Saksnummer Møtedato Teknisk utvalg 114/ Formannskapet 075/

Transkript

1 Klassering: Arkivsak: Saksbehandler: FA - L00, TI - &13 15/8530/2 Ivar Vestervik Regulering Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utvalg 114/ Formannskapet 075/ Forslag til endringer i plan- og bygningsloven - høringsuttalelse Vedlegg: Høringsnotat forenklinger i plandelen Høring - Forslag til endringer / forenklinger i plandelen av plan og bygningsloven mv Vedlegg: 1. Høringsbrev 2. Høringsnotat Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Øvrige dokumenter i saken Tidligere behandlinger Ingen Sammendrag: Kommunal- og regionaldepartementet har sendt på høring forslag om endringer i plan- og bygningsloven. Rådmannen har gjort en vurdering av endringene og foreslår at saken oversendes departementet som høringsuttalelse. Saksopplysninger: Kommunal- og regionaldepartementet har sendt på høring forslag om endringer i plan- og bygningsloven, hovedsakelig i plandelen. Høringsfristen er satt til 15. november. Forslag 1 og 2 (1) Forslag om en mer formalisert og avklarende oppstartsprosess ved behandling av private planinitiativ og (2) forslag om at alle private planforslag i utgangspunktet skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn Disse endringene må ses i sammenheng og omtales derfor samlet. Det foreslås å lovfeste en mer formalisert oppstartsfase. Dette innebærer at kommunen skal ta tidlig stilling til et 1

2 planinitiativ. For planinitiativ som kommunen ønsker å videreføre skal man i oppstartsfasen legge mer konkrete føringer for det planforslaget som skal utarbeides. Disse planforslagene skal i utgangspunktet alltid legges ut til offentlig ettersyn. Offentlig ettersyn skal da skje innen 6 uker fra innsendt (fullstendig) planforslag, mot 12 uker etter dagens regler. Betingelsen er at forslaget er i samsvar med overordnet arealplan, dvs. kommuneplanens arealdel, kommunedelplan eller områderegulering. Dersom kommunen beslutter å utarbeide eget, alternativt planforslag, skal fristen for utleggelse til offentlig ettersyn fortsatt være 12 uker. Samtidig skal kommunen i oppstartsfasen kunne stanse en videre behandling av et planinitiativ allerede i oppstartsfasen. Det innføres også som et krav at det skal skrives referat fra oppstartsmøte. Det foreslås også å utvide kommunens adgang til å ta gebyr for saksbehandling til også å omfatte behandling av merknader etter offentlig ettersyn. I dag kan kommunen kun ta gebyr for saksbehandling fram til offentlig ettersyn første ledd foreslås å skulle lyde (endringer i kursiv): Når planarbeid igangsettes, skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles. Når forslagsstilleren er en annen enn planmyndigheten selv, skal planspørsmålet først legges fram for planmyndigheten i møte. Kommunen kan gi råd om hvordan planen kan utarbeides, og kan bistå i planarbeidet. Det skal skrives referat fra møtet. Nytt andre ledd skal lyde: Finner kommunen at planinitiativet ikke bør føre frem, må beslutning om dette tas så tidlig som mulig i oppstartsfasen, og senest etter avholdt oppstartsmøte. Initiativtaker skal underrettes om avgjørelsen så snart som mulig. Er planinitiativet i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, kan avslaget kreves forelagt kommunestyret endres fra: Når forslaget til reguleringsplan er mottatt av kommunen, skal kommunen snarest, og senest innen tolv uker eller en annen frist som er avtalt med forslagsstiller, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i 12-9 og Kommunen kan samtidig fremme alternative forslag til regulering av arealet. Finner ikke kommunen grunn til å fremme forslaget, skal forslagsstilleren innen tre uker underrettes ved brev. Er forslaget i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, kan avslaget kreves forelagt kommunestyret Til: Når forslaget til reguleringsplan er mottatt av kommunen, skal kommunen snarest, og senest innen seks uker eller en annen frist som er avtalt med forslagsstiller, sende forslaget på høring og legge det ut til offentlig ettersyn og behandling etter reglene i 12-9 og Kommunen kan fremme alternative forslag til regulering av arealet. Fristen utvides i slike tilfeller til 12 uker hvis ikke annen frist er avtalt. Nytt andre ledd skal lyde: Kommunen kan unnlate å fremme planforslag som ikke er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, jf første ledd. Kommunen står fritt til å avgjøre om planen skal fremmes til videre behandling når høring og utlegging er avsluttet. Forslagsstiller 2

3 kan kreve avslag forelagt kommunestyret. Forslag 3 Forslag om enklere regler for endring av plan og oppheving av plan Forslaget innebærer at kommunen i større grad skal kunne utøve skjønn i vurderingen av hvilke reguleringsendringer som kan delegeres fra kommunestyret. Forslaget innebærer også at reguleringsplaner som er i strid med overordnet plan skal kunne oppheves gjennom en enklere saksbehandling. I dag skal oppheving av reguleringsplan skje gjennom tilsvarende prosess som vedtak av ny reguleringsplan andre ledd endres fra: Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. Til: Kommunestyret kan delegere myndighet til å treffe vedtak om endringer i reguleringsplan når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig og heller ikke går ut over hovedrammene for planen. Nytt fjerde ledd skal lyde: Plan som i det vesentlige er i strid med overordnet plan kan kommunestyret eller den som er delegert myndighet, oppheve seks uker etter at registrerte eiere og festere av eiendommer som direkte berøres er gitt anledning til å uttale seg. Forslag 4 Forslag til forenklinger i dispensasjonsbestemmelsene 19-1 skal lyde: Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg om nasjonale og viktige regionale interesser før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i annet ledd endres fra: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Til: Dispensasjon kan gis der tiltaket eller avviket det søkes om i liten grad vil medføre at aktuelle hensyn bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Det kan også gis dispensasjon hvis kommunen finner at andre viktige samfunnshensyn veier tyngre. Det må i tilfelle gå fram av vedtaket om dispensasjon hvilke hensyn det da er lagt avgjørende vekt på. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Tredje og fjerde ledd oppheves. Disse lyder i dag som følger: Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. 3

4 Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Forslagene innebærer at loven ikke vil gi samme føringer for hva kommunen skal vektlegge spesielt i avgjørelse av dispensasjonssvurderingen. Forslag 5 Forslag om utvidet gebyrgrunnlag ved behandling av områderegulering Det foreslås å gi kommunen hjemmel til å ta gebyr for sin behandling av forslag til områderegulering som er er utarbeidet av og bekostet av private første ledd første og andre punktum skal lyde: Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. Kommunen kan kreve gebyr for behandlingen av reguleringsplan frem til og med offentlig ettersyn samt merknadsbehandling når private har utarbeidet forslaget, jf andre ledd og Her hjemles også den utvidede muligheten til å ta gebyr for behandling av detaljreguleringsplaner, omtalt under forslag 1 og 2. Forslag 6 Forslag om å oppheve ordningen med sentral godkjenning av regionale planstrategier Regional planstrategi skal etter loven godkjennes av Kongen. Myndigheten ble delegert til Miljøverndepartementet i 2013 og senere i 2013 overført til kommunal- og regionaldepartementet. Det foreslås nå å fjerne kravet om sentral godkjenning. 7-2 andre ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir nytt andre ledd. Forslag 7 Forslag om forenklinger ved rullering av handlingsprogram for regional plan Iht. plan- og bygningsloven 8-1 tredje ledd skal det for regionale planer utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av planen. Loven gir ikke noen nærmere regler om hva handlingsprogrammet skal inneholde. 8-1 fjerde ledd fastslår at handlingsprogrammet skal rulleres årlig. Det foreslås nå at kravet om årlig rullering fjernes og erstattes med et krav om årlig vurdering av behovet for rullering. 8-1 fjerde ledd endres fra: Handlingsprogrammet skal vedtas av regional planmyndighet og rulleres årlig. Til: Handlingsprogrammet skal vedtas av regional planmyndighet. Behovet for rullering skal vurderes årlig. Forslag 8 Forslag om overgangsbestemmelse for planer i strandsonen uten byggegrense Forslaget innebærer en presisering i lovteksten som lovfester gjeldende praksis fjerde ledd skal lyde: Gjeldende fylkesplan, kommuneplan, herunder arealdel av kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan gjelder inntil de blir endret, opphevet, erstattet eller satt til side av ny plan etter denne lov. Dette gjelder også planer i 100-metersbeltet langs sjøen selv om de ikke har 4

5 byggegrense, jf. 1-8 tredje ledd. Forslag 9 Forslag om en frivillig godkjenningsordning for virksomheter som utarbeider private planforslag Plan- og bygningslovens 12-3 siste ledd stiller krav om at reguleringsplaner skal utarbeides av fagkyndige. Det er opp til kommunen å vurdere hvorvidt en forslagsstiller oppfyller dette kravet. Det foreslås nå at det innføres en frivillig sentral godkjenningsordning for foretak som skal utarbeide planforslag. Den sentrale godkjenningen vil da være dokumentasjon på at foretaket skal inneha de nødvendige kvalifikasjoner til å lage planforslag. Kriterier for godkjenning vil fastsettes i forskrift. I 12-3 andre ledd foreslås nytt andre punktum: Private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter har rett til å fremme forslag til detaljregulering, herunder utfyllende regulering, for konkrete bygge- og anleggstiltak og arealendringer, og til å få kommunens behandling av og standpunkt til reguleringsspørsmålet som tas opp i det private forslaget. Dette gjelder ikke dersom kommunen har stoppet planinitiativet, jf andre ledd. Dette endringsforslaget er en naturlig presisering ut fra endringforslag 1 og 2 omtalt over og må ses i sammenheng med det fjerde ledd skal lyde: Reguleringsplan som skal utarbeides av fagkyndige. Nødvendig kyndighet skal erklæres samtidig med innsending av planforslaget. Kommunen kan kreve kyndighet dokumentert nytt femte ledd skal lyde: Foretak som skal utarbeide planforslag kan søke sentral godkjenning som planforetak når det kan dokumenteres at det innehar nødvendige kvalifikasjoner til å lage planforslag som tilfredsstiller gjeldende krav fastsatt i eller i medhold av lov. Bestemmelsene i kapittel 22 om sentral godkjenning gjelder tilsvarende så langt det passer. Kapittel 22 inngår i byggesaksdelen av plan- og bygningsloven hvor det fra før eksisterer en sentral godkjenningsordning for foretak som søker ansvarsrett i byggesaker. Forslag 10 Forslag om å styrke tiltakshavers rettsikkerhet ved overskridelse av behandlingsfrister i byggesaker Forslaget har sin bakgrunn i en sak for Sivilombudsmannen, som gjaldt en sak i Bodø kommune hvor kommunen overskridet 12-ukersfristen for behandling av en byggesak. Etter at fristen var utløpt endret kommunen plangrunnlaget og la det til grunn for vedtaket i saken. Sivilombudsmannen har gitt uttrykk for at byggesøknaden burde vært behandlet på det rettsgrunnlaget som forelå ved utløpet av 12-ukersfristen og begrunner det med hensynet til borgernes rettsikkerhet og forutsigbarhet. Det er rettsgrunnlaget på vedtakstidspunktet som skal legges til grunn for avgjørelsen i en byggesak. Kommunen vil da kunne legge ned midlertidig forbud mot tiltak etter pbl (ofte omtalt som bygge- og deleforbud) dersom den ser at tiltaket er uønsket selv om det er i tråd med plan. Det kan være mange vektige grunner til dette, eksempelvis at plangrunnlaget ikke lenger er i tråd med det som er ønsket utvikling i kommunen. Regelen i 13-1 utgjør et unntak fra hovedregelen om at tiltakshaver skal få byggetillatelse når tiltaket er i tråd med gjeldende planer. 5

6 Endringsforslaget går ut på at en byggesøknad skal avgjøres på det rettsgrunnlag som gjaldt ved utløp av 12-ukersfristen etter pbl 21-7 og at kommunalt vedtak om midlertidig forbud mot tiltak etter 13-1 bare får virkning for det aktuelle tiltaket såfremt tiltakshaver har fått forhåndsvarsel om dette før 12-ukersfristen er utløpt. Der det er gitt forlenget frist etter byggesaksforskriften 7-3, vil det være denne som gjelder. Kommunens vedtak om midlertidig forbud mot tiltak må i tillegg være fattet innen 8 uker fra 12-ukersfristens, eller evt. den forlengede fristens, utløp. Lovforslaget gjør unntak for statlige bygge- og deleforbud etter pbl 13-4, med henvisning til at det i slike saker vil være så tungtveiende hensyn som ligger til grunn at det ikke er naturlig at det skal gjelde en tidsfrist. I Lørenskog kommune er det teknisk utvalg som har myndighet til å fatte vedtak om midlertidig forbud mot tiltak nytt andre ledd skal lyde: For søknad om tillatelse til tiltak som ikke er avgjort før midlertidig forbud mot tiltak etter første ledd blir vedtatt, får forbudet barer virkning dersom søkeren er blitt varslet om at kommunen vil vedta slikt forbud innen utløp av 12-ukersfristen etter 21-7, og forbudet deretter er vedtatt senest etter 8 uker. Denne bestemmelse gjelder ikke for statlige bygge- og deleforbud etter Nåværende andre og tredje ledd blir nytt tredje og fjerde ledd nytt andre ledd skal lyde: Ved overskridelse av fristen skal plangrunnlaget som gjaldt ved utløpet av fristen legges til grunn for avgjørelsen, med mindre tiltakshaver innen utgangen av fristen har mottatt forhåndsvarsel om midlertidig forbud mot tiltak og forbudet deretter er vedtatt senest innen 8 uker, jf andre ledd. Denne bestemmelse gjelder ikke for statlige og regionale planbestemmelser etter pbl. 6-3 og 8-5, samt statlig arealplan etter 6-4. Nåværende andre til femte ledd blir nytt tredje til sjette ledd. Forslag 11 Forslag om retting av feil lovhenvisninger i plan- og bygningsloven Det vises til departementets høringsnotat. Vurdering: Forslag 1 og 2 (1) Forslag om en mer formalisert og avklarende oppstartsprosess ved behandling av private planinitiativ og (2) forslag om at alle private planforslag i utgangspuntket skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn I Lørenskog kommune er det i dag teknisk utvalg som, gjennom 1. gangs behandling, fatter avgjørelse om hvorvidt et planforslag skal legges ut til offentlig ettersyn eller ikke. Da forslaget til lovendring innebærer at planinitiativ som tillates videreført fra oppstartsfasen faktisk skal legges ut til offentlig ettersyn, vil det ikke lenger være naturlig at teknisk utvalg fatter beslutning om det. De 6 ukene som er satt som frist for utleggelse gir heller ikke rom for politisk behandling. Politisk behandling vil da være naturlig å flytte til et tidligere tidspunkt, før eller etter oppstartsmøte. Det må vurderes nærmere hva som er riktig tidspunkt for dette. Endringen vil også innebære at delegasjonsreglementet må gjennomgås på dette punktet. Det aktuelle politiske utvalget, eventuelt administrasjonen hvis beslutningsmyndigheten delegeres dit, vil da ta stilling til hvorvidt et planarbeid skal tillates igangsatt istedenfor å behandle et fullt 6

7 utarbeidet planforslag. For at kommunen skal kunne gjøre de nødvendige vurderinger og avklaringer i oppstartsfasen, vil det bli nødvendig å kreve et betydelig mer omfattende materiale av utbyggere når de fremmer et planinitiativ. Dersom endringene i loven blir vedtatt, innebærer det en ny måte å behandle planforslag på. Kommunens rutiner må da gjennomgås for å tilpasse seg dette og rådmannen vil i så fall komme tilbake med forslag til prosess som på en best mulig måte også ivaretar de folkevalgtes interesser i plansaker. Rådmannen har allerede startet et arbeid med revisjon av rutiner for interne avklaringer på teknisk sektor i oppstartsfasen av planforslag. Dette har i utgangspunktet vært uavhengig av de varslede lovendringene, men kan nå ses på som en del av tilpasningen til disse. Rådmannen anser endringen i adgangen til å ta gebyr for saksbehandling av private planforslag for å være en logisk konsekvens av de øvrige endringene når det gjelder private planforslag. Dette vil gi kommunen mulighet til å finansiere en større andel av saksbehandlingen av reguleringsavdelingens arbeid gjennom selvkost enn det loven gir adgang til i dag. Rådmannen ser positivt på departementets forslag, men savner en beskrivelse av hva som skal gjelde for igangsatte planprosesser. Forslag 3 Forslag om enklere regler for endring av plan og oppheving av plan Rådmannen vurderer endringsforslaget som en praktisk tilpasning av dagens regelverk og har ikke noe spesielt å bemerke. Forslag 4 Forslag til forenklinger i dispensasjonsbestemmelsene Rådmannen kan ikke se at spesifiseringen når det gjelder overordnede myndigheters rolle innebærer en faktisk endring av bestemmelsen. Det heter fra før at regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt skal ha mulighet til å uttale seg. Hensynet bak endringen skulle således allerede være godt dekket i loven slik den er. Rådmannen oppfatter heller ikke at praksis avviker fra det rådmannen oppfatter at allerede ligger i bestemmelsen og som endringen har til hensikt å sikre. Av denne grunn kan heller ikke rådmannen se at den foreslåtte endringen om høring av dispensasjoner har noen praktiske konsekvenser for kommunen. Når det gjelder fjerning av henvisningen til at konsekvenser for helse, mijlø, sikkerhet og tilgjengelighet skal vektlegges spesielt, så har ikke rådmannen spesielt å bemerke til dette, da kommunen fortsatt står fritt til å kunne vektlegge disse temaene spesielt i sin skjønnsutøvelse. Det kan likevel framstå noe uheldig at spesielt hensynet til sikkerhet tas ut av loven som et særskilt tema som skal vektlegges. Rådmannen finner det også noe underlig at statlige og regionale rammer og mål ikke lenger skal vektlegges særskilt. Forslag 5 Forslag om utvidet gebyrgrunnlag ved behandling av områderegulering Forslaget medfører at en større andel av reguleringsavdelingens arbeid kan finansieres gjennom selvkost. Rådmannen savner en bestemmelse om eller en omtale av hva som skal gjelde for igangsatte områdereguleringsprosesser. Rådmannen har ikke spesielle bemerkninger til forslaget utover dette og slutter seg i hovedsak til departementets vurderinger. Forslag 9 Forslag om en frivillig godkjenningsordning for virksomheter som utarbeider private planforslag 7

8 Rådmannen kan slutte seg til departementets begrunnelse for å stramme inn kravet om fagkyndighet, da mange planforslag holder laber innholdsmessig og teknisk kvalitet. I disse tilfellene medfører det betydelig merarbeid for kommunen. Alle planforslag i Lørenskog de seinere årene er imidlertid utarbeidet av personer/foretak hvis utdanning og praksis skulle tilsi at de er kompetente til å utarbeide planforslag av tilstrekkelig kvalitet. De man i en innledende fase ser at åpenbart ikke har kompetanse til å utarbeide planforslag, forsvinner gjerne fra sakene på eget initiativ. Likevel viser det seg at en del av de som man skulle forvente er kvalifisert, må ha betydelig hjelp av kommunen for å få i stand et planforslag som er av en slik kvalitet at det kan legges ut til offentilg ettersyn og vedtas. Rådmannen frykter derfor at en sentral godkjenningsordning i større grad vil medføre en økt byråkratisering av feltet enn økt kvalitet på planforslag. På den annen side antas det at en godkjenningsordning vil kunne gi kommunen mulighet til å melde inn aktører som ikke burde fått sentral godkjenning til det organet som får ansvar for godkjenningsordningen. Forslag 10 Forslag om å styrke tiltakshavers rettsikkerhet ved overskridelse av behandlingsfrister i byggesaker Rådmannen er i prinsippet enig i at det er naturlig at det er plangrunnlaget ved utløpet av 12- ukersfristen som bør legges til grunn for vedtak i en byggesak. Det kan likevel være viktige samfunnsmessige hensyn som tilsier at midlertidig forbud mot tiltak bør nedlegges uavhengig av om kommunen av en eller annen grunn ikke har overholdt saksbehandlingsfristen på 12 uker. Det kan være svært uheldig dersom omstendigheter i kommunen som sykdom, underbemanning, feil journalføring eller andre ting som kan oppstå, skal medføre at viktige hensyn kommunen ønsker å ivareta gjennom et midlertidig forbud mot tiltak, ikke kan ivaretas. Samtidig har rådmannen et ansvar for å ha rutiner som skal sikre at slike omstendigheter har minst mulig konsekvenser og at kommunens interesser ivaretas. Rådmannen vil her bemerke at det er sjelden kommunen tar i bruk midlertidig forbud mot tiltak som virkemiddel. Det vil således være svært sjelden at en tiltakshaver både vil oppleve at 12-ukersfristen overskrides og at det deretter innføres midlertidig forbud mot tiltak. For å unngå å risikere at kommunen(e) bruker ressurser på å nedlegge bygge- og deleforbud der det allerede er igangsatt planarbeid, vil rådmannen råde departementet til å vurdere en hjemmel til å avslå byggesøknader på grunnlag av videreførte private planinitiativ, igangsatte offentlige detaljreguleringer eller igangsatte områdereguleringer, dersom kommunen finner at tiltaket kan vanskeliggjøre gjennomføring av varslet plan. Hjemmelen kan alternativt inntre i det planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. En slik hjemmel ville henge godt sammen med forslaget om en mer avklarende oppstartsfase for reguleringsplaner. Dersom planforslaget ikke vedtas innen en viss periode, må det omsøkte tiltaket kunne vurderes på nytt etter ny søknad. Dersom kommunen finner tiltaket uproblematisk i forhold til det pågående planarbeidet, kan tiltaket godkjennes på grunnlag av gjeldende plan. En slik hjemmel vil da normalt være mer fleksibel enn et byggeog deleforbud etter kapittel 13, og være tilstrekkelig i områder hvor det ellers anses unødvendig med bygge- og deleforbud. Konklusjon Rådmannen anser i hovedsak endringsforslagene for å være endringer i større grad enn forenklinger, som departementet presenterer forslagene som. Når det er sagt, finner ikke rådmannen grunn til å advare spesielt mot endringene, med unntak av begrensningen i adgangen til å nedlegge midlertidig forbud mot tiltak (forslag 10). Rådmannen mener de foreslåtte endringene når det gjelder behandling av planforslag, vil 8

9 være mulig å tilpasse seg på en slik måte at viktige hensyn ivaretas. Dette vil kreve at det må utarbeides nye rutiner for hvordan administrasjonen behandler planforslag og hva som er riktig tidspunkt for første gangs politisk behandling. Rådmannen anbefaler at foreliggende sak oversendes kommunal- og regionaldepartementet som kommunens høringsuttalelse til de foreslåtte endringene. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens vurderinger. Saken oversendes kommunal- og regionaldepartementet som kommunens høringsuttalelse til forslag om endringer i plan- og bygningsloven kunngjort Teknisk utvalg Forslag fremsatt i møte: Ingen. Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. TK-114/15 Vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens vurderinger. Saken oversendes kommunal- og regionaldepartementet som kommunens høringsuttalelse til forslag om endringer i plan- og bygningsloven kunngjort Formannskapet Forslag fremsatt i møte: Martin Bjerke (SV) fremmet følgende endringsforslag: Rådmannens forslag til vedtak med følgende endring etter første setning: "..., bortsett fra at formannskapet ikke slutter seg til forslagene 1, 2 og 4." Votering: Forslag fremmet av Martin Bjerke (forslag 1) ble forkastet med 12 mot 1 stemme. 9

10 Forslag fremmet av Martin Bjerke (forslag 2) ble forkastet med 12 mot 1 stemme. Rådmannens forslag til vedtak med endringsforslag fremmet av Martin Bjerke (forslag 4) ble vedtatt med 8 mot 5 stemmer. FS-075/15 Vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens vurderinger, bortsett fra at formannskapet ikke slutter seg til forslag 4. Saken oversendes kommunal- og regionaldepartementet som kommunens høringsuttalelse til forslag om endringer i plan- og bygningsloven kunngjort Lørenskog, Ragnar Christoffersen rådmann Knut Edvard Helland kommunaldirektør 10