109/7 - KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLANFORMÅL FOR Å BRUKSENDRE TIL BOLIG

Transkript

1 Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 15/ Arkivnr.: GNR 109/7 Saksbehandler: byggesaksbehandler, Trine Myrmo 109/7 - KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLANFORMÅL FOR Å BRUKSENDRE TIL BOLIG Lovhjemmel: Klageadgang: Rådmannens innstilling: Lunner kommune opprettholder formannskapets vedtak om avslag på søknad om dispensasjon fra planformålet «eksisterende fritidsbebyggelse» i kommuneplanens arealdel, saksnummer PS 84/16. Vi vurderer at klagen ikke inneholder nye vesentlige momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling jf. Plan- og bygningslovens 1-9. Side 1 av 12

2 Sammendrag: Inger Johanne Wiese og Truls Kolstad har påklaget formannskapets vedtak i saksnr PS 84/16, avslag på søknad om dispensasjon fra planformålet «eksisterende fritidsbebyggelse» i kommuneplanens arealdel. Formannskapet behandlet søknaden for 2. gang etter at fylkesmannen i Oppland hadde opphevet Lunner kommunes første avslag. Fylkesmannen mente vedtaket viste til dispensasjon fra feil bestemmelse, siden man skal vurdere dispensasjon fra selve planformålet og ikke fra planbestemmelsenes om bruksendring fra fritidsbebyggelse til bolig. Rådmannen ser ikke at klagen inneholder nye vesentlige momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet, og foreslår at vedtaket opprettholdes. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Inger Johanne Wiese og Truls W Kolstad har klaga på formannskapets avslag på dispensasjonssøknad, utvalgsnummer PS 84/16. Møtedato De trenger dispensasjon fra planformålet, fritidsbebyggelse, for å kunne bruksendre Vollavegen 399, fra felleshus for fritidsboliger, til bolig. Kartet over til venstre, viser byggets plassering i kommunen Kartet til høyre viser beliggenheten på eiendommen gnr 109 / bnr 7. Side 2 av 12

3 Bilder av bygningen som ønskes bruksendret til bolig Byggets planløsning som er noe justert siden det ble oppført. 1.2 Oppsummering av saken Saken har tidligere fått avslag, og blitt påklaget, men Fylkesmannen i Oppland opphevet, Lunner kommune sitt avslag på søknad om dispensasjon. Fylkesmannen mente at kommunen ikke hadde vurdert saken på riktig grunnlag, og ba kommunen om å behandle saken på nytt. En oppsummering av saken så langt: Saken har bakgrunn i at Lunner kommune i februar 2015 fikk melding om at to personer hadde oppgitt offisiell adresse i Vollavegen 399. Bygget er oppført etter at det i 1992 ble gitt tillatelse for bygging av felleshus for feriestedet Bratvold. Tillatelse gjaldt felleshus med innlagt vann for 7 hytter. Det ble presisert at det ikke var tillatt å legge inn vann i hyttene. Bygget er registrert som fritidsbolig i matrikkelen. Bratvold var fram til eid av Oslo havnevesens personalforening. Etter dette har eiendommen vært i privat eie. Saksgang har vært slik: Lunner kommune sender forespørsel om bruk av feriested Lunner kommune mottar bekreftelse på at fritidsbolig leies ut midlertidig, og at eier ønsker å søke om bruksendring til bolig. Side 3 av 12

4 Lunner kommune sender forhåndsvarsel om overtredelsesgebyr, pålegg om opphør av ulovlig bruk og ileggelse av tvangsmulkt Lunner kommune mottar søknad om rammetillatelse for bruksendring til bolig. Søknad om dispensasjon er del av søknaden Lunner kommune mottar uttalelse til forhåndsvarsel om overtredelsesgebyr mm. Eier sier at bygget er leid ut som fritidsbolig, at leier pendler mellom Østfold og Vollavegen 399 og at eier vil sørge for at leieavtalen om fritidsbolig blir etterlevd inntil søknad om bruksendring til bolig er avklart Lunner kommune etterspør tilleggsdokumentasjon til søknad om bruksendring. Det bes om redegjørelse for en del forhold som kan ha betydning for om det skal gis dispensasjon Lunner kommune mottar tilleggsopplysninger Lunner Formannskap gir avslag på søknad om dispensasjon Lunner kommune mottar «anmodning om uttalelse fra overordnet myndighet-fylkesmannen». Lunner kommune vurderer at dette er en klage på formannskapets avslag på dispensasjonssøknaden Formannskapet behandler klagesaken. Vedtaket opprettholdes, og vedtas oversendt til Fylkesmannen i Oppland for sluttbehandling Klagesaken oversendes til Fylkesmannen i oppland Lunner kommune mottar fylkesmannen sitt vedtak i klagesaken. Fylkesmannen mener at kommunen i sin behandling har vurdert dispensasjonsspørsmålet ut fra feil bestemmelse. Fylkesmannen mener at kommunen har vurdert dispensasjon fra det han mener er bestemmelser og retningslinjer, vilkår for å tillate bruksendringer utenfor bygda-området, og ikke har vurdert dispensasjonen i forhold til avvik fra arealformålet, fritidsbebyggelse, i kommuneplanen. Fylkesmannen nevner også at han mener vi ikke kan ha planbestemmelser som åpner for at man kan få bruksendring uten dispensasjon i noen deler av bygda, mens man trenger dispensasjon i andre deler av bygda behandler formannskapet dispensasjonssaken på nytt, i sak PS 84/16. Søknaden blir avslått, med følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra planformålet eksisterende fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Vi konkluderer med at arealformålet i kommuneplanen blir satt vesentlig til side når dette er en eiendom som: o ligger inne i et område hvor det er etterspørsel etter fritidseiendommer og hvor det stadig utvikles nye tomter for fritidsboliger o ligger langt utenfor området definert som «bygda», hvor en ønsker at ny boligbebyggelse skal plasseres o ligger langt unna boligområder o det ikke er landbruksfaglige begrunnelser for å tillate en bolig nr. to på Side 4 av 12

5 Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtaket, jfr. Plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap. VI Lunner kommune oversender formannskapets vedtak om avslag Lunner kommune mottar klage på Lunner kommunes vedtak i sak 109/ Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen gårdsnummer 109 bruksnummer 7, ligger i uregulert område. Den delen av eiendommen hvor fritidsboligene ligger, er i kommuneplanens arealdel , avsatt til eksisterende område for fritidsbebyggelse (oransje). Resten av eiendommen er avsatt til LNF-område (grønt = landbruks-, natur- og friluftsområde). Det er ikke vedtatt hensynssoner for området. Bestemmelser til kommuneplanens arealdel har en egen paragraf om muligheter for bruksendring fra fritidsbebyggelse til bolig, Som følge av fylkesmannen opphever tidligere vedtak, presiserer vi følgende: Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel ble vedtatt i Planprosessen har fulgt vanlige prosedyrer hvor Fylkesmannen har vært involvert. Fylkesmannen har ikke kommentert Bruksendring fra fritidsbebyggelse til bolig. Paragrafen er del av planbestemmelsene (og ligger ikke under Del 2 Retningslinjer for dispensasjonspraksis ) gir, på visse vilkår, mulighet for å bruksendre fra fritidsbebyggelse til bolig dersom fritidsboligen ligger innenfor området definert som «bygda». Aktuell eiendom ligger utenfor bygda-grensa, og kan ikke bli bruksendret til bolig uten at kommunen gir dispensasjon fra arealformålet i kommuneplanens arealdel. Side 5 av 12

6 Kartet til venstre viser Lunner kommune med området som er definert som «bygda» markert med rosa. Pilen viser Brattvold utenfor bygda. Under er vilkårene i planbestemmelsene for å bruksendre fra fritidsbolig til bolig gjengitt: Av disse punktene er følgende ikke avklart, og satt på vent mens dispensasjonssaken blir behandlet: Side 6 av 12

7 Trengs det utvidelse av dagens vei, så går denne over ca. 20m dyrkbar mark, c- jord. Landbrukskontoret ser ikke en oppgradering av eksisterende vei som problematisk. Må veien bli lagt om, for framkommelighet for tømmebiler, ønsker de å vurdere tapet av dyrkbar mark nærmere. Bygget har i dag utslippstillatelse for fritidsbebyggelse, med tett tank. Det er nødvendig å søke om ny utslippstillatelse for helårsbolig. Framkommelighet for tømmebil er vesentlig for at kommunen skal kunne gi utslippstillatelse. Eier sier at det er gjort vesentlige endringer etter at de overtok eiendommen. Veien er drenert, det er kjørt på mer grus og det er lagd større snuplass. Morten Bratvold, som den siste tiden har tømt septiktankene på Bratvold, sier at veien fortsatt ikke egner seg for vintertømming. Han mener veien er for bratt og at framtidig tømming derfor ikke kan være avhengig av at det må tømmes vinterstid. Lunner kommune har ikke vurdert veien. Er tiltakshaver villig til å gjøre forbedringer for å strekke seg mot krav i byggteknisk forskrift? Bruksendringssøknaden har hittil forholdt seg noe lettvint til å redegjøre for hva som må eller skal gjøres for at bygget skal tilfredsstille krav til boliger. Det er sagt at stuetaket er senket og isolert med 15 cm isolasjon. Det er ca. 10 cm isolasjon i vegger, ny rentbrennende vedovn er montert, hoveddør er skiftet og vinduene er doble. Det søkes om generelt fritak fra bestemmelsene i TEK 10 for energibruk og varmetap da det blir en for omfattende ombygging å oppgradere bygningen til dagens standard. Det argumenteres med at det er svært god tilgang til ved til fyring. De angir at vedfyring regnes som CO2-nøytralt, og at det derfor i et energiperspektiv neppe er klimavennlig å oppgradere og bygge om en slik gammel bygning til dagens boligstandard. Plan- og bygningslovens 31-2 sier at «kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen». Lunner kommune har ønsket en større vilje til å gjøre tiltak for å minske byggets energibruk, eller en fyldigere dokumentasjon for hvorfor de skal fritas fra krav. I klage på siste vedtak, sier Wiese og Kolstad at «Vi er innstilt på å arbeide videre med en oppgradering vedrørende energikrav og kloakkløsning. Dette kan gjennomføres innenfor et tidsperspektiv på 5-10 år». Det framgår av plan- og bygningsloven 11-6 at kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området, og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelser av eksisterende tiltak som nevnt i lovens 1-6. Kommunen kan i følge plan- og bygningslovens 19-2 gi dispensasjon fra arealplaner. 1.3 Mulighet for dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19 Etter Plan- og bygningsloven 19-1 krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i Planog bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene Side 7 av 12

8 ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter plan- og bygningslovens 19-3 kan midlertidig dispensasjon gis tidsbestemt eller for ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg må søkeren uten utgift for kommunen fjerne eller endre det utførte, eller opphøre med midlertidig tillatt bruk, eller oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand. Dispensasjonen kan gjøres betinget av erklæring der også eier eller feste for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst. Etter plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. 2. KLAGEBEHANDLINGEN 2.1 Om grunnlaget for klage foreligger Vi har fått klage fra Inger Johanne Wiese og Truls Kolstad, datert , mottatt via e-post Inger Johanne Wiese er part i saken, etter forvaltningslovens kapittel VI. Formannskapets vedtak ble utsendt Klagen på avslag på dispensasjonssøknad ble mottatt 3 uker etter dette. Klagen har kommet inn i rett tid i forhold til klagefristen på 3 uker fra mottatt vedtak. 2.2 Innholdet i klagen fra Johanne Wiese og Truls Kolstad Under gjengis klagebrevet i sin helhet: Side 8 av 12

9 2.3 Kommunens vurdering av klagen Wiese og Kolstad påpeker at Bratvold er en gård med driveplikt, og at de selv bør kunne velge hvem som skal dyrke jorda og føre tilsyn. De synes det er urimelig å pålegge eier driveplikt uten at det legges til rette for en tjenestebolig/kårbolig for å leie inn folk med riktig kompetanse. Klagen er vurdert fra et landbruksmessig synspunkt. Lunner kommune står fast på at det ikke er et landbruksmessig behov for 2 boliger på eiendommen. Klagen inneholder ikke nye opplysninger som endrer kommunens syn på saken. Landbrukskontoret har uttalt følgende: I henhold til gradskart fra NIBIO, består eiendommen av 19,3 daa dyrket mark, 2,1 daa overflatedyrket mark, 13,8 daa skog og 25,8 daa skog. Drifta av eiendommen består av grasproduksjon, uten husdyr. Eier har driveplikt på den dyrkede og overflatedyrkede marka på eiendommen. Driveplikten kan enten skje ved at eier selv står for drifta eller at arealene blir leid bort som tillegg til annen landbrukseiendom. I brev av ,sies det ikke noe om at driften skal endres. På eiendommen er det registrert et bolighus. Ut fra eiendommens størrelse og signalisert drift, kan en ikke se at det er et landbruksmessig behov for to bolighus på eiendommen. Det legges da vekt på behovet for overføring av kompetanse og arbeidshjelp. Drift av 19,3 daa gras, har et beskjedent behov for arbeidsinnsats. Dersom en skal leie skal leie 19,3 daa dyrket mark for grasproduksjon, er det ikke behov for at leietaker bor på eiendommen. Side 9 av 12

10 Konklusjonen er at det ikke er behov for to boliger på eiendommen med hensyn på drift av landbruksarealene på eiendommen. Wiese og Kolstad påpeker at vei og snuplass er drenert og opparbeidet for å etterkomme kommunens krav. Veiens standard har imidlertid ikke vært del av kommunens begrunnelse for avslag på dispensasjonssøknaden. Kommunen har bare presisert at dersom det gis dispensasjon, så er det flere forhold som må være ivaretatt før kommunen kan gi tillatelse til bruksendring. Ett forhold er at en utslippstillatelse for helårsbolig vil være avhengig av at veien er framkommelig for tømmebil. Wiese og Kolstad informerer om at fritidsboligen fra 1995 er oppgradert med hensyn til isolasjon, drenering, bad og kjøkken, og at de er innstilt på å arbeide videre med oppgradering vedrørende energikrav og kloakkløsning. De ser for seg en oppgradering i løpet av 5-10 år. Byggets tekniske stand har heller ikke vært en del av vurderingen i forhold til om kommunen skal gi dispensasjon. Også på dette punktet har kommunen bare presisert at det er ønskelig med en videre kommunikasjon om muligheter for å oppfylle krav i byggteknisk forskrift. Når det gjelder kravet om at det må søkes om ny utslippstillatelse, så er dette et absolutt krav. Wiese og Kolstad må regne med at ny utslippsløsning må være på plass før det kan gis tillatelse til bruksendring. Wiese og Kolstad påpeker at de i sin forvaltning av gården har lagt vekt på gjenbruk av bygg, energieffektivitet og viktige kulturverdier på stedet. Lunner kommune ser ikke at dette er argumenter i forhold til søknad om dispensasjon fra planformålet. Kommunen vurderer at det i dette området av kommunen ikke er behov for å bruksendre bygget for at det skal kunne ha en hensiktsmessig bruk som fritidsbolig. Området er midt i det mest attraktive utbyggingsområdet for nye fritidsboliger. Wiese og Kolstad sier at de ikke ber om kommunale tjenester. Lunner kommune kan ikke ta hensyn til om de som eier bygget i dag, sier de ikke ber om kommunale tjenester. Dersom kommunens innbyggere får behov for tjenester som kommunen er pålagt å ivareta for sine innbyggere, så må kommunen yte disse tjenestene. Framtidige beboeres behov for kommunale tjenester, er en vesentlig del av bakgrunnen for at Lunner kommune ikke ønsker ny boligbebyggelse hvor som helst i kommunen. Lunner kommune har ved utarbeiding av «bygda» - grensa» sagt hvor det er greit å legge ny boligbebyggelse. Wiese og Kolstad påstår at det tidligere er gitt dispensasjon for 4 eneboliger i Myllagrenda. De forventer likebehandling. Boligene i Myllagrenda ligger ca. 450m, i luftlinje, fra Bratvold. De siste eiendommene her er fradelt i De eldste boligeiendommene ble fradelt i 1972 og Siste bolig fikk byggetillatelse i Bestemmelsen om bygdagrensa er gitt etter at disse boligene fikk byggetillatelse. Bestemmelsene er gitt for å hindre en videre utvikling med boliger med slik plassering. Side 10 av 12

11 3 KONKLUSJON Lunner kommune kan ikke se at klagen inneholder nye opplysninger som endrer kommunens syn på saken. Argumentasjonen i klagen har fokus på følgende forhold: Argumentene i klagen har fokus på forhold som ikke gjelder om man kan tillate ny bruk av eiendommen, men som gjelder mulighetene til å klare å gjøre bygget om til en brukbar bolig. Dette er forhold som vurderes etter at dispensasjonsforholdet er avklart. Argumenter i forhold til at Wiese og Kolstad mener at de trenger en bolig til på eiendommen for å kunne ivareta driveplikten på landbrukseiendommen. Landbrukskontoret mener at eiendom og drift ikke er slik at det er behov for bolig nr 2 på eiendommen. Argumenter i forhold til at de ikke ber om kommunale tjenester. Lunner kommune kan ikke gi dispensasjon ut fra at eiere på dette tidspunktet ikke ser at de vil trenge kommunale tjenester. Dersom man først gir dispensasjon og bruksendring, vil kommunen måtte betjene beboere her i all framtid. Argumentasjon i forhold til at de ønsker likebehandling. Boligene de viser til, ble bygd før kommunen innførte Bygda-grensa. Bygda-grensa er innført for å hindre at det bygges boliger i usentrale strøk. Kommunen må ha lov til å innføre nye regler når man ser behov for å endre uønskede utviklinger. 4. ALTERNATIVE FORSLAG TIL VEDTAK 4.1 Vi avviser klagen Lunner kommune opprettholder formannskapets vedtak om avslag på søknad om dispensasjon fra planformålet «eksisterende fritidsbebyggelse» i kommuneplanens arealdel, saksnummer PS 84/16. Vi vurderer at klagen ikke inneholder nye vesentlige momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling jf. Plan- og bygningslovens Innvilgelse av dispensasjon Lunner kommune har vurdert dispensasjonssøknad for eiendommen gnr 109 / bnr 7 i henhold til plan- og bygningslovens 19-2 og er positive til å innvilge dispensasjon fra planformålet for å kunne behandle søknad om bruksendring til bolig. Bakgrunnen for at eiendommen i kommuneplanens arealdel er avsatt til fritidsbebyggelse, vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt fordi: Fordelene ved å gi dispensasjon vurderes å være klart større enn ulempene fordi: Vilkår: Før saken ferdigbehandles, sendes den på høring til Fylkesmannen i Oppland. Søknaden om bruksendring (byggesak) trenger flere avklaringer som behandles administrativt. Side 11 av 12

12 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 15/ /7 - Forespørsel om bruk av feriested. Avsender:Inger Johanne Wiese 15/ /7 - Avslutting av sak om søknad om Avsender:4B Arkitekter AS bruksendring av fritidsbolig. 15/ /7 - Tilleggsdokumentasjon til søknad om Avsender:4B Arkitekter bruksendring. 16/ /7 - Bekreftelse på mottatt brev. Avsender:Halvor Løken 15/ /7 - Melding om saksbehandlingstid. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 15/ /7 - Oversendelse av sak til klagebehandling - Klage på avslag på dispensasjonssøknad. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 15/ /7 - Etterspørring etter tilleggsdokumentasjon Avsender:B Arkitekter AS til søknad om bruksendring. 15/8347 Søknad om rammetillatelse - Fritidsbolig. Avsender:4B Arkitekter AS 15/ /7 - Forhåndsvarsel om overtredelsesgebyr - Avsender:Inger Johanne Wiese Pålegg om opphør av ulovlig bruk om ileggelse av tvangsmulkt. 15/ /7 - Foreløpig svar på klage på vedtak. Avsender:4B Arkitekter AS 15/ /7 - Forhåndsvarsel om pålegg om retting og Avsender:Inger Johanne Wiese ileggelse av tvangsmulkt. 15/ /7 - Bekreftelse på bruk av fritidbolig - Avsender:Inger Johanne Wiese Forespørsel om bruk av feriested. 15/ /7 - Vedrørende søknad om bruksendring - Avsender:4B Arkitekter anmodning om uttalelse fra overordnet myndighet. 15/ /7 Automatisk svar på din henvendelse til Fylkesmannen i Oppland. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 16/ /7 Vedtak i klagesak - Opphever avslag - ny behandling i kommunen - Klage på avslag på Avsender:Fylkesmannen i Oppland dispensasjonssøknad. 16/ /7 - Oversendelse av avslag på søknad om Avsender:Inger Johanne Wiese dispensasjon. 16/ /7 - Klage på kommunens vedtak i sak. Avsender:Inger Johanne og Truls W Kolstad Wiese Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: 4B Arkitekter AS, Oscars gate OSLO, nh@4b.no Inger Johanne Wiese, Jansbergveien OSLO, ingerjohannewiese@yahoo.com Truls Kolstad, Industrigata 60A 0357 Oslo, truuls@gmail.com Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER, fmoppost@fylkesmannen.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 12 av 12