingsfrister som styrker rettssikkerheten for tiltakshaver i byggesaker Departementet foreslår endringer i loven som gjør at kommunen må behandle byggesaken på grunnlag av den planen som gjaldt da 12-ukersfristen for byggesaksbehandlingen utløp. Det betyr at kommunen ikke kan bruke et nytt plangrunnlag eller legge ned byggeforbud etter at fristen er utløpt. Side 16 av 77

17 Retting av mindre feil i plan- og bygningsloven Det forslås noen mindre rettinger av feilskrift mv. Frist for å gi høringsuttalelse er 15. november VURDERING/DRØFTING: Rådmannen ser det som positivt at det foreslås forenklinger som kan gi mer effektive planprosesser. Det foreslås følgende høringsuttalelse. Mer effektive planprosesser Det er positivt at kommunen og tiltakshaver tidligst mulig får vurdert realismen i planforslag sett i forhold til ønsket samfunnsutvikling og nasjonale føringer. En slik tidlig avklaring forutsetter at planinitiativet har en detaljeringsgrad som gir grunnlag for en slik vurdering. Enklere å endre og oppheve arealplaner Det er positivt at kommunene selv i større grad får anvendt planfaglig skjønn ved vurdering av mindre endringer etter plan- og bygningsloven ledd. Dette bidrar til en enklere og mindre ressurskrevende forvaltning av plan- og bygningsloven. Forenkling ved oppheving av gjeldende planer bidrar til at kommunen i større grad enn i dag holder sitt planverk oppdatert. Utdaterte planer er en årsak til dispensasjonsbehandlinger. Enklere dispensasjonsregler At flere dispensasjonssaker kan av avgjøres lokalt, ser en gir en mer effektiv og en mindre kostnadskrevende prosess. En slik endring bør ikke medføre en økt bruk av dispensasjoner som erstatning for å lage oppdaterte planer. Det er også viktig at kommunene har god oversikt over statlige og regionale rammer og mål. Forslag om utvidet gebyrgrunnlag ved behandling av områderegulering Dette forslaget gir kommunen hjemmel for å ta gebyr for behandling av forslag til områderegulering. Dette er positivt i forhold til at det gir kommunen denne muligheten, og bør vurderes i forhold til tiltakshavers kostnader og kommunes behov for økt plankapasitet. Side 17 av 77

18 Etablering av en frivillig sentral godkjenningsordning for planforetak Kommunen er enig i at det er behov for kvalitetsvurdering av konsulenter og andre som fremmer private planforslag til planmyndigheten i kommunen. Denne kvalitetsvurderingen må inneholde klare relevante kvalifikasjonskrav. En frivillig godkjenningsordning kan gi oppdragsgiver enklere mulighet for å velge en seriøs aktør. Dette er en fordel for planmyndigheten. Nye saksbehandlingsfrister som styrket rettssikkerheten for tiltakshaver i byggesaker Dette forslaget er i tråd med den praksisen kommunen har. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen fremmer ovenstående vurdering som forslag til uttalelse i høringssaken. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Ingen Øvrige dokument: 15/13430 Høring - forslag til endringer i plandelen av plan og bygningsloven. Avsender:Kommunal- og Moderniseringsdepartement Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Høringsuttalelsen skal gis digitalt på regjeringen.no. Dette gjøres under "Send inn høringssvar" på Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 18 av 77

19 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 159 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 100/15 Formannskapet Saksbehandler: Maria Rosenberg, controller RESULTATRAPPORTERING 2.TERTIAL 2015 Lovhjemmel: Kommuneloven m/forskrift Kommunens økonomireglement Rådmannens innstilling: Rapporten om økonomisk status per 2.tertial tas til orientering. Side 19 av 77

20 Sammendrag: Vedlagt følger 2.tertialrapport som gir en status for kommunens drift og investeringer per utgangen av august Rapporten kan sees i sammenheng med forslag til budsjettjusteringer i egen sak. Saksutredning: FAKTA: VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende planverk a. Statlige og regionale planer b. Kommuneplaner i. Kommuneplanens samfunnsdel ii. Kommuneplanens arealdel c. Kommunedelplaner Denne saken rapporterer på status per 2. tertial i forhold til gjeldende handlingsprogram. d. Fagplaner 2. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Per 2. tertial 2015 er prognosen for regnskapsmessig resultat et overskudd på om lag 1,9 mill. kroner. Etter 2. tertial har det kommet nye opplysninger fra SPK som tilsier en reduksjon i pensjonskostnadene. Videre ser det ut som selvkostpostene for 2015 bør justeres. Netto effekten av nye opplysninger om pensjon og selvkost ventes å være en nedjustering av kostnadene, altså et ytterligere positivt resultat, isolert sett. Formannskap og Kommunestyret vil få budsjettjusteringer knyttet til disse forholdene til behandling ved senere møter. Konklusjon med begrunnelse: På bakgrunn av ovenstående foreslås følgende vedtakspunkter 1. Rapporten om økonomisk status per 2.tertial tas til orientering. Side 20 av 77

21 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Tertialrapport 2.tertial 2015 Øvrige dokument: 15/14518 Budsjettoppfølging kontrollutvalgets budsjett orientering om vedtak i kontrollutvalget Avsender: Kontrollutvalget Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet Revisjon ved Ingebjørg Dybdal Kontrollutvalget Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 21 av 77

22 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 153 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 101/15 Formannskapet Saksbehandler: Maria Rosenberg, controller BUDSJETTJUSTERINGER PER 2.TERTIAL Lovhjemmel: Kommuneloven med forskrifter, kommunens økonomireglement Rådmannens innstilling: 1. Investeringsbudsjettet justeres i tråd med nedenstående tabell: BUDSJETTKORRIGERING INVESTERING pr 2 TERTIAL 2015 Utgift Inntekt Linje Kontoart Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Økning Reduksjon Reduksjon Økning Egenkapitalinnskudd KLP for høyt budsjettert , Egenkapitalinnskudd KLP for høyt budsjettert, lavere ovf fra drift , Prosjekt trådløst nettverk LOS utgår , Prosjekt trådløst nettverk LOS utgår , Prosjekt trådløst nettverk LOS utgår (fra fond ) , Prosjekt ringesystem LOS utgår , Prosjekt ringesystem LOS utgår , Prosjekt ringesystem LOS utgår ,0 2. Driftsbudsjettet justeres i tråd med nedenstående tabell: Sum 0, , ,0 0,0 Netto 0,0 Side 22 av 77

23 Side 23 av 77

24 Sammendrag: I denne saken foreslås det justeringer i investeringsbudsjettet og driftsbudsjettet per 2.tertial. Hovedsakelig dreier det seg om forslag til prosjekter som bør utgå i investeringsregnskapet og finansiering av årets seniortiltak samt flyttinger til rett KOSTRA-funksjon i driftsregnskapet. Saksutredning: FAKTA: Budsjettjusteringer investering Det foreslås følgende budsjettjusteringer i investeringsbudsjettet per 2. tertial: BUDSJETTKORRIGERING INVESTERING pr 2 TERTIAL 2015 Utgift Inntekt Linje Kontoart Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Økning Reduksjon Reduksjon Økning Egenkapitalinnskudd KLP for høyt budsjettert , Egenkapitalinnskudd KLP for høyt budsjettert, lavere ovf fra drift , Prosjekt trådløst nettverk LOS utgår , Prosjekt trådløst nettverk LOS utgår , Prosjekt trådløst nettverk LOS utgår (fra fond ) , Prosjekt ringesystem LOS utgår , Prosjekt ringesystem LOS utgår , Prosjekt ringesystem LOS utgår ,0 Tabell 1 Sum 0, , ,0 0,0 Netto 0,0 Linje 1-2 gjelder at egenkapitalinnskudd KLP er for høyt budsjettert. Dette finansieres via overføring fra driftsregnskapet. Sees i sammenheng med linje 1 i forslag til budsjettjusteringer drift. Linje 3-5 gjelder forslag om at investeringsprosjektet trådløst nettverk LOS utgår. Det foreslås at gammelt nettverk benyttes inntil videre. Side 24 av 77

25 Linje 6-8 gjelder forslag om at investeringsprosjektet ringesystem LOS utgår. Det er utført reparasjon på gammelt utstyr og det foreslås at videre oppgradering avventes inntil videre. Budsjettjusteringer drift Det foreslås følgende budsjettjusteringer i driftsbudsjettet per 2.tertial: Tabell 2 Linje 1-2 gjelder lavere overføring til investeringsregnskapet som følge av lavere egenkapitaltilskudd til KLP, jf. forslag til justering i investeringsbudsjettet linje 1-2. Det foreslås at den reduserte utgiften benyttes til å styrke budsjettet for personforsikring på Controller-ansvaret, der det har påløpt utgifter utover gjeldende budsjett knyttet til kommunens medlemskap i Norsk pasientskadeerstatning. Den høyere utgiften til forsikringer det tatt høyde for i 2016-budsjettet. Linje 3-15 gjelder utgifter knyttet til seniortiltak i På disposisjonsfondet for seniortiltak står det nå om lag kroner. Det er avsatt 1,1 mill. kroner til Side 25 av 77

26 avsetning til disposisjonsfond seniortiltak i 2015-budsjettet. Denne avsetningen er ikke regnskapsført ennå. Årets utgift til seniortiltak er beregnet til om lag kroner. Det foreslås her at avsetningen til fond reduseres for å finansiere årets utgift, og at resterende om lag kr avsettes til disposisjonsfond seniortiltak ved årets slutt. Linje gjelder at budsjett på kroner som overføring til investeringsregnskapet foreslås flyttet fra tjeneste 2341 til 8801, som er korrekt KOSTRA-funksjon for overføring til investeringsregnskapet. Linje gjelder at kroner foreslås flyttet til rett tjeneste innen barnevern. Flyttingen følger av økte advokatutgifter og reduserte utgifter til barnevernstiltak utenfor familien. Linje gjelder også flyttinger til korrekt funksjon i henhold til KOSTRAregelverket. I forbindelse med at brukere i barnebolig blir myndige foreslås det å flytte budsjett fra tjeneste 2537 til 2545, da KOSTRA-regelverket tilsier at utgifter til disse brukere ikke lenger kan konteres på Barnebolig, men skal konteres på omsorgsboliger. Konklusjon med begrunnelse: Det foreslås at budsjettjusteringer gjøres i samsvar med tabell 1 og 2 i dette saksfremlegget. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 26 av 77

27 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: L71 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 102/15 Formannskapet Saksbehandler: Dæhlen Ole, bo- og næringsrådgiver BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN SLUTTBEHANDLING Rådmannens innstilling: Boligpolitisk handlingsplan vedtas med de endringer som er foreslått av prosjektgruppen. Side 27 av 77

28 FAKTA: Kommunestyret vedtok i sitt møte 11. juni 2015 sak 68/15 å legge forslag til Boligpolitisk handlingsplan ut på høring. Planen skal være et verktøy for å konkretisere kommunens mål, tiltak og prioriteringer i det boligpolitiske arbeidet, med hovedvekt på å legge til rette for bosetting i kommunen og bedre det boligsosiale arbeidet. Planen ble lagt ut med høringsfrist 28. august. I høringsperioden kom det in to innspill, fra Flykningtjenesten IKS (interkommunalt samarbeid) og Miljøpartiet De Grønne i Lunner. I tillegg har Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet høringsforslaget og avgitt uttalelse. Nedenfor følger innspillene med kommentarer og forslag til endringer i planen: Innspill fra Flyktningtjenesten Vedrørende tiltaket «Utarbeide en analyse over dagens integreringsarbeid»: Hvem blir definert som flyktning her? Er det de som ble bosatt de 5 siste år som i integreringsperioden, eller er det alle som er bosatt i Lunner kommune med status som flyktning? I så fall hvor langt tilbake skal man gå? Skal flyktningene fra Chile og Balkan tas med, eller skal det være de som ble bosatt etter opprettelsen av interkommunalt samarbeid i 2004? Blir det satt av penger til dette arbeidet og til frikjøp av noen som kan gjennomføre en slik undersøkelse? Vedrørende tiltaket «Utvikle en helhetlig plan for integrering og inkludering»: 1. I stedet for å ha en egen plan for integrering, så kan man heller gjøre slik andre kommuner gjør (Drammen eller Trondheim). Der skriver hver tjeneste, i de ordinære kommuneplanene, hvordan de er forberedt på og håndterer at befolkningen/brukerne/ansatte nå er en mer sammensatt gruppe og en del er minoritetsspråklige. Da vil det bli mer bevisstgjøring på hvert tjenestested på dette, og man får integrering i praksis. Det er bedre enn at ett tjenestested skal lage en egen plan for integrering og inkludering som bare noen få leser. Familie- og flyktningtjenester kan legge til rette for integrering og inkludering, men det vil ikke skje i praksis før hvert tjenestested tar det innover seg, eier problemstillingen og gjør noe aktivt med det selv. 2. Det er flere grupper av innvandrere som er berørt av integrering som ikke flyktningtjenesten i Familie- og flyktningtjenester har kontakt med, og som er utenfor vårt fagfelt (arbeidsinnvandrere, de som er gift med nordmenn f.eks.). Hvem skal undersøke hvor godt de opplever å bli integrert og hvordan det går med dem? Vedrørende tiltaket «Kompetanseheving»: 1. Under delmål 4 står det: «Hvordan sørger vi for å integrere og inkludere flyktninger, arbeidsinnvandrere, personer med funksjonsnedsettelse, vanskeligstilte på boligmarkedet og alle andre?» Ut i fra dette så er det Boligkontoret som bør ha kompetansehevning i forhold til hvordan å få flere fra leie til eie osv. og hvordan bruke Husbankens virkemidler aktivt, slik det er gjort i Drammen. Prosjektgruppens kommentar Innspillene ivaretas ved at delmål 2.4 endres til: «Boligutviklingen legger til rette for god integreringsog inkluderingspolitikk» I tillegg tas følgende tiltak ut: - Utarbeide en analyse over dagens integreringsarbeid - Utvikle en helhetlig plan for integrering og inkludering tas ut Behovet for en integrerings- og/eller inkluderingsplan vil tas inn i kommunens arbeid med ny planstrategi. Innspillet ivaretas ved å endre beskrivelsen av kompetanseheving til: «Hvilken kompetanse de ulike boligfunksjonene i kommunen har og er i behov av kartlegges. Side 28 av 77

29 Flyktningtjenesten har ansvar for å skaffe første bolig i kommunen og ha boveiledning. Ansvaret for bruk av Husbankens virkemidler for å få flere over i egen bolig ligger til Boligkontoret. Ansvarlig tjenestested for dette tiltaket skal derfor ikke være Familie- og flyktningtjenester. Vedrørende tiltaket «Årets innflytter»: Øke kompetansen på statlige virkemidler og andre tiltak gjennom deltakelse på kurs og nettverkssamlinger. Gjennomføre læringsreiser til kommuner som har god erfaring med bruken av virkemidlene.» Innspillet ivaretas ved å opprettholde tiltaket. Å gi pris til årets innflytter er et flott tiltak, og vil sette positivt fokus på nye innbyggere i kommunen. Flyktningtjenesten for Gran og Lunner er utelatt som en av kommunens boligfunksjon selv om vi har ansvar for å skaffe bolig til og bosette 34 flyktninger årlig i Lunner kommune. Vi bistår også svært ofte ved familieinnvandring. At vi er utelatt må være en uheldig glipp. Flyktningtjenesten sier seg enig i det som kom frem i idéverkstedet med politikerne i mai 2015, hvor det ble påpekt et stort behov for lavterskel møteplasser både i form av attraktive lekeplasser, felleshus i boligstrøk og kafeer i tettstedene. Dette ville legge til rette for og forsterke integrering og inkludering av nye beboere i et nabolag. Det er behov for hybler og små leiligheter til personer som er alene og enslige forsørgere med ett barn. Per i dag er det for få slike leiligheter i Lunner nær offentlig transport som denne gruppen har råd til å leie. Behovet for denne type bolig er økende. Kommunen bør i langt større grad bruke Husbankens virkemidler mer aktivt for å få flere fra leie til eie. Mange har høy husleie, som er penger de heller kunne brukt til å nedbetale lån på egen bolig. Kommunen bør se på hva andre kommuner gjør på dette feltet, blant annet Drammen. Innspillet ivaretas ved å beskrive flyktningtjenestens boligfunksjon i kap 4.3. Innspillet i varetas ved å føye til et nytt tiltak under Delmål 4: «Nabolagsutvikling». Må løses i samarbeid med lag og foreninger, grunneiere og utviklere og i kommunal samfunnsplanlegging ved at temaet settes på dagsorden. Kommunens rolle vil være å initiere temaet ovenfor disse gruppene. Temaet er i varetatt i kap 4.1, men kan konkretiseres ytterligere under delmål 2. i tiltak Bygge borettslag for ulike grupper i regi av LuBo. Innarbeides under delmål 4 i beskrivelsen av tiltaket kompetanseheving. Innspill fra Miljøpartiet De Grønne i Lunner Delmål 1. Styrke posisjonen som attraktiv bostedskommune. Generelt så burde det være tilbud om relevant bolig til alle der de ønsker å bo. Sentrumsnære områder kan omregulerestil leiligheter. Dersom det er etterspørsel og betalingsvilje er det utbyggere som vil ta jobben. Dersom det er et politisk / lokalt ønske at folk skal bo et bestemt sted men det ikke er reel etterspørsel så bør det ikke brukes resurser på å bygge noe som det ikke er "kundegrunnlag for". Generelle krav som må stilles til plassering av boliger. Det er viktig at boliger plasseres slik at de fungerer i forhold til infrastruktur basert på kollektiv løsninger. Det må tas hensyn til nærhet til teknisk infrastruktur som vann, kloakk, strøm og telekommunikasjon. Trygg ferdsel for barn til og fra skole og fritidsaktiviteter uten bruk av bil. Ikke legge beslag på landbruks arealer hverken bolig eller tilhørende infrastruktur eller skape annet utbyggings press mot landbruks arealer gjennom sine behov for skoler, barnehager, butikker etc. (gradvis utbygging og vekst) Prosjektgruppens kommentar De fleste av innspillene gjelder kommunens samfunnsplan og arealplan og bør derfor spilles inn når planene skal rulleres. Innspill som nærhet til kollektivknutepunkt og sentrumsnære boliger er ivaretatt i kommuneplanens samfunns- og arealdel. Side 29 av 77

30 Nærområde må ha dedikerte grønne lunger som er uberørt natur (Ikke parker). Nærområde må ha et nettverk av stier, gang og sykkelveier og tilrettelagte parkområder. Det må tas hensyn til solforhold og lokal klima av trivsels hensyn. Boområder bør ikke ligge slik til at det de blir utsatt for støy og luftforurensing fra tungt trafikkerte veier. Dette vil spesielt være et problem i dalbunner. (Særlig luftforurensing på kalde vinterdager kan være en utfordring i forhold til store veier og dalbunner der det lett vil danne seg et lokk av kald luft). Delmål 3: Større omløpshastighet i boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Det utarbeides en tydelig samarbeidsavtale mellom LUBO, NAV og Lunner kommune. Her bør det vel gjøres en evaluering av om statusen som vanskeligstilt er endret, eller om det er grep som må gjøres i andre deler av kommunens planer. Man må forholde seg til om begrensninger i antall boenheter og endret rangering blant de vanskeligstilte, dvs. at det for eksempel kommer til «enda mer vanskeligstilte». Hva gjør man da med de som allerede bor. Da bør man heller se på omfanget av tilbudet. Omløpshastighet kan trolig best sikres gjennom leieforhold og hva som avtales i kontrakten. Boliger som selges billige, med spesielle heftelser som ungdomsboliger, får naturlig lavere omløpshastighet. Jeg stusser ved behovet for kartlegging utnyttelsen av kommunens boliger. Har man ikke kontroll? Kartlegge utfordringene til vanskeligstilte i forkant av boligløsning. Vanskeligstilt har også krav på relevant bolig. Hva slags boliger og hvor kommer an på hvilke behov disse vanskeligstilte har. Hva slags vanskeligheter har de, og hvem de er? Og sist men ikke minst; hvor ønsker de å bo? Delmål 4. Utvikle en god integrerings- og inkluderingspolitikk. Om man ønsker vellykket integrering så må man bli en del av verdiskapningen i lokalsamfunnet. Kanskje man bør se på grunder-stipender for innvandrere. Eventuelt etableringsstipender til virksomheter som kan tilby lokale arbeidsplasser. Det er ikke sannsynlig at innvandrere velger å bo i Lunner om de må pendle til Oslo. Det vil ta lang tid å opparbeide lokal tilhørighet, spesielt om man ikke deltar i lokal verdiskapning. Innspill om gründerstipend tas inn som et nytt tiltak under delmål 4: «Etablererveiledning for innvandrere». Se på muligheter for å dedikere deler av eksisterende interkommunal etablererveiledningstjeneste for innvandrere. Innspill Eldrerådet Det overordnet i planen må vektlegge eldres boligpreferanser/behov. Det må avsettes personalressurser til å koordinere og å følge planen videre. Kapittel 2.1 delmål 1 tiltak 3 «Stedsutvikling Roa». Stedsutviklingen på Roa må prioriteres. Kapittel 2.2 Delmål 2. Tiltak 6 «Utvikle samarbeid mellom grunneiere, utbyggere og eiendomsmeglere for å sikre ønsket utvikling på boligmarkedet; I tillegg må man Prosjektgruppens kommentar Ivaretas i kap 5.1 Boligpreferanser. Et viktig poeng som bør være et alternativ under tiltak «Koordinere kommunens boligfunksjoner» i delmål 2. Dette kan ivaretas ved at det settes av penger i budsjett Tiltaket endres slik at boligbyggerlag, ikke bare OBOS, inngår i et slikt samarbeid. Side 30 av 77

31 samarbeide med Norges boligbyggerlag (OBOS). Kapittel 4.2: Depositum for vanskeligstilte på boligmarkedet må reduseres Kapittel 4.3: Nytt punkt under Tildelingskontoret Opprettholde Bergosenteret slik det er i dag, og det bør bygges tilsvarende på Harestua. Kapittel 5.5: Det bør informeres bedre om finansielle virkemidler. De fleste brukerne betaler ikke depositum, men får en kommunal garanti. Dette ansees som innspill til KDP Omsorg. Innarbeides under delmål 4 i beskrivelsen av tiltaket kompetanseheving. Råd for nedsatt funksjonsevne Alle grupper som har et hjelpebehov må gis mulighet til å kjøpe sitt eget sted å bo. Prosjektgruppens kommentar Innspillet ivaretas ved å heve kompetansen om bruk av statlige virkemidler under delmål 4. Hvilke innbyggere som vil kunne få startlån følger av statlige føringer. Ved å heve kompetansen om bruk av startlån vil flere kunne få tilbud også innenfor den gruppen som her nevnes. Prosjektgruppen har i tillegg forslag til endringer i planen: - Tiltakstabellene fjernes ansvarlig tjenestested. Det er på nåværende tidspunkt for tidlig å si hvilket tjenesteområde som bør være ansvarlig. - Handlingsplan Vedrørende forslag til endringer av delmål og tiltak, vil det fra prosjektgruppens side være behov for å arbeide videre med handlingsplanen og prioritering av tiltakene. Enkelte tiltak, spesielt under den boligsosiale delen, vil ha konsekvenser for om resterende tiltak kan gjennomføres. I tillegg er det kun tiltaket «Stedsutvikling på Roa» som får økonomiske konsekvenser. De andre tiltakene ivaretas under dagens driftsbudsjett og er i stor grad snakk om bruk av personalressurser. VURDERING/DRØFTING: Rådmannen mener planen slik den foreligger med forslag til endringer, er et godt utgangspunkt for kommunens arbeid med økt bosetting og boligsosialt arbeid. Planen skal være et verktøy for å konkretisere kommunens mål, tiltak og prioriteringer i det boligpolitiske arbeidet, med hovedvekt på å legge til rette for bosetting i kommunen og bedre det boligsosiale arbeidet. Alternative løsningsforslag. A. Boligpolitisk handlingsplan vedtas med de endringer som er foreslått av prosjektgruppen. B. Boligpolitisk handlingsplan vedtas med de endringer som er foreslått av prosjektgruppen. I tillegg gjøres følgende endringer i plandokumentet: DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 15/13512 Høringsinnspill fra Miljøpartiet De Grønne i Lunner boligpolitisk handlingsplan Avsender:Miljøpartiet De Grønne i Lunner Side 31 av 77

32 15/13510 Høringsuttalelse Boligsosial handlingsplan. Avsender:Flyktningetjenesten v/lunner kommune 15/9982 Boligpolitisk handlingsplan Høring. Avsender: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 32 av 77

33 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: GNR 109/7 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 103/15 Formannskapet Saksbehandler: Trine Myrmo, byggesaksbehandler 109/7 - KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FOR Å BRUKSENDRE TIL BOLIG UTENFOR "BYGDA-OMRÅDET" Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap. 19 Klageadgang: I henhold til plan- og bygningslovens 1-9 og forvaltningslovens kap. VI dersom vedtak omgjøres Rådmannens innstilling: Lunner kommune opprettholder formannskapets vedtak om avslag på søknad om dispensasjon for bruksendring til bolig utenfor «Bygda-området», saksnummer 69/15. Det vurderes at klagen ikke inneholder nye vesentlige momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling jf. Plan- og bygningslovens 1-9. Side 33 av 77

34 Sammendrag: Det er kommet klage på formannskapets vedtak i sak 69/15, avslag på søknad om dispensasjon for å kunne bruksendre til bolig utenfor «bygda-området». Oslo Havnevesens personalforening fikk i 1992 tillatelse til oppføring av fellesbygg for småhytter på Brattvold (Mylla). Ny eier ønsker å bruksendre felleshuset til bolig. Planbestemmelsene til kommuneplanens arealdel åpner bare for bruksendring til bolig når fritidsboliger ligger innenfor «bygda-området». Klagen inneholder ikke nye vesentlige opplysninger som ikke var kjent på vedtakstidspunktet og avslaget foreslås opprettholdt. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn 4B Arkitekter har på vegne av Inger Johanne Wiese innsendt klage på avslag på søknad om dispensasjon for å bruksendre fellesbygg for småhytter til bolig utenfor «bygda»- området. Avslaget ble gitt av Formannskapet i sak 69/15 den , og gjelder bygning i Vollavegen 399 på gnr 109 / bnr 7. Pilen på kartet til høyre viser tiltakets lokalisering i Lunner kommune. Pilen, på situasjonsplanen under, viser tiltakets plassering mer detaljert. Side 34 av 77

35 Saken har bakgrunn i at Lunner kommune i februar 2015 fikk melding om at to personer hadde oppgitt offisiell adresse i Vollavegen 399. Bygget er oppført etter at det i 1992 ble gitt tillatelse for bygging av felleshus for feriestedet Brattvold. Tillatelse gjaldt felleshus med innlagt vann for 7 hytter. Det ble presisert at det ikke var tillatt å legge inn vann i hyttene. Bygget er registrert som fritidsbolig i matrikkelen. Brattvold var fram til eid av Oslo havnevesens personalforening. Etter dette har eiendommen vært i privat eie. Saksgang har vært slik: Lunner kommune sender forespørsel om bruk av feriested Lunner kommune mottar bekreftelse på at fritidsbolig leies ut midlertidig, og at eier ønsker å søke om bruksendring til bolig Lunner kommune sender forhåndsvarsel om overtredelsesgebyr, pålegg om opphør av ulovlig bruk og ileggelse av tvangsmulkt Lunner kommune mottar søknad om rammetillatelse for bruksendring til bolig. Søknad om dispensasjon er del av søknaden Lunner kommune mottar uttalelse til forhåndsvarsel om overtredelsesgebyr mm. Eier sier at bygget er leid ut som fritidsbolig, at leier pendler mellom Østfold og Vollavegen 399 og at eier vil sørge for at leieavtalen om fritidsbolig blir etterlevd inntil søknad om bruksendring til bolig er avklart. Side 35 av 77

36 Lunner kommune etterspør tilleggsdokumentasjon til søknad om bruksendring. Det bes om redegjørelse for en del forhold som kan ha betydning for om det skal gis dispensasjon Lunner kommune mottar tilleggsopplysninger Lunner Formannskap gir avslag på søknad om dispensasjon Lunner kommune mottar «anmodning om uttalelse fra overordnet myndighet- Fylkesmannen». Lunner kommune vurderer at dette er en klage på formannskapets avslag på dispensasjonssøknaden. Bilder av bygningen som ønskes bruksendret til bolig Byggets planløsning som er noe justert siden det ble oppført. Side 36 av 77

37 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen gnr 109/bnr 7 ligger i uregulert område, og er i kommuneplanens arealdel avsatt til eksisterende område for fritidsbebyggelse. Kommuneplanens arealdel gir, på visse vilkår, mulighet for bruksendring fra fritidsbebyggelse til bolig dersom fritidsbolig ligger innenfor område definert som «bygda». Aktuell eiendom ligger utenfor bygda-grensa, og kan ikke bruksendres til bolig uten at det gis dispensasjon. Kartet til venstre viser Lunner kommune med området som er definert som «bygda» markert med rosa. Pilen viser Brattvold utenfor bygda. Side 37 av 77

38 Under gjengis planbestemmelsenes vilkår for bruksendring fra fritidsbolig til bolig: Av disse punktene må følgende avklares videre dersom det gis dispensasjon for bruksendring utenfor «bygda-området»: Tiltakshaver mener at det ikke er behov for utvidelse av dagens vei. Skulle dette vise seg å bli nødvendig, så vurderer landbrukskontoret at dette trolig vil la seg løse uten tap av dyrkbar jord. Side 38 av 77

39 Bygget har i dag utslippstillatelse for fritidsbebyggelse, med tett tank. Det må søkes om ny utslippstillatelse for helårsbolig. Tett tank godkjennes ikke lenger i Lunner kommune. Framkommelighet for tømmebil, vil være vesentlig for å gi utslippstillatelse. Morten Bratvold, som den siste tiden har tømt septiktankene på Bratvold, sier at veien ikke egner seg for vintertømming. Han mener framtidig tømming ikke kan være avhengig av at det må tømmes vinterstid, dersom atkomstforholdene ikke utbedres. Eier sier imidlertid at det er gjort vesentlige endringer etter siste tømming. Veien er drenert, det er kjørt på mer grus og det er lagd større snuplass. Er tiltakshaver villig til å gjøre forbedringer for å strekke seg mot krav i byggteknisk forskrift? Bruksendringssøknaden har hittil forholdt seg noe lettvint til å redegjøre for hva som må eller skal gjøres for at bygget skal tilfredsstille dagens krav til boliger. Det er sagt at stuetaket er senket og isolert med 15 cm isolasjon, det er ca. 10 cm isolasjon i vegger, ny rentbrennende vedovn er montert, hoveddør er skiftet og vinduene er doble. Det søkes om generelt fritak fra bestemmelsene i TEK 10 for energibruk og varmetap da det blir en for omfattende ombygging å oppgradere bygningen til dagens standard. Det argumenteres med at det er svært god tilgang til ved til fyring. De angir at vedfyring regnes som CO2-nøytralt, og at det derfor i et energiperspektiv derfor neppe er klimavennlig å oppgradere og bygge om en slik gammel bygning til dagens boligstandard. Plan- og bygningslovens 31-2 sier at «kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen». I klagebrevet er det framkommet at tiltakshaver er villig til å vurdere etterisolering av yttervegger. Det framgår av plan- og bygningsloven 11-6 at kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området, og kommuneplanens arealdel er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelser av eksisterende tiltak som nevnt i lovens 1-6. Kommunen kan i følge plan- og bygningslovens 19-2 gi dispensasjon fra arealplaner. 1.3 Mulighet for dispensasjon etter plan- og bygningslovens kapittel 19 Etter Plan- og bygningsloven 19-1 krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i Planog bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Side 39 av 77

40 Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter plan- og bygningslovens 19-3 kan midlertidig dispensasjon gis tidsbestemt eller for ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg må søkeren uten utgift for kommunen fjerne eller endre det utførte, eller opphøre med midlertidig tillatt bruk, eller oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand. Dispensasjonen kan gjøres betinget av erklæring der også eier eller feste for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst. Etter plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. 2. KLAGEBEHANDLINGEN 2.1 Om grunnlaget for klage foreligger Det foreligger klage fra 4B Arkitekter, datert , mottatt pr e-post samme dag. Foretaket klager på vegne av tiltakshaver, Inger Johanne Wiese som er part i saken etter forvaltningslovens kap VI. Klage på avslag på dispensasjonssøknad ble mottatt , 14 dager etter formannskapsmøtet. Klagen anses å ha kommet inn i rett tid i forhold til klagefristen på 3 uker fra mottatt vedtak. Side 40 av 77

41 2.2 Innholdet i klagen fra 4B Arkitekter Klager har merket seg at saksutredningen angir at det er 4 punkter som man mener saken er avhengig av en avklaring på, og argumenterer i forhold til noen av disse punktene: Utvidet utslippstillatelse for helårsbolig og veistandard Klager mener at uttalelsen fra Miljøservice, som tømmer avløpsanlegget, om at veien er dårlig, er foreldet, da det er gjort forbedringer på veien. Det angis at standarden på veien fram til bygget nå er bra nok. Den er utbedret og forsterket og har fått bedre snuplass for tankbil. Klager sier at veien går i utkanten av den marken som er i drift, og ikke beslaglegger landbruksarealer. Det sies at Miljøservice, som tømmer utslippsanlegget, også kunne snu på snuplassen på vinterstid før oppgradering av snuplassen. Klager mener at ytterligere økning av kapasitet for kloakk og avløpssystemet ikke synes hensiktsmessig og kostnadsmessig forsvarlig i forhold til bruk av fritidsbolig og småhyttene som er i lite bruk. Om energibruk og varmetap Klager påpeker at fritidsboligen i 2013/2014 er oppgradert med bedre isolering (+ 15 cm i tak), bad og moderne kjøkken og har preg av boligstandard. Boligen er lett å varme og fungerer funksjonelt. Det sies at ytterligere tiltak for å heve standarden synes unødvendig og ikke forsvarlig. Tiltakshaver kan imidlertid være villig til å vurdere å etterisolere ytterveggene, men mener dette må ses i sammenheng med annet vedlikeholdsbehov. I forhold til avslagets begrunnelse i at fritidsboligen ligger langt utenfor området definert som «bygda» og boligområder, og at det vurderes som at det ikke er landbruksfaglige behov for bolig nr. 2 på eiendommen, bemerkes følgende: Det klages på forskjellsbehandling i forhold til boligbebyggelsen i Mylsgrenda. Klager gir ikke argumentasjon direkte på dette forholdet. Klage på at det ikke vurderes som et landbruksfaglig behov for bolig nr. 2 på eiendommen. Side 41 av 77

42 Klager mener avslaget på dispensasjonssøknaden er urimelig i lys av at det søkes om bruksendring til bolig på et småbruk for å holde det i drift. Det er områder med grasproduksjon, skog som skal stelles og arbeid med å holde kulturlandskapet åpent, samt at bygninger skal vedlikeholdes. Tiltakshaver har etablert en 10-årig driftsavtale med en lokal bonde, men dette er ikke tilstrekkelig for å dekke hele behovet for drift og arbeidskraft. Tiltakshaver har gjenreist Bratvold som småbruk med grasproduksjon og beitemarker og finner det forunderlig at Lunner kommune ikke viser fleksibilitet til å gi en mindre dispensasjon som vil lette videre drift for småbruket. Bratvold gård har i sommer hatt utfordringer med at lås på port brytes opp av uvedkommende. Porten har blitt satt på vidt gap og dyr sluppet inn på ulovlig beite. Som eksempel nevnes at 21. august fant de 19 kyr og 10 sau på ulovlig beite. Disse dyrene forårsaket diverse skade på eiendommen. De mener tilsyn er viktig for å sørge for drift og vedlikehold. Det hevdes at siden Bratvold er en landbrukseiendom, gir det mulighet for å bygge kårbolig på eiendommen, dersom eier en gang i fremtiden skulle velge å bo på eiendommen og overdra hovedhuset og eiendommen til barn. Klager mener at ved å tillate at en annen eksisterende bygning på eiendommen får boligstatus, unngår man en utbygging av eiendommen for dette formålet. Klager konkluderer med at man ønsker en hensiktsmessig utnyttelse av den eksisterende bygningsmassen. Det påpekes at dette er noe som er i fokus hos sentrale myndigheter i dag. Det påpekes videre at det er viktig for de globale utslippene at vi evner til å tenke gjenbruk, ombruk og transformasjon av eksisterende bygningsmasser. Klager mener at denne mindre bruksendringen ikke er negativ i forhold til energibruk og utslipp av klimagasser. Det påpekes at det med denne bruksendringen vil være mulig å skape et par arbeidsplasser. 2.3 Kommunens vurdering av klagen Om de 4 punktene som det var sagt trenger videre avklaringer: Om det gis utvidet utslippstillatelse for helårsbolig Om landbruksmyndighetene godtar eventuell omlegging av vei Om det kan gis fritak fra byggteknisk forskrifts krav til energibruk og varmetap. Og hvilke uttalelser overordnede myndigheter har i saken. Side 42 av 77

43 Dette er punkter som ikke ble omhandlet i dispensasjonssaken. De ble nevnt for å vise at søknaden om bruksendringen ikke var ferdigbehandlet selv om det ble gitt dispensasjon til bruksendring utenfor Bygda-området. Kommunen ønsket ikke å kreve søknad om utvidet utslippstillatelse avklart før dispensasjonssøknaden var behandlet. Vurderingen om ivaretakelse av energi-krav mente en også kunne vente. Det vurderes at disse punktene fortsatt holdes utenfor denne dispensasjonssaken, slik at saken er en ren behandling av spørsmålet om det kan gis dispensasjon for bruksendring utenfor «bygda-området». Landbruksfaglige vurderinger: I henhold til klagebrevet fra 4B ARKITEKTER AS er jordbruksarealene bortleid med 10 års leieavtale. Lunner kommune ser det som positivt at jordbruksarealene på eiendommen er i bruk og at den landbruksmessige delen av eiendommen skal ivaretas. Driveplikten på eiendommen er da ivaretatt. Eiendommen Bratvold gnr.109 bnr.7 er imidlertid en liten landbrukseiendom, som i følge gardskart fra Skog og landskap består av 19,3 daa dyrket mark, 2,1 daa overflatedyrket mark, 13,8 daa innmarksbeite og 25,8 daa skog. Av innmarksbeitet og overflatedyrket mark, er ca. 3-4 daa dyrkbar mark. Når landbrukskontoret har vurdert at eiendommen ikke har en drift som gjør at det er behov for 2 boliger, så betyr dette også at man mener at det ikke er behov for kårbolig på eiendommen. Etter dagens regler er det ikke riktig som klager sier, at det vil være mulig å bygge kårbolig på eiendommen i framtida. Landbrukskontoret presiserer at kårbolig i første rekke skal være bosted for den generasjonen som har overdratt eller skal overdra eiendommen til neste generasjon. Kommuneplanens bestemmelser 4.3, sier at det skal være et driftsmessig behov for to boliger på landbrukseiendommen, for at det kan tillates bygging av kårbolig. Landbrukskontoret mener at Bratvold 109/7 er av en slik størrelse og har en slik drift, at det ikke er et driftsmessig behov for kårbolig. Lunner kommune vurderer at tilsyn med eiendommen er ikke et moment som kan tillegges særlig vekt, ved vurdering av behovet for kårbolig/bolig nr. 2. Om hensynsmessig utnyttelse av den eksisterende bygningsmassen. Lunner kommune forstår det slik at grunneier ønsker følgende: Side 43 av 77

44 Å bruke eiendommen Bratvold som fritidseiendom for seg selv Å ha en tilsynsperson/vaktmester (eller liknende) boende på eiendommen. Driveplikten på dyrkamarka skal ivaretas med en 10-års driftsavtale med en nærboende gårdbruker. Eksisterende bygningsmasse har en bolig og mange fritidsboliger. Dersom grunneier ønsker å ha vaktmester boende, er det mulig å la denne bo i boligen, mens hun bruker fritidsboliger som fritidsboliger. 3. KONKLUSJON Klagen har hatt noe fokus på punkter som ikke angår dispensasjonssøknaden for å kunne bruksendre til bolig utenfor «bygda-området»: Kvalitet på vei opp til bygning, behovet for nytt utslippsanlegg, behovet for etterisolering av bygget. Disse punktene må det tas stilling til dersom det gis dispensasjon. I forhold til momenter som angår dispensasjonssaken, har klager fokusert på hensynsmessig utnyttelse av bebyggelsen, og at eier har behov for en fastboende som kan gjøre nødvendig arbeid utover drifta av landbruksjorda. Det er særlig lagt vekt på behovet for tilsyn, og det er vist til at uvedkommende har ødelagt lås på porten, slik at beitedyr har kommet inn på eiendommen og gjort skade. Lunner kommune påpeker at eiendommen i dag har en bolig hvor det kan bo fastboende som kan gjøre arbeider på eiendommen og holde tilsyn. Lunner kommune kan ikke se at innsendte klage har nye argumenter som gjør at formannskapets vedtak bør omgjøres. Lunner kommune ser fortsatt at eiendommen ligger langt utenfor området definert som «bygda» og langt unna boligområder. Det er ikke landbruksfaglige begrunnelser for å tillate kårbolig eller bolig nr. 2 på eiendommen. På denne bakgrunn vurderes det at bestemmelsen det søkes dispensasjon fra blir vesentlig tilsidesatt dersom det gis dispensasjon. Plan- og bygningsloven gir ikke anledning til å gi dispensasjon dersom hensynet bak bestemmelsen vesentlig tilsidesettes. Dersom kommunen skulle gjøre en annen vurdering, og vurdere at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene, vil bruksendringen avhenge av avklaringer på følgende områder: Om det gis utvidet utslippstillatelse for helårsbolig Hvilke fritak som kan gis fra byggteknisk forskrifts krav til energibruk og varmetap. Og hvilke uttalelser overordnede myndigheter har i saken. Side 44 av 77

45 Disse avklaringene vil kreve videre saksbehandling før det gjøres vedtak om bruksendring. 4. ALTERNATIVE FORSLAG TIL VEDTAK 4.1 Klagen avvises Lunner kommune opprettholder formannskapets vedtak om avslag på søknad om dispensasjon for bruksendring til bolig utenfor «Bygda-området», saksnummer 69/15. Det vurderes at klagen ikke inneholder nye vesentlige momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling jf. Plan- og bygningslovens Klager gis medhold I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 innvilger Lunner kommune, for eiendommen gnr 109 / bnr 7 dispensasjon fra bestemmelser til kommuneplanens arealdel om bruksendring til bolig. Vilkåret om at fritidsboliger som skal bruksendres til bolig skal ligge innenfor området definert som «bygda», vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon vurderes å være klart større enn ulempene. Vilkår: Før saken ferdigbehandles, skal saken på høring til Fylkesmannen i Oppland. Søknaden om bruksendring trenger flere avklaringer som behandles administrativt. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Mottatt klage: dokument nr 15/ Saksframlegg til formannskapets sak 69/15: dokument nr 15/392-9 Side 45 av 77

46 Øvrige dokument: 15/ /7 - Forespørsel om bruk av feriested. Avsender:Inger Johanne Wiese 15/ /7 - Avslutting av sak om søknad om Avsender:4B Arkitekter AS bruksendring av fritidsbolig. 15/ /7 - Tilleggsdokumentasjon til søknad om Avsender:4B Arkitekter bruksendring. 15/ /7 - Etterspørring etter tilleggsdokumentasjon Avsender:B Arkitekter AS til søknad om bruksendring. 15/8347 Søknad om rammetillatelse - Fritidsbolig. Avsender:4B Arkitekter AS 15/ /7 - Forhåndsvarsel om overtredelsesgebyr - Avsender:Inger Johanne Wiese Pålegg om opphør av ulovlig bruk om ileggelse av tvangsmulkt. 15/ /7 - Foreløpig svar på klage på vedtak. Avsender:4B Arkitekter AS 15/ /7 - Forhåndsvarsel om pålegg om retting og Avsender:Inger Johanne Wiese ileggelse av tvangsmulkt. 15/ /7 - Bekreftelse på bruk av fritidbolig - Avsender:Inger Johanne Wiese Forespørsel om bruk av feriested. 15/ /7 - Vedrørende søknad om bruksendring - anmodning om uttalelse fra overordnet myndighet. Avsender:4B Arkitekter Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: 4B Arkitekter AS, Oscars gate OSLO, nh@4b.no Inger Johanne Wiese, Jansbergveien OSLO, ingerjohannewiese@yahoo.com Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 46 av 77

47 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 06/ Ark.: PLAN 06/1885 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 104/15 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger DETALJREGULERING FOR LUNNER PUKKVERK - OFFENTLIG ETTERSYN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Lunner pukkverk ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende endringer/suppleringer i plandokumentene før offentlig ettersyn: Planbeskrivelsen med plankart og planbestemmelser: Kap. 1.1 og Rett opp henvisninger til riktig bestemmelse i kommuneplanens arealdel som gjelder plankrav. Kap. 1.1 og 5.1 Rett opp til riktig uttaksvolum. Kap.1.3 Her må framkomme dokumentasjon på at forurensningsforskriftens kap. 30 er oppfylt innenfor dagens drift for støy, støv og utslipp til vann. Inspeksjonsrapport fra Fylkesmannen i Oppland fra juni 2012 om avvik og anmerkninger er et utgangspunkt for slik dokumentasjon. Kap. 5.2, 5.3, 5.5 Plankart med tegnforklaring må være framstilt i henhold til kart- og planforskriften. Permanent sikringsgjerde rundt planområdet må framkomme/vises i plankartet. Høyde og materialbruk må omtales og framkomme i planbestemmelsene. Dersom permanent gjerde rundt planområdet ikke eksisterer i dag, må det tas inn rekkefølgebestemmelse om at permanent gjerde rundt hele planområdet skal oppføres før utvinning i tråd med planforslaget startes opp. Planbestemmelsene (1.2) må ivareta nødvendig behov for kontroll med vannkvaliteten på overflatevann før utslipp til bekk. Side 47 av 77

48 I planbestemmelsene må det framkomme lengde, bredde og høyde på støyskjerm som skal etableres mot bolig-/fritidsbebyggelsen i nordvest. Planbestemmelsene (1.5) må sikre støytiltak for konkret angitte eiendommer(gnr/bnr) jf. støyutredningen. Til planbestemmelsene om driftstider, strammes teksten opp slik: «Drift i brudd og knuseverk: Mandag fredag mellom Sprengning/pigging: Mandag fredag mellom Naboer innafor 500 meter skal varsles minst 2 døgn i forkant av sprengning/pigging. Salg av produkter kan også skje lørdager mellom Det skal ikke være drift i uttaket søndager og helligdager. Følgende avvik tillates utenom normal driftstid: Ekstraordinære forhold som gjør det nødvendig å sprenge og produsere akutt (vegbrudd, ras, flom etc.) Naboer innenfor 500 meter skal da varsles. Journal skal føres. Strøsand til strøing av offentlig vegnett kan hentes 7 dager i uka døgnet rundt.» Laveste kotehøyde må hjemles i planbestemmelsene. Tilsvarende må planbestemmelsene sikre at det ikke sprenges ned til grunnvannstand. Ny planbestemmelse: «Masser tillates tatt ut ned til kote 405 forutsatt at denne kotehøyden ikke er lavere enn 1 meter over grunnvannstand.» De fire siste rekkefølgebestemmelsene er vanlige planbestemmelser og flyttes under riktige formål. Konsekvensutredningen: Naturmiljø Avbøtende tiltak må hjemles i planbestemmelsene. Kulturminner og kulturmiljø Ruin på eiendommen 94/1 er vist i kartutsnitt i planbeskrivelsens kap Dette kulturminnet må omtales i planforslaget dvs. hvorvidt det skal ivaretas eller ikke. Nærmiljø, barn og unge, folkehelse, friluftsliv Figur 1 erstattes med gjeldende kommuneplan. Figur 7 viser skiløype nær planforslaget i nord. Dette må omtales i planbeskrivelsen og vurderes bl.a. i forhold til risiko og sårbarhet. Samlet vurdering av konsekvenser for hver og en av de mest berørte eiendommene må foreligge. Brev til Lunner pukkverk fra naboer datert omtales her, og under forurensning. Forurensning Støy: Ny planbestemmelse som sikrer rekkefølge på uttak slik at bruddveggen i nordvest tas ned sist, tilføyes. Støytiltak i henhold til støyutredningen på konkret angitte bolig-/fritidseiendommer sikres i planbestemmelsene. Støv: Side 48 av 77

49 Støvmåling fra lasting/transport ved bebyggelsen i nordvest, nær krysset Oppenvegen/innkjøring til pukkverket, gjennomføres og legges til grunn for planforslaget. Forurensning av overflatevann: Forslag til overvåkningsprogram for overflatevann før utslipp til bekk, må framkomme i planforslaget og hjemles i planbestemmelsene. Dette må inkludere metode for fordrøyning og sedimentering når dette er nødvendig for eksempel ved sprengning. ROS-analysen: Hendelsene/risikosituasjonene må kvitteres ut i forhold til at forholdene er ivaretatt/sikret i planforslaget. Tilbakeføring/etterbruk Utredes i henhold til planprogrammet. Økonomi Utredes i henhold til planprogrammet. Rådmannen gis fullmakt til å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn når ovennevnte rettinger og suppleringer foreligger innenfor planforslaget. Side 49 av 77

50 Sammendrag: AsplanViak har på vegne av tiltakshaver Lunner Pukkverk AS fremmet forslag til detaljregulering for Lunner pukkverk. Formålet med en detaljregulering er en utvidelse av pukkverket slik at driften kan opprettholdes samt å oppfylle minerallovens krav til regulering av virksomheten etter plan- og bygningsloven. Planforslaget skal vurderes for utlegging til offentlig ettersyn. Forutsatt at planforslaget forbedres slik at planprogrammet oppfylles, anbefaler rådmannen at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Saksutredning: 1.FAKTA 1.1 Bakgrunn Asplan Viak har på vegne av Lunner pukkverk som tiltakshaver sendt inn forslag til detaljregulering for Lunner pukkverk på Oppen. Hovedformålet med planforslaget er å fortsette dagens virksomhet gjennom utvidelse av pukkverket med et årlig uttak som i dag, dvs. ca tonn pr. år i ca. 60 år. 1.2 Formell prosess og medvirkning Forhåndskonferanse ble avholdt Oppstartsvarsel og høring av planprogram ble sendt parter og annonsert i avisa Hadeland Det kom inn uttalelser fra regionale myndigheter, Oppenvannverket, Åstroll familiebarnehage og 10 naboer. Planprogrammet ble vedtatt av Kommunestyret (K-sak 68/13). Tiltakshaver planlegger et åpent møte om planforslaget i siste halvdel av høringsperioden (offentlig ettersyn). 1.3 Planstatus og gjeldende lovverk Side 50 av 77

51 Planområdet har arealformålene «Bebyggelse og anlegg», «råstoffutvinning» og «næringsbebyggelse» og «Landbruks-, natur- og friluftsformål «i gjeldende kommuneplan for Lunner Utsnitt fra kommuneplanens arealdel for planområdet er vist på kart over. Til venstre vises samme kommuneplanutsnitt, men med flyfoto fra 2010 som bakgrunn. Plan- og bygningsloven Masseuttak av denne størrelse defineres som større bygge- og anleggstiltak og er et tiltak som kan få vesentlig virkninger for miljø- og samfunn. Av dette følger direkte krav om reguleringsplan i henhold til pbl 12-1, 2. og 3. ledd jf. kommuneplanens bestemmelser 2.1 og krav om konsekvensutredning jf. forskrift om konsekvensutredning 2. Det er kommunen som gjennom en vedtatt reguleringsplan gir tillatelse til drift. Kommunen kan gjennom reguleringsbestemmelsene avgjøre om kommunen også skal godkjenne driftsplanen. Lunner pukkverk har driftsplan(driftskonsesjon) etter gammelt lovverk (kalkstensloven). De har sendt inn søknad om driftskonsesjon etter mineralloven. For at driftskonsesjon skal kunne gis, må tiltaket være avklart i forhold til plan- og bygningsloven. Direktoratet for mineralforvaltning finner det naturlig at ny driftsplan blir utarbeidet i overensstemmelse med de føringer som blir lagt i reguleringsplanen. Mineralloven Mineraluttak er regulert av konsesjon etter mineralloven som trådte i kraft 1. januar Loven avløste bergverksloven, industrikonsesjonsloven kapittel II, kalkstensloven, kvartsloven og mineralavståingsloven. Loven fastsetter grunnleggende rammer og vilkår for å utøve mineralvirksomhet. Loven gjelder uttak av mineraler, og leting og undersøkelse i forkant av eventuell utvinning. Loven inneholder også regler for avslutningen av mineralundersøkelser og uttak. Driftskonsesjon kreves for uttak på mer enn totalt m 3 masse. Mineralloven forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet. Myndighet etter loven er i stor grad lagt til Direktoratet for mineralforvaltning. Minerallovens regler om driftskonsesjon endrer ikke det Side 51 av 77

52 grunnleggende juridiske utgangspunktet at arealbruken fastlegges etter plan- og bygningsloven. Det vises til «Veileder til mineralloven» fra Nærings- og handelsdepartementet datert desember 2011 og Temaveileder fra Miljøverndepartementet «Uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven.» 2. PLANFORSLAGET Planforslaget innebærer regulering til steinbrudd og masseuttak med vegetasjonsskjerm på østsiden av Oppenvegen, samt næringsbebyggelse vest for Oppenvegen. Steinbruddet slik det framstår i dag, er på ca. 80 dekar. Laveste vertikal- nivå i dag er på kote 435. Forslaget innebærer en utvidelse av uttaksområdet horisontalt (i dagen) med ca. 14 dekar i forhold til arealet avsatt til masseuttak i kommuneplanens arealdel og vertikalt uttak dvs. økt uttak i grunnen fra kote 435 til kote 405. Samlet uttaksvolum er beregnet til ca. 2,2 millioner m 3 fast fjell. Dette volumet tilsvarer 6 millioner tonn grus/pukk og vil gi en langsiktig drift på 60 år gitt et årlig uttaksvolum på tonn. Uttaksvolumet er redusert med ca. 40 % i forhold til hva som ble skissert i planprogrammet, fra ca. 100 års driftstid til om lag 60 års driftstid. Planprogrammet satte laveste kotehøyde vertikalt til 410 m.o.h. Planområdet reguleres til: Bebyggelse og anlegg, steinbrudd og masseuttak Bebyggelse og anlegg, næringsbebyggelse, industri/lager Grønnstruktur, vegetasjonsskjerm. Hensynssoner: høyspent, frisikt, ras og skred, naturmiljø. Forslag til plankart er vist til høyre. 3. MERKNADER/MEDVIRKNING Nedenfor gjengis de viktigste/mest omtalte tema fra merknadsbehandlingen av planprogrammet: Landskapshensyn - støyutredning og tiltak - hensyn til bekk og tilhørende kantvegetasjon naturmangfold - bestemmelser med krav til istandsetting og etterbruk - støy- og støvulemper for nabobebyggelse - byggegrense til fylkesveg frisiktsoner trafikksikkerhet - tilrettelegging for gående/syklende - drenering av grunnvannskilden til Oppentjernet - drift til sjenanse for naboer i form av støv, støy, tungtrafikk og dårlig Side 52 av 77

53 trafikksikkerhet stup og kanter mot nabo - frykt for skade på bygg og brønner - verdiforringelse bolig/fritidsbygg. Det er innkommet brev fra naboer datert 8. april Brevet er en klage på støv og annen forurensning fra Lunner pukkverk generelt og klage på støvnedfall fra Oppenvegen som følge av transport av grus/pukk ut av pukkverket, spesielt. 4. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET OG VURDERING AV OM PLANPROGRAMMET ER OPPFYLT Her gjennomgås konsekvensutredningen (KU) opp mot kravene i planprogrammet og det konkluderes i forhold til om planprogrammet er oppfylt. KU-kravene for hvert tema er gjengitt i tekstbokser. 4.1 Naturmiljø Det gjennomføres en naturmangfoldkartlegging av de deler av planområdet som fortsatt kan ha potensiale for funn av naturmangfold samt en sone på 500 meter utenfor plangrensen. Kartleggingen inkluderer elg (vinterbeite- og trekkvegvurderinger) og annet vilt. Konsekvenser for naturmiljøet av dagens virksomhet og planforslaget utredes. Dagens drift vurderes til å ha liten negativ påvirkning på naturverdier i området. I Naturbasen finnes det tre kartlagte naturtypelokaliteter i nærområdet til pukkverket; Oppentjernet, Bjønnbekken og Oppen kalkverk. Som følge av konsekvensutredningen er det kartlagt 2 nye lokaliteter, Vestre Bjønnbekken og Oppen kalkverk II. I tillegg ble lokaliteten Bjerke sør kartlagt sommeren 2014 i forbindelse med Statens vegvesens virksomhet. Nedenfor er lokalitetene vist i kart. Nedenfor er klippet inn temarapportens forslag til avbøtende tiltak. Side 53 av 77

54 Administrasjonens kommentar: Det ser ikke ut til at naturtypene Oppen kalkverk I og II er avmerket i plankartet. Forslagene til avbøtende tiltak må hjemles i planbestemmelsene og plankart. Planprogrammet vurderes som oppfylt. 4.2 Kulturminner og kulturmiljø Kulturminnemyndighetene besørger kartlegging i henhold til kulturminneloven og evt. funn/hensyn ivaretas i detaljreguleringen. SEFRAK-registrert ruin på eiendommen 94/1 er vist i kart i planbeskrivelsen. Varslingsplikt etter kulturminneloven er inntatt i planbestemmelsene. Administrasjonens kommentar: Planforslaget må drøfte/konkludere på hvorvidt ruinen skal ivaretas eller ikke. Planprogrammet vurderes som oppfylt. 4.3 Landskapsbilde En landskapsanalyse inkludert 3D-modell skal vise nær- og fjernvirkning av dagens situasjon og av planforslaget. Analysen skal også vise nær- og fjernvirkning av forslag til løpende og avsluttende istandsetting/revegetering samt vurdere hvordan slik istandsetting/revegetering skal sikres at vil bli gjennomført. Konsekvenser for landskapsbildet i nær- og fjernvirkning av dagens drift og planforslaget, utredes. Fagrapporten oppsummerer følgende om konsekvenser: «Eksponeringen mot omkringliggende omgivelser vil i liten grad endre landskapet. Tett vintergrønn vegetasjon rundt pukkverket bidrar til å skjerm tiltaket, og fra de fleste ståstedene endres ikke landskapsbildet sammenlignet med dagens situasjon. Fra Koperud kan man kanskje se utvidelsen av pukkverket, men graden av eksponering avhenger av årstid og lysforhold. På Nordli vil man se toppen av pukkverket slik som i dag. Ved Granum kan man muligens se utvidelsen mot sør. Senkingen av bruddkanten vil kun være synlig dersom eksisterende vegetasjon fjernes. Sett fra bruddkanten vil bruddet bli et dypere Side 54 av 77

55 krater enn 0-alternativet. Tiltaket innebærer etablering av paller, nedtrapping av terrenget i bruddveggene og revegetering mot bruddvegger samt etablering av voll ved innkjøring til pukkverket.» Nedenfor er klippet inn fagrapportens forslag til avbøtende tiltak/istandsetting. Administrasjonens kommentar: Nedenfor vises dagens/framtidig siktbilde fra boligen i bildet (gnr/bnr. 94/57) og fra dyrkamarka på landbrukseiendommen 93/2 som ligger ut mot bruddkanten, sett fra sør mot nord. Side 55 av 77

56 Dagens situasjon for disse eiendommene vises i figur 28 nedenfor hvor man ser bruddkanten inntil dyrkamarka på eiendommen 93/2, sett fra bruddet dvs. fra nord. Side 56 av 77

57 Framtidig situasjon for disse eiendommene med dypere og mer markert bruddkant inntil dyrkamarka på eiendommen 93/2 vises i figur 29. Forslag til avbøtende tiltak sikres i planbestemmelsene. Planprogrammet vurderes som oppfylt. 4.4 Forurensning (støy, støv, rystelser, forurensning av grunnvann, drenering av grunnvann, forurensning av overflatevann) For disse temaene forutsettes det at kravene i Forurensningsforskriften kap 30 oppfylles/overholdes. Støy Støyutredning av dagens driftssituasjon og planforslaget for nærmiljøet gjennomføres. Konsekvenser for den enkelte bolig- og fritidsbebyggelse i nærmiljøet vurderes særskilt. Utredningene utføres i henhold til T-1442/2012. Støyberegninger viser at med planforslaget i normaldriftsituasjon med driftstid fra kl , vil ingen boliger ligge innenfor støysonene dvs. uten pigging og/eller sprengning. Ved utvidet drift fra kl vil 2-20 boliger/fritidsbygg kunne ligge i gul støysone avhengig av driftstid og plassering av maskiner/utstyr. Dagens drift med pigghammer (kote 438) gir støy som medfører at 6-10 boliger/fritidsbygg ligger innafor gul støysone. For tilsvarende virksomhet ved framtidig drift (kote 435) vil boliger/fritidsbygg blir liggende innafor gul støysone. Side 57 av 77

58 Fasadetiltak på bolig/fritidsbygg vurderes ikke som nødvendig da det ikke vil være drift i pukkverket i kvelds- og nattperioden. For 7 eiendommer bør det vurderes skjermingstiltak på uteplass. Dette grunnet overskridelser av grenseverdier ved boring på topp av brudd, spesielt når pigghammer er i drift. Administrasjonens kommentar: Konkrete støytiltak på konkrete eiendommer hjemles som rekkefølgebestemmelse. Planprogrammet vurderes som oppfylt. Støv Utredning av støvplager ved dagens driftssituasjon og av planforslaget for bebyggelsen/beboerne i nærmiljøet gjennomføres. Konsekvenser for den enkelte bolig- og fritidsbebyggelse i nærmiljøet vurderes særskilt. Det er gjennomført målinger av mineralsk støvnedfall fra knuseverk i bruddet ved en bolig (94/57) beliggende sør for bruddet. Målingen viser at støvnedfall fra bruddet på bolig sør for bruddet ligger klart under «grenseverdien» på 5 gram/m2 og 30 døgn. Det anbefales at målinger av mineralsk støvnedfall videreføres for bebyggelsen i nord-vest når uttaket utvides i den retning. Administrasjonens kommentar: Konsekvenser av støv for den enkelte bolig- og fritidsbebyggelse i nærmiljøet er ikke vurdert særskilt. Boligen sør for bruddet er ikke representativ for støvnedfall i forbindelse med transport inn/ut fra pukkverket for bebyggelsen som ligger tett på pukkverket i nordvest. Det er støvnedfall som følge av lasting og transport av pukk/grus ut/inn av pukkverket som i størst grad omtales av naboer som sjenerende med dagens drift og som er bekymringen når det gjelder framtidig drift. Det bør settes krav til jevnlig vanning/skylling av arealene i utkjøringsområdet og et stykke av Oppenvegen nordover for å forhindre støvplage. Planprogrammet vurderes ikke som oppfylt. Sprengninger/vibrasjoner Utredning av risiko for fysiske skader på bebyggelse av dagens sprengningssalver og ved realisering av planforslaget, gjennomføres. Konsekvenser for nærmiljøet dvs. fare for skade på bebyggelsens fundamentering, utredes. På bakgrunn av målte vibrasjoner og lettsprengt fjell vurderes ikke vibrasjoner å være skadelig for bebyggelsen omkring uttaksområdet. Det anbefales likevel å fortsette med målinger av vibrasjoner ved sprengninger, og at det i den videre driften vurderes hvilke bygninger det bør måles fra. Administrasjonens kommentar: Planprogrammet vurderes som oppfylt. Side 58 av 77

59 Forurensning av grunnvann, drenering av grunnvann Utredning av risiko for sprekkdannelser i grunnen som vil påvirke grunnvannsstrømmene og medføre fare for forurensning av grunnvannet, gjennomføres. Utredning av konsekvenser for grunnvann ved de vertikale uttaksdybdene som planforslaget omfatter dvs. hvor dypt en kan gå før grunnvannet påvirkes (drenering/endring av grunnvannsstrømmer, forurensning av grunnvann) både som følge av sprengning i stadig dypere lag og som følge av fjerning av masser/grunnen Administrasjonens kommentar: Konsekvensene for grunnvannet ved å gå helt ned til kote 405, dvs. hvorvidt grunnvannsstanden senkes tilsvarende og mer slik at kote 405 blir tørt land og ikke bunn av et tjern, gir utredningen ikke direkte svar på. For å forebygge en slik situasjon, må det tas inn planbestemmelse om at vertikalt uttak ned til kote 405 forutsetter at avstanden til grunnvannsstanden skal være minst 1 meter. Slik forutsetning ligger inne i planbestemmelsene for sammenlignbare masseuttak i distriktet. Planprogrammet vurderes som oppfylt. Forurensning av overflatevann Utredning av omfang av overflatevann og håndtering av overflatevann med dagens driftssituasjon og planforslaget gjennomføres. Eksisterende avrenning fra steinbruddet ledes mot øst til Bjønnbekken. Det er sprengt en ca. 100 m lang og ca. 2 meter dyp dreneringsgrøft. Etter sprengning blir steinmassene liggende og fungere som et svært godt filter som vannet siger igjennom. Samme prinsipp er tenkt videreført ved drift ned til neste nivå på kote 420. Ved drift på laveste nivået (kote 405) vil det bli benyttet samme prinsipp, men grøften vil da bli etablert slik at vannet ledes til nordenden av uttaksområdet til bekkeløpet der. Administrasjonens kommentar: Da det ikke foreligger dokumentasjon på forurensingsforskriften kap.30 er oppfylt for utslipp til vann og konsekvensutredningen heller ikke presenterer et overvåkningsprogram for vannkvalitet m. prøvetaking m.m samt at utredningen heller ikke omtaler/vurderer dimensjonering og oppbygging/utforming av for eksempel basseng for å holde tilbake overflatevann for sedimentering av finstoff m.m, før utslipp til bekkene i øst og nord, er dette temaet ikke tilstrekkelig utredet. Bekken i nord som skal drenere overvannet renner ut i Jarenvatnet som er utvalgt naturtype og tiltaket skal vurderes i.h.h.t naturmangfoldloven 53. Planprogrammet vurderes ikke som oppfylt. Side 59 av 77

60 4.5 Drikkevannskilder Konsekvensutredningen må avklare om uttaksdybdene vil påvirke vassdraget inkludert grunnvannet dvs. hvor langt ned i grunnen det er forsvarlig å utøve virksomheten (kartlegging av grunnvannsstrømmene/-forholdene ol). Konsekvensutredningen må gi svar på om/på hvilket uttaksnivå det er fare for forurensing og/eller drenering av grunnvannskilden til Oppentjernet. Det er målt vannivå og vannkvalitet i alle brønner innafor meter fra pukkverket. Det er ikke påvist senkning av vannivå i Oppentjernet som følge av eksisterende uttak. Det er ikke påvist påvirkning av vannkvalitet i brønnene som kan skyldes pukkverket. Geologien er kartlagt i forhold til fare for drenering fra pukkverket. Videre uttak anbefales begrenset til øst for de markerte vertikale gangbergartene som kan fungere som drenskanaler på langs av bergartsgrensen. Administrasjonens kommentar: Planprogrammet vurderes som oppfylt. 4.6 Trafikk og adkomst Oppenvegen er skoleveg og lokalveg for nærmiljøet. Trafikktallene vil øke i åra framover både som følge av omsøkte virksomhet og grunnet generell trafikkøkning. Type bruk (holdeplasser, skolebuss-stopper, trening/lek ol) og omfang av bruk av fylkesvegen kartlegges i influensområdet. Trafikksikkerhet for gående/syklende langs fv13 Oppenvegen vurderes i forhold til dagens virksomhet og for planforslaget. Spesielt avkjørselspunktet mellom Oppenvegen og pukkverket er viktig å vurdere. Det er ikke registrert trafikkulykker med personskade på Oppenvegen de siste ti årene. Siktforholdene ved utkjøring fra pukkverket og ut på Oppenvegen mot sør, er for dårlige grunnet jordvoll. Det vises til siktkrav i avkjørsler fra Håndbok N100. Skolebuss benytter Oppenvegen. Det er ikke etablert faste bussholdeplasser. Av hensyn til skoletransport bør en søke å legge transport til/fra pukkverket utenom periodene skoleelever reiser til skolen. Det er i dag i gjennomsnitt 20 lastebiler pr dag som transporterer pukk. Pukkverket vil ikke generere mer trafikk i framtiden enn hva som er tilfellet i dag. Begrenset framtidig trafikkvekst i Oppenvegen jf. tabell 2. Administrasjonens kommentar: Tabell 2 viser ÅDT for Oppland i perioden fra 2013 til Hvis dette faktisk gjelder Oppenvegen, må tabellen rettes. Tilstrekkelig utbedring av siktforholdene i avkjørsel må sikres i planbestemmelsene. Planprogrammet vurderes som oppfylt. Side 60 av 77

61 4.7 Risiko- og sårbarhetsanalyse Det må gjennomføres en analyse som både vurderer risiko og sårbarhet av selve driften av anlegget og som vurderer risiko og sårbarhet for nærmiljøet (folk og dyr) som følge av driften. Avbøtende tiltak som for eksempel sikring av bruddkanter ol både under drift og etter avsluttet drift, utredes her. Det er ikke identifisert hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og/eller ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser som krever tiltak. Risikosituasjonen oppsummeres under: Hendelse 1 - steinskred, steinsprang Det kan være fare for steinsprang i veggene i uttaksområdet. Dette skal sikres i driftsplanen og evt etter pålegg fra Direktoratet for mineralforvaltning. Hendelse 12 sårbar flora Viktig naturtype sør i planområdet vest for Oppenvegen. Planen legger ikke opp til inngrep i lokaliteten. Hendelse 15 vassdragsområder Oppentjernet blir ikke berørt. Hendelse 25 Vannforsyning og avløpsnett Bortsett fra egen brønn sør for pukkverket, blir ikke brønner berørt i forhold til grunnvannsnivå og forurensing. Hendelse 30 Kilder til permanent forurensning innenfor planområdet Støvproblematikk. Det bør vurderes avbøtende tiltak hvis støvmålinger tilsier det. Planforslaget vil ikke medføre økte negative konsekvenser sammenlignet med dagens situasjon. Hendelse 33 Kilder til støybelastning i/ved planområdet (inkl. trafikk) Virksomheten medfører noe støy, jf støynotat. Hendelse 34 Planen/tiltaket medfører økt støybelastning Avbøtende tiltak er vurdert i støyrapport. Gjeldende krav til støy ihht T-1442 og forurensningsforskriften kap.30 skal alltid følges opp. Hendelse 39 Gruver, åpne sjakter, steintipper etc. Høye bruddkanter medfører fare for fallulykker. Planområdet er sikret med gjerde i dag og bruddet forutsettes sikret ihht mineralloven. Hendelse 40 Risikofylt industri Fare for ulykker med sprengstoff. Driftsplan skal beskrive driveretninger for sikker drift. Hendelse 44 Ulykker i av-/påkjørsler Avkjørsel må sikres gode siktforhold og kan med fordel strammes opp. Side 61 av 77

62 Hendelse 45 Ulykke med gående/syklende Oppenvegen er uten tilbud for gående/syklende. Lav trafikkmengde gjør det ikke hensiktsmessig å bygge ut tilbud til gående/syklende. Administrasjonens kommentar: Flere av disse hendelsene er ikke tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget. Det gjelder bl.a. sårbar flora, forurensning til vassdrag, konsekvenser av støvnedfall for bebyggelsen ved innkjøring til pukkverket, støytiltak, sikring av planområdet med permanent gjerde. Under beskrivelsen av hver hendelse må det beskrives hvordan risikoen er ivaretatt i planforslaget. Planprogrammet vurderes ikke som oppfylt. 4.8 Nærmiljø, barn og unge, folkehelse, friluftsliv Dagens bruk av nærmiljøet beskrives. Konsekvenser for nærmiljøet dvs for beboere, hytteeiere og fritidsbrukere av dagens drift og og av planforslaget, utredes. Oppsummert vil ikke planforslaget med de avbøtende tiltak som foreslås i reguleringsbestemmelsene, ha vesentlige konsekvenser for folkehelse i området. For nærmiljø og friluftsliv vurderes konsekvensene som lite negative. Som avbøtende tiltak omtales ivaretakelse av eksisterende vegetasjon. Administrasjonens kommentar: Figur 1 erstattes med gjeldende kommuneplan. Figur 7 viser skiløype nær planforslagets grense i nord. Dette må omtales i plandokumentene og vurderes bl.a. i forhold til risiko. For å kunne vurdere konsekvensene av planforslaget for beboere/brukere av nærmiljøet må utredningene for støy, støv, og landskapsbilde samt den del av ROS-analysen som gjelder sikkerhet i nærmiljøet, merknadene fra naboer og forutsigbarhet i forhold til driftstider m.m. vurderes samlet. En samlet vurdering av belastning må knyttes til de enkelteiendommer som blir mest berørt. Blant de mest berørte, skiller to grupper seg ut: Belastningen for beboerne langs Oppenvegen nær innkjøringa til pukkverket er ikke konsekvensutredet bl.a. i forhold til støvnedfall. Total belastning for disse er følgelig ikke vurdert verken med dagens drift eller med planforslaget. Belastningen for eier og driver av dyrkamarka på eiendommen 93/2 som i dag driver på kanten av stupet bokstavelig talt, og som med planforslaget får en betydelig økt belastning ved at terrenget inntil eiendommen senkes med ytterligere ca.30 meter, er ikke omtalt/vurdert. Forslaget til oppstrammede driftstider er framkommet som følge av pukkverkets driftstider i dag og driftstider for sammenlignbare massetak i distriktet. Det er svært viktig at forutsigbarheten av driften er god/stor for nabolaget. Planprogrammet vurderes ikke som oppfylt. Side 62 av 77

63 4.9 Tilbakeføring/etterbruk Type tilbakeføring og type etterbruk omtales og konsekvensutredes for alternativene: videre drift innenfor gjeldende kommuneplan planforslaget Administrasjonens kommentar: Eksempler på type etterbruk er nevnt, men ikke drøftet/utredet. Planprogrammet vurderes ikke som oppfylt Økonomi: Videre drift innenfor gjeldende kommuneplan Planforslaget Administrasjonens kommentar: Her gis begrunnelser for hvorfor videre drift innafor arealet avsatt til masseuttak i kommuneplanens arealdel, ikke er egnet. Økonomiske vurderinger av gjeldende virksomhet og planforslaget er ikke gitt. Planprogrammet vurderes ikke som oppfylt. 5. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Lunner pukkverk ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende endringer/suppleringer i plandokumentene før offentlig ettersyn: Planbeskrivelsen med plankart og planbestemmelser: Kap. 1.1 og Rett opp henvisninger til riktig bestemmelse i kommuneplanens arealdel som gjelder plankrav. Kap. 1.1 og 5.1 Rett opp til riktig uttaksvolum. Kap.1.3 Her må framkomme dokumentasjon på at forurensningsforskriftens kap. 30 er oppfylt innenfor dagens drift for støy, støv og utslipp til vann. Inspeksjonsrapport fra Fylkesmannen i Oppland fra juni 2012 om avvik og anmerkninger er et utgangspunkt for slik dokumentasjon. Kap. 5.2, 5.3, 5.5 Plankart med tegnforklaring må være framstilt i henhold til kart- og planforskriften. Side 63 av 77

64 Permanent sikringsgjerde rundt planområdet må framkomme/vises i plankartet. Høyde og materialbruk må omtales og framkomme i planbestemmelsene. Dersom permanent gjerde rundt planområdet ikke eksisterer i dag, må det tas inn rekkefølgebestemmelse om at permanent gjerde rundt hele planområdet skal oppføres før utvinning i tråd med planforslaget startes opp. Planbestemmelsene (1.2) må ivareta nødvendig behov for kontroll med vannkvaliteten på overflatevann før utslipp til bekk. I planbestemmelsene må det framkomme lengde, bredde og høyde på støyskjerm som skal etableres mot bolig-/fritidsbebyggelsen i nordvest. Planbestemmelsene (1.5) må sikre støytiltak for konkret angitte eiendommer(gnr/bnr) jf. støyutredningen. Til planbestemmelsene om driftstider, strammes teksten opp slik: «Drift i brudd og knuseverk: Mandag fredag mellom Sprengning/pigging: Mandag fredag mellom Naboer innafor 500 meter skal varsles minst 2 døgn i forkant av sprengning/pigging. Salg av produkter kan også skje lørdager mellom Det skal ikke være drift i uttaket søndager og helligdager. Følgende avvik tillates utenom normal driftstid: Ekstraordinære forhold som gjør det nødvendig å sprenge og produsere akutt (vegbrudd, ras, flom etc.) Naboer innenfor 500 meter skal da varsles. Journal skal føres. Strøsand til strøing av offentlig vegnett kan hentes 7 dager i uka døgnet rundt.» Laveste kotehøyde må hjemles i planbestemmelsene. Tilsvarende må planbestemmelsene sikre at det ikke sprenges ned til grunnvannstand. Ny planbestemmelse: «Masser tillates tatt ut ned til kote 405 forutsatt at denne kotehøyden ikke er lavere enn 1 meter over grunnvannstand.» De fire siste rekkefølgebestemmelsene er vanlige planbestemmelser og flyttes under riktige formål. Konsekvensutredningen: Naturmiljø Avbøtende tiltak må hjemles i planbestemmelsene. Kulturminner og kulturmiljø Ruin på eiendommen 94/1 er vist i kartutsnitt i planbeskrivelsens kap Dette kulturminnet må omtales i planforslaget dvs. hvorvidt det skal ivaretas eller ikke. Nærmiljø, barn og unge, folkehelse, friluftsliv Figur 1 erstattes med gjeldende kommuneplan. Figur 7 viser skiløype nær planforslaget i nord. Dette må omtales i planbeskrivelsen og vurderes bl.a. i forhold til risiko og sårbarhet. Samlet vurdering av konsekvenser for hver og en av de mest berørte eiendommene må foreligge. Brev til Lunner pukkverk fra naboer datert omtales her, og under forurensning. Side 64 av 77

65 Forurensning Støy: Ny planbestemmelse som sikrer rekkefølge på uttak slik at bruddveggen i nordvest tas ned sist, tilføyes. Støytiltak i henhold til støyutredningen på konkret angitte bolig-/fritidseiendommer sikres i planbestemmelsene. Støv: Støvmåling fra lasting/transport ved bebyggelsen i nordvest, nær krysset Oppenvegen/innkjøring til pukkverket, gjennomføres og legges til grunn for planforslaget. Forurensning av overflatevann: Forslag til overvåkningsprogram for overflatevann før utslipp til bekk, må framkomme i planforslaget og hjemles i planbestemmelsene. Dette må inkludere metode for fordrøyning og sedimentering når dette er nødvendig for eksempel ved sprengning. ROS-analysen: Hendelsene/risikosituasjonene må kvitteres ut i forhold til at forholdene er ivaretatt/sikret i planforslaget. Tilbakeføring/etterbruk Utredes i henhold til planprogrammet. Økonomi Utredes i henhold til planprogrammet. Rådmannen gis fullmakt til å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn når ovennevnte rettinger og suppleringer foreligger innenfor planforslaget. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Planprogram i henhold til kommunestyrets vedtak i sak 68/13 Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 65 av 77

66 Fagrappporter ROS-analyse Brev fra naboer datert Øvrige dokument: 06/ /18-19, 94/1 Ønske om utarbeidelse av Avsender:Feste NordØst as reguleringsplanfor Lunner pukkverk. 06/5729 Svar - 94/18-19, 94/1 Ønske om utarbeidelse Avsender:Feste NordØst as av reguleringsplanfor Lunner pukkverk. 07/3348 Driftsplan for Lunner Pukkverk i Lunner kommunekopi av brev til John Myrvang AS. Avsender:Bergvesenet 07/5727 Oppdaterte tegninger og profiler til driftsplan Avsender:Bergvesenet for Lunner PukkverkKopi av brev til John Myrvang AS. 09/ /18-19, 94/1 Forespørsel om opplysninger - Avsender:Vidar Hammer Lunner pukkverk. 12/ /12,18,19, 94/1 Forespørsel om driftsplan Avsender:Bergvesenet for Lunner pukkverk. 12/5061 Svar - 94/12,18,19, 94/1 Forespørsel om Avsender:Bergvesenet driftsplan for Lunner pukkverk. 12/5476 Manglende reguleringsplan Lunner Pukkverk AS. Avsender:Lunner Pukkverk A/S 12/6450 Gjeldende kalkstenskonsesjon og forholdet til Avsender:Direktoratet for plan- og bygningsloven. mineralforvaltning 12/5585 Møtetidspunkt - Manglende reguleringsplan Lunner Pukkverk AS. Avsender:Lunner Pukkverk A/S 12/5855 Svar - Oversender møtereferat med Avsender:Knut Lindmo kommentarer. 12/5782 Avvikling av Lunner Pukkverk. Avsender:Amund Kveim 12/5820 Ønske om utsettelse av Driftsplan - Lunner Avsender:John Myrvang AS Pukkverk ASKopi av brev til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard. 12/5849 Oversender møtereferat med kommentarer. Avsender:Knut Lindmo 12/6468 Driftsplan for Lunner Pukkverk. Avsender:Bergvesenet 12/10016 Reguleringsplanarbeid - Lunner pukkverk AS. Avsender:Asplan Viak AS 12/9357 Søknad om utsatt frist for innsending av driftsplan for Lunner pukkverk. Avsender:Direktoratet for mineralforvaltning 11/10638 Driftsplan for Lunner Pukkverk. Avsender:Bergvesenet 12/4255 Reguleringsplan - Lunner Pukkverk. Avsender:Lunner Pukkverk AS 12/6974 Lunner pukkverk og utvidelse. Avsender:Gro Hermansen Strømnes 12/6975 Svar - Lunner pukkverk. Avsender:Gro Hermansen Strømnes 12/5713 Lunner pukkverk. Gjeldende Avsender:Bergvesenet Side 66 av 77

67 kalkstenskonsesjon og forholdet til plan- og bygningsloven. 12/ /12,18,19, 94/1 Manglende reguleringsplan for Lunner pukkverk. 13/5143 Innspill vedrørende konsekvensutredning og planprogram Lunner Pukkverk AS. 13/7509 Bilde av klargjøring til sprengning ved Lunner Avsender:Lunner Pukkverk AS Avsender:Gro Hermansen Strømnes Avsender:Gro Hermansen Strømnes pukkverk. 13/7134 Fjerning av renskemasser - Lunner Pukkverk. Avsender:John Edvard Myrvang 13/7135 Bilde av hauger før rensk - Lunner Pukkverk. Avsender:John Edvard Myrvang 13/5064 Innsigelse - Lunner Pukkverk. Avsender:Ann Christin Hammer 13/5066 Innsigelse - Lunner Pukkverk. Avsender:Erna og Erling Oppen 13/5070 Innsigelse - Lunner Pukkverk. Avsender:Bjørn Vidar Hammer 13/5189 Høringsnotat Lunner Pukkverk.. Avsender:Åstroll familiebarnehage 13/5492 Uttalelse til varsel om oppstart av planarbeid for Lunner pukkverk. Avsender:Oppland fylkeskommune 13/5188 Høringsuttalelse - Planprogram Lunner Avsender:Amund Kveim Pukkverk. 13/5318 Innsigelse - Lunner Pukkverk. Avsender:Jarle Rogndokken 13/2132 Vedrørende varsel om oppstart av detaljregulering med KU samt planprogram - Dokumenter til videresending. Avsender:Asplan Viak AS 13/2136 Oversender brev med riktige adresser. Avsender:Asplan Viak AS 12/16156 Forslag til planprogram. Foreløpig tilbakemelding. Avsender:Hjalmar Tenold Asplan Viak AS 13/7504 Klargjøring til sprengning ved Lunner pukkverk. Avsender:Gro Hermansen Strømnes 13/512 Lunner pukkverk AS - revidert planprogram. Avsender:Asplan Viak AS 13/4738 Åpent brev til Lunner kommune vedrørende Lunner pukkverk. Avsender:Amund Kveim 13/5142 Høringsuttalelse vedrørende Lunner Pukkverk. Avsender:Anne-Lise Strømness 12/16157 Forslag til planprogram. Avsender:Hjalmar Tenold Asplan Viak AS 12/16163 Forslag til planprogram. Avsender:Hjalmar Tenold Asplan Viak AS 12/16164 Lunner Pukkverk - Referat fra forhåndskonferanse 20.november. Avsender:Hjalmar Tenold Asplan Viak AS 13/5574 Lunner pukkverk -innkomne uttalelser etter Avsender:Hjalmar Tenold høring en av planprogrammet. 13/5576 Lunner pukkverk -innkomne uttalelser etter høring en av planprogrammet. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 13/9376 Forslag til planprogram. Avsender:DMF 13/9994 Uttalelse fra Amund Kveim m.fl. Avsender:Aksjonsgruppen Side 67 av 77

68 13/5106 NVEs innspill ved varsel om oppstart av detaljregulering med KU samt planprogram - Detaljregulering for Lunner pukkverk- Lunner kommune, Oppland. 13/ /18-19, 94/1 Reguleringsplan for Lunner pukkverk. 13/8162 Invitasjon til befaring Lunner pukkverk - Informasjon om dagens drift og om status i reguleringsplanarbeidet. v/amund Kveim Avsender:Norges vassdragsog energidirektorat Avsender:Direktoratet for Mineralforvaltning Avsender:Asplan Viak 13/8790 Reslultater fra oppmålingen av Lunner pukkverk. Avsender:Asplan Viak AS 13/9809 Lunner pukkverk - Vedrørende behandling av Avsender:Amund Kveim planprogram. 13/4931 Innsigelse - Lunner Pukkverk. Avsender:Harald Furu 13/14522 Forelegging av planprogram for reguleringsplan for Lunner pukkverk i Lunner kommune. Avsender:Alf Viktor Larsen 14/6374 Planprogram. Avsender:Asplan Viak AS 14/6333 Ønsker tilbakemelding fra kommunen. Avsender:Asplan Viak AS 13/11576 Driftsplan for Lunner pukkverk.. Avsender:Larsen Alf 14/ /18-19, 94/1 Reguleringsplan for Lunner Avsender:Asplan viak pukkverk. 13/13404 Høringsuttalelse vedrørende Lunner Pukkverk Avsender:Politisk sekretariat v/ Oppentjernet. 13/14154 Planprogram for Lunner pukkverk - Feil saksbehandling ved fastsettelse. Avsender:Avisa Hadeland 13/14387 Fastsettelse av planprogram - Reguleringsplan Avsender:Adresseliste for Lunner pukkverk. 14/10214 Fastsatt planprogram. Avsender:Hjalmar Tenold 13/15056 Forelegging av forslag til planprogram for Avsender:Direktoratet for detaljregulering for Lunner Pukkverk i Lunner mineralforvaltning kommune. 13/14394 Svar - Planprogram for Lunner pukkverk - Feil Avsender:Direktoratet for saksbehandling ved fastsettelse. mineralforvaltning 14/9555 Fastsatt planprogram - Lunner pukkverk. Avsender:Asplan Viak 14/10152 Lunner pukkverk -fastsatt planprogram. Avsender:Hadeland 15/14549 Oversendelse av planbeskrivelse med forslag Avsender:Amund Kveim til bestemmelser og plankart. 15/14550 Oversendelse av temarapport for naturmiljø, landskapsbilde, friluftsliv,nærmiljø, barn og unge og folkehelse. Avsender:Amund Kveim 15/14555 Oversendelse av temarapport grunnvannsforhold og geologi - Temarapport trafikk og ROS-analyse. Avsender:Amund Kveim 15/14701 Inspeksjonsrapport fra Fylkesmannen i Avsender:Miljøkonsulent Oppland datert juni /14686 Klage på støv og annen forurensning fra Avsender:Post Lunner Pukkverk AS. 15/14688 Klage på støv og annen forurensning fra Avsender:Naboer Side 68 av 77

69 Lunner Pukkverk AS. 15/14876 Detaljregulering for Lunner pukkverk - Avsender:Asplan Viak AS tilbakemelding på planforslag. 15/14552 Oversendelse av temarapport støy. Avsender:Amund Kveim Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Direktoratet for Mineralforvaltning, Postboks 3021 Lade 7441 TRONDHEIM, alf.larsen@dirmin.no Lunner Pukkverk AS, Postboks 1085 Flattum 3503 HØNEFOSS, Gudbrand Bjøralt, Oppenvegen LUNNER, Hans-Jørgen Bjøralt, Vangsgutua LUNNER, Erling Oppen, Oppenvegen ROA, Bjørn Hennie, Oppenvegen LUNNER, Bjørn A Skaug, Solvangen SKJETTEN, Jan Anker Skaug, Saxe Viks vei HUNDHAMAREN, Mette og Jarle Rogndokken, Baldersvei FETSUND, Ann Christin Hammer, Ranvigåsen FEVIK, Bjørn Vidar Hammer, Vargveien HAKADAL, Oppen Erling, Oppenvegen ROA, Bjøralt Gudbrand, Oppenvegen LUNNER, Bjerke Siv, Åsa-tors Vei SKJEBERG, Bjøralt Hans-jørgen K, Vangsgutua LUNNER, Hennie Bjørn, Oppenvegen LUNNER, Kveim Ann-kristin Ylven, Lunnestien OSLO, Kveim Ann-kristin Ylven, Lunnestien OSLO, Brovold Reidar Alf, Trygve Strømbergs Vei 2 B 1263 OSLO, Bjøralt Anders, Oppenvegen LUNNER, Oppland Fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER, Statens Vegvesen Region Øs, Postboks LILLEHAMMER, Hermansen Arne, Oppenvegen ROA, Strømnes Gro Hermansen, Oppenvegen ROA, Paulsen Kristin Margrethe, Baklivegen FOLLEBU, Fætten Andreas, Ansgar Sørlies Vei OSLO, Paulsen Kristin Margrethe, Baklivegen FOLLEBU, Eide Eirik Alexander, Økernveien OSLO, Morken Torill, Økernveien OSLO, Paulsen Kristin Margrethe, Baklivegen FOLLEBU, Seland Øystein, Liavegen HVAM, Seland Anne-marie S, Liavegen HVAM, Torstensen Kari, Kristenbrøtvegen GOL, Rasch Tove, Skøyenåsveien 6 A 686 OSLO, Henrichsen Wenche, Pankavegen ROA, Winger Berit, Åsvegen ROA, Henrichsen Wenche, Pankavegen ROA, Winger Berit, Åsvegen ROA, Eberson Jon-arild, Lilloe-olsens Vei OSLO, Borthen Nina, UKJENT, Side 69 av 77

70 Grymyr Bjørn, Åsvegen ROA, Hammer Bjørn Vidar, Tøyenhøgda 10 B 1487 HAKADAL, Skaug Jan Anker, UKJENT, Skaug Bjørn Arild, UKJENT, Hammer Bjørn Vidar, Tøyenhøgda 10 B 1487 HAKADAL, Rogndokken Mette H, Balders Vei FETSUND, Rogndokken Jarle Olsen, Balders Vei FETSUND, Holm Dag, Oppenvegen ROA, Lunner Pukkverk As, Postboks 1085 Flattum 3503 HØNEFOSS, Svea Skilag, UKJENT, Oppen Guro, Kaiekroken OSLO, Paulsen Jan Erik, Søster Mathildes Gate RASTA, Håkonsen Bjørn, Gamlehagen OSLO, Paulsen Jan Erik, Søster Mathildes Gate RASTA, Paulsen Jan Erik, Søster Mathildes Gate RASTA, Kristiansen Eva, Oppenvegen ROA, Dahl Svein Normann, Nyjordstubben OSLO, Hegerstrøm Dag Willy, Ringveien MOSS, Winger Berit, Åsvegen ROA, Borthen Christine, UKJENT, Stenstadvold Ellen C B, Brennejordet VØYENENGA, Borthen Christine, UKJENT, Stenstadvold Ellen C B, Brennejordet VØYENENGA, Borthen Christine, UKJENT, Stenstadvold Ellen C B, Brennejordet VØYENENGA, Furu Harald, Oscars gate OSLO, Furu Margareth (død), C/o Harald Furu 275 OSLO, Hjalmar Tenold ASPLAN VIAK,, hjalmar.tenold@asplanviak.no Fylkesmannen i Oppland,, fmoppost@fylkesmannen.no Region øst Norges Vassdrags- og energiverk,, ro@nve.no Petter Erik Haga Oppenvannverket, Hagagutua LUNNER, Hadeland Energi,, firmapost@henett.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 70 av 77

71 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 089 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 105/15 Formannskapet Saksbehandler: Bente Rudrud, Kommunalsjef GJENNOMFØRING AV PILOTEN HADELAND Lovhjemmel: Inndelingsloven Kommuneloven Styringsgruppas innstilling: Kommunestyret vedtar gjennomføring av PILOTen Hadeland i tråd med prosjektplanen. PILOTen Hadeland rapporterer til kommunestyrene i tråd med rapporteringstidsfristene til Fylkesmannen gjennom prosjektperioden. Side 71 av 77

72 Sammendrag: Saken omhandler etablering og gjennomføring av PILOTen Hadeland, som ledd i Fylkesmannens satsning knyttet til innovasjon og kommunereform. PILOTen Hadeland har lagt til grunn at prosjektet vil gjennomføres uavhengig av om kommunene fortsetter som en «ny» kommune (sammenslått) eller som to selvstendige «fornyede» kommuner. PILOTen skal bidra til utvikling og innovasjon gjennom ulike læringsprosesser. Omfanget av PILOTen har som utgangspunkt tre delprosjekter; organisasjon og ledelse, helse og omsorg og politikerrollen. I tillegg skal PILOTen levere på hovedmålsetninger knyttet til innovasjonsstrategi og metodeverk. PILOTen har fått tilsagn om finansiering for Med måloppnåelse og fremdrift i henhold til plan forutsettes det tilsvarende for Saksutredning: Fylkesmannen i Oppland har etablert et nasjonalt pilotprosjekt med bakgrunn i følgende formål: Kommunereformen som motor for utvikling og innovasjon i kommunene. Fra Fylkesmannens side gis det i mange sammenhenger uttrykk for et behov for å utvikle innovasjonsevnen i kommunene. Fylkesmannen har i sin prosjektbeskrivelse uttrykt at formålet er gjennom et nytt, langsiktig og forpliktende partnerskap mellom kommunene, næringslivet og forskningsintensive kunnskapsmiljøer i Oppland, ha Norges mest innovative offentlige sektor innen 8 år. Fylkesmannen har kalt arbeidet for «KommunereformPILOT». Gran og Lunner, sammen med tre andre kommunesamarbeid i fylket, ble høsten 2014 invitert til å delta. Kommunestyrene og styringsgruppa for utredning om én ny kommune på Hadeland har blitt informert om PILOTen. Det har hele tiden vært en forutsetning at deltakelse også kan skje dersom kommunene ikke vedtar å etablere en ny kommune. PILOTen viderefører fornyings- og innovasjonsarbeidet i begge kommunene. Dette gjelder blant annet Lea n og Vi i Gran SFI. Dette i tillegg til at begge kommunene deltar på Innovasjonsskolen ved Høgskolen i Lillehammer. Arbeidet i PILOTen vil videreføre et samarbeid som kommunene har hatt tidligere, og som utredningsarbeidet bygger videre på. PILOTen Hadeland sine aktiviteter skal gjennomføres i 2015 og Gran og Lunner mottar til sammen om lag 1,3 mnok i friske midler hvert av disse to årene. Side 72 av 77

73 Videre får kommunene tilgang til fagmiljøer ved fylkets høgskoler og noen andre fagmiljøer i et omfang med en kostnadsramme på tilsvarende om lag 1,3 mnok. Gran og Lunner har en felles prosjektbeskrivelse. Navnet på arbeidet er «PILOTen Hadeland». Prosjektplanen med tilhørende budsjett for PILOTen Hadeland ble godkjent i fylkesmannens styringsgruppe 22. juni. Allerede 23. juni ble det arrangert oppstartsamling for Gran og Lunner. Her deltok alle deltagerne i de tre delprosjektene, samt politisk ledelse og tillitsvalgte. Gjennom denne dagen fikk PILOTen sikret forankring og forståelse for rammene for PILOTens videre arbeid. Følgende illustrasjon viser sammenhengen mellom innovasjon og utvikling og målet om bedre kommuner. I første omgang vil PILOTen prioritere områdene; politikerrolle, organisasjon og ledelse, samt helse og omsorg. Målet er at metodeverk og strategi skal foredles og implementeres i hele organisasjonen. Hovedmålene for PILOTen Hadeland er å: Utvikle en tydelig innovasjonsstrategi for en ny eller fornyet kommune Etablere et metodeverk for utvikling av tjenester i en ny eller fornyetkommune Mål for delprosjekt Politikerrolle er: Gjennom gode prosesser med læring og refleksjon, bevisstgjøre de folkevalgte i forhold til sin rolle som «innovasjonspolitikere» Skape et godt innovasjonsklima i kommunestyrene og politiske organer knyttet til kommunereformprosessen Side 73 av 77

74 Involvere de folkevalgte i alle faser av arbeidet med en langsiktig innovasjonsstrategi for en ny eller fornyet kommune Mål for delprosjekt Organisasjon og ledelse er: Bygge felles lederplattform med vekt på innovasjonsledelse Drive organisasjonsutvikling hvor styrker fra begge kommuner videreutvikles Etablere ledernettverk som best mulig fremmer innovasjon i en ny eller fornyet kommune Mål for delprosjekt Helse og omsorg er: Utforske muligheter for og utviklingen av helse- og omsorgtjenestene gjennom bruk av teknologi Foreslå utvalgte optimaliserte tjenester, slik at kompetanse, ressurser og brukernes behov balanseres, gjennom innovative løsninger og kreative teknikker Øke medarbeidernes kompetanse i forhold til fornyelse og innovasjon, med vekt på endringsledelse for alle ledere Målene over er hentet fra godkjent prosjektbeskrivelse for PILOTen Hadeland, og vil bli oppdatert i samsvar med vedtak om kommunereformen. Organisering PILOTen Hadeland er organisert slik: Side 74 av 77

75 I tillegg vil det være behov for ytterligere arbeidsgrupper og involvering av andre. Dette organiseres fortløpende etter behov. Sammenheng mellom PILOTen Hadeland og Kommunereformprosessen I felles kommunestyremøte 18. juni ble intensjonsavtalen for etablering av ny kommune vedtatt. I vedtaket ble det også tatt inn følgende formulering: «Lage en plan for etablering av ny kommune prosjekthåndbok». For å lykkes med dette ble aktivitetene i PILOTen og kommunereformarbeidet satt i sammenheng. Etter folkeavstemmingen 14. september er det mest sannsynlig at det ikke blir vedtak om etablering av ny felles kommune nå. PILOTen Hadeland er dermed mer relevant enn noen gang. Nå er det behov for omstilling og fornying av kommunene basert på læringen blant annet fra utredningsarbeidet. Som det også fremgår av prosjektbeskrivelsen til PILOTen Hadeland, vil arbeidet i PILOTen skje uavhengig av om kommunene skal etablere en «ny» kommune eller fortsette hver for seg «fornyet». Arbeidet i delprosjektene i PILOTen Hadeland vil kunne beskrive samarbeid mellom kommunene ut fra behov og prioriteringer om fornyelse av kommunene. Samarbeid og samskaping med andre Basert på vedtak i juni i fylkesmannens styringsgruppe for KommunereformPILOT har prosjektgruppen vært i dialog med de mest sentrale samarbeidspartene: Høgskolen i Gjøvik (HIG), Høgskolen i Lillehammer (HIL) og Sintef Raufoss (SRM). Samarbeid mellom partene er avklart, og plan for videre arbeid er avtalt. For å lykkes med måloppnåelse innen hovedmålet «metodeverk for utvikling av tjenester» har PILOTen knyttet til seg ressurser hos StigogStein AS, samt Making Waves. Disse vil bidra inn i prosjektet høsten Forventede resultater 2015 og planer for 2016 Generelt ser PILOTen Hadeland allerede nå at den vil ha leveranser og temaer som treffer hele organisasjonen i begge kommuner. Det arbeides derfor med verktøy og systematisering som sikrer læring, deling og nyttiggjøring for alle. Konkret betyr det at andre tjenesteområder utover helse og omsorg kommer til å bli tatt inn i arbeidet. PILOTen Hadeland vil levere på alle beskrevne mål innen utgangen av I tillegg vil PILOTen gi ekstra effekt på andre områder i samme periode. Det er ingen kjent risiko eller avvik i prosjektet pr september Side 75 av 77

76 Økonomi Økonomiske rammer for 2015 overholdes. Det kan være behov for å overføre noen av midlene til 2016, da årets aktiviteter kom i gang først etter SG-vedtak pr juni. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Prosjektbeskrivelse «PILOTen Hadeland» Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 76 av 77